Nordlyset - En guide

Pål Brekke & Fredrik Broms

NORDLYSET —

en guide

—

nor dlys e t

–

e n gu i de

i n n hol d k a pi t t e l e n :

Å JAKTE PÅ NORDLYS – EN INTRODUKSJON – 11 Introduksjon / Hvor bør man reise? / Praktiske hensyn – sted og vær / Organisert reise eller ikke / Mørketiden – et uforglemmelig lys

k a pi t t e l t o :

FRA MYTE TIL VITENSKAP – Å FORSTÅ NORDLYSET – 23 Myter og overtro / Mange navn / Tidlig forskning / Kristian Birkeland – et gjennombrudd i forståelsen av nordlyset / Nordlyslyd – en myte? / Nordlyset i kunst og musikk / Moderne forskning

k a pi t t e l t r e :

HVORDAN DANNES NORDLYSET – 39 Solens struktur / Solkjernen / Solens overflate – fotosfæren / Solflekker / Solens atmosfære – kromosfæren / Protuberanser / Den ytre solatmosfæren – koronaen / Å observere solen fra bakken og verdensrommet / Solsyklusen / Solstormer / Solvind og Jordens magnetosfære / Indekser for geomagnetisk aktivitet / Nordlysets farger / Polarlys på andre planeter / Virkninger på livet på jorden

k a pi t t e l f i r e :

Å OBSERVERE NORDLYSET – 67 Hvor og når man kan se nordlys? / Nordlyssonen / Når det er best å se nordlys / Geomagnetisk aktivitet / Nordlysets forskjellige strukturer / Nordlysobservasjon i praksis / Å finne et mørkt område / Å kle seg for nordlysobservasjon / Annet nyttig utstyr / Hva kan du vente deg?

k a pi t t e l f e m :

Å FOTOGRAFERE NORDLYSET – 91 Valg av kamera / Digitale kompaktkameraer / Digitale speilreflekskameraer (DSLR-kameraer) / Videokameraer / Valg av objektiv / Grunnleggende innstillinger / Eksponeringsmodus / Lukkertid / Blenderåpning / ISO-verdi / Filformat / Hvitbalanse / Støyreduksjon / Fokus / Komposisjon

— INTERNETRESSURSER – 120

nor dlys e t

–

e n gu i de

ta k k Vi vil gjerne få takke professor Truls-Lynne Hansen, professor Asgeir Brekke og dr.

Magnar G. Johnsen for verdifulle diskusjoner og forslag når det gjelder historie- og fysikkdelene av denne boken. f r e dr i k : Jeg vil uttrykke min dype takknemlighet overfor min bestefar Gösta Carlsson. Uten ham ville ikke denne boken ha blitt til. Da han lærte meg hva stjernene heter, og introduserte meg for Fridtjof Nansens bøker, ansporet han meg til å studere naturvitenskap i Arktis, der kimen til denne boken ble sådd. Selv om jeg mistet veilederen min så altfor tidlig, vil han alltid være hos meg under nordlyset som en fortsatt inspirasjon. Fremfor alt vil jeg takke Lotta Borg for hennes vedvarende kjærlighet og støtte, og for alle de magiske øyeblikkene vi sammen har opplevd under nordlyset. De fleste av bildene i denne boken ville ikke ha vært til uten hennes hjelp og oppmuntring. Til slutt vil jeg takke Nicole Baeten for at hun alltid har stilt opp som søster, og for at hun har hjulpet meg med å holde hodet over vannet. Til sist vil jeg takke foreldrene mine for all støtten de har gitt meg under arbeidet med denne boken. på l : Jeg ønsker å takke tidligere kolleger ved Universitetet i Oslo og ved NASA Goddard Space Flight Center for at de fikk meg til å bruke tid på forskningsformidling. Hele det norske romforskningsmiljøet har også vært veldig hjelpsomt opp gjennom årene når jeg har trengt opplysninger og hjelp. All denne kunnskapen er nå blitt konsentrert i denne boken, og de har alle hatt en finger med i spillet. Jeg er også veldig takknemlig for at jeg har en så tålmodig familie når jeg er fortapt i tanker om rommet eller ute på en av mine mange reiser rundt om i verden.

k a pittel en

Å jakte på nordlys – en introduksjon

Pål Brekke & Fredrik Broms – Nordlyset

INTRODUKSJON Nordlyset har fascinert mennesker gjennom hele historien, og det er få naturfenomener på jorden som klarer å inngyte en så sterk forundring i oss som nordlysets majestetiske dans. Mens man gjerne trenger en kikkert, eller kanskje til og med et teleskop, for til fulle å kunne nyte mange andre astronomiske fenomeners prakt, er nordlyset tilgjengelig for alle, og man trenger ingen optiske hjelpemidler ut over sine egne øyne.

