Den store boken om TRÆR by Fontini Forlag

Piotr Socha Wojciech Grajkowski

Den store boken om

TRÆR TRÆR Piotr S ocha & Wojciech Grajkowski

Den store boken om

Oversatt av

Heidi Sævareid

Plansje 1

LIVETS TRE

rær er det største som lever på jorden. Både et menneske og den mest langhalsede sjiraffen hadde sett veldig små ut ved foten av et gigantisk redwoodtre. Til og med dinosaurene kunne ha gjemt seg i skyggen av dem. Selv alderen på disse trærne er imponerende. Noen arter kan leve i tusenvis av år! Hvis et menneske blir hundre år, er det veldig gammelt, men et hundreårig tre er bare i begynnelsen av livet. Et stort eiketre som oldefaren vår lekte i som barn, vil antagelig leve også når oldebarna våre dør. Trærne viser hvor utrolig naturen er: Høye, mektige vekster vokser opp fra bitte små frø. Den samme kraften gjør at grenene blir grønne og fulle av blomster hver vår. Den sørger for at disse igjen gir frukt, at løvet faller av når vinteren står for døren – og at alt starter på nytt igjen året etter. Til slutt dør det gamle treet, og snart vokser det et nytt tre opp der det forrige sto. På samme måten som alt annet som lever, til slutt dør og blir til nytt liv. Det er ikke rart at trær gjennom tidene har blitt sett på som hellige eller magiske. Et av mange eksempler på at trærne er til stede i kunst og kultur, er de meksikanske «livstrærne». Store trekroner dekoreres med leirskulpturer som forestiller ulike figurer, hendelser og symboler. Til tross for de glade fargene, har de ofte et alvorlig budskap. De kan vise scener fra Det gamle testamentet, eller fortelle om hvordan livet og døden henger sammen. Trærne er også veldig nyttige for oss mennesker. De gir oss trevirke, som er et velegnet og vakkert materiale, selv om plast og andre kunstige materialer blir mer og mer vanlige. Av tre lager vi hverdagsgjenstander, kunstverk og bygninger. Men trærne gir oss også papir til bøker, som den boken du leser i nå. Treet følger oss fra fødsel til død: Sprinkelsengen vi sover i som nyfødte, er av tre, og det er også kisten vi havner i når vi dør. Det er fort gjort å glemme alle tingene av tre som er en del av hverdagen vår. Vi er så vant til å se trær og gjenstander av tre at vi ikke legger merke til dem – eller hvor vakre de er. Er du klar over hvor fascinerende trær er, og hvor mye vi har å takke dem for? Bli med og oppdag trærnes verden!

xerdens høyeste trær er redwoodtrærne i California, USA. Rekordeksemplaret er 115,6 meter høyt og har fått navnet Hyperion. Noen modige forskere klatret opp i treet med målebånd for å måle høyden. En nykommer på andreplassen er kjempeeukalyptusen. Det høyeste treet har i løpet av de siste årene vokst forbi den høyeste douglasgranen, som nå må nøye seg med tredjeplassen. Den amerikanske douglasgranen og den australske kjempeeukalyptusen kjemper også om statusen som verdens høyeste tre noensinne. Et dokument fra 1872 omtaler en veltet kjempeeukalyptus som var 132,6 meter høy, og i 1897 ble det hugget ned en douglasgran som sies å ha vært 146 meter høy – men det er ikke sikkert at noen av disse opplysningene stemmer. Det er vanskelig å vite hva som skjedde i fortiden, men fremtiden tilhører trolig eukalyptusen, for den vokser så raskt at den snart kan oppnå samme høyde som den hadde før menneskene hugget ned de naturlige skogene. Siden de vokser så fort, innehar eukalyptusarten karri rekorden for Europas høyeste tre. I 1890 ble et eukalyptusfrø hentet fra Australia til Portugal, og på drøye 100 år vokste den seg høyere enn alle andre treslag på kontinentet. Det høyeste treet som kommer fra Europa, er et ti meter lavere grantre fra Slovenia. Det høyeste løvtreet i Europa er en fransk vintereik. Norges høyeste tre er en sitkagran i Bergen, som er over 50 meter høy, og fortsatt vokser. Granen står ved siden av treet som er Norges største, med et volum på over 28 kubikkmeter. Litt av noen naboer! Det høyeste tropiske treet, og trolig det høyeste i Asia, er en gul shorea som vokser i Indonesia. I Sør-Amerika er det Venezuelas El Pié Grande, av arten gyranthera, som innehar rekorden. Når det gjelder palmer, er quindío-vokspalme fra Colombia og Peru antagelig den høyeste arten. Forskerne tror at den kan bli 60 meter høy, men ingen har foretatt nøyaktige mål. Plansjen viser noen kjente bygninger og vanlige trær – en eik, et epletre og en poppel – sammen med rekordinnehaverne. Árbol del Tule, en meksikansk sumpsypress, er for eksempel verdens tykkeste tre. Mammuttreet General Sherman er det treet som har størst stamme (se plansje 15). Raffiapalmen har de lengste bladene. De kan bli hele 25 meter lange!

