Norske gater og plasser

PETER BUTENSCHØN OG GURI DAHL (FOTO)

NORSKE GATER OG PLASSER VÅRE VIKTIGE BYROM GJENNOM 200 ÅR

InnHOLD

FORORD 6

Innledning 8 Arendal Fra Pollen til Torvet 23 Bergen Torgalmenningen 31

Kong Oscars gate 37 Bodø «Glasshuset» og Storgata 43

BØ i Telemark Bøgata 51 Drammen Bragernes torg og bybroen 57 Farsund Kirkegaten og Torvgaten 65

HALDEN Storgata og broene 71 Hamar Torggata og torgene 79 Hammerfest Strandgata i 87 Haugesund Smedasundet og Haraldsgata 95 Høyanger Marcus Thranes gate 103

KIRKENES Europavei 6 111 Kongsberg Nybrua 117

Kongsvinger Gaten mellom sentrum og festningen 125

Kristiansand TorGet, Wergelandsparken og Markens 131

Kristiansund Kaibakken i 139

LEVANGER Kirkegata 147

lillehammer Storgata 153

Lærdalsøyri Øyragata 167

Mandal Store Elvegate 173 MOSJØEN Sjøgata og Petter Dass gate 181 MOSS Kongeveien 187 oslo Paradegaten Karl Johan 193

Torggata og de tre torgene 201

Ringebu Jernbanegata 209 Risør Torvet, Strandgata og Solsiden 217 Rjukan Sam Eydes gate og torget 225 RØROS To hovedgater i Kobberverkets BY 231 SANDEFJORD Jernbanealléen 239 SARPSBORG St. Marie gate 245 SKIEN Henrik Ibsens gate 251

stavanger Torget fra Indre Vågen til Domkirken 259 tromsø Storgata og Torgallmenningen 265 TRONDHEIM Munkegata og Torvet 273

TØNSBERG Torvet 281

VARDØ Kaigata og Kirkegata 287 ålesund Brosundet og Kongens gate 295

BAKGRUNNSARTIKLER 301

5

BIDRAGSYTERE OG BILDEHENVISNINGER 319



lillestrøm Storgata 161

Drammen

Bragernes torg fotografert i 1870-책rene.

Drammen

Bragernes torg og bybroen Drammen er blitt et utstillingsvindu for fremsynt byutvikling. Et generøst byrom, «Byaksen», med to torg og en bro knytter sammen to bydeler, på tvers av den stilleflytende Drammenselva.

D BØ I TELEMARK BØGATA

56

57

DRAMMEN BRAGERNES TORG OG BYBROEN

en brede elven ved utløpet til Drammensfjorden forteller mye om byens opprinnelse. Fra middelalderen ble det utviklet handelssteder på begge sider – Bragernes i øst og Strømsø i vest. Gjennom århundrene har det blitt skipet ut trelast og papir herfra. Først i 1811 ble de to sidene slått sammen til én kjøpstad under fellesnavnet Drammen, og den første bybroen, i tre, ble bygget i 1812. Industribyen vokste, problemene økte, og byens anseelse sank – kloakken fra fabrikkene gikk rett i elva, biltrafikken og jernbanen tok stadig større arealer, eks­ porthavna for trelast ble til importhavn for biler, og handelen flyttet ut til kjøpesentre utenfor byen. I 1970-årene så det mørkt ut for byen.

Byens beboere flyttet opp i åssidene for å unngå bykjernen.

Så gikk Miljøverndepartementet, fylkeskommunen og Statens vegvesen, byens politikere og næringsliv til aksjon. Arbeidet med å rense elven ble startet opp i 1986. Drammenspakken – finansiert med statlige og lokale midler samt bompenger – gjorde det mulig å bygge et nytt hovedveinett med nye broer, en ringvei og tunneler gjennom fjell på begge sider. Byplankonkurransen Drømmen om Drammen «viste vei inn i en ny tid». De forurensede elvebreddene ble omdannet til bade­strender, plener og gangveier, og laksen kom tilbake til rent vann.

