Judith Schalansky
ATLAS over
FJERNE ﾃ郎ER Femti ﾃｸyer jeg aldri har vﾃｦrt pﾃ･ og aldri kommer til Oversatt av Per Qvale
Forlage t Press
Innhold
forord Paradiset er en øy. Helvete også. 6 nordishavet Ensomheden 24 Bjørnøya 26 Rudolf-øya 28 atlanterhavet St. Kilda 32 Ascension 34 Brava 36 Annobón 38 St. Helena 40 Trindade 42 Bouvetøya 44 Tristan da Cunha 46 Sør-Thule 48 det indiske hav St. Paul-øya 52 Keelingøyene 54 Possession-øya 56 Diego Garcia 58 Amsterdam 60 Christmas Island 62 Tromelinøya 64 stillehavet Napuka 68 Rapa Iti 70 Robinsón Crusoe 72 Howlandøya 74 Macquarieøya 76 Fangataufa 78 Atlasov 80 Taongi 82 Norfolkøya 84 Pukapuka 86 Antipodeøyene 88 Floreana 90 Banaba 92 Campbell-øya 94 Pingelap 96 Påskeøya 98 Pitcairn 100 Semisopochnoi 102 Clipperton 104 Raoul Island 106 Socorro Island 108 Iwo Jima 110 St. George Island 112 Tikopia 114 Pagan 116 Kokosøya 118 Takuu 120 sørishavet Laurie Island 124 Deceptionøya 126 Franklinøya 128 Peter I's øy 130 ordliste 132 stikkord 134
5
PAR ADISET ER EN ØY. HELVETE OGSÅ .
Fordord
jeg vokste opp med atlas. Og som atlasbarn var jeg naturligvis aldri i utlandet. At en pike i klassen faktisk var født i Helsinki, slik det sto i skolebeviset hennes, klarte jeg ikke å forestille meg. H-e-l-s-i-n-k-i – for meg ble disse åtte bokstavene nøkkelen til en annen verden, og den dag idag er det slik at jeg betrakter tyskere som er født i for eksempel Nairobi eller Los Angeles, med utilslørt forbløffelse og ikke sjelden ser på dem som rene skrytepaver. De kunne like gjerne påstått at de kom fra Atlantis, Thule eller El Dorado. Naturligvis vet jeg at Nairobi og Los Angeles finnes i virkeligheten. De står jo på kartet. Men at man faktisk har vært der eller sogar er født der, er meg stadig like ubegripelig. antagelig elsket jeg atlaser så høyt fordi linjene, farvene og navnene erstattet de virkelige stedene, som jeg uansett ikke kunne oppsøke. Og slik fortsatte det å være da alt forandret seg, verden ble farbar og mitt fødeland, med inntegnede og følte grenser, forsvant fra kartet. Jeg hadde allerede vennet meg til fingerreiser i atlaset, erob ret fjerne verdener i stuen hjemme, hvisket fremmede navn. Atlas für jedermann het mitt livs første atlas. Og dette Atlas for enhver var i likhet med alt annet forpliktet overfor en ideologi: Dette fremgikk umiskjennelig av verdenskartet, som var plassert over et dobbeltoppslag, slik at Forbundsrepublikken Tyskland og DDR lå på to forskjellige boksider. Her gikk det ikke noen mur mellom de to tyske landene, ikke noe jernteppe, men en skinnende hvit, uoverkommelig kant. At vesttyske skoleatlaser deri-
7
8
Paradiset er en øy. Helvete også.
mot gjerne fremstilte det provisoriske DDR med stiplede linjer og den mystiske forkortelsen SBZ (for ‘sovjetisk okkupasjonssone’), det var noe jeg først oppdaget senere, i det importerte Diercke verdensatlas, da jeg måtte lære utenat elver og fjell i mitt nå over dobbelt så store hjemland. Siden har jeg vært skeptisk til politiske verdenskart, der landene ligger som farverike håndklær på et blått hav. De blir fort foreldet og gir ikke stort mer informasjon enn hvem som for tiden forvalter hvilke farveflekker.
