Our planet - vårt utrolige hjem

VÃ…RT UTRO L IG E HJEM

DAGBLADET om TV-serien

Forord av DAV I D A T T EN B O R O U G H

EN ORIGINALDOKUMENTARSERIE FRA NETFLIX

Polene Øverst og nederst på kloden vår finner vi de iskalde polene. Dette er enorme villmarksområder. Nå smelter isen, og alt forandrer seg for dyrene som lever på polene.

Det påvirker også både mennesker og andre dyr, over hele verden.

Polområdene

Isbjørn på jakt i Arktis.

A LT O M

polområdene Det iskalde landområdet som omslutter Sørpolen, heter Antarktis og har vært nedfrosset i tretti millioner år. Antarktis er større enn Europa, og er det kaldeste og mest forblåste stedet på jorda.

Hele fjellkjeder ligger begravet under isen, som er opptil fire kilometer tykk. Om vinteren fryser også havet rundt Antarktis, Sørishavet, til is.

Det kan virke helt dødt der, men under isen myldrer det av liv.

Det mineralrike vannet i Sørishavet gir liv til plankton, helt nederst i næringskjeden. Plankton er mat for noen ørsmå, rekelignende dyr som kalles krill. Krillen blir i sin tur spist av sel, pingviner, sjøfugl og hval.

Iskalotten lengst nord på planeten vår heter Arktis. Dette er et frosset hav.

Havisen er leveområde for mange arter, fra bitte små alger til hvalrosser. Blant disse artene er narhvalen, der hannene har hver sin lange støttann (nesten som ishavets enhjørninger), og verdens største rovdyr på land, isbjørnen.

Polene har vært dekket av is i mange millioner år, men nå skjer det en forandring. Den skyldes oss mennesker, særlig fordi vi bruker olje, gass og kull. Da slipper vi ut karbondioksid i atmosfæren. Det fører til at planeten varmes opp og at isen smelter.

På grunn av den stigende temperaturen forsvinner isen så fort at det truer dyrelivet i både Arktis og Antarktis.

Begge polene er dekket av is. Alt fra pingviner til sel og isbjørn trenger isen for å jakte, hvile eller formere seg.

Det er viktig at polene fortsatt er islagte, for når isen smelter, stiger havet. Isen hjelper også til med å kjøle ned planeten fordi den reflekterer solstrålene og sender dem tilbake, ut i verdensrommet.

Pingvinenes marsj i Antarktis.

Polområdene

Særtrekk

B E VA R I N G AV

polområdene Både i nord og sør er polene omgitt av enorme mengder vann som er

F R OSS E T T I L I S .

Hvis isen smelter og renner ut i havet, stiger havnivået, og kystområder oversvømmes.

Polisen

B E S KY T T E R planeten vår.

Den binder opp karbon, og sender solstrålene tilbake til verdensrommet.

D E T B E GY N N E R Å B L I HETT ...

Når vi bruker fossilt brennstoff, stiger temperaturen på kloden. Når polisen krymper, påvirker det ikke bare dyrelivet der, men

OV E R H E L E V E R D E N .

T E N K M I L J Ø , hold hodet kaldt.

Vi har teknologien som trengs for å bremse temperaturstigningen hvis vi skifter til rene og F O R N Y B A R E energikilder som vind- og solkraft. Det er bra for de iskalde polene, og det er bra for hele klodens F R A M T I D.

Regnskog Regnskogene er alltid varme og fuktige. Det regner nesten hver dag. Disse tettvokste skogene er de mest mangfoldige leveomrĂĽdene pĂĽ kloden. Regnskogen spiller en viktig rolle for hele planetens helse, men har en usikker framtid.

Vestlig lavlandsgorilla med unge i jungelen i Afrika.

Regnskog

En gigantisk regnskog Den største regnskogen pü kloden ligger rundt Amazonas-elven i Sør-Amerika. Dette naturriket er ti ganger sü stort som Frankrike, og her bor en tiendedel av verdens dyrearter.

Liv fra topp til bunn i Amazonas.

regnskogen Det er alltid varmt i regnskogen, og regner nesten hver dag. Regnskogene ligger i nærheten av ekvator (den tenkte linjen som går rundt midten av kloden), og strekker seg fra Amazonas i Sør-Amerika til Afrika, Asia og øyene i Stillehavet. Jungelen er frodig og grønn, og det yrer av liv her.

