Verdens ville dyr
AMFIBIER Amfibier.................................................... 134 Hva er et amfibium?.................................. 136 Firfisler og salamandere............................. 138 Frosker og padder.................................... 142 Pilgiftfrosker............................................. 148 Gift............................................................150
FISK
INSEKTER, EDDERKOPPER OG ANDRE VIRVELLØ / SE DYR
Fisk............................................................ 152
Insekter, edderkopper og
Hva er en fisk?.......................................... 154
andre virvello/se dyr................................... 194
Nio/yne, haier og rokker............................ 156
Hva er et virvello/st dyr?............................ 196
Skater, rokker og havbunnshaier................ 158
Kakerlakker, saksedyr, ekte sirisser,
Sto/r, pansergjedde og andre..................... 160
gresshopper og slektninger........................198
Tarponer, ål og sild...................................162
Knelere, o/yenstikkere og slektninger......... 202
Karpe, brosme og piraya........................... 164
Teger, lus, lopper og biller.......................206
Maller og slektninger................................ 166
Hjortebiller................................................. 212
Elektrisk ål, laks, o/ksefisker
Fluer, mo/ll og sommerfugler..................... 214
og gjedde...................................................168
Svermere................................................... 220
Torsk, breiflabber og brosmeåler............... 170
Bier, veps, maur og termitter.....................222
Abborfisker................................................172
Honningbier.............................................. 226
Tunfisk.......................................................178
Edderkopper og skorpioner...................... 230
Flygefisk, lanternefisk
Hjulspinnere..............................................234
og o/glefisk..................................................180
Snegler og andre virvello/se dyr
Guppyer, grunioner og slektninger............ 182
som lever på land.......................................238
Ekornfisk, sildekonger og slektninger....... 184
Havets kryp..............................................240
Havhester, steinfisk og slektninger.............186
Klippekrabbere..........................................246
Flyndrefisker.............................................. 188
Hvorfor bygger dyr reder?........................ 250
Kvastfinnefisk, lungefisk, trykkerfisk og andre.................................................... 190
Register......................................................252
Hvorfor samarbeider noen dyr?..................192
Takk......................................................... 256
Pattedyr
Verdens ville dyr
PATTEDYR V
i mennesker er bare ĂŠn av rundt 5500 pattedyrarter. Pattedyr finnes i alle mulige former og sto/rrelser, og de lever nesten overalt i verden, fra kulden i Arktis til de varmeste o/rkener, tetteste skoger og sto/rste hav. Det finnes mange forskjellige slags pattedyr, og alle har sine egne levemĂĽter. For eksempel jakter tigeren pĂĽ bytter langt inne i skogen, mens delfiner svo/mmer gjennom vannet. Muldvarper graver seg dypt ned under bakken, flaggermus flyr gjennom luften, hester galopperer over bakken og aper svinger seg fra tre til tre.
Hva er et pattedyr?
HVA ER ET PATTEDYR? P
attedyr er en variert gruppe dyr, men de har visse fellestrekk. De er varmblodige, har lunger som puster luft og knokler som kalles et skjelett og
PATTEDYRTYPER
D
e fleste pattedyr fo/ der levende unger. Hos meste parten av pattedyrene, som kalles livmordyr, vokser babyen inne i morens livmor. Der får de næring og oksygen av et spesielt organ som kalles morkaken, og ungene er godt utviklet når de fo/ des. Pungdyr er svært lite utviklet når de fo/ des og krabber inn i en egen pung, der de trygt kan vokse seg sterkere. Kloakkdyr er uvanlige – de legger egg i stedet for å få levende unger.
holder kroppene oppe og beskytter de indre organene. De fleste har dessuten relativt store hjerner, skarpe sanser og hår eller pels.
PUNGDYR En wallabybaby dier i pungen
Wallabyen henger på patten
Stort hode
Det lange ansiktet gir plass til store, flate tenner til å tygge planter med
Ung wallaby
Dårlig utviklede bein Lang, tykk hale gir balanse
Sterke bein for å hoppe fort i vei
Pelskledd pung
Ringhale-wallaby Indisk elefant Pattedyr er varmblodige dyr – de kan holde kroppstemperaturen konstant, uavhengig av hvor varmt eller kaldt det er rundt dem. Mange pattedyr svetter for å kjo/ le seg ned når de er for varme. Elefanter kan ikke svette, så de kjo/ ler seg ned ved å holde seg i skyggen, bade i vann og la varme fordampe fra de enorme o/ rene deres.
SANSER Pattedyr har som regel godt utviklede syns-, ho/ rsels-, lukte-, smaks- og fo/ lesanser. Sansene hjelper dem med å finne mat, unngå rovdyr, finne maker og mye mer. Sanseorganene ligger som regel i hodet, i nærheten av hjernen.
Skarp ho/ rsel Godt syn Fo/ lsomme værhår Svært god luktesans
Verdens ville dyr
MORSMELK Hunnpattedyr har melkekjertler (kalles også bryster eller jur) som lager melk, og ungene drikker melken fra morens patter. Dette kalles å die. Melken inneholder sukker, fett, proteiner og vitaminer, alt ungene trenger for å vokse og holde seg friske.