hvor mye mer forteller da ikke det kartbildet som ikke deler naturen inn i stater, men lar oss sammenligne den uavhengig av alle menneskeskapte grenser. I den fysiske topografi kan landmassene lyse i alle farver fra lavlandets mørkegrønne til fjellenes rødbrune eller isbreenes hvite i polarområdene, og havene kan skimre i alle blåtoner – hevet over historiens gang. Naturligvis temmer også disse kartbildene den ville natur gjennom sin nådeløse generalisering, som reduserer mangfoldet i geografien, erstatter det med stedfortredende tegn og avgjør om noen få trær utgjør en skog, eller om noen menneskeskapte spor blir registrert som sti eller vei. Således er motorveier altfor brede i forhold til kartets målestokk, en tysk millionby blir beskrevet med samme firkant som en kinesisk, og en arktisk bukt skimrer like blå som en stillehavsbukt, siden begge har samme havdybde. Isfjellene som tårner seg opp i førstnevnte, blir derimot ganske enkelt fortiet.
Fordord
Kart er abstrakte og samtidig konkrete og gir tross all oppmålt objektivitet likevel ikke noen avbildning av virkeligheten, bare en djerv tolkning.
linjene viser seg da som de reneste forvandlingskunstnere, som kjølige matematiske rastre går de på kryss og tvers av meridianer og breddegrader uten hensyn til land og vann. Eller avtegner, som organiske høydelinjer, fjell, daler og havdyp og sørger for at jorden beholder sin legemlighet, ved hjelp av sjatteringer som kaster skygge. At fingeren som reiser på kartet, i høy grad kan oppfattes som en erotisk bevegelse, ble med ett klart for meg da jeg var i nasjonalbiblioteket i Berlin og for første gang ble konfrontert med atlasets erotiske pendant: en globus med relieffutforming, der fordypningene i Marianergropen og høydedragene i Himalaya rett og slett blir uanstendig håndgripelige. Naturligvis tilsvarer globusen jorden mer enn kartene i atlaset, og kan dessuten skape en utferdstrang hos unge mennesker som har den på rommet. Men kuleformen er like genial som betenkelig. Jordens holdningsløse gestalt har ingen kanter, har hverken over eller under, hverken begynnelse eller slutt og lar alltid en side være skjult. i et atlas, derimot, får jorden lov til å være akkurat så oversiktlig og flat som den var i lang tid, før oppdagelsesreisene ga de skjebnesvangre, uutforskede hvite flekkene konturer og navn og befridde
9
10
Paradiset er en øy. Helvete også.
kantene på verdenskartet for sjøuhyrene og de skurrile monstrene som tumlet omkring der. Til slutt fikk man også det store drømmekontinentet på den sørlige halvkule til å forsvinne. Selv navnet på kontinentet var dobbelt falskt: Terra australis incognita – om landet var ukjent, hvorfor hadde man da satt navn på det? Å gjøre verden synlig med ett eneste blikk byr på problemer som det ikke er så lett å løse. Alle projeksjoner fremstiller verden forvrengt. Enten er det avstandene som ikke stemmer, eller vink lene eller flateforholdene. Så fant man frem til et vinkeltro verdensbilde med skamløst forvrengte landproporsjoner, der Afrika, det nest største kontinentet, ser akkurat like stort ut som Grønland, verdens største øy, som i virkeligheten jo er fjorten ganger mindre. Det er rett og slett ikke mulig å projisere jordens krumme overflate på en plan flate og samtidig få en sann gjengivelse av flater, lengder og vinkler. Det todimensjonale verdenskartet er et kompromiss, som gjør kartografien til en kunst mellom utilbørlig forenklende abstraksjon og estetisk verdenserobring. Til syvende og sist dreier det seg simpelthen om å begripe verden, rette den ut nordfra og få et gudelignende overblikk over den. Således blir en formentlig objektiv verdenshelhet presentert med pretensjoner om vitenskapelig sannhet, som heller ikke viker tilbake for å kalle de jordiske kartprojeksjoner for «verdenskart», som om det ikke fantes noe solsystem eller verdensalt. Naturligvis burde det hete «jordkart».
