KAPITTEL EN
Fremtiden FREDAG 15. JULI 1988
Rankeillor Street, Edinburgh
«Jeg tror det viktigste er å gjøre noe som betyr noe,» sa hun. «Noe som virkelig kan forandre ting.» «Hva da, ‘forandre verden’, liksom?» «Ikke hele verden. Bare deler av den, den som er rundt deg.» De lå der helt tause i den smale senga, med armer og bein viklet i hverandre, så begynte de å le med lave morgenstemmer. «Utrolig at jeg sa det der,» stønnet hun. «Hørtes det litt klissete ut, eller?» «Litt, kanskje.» «Jeg prøver å inspirere deg! Jeg prøver å rense den skitne sjelen din så du er klar for nye store opplevelser.» Hun vendte ansiktet mot ham. «Ikke at du trenger det. Jeg går ut fra at du har planene klare. Ellers takk, liksom. Du har sikkert et flytskjema eller noe liggende et sted.» «Neppe.» «Og hva skal du gjøre da? Hva er planen?» «Nja, foreldrene mine kommer og henter tingene mine her, tar dem med seg hjem, så skal jeg bo i leiligheten deres i London et par dager, besøke noen venner. Så er det Frankrike …» «Kjempefint …» 10
0000 100418 GRMAT En dag 100101.indd 10
21.04.10 17.05