Villsvinhunn med unger
LIVMORPATTEDYR
KLOAKKDYR Kortnebbet maurpinnsvin
Hunnen bærer eggene i et hakk på magen
Langhåret gibbon Lange armer til å svinge seg fra tre til tre med Fot med fem tær
Fremadvendte o/yne for å kunne beregne avstander korrekt Maurpinnsvin har ikke patter – melken siver ut av porer i huden
Piggete pels gir beskyttelse
Ryggvirvler
Korte, sterke bein
Skuldre
Hodeskalle Kjeve
Hofte Bryst kasse
Gorillaskjelett Fot
Armer
Hender
Blåhvalskjelett Kjeve
Pels dekker huden
Skuldre
Ryggvirvler Hale
Brystkasse Hode skalle
Finner
Hofter, men ingen bakbein
PATTEDYRSKJELETTER Pattedyr er virveldyr, og det betyr at skjelettet deres har en ryggrad som består av mange knokler som heter ryggvirvler. Brystkassen, som består av ribbein, ligger rundt hjertet og lungene, og hodeskallen beskytter hjernen. Noen pattedyr har tilpasset deler av skjelettet så det passer til deres livsstil. For eksempel har havpattedyr finner i stedet for armer og bein.
9
Aper i Amerika
APER I AMERIKA
A
pene som lever i Sentral- og So/ r-Amerikas frodige regnskoger kalles Den nye verdens aper. De lange halene deres hjelper dem med å balansere når de er ho/yt over bakken. Mange – som kapusineraper, bro/laper og edderkoppaper – har haler de kan gripe med og vikle rundt greiner som om det var en ekstra arm. De har lange fingre og sterke fo/ tter som griper godt, og de er veldig flinke til å lo/pe og hoppe. I motsetning til slektningene i Afrika og Asia, har de brede nesebor som vender ut mot sidene, og ingen sitteputer på rumpeballene.
Sto/ rrelse: kropp 61 cm ;
hale omtrent 67 cm
Utbredelse: sørøstlige Brasil
Habitat: tropisk all tid grønn skog
Edderkoppape
Ro/dbro/lape
Brachyteles arachnoides
Alouatta seniculus Ro/ dbro/ lapene lever sammen i grupper på opptil 30 stykker i regnskogen. Noen ganger går alle hannene i en flokk sammen i et morgenhylekor som kan ho/ res tre kilometer unna. Dermed gir de andre aper beskjed om å holde seg unna deres revir. Hannenes store hals har et eget kammer som forsterker ropene deres.
Sto/ rrelse: krop p 80–90 cm ; ha
le 80–90 cm
Denne apen beveger seg rundt i regnskogen ved å bruke de lange armene og gripehalen til å svinge seg fra grein til grein. Det blir stadig færre edderkoppaper, siden hjemmet deres i regnskogen blir o/ delagt. Dermed har de ingen steder å skjule seg for jegere, som dreper dem for kjo/ ttet.
Utbredels e: Sør-Amerika Habitat: trop isk al
ltidgrønn skog
Munkesaki
Pithecia monachus Munkesakien har lang, raggete pels rundt ansiktet og på halsen, og en tykk, buskete hale. Denne sky og vare apen lever ho/ yt oppe i trærne og går aldri ned på bakken. Den beveger seg som regel på alle fire, men går noen ganger på to bein langs en stor grein. Den kan ta store sprang fra grein til grein. Disse apene holder sammen i par eller små familiegrupper.
Sto/ rrelse: krop p 35–48 cm ; ha
Utbre
le 31–51 cm
dels e: Sør-A Amazon merika: øvre del av aselven-område t Habitat: trop isk alltidgrønn skog
24
p 30–38 cm ; Sto/ rrelse: krop
hale 38–50 cm del av r-Amerika: øvre Utbredelse: Sø t de rå om nve sel na Amazo rønn skog t: tropisk alltidg
Habita
Hvitpannekapusiner Cebus albifrons
Denne intelligente apen plukker stadig opp ting i håp om at de er spiselige. Den lever av skudd, frukt, insekter, fugleunger og fugleegg. Den dynker hendene og fo/ ttene sine i urin og bruker lukten til å markere revir på vei gjennom trærne.
Verdens ville dyr Sto/ rrelse
GIBBONER OG MENNESKEAPER
: h øyde 1, ingen hale 2– 1, 5 m ;
Utbredel se
Habitat:
tropisk skog
G
orillaer, sjimpanser og orangutanger kalles menneskeaper, og er våre nærmeste nålevende slektninger. De er de mest intelligente primatene etter oss mennesker, men er truet på grunn av jakt og fordi leveområdene deres o/ delegges. Gibboner er mindre. Disse apene lever sammen i familiegrupper. De går på alle fire, men bruker knokene på hendene i stedet for håndflatene. De kan også gå oppreist på bakbeina.