for et par år siden viste typografilærerinnen min meg en kjempebok som hun oppbevarte i et digert arkivskap. Jeg hadde
NOR DISH AV ET
Bjørnøya
Rudolf-øya
Ensomheden
24 077° 29' N 082° 30' Ø
Nordishavet | Karahavet
Ensomheden (Russland)
russisk Ostrow Ujedinenija [‘Tilbaketrukkenhetsøya’] 20 km ² | ubebodd 300 km
----/-/—› Severnaja Semlja 330 km
----/-/—› Novaja Semlja 660 km
----/----/---/—› Rudolf-øya (28) Oppdaget av Edvard Holm Johannesen 26. august 1878 1500
1600
1700
1800
/
1900
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
/
Funn av plesiosaur-halsvirvel i begynnelsen av 1930-årene
Ensomheden ligger i det arktiske hav – midt i Karahavet. Øya gjør i høyeste grad ære på navnet: Den er øde og kald, om vinteren er den innesluttet av pakkis, temperaturen ligger på minus 16 i årsgjennomsnitt, midt på sommeren stiger den til såvidt over 0. // Her er det ingen som bor. En gammel værstasjon ligger nedsunket i sneen, forlatte bygninger sover i buktens buk, vendt mot den smale landtangen på den andre siden av det gjenfrosne myrlandet. // Man finner halsvirvelen til en urtidsdrage. Et par år senere avfyrer en ubåt i den tyske krigsmarine granater mot værstasjonen, ødelegger brakkene, dreper besetningen – Operasjon «Wunderland» skyter løs på Ensomheden; en av de siste manøvere denne kommandoen foretok seg. // I den kalde krigen blir værstasjonen bygd opp igjen, som en av de største polarstasjonene i Sovjetunionen. Glemt er navnet kapteinen fra Tromsø ga denne flekken – ensomhetens ø blir på russisk til Tilbaketrukkenhetsøya. Den som besøker øya, er ikke lenger en fange, men en eremitt, som taust tilbringer sine år i isørkenen, inntil han kan vende tilbake til fastlandet som en hellig mann. // Provianten som er til overs, ligger dypfrosset i de nedisede grønne trebrakkene, og det samme gjelder instrumentene til måling av lufttrykk, temperatur, vindretning, skyhøyde og strålingsmengde fra oven. Nedbørsmåleren er begravet under sneen. På veggen med palmemønster henger et bilde av Lenin med hakeskjegg. I loggboken er sjefsmekanikerens vedlikeholdsarbeid innført, samt nøyaktig olje- og bensinstand i de enkelte maskiner. Men den siste innførselen holder seg ikke innenfor spaltene, med rød filtpenn står der å lese: 23. november 1996. Idag kom ordren om evakuering. Vann tømt ut, dieselgenerator avslått. Stasjonen er … Det siste ordet er ikke leselig. Velkommen til ensomheten.
