kaarekivijarvi

kristin aasbø

Kåre Kivijärvi Fotografier 1956–1991

innhold

Forord 7

vigdis moe skarstein, Nasjonalbibliotekar

Kåre Kivijärvi En paradoksal karriere 8 kristin aasbø

Kåre Kivijärvi Utstilte fotografier 1956–1991 16 tapte verk 194 verk uten utstillingshistorikk 198

Kåre Kivijärvi En biografi 1938–1991 204 kristin aasbø

Bevarings­problematikk 236 tina anckarman

5

Selvportrett i mørkerommet, ca. 1959.

Foto: Kåre Kivijärvi/Arkivet etter Kivijärvi

Forord

K

åre Kivijärvi regnes som Norges første fotokunstner. Hans navn og kunst er omgitt av mange myter, og han omtales gjerne som «mørkerommets mester» eller «trollmannen fra nord». Hans bilder gjør en nysgjerrig på hvem denne første norske fotokunstneren var.

I Nasjonalbibliotekets arkiv finnes mye materiale som kan belyse og berike vårt bilde av Kivijärvi. Forskningsbibliotekar Kristin Aasbø har i flere år arbeidet med Kivijärvis arkiv. Nå presenterer vi resultatet av dette arbeidet med denne boken og en ledsagende utstilling. Med boken foreligger for første gang en katalog over Kivijärvis kunstneriske motiver samt en biografisk oversikt som er utarbeidet med utgangspunkt i kunstnerens etterlatte arkiv, samtidig kildemateriale og intervjuer. Konservator Tina Anckarman skriver om bevarings­problematikken knyttet til Kivijärvis kunstverksproduksjon etter 1980.

Fotografier er en viktig del av dokumentasjonen om vår historie og vår samtid. Alt Kåre Kivijärvi publiserte i aviser og magasiner i Norge samt radio- og tv-opptak med ham er blitt løpende arkivert i Nasjonalbiblioteket. Som nasjonal fotobevaringsinstitusjon har Nasjonalbiblioteket også ansvar for bevaring av store deler av Kivijärvis fotografiske materiale: fotografier i egen samling samt deponert materiale, herunder kunstnerens privatarkiv, som eies av Henie Onstad Kunstsenter.

Denne boken om Kivijärvi er basert på ulikt materiale fra Nasjonalbibliotekets samling og viser de mange sammenhenger der Kivijärvis fotografier inngår. Summen av dette blir et bilde av Kåre Kivijärvi, både som en som brukte fotografiet til å observere den tiden han var en del av – og som brukte fotografiet til å skape kunst.

Fotografiet er en viktig og fullverdig kilde for all type forskning. Nasjonalbiblioteket ønsker å legge til rette for forskning på fotografiske arkiver, blant annet ved å organisere konferanser. Det utarbeides kataloger og oversikter over fotografisk materiale og de sammenhenger de inngår i. I boken 80 millioner bilder. Norsk kulturhistorisk fotografi 1855–2005, Oslo 2009, ble bruksfotografiet i Norge presentert med utgangspunkt i arkiver. Et slikt perspektiv kan også være nyttig for å forstå Kivijärvis kunstneriske verk. Kivijärvi lagde ofte mange varianter av et bilde med utgangspunkt i det samme negativet, og bildene ble tilgjengeliggjort og publisert på forskjellige måter.

Med boken og utstillingen om Kåre Kivijärvi ønsker Nasjonalbiblioteket å gi et bidrag til forståelsen av kunstnerens verk og samtid.

Vigdis Moe Skarstein Nasjonalbibliotekar

7

kristin aasbø kristin aasbø

Kåre Kivijärvi En paradoksal karriere 8

Kåre Kivijärvi – en paradoksal karriere

I

1971 ble Kåre Kivijärvi (1938–1991) som første fotograf noensinne antatt på Høstutstillingen i Oslo. Det kan i ettertid virke som en triumf: En slags endelig begynnelse for kunstfotografiet som disiplin i Norge, og en bekreftelse på Kivijärvis status som «Norges første fotokunstner».