: Borneo
, sump
Borneoorangutang
Pongo pygmaeus
Orangutangen er den nest sto/ rste primaten, etter gorillaen. Den bygger en plattform av pinner for å få et rede i trærne den sover i. Den kan lage nye reder hver natt. Hunnorangutangen fo/ der én unge, og den klamrer seg til pelsen hennes mens hun beveger seg rundt i trekronene.
94 cm ; Sto/ rrelse: kropp 64– høyde 1,2– 1,7 m; ingen hale og Utbredelse: vestlige a rik Af le tra sen g, Habitat: tropisk sko kratt, gressletter
Sto/ rrelse: kropp 42– 58 cm;
ingen hale
Utbredelse: Sørøst-Asia
Habitat: tropisk alltidgr ønn
skog
Sjimpanse
Hvithånd gibbon
Pan troglodytes
Hylobates lar
Hvithåndgibbonen bor i trærne og kommer nesten aldri ned på bakken. Siden den svinger seg gjennom trærne og lo/ per oppreist på greiner, må den være på utkikk etter dårlige og visne greiner, for et fall fra denne ho/ yden kan være do/ delig. Hvithåndgibboner lever i små familiegrupper og er en truet dyreart.
Sjimpansen spiser mest planter, men av og til insekter og kjo/ tt. Den lager mange lyder, gestikulerer og har ansikts uttrykk. Den har lært å bruke ting rundt seg som enkle verkto/ y: For eksempel bruker den steiner til å knuse no/ tter, en neve blader til å suge opp drikkevann og pinner til å fiske ut larver av råttent treverk og fiske ut maur og termitter fra tuer.
–1,8 m; Sto/ rrelse: høyde 1,4
ingen hale tral-Afrika Utbred.: vestlige Sen tidgrønn Habitat: tropisk all g sko
Zairegorilla Gorilla gorilla
Gorillaer tilbringer det meste av tiden sin på bakken. De lever av blader, knopper, skudd, bær, bark og bregner. De holder sammen i flokker på opptil 30 dyr, som består av en voksen lederhann, noen få unge hanner og flere hunner med ungene sine. Unge gorillaer bæres på morens rygg inntil de er to–tre år gamle.
25
Katter og hyener
KATTER OG HYENER
K
når et kattedyr går eller lo/per, trekkes klo/ rne inn i tærne, så de ikke blir skadet. De fleste kattedyr har mo/ nstret pels med flekker eller striper som kamuflasje mens de sporer bytter. Det finnes 36 villkattedyrarter, fra de store, som lo/ver og tigere, til mindre, som gaupe.
attedyr er nådelo/ se jegere. De sterke beina deres gjo/ r at de kan jakte byttet sitt i korte, raske spurter eller med lynraske overfall. De har fleksible ryggrader som gjo/ r at de kan vri seg og enkelt snu mens de jager bytter. Når de slår til, strekker de ut klo/ rne og griper tak i offeret, men
cm–1,3 m; Sto/ rrelse: kropp 80 hale 4–8 cm a, Asia Utbredelse: Europ på den Habitat: skog nord lvkule ha ige nordl
Gaupe
Villkatt
Felis silvestris Sto/ rrelse: kropp 50–6 5 cm ;
hale 25–38 cm
Utbredelse: Eu ropa, Afrika , Midt
østen , India , Sentra
l-Asia
Habitat: løvskog , tempererte gress
sletter, tropiske gre ssletter, høytliggen de områder
Villkatten ligner på en huskatt, men er sto/ rre og har en kortere, tykkere hale. Den er flink til å klatre i trær, men finner det meste av byttet sitt på bakken. Den fanger smågnagere og fugler.
Lynx lynx Gaupa lever alene i skog og skogsområder, og jakter harer, kaniner, gnagere, små hjortedyr og fugler som rype. Gaupa har svært godt syn – den kan se en mus 75 meter unna.
Stripehyene Hyaena hyaena
Sto/ rrelse: kropp 1–1,2 m; hale 25–35 cm ika, Utbred.: nordlige og østlige Afr via Midtøsten til India Habitat: tempererte gressletter, n tropiske gressletter, ørke
Selv om kroppen til hyenen minner om en hund, er de nærmere beslektet med katter. De spesialiserer seg på å spise åtsler (do/ de dyr) og rester som store kattedyr, som lo/ ver, har etterlatt seg. De jakter også lam og geitekillinger, små pattedyr, fugler, o/ gler, slanger og insekter.
Jaguar
Panthera onca Jaguaren er det sto/ rste kattedyret i So/ r-Amerika. Den kan ikke lo/ pe fort veldig lenge, så den er avhengig av å komme tett på byttet for å drepe det. Den er flink til å svo/ mme, og spiser fisk og skilpadder i tillegg til hjortedyr og andre dyr som lever på land.