• 12
Laguna Sewernaja
• 23 Ru
tsc hej Iogan sena
• 30 • 20
0 1 2 3 4 5 km
/----/----/----/----/----/
Oser o Med w
esc
hje
26 074° 26' N 019° 03' Ø
Nordishavet | Barentshavet
Bjørnøya Svalbard (Norge) 178 km ² | 9 beboere
220 km
----/—› Spitsbergen 390 km
----/--/—› Norge
1000
2000 2160 km
----/----/----/----/----/----/----/----/---/—› St. Kilda (32) Oppdaget av Willem Barents og Jacob van Heemskerk 10. juni 1596 1500
/1600
1700
Annektert av Norge i 1920 1800
1900
/
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
/
Gjort krav på av Theodor Lerner for Det tyske rike i 1898
Det er overskyet, men høy barometerstand da dampskipet Strauss anløper Sørhamna på Bjørnøya klokken to om morgenen 30. juni 1908. Ombord er syv fuglekikkere, fire taksidermister og en våpensmed. Hans Freiherr von Berlepsch, grunnleggeren av Fuglebeskyttelsen, står på dekk. Rundt halsen har han kikkerten og familievåpenet med fem papegøyer i. Taust står han og lytter i mørket, for å oppfange brunstsangen til fugler han foreløpig bare kjenner fra bøkene. // Om morgenen mens herrene ennå er ombord i dampskipet skyter de både traner og lomvi, en ung ismåke samt en voksen svartbak. På stranden går skarer av nyklekkede grønlandsmåker frem og tilbake. Fuglevennene rasker til seg en håndfull unger, ennå dekket av grått dun, og tar dem med ombord: To skal ales opp, de andre blir drept og flådd. Alkene følger med fra klippene. En eller annen skyter en sildemåke, som ved nærmere betraktning viser seg å være en gråmåke. En annen overlister en smålom. I innlandet oppdager de en langhalet polarjo, sogar svart ender på en innsjø. På grusleiet til en liten bekk skyter de en sandlohunn, og et snespurvpar flakser så opprørt omkring at de avslører redet, dessverre ennå tomt. Også en tyvjo forsøker med sine flyvekunster å avlede dem fra hekkeplassen. Faktisk finner de eggene i en myrsenkning, i olivenfarvet kamuflasjedrakt, med mørke spetter. Fire og et halvt eggkull samler fuglebaronen, og bærer dem med seg ombord i lommetørklær. De andre herrene speider etter den etterlengtede alken blant alle lomviene. Skudd braker, og et eksemplar med full fjærprakt styrter død ned mot vannflaten. Beviset er levert, dens forekomst på Bjørnøya belagt. Fuglevennene er fornøyd. Mens de vurderer sitt bytte, fortærer en ansamling grønlandsmåker restene av et hvalkadaver.
ki ow ad
Pos
en
He
Kapp
dd vo
Gr a
Nordhamna
grwi
Nordkapp
Kapp Olsen
hamna
Kapp Forsberg
meteorologiske stasjon Herwighamna
Kobbebukta
Kolbukta Laksvatnet
Haus
sva
tn
et
Engelskelva
Tunheim
Kapp Dunér
Kapp Ågot Kapp Levin
Kapp Elisabeth
Skuld • 454
Røyeet n vat
Kapp Hanna
M IS E R Y F J E L L ET Urd • 535
Kapp Ruth
Rus
Kapp Maria ika Bogev
see
l va
Ellasjøen
Kvalrossbukta
Kapp Kåre Kapp Harry
Kapp Nilsson Alfredfjellet • 420 Hamberg fjellet • 440
AN TA RCTICF J E L L ET • 360 • 337
Sør hamna Måkeholmen Kapp Malmgren
Evjebukta
Hornvik
a
Fuglefjellet • 411
Stappen
0 1 2 3 4 5 km
/----/----/----/----/----/
Kapp Kolthoff
Nordishavet | Karahavet
Rudolf-øya Frans Josefs land (Russland) også kalt Kronprins Rudolfs land | russisk Ostrow Rudolfa
297 km ² | ubebodd 560 km
----/----/-/—› Severnaja Semlja 590 km
----/----/-/—› Spitsbergen
Stolbo woj
081° 46' N 058° 56' Ø
[start kap][start kap]
1000 1170 km
----/----/----/----/---/—› Bjørnøya (26)
Mys
28
Oppdaget av Julius Payer og Carl Weyprecht i april 1874 under den østerriksk-ungarske nordpolsekspedisjon 1500
1600
1700
1800
/
1900
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