På Strømsø-siden ble området til Union papirfabrikk bygget ut til bolig, kontor, forretninger og kultur, og Høgskolesenteret ble flyttet dit, sammen med byens bibliotek. Gangbroen «Ypsilon» ga en ny forbindelse og ble samtidig et ikon for byens nye optimisme. Det er blitt bygget mange boliger med balkonger langs elva, og folk flytter tilbake.

Ingen norsk by kan etter årtusenskiftet vise til tilsvarende vekst i sitt boligmarked.

Byens hovedakse går fra Bragernes kirke, i bakken opp mot åsen, litt skjevt ned over det langstrakte Bragernes torg, over den brede bybroen til Strømsø torg og jernbanestasjonen. Bragernes torg er et stort skrånende byrom, innrammet øverst av byens brannstasjon og rådhus med hvert sitt tårn i rød tegl, fra henholdsvis 1866 og 1871.

Torget har vært byens viktigste markedsplass i 200 år, og har nå også scene med tekstil-tak for utekonserter og annen festivitas. Etter ombygging i 2003 har torget beholdt sin store fontene fra 1952 som islegges om vinteren. Torgets lange sidevegger preges av Drammen Børs, nå ikledd logo for McDonald’s, og bank og butikker som strekker seg innover viktige sentrumsgater som Hauges gate/Engene, Øvre Torggate og Øvre/Nedre Storgate. Langs elven går Øvre/Nedre Strandgate, stadig vond å krysse for fotgjengere på vei fra torget over broen mot Strømsø. Enkelte trafikkproblemer er ikke løst, selv etter de ambisiøst gjennomførte trafikktiltakene.

Bragernes torg er et stort brukstorg. Her er godt gatedekke i granitt, benker og søppelkurver, nye og gamle trær, blomsterurner og blomsterselgere, holdeplasser for buss og taxi, utstyr for torghandel.

Strømsø torg på den andre siden er glattere, mer utflytende i formen, mer effektivt som reisetorg. Den brede bybroen fra 1936 som binder dem sammen står foran en restaurering.

DRAMMEN BRAGERNES TORG OG BYBROEN

DRAMMEN BRAGERNES TORG OG BYBROEN

■■ Bragernes torg fikk en serie nye prestisjebygninger i andre halvdel av 1800-tallet. Til venstre brannstasjonen fra 1866, til høyre det mer staselige rådhuset fra 1871. Bragernes kirke er i nygotisk stil i tegl, bygget i tidsrommet 1869–71. I likhet med oversiktsbildet på side 60, er heller ikke dette fotografiet nøyaktig datert, men bildet her er tatt senere, trolig på 1930-tallet. Legg merke til at torget på dette bildet er brolagt.

58

59

DRAMMEN BRAGERNES TORG OG BYBROEN

DRAMMEN BRAGERNES TORG OG BYBROEN

■■ Nytt Strømsø torg, med jernbanestasjonen i bakgrunnen til venstre, et effektivt kommunikasjonsknutepunkt for regionen.

■■ Den nye gangbroen knytter sammen Kunnskapsparken Papirbredden på Strømsøsiden og byparken på Bragernessiden. Broen, tegnet av Arne Eggen Arkitekter, har fått navnet «Ypsilon» fordi den ovenfra ser ut som bokstaven Y. Hovedspennet er 90 meter langt og de to sidespennene 56 meter. Den prisbelønte broen ble åpnet i 2008. Med gangveier og skulpturpark langs elvebreddene knyttes nå byen sammen på en ny måte.

60

61

Farsund

Farsund sett fra havna før bybrannen i 1901.

Farsund

Kirkegaten og Torvgaten Gatekryssene i den gamle sjøfartsbyen er omformet til kunstneriske erklæringer om byrommets betydning.

I DRAMMEN BRAGERNES TORG OG BYBROEN

64

65

FARSUND KIRKEGATEN OG TORVGATEN

Torvgaten og Kirkegaten har kommunen brukt gategulvet som arena for et spenstig kunstnerisk prosjekt. Da det i år 2000 ble vedtatt en ny plan for opprusting av byens gater, og Torvet ble nyanlagt i 2004, ble det også fra 2006 enighet om å bruke en liten andel av anleggsbudsjettene til noe som skulle være unikt og spre glede, midt ute i kryssene.