32
kropp 1, 5– Sto/ rrelse: e 70–91 cm
1,8 m ; hal , Sentral- og : sørlige USA Utbredelse merika Sør-A n k alltidgrøn vskog, tropis sletter Habitat: lø es , tropiske gr skog
Verdens ville dyr
Sto/ rrelse: kr opp 1,3–1 ,9 m ; ha
le 1,1–1 ,4 m
Utbredelse: Afrika, Midtø sten
og Sørøst-Asia
Leopard
Panthera pardus
Habitat: løvs kog og tropisk alltidgrønn sk
og, tem gressle pererte og tropiske tter, ørken
Leoparden trekker likene av de store byttene sine opp i trærne og ut av rekkevidde for åtseletende hyener og sjakaler. Den praktfulle pelsen er full av flekker som kamuflerer den blant bladene i trærne og det lange gresset under. Av og til sitter den i et tre og hopper ned på bytter. –1, 5 m; Sto/ rrelse: kropp 1,2
Sno/leopard Uncia uncia
hale omtrent 91 cm i Sentral-Asia Utbred.: Himalaya høytHabitat: fjellskog, ssletter gre de gen lig
Ensto/ ingen sno/ leoparden spiser mest villsauer og geiter. De brede, pelskledde fo/ ttene hindrer den i å synke ned i sno/ en på ho/ ye fjellsider. Den kan ta svære sprang mellom klippene, og balanserer med halen. Sto/ rrelse: kropp 1,1–1,4 m;
hale 65–80 cm
Utbredelse: Afri ka sør for Sahara ;
Iran
Gepard
Acinonyx jubatus
Habitat: temperer te gressletter,
tropiske gressletter
Geparden er det raskeste landpattedyret. Den kan akselerere fra 0 til 96 km/t på bare tre sekunder. Men den har lite utholdenhet, så den pro/ ver å plassere seg så nært offeret som mulig og fange det med en brå sprint. Mislykkes dette forso/ ket, gir den som regel opp.
Lo/ve
Panthera leo Lo/ ver lever i familiegrupper som kalles flokker. Flokken består normalt av opptil tre hanner, 15 hunner og deres unger. Hunnene står for det meste av jakten. De forfo/ lger ofte antiloper og sebraer i par eller sto/ rre grupper. Hannens rolle er å forsvare flokkens territorium.
p 1,4–2 m ; Sto/ rrelse: krop
hale 67–100 cm hara; frika sør for Sa Utbredelse: A a di In ige nordvestl gressletter e isk op t: tr
Habita
33
Tigere
TIGERE T
igeren er den sto/ rste og sterkeste av alle de ville katte dyrene. På begynnelsen av 1900-tallet levde flere hundre tusen tigere i Asias skoger. Jakt og o/ deleggelse av skog har vært forferdelig for tigerbestanden, og i dag er det bare 4000 ville tigere igjen. De lever hovedsakelig i deler av India, Kina, Indonesia og Sibir. Tigere lever alene og bro/ ler ho/yt for å gi andre tigere beskjed om å holde seg unna deres revir, som de markerer med lukt, bæsj og kloremerker på trestammer. De jakter på store pattedyr, som regel om natten, og kan noen ganger reise opptil 20 kilometer på jakt etter mat. Tigerne lykkes til tider med så lite som ett av ti jaktraid, så når de feller et dyr, spiser de seg stappmette på alt det kjo/ ttet de klarer å få i seg. Det er svært sjelden tigere angriper mennesker.
JAKT I skumringen legger tigrene ut på jakt etter bo/ ffel, hjort, villgriser og andre skogsdyr. De kan bare lo/ pe fort et kort stykke, så de er avhengige av list og stille bevegelser for å fange byttet. Den stripete pelsen gir dem kamuflasje mot en bakgrunn av trær og langt gress, så de kan snike seg innpå ofrene sine uten å bli sett. Når de har kommet nær nok, sprinter de frem og kaster seg over det intetanende dyret.
34
TIGERUNGER Tigere fo/ des i kull på mellom to og seks unger. De er blinde de ti fo/ rste dagene, og moren dier ungene i opptil åtte uker. Det er fo/ rst når de er rundt 18 måneder gamle at de begynner å jakte på egen hånd, og de blir hos moren i to til tre år. Faren deltar ikke i oppveksten på noen måte.
Verdens ville dyr
I motsetning til huskatter liker tigere å være ved vann og kan, som denne bengalske tigeren, ta seg et bad for å kjo/ le seg ned på en varm dag. De er flinke til å svo/ mme, og kan krysse elver eller svo/ mme fra o/ y til o/ y på jakt etter bytter. Av og til kan man også se tigere som klatrer i trær.
TIGERTYPER For hundre år siden fantes det ni typer, eller underarter, av tigeren, men javatigere, den balinesiske tigeren og den kaspiske tigeren er nå utryddet. Det er flest av den bengalske tigeren, men både den og den sibirske, so/ rkinesiske, indokinesiske, malayiske og sumatra-tigeren er utrydningstruet. Den aller sto/ rste er den sibirske tigeren, som kan veie opptil 400 kg.
Sibirsk tiger Også kjent som amur-tiger. Dette er et av historiens sto/ rste kattedyr.
Indokinesisk tiger Man tror at det bare finnes 350 igjen av denne tigerunderarten.