I lys av kunstnerens egen karriere fremstår imidlertid deltakelsen på Høstutstillingen langt mer tvetydig. Det hadde allerede gått elleve år siden Kivijärvi for aller første gang stilte ut sine første fotografier i Oslo, som del av en gruppeutstilling i Oslo Kunstforening, hvor også hans tyske lærer Otto Steinert og to medstudenter ved den såkalte Folkwangschule für Gestaltung i Essen deltok. Sin første separatutstilling hadde Kivijärvi i 1959 i hjembyen Hammerfest, og på 1960-tallet vakte den kvenske fotografen stor oppmerksomhet både i Nord-Norge og Finland. Men det tok lang tid før han oppnådde den anseelsen han søkte fra det etablerte kunstlivet i Oslo, og fotografiene som ble antatt på Høstutstillingen, vakte lite oppmerksomhet.

I 1971 hadde Kivijärvi også lagt bak seg sine aktive år som fotograf. Bildene som i dag forbindes med Kivijärvis navn, og som har gitt ham hans unike posisjon i norsk fotohistorie, ble alle tatt i løpet av 1960-tallet – mange av dem helt tidlig i hans karriere.

I realiteten ble Høstutstillingen i 1971 innledningen på en lang periode med inaktivitet: Etter 1972 tok ikke Kivijärvi flere bilder som ble presentert i kunstnerisk sammenheng, og mellom 1973 og 1983 hadde han heller ikke en eneste utstilling Først etter at Kivijärvi i 1982 vendte hjem til Norge etter et mangeårig opphold på Kypros, begynte den siste og avgjørende fasen i hans karriere. Gjennom bekjentskapet med Per Hovednakk ved Henie Onstad Kunstsenter åpnet det seg en ny mulighet for Kivijärvi, og den store Kivijärvi-utstillingen på kunstsenteret i 1985 markerte fotografens endelige – om enn forsinkede – gjennombrudd i den norske offentligheten.

miske arbeider.1 Men det har altså ikke alltid vært slik. Anerkjennelsen han blir møtt med i dag, gjør det lett å overse de mange paradoksene som preger Kivijärvis verk og karriere.

Fotografen fikk sitt endelige gjennombrudd som kunstner på et tidspunkt da han ikke lenger var i stand til å skape kunst – i hvert fall ikke til å ta nye bilder. Verkene som Kivijärvi slo gjennom med på 1980-tallet, var bearbeidede og nykopierte versjoner av fotografier som han hadde tatt opptil 30 år tidligere. Bak disse arbeidene igjen lå det en streng og langvarig utvelgelsesprosess. I løpet av hele sin karriere presenterte Kivijärvi kun omkring 130 motiver som kunstverk for publikum. Når han på 1980-tallet fikk nye sjanser til å vise arbeidene sine, var han enda mer nådeløs: Frem fra glemselen hentet han nå bare omkring 40 motiver. Det er fremfor alt disse fotografiene som har fått representere Kivijärvis kunstneriske ettermæle.

I utstillingene på 1980-tallet dyrket Kivijärvi frem et kunstnerisk uttrykk preget av mørke og sterke kontraster. Det er dette som har blitt stående som hans fotografiske testamente, selve Kivijärvis kunstneriske signatur. Motivene fra denne perioden kan åpenbart anses som høydepunkter i Kivijärvis arbeid.

Men de gir samtidig et fortegnet bilde av fotografens verk sett under ett. Hvis vi i stedet vurderer forløpet i Kivijärvis arbeid helt fra midten av 1950-tallet, blir det mulig å oppdage en gradvis kunstnerisk utvikling, hvor fotografens uttrykk undergikk forskjellige faser på vei mot de sene utstillingenes klart definerte bildespråk.

At det nettopp var Henie Onstad Kunstsenter som stilte ut Kivijärvis bilder i 1985, var ellers viktig for den berømmelsen som ble han og bildene hans til del. Kunstsenteret på Høvikodden representerte på denne tiden den viktigste arenaen for norsk samtidskunst, og det var sentralt for presentasjonen av fotokunst for hovedstadspublikummet. Gjennom kunstsenterets innsats fikk fotografi som kunstform endelig aksept i Norge på 1980-tallet, lenge etter at det hadde fått selvfølgelig gjennomslag i mange andre land.