Kheopspyramiden (138,8 meter)

Centurion, verdens høyeste løvtre, en kjempeeukalyptus (99,8 meter, Tasmania, Australia)

Gul shorea (89,5 meter, Indonesia)

Frihetsgudinnen i New York (93 meter, USA)

Karrieukalyptus, (72,3 meter, Portugal)

Quindío-vokspalme (cirka 60 meter, Colombia/Peru)

En gjennomsnittlig sommereik (20 meter)

En gjennomsnittlig pyramidepoppel (26 meter)

Et gjennomsnittlig epletre (8 meter)

Vintereik (48,6 meter, Forêt de Berce, Frankrike)

Plansje 14

DE HØYESTE TRÆRNE

115 m –

Redwoodtreet Hyperion, verdens høyeste tre (115,6 meter, California, USA)

Douglasgranen Doerner (99,7 meter, Oregon, USA)

Big Ben (96 meter, London, Storbritannia)

110 m –

100 m–

90 m –

Mammuttreet General Sherman (83,8 meter, California, USA)

80 m –

70 m –

El Pié Grande av arten gyranthera (63,4 meter, Venezuela)

60 m –

50 m –

40 m –

Tietasjes boligblokk (35 meter) Gran (62,3 meter)

Árbol del Tule (meksikansk sumpsypress) (35, 4 meter, Mexico)

30 m –

20 m –

Raffiapalme (40 meter) Enebolig (6 meter)

10 m –

–

Plansje 15

DE TYKKESTE TRÃ&#x2020;RNE

or å finne ut hvor tykt et tre er, måler man omkretsen 130 cm over bakken. Stammen er ofte litt tykkere nærmere jorden, men nede ved bakken kan det være vanskelig å avgjøre om man måler stammen eller begynnelsen på røttene. Verdens tykkeste tre er Árbol del Tule, en meksikansk sumpsypress. Navnet betyr ganske enkelt «treet fra Tule», for dette kjempetreet vokser ikke i en gammel urskog, men på torget utenfor kirken i den lille byen Santa Maria del Tule. Hvis man måler stammen med målebånd, får man en omkrets på 36 meter. Det er så mye at ikke engang 20 personer hånd i hånd i ring rundt treet, når rundt stammen! Og hvis man legger målebåndet rundt stammens mange inn- og utbuktninger, blir omkretsen cirka 50 meter. Nøyaktig hvor gammelt treet er, vet vi ikke, men forskerne tror det kan være rundt 1500 år. Det er også vanskelig å si hvor lenge treet kommer til å leve, for i det siste har det ikke hatt det så bra. Det har blitt skadet av miljøendringer som lavere grunnvannivå og luftforurensning. I løpet av de siste tiårene har flere andre sumpsypresser dødd av samme årsak, deriblant to berømte trær i Mexico City – El Sargento (Sersjanten) og Árbol de la Noche Triste (Den triste nattens tre). For å prøve å redde treet i Tule har det blitt gravd en brønn til å vanne treet. Men spørsmålet er om det er nok. Árbol del Tule er ikke veldig høyt – bare rundt 35 meter. Men mammuttreet General Sherman i California har både en imponerende omkrets (26 meter) og høyde (83,5 meter, se plansje 14). Dette gjør at stammen har det største volumet forskerne vet om – omtrent 1500 kubikkmeter. Man kunne ha laget 10 000 menneskefigurer i naturlig størrelse av dette treet – selv om halve treet ble til høvelspon mens man arbeidet! Dette ene treet ville altså vært nok til at hver eneste innbygger i for eksempel Lillesand eller Kragerø kunne fått en treskulptur av seg selv utenfor huset i full størrelse. Det hadde mildt sagt vært en original måte å pynte på. Men vi får håpe at ingen kommer på noe sånt. Altfor mange unike mammuttrær har allerede blitt felt og saget opp.