Kaspisk tiger Sist denne tigeren ble sett i naturen, var i 1970-årene.
Sumatra-tiger Dette er den minste og mo/ rkeste tigeren, i stor fare for utryddelse.
Kameler
–3,4 m; Sto/ rrelse: kropp 2,2
KAMELER
hale 50 cm ge Afrika, MidtUtbredelse: nordli usert i Australia rod int østen, e og tropiske Habitat: temperert en er, gresslett ørk
K
amelfamilien består av dromedaren, baktriakamelen, vikunjaen og guanakoen. De er dro/vtyggende dyr og har bare to tær på hver fot. Dromedaren og baktriakamelen bor i o/ rkenen og har brede, flate puter under fo/ ttene som hjelper den med å gå oppå sanden. Vikunjaer og guanakoer kan fint puste i den tynne luften på ho/ytliggende fjellbeiter, og den tykke, ullete pelsen gjo/ r at de tåler de lave temperaturene i ho/yden. Sto/ rrelse: kropp 1,4–1,6 m;
Vikunja
Vicugna vicugna Vikunjaer er kameler uten pukkel. De lever i små familiegrupper i Andesfjellene i So/ rAmerika, der de beiter gress og småplanter. Hver flokk voktes av en voksen hann. Han advarer resten av flokken om fare ved å plystre ho/ yt til dem.
hale 15 cm
Utbredelse: An des, fra Peru til
nordlige Chile
Habitat: tropiske gressletter,
høytliggen
Dromedar
de områder
Camelus dromedarius Dromaderer er godt tilpasset livet i o/ rkenen. De kan lukke o/ rene og neseborene for å holde sanden ute, og de tykke leppene gjo/ r at de kan spise tornete o/ rkenplanter uten å bli skadet. De bruker pukkelen til å lagre fett kroppene deres kan bryte ned til vann og energi når det er mangel på mat og drikke. omtrent 1 m; Sto/ rrelse: kropp
hale 4– 5 cm laya til Utbredelse: Hima Kina le tra sen t de hø , ytliggende Habitat: løvskog ørken r, de rå om
HJORT, SJIRAFFER, ANTILOPER OG KVEG
A
lle medlemmene i denne gruppen partåede dyr tygger dro/v, noe som betyr at de har kompliserte magesekker. Når de spiser, tygger de blader og gress raskt fo/ r de svelger dem. Så gulper dyret den delvis fordo/yde maten opp i munnen igjen og tygger den ordentlig. Sjiraffer, antiloper og kveg (kyr, sauer og geiter) har horn på hodet, mens hjortedyr har gevirer. Horn er faste utvekster, men gevirer faller av og vokser ut igjen hvert år.
48
Himalayamoskushjort Moschus chrysogaster
En hannmoskushjort har luktkjertler som lekker en illeluktende væske, moskus. Hannen bruker den til å sende hunnene signaler i paringstiden. Moskushjortens pels består av lange, tykke, stikkete hår, og den har to sto/ ttannaktige tenner. Den spiser lav, skudd, knopper, gress, mose og kvister.
Verdens ville dyr Sto/ rrels e: kropp 1,6–2,5 m;
hale 12–25 cm
Utbredels e: nordlige Afrika, Europa,
Asia , Nord-Amerika ; introdusert på New Zealand
Habitat: løvskog, høytliggende områ der, tempererte gressletter
Hjort
Cervus elaphus Hann- og hunnhjortene, som kalles bukk og geit, lever i hver sine flokker. Bukken mister geviret hver vår, og det erstattes av et nytt, sto/ rre par. I paringstiden bruker bukkene geviret til å slåss om retten til å pare seg med geitene (hunnene). Det er som regel de eldre bukkene som vinner.
p 2, 5– 3 m ; Sto/ rrelse: krop
hale 5– 12 cm e Asia , Norden , nordlig Utbredels e: a ik er m Nord-A ene i nord , ferskog sk Habitat: der vannsområ
Elg
Alces alces Elgen, som her i landet kalles skogens konge, er det aller sto/ rste hjortedyret. Den har enormt gevir, en bred snute med overheng og en hudflik som henger og dingler fra halsen. Om vinteren spiser elgen gran- og furukongler og skudd, og den dytter vekk sno/ med klovene for å finne mose og lav. Den svo/ mmer godt, og om sommeren vader den ofte ut i innsjo/ er og elver for å spise vannplanter. Oksene rauter for å lokke til seg kuer.
Sto/ rrelse:
kropp 1,2–2. 2 m; hale 10–21 cm
Utbredel se:
nor nordlige Europa , dli nor ge Asia , Grønland , dlige Nord-A merika Habitat: sk ogene i nord , tundra
Rein
Rangifer tarandus Reinsdyret er den eneste hjortearten der både bukkene (hannene) og simlene (hunnene) har gevir – normalt er det bare hannene. Reinsdyr spiser mest mose, lav og sopp om vinteren. Om sommeren vandrer de lenger nord for å beite det saftige gresset og plantene på tundraen. De kan forflytte seg opptil 120 mil hver vei. Simlene og kalvene lever i flokker, men bukkene er ofte alene.