Sledeferden går mot nord i 50 kuldegrader. Med 30 pund bjørnekjøtt på vei til neste breddegrad. De blødende potene til trekkhundene farver sneen. Isbreer kalver i solskinnet. Naturen er karrig, naken og like hvit som på kartet. De hvite flekkene er blitt sjeldne; i utkantene av kloden venter de siste på å bli beskrevet: ingenmannslandet med stedet uten himmelretninger. Det tause punktet, som bare er bestemt av kompasset, er ikke nådd, Nordpolens gåte ennå ikke løst: drømmen om åpent hav, oppvarmet av Golfstrømmen, en seilbar passasje, den hvite vei til India. // De lar sledene bli igjen, sover i bresprekker og går til fots videre nordover, forrest går oberstløytnant Julius Payer, førstemann til å bestige over 30 alpetopper, og ekspedisjonens kommandant på land. Men dette er ikke noe land. Det er enda en øy, selv om man gir det navn som var det land, i likhet med hele det nyoppdagede arkipelet. Payer er aldri i beit når det gjelder navn, utrettelig døper han øyer, isbreer og odder og nes etter hjemstedene til sine ungdomsforelskelser, etter velyndere, kolleger, erkehertuger og sønnen til keiserinne Sissi; han tar med seg hjemlandet opp i isen – landsfaderens navn, i fedrelandets navn. // Kompasset viser at de har krysset 82. breddegrad, enda en usynlig linje i sneen som oberstløytnanten overfører til sitt tause kart. Om kvelden når de enden av Kronprinsens land. Foran seg ser de et alt annet enn seilbart hav, bare et kjempemessig åpent tomrom innrammet av gammel is. I horisonten skimter de et fjell av skyer. En siste gang tegner oberstløytnanten løse linjer på papiret: Kapp Felder, Kapp Sharard-Osborn og sørspissen av Petermanns land. De planter Østerrike-Ungarns flagg i den steinete bakken, sender flaskeposten avsted fra en klippehylle, frosne ord, en melding til fremtidige vitner: Kapp Fligely, 12. april 1874. 82 grader, 5', nordligste punkt. Så langt og ikke lenger.
Mys Fligeli
M ys
• 272
Uelmana
• 191
Stolbo woj
Mys Germanija
• 170
• 297 • 378
Mys
• 118
• 461
BUC HTA T E P L I Z
LE
DEN MID I K 226 • DN
DORFA
Mys Gabermana 394 •
Mys Auk
Mys Brorok L I W P R O
A E R AJ J M E N
• 29
Mys Schrjottera
O ST R O W A O K T J A B RJ AT A
137 •
O ST R O W G O G E N LO E 0 1 2 3 4 5 km
/----/----/----/----/----/
ATL A N TER H AV ET
Brava
Ascencion
Trindade
Tristan da Cunha
Sør-Thule
St. Kilda
Annobón
St. Helena
Bouvetøya
32
Atlanterhavet
St. Kilda (Storbritannia)
057° 49' N 058° 35' V
engelsk St Kilda / gælisk Hiort eller Hirta 8,5 km ² | ubebodd 60 km
-/—› Ytre Hebridene 160 km
---/—› Skotsk fastland
1000
2000
3000
4940 km
4000
----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/…/—› Brava (36) Emigrasjonsbølge til Australia i 1850-årene 1500
1600
1700
Evakuering 1930
/
1800
1900
/
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
/
1826/27 Koppeepidemi
/
I 1891 siste tilfelle av stivkrampe hos nyfødte
Hellige Kilda, du finnes ikke. Navnet er bare en hvisken hos fuglefolket som huserer på det britiske imperiums ytterste grenser, utenfor Ytre Hebridene. Overfarten dit er bare tilrådelig når det er vind fra nordost. // Den eneste bebyggelsen består av 16 små hytter, tre hus og en kirke. På kirkegården ligger øyas fremtid: Ved fødselen er alle barna friske, men den fjerde, femte eller sjette natten slutter de fleste å die. Den syvende dagen får de krampe i gommene, strupen snører seg sammen så de ikke får noe ned gjennom halsen lenger. Musklene rykker, haken henger. De stirrer med stive øyne og gjesper mye, et sardonisk glis på de åpne leppene. Mellom syvende og niende dag dør to tredeler av de nyfødte – flere gutter enn jenter. Mange allerede tidligere, mange først senere; en allerede den fjerde dagen, en først etter 22 dager. // Noen sier det skyldes næringen: det fete kjøttet fra havhesten og eggene som lukter moskus, som riktignok gjør huden smidig, men gjør morsmelken bitter. Andre mener det er blodet som er svekket av det altfor nære slektskapet på øya. Atter andre mener barna blir kvalt av røken fra torvilden midt i værelset, eller at det kan være sinken i takene, eller kanskje den blekrosa oljen i lampene. De innfødte mumler: Det er Den allmektiges vilje. Men dette er ord fra fromme menn. Kvinnene, derimot … Så mange svangerskap – så få barn som overlever åttedagerssyken. // 22. juni 1876 står en kvinne på dekket av et skip som bringer henne hjem. Som alle kvinner på St. Kilda har hun myk hud, røde kinn, bemerkelsesverdig klare øyne og tenner som ungt elfenben. Hun har akkurat satt et barn til verden, men ikke hjemme. Vinden blåser fra nordost. Lenge før man kan se henne fra kysten, holder hun den nyfødte høyt i været i den salte sjøluften.