De to gatene går ut fra Torvet nede ved havna. Torvgaten, byens travleste handlegate, er blitt enveiskjørt miljøgate, med store granittheller og smågatestein i brede bånd, og med felt for benker og blomsterurner. Kirkegaten har alltid vært byens hovedgate, både for kjørende og gående. Nederst ved Torvet har «de fire trær» markert byens viktigste møtested, også kalt «Børsen», for handel og informasjon. En trerekke er etter opprustingen i 2011 plantet oppover langs den ene siden av gaten.

Farsund er en bratt by, langt ut mot Skagerrak lengst sør i landet.

Det meste av byen brant ned i 1901, bortsett fra det fineste huset, Husan, bygget av byens grunnlegger Jochum Lund, nå brukt som byens rådhus. Etter brannen ble det meste av byen bygget opp igjen på tre år, men nå med bredere gater, murhus i den nye jugendstilen i nedre del av byen og bolighus i tre i sveitserstil i øvre del.

Gatekunstprosjektet i Farsund ble først prøvd ut i to prosjekter i Torvgaten i 2008. Lokale kunstnere ble bedt om å tolke byens historie og særtrekk, i nært samarbeid med brukere, og på en svært driftssikker og trygg måte. I to kryss er anlegget av hastighetsdempende rumlefelt utnyttet til en poetisk behandling av flaten, der rød, svart og grå smågatestein former kryssende sirkelsegmenter.

I tre prosjekter i Kirkegaten fra 2011 er det strukket nye tidslinjer gjennom kryssene, med mosaikker i gatestein og farget betong som minner om vindskjeve trær og sterk blåst utover på Lista. Under et av gatekryssene er det lagt inn en forseglet skattkiste, der unge og gamle har lagt inn sine fremtidsdrømmer for byen.

Bruken av gatekryss på denne måten skjerper sansene og skaper engasjement for byen, gjennom de små daglige impulsene når man ferdes gatelangs. Det er i gatekryssene trafikken møtes, folk orienterer seg, og bystrukturen tydeliggjøres. I Farsund er dette blitt til en fin fortelling om gatas betydning for dagens bybrukere.

FARSUND KIRKEGATEN OG TORVGATEN

FARSUND KIRKEGATEN OG TORVGATEN

■■ Over krysset Torvgaten/Storgaten, med gatedekke utformet av kunstneren Solfrid Olette Mortensen i 2008 under tittelen «Vals». På bildet til venstre ser vi oppover Kirkegaten, med nye benker og trær.

■■ Prosjektet «Gjemte drømmers plass» i Kirkegaten er utformet av Borghild Rudjord Unneland og Anders Rubing. Under plassen ligger en forseglet skattekiste med frem­ tidsdrømmer for Farsund i tekst og tegninger, samlet inn fra unge og gamle i kommunen.

66

67

HALDEN

Utsyn fra Kongens brygge opp mot Fredriksten festning, ca. 1900.

Halden

Storgata og broene Grensebyen ved fjorden under den mektige Fredriksten festning er delt i to av elven Tista.

Bybroen som bandt delene sammen fikk en vanskelig skjebne da bilismen inntok byen på 1960-tallet.

S FARSUND KIRKEGATEN OG TORVGATEN

70

71

HALDEN STORGATA OG BROENE

torgata i Halden knytter sammen Nordsiden og Sydsiden. Den går i et rett strekk fra Kongens Brygge innerst i Iddefjorden ved den gamle Toldboden nordover over Torget, krysser elven, så gjennom Wiels plass opp til den frodige Busterudparken med musikkpaviljongen. Det er en markant akse for en driftig by som på midten av 1800-tallet var landets nest største industriby.

Fredriksten festning reiser seg dramatisk med mektige gråsteinsmurer over byflaten. Det var her, under én av mange mislykte beleiringer, at Karl 12. falt i 1718. Byen brant ned i 1826 og ble bygget opp igjen i løpet av få år, stort sett etter gammel plan, men med bredere branngater og større plasser. Det ble en velstående embetsmanns- og festningsby preget av en rekke viktige empire-paléer i en streng forenklet klassisisme med røtter i militær tradisjon. Så ble det en industriby med tyngde i trelast fra de store skogene i grensetraktene og skoproduksjon fra – på det meste – 17 skofabrikker.