Når vi i ettertid ser på mottakelsen av Kåre Kivijärvis utstilling på Høvikodden i 1985, er det slående å legge merke til hvordan fotografen av hovedstadspressen ble oppfattet som en nærmest mytisk figur: En mann som tryllet frem mesterverk man

bak myten kivijärvi | I dag har fotografen Kåre Kivijärvi en selvskreven plass i norsk kunsthistorie. Hans fotografier står på lister over de viktigste norske kunstverkene fra 1900-tallet, de blir omtalt i kunst- og fotohistoriske oversiktsverker, og Kivijärvi har blitt gjenstand for flere bokutgivelser og akade-

9

kristin aasbø

Kåre Kivijärvi Utstilte fotografier 1956–1991 16

Kåre Kivijärvi. En biografi

H

er presenteres alle de fotografiske motivene som Kivijärvi viste som kunst i løpet av sin karriere. En detaljert kartlegging av utstillingene hans har gjort det mulig å finne frem til fotografiene. En god del av bildene finnes ikke i offentlig eie, og noen kjenner vi heller ikke til fra privat eierskap. Forhåpentligvis vil oversikten bidra til at det dukker opp hittil ukjente utstilte fotografier fra Kivijärvis hånd. Dette er en reell mulighet, siden visse billedetitler fra utstillinger ikke har latt seg identifisere.

Fotografiene som gjengis i boken er ment som referanse til Kivijärvis fysiske kunstverk. Forelegg for gjengivelsene er i hovedsak hentet fra arkivet etter kunstneren. Unntaksvis presenteres en kopi av ett spesifikt fysisk eksemplar, dette vil da bli oppgitt.

Motivene presenteres som hovedregel kronologisk etter opptakstidspunkt. Kunstverk som vi kjenner bare fra reproduksjoner i aviser eller bøker vises til sist, sammen med noen få signerte kunstverk med hittil ukjent utstillingshistorikk.

De gangene vi kjenner til at Kivijärvi presenterte forskjellige versjoner av det samme motivet, viser vi de forskjellige versjonene. Enkelte av motivene har også vært presentert med sterkt varierende kontrast.

Noen ganger viser vi derfor flere gjengivelser av samme motiv for å få frem denne variasjonen i uttrykk.

Ved ett tilfelle har vi ikke klart å finne ut hvilket av to motiv Kivijärvi brukte kunstnerisk, da blir begge fotografiene vist.

Kivijärvi fotograferte med analog teknikk og brukte mest svart-hvitt negativfilm. I mange tilfeller har vi valgt å presentere opptaksmaterialet til et motiv når dette finnes i arkivet. Negativene gir et unikt innsyn i fotografens arbeidsmetoder, både i opptakssituasjonen og i det senere arbeidet med beskjæringer.

Negativene presenteres i original størrelse.

Hvert motiv suppleres med mest mulig utfyllende faktainformasjon om titler, tid og sted for foto­opptaket, publisering, utstillingshistorikk og så videre. For å finne frem til og systematisere all informasjonen har mange kilder vært tatt i bruk.

17

opptaksdato og opptaksformat: Opplysningene er hentet fra det fotografiske materialet i Kivijärvi-arkivet og forskjellige publikasjoner av bildene. kunstmotiv og utstillinger: Det beste hjelpemiddelet for identifiseringen av kunstmotiv på en gitt utstilling, er fotografisk dokumentasjon.