I regnskogen finnes det liv overalt, fra nede i bakken til øverst i trekronene. I hver eneste jungel, til og med i hver eneste avkrok av jungelen, kan det leve en unik gruppe arter som ikke finnes noe annet sted på kloden.

Mange av dyrene og plantene som lever i regnskogen, er avhengige av hverandre. I Afrika er den vestlige lavlandsgorillaen ansvarlig for å spre frøene fra en frukt den liker å spise. Frøene klarer seg gjennom fordøyelsessystemet til gorillaen og kommer ut igjen i bæsjen. I SørAmerika er det enorme paranøtt-treet avhengig av agutien, en stor gnager med skarpe fortenner som knuser skallet og frigjør frøene. I jungelen er det mange merkelige forhold mellom arter, såkalt symbiose. Bladskjærermaur frakter blader inn i kolonien for å dyrke en bestemt sopp de spiser.

Og kvelerfikenen vokser ved å tvinne seg rundt stammen på et tre og langsomt drepe det.

Særtrekk I regnskogene finnes det tusenvis av ulike dyr, insekter og planter.

Et yrende mangfold av liv. Alle er avhengige av hverandre for å overleve.

Regnskog

A LT O M

Ørkenelefanter

FO R T E L L I N G E R F R A

ørken og sletteland EN HJELPENDE SNABEL I Namibia er det nå færre enn 150 ørkenelefanter.

I dette glovarme, tørre og støvete landskapet leder en gammel hunn flokken i jakten på mat.

Hun vet at de grønne, bladrike faidherbia albidatrærne i horisonten er et tegn på vann og en matkilde. Hennes egen mor viste henne dette stedet for lenge siden. Nå er det hun som viser familien hvor trærne vokser.

I dag står hun overfor et problem. På denne tiden av året pleier det å være fullt av bladbelger på bakken under trærne. Belgene er næringsrik mat for elefantene. Men i år er det ingen belger her.

Den gamle har ført flokken hit forgjeves.

48

Tretoppene er altfor høye til at elefantene kan nå dem med snablene og plukke blader. Familien har ikke annet valg enn å fortsette vandringen.

Heldigvis kommer hjelpen i tide. En hannelefant, nesten fire meter høy, kan nå høyere opp, og klarer å bøye greinene nedover så gruppen kan spise. Den gamle hunnen har kjent ham hele livet.

Takket være kunnskap som er overlevert fra den ene generasjonen til den neste har elefantene klart å overleve her. Nå når det er så få ørkenelefanter igjen, og langt mellom måltidene, vil denne kunnskapen snart gå tapt, og elefantene kan ikke lenger leve her.

Ă˜rken og sletteland

Elefanter griper etter bladene.

49

Geparder jakter på gnu.

L I V E T PÅ SAVA N N E N En flokk på mer enn en million gnu streifer rundt i Serengeti i Øst-Afrika. Flokken følger regnet for å kunne beite på friskt gress.

Enorme flokker som denne tiltrekker seg også rovdyr, en naturlig del av livet her.

Gepardene bidrar til å holde gnubestanden nede, så ikke beitingen ødelegger slettelandet.

Vær smart Hvis vi dyrker og spiser mer plantebasert mat og mindre kjøtt og meieriprodukter – som krever store landområder – kan vi klare oss med færre ressurser. Vi kan støtte opp om teknologi som hjelper bønder med å bruke mindre landområder, mindre vann og mindre sprøytemidler.

50

Akkurat nå sniker en gruppe på fem geparder seg inn på byttet. Fire nærmer seg flokken, mens den femte kryper ubemerket rundt den i det høye gresset.

En enslig gepard klarer ikke å felle en gnu, så det er viktig at de arbeider sammen.

Dramaer som dette utspiller seg fremdeles her fordi Serengeti har vært vernet i mer enn 65 år.

Selv om mange arter lider når slettelandet er truet, finnes det fremdeles håp. I Mongolia er det nå en levedyktig bestand av villhester. For femti år siden var de utryddet i det fri, men noen få voksne individer levde i fangenskap.