En byplan fra 1964 ønsket å gjøre Halden til en tidsmessig bilby, med trafikkseparering og en sonedelt bebyggelse. Byjubileet i 1965 ble markert med at den gamle bybroen ble fjernet og erstattet med bred bilbro lagt på skjeve. Derved ble den visuelle forbindelsen mellom nord og sør brutt. Den nye broen skulle binde sammen to ringveier rundt de to sentrumsdelene, som forbindelsen i et åttetall.

Store tilkjøringsveier rev en del bebyggelse på begge sider, skar seg kraftig inn i parken foran den viktige Immanuelkirken (tegnet av Chr. Grosch) og underla seg den staselige Wiels plass.

I 1980-årene snudde stemningen, og det ble satset på å reparere noen av sårene. De viktige sjøbodene på Lekterbryggen som var vedtatt revet, ble fredet i 1970 og etter hvert restaurert. I 1997 bestemte kommunen at Bybroen skulle bygges opp igjen, gjennom et offentlige og privat samarbeid, men nå som fotgjenger- og sykkelbro. Den er blitt en smekker konstruksjon på fem buer, ved siden av den brede og mer formløse bilbroen. Den nye Bybroen ble storstilt åpnet nyttårsaften år 2000. Storgata er blitt gågate opp til Busterudparken, og byen henger igjen sammen.

HALDEN STORGATA OG BROENE

HALDEN STORGATA OG BROENE

■■ Storgata er gågate fra Wiels plass ved elven oppover mot Musikkpaviljongen i Busterudparken. Den oktagonale paviljongen ble reist i 1879 av Saugbruksforeningen Snedkerifabrikk.

■■ Den nye bybroen for syklister og fotgjengere leder sørfra over til Wiels plass, og peker i et rett strekk oppover Storgata. Til høyre ser vi den opprinnelige bybroen, som ble revet i 1965.

72

73

HALDEN STORGATA OG BROENE

HALDEN STORGATA OG BROENE

■■ Torget i søndre del av byen var et viktig sentrum for torghandelen, før den ble overtatt av bilene og omgjort til parkeringsplass med nøyaktig opp­malte ruter, som preger plassen også når den er tom for biler.

74

75

bidragsytere Ingun Bruskeland Amundsen, arkitekt og planlegger, doktorgrad i arkitekturteori og -historie. Dosent i stedsutvikling ved umb. Leder for by- og tettstedsseksjonen hos Riksantikvaren.

Guro Berge, sosiolog fra uio. Tidligere forsker ved tøi. Seniorrådgiver, Avdeling for Trafikksikkerhet, miljø og transportplanlegging, Vegdirektoratet. Utgitt Nasjonal gåstrategi (2012).

Ola Bettum, landskapsarkitekt med egen praksis i in’by, Institutt for byutvikling. Professor i landskapsarkitektur, umb i Ås.

Marit Brandtsegg, landskapsarkitekt, direktør Trafikksikkerhet, Miljø og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet.

Hans Jacob Brun, kunsthistoriker, kritiker og forfatter av en rekke kunstnerbiografier. Tidligere direktør for Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.

Magne Bruun, professor i landskapsarkitektur, Norges landbrukshøgskole, forfatter av en rekke bøker, bl.a. Trær i byen og Norske hager gjennom tusen år (2007).

Peter Butenschøn, arkitekt og byplanlegger. Tidligere leder for Institutt for byutvikling (in’by), Norsk Form og rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Forfatter av bl.a. Byen. En bruksanvisning (2009).

Guri Dahl, fotograf og billedredaktør for en rekke bøker og museumsutstillinger innenfor kulturhistoriske temaer, bl.a.

Fotefar mot nord («Årets vakreste bok» 2000) Gunnar Iversen, professor i filmvitenskap ved ntnu.

Skrevet en rekke bøker om filmhistorie, senest Norsk filmhistorie (2011).

Einar Lillebye, arkitekt og planlegger, doktorgrad fra ntnu i gateplanlegging, sjefarkitekt i Vegdirektoratet, leder for by- og tettstedsforumet (Botsfor) i Statens vegvesen og professor II i gateplanlegging ved Institutt for landskapsarkitektur, umb.