I Nordlyset – en guide dekker vi alle aspekter av nordlyset – fra hvordan vår forståelse av fenomenet har utviklet seg fra myter til moderne vitenskap, og hvordan vi kan forutse når og hvor det er stor sjanse for at kraftig nordlys vil oppstå, til praktisk informasjon for deg som vil se på og fotografere nordlyset. Boken er strukturert slik at man raskt kan bla rett opp på den delen som interesserer en, uten at man behøver å fordype seg i de foregående kapitlene. Dermed kan boken brukes både som en fullverdig innføring i nordlys og leses fra perm til perm, og som en felthåndbok hvor leseren lett kan bla frem og tilbake mellom forskjellige deler.

Man trenger ikke forstå de fysiske prosessene bak nordlyset for å nyte det vakre synet av det. Imidlertid får opplevelsen en ny dimensjon når man vet mer om prosessene som får lysgardinene til å skimre over himmelen. Vi håper at denne håndboken, som forklarer disse prosessene med enkle ord, kan være til hjelp for alle som ønsker å lære mer om nordlyset. Å jakte på nordlys minner på en måte om å jakte på sopp – jo mer tid man bruker på å lete, og å lete på riktig sted til rett tid, desto bedre sjanse har man for å finne det man ser etter. I Nordlyset – en guide skal vi avsløre våre beste «soppsteder» og de beste tipsene vi har for å lykkes på jakten. Vi begynner med å fortelle om noen av de stedene hvor det er best å se nordlyset, og noen første råd for den som ønsker å inkludere nordlyskikking i fremtidsplanene sine.

12

Pål Brekke & Fredrik Broms – Nordlyset

HVOR BØR MAN REISE? Hvis du har tenkt deg nordover på jakt etter nordlyset, er det best å dra til området rundt den såkalte nordlyssonen – et ringformet bånd rundt den magnetiske polen hvor mulighetene for å se nordlys er som størst. Nordlyssonen strekker seg gjennom Nord-Norge, de nordlige delene av Sverige og Finland, videre til Sibir i Nord-Russland, gjennom Alaska og det nordlige Canada, og så videre til det sørlige Grønland og Island. Det er i disse områdene sjansen er størst for å se nordlys, og det beste tidsrommet å reise er fra midten av september til midten av mars.

På samme måte som det finnes en nordlyssone i nord, finnes det en sørlys­ sone sentrert rundt den sørlige magnetiske polen hvor man kan se sørlys. Sørlyssonen strekker seg for det meste over utilgjengelige deler av Sørishavet, og fokus i denne boken er derfor på nordlyssonen. Sørlys er bare synlig for folk flest når aktiviteten er høy og sørlysovalen utvider seg nordover. Under slike forhold kan man se sørlys fra de sørlige delene av Australia og New Zealand, og fra sørspissen av Sør-Amerika.

Geographic Pole

Geomagnetic Pole

Nordlys observeres oftest under nordlyssonen – et ringformet belte som er sentrert rundt den geomagnetiske nordpol.

14

Den sydlige polarlyssonen strekker seg over fjerntliggende deler av det antarktiske havområdet og er derfor vanskelig å nå for nordlysturister.

(NASA)

Å jakte på nordlys – en introduksjon

PRAKTISKE HENSYN – STED OG VÆR I tillegg til det geografiske stedet har solaktiviteten og været her på jorden mye å si for sannsynligheten for at man får se nordlys. Innenfor nordlyssonen kan man oftest i noen grad se nordlys enhver klar natt, men selv ved høye breddegrader viser de største og flotteste seg bare når solaktiviteten er høy. Den beste strategien er å sjekke romværvarslene som beskrevet i senere i boken.

En av de viktigste faktorene man må ta med i betraktningen, er været. Siden nordlyset befinner seg rundt 80–250 kilometer over jordoverflaten og de aller høyestliggende skyene ikke kommer lenger enn 5–10 kilometer opp, må himmelen være skyfri for at man skal kunne se nordlyset.

Været er selvfølgelig en faktor det er notorisk vanskelig å styre, men generelt sett er det store variasjoner mellom forskjellige områder i nordlyssonen, og også fra årstid til årstid, så det er vel verd bryet å sjekke værstatistikken for det aktuelle stedet og det aktuelle tidsrommet. De fleste innlandsområder har mer stabilt klima enn kystregionene, men kan også være vanskeligere å komme seg til. Store områder av nordlyssonen, som de enorme slettene i Sibir og Canada og på Grønland, byr i utgangspunktet på fantastiske muligheter for nordlyskikkere, men er mer eller mindre utilgjengelige for reisende. Vintertemperaturen i de fleste innlandsområ-

Lokalt kan været skifte raskt.

Bildet til høyre ble tatt bare 30 minutter etter bildet til venstre.

15

Å jakte på nordlys – en introduksjon

der i nordlyssonen kan også sette de flestes utholdenhet på prøve – temperaturer mellom -10 og -30 ºC er vanlige på skyfrie netter over nesten hele nordlyssonen.