Ved hjelp av avl fra bare tolv av disse dyrene klarte man å øke bestanden helt til de var mange nok til å kunne slippes ut på steppene, der det nesten ikke finnes mennesker. I dag er det mer enn 300 av dem, og framtiden er sikret.

OPP NED

KA L DT B LO D

Billene i den brennhete Namib-ørkenen har også tilpasset seg. Når tåken fra Atlanterhavet driver inn over ørkenen, smetter de opp på sand-dynene og stiller seg opp ned så fuktigheten renner nedover kroppen og treffer munnen.

Spydbukkantilopene som streifer rundt i Namibørkenen i Afrika, kan overleve i temperaturer opptil 45°C. De klarer å lagre vann i kroppen i lange perioder, og ørsmå blodårer i neseborene kjøler ned blodet som går til hjernen.

Ørken og sletteland

R E D D E T F R A U T RY D D E L S E

SV U N N E N STO R H E T De store slettene i Nord-Amerika var en gang hjem til millioner av bison. Dette var Det ville vesten, helt til bisonen ble jaktet nesten til utryddelse. I dag finnes det færre enn 30 000, og 90 prosent av prærien er jordbruksland. I løpet av det siste århundret har store områder med sletteland blitt omgjort til dyrket mark.

Dette går ut over mange av de beitende dyrene og rovdyrene som trenger store, åpne sletter for å leve. Men alt dette kan være i ferd med å endres. På rancher, i urbefolkningsreservater og i nasjonalparker kan bisonen både leve og formere seg, og kanskje kan store flokker snart streife rundt på slettene igjen.

51

Åpent hav Velkommen til en verden langt fra land. Det åpne havet er ufattelig stort og dypt. Her finnes det utrolig mange former for liv. På havets bunn svømmer arter vi mennesker ennå ikke har oppdaget.

Åpent hav

En knølhval i åpent hav.

Særtrekk Over hele det åpne havet svømmer hval, store fisk og enorme stimer, og de virvler opp viktige næringsstoffer når de jager gjennom vannet. Dette blir mat for en rekke andre livsformer.

Skruedelfin

A LT O M

De store verdenshavene dekker to tredjedeler av planeten vår. Ingen eier dem, og de er livsviktige for hele verden.

I havet er det liv overalt, fra nederst på havbunnen og helt opp til overflaten – og enda lenger: Sjøfugl svever i luften og stuper ned i vannet etter mat. Wilsonstormsvalen er en av de vanligste – en modig liten fugl som farer hit og dit over vannet og samler opp plankton med føttene.

Haiene patruljerer like under overflaten sammen med kjappe stimer av makrellstørje og grupper med skruedelfiner på opptil tusen individer.

På sin vei over denne våte villmarken hopper skruedelfinen ofte opp og «skrur» seg gjennom lufta.

Åpent hav

det åpne havet Noen steder er havet mer enn 11 kilometer dypt.

Der nede lurer kjemper som den 17 meter lange sildekongen, og blekkprut lange som busser – men også lysprikkfisk som kan lage sitt eget lys.

På havbunnen, langt fra overflaten, finnes hele økosystemer av kaldtvannskoraller og glovarme «skorsteinspiper» som slipper ut magma fra jordens indre. Her nede ligner alt på en eventyrlig fantasiverden.

Havene er fulle av liv. Men de står overfor alvorlige trusler. En gang trodde vi at havene var så store at vi ikke kunne ødelegge dem. Nå vet vi at de er i større fare enn noen gang.

Wilsonstormsvale

Albatross

Tigerhai Makrellstørje

Lysprikkfisk 57

FO R T E L L I N G E R F R A

det åpne havet D E N STO R E B L Å Blåhvalen er det største dyret som noen gang har levd. Den veier opptil 200 tonn og kan bli 30 meter lang. Disse elegante gigantene finnes i alle hav, fra tropene til polene, men likevel er det mye vi ikke vet om dem. Til tross for den enorme størrelsen holder blåhvalen seg i skjul mesteparten av tiden. Vi vet faktisk ikke hvor den drar for å forplante seg.

Først nylig oppdaget man noen få steder der blåhvalen nærmer seg land, som Californiabukta ved stillehavskysten av Mexico. Der finner vi verdens største baby ... en nyfødt blåhval. Den er bare en måned gammel, men allerede åtte meter lang og seks tonn tung. Moren beskytter kalven med en finne. De svømmer side om side og danner et sterkt bånd inntil de må skilles.