motsetning til trær, har mennesker vanskelig for å bli værende på ett sted – vi har til alle tider lengtet ut i verden. Og for det meste har det vært tre som har båret menneskene på reisen – hvis de ikke gikk på egne bein eller red på et dyr.

Treet var godt egnet til å bygge båter, for eksempel Noas ark i Bibelen (16). Eller skipet Argos (5) fra en gresk myte hvor noen modige menn seilte for å finne et gyllent skinn. Ute på havet fikk de hjelp til å finne veien av en hellig eik som satt fast i skipet og snakket til dem med menneskestemme. En enkel båttype laget av en uthulet trestamme pleier å bli kalt for stokkebåt (10). Den amerikanske urbefolkningen laget kanoer ved å feste bjørkenever på en uthulet trestamme (11). De lange vikingskipene (12) og de berømte oppdagelsesreisende Christoffer Columbus’ (13), Vasco da Gamas og Ferdinand Magellans mektige seilskuter seilte over de store havene. Europeerne reiste altså til Amerika og India og seilte jorden rundt i store treskip. I områder med mye snø har mennesker lenge kommet seg frem på ski (7) og i sleder av tre. Selv hjulets lange historie handler først og fremst om tre. Det eldste hjulet vi vet om (14) er 5150 år gammelt og ble funnet i en myr i nærheten av Slovenias hovedstad Ljubljana. Den oppfinnelsen satte fart på sivilisasjonen vår, både bokstavelig talt og i overført betydning. Foruten alle slags kjerrer og vogner, ble det også bygget en del merkelige kjøretøy på hjul, som for eksempel en seilvogn (8) fra begynnelsen av 1600-tallet. Selv den mystiske trojanske hesten (9) hadde hjul. Ifølge legenden ble hesten bygget av grekerne mens de beleiret byen Troja. På kvelden gjemte de greske soldatene seg inni hesten, fullt bevæpnet. Morgenen etter rullet de forundrede trojanerne hesten innenfor bymurene. Det burde de ikke ha gjort ... På begynnelsen av 1800-talet ble dresinen (2, 15) oppfunnet. Den var en forgjenger til dagens sykkel. Det finnes en tegning av et lignende kjøretøy (3) i Leonardo da Vincis Codex Atlanticus fra slutten av 1400-tallet, men vi mistenker at den opprinnelige tegningen ble tegnet om til en sykkel av en munk som jobbet med konservering av håndskriften på starten av 1900-tallet. Derimot finnes det ingen tvil om at den store Leonardos skisser til fly (4, 6) er ekte. Han mente at vingene burde bygges av en treramme trukket med tøy, slik at den kunne være både lett og stabil. Og akkurat det gjorde brødrene Wright da de 400 år senere lagde historiens første motordrevne fly.