Mikael Lye, sivilarkitekt, seniorrådgiver i By- og tettstedseksjonen hos Riksantikvaren.

Lars Roede, sivilarkitekt og museumsmann, tidligere avdelingsleder hos Norsk folkemuseum og leder for Oslo bymuseum. Doktorgrad med avhandlingen Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814 i 2001.

Anne Cathrine Straume, journalist og litteraturkritiker, redigerer litteraturanmeldelsene i nrk p2. Har arbeidet i nrk siden 1994.

Thomas Thiis-Evensen, professor dr.philos. ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Fagansvarlig «Estetisk plan 2005» (2012) og «Hovedstadsaksjonen» (2000-2005).

Forfatter av bl.a. Byens uttrykksformer (1999).

bildehenvisninger Alle illustrasjoner er kreditert med fotograf/ illustratør, utgiver og eier så langt det har vært mulig. Eldre illustrasjoner er tidfestet etter den informasjon som redaksjonen har hatt tilgjengelig. Der ikke annet er nevnt, er fotograf Guri Dahl. forkortelser ø, n, h, v, m: øverst, nederst, høyre, venstre, midt. f: fotograf. u: utgiver am: Akershusmuseet. hm: Hedmarksmuseet. nb: Nasjonalbiblioteket. nfm: Norsk Folkemuseum. pe: Privat eie. ra: Riksantikvarens arkiv ubb: Universitetsbiblioteket i Bergen. øm: Østfoldmuseene arendal : s. 20 akvarell av Jean Neuvert, nfm ; s. 24 u. Mittet, nb; s. 25 f. ukjent, pe. bergen: s. 33 f. Knud Knudsen, ra; s. 34 og 36 f. ukjent, pe. bodø : s. 40 u. Nordisk Kortforlag, pe ; s. 46 f. Lyder Kvantoland, Sørfold Historielag. drammen: s. 54 f. Christoffer Gade Rude, pe ; s. 58 u. H.C. Christoffersen, ra. farsund : s. 62 f. ukjent, ra. halden: s. 68 f. ukjent, ra; s. 72 f. Olaf M. Madsen, øm; s. 75 f.

M. Olsen, ra. hamar : s. 80ø f. Hans Emil Erichsen, hm ; s. 80n f. ukjent, pe ; s. 81 f. ukjent, hm ; s. 82 f. ukjent, hm ; s. 83 f. Carl Normann, hm. hammerfest: s. 88ø f. Axel Lindahl, pe ; s. 88n f. ukjent, pe ; s. 90 f. ukjent, ra. haugesund : s. 96ø f. Normann, pe ; s. 96n f. Nils Sund, u. Knut Aune Kunstforlag, pe ; s. 98 u. S. Sund, pe. høyanger : s.104 f. Eugen Nordahl-Olsen, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. kirkenes : s. 113, u. Mangor Nilsen Bokhandel, ra. kongsberg : s. 116 u. K. Harstad Kunstforlag, pe ; s. 118 akvarell av J. Aschehoug, Riksarkivet; s. 120 u. B. Willms Boghandel, pe. kongsvinger : s. 122 f. Paul Larsson, hm. kristiansand : s. 128 f. Knud Knudsen, ubb; s. 132 f. Lauritz Bekker Larsen, ubb; s. 135 u. Normanns Kunstforlag. kristiansund : s. 136 u. Mittet, nb; s. 140, f. ukjent, ra. levanger : s. 144 u. Eberhardt B. Oppi Kunstforlag, pe ; s. 148 u. Widerøe, pe. lillehammer : s. 150 u. Lillehammer Kortforlag, pe ; s.