Dessverre finnes det ikke så mye av dette, med unntak av noen få opptak i NRK Fjernsynets arkiver. Avis­ omtaler og utstillingskataloger har også gitt nyttig informasjon. Kivijärvi brukte imidlertid ofte forskjellige titler på eksemplarer av samme motiv, og at flere fotografier ble utstilt under en fellestittel, så det har ikke vært mulig å komme fram til en nøyaktig utstillingshistorikk på alle motivene. Ved usikkerhet vil dette være avmerket i referansen. Titler angis med skrivemåten som er funnet dokumentert. publisering: Informasjonen om publisering av et gitt kunstmotiv er hentet fra gjennomgåtte årganger av ukeblad og aviser der Kivijärvi publiserte sine foto­ reportasjer. kjente opplag og offentlige eiere: Disse opplysningene fremkommer som et resultat av Nasjonalbibliotekets undersøkelse fra 2004 om bevaringstilstanden til Kivijärvi-kunstverk i offentlig eie. Opplysningene er ikke oppdatert, og senere tilvekst vil dermed ikke være med. Navn på eierne er forkortet, fullstendig navn er opplistet etter motivoversikten.

kjente titler: Folkepark i Saarbrücken/Folkeparken, Saarbrücken 1959 opptak: Saarbrücken, våren 1959 kjente publiseringer: Nye Bonytt, nr. 4–5, 1968 kjente utstillinger: Hammerfest 1959, Oslo 1960, Rovaniemi 1960, hok 1985, Svolvær 1986/87, hok/Harstad/Hammerfest 1989 kjente opplag: 1991, 5 eks., ca. 30 x 40 cm plassering: hok, hb

20

21

kjente titler: Ung grevinne/Guillemette de Montgolfier, Lyon 1959 opptak: Lyon, våren 1959 kjente utstillinger: Hammerfest 1959, Oslo 1960, Rovaniemi 1960 plassering: hb, hok/nb

22

23

Kopi og tillatelse fra Norway Seafoods Hammerfest AS

kjent tittel: Trålergaster, Svalbardbanken, 1959 opptak: Hammerfest, om bord på fisketråler, 1959 opptaksformat: Ukjent, antagelig 6 x 6 svart-hvitt negativfilm kjente publiseringer: Illustrasjonsbilde i Finnmark Dagblad, 23.04.1970, Prismanytt, nr. 12, 1985, Ten Norwegian Photographers, 1987 (utstillingskatalog), kåre kivijärvi, 1989 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: Hammerfest 1959 (høydeformat), Nordnorsken 1984, hok 1985, Skinn 1986, Svolvær 1986/87, Ti norske 1987/88, hok/Harstad/Hammerfest 1989, Oslo 1991, Tvedestrand 1991 (breddeformat) kjente opplag: 1984, 8 eks., ca. 65 x 75 cm, 1991, 10 eks., ca. 75 x 90 cm 1989, ukjent antall, (trykt plakat), 70 x 60 cm plassering: hok, hb, pm, uitø (trykt plakat)

36

37

Ukjent tittel opptak: Om bord på fisketråler, 1959 opptaksformat: Ukjent, antagelig 6 x 6 svart-hvitt negativfilm kjente utstillinger: Hammerfest 1959 plassering: Finnes ikke i offentlig eie Kopi og tillatelse fra Norway Seafoods Hammerfest AS

38

Ukjent tittel opptak: Om bord på fisketråler, 1959 opptaksformat: Ukjent, antagelig 6 x 6 svart-hvitt negativfilm kjente utstillinger: Hammerfest 1959 plassering: Finnes ikke i offentlig eie Kopi og tillatelse fra Norway Seafoods Hammerfest AS

39

kjente titler: Scener fra Nord-Finland (fellestittel) /Katariina Saanio 12 under bilde av Katariina 7/Katariina opptak: Rovaniemi, sommeren 1960 kjente publiseringer: Magasinet For Alle, nr. 14, 1966, Viikkosanomat, nr. 25–26, 1967 kjente utstillinger: Helsinki 1962 (under fellestittel), Harstad 1967 (Katariina Saanio…), Oslo 1967, hok 1985, Svolvær 1986/87, hok/Harstad/Hammerfest, z&z 1989, Tvedestrand 1991 (Katariina) kjente opplag: 1991, 10 eks., ca. 60 x 50 cm plassering: hok, hb, uitø, pm