Stac an Armin
Stac Lee
Mullach an Eilein 379 • BO R E R AY
Am Plasdair
S O AY
Stac Soay Glen Bay • 430 Conachair Mullach Bi • 355
HI RTA
Village Bay
DÙ N
0 1 2 3 4 5 km
/----/----/----/----/----/
Gob an Dùin
Stac Levenish
34 007° 56' S 014° 22' V
[start kap]
Atlanterhavet
Ascension (Storbritannia)
portugisisk Assunção | engelsk Ascension Island 91 km ² | 1100 beboere
1000
1560 km
----/----/----/----/----/----/-/—› Elfenbenskysten 2250 km
1000
2000
1000
2000 2110 km
----/----/----/----/----/----/----/----/----/—› Brasil ----/----/----/----/----/----/----/----/--/—› Trindade (42) Gjenoppdaget av Afonso de Albuquerque 20. mai 1503 (Kristi himmelfartsdag) Etablering av rakettovervåkningsstasjon 1960–61
/
1500
1600
1700
1800
1900
/
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
/
Oppdaget av João da Nova 25. mars 1501
/
Legging av den første undersjøiske kabel 15. desember 1899
Alt rager himmelhøyt, de 44 sovende kratrene i sin rustrøde askekjegle, skogen av langstrakte antenner og de digre tallerkenradarene. De avlytter kontinentene, holder ørene stive ut mot verden, mot verdensaltet, mot det uendelige rom. Et ufyselig sted av størknet lava, like ugjestmildt som månen. Den hvitkalkede St. Mary-kirken ligger ved foten av den støvete Cross Hill, som Guds siste festning etter Dommedag. // På himmelfartsøya er det ingen som bor, alle bare arbeider. Ingen får lov til å bli. Dette øde landet er uselgelig. Det er en arbeidsøy for telegrafister og spioner og en mellomstasjon for kabelen på bunnen av Atlanteren som forbinder jordens deler med hverandre. NASA strekker ut sine følere, bygger en sporingsstasjon for interkontinentale raketter og strør glinsende hvite parabolantenner over øylandet, overdimensjonerte golfballer som sitter fast på kraterkanten. // 22. januar 1960 blir Atlas skutt ut i verdensrommet, like før himmelfartsøya kommer den inn i atmosfæren igjen. Richard Aria, en tekniker på Cable and Wireless, iakttar himmelen over Red Hill. Ingenting å se, ingenting annet enn Karlsvognen, som står opp ned her. Det går en halvtime – stadig ingenting. Plutselig lyser to grønne glimt opp. Der er den! Farvesprakende raser raketten mot jorden, opplyser hele øya – først grønt, så gult, rødt, oransje, så grønt igjen – stadig videre nedover, til den slukner: Deler av halen regner ned som glødende fragmenter, og den brennende nesen gløder vekk i skinnende vekslende farver i sjøen, intenst rødt, rødt, mørkerødt. Så intet annet enn mørke, til et langt, dypt drønn stiger fra havet, etterfulgt av en øredøvende eksplosjon og brakende torden som varer i minst halvannet minutt. Omsider blir alt stille igjen. Til plutselig en amerikansk stemme utbasunerer: Nå skal dere få se – dere russere! Kappløpet i verdensrommet begynner på himmelfartsøya.