49
Fugler i trær og luftens mestere
Sto/ rrelse: 28 cm
Asia, Afrika Utbredelse: Europa,
råder, jordbruksHabitat: bebodde om råder, tempererte gress om tropisk sletter, løvskog, g sko n røn tidg all
Hærfugl
Upupa epops Denne fuglen fanger insekter og andre småkryp i trær og på bakken. Den bygger rede i et hull i et tre eller en vegg, eller på bakken. Hunnen legger to til ni egg og blir matet av maken mens hun ruger eggene i 16 til 19 dager.
Praktketsal
Pharomachrus mocinno
Den vakre praktketsalhannen har et slep av lange halefjær som vifter og flagrer mens han flyr og utfo/ rer paringsritualer. Han feller fjærene etter hekketiden, og gror dem på nytt året etter. De gamle mayaene og aztekene i Sentral-Amerika og Mexico trodde at ketsalen var en hellig fugl og regnet fjærene fra fuglen som svært verdifulle.
Sto/ rrelse: 23–2 8 cm Utbredels e: Mexico
og Sør-A , Sentralmerika
Habitat: trop isk al skog, fe ltidgrønn rskvann
Rusthalejakamar Sto/ rrelse: 30 cm; hale -
fjær 61 cm ka Utbred.: Mexico, Sentral-Ameri , Habitat: tropisk alltidgrønn skog høytliggende områder
Sto/ rrelse: 23 cm Utbredels e: Afr
ika Habitat: jord bruksområder, tropisk al tropisk ltidgrønn skog, e gressletter
94
Galbula ruficauda
Rusthalejakamaren har fargerike fjær og et langt nebb. Den liker å sitte på en grein mens den ser etter insekter. Når den ser noe, piler den etter byttet og snapper det til seg i luften. Så setter den seg for å spise det den har fanget. Hunnen graver en hekketunnel i bakken og legger to til fire egg. Begge foreldrene ruger i 19 til 23 dager. Så mater og steller de ungene inntil de er flygedyktige, omtrent tre uker gamle.
Dobbeltannet barbett Lybius bidentatus
Denne barbetten har to skarpe, tannaktige strukturer på nebbet. Den vagler seg (sitter og hviler) i trær og busker, og spiser fiken, bananer og annen frukt. I tillegg piler den ut for å fange flygende termitter.
Verdens ville dyr
Hvitbrynsvartspett
Sto/ rrelse: 58,5–73, 5 cm
Guinea, Utbredelse: Indonesia, Ny-
Dryocopus pileatus
øyene Biak og Yapen Habitat: kyst, ferskvann, tropisk alltidgrønn skog
Maur og termitter er hovedfo/ den til denne hakkespetten. Den klamrer seg til trestammer med de skarpe klo/ rne sine og hamrer det sterke nebbet sitt inn i barken for å finne bytter. Den spiser også frukt. Hunnen legger fire egg i redet, som er i et hull i et tre.
Påfuglkrondue Goura victoria
Påfuglkronduen er verdens sto/ rste due, men den er blitt jaktet veldig mye på og er nå sjelden. Denne vakre fuglen spiser vanligvis på bakken, der den tar for seg av nedfallsfrukt, fro/ og bær. Blir den forstyrret, flyr den opp og setter seg i et tre.
Sto/ rrelse: 38–41 cm Utbredels e: Mexi
co, Sentral- og Sør-Amerik a Habitat: jordbruks områder, tropisk all tidgrønn skog
Blåpannemotmot Momotus momota Sto/ rrelse: 38– 48 cm
erika Utbred.: Nord-Am
, Mexico
Habitat: løvskog
Denne fuglen har en uvanlig hale, der to lange fjær i midten har racket-formede tupper. Motmoten sitter på en grein og venter på bytter mens halen svinger fra side til side som en pendel. Den piler ned fra vaglepinnen sin for å fange insekter, edderkopper og o/ gler, og flyr tilbake dit for å spise.
Belteisfugl
Megaceryle alcyon Denne isfuglen er smidig i luften. Den sitter i et tre som lener seg ut over en elv eller bekk mens den speider etter bytter, og stuper så ned for å gripe en fisk eller frosk i vannet. Hekkende par graver en lang redetunnel på elvebredden. Hunnen legger fem til åtte egg i redet, som er innerst.
Sto/ rrelse: 28– 35,5 cm
Utbredelse: Nord-Amerika Habitat: kyst , ferskvann
95
Sjo/ hester, steinfisk og slektninger
SJØHESTER, / STEINFISK OG SLEKTNINGER H
avhester og stingsild er del av en gruppe på omtrent 323 fisk som også omfatter ro/ rsnuter og pipefisk. Stingsild har 3 til 16 pigger på ryggen. De finnes både i hav og ferskvann. Hav hestenes hoder minner om hestehoder. Alle lever i havet. Steinfisk, dragefisk, havro/ dstrupe og ulke tilho/ rer alle gruppen skorpionfisk. Den omfatter
over 1300 arter, og de fleste lever i havet. Mange av dem er kraftige og piggete. Flygeknurr er del av en liten gruppe på bare sju fiskearter, som alle lever i havet. Til tross for navnet har man aldri observert flygeknurren svevende over vann overflaten.