152ø u. Nordisk Kortforlag, pe ; s. 152n u. Normann, pe ; s 155v u. Nordisk Kortforlag, pe ; s. 155h u. Carl Normanns Kunstforlag, pe ; s. 156 u. Mesna Foto, pe. lillestrøm: s. 158 u. Mittet, am; s. 160 f. ukjent, am; s. 163 f. ukjent, am. lærdalsøiri: s. 164 f. Axel Lindahl, pe. mandal : s. 170 f. Anna Halling, ra; s. 172 u. Normann, ra; s. 175 u. Normann, pe ; mosjøen: s. 178 f. J. Svendsen, Helgeland Museum; s. 182n f. Jørn Hilmar Fundingsrud, ra. moss : s. 184 kolorert akvatint av John William Edy, ra; s. 189ø f. ukjent, ra; 189n u. Eberhardt B. Oppi Kunstforlag, pe. oslo : s. 190 f. Marthinius Skøien, pe ; s. 192 f. ukjent, pe ; s. 194-1 rundmaleri, ukjent, pe ; s. 194-2, f. ukjent, pe ; s.

194-3, u. S. Gran, pe ; s. 194-4, f. Væring pe ; s. 198 f. ukjent, pe ; s. 202 f. Anders Beer Wilse, pe ; s. 204 (begge) f. ukjent, Norsk Politihistorisk Selskap. risør : s. 218 f. Anders Beer Wilse, pe ; s. 220 f. Gustav A. Schønberg, ra. rjukan: s. 226ø u. Normann Kunstforlag, pe ; s.

227 f. ukjent, Norsk Hydros fotosamling, Norsk Industriarbeidermuseum. røros : s. 228 f. Axel Lindahl, nfm ; s. 232m f. Trond Taugbøl, ra; s. 232n f. Arve Kjersheim, ra; s. 233 f. Olaf Kosberg, pe. sandefjord : s. 240 f. ukjent, pe. sarpsborg : s. 242 f. ukjent, øm; s.

247n u. Mittet, pe. skien: s. 248 u. K. Harstad Kunstforlag, pe ; s. 250 f. ukjent, pe ; s. 253m f. Peter Butenschøn, s. 253n f. ukjent, ra; s.

254 u. Bokhandler Nilssen, ra. stavanger : s. 256 u. Karl Opsangers Bokhandel, pe ; s. 260m f. Peter Butenschøn, s. 261n f. Normann. tromsø : s. 264 f. Knud Knudsen, ubb; s. 267n u. Mittet, pe ; s. 268ø og 269n f. Christian Hansen, Perspektivet Museum. trondheim : s. 270 f. ukjent, ra; s. 274 f. ukjent, ra; s. 275n f. Axel Lindahl, pe ; s. 276ø f. Schrøder, u. Mittet, pe ; s. 277ø f. ukjent, ra. tønsberg : s.

280 u. Eberhardt B. Oppi Kunstforlag, pe ; s. 282 ø f. ukjent, ra; s. 283n f. Masterfoto/Tønsberg. vardø : s. 286 f. ukjent, pe. ålesund : s. 292 f. Ole Olsen Ranheimsæter, ra; s. 294 ø u. Folkebladet, pe, s. 296v f. ukjent, ra. den grønne plassen: f. ukjent, ra; kunst i byen f. Peter Butenschøn; gatens ritualer : Ny Illustreret Tidende 1880, pe ; gategulvet: f. ukjent, ra; byrom for alle : f.

Einar Lillebye, Statens Vegvesen; hovedstadsaksjonen, ill. Thomas Thiis-Evensen; filmen og byen, f. ukjent, Storyline Studios.

319

Norske gater og plasser Copyright © Forlaget Press 2012 Utgitt i samarbeid med Riksantikvaren og Statens vegvesen 1. utgave, 1. opplag boka er satt med : Scala Sans og Garamond Premier Pro papir : 150 g Multiart silk design: Bengt Olsson, Concorde Design trykk og bilderepro : Elanders Fälth & Hässler ab, Mölnlycke redaksjon: Ingun Bruskeland Amundsen (leder), Anne Aude, Peter Butenschøn, Jørn Hilmar Fundingsrud, Alf Støle, Sunniva Schjetne, Einar Lillebye hovedforfatter : Peter Butenschøn billedredaktør og foto : Guri Dahl kart: Christer Vinje Gimse Mange har deltatt i utviklingen av denne boka. En takk til alle i fylkeskommunene og kommunene som har bidratt med kunnskap og informasjon om lokale gater og plasser. isbn 978-82-7547-573-0 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no