English Bay
North Point
Porpoise Point
BBC
Comfortless Cove
Pyramid Point
Broken Tooth • 226
North East Bay Hummock Point
Clarence Bay
Sisters Peak 445 •
Georgetown • Cross Hill
Catherine Point
Two Boats Village Lady Hill • 329
Main Base
The Peak • 859
Payne Point Devil’s • Riding •Dark School • Slope Crater Spoon Crater
McArthur Point South West Bay Portland Point
GR
EEN MOU N TA
IN
Mars Bay Gannet Bay
0 1 2 3 4 5 km
NASA South East Bay
Cr
• 228 South WI Gannet Hill DEA W A F AI R
/----/----/----/----/----/
White Hill • 525
C R IC K ET V ALLEY
Round Hill
South Point
Boatswain Bird Island
• Devil’s Cauldron
Pillar Bay
Cocoanut Bay
yst
Unicorn Point al Bay
Whale Point
36 014° 51' N 024° 42' V
Atlanterhavet
Brava Øyer under vinden (Kapp Verde) portugisisk Brava [‘Utemmelig’] 64 km ² | 6804 beboere 20 km
/—› Fogo 780 km
----/----/----/—› Dakar
1000
2000
2760 km
----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/—› Ascension (34) Oppdaget av portugisiske sjøfarere i 1460-årene
/ 1500
1600
1700
1800
1900
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
/
Første bosetting i 1573
/
Vulkanutbrudd på naboøya Fogo i 1680
Utemmelig ligger dette forkrampede hjertet i vindskyggen av det kjempemessige ildfjellet på naboøya. Her, i ytterkanten av arkipelet, henger skyene lavt, og det regner mer enn på de andre øyene, som stadig blir feid over av ørkenvinder. Det er duggperler på bladene til mandeltrærne, daddel- og kokospalmene, på blomsterhavet av l obelia, rosenlaurbær og mirabilisbusker. Denne øya er et hjerte med årer av elver og med musk ler av sterke fjellkjeder. Svakt slår det takten til den sørgmodige morna, den uopphørlige, mollstemte gamle musikken, klagesangen over skjebnens uavvendelighet: at man en gang må forlate livet og så en dag komme tilbake. Det er lengselen etter en opprinnelse, et unevnelig øyeblikk i fortiden, etter et fjernt land, etter et hjem som ingen har. En følelse like vidt utspredt som disse øyene, lengselen etter et sted som er overalt og ingensteds. Det er sangen til et land som ikke har noen urbefolkning. Alle som bor her, er etterkommere av noen som ble værende her og deres slaver, av frivillige og ufrivillige innvandrere, mennesker med blå øyne og svart hud. // I nølende tempo strekker melodien seg ut, følger legatoens vidt utspente bue. Til den slår gitaren basstemmen i fire fjerdedels takt, akkompagnert av de klimprende synkopene til cavaquinhoen, gjerne understøttet av en fele. Det er sanger som holder til huse i kneipene og dansestedene i havnen: Hvem er med deg /På denne lange reisen? / Hvem er med deg / På denne lange reisen? // Denne reisen / til São Tomé // Sodade, sodade / Sodade / Til mitt land São Nicolau // Om du skriver til meg / Vil jeg skrive til deg / Om du glemmer meg / Vil jeg glemme deg // Sodade, sodade / Sodade / Til mitt land São Nicolau // Til den dagen / Du kommer hjem igjen. // To tredeler av dette folket bor ikke i sitt eget land.