Mange foretrekker det mildere klimaet man finner for eksempel langs kysten av Nord-Norge og Island, der klimaet takket være Golfstrømmen er mildt i forhold til andre steder på samme breddegrad. Disse områdene er dessuten mye enklere å komme seg til, men kan, sammenlignet med mange innlandsområder, isteden sette tålmodigheten på prøve med øyensynlig evigvarende regn eller snø hvis man har uflaks. Et av stedene som er best kjent for mulighetene for å se nordlys, er Tromsø. Dit er det enkelt å reise, klimaet er relativt mildt, og nordlyset er pålitelig siden byen ligger mer eller mindre rett under nordlysovalen. Andre steder er Abisko i Nord-Sverige, Rovaniemi i Nord-Finland, Fairbanks i Alaska og størsteparten av Island. I de mer utilgjengelige delene av Canada, Russland og Grønland tilbys det også nordlysreiser under en særdeles mørk og klar himmel.

Polarlightcenter i Laukvik kombinerer høy kunnskap om nordlyset med en koselig atmosfære.

Tromsø er lokalisert rett under nordlysovalen og er et populært sted å oppleve nordlyset.

17

Pål Brekke & Fredrik Broms – Nordlyset

ORGANISERT REISE ELLER IKKE Man kan drive nordlyskikking på mange måter, og hvorvidt man bestemmer seg for å dra på nordlysjakt på egenhånd eller bli med på en organisert reise, avhenger selvfølgelig av smak og behag. Noen ganger kan det være fint å prøve begge deler. De organiserte reisene kan deles inn i tre hovedtyper: turer på bakken, reiser med båt og spesialtilpassede flyreiser som tar deg med under nordlysovalen på jakt etter nordlyset fra luften. Reiser på bakken er naturlig nok svært populære og lar en kombinere nordlyskikking med andre aktiviteter, som for eksempel hundesledekjøring, skigåing, sparking og fotturer, eller å dra til spesielle steder med bil eller snøscooter. På Island er det også mulig å kombinere nordlyskikking med for eksempel hesteridning. Reisearrangører har veldig mye kunnskap om området de jobber i og kan gi gode råd om når det er best å komme, og de gjør gjerne alt som står i deres makt for å gi deg skyfri himmel. Ofte kan de også tilby utstyr som varme vinterklær, og de kan gjerne fortelle mye om både nordlyset og lokalhistorien. Det er veldig mange forskjellige måter å oppleve nordlyset på, og alle tilbyr noe unikt. En håndfull arrangører, som for eksempel Polarlightcenter i Lofoten, har til og med konstruert sine egne magnetometere og andre måleinstrumenter for å

Hurtigruten M/S Kong Harald forlater Tromsø havn på vei nordover langs norskekysten.

Hurtigruten seiler under mørk himmel under nordlyssonen og egner seg svært godt til nordlysopplevelser.

18

Å jakte på nordlys – en introduksjon

kunne varsle kundene sine via sms så snart nordlyset dukker opp. Nordlyskikking fra båt er kanskje best kjent fra pittoreske reiser med Hurtigruten. I Nord-Norge seiler Hurtigruten gjennom nordlyssonen under en mørk himmel der den frakter passasjerene langs den majestetiske kystlinjen og de fjellkantede fjordene, og de tilbyr også kursopplegg. Det finnes også mindre båtreisearrangører, og flere steder er det mulig å dra på skreddersydde turer med seilbåt. Fra noen steder, blant annet i Storbritannia, er det mulig å dra på egne nordlysflyturer der man får være med under nordlyssonen i fly.

Uansett hvor og hvordan du velger å reise, anbefaler vi på det sterkeste at du lar jakten på nordlyset ta den tiden det er verd, og at du velger en reisemåte som lar deg nyte magien. Hvis du drar nordover i søken etter nordlyset, anbefaler vi at du ikke bare blir i området en natt eller to, men blir i flere døgn i tilfelle uflaks med været (både romvær og lokalt vær) og for bedre å kunne utforske andre ting i nærområdet. Før du drar av sted, er det lurt å kontakte det lokale turistinformasjonskontoret, som både kan fortelle hva slags nordlysturer som tilbys i området, og gi råd om hvordan du bør gå frem hvis du heller vil dra ut i det vakre landskapet på egenhånd.

Det er populært å leie bil når en skal lete etter nordlys fordi den gir stor frihet og fleksibilitet.

19

Å jakte på nordlys – en introduksjon

MØRKETIDEN – ET UFORGLEMMELIG LYS Å få pent vær til å sammenfalle med et fint nordlysutbrudd kan være en utfordring, men som regel er sjansen veldig god for å få se virkelig flott nordlys hvis man tilbringer litt tid i nordlyssonen. Det er selvfølgelig ingen garanti for klar himmel uansett hvor man reiser, men det er ikke bare nordlyset som