Plansje 20

KJØRETØY AV TRE

Plansje 23

TREHUS 3

7 6

lle barn (og mange voksne også) vet at det er noe magisk ved trehytter. Problemet er at de verken har innlagt vann, avløp eller strøm, så de fleste mennesker bor nede på bakken. Korowai-folket på Papua Ny-Guinea er et unntak. Så lenge noen kan huske, har de bygget husene sine oppe i trekronene – godt og vel ti meter over bakken (3, 8). Fordelen med å bo så høyt oppe, er at de slipper mygg, slanger, fiendtlige naboer og de store mengdene vann som innimellom oversvømmer jungelen.

I andre deler av verden er trehus noe man bygger for moro skyld. I den amerikanske delstaten Missouri er det bygget et tradisjonelt hus i en gammel eik (5). Innimellom slipper arkitektene fantasien løs, og resultatet blir for eksempel en globe av tre som henger mellom trærne. Sånn kan man bo på det kanadiske hotellet Free Spirit Spheres (2). Like originale hotellrom finnes i det svenske trehotellet i Harads i Norbotten. Her finnes for eksempel Fågelboet (6), som fra utsiden ligner et nøste av sammenflettede tregrener, men inni er det en elegant suite med behagelige senger, strøm og wifi. Like ved siden av finnes det et romskipsaktig bygg som henger mellom trestammene og kan «bortføre» en hel trebarnsfamilie (9). Turister i den engelske landsbyen Amberley kan bo i et slott fra 1100-tallet. Men de som ikke liker å sove bak steinmurer kan velge et koselig trehus i stedet (7). I Norge kan man leie trehytter høyt oppe i trærne i Gjerstad, hvor det finnes både kråkeslott og gjøkerede for hele familien. Takasugi-an (4) er en uvanlig variant av et tehus, hvor man lager og drikker te. Det ligger i den japanske byen Chino. Den eneste forskjellen fra et tradisjonelt tehus er at dette står på påler – to tømmerstokker som kommer fra skogen like ved. Navnet på huset, Takasugi-an, betyr «det altfor høye huset». Redwoods Treehouse, som også kalles Yellow Treehouse (1) ble opprinnelig bygget som reklame for den newzealandske nettsiden Yellow Pages. En utvalgt frivillig skulle bygge en restaurant oppe i treet ved hjelp av byggefirmaer som hun fant på de gule sidene. Alle kunne følge arbeidet på nettet. Det tok 66 dager å bygge huset, og alt gikk bra, men restauranten var ikke åpen så veldig lenge. I dag kan man leie huset til fester og arrangementer.

Plansje 24

BONSAI

10 9

11 12

onsai er den gamle kunsten å dyrke miniatyrtrær i spesielle potter som er veldig grunne. Ordet er japansk og betyr «så i en skål». Men de første som dyrket bonsaitrær og skapte hele landskap av dem, var faktisk kineserne. Senere kom tradisjonen til nabolandene, og japanerne spredte den videre til resten av verden.

For å lage bonsai, trenger man tresorter som vokser langsomt, og har små blader eller bær. Man planter dem om i en passende potte og prøver å bremse veksten, slik at trærne får en bestemt form. Dette krever mye jobb. Grener og røtter som vokser for fort, må beskjæres, og man binder ned stammen og grener med ståltråd, sånn at de bøyer seg «riktig» vei. Man må ta bort unødige blader og andre deler av treet, eller pode inn nye grener der det er glissent. Innimellom kan barken skrelles fra stammen eller grenene sånn at veden dør på de stedene, og treet ser eldre ut. Målet er ikke at planten skal vokse og bli stor og kraftig, men at den ligner så mye som mulig på et viltvoksende tre, bare i miniatyr.