Sto/ rrelse: 27 cm Utbredelse : Indi
Sto/ rrelse: 38 cm
ske hav og St illehavet
diske hav og Utbredelse: In et Stillehav vann , Habitat: kystfar ev llr ra ko
Dragefisk
Steinfisk
Habitat: ky stfa kora rvann, llrev
Synanceia verrucosa Den flekkete fargetonen og ujevne formen til steinfisken gjo/ r at den er godt skjult når den ligger delvis begravd blant steiner på havbunnen. De skarpe piggene på ryggen er koblet til kjertler med do/ delig gift. Giften kan til og med drepe mennesker som er så uheldige at de tråkker på steinfiskpigger.
Pterois volitans Den kraftige stripete kroppen og de store, vifteaktige finnene gjo/ r denne fisken til et av havets mest eksepsjonelle syn. Taggene på ryggen er giftige og kan også være farlige for mennesker. Fisken bruker piggene til å forsvare seg mot fiender, ikke til å angripe bytter.
cm e: 25– 60 Sto/ rrels ishavet og ls e: Nord vet Utbrede tlanterha
Ha
186
nordlige A stfarvann bitat: ky
Ulke
Myoxocephalus scorpius
Ulken har pigger på hodet, ved gjellene og på hver side. Hunnene er som regel sto/ rre enn hannene. Ulken lever på havbunnen og har flekkete farger som går i ett med omgivelsene. Den spiser bunnlevende skalldyr, ormer og småfisk.
Verdens ville dyr
Sto/ rrelse: opptil 50 cm Utbredelse: Atlanterhave t
Sto/ rrelse: 46 cm n av sørlige Utbredelse: kyste
Middelhavet
og
Habitat: kystfarvann, kor allrev
Australia vann , Habitat: kystfar ev llr ra ko
Flygeknurr
Dactylopterus volitans Flygeknurren lever på havbunnen og bruker de lange, vingeaktige bukfinnene til å «gå» over havbunnen mens den jakter på skalldyr å spise. Blir den skremt, sprer flygeknurren finnene og viser frem de blå flekkene på dem.
Sjo/ drage
Phyllopteryx taeniolatus Man tror at alle de bladaktige hudflikene på kroppen til denne merkelige, lille sjo/ hesten hjelper den med å kamuflere seg for fiender blant tangtråder. Hannen ruger makens egg i en hudflik under halen.
cm Sto/ rrelse: 5– 10 farvann Utbred.: kjølige rktis sør for A nn , Habitat: ferskva nn kystfarva
Sto/ rrelse: 4 cm
terhavet Utbr. : vestlige Atlan hav og Karibiske n Habitat: kystfarvan
Dvergsjo/ hest
Trepigget stingsild
Denne uvanlige fisken beveger seg sakte ved å vrikke på den lille ryggfinnen. Den kan også bruke den sammenkro/ llede halen til å feste seg til tang og tare. I gytetiden legger hunnen rundt 50 egg hun plasserer i en lomme på hannens kropp. Der ruges eggene.
I gytetiden får stingsildhannen en knallro/ d buk. Han lager et rede av små plantebiter han limer sammen med slim. Så viser han seg frem for å lokke hunner til redet, der de gyter eggene sine. Han befrukter eggene med melke og vokter dem samvittighetsfullt inntil de klekkes, omtrent tre uker senere.
Hippocampus zosterae
Havro/ dstrupe
Prionotus carolinus Havro/ dstrupen er i slekt med dragefisken og tilbringer mye av livet på havbunnen. Den sto/ tter seg gjerne på brystfinnene. Den bruker de tre fo/ rste strålene på brystfinnene til å kjenne etter bytter på havbunnen. Er havro/ dstrupen i fare, graver den seg ned i sanden så kun toppen av hodet og o/ ynene synes.
Gasterosteus aculeatus
Sto/ rrelse: 30 cm Utbred.: vestlige
Atlanterhavet
Habitat: kystfar vann
187
Sommerfugler og mo/ ll
Fam ilie: Papilio nidae Sto/ rrelse: vinge
langt
spenn 5–28 cm
Antall arter: ru ndt 60 0 Habitat: hele ve
rden
Fami lie: Lycaenidae
Cairns-svalestjert
Svalestjerter er verdens sto/ rste sommerfugler. De finnes kun i So/ ro/ st-Asia og nordlige Australia, og mange av dem er sjeldne. Hunnene er sto/ rre enn hannene, men hannene er mer fargerike. De voksne spiser blomsternektar, men larvene spiser bladene til planter som er giftige for de fleste andre dyr.