86

kjente titler: Scener fra Nord-Finland (fellestittel) /Mor og datter, Lappland, 1960 opptak: Rovaniemi, sommeren 1960 kjente publiseringer: kåre kivijärvi, 1989 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: Helsinki 1962 plassering: hok, nb

87

kjent tittel: Trålfiske i Ishavet (fellestittel) opptak: På fisketråleren Gargia, Svalbardbanken, oktober 1960 (originalkonvolutten) kjente publiseringer: Viikkosanomat, nr. 22, 1962, Billedbladet NÅ, nr. 49, 1962 kjente utstillinger: Helsinki 1962 plassering: nb

92

93

kjente titler: Trålfiske i Ishavet (fellestittel)/Svalbardbanken, okt 61 opptak: På fisketråleren Gargia, Svalbardbanken, oktober 1960 (originalkonvolutten) kjente publiseringer: Billedbladet NÅ, nr. 49, 1962 kjente utstillinger: Helsinki 1962 (under fellestittelen), Tvedestrand 1991 kjente opplag: 1990, 10 eks., ca. 60 x 70 cm plassering: hok, hb, pm

94

95

100

kjente titler: Trålfiske i Ishavet (fellestittel)/ Fra de store banker Opptak: På fisketråleren Gargia, Svalbardbanken, oktober 1960 (originalkonvolutten) kjente publiseringer: Viikkosanomat, nr. 22, 1962, Billedbladet NÅ, nr. 49, 1962, Norge i Nord, 1963 (utstillingsfolder), Kåre Kivijärvi, 1985 (utstillingskatalog), Ten Norwegian Photographers, 1987 (utstillingskatalog), kåre kivijärvi, 1989 (utstillingskatalog), åpent hav/meer offen, 1991 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: Helsinki 1962 (under fellestittelen), Oslo 1963, hok 1985, Kemi og Oulu 1985, Skinn 1986, Svolvær 1986/87, Ti norske 1987/88, hok/Harstad/Hammerfest 1989, Helsinki 1989, Oslo 1990, Oslo 1991, Nordnorsken 1991, Tvedestrand 1991 kjente opplag: 1985, 7 eks., ca. 53 x 70 cm, 1988, 75 eks. (trykk), ca. 50 x 70 cm, 1991, 9 eks, ca. 90 x 120 cm plassering: hok, uitø, pm, bk, nmfk, rk, st/nb

101

kjent tittel: Carl Wirkola, Ishavskongen, 1962 opptak: Alta, sommeren 1962 kjente publiseringer: Finnmark Dagblad, 10.7.1969, kåre kivijärvi, 1989 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: hok 1985, Svolvær 1986/87 kjente opplag: 1990, 5 eks., ca. 70 x 55 cm, 1991, 5 eks., ca. 60 x 40 cm (rastrert forelegg) plassering: hok, hb, bk

128

129

kjent tittel: Hav kjente publiseringer: Vikkosanomat, nr. 34, 1962, Bonytt, nr. 2, 1964, Prismanytt, nr. 21–22, 1987 kjente utstillinger: Harstad 1967 (usikkert), Oslo 1967, Finnmark 1968, hok 1985, Kemi og Oulu 1985, Skinn 1986, Svolvær 1986/87, hok/Harstad/ Hammerfest 1989, Helsinki 1989, Oslo 1991 kjente opplag: 1967, 10 eks., ca. 90 x 120 cm, 1985, 3 eks., ca. 90 x 120 cm, 1989, 5 eks., ca. 52 x 70 cm, 1990, 7 eks., ca. 70 x 90 cm, 1991, 2 eks., ca. 100 x 150 cm plassering: hok, nmfk, bk, bh

130

131

kjent tittel: Selvportrett, Øst-Grønland 1966 opptak: Øst-Grønland, mai 1966 kjente publiseringer: Retkikunta jääkauten, Sanoma Osakeyhtiö 1966 (bok om Den finske grønlandsekspedisjonen 1966), Prismanytt, nr. 15, 1985, Kåre Kivijärvi, 1985 (utstillingskatalog), kåre kivijärvi, 1989 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: Oslo 1973, hok 1985, Skinn 1986, Svolvær 1986/87, Tvedestrand 1991 kjente opplag: 1985, 5 eks., ca. 52 x 70 cm, 1991, 10 eks., ca. 45 x 60 cm plassering: hok, hb, uitø, pm, tfk, nnkm, ok