8 7

I tradisjonell bonsaikunst lager man trær som retter seg etter en bestemt, tydelig beskrevet stil. I chokkan-stilen (formelt oppreist) skal treet ha en rett og smal stamme (12, 13). Moyogi-stilen (uformelt oppreist) gir litt større frihet – da kan treet være litt bøyd, men må være noenlunde loddrett (3, 6, 7). I shakan-stilen er stammen ganske rett, men vokser i skrå vinkel (2). Det skal ikke se ut som om treet holder på å ramle, så det er viktig å passe på at røttene som holder det på plass, synes ordentlig. Tre i kaskadestil (kengai) og halvkaskadestil (han kengai) henger nedover. Forskjellen er at i han kengai henger ikke treet lenger ned enn til bunnen av potten (11), men i kengai henger det mye lenger ned, sånn at potten må være høy og smal (4). Erfarne bonsaikunstnere prøver også å etterligne andre former fra naturen, for eksempel et tre som blir formet av kraftig vind (5). Blomster (6), frukter (9) eller synlige røtter (1, 9) gjør treet enda vakrere. På miniatyrfikentrær er røtter som henger ned fra grenene et ekstra pluss (14). En nyvinning er å få miniatyrtrærne til å sveve i luften ved hjelp av magnetiske krukker (8, 10).

et finnes et gammelt ordtak som sier at et menneske bør gjøre tre ting i løpet av livet: få barn, bygge hus og plante et tre. Ordtaket viser hvor viktig det er å etterlate seg noe verdifullt. Foreldre legger ned et stort arbeid i å oppdra barn, og gir dem en del av seg selv i form av gener, etternavn, holdninger og verdier. Lenge etter foreldrenes død går dette videre fra generasjon til generasjon. Et velbygd hus kan leve mye lenger enn byggmesteren, og et sterkt og friskt tre kan leve i flere hundre år. Man kan også se på disse tre tingene som en oppfordring eller oppmuntring til å betale en gjeld. Et menneske som en gang var barn, blir selv mamma eller pappa og sender videre kjærligheten og omsorgen fra foreldrene sine. Et menneske bygger et hus for fremtidige generasjoner, akkurat som noen andre en gang bygget dette menneskets barndomshjem eller skole. Og ettersom folk lever av naturens gaver, er det riktig å betale tilbake gjennom å plante et symbolsk tre. Den amerikanske forfatteren, poeten og miljøforkjemperen Wendell Berry har skrevet at vi ikke arver verden av foreldrene våre – vi låner den av barna våre. Dette sitatet har blitt veldig populært, og har ofte blitt presentert som et gammelt indisk ordtak – kanskje for at det skal lyde enda finere? Uansett hvor ordene kommer fra, er det verdt å gjenta dem, for i mange hundre år har ikke vi mennesker brydd oss stort om hvilken verden vi etterlater oss. Øksene våre hugger ned kjempestore skogsområder, geværene utrydder mange dyrearter, og byene skitner til vann og luft. På denne måten skiller vi oss ikke stort fra andre dyr som prøver å dra så stor nytte av naturen som de bare kan. Problemet er bare at teknologien vår gjør at vi kan skrape til oss nesten alt naturen har. Vi trenger trær for å bygge hus til oss selv, og til barna våre. Men både barna våre og vi trenger en levende skog med planter og dyr. Så la oss plante trær. Og la oss tenke oss om to ganger før vi hugger et tre. Våre barn må få overta våre forfedres skog, en skog full av tusenårige mammuttrær. På bildet ser vi et 1244 år gammelt mammuttre like før det blir hugget ned mandag 27. juni 1853, av en gruppe gullgruvere i California, USA.

Plansje 34

TRÆR TIL BARNA VÅRE

Hvor høyt er verdens høyeste tre, og hvor gammelt er det eldste? Hvordan kan du se hvor mange år et tre er? Hvorfor har trær løv, og hva er poenget med røttene? Bli med inn i trærnes spennende verden, fra fuktige regnskoger til ørkenens kaktuser, fra finklipte trær i parker til trær i tradisjoner og myter. En bok for hele familien.

ISBN 978-82-8373-040-1

9 788283 730401