Sto/ rrelse: vingespen n 2,5–5 cm
langt
Antall arter: rund t 6000 Habitat: hele verden
Gullvinge
Disse små sommerfuglene har fargesterke, ofte skimrende, vinger. Når de hviler eller sitter på blomster og spiser, holder de vingene samlet over ryggen. De fyldige, snegleformede larvene spiser bladene til planter som engsyre.
Svalestjert
Svalestjertene har to/ ffe mo/ nstre. De har navn etter de haleaktige utstikkerne bakerst på vingene. Det kan være at de bidrar til å distrahere fiender fra det sårbare hodeområdet. Voksne svalestjerter spiser blomsternektar, og larvene deres spiser som regel bladene til trær som ask og laurbærtrær.
e Fami lie: Papilionida
n 5–28 cm Sto/ rrelse: vingespen langt
Fluminensesvalestjert
t 60 0 Antall arter: rund Habitat: hele verden
Denne vakre sommerfuglen er et av de mest utrydningstruede insektene i Brasil. Mennesker har to/ rrlagt habitatet dens for å bygge hus og fabrikker, og for å anlegge bananplantasjer. Derfor har den do/ dd ut mange steder. Naturvernere håper å kunne fange noen og etablere nye kolonier på tryggere steder.
218
lionidae
Fam ilie: Papi ngespenn Sto/ rrelse: vi
5–28 cm langt t 60 0 l arter: rund
Antal
verden Habitat: hele
Verdens ville dyr
Kålsommerfugl
I likhet med de andre i denne familien, er kålsommerfuglen veldig vanlig. Men i motsetning til mange andre sommerfugler har den godt utviklede forbein som den bruker til å gå med. De voksne spiser nektar. Larvene spiser kål og andre bladvekster, og kan gjo/ re stor skade.
Fami lie: Nymphalid ae
Sto/ rrelse: vingespen n 3–1 5 cm
langt
Antall arter: rund t 50 00 Habitat: tropisk
e Fami lie: Pierida penn ges Sto/ rrelse: vin
An
0,9–7 cm langt 120 0 tall arter: rundt
rden Habitat: hele ve
Morfo
Morfosommerfuglene lever i regnskogene i Sentral- og So/ r-Amerika. Hannene har fantastiske farger – det vakre skinnet i vingene skapes av hvordan skjellrekkene er plassert og reflekterer lyset. Hunnene er mye kjedeligere å se på.
Monarksommerfugl
Hver ho/ st flyr flere millioner monarksommerfugler so/ rover fra Canada til Mexico – en reise på rundt 3200 kilometer. Våren etter legger hunnene egg på vei nordover igjen. Deretter flyr de nye monarksommerfuglene nordover til Canada innen det blir ho/ st igjen.
Fami lie: Papilion idae Sto/ rrelse: vinges
penn 5–28 cm langt
Antall arter: ru ndt 60 0 Habitat: hele ve rden
ae Fami lie: Nymphalid
n 3–1 5 cm Sto/ rrelse: vingespen langt
t 50 00 Antall arter: rund Habitat: hele verden
Dronning Alexandras fuglevinge
Hunnen til denne kjempesommerfuglen er verdens sto/ rste. Vingespennet kan bli opptil 28 centimeter. Samlere elsker den, så lokalbefolkningen fanger og selger dem. Man håper at det er mulig å redde noe av skogen sommerfuglene lever i, med reservater, og at lokalbefolkningen kan tjene penger på turisme i stedet.
219
Svermere
SVERMERE A
v alle sommerfugler og mo/ ll er svermerne (Sphingidae) blant de beste flygerne. Vingene deres slår så raskt at de lager en summelyd. Noen svermere kan til og med sveve foran blomster mens de spiser, som kolibrier. I likhet med andre mo/ ll spiser de voksne flytende fo/ de, som nektar. De suger til seg maten med en strålignende tunge som vi kaller en snabel. Når den ikke er i bruk, rulles den sammen under hodet. Svermerne er den mo/ llen som har lengst tunge, og de kan drikke nektar fra bunnen av lange, tubeaktige blomster. Det finnes omtrent 1100 svermerarter, og noen kan ha vingespenn på opptil 15 centimeter. De fleste har store, tunge kropper og lange, smale forvinger.
En ligustersvermer lander på en blomst for å spise nektar med den lange snabelen. Ligustersvermerens larver spiser bladene til liguster, syrin og ask.
OLEANDER SVERMER Dette er en av de aller vakreste svermerne. Oleandersvermerlarvene spiser bladene til planter som oleander, og kan bli opptil 15 centimeter lange. Den har synlige o/yeflekker på kroppen for å lure rovdyr til å tro at den er et langt sto/ rre dyr enn den egentlig er.
DAGSVERMER En dagsvermer stikker den lange tungen sin dypt inn i en blomst. Med den brede, stripete kroppen og de store, gjennomsiktige områdene uten skjell på vingene ligner den utrolig mye på en bie når den svever over plantene. Kanskje skremmer den vekk rovdyr ved å ligne så mye på et stikkende insekt. Mange svermere er nattaktive, men ikke dagsvermerne.
220