Ilhéu Grande Ilhéu de Cima ILHÉUS DO ROM BO
Ponta da Vaca Porto do Sorno
Ilhéu da Areia
Ponta do Incenso
Ponta Jalunga
Furna
Porto da Furna
Vila Nova Sintra
Porto de Fajã
Fajã d’Água
Santa Bárbara
Mato Grande Ponta Minhoto
N. S. do Monte Ponta da Costa Baia do Caniço
Monte Gratao • 649
Campo Baixo
Fontainhas • 976 Mamama • 831 Cachaço • 673 Morro Largo Monte da • 671 Ponta Verde
Ponta do Tambouro Porto de Tantum
Ponta de Rei Fernando
Ponta de Morea
Ponta Façanha Ponta do Alto Cova de Mar Porto de Ançião Ponta Nhõ Martinho
0 1 2 3 4 5 km
/----/----/----/----/----/
38 031° 26' S 015° 38' Ø
Atlanterhavet
Annobón (Ekvatorial-Guinea)
portugisisk Ano Bom [‘Godt år’] fa d’ambu Pagalu [‘Stor hane’] 17 km ² | 5008 innbyggere 190 km
---/—› São Tomé 610 km
----/----/--/—› Malabo
1000
2000
3000
4000
5580 km
----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/…/—› Tromelinøya (64) Oppdaget av Diego Ramirez de la Diaz i 1470
/ 1500
1600
1700
1800
1900
2000
-/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/----/-
/
Blir del av Ekvatorial-Guinea i 1968
26. september 2003 går 3C0V på lufta. Selv om været er dårlig og de ikke engang har aktivert det nederste frekvensbåndet, laveste bølgelengde, får de snart tallrike radiokontakter. Jo dypere frekvens, desto lengre bølger. // Daglig blir de forstyrret av de militære som stiller spørsmål og vil se papirene, selv om de på forhånd hadde skrevet til departementene og gjort oppmerksom på at radioamatører ikke er interessert i hverken politiske eller religiøse spørsmål, men ene og alene i kommunikasjon over grensene. Hver deltager har en personlig tillatelse fra ministeren for samferdsel og kommunikasjon til å besøke øya i to uker, og en temporær spesialbevilling til innførsel og så utførsel igjen av radioutstyr fra tollvesenet. // Kl. 10 om morgenen den 4. oktober blir ekspedisjonen brått avbrutt. Offisielle kilder har gitt ordre om å innstille alle sendinger øyeblikkelig og ta ned antennene. Amatørene får tre timer på seg til å rigge ned stasjonene. Allerede samme dag blir de fløyet til hovedstaden Malabo med et russisk transportfly. Store deler av fotomaterialet får de ikke reddet, og telefonsamtalene med slektninger blir stadig avbrutt. // DJ9ZB og EA5FO får to dager senere tillatelse til å forlate landet. EA5BYP og EA5YN blir holdt tilbake. 10. oktober får også de omsider reise hjem: Vi beklager dypt at vi ikke har vært i stand til å oppnå ekspedisjonens mål, og er takknemlige for all hjelp vi har fått av foreninger, klubber og enkeltmennesker, og dessuten for all vennlighet og alt vennskap vi er blitt møtt med av innbyggerne på Annobón. Vi kan dessverre ikke opplyse noe mer om enkeltheter i hendelsene, siden vi vil holde muligheten for fremtidige ekspedisjoner åpen. Vi ber om forståelse for den vanskelige og delikate situasjon vi er havnet i. Tross alt gir vi ikke opp håpet om å få 3COV i drift igjen, så snart omstendighetene har bedret seg. Roger, over og ut.
San Antonio de Palé Isla Tortuga
Dyo Dyo
Pico do Fogo • 435 Lago a Pot
Anganchi Bahia de Aual
Pico Quioveo • 598 Bahia de A Jabal
Aual
Bahia Ate
Mábana Punta Manjob
0 1 2 3 4 5 km
/----/----/----/----/----/
A Dyibó
Punta Olonganchi