Nattaskogen - alle trenger et eventyr

PETTER PINNSVIN

ABRAKASEBRA PELLE PINNSVIN

PETRA PINNSVIN

TROLLET

RASMUS MUS

BLAKKEN

GISLE GRIS

SIV SAU

KARI KU

DRAGEN GURI GRIS

RAPPENBOK

KATRINE KATT SIRI SAU

MARTIN MUS GJERMUND GREVLING

GUDMUND GREVLING

MARTE MUS

GEIR GREVLING

GUNN GREVLING

s k a o t g t e a n N ALLE TR

ENGER ET E VENT YR

HELEN DOCHERT Y OG THOM AS DOCHERT Y Gjend ik tet av Simon St ra nger

2

INNEHOLDER TRE HISTORIER: Rappenbok 5 Ridderen som ikke ville slĂĽss 37 Abrakasebra 69

4

Rappenbok Helene Hare og de andre dyrene i Nattaskogen skal lese godnatt-historier før de legger seg. Men plutselig kommer noen og rapper alle bøkene ‌

3

Kvelden var kommet til Skogveien 5, Helene satt trygt i sitt koselige hjem.

Hun leste en bok og krøllet med tÌrne ...

6

... da

Rappenbok plutselig fløy over trÌrne.

7

2

3 1

8

I huler og hytter, i kratt og i hus, satt de og lyttet,

ekorn og mus.

9

Bøker om

dra ger

som b låser

i ld,

pøker og gjør som de s m r so e s k he

10

v i l,

som r e t a pir

pĂĽ s y v t d n u r sei ler

hav,

og prin sessen pĂĽ er te med vo n, ldsomm e krav.

Overalt satt barna og grøsset og lo mens de leste en bok, kanskje til og med to!

11

Helene hadde nettopp bladd om, da hun hørte en hvislende lyd, som om vinden kom på besøk i sengen, på snarvisitt fra skogen og engen.

12

Gardinene danset, et lett lite blaff, og Helene satt der, ganske sĂĽ paff, for med et poff ...

... var boken borte!

StjĂĽlet, forsvunnet, men hvem hadde gjort det?

13

Bitte små ugler på fanget til moren, en storesøster og lillebroren.

De hørte et dunk i vinduskarmen, og klamret seg fast til mamma med armen.

Da uglene gløttet opp for å se, var boken fløyet lydløst av sted.

14

Vinden suste og pep mellom trærne, og dyrene skalv ifra hodet til tærne.

Et svisj og et svosj, så var boken vekk, og barna satt der, fulle av skrekk.

Ingen rakk å se hvem det var, for tyven var tydeligvis altfor snar.

15

Slik gikk kveld etter kveld, ja, tror du meg ikke, sü bare se selv: Bøker ble borte fra hus etter hus, og alle ble lei, büde pinnsvin og mus.

16

Snart hvisket alle om den usynlige flyver, om Rappenbok, den verste av tyver.

Og når ingen løste mysteriet, vel: da måtte Helene gjøre det selv.

17

Helene lagde en fristende felle av bøker med alt som fins å fortelle.

Så la hun seg ned og lot som hun sov, og håpet at tyven var ute på rov.

Timene gikk uten lyder der ute, og Helene lå så godt på sin pute.

Da hørte hun plutselig vinger som flakset.

En spurv?

En ravn?

Hva var det som bakset?

18

Helene så den langstrakte skyggen, og presset seg inn mot veggen med ryggen.

Hva slags monster kunne det være?

En ørn? En drage? En lesende skjære?

Hardt hamret hjertet i Helene sin kropp, men likevel måtte hun manne seg opp ...

19

3

20

Hun åpnet vinduet på vidt gap, og ropte i natten, høyt og klart:

«Slutt å stjele bøkene våre!

Hold opp nå straks!

Kom deg av gårde!»

2

21

«Unnskyld!» pep en lys, liten stemme.

«Men jeg har ingen bøker hjemme.»

Helene kikket forundret ned, og kunne ikke tro det hun fikk se.

22