166

167

kjent tittel: Brenna i Ytre Porsanger, april 1970 opptak: Brenna, april 1970 kjente publiseringer: Finnmark Dagblad, 20.6.1970, Ett år i Finnmark, 1970 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: Harstad 1970, Rovaniemi 1970 plassering: hok/nb (kun negativ)

188

kjente titler: Sykestua i Porsanger, april 1970/Distriktslegen, Porsanger 1970/Legens venteværelse opptak: Porsanger, april 1970 kjente publiseringer: Finnmark Dagblad, 12.5.1970, Ett år i Finnmark, 1970 (utstillingskatalog) kjente utstillinger: Harstad 1970, Rovaniemi 1970, Oslo 1973, hok 1985, Svolvær 1986/87, hok/Harstad/Hammerfest 1989, Nordnorsken 1990, Tvedestrand 1991 kjente opplag: 1990, 10 eks., ca. 56 x 70 cm plassering: hok, hb, uitø, pm, ok

189

Kristin Aasbø Kåre Kivijärvi Fotografier 1956–1991 © 2011 Forlaget Press, Nasjonalbiblioteket redaksjon: Daniela Büchten, Trygve Riiser Gundersen bilderedaksjon: Kristin Aasbø trykk og repro : Fälth & Hässler AB, www.foh.se design: Bengt Olsson, Concorde Design, Oslo boken er satt med : Garamond Premier Pro papir : 170 g MultiArt Silk isbn 978-82-7547-442-9 Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo

Utgitt i forbindelse med utstillingen Kåre Kivijärvi. Fotografier 1956–1991 i Nasjonalbiblioteket 17. februar – 16. april 2011. kurator : Kristin Aasbø. utstillingsdesigner : Cecilie Rasch-Halvorsen. faglige konsulenter : Tina Anckarman, Lisbeth Sofie Hansen, Jens Petter Kollhøj, Harald Østgaard Lund, Tom Erik Ruud, Kjell Sommerseth, Grete Stang, Berit Stifjeld, Arthur Tennøe, Wlodek Witek.

Takk til Kåre Kivijärvis familie: Samuel Kivijärvi og Outi Allanen, Svein og Helene Kivijärvi.

Takk til Kåre Kivijärvis venner: Johanni Barlund, Bjørn Bjørnsen, Grete Eliassen, Ivar Enoksen, Saara Finni, Leif Gabrielsen, Jürgen Heinemann, Birger Hekkelstrand, Per Hovdenakk, Knut Erik Jensen, Arnold Johansen, Maija-Liisa Lauri, Robert Meyer, Magnar Mikkelsen, Elsa Montell, Erling Neby, Helena Nikkanen, Simopekka Nortamo, Vuokko og Antti Nurmesniemi, Ole Paus, Ole Rysstad, Annika Saanio, Matti Saanio, Fritz Solvang, Arnt Sneve, Per Storaas, Anne Mari Thorhus, Arild Vollan, Dora Wahl.

Takk også til følgende: Eva Klerck Gange, Per Hansebråten, Herlof Hatlebrekke, Terje Holm, Anne Isomursu, Robert Knodt, Ingrid Norum, Torgrim Rath Olsen, Gøran Silsand, Svanhild Solløs, Morten Johan Svendsen, Peggy Tonkin, Helene Uri.

Fotografiene og illustrasjonene er gjengitt i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) og etter tillatelse fra rettighetshaverne. Kåre Kivijärvis fotografier er gjengitt med tillatelse fra Henie Onstad Kunstsenter. Ta gjerne kontakt med Nasjonalbiblioteket om du har andre opplysninger om materialet enn det som fremkommer i boken.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.forlagetpress.no www.nb.no