Den unge blåhvalen vokser med opptil tre tonn hver måned, og etter hvert vil den forlate disse beskyttede farvannene og sette kursen for åpent hav.

En gang fantes det mer enn 300 000 blåhval over hele verden, men i løpet av det siste århundret ble de utsatt for så intens jakt at bare noen få tusen overlevde. I dag er blåhvalen fredet, i likhet med andre hvalarter, som knølhval og vågehval, og bestandene vokser langsomt.

Faren er likevel ikke over, for mennesker fortsetter å ødelegge havene der blåhvalen lever.

Dykkende blåhval

Samarbeid virker For førti år siden sto mange hvalarter i fare for å bli utryddet, men ble reddet takket være en internasjonal avtale som forbød hvalfangst. Et globalt samarbeid kan være effektivt, og denne gangen er det på tide å redde hele havet – ikke bare hvalene.

58

Ă…pent hav

BlĂĽhvalmor med kalv.

Skog Uten skogene ville livet på jorda vært helt annerledes. De er viktige for klimaet, og de er hjem for mer enn halvparten av planetens arter på land. Likevel fortsette vi å hogge ned store skogområder. Trær vokser heldigvis opp igjen, og nye skoger dannes. Hvis vi ikke ødelegger disse også.

Storhornfugler slåss i trekronene i Nilgirisfjellene i India.

Skog

FO R T E L L I N G E R F R A

skogen V I N T E RJA KT En enslig sibirtiger kontrollerer et område på nesten 2000 kvadratkilometer. Denne arten er truet, og færre enn 600 tigere lever i det fri. Den holder hovedsakelig til i borealskogen lengst øst i Russland og i deler av Kina. I områder der det er knapt med mat behøver dette majestetiske kattedyret et enormt jaktområde for å holde seg i live gjennom vinteren.

Sibirtigeren spiser kanin og hare, samt større dyr som hjort, elg og bjørn. Den er smart, og leter gjerne etter kongler på bakken.

Konglene er mat for villsvin. Hvis tigeren legger seg og venter, er sjansen stor for at det snart dukker opp et villsvin. Men villsvinet vet at tigeren kanskje ligger på lur, og jeger og bytte leker ofte gjemsel i lang tid i den endeløse skogen. Når det er knapt med mat, kan tigeren håpe at villsvinet til slutt tar sjansen på å spise – med livet som innsats.

Tiger jakter på villsvin.

Skog

Sibirtiger

bevaring av

skogen

Skogen lager LU F T E N

VI

P U ST E R I . Den slipper ut livsviktig oksygen. Skogen fjerner også skadelige stoffer. Den tar opp i seg drivhusgasser og karbondioksid.

Vi må slutte med AVS KO G I N G og la trærne få tid til å hente seg inn igjen. Hvis ungskuddene får sjansen, vokser de raskt. Hvis vi knytter sammen områder som har vært avskåret fra hverandre av veier og rørledninger, hjelper vi dyr som trenger å

VA N D R E .

T E N K S M A R T rundt hogst.

Vi kan hente tømmer fra eksisterende og nyplantet skog på en måte som ikke skader miljøet, men fører til V E KST.

S P R E S KO G E N !

Vi kan hjelpe skogen, til og med i byene. Vi må bare la den få VO KS E .

En bok du ikke har sett maken til – for hele familien!

Den offisielle boka fra den spektakulære Netflix-serien Our Planet.

Kom tett på jordas dyr og planter, fra de minste til de største. Utforsk iskalde landskap, glovarme ørkener, tette jungler og endeløse hav. Og lær om hvordan alt henger sammen.

Forord av David Attenborough.

En bok som vil glede og inspirere til å ta vare på jordkloden – vårt eneste hjem.

«De viktigste naturfagtimene du noensinne kan få med deg (…) en nydelig hyllest til denne fantastiske planeten.»

DAGBLADET om TV-serien

KONSULENTREDAKTØR: COLIN BUTFIELD SKREVET AV MATT WHYMAN ILLUSTRERT AV RICHARD JONES

Se mer på ourplanet.com

ISBN: 978-82-8373-061-6

9 788283 730616

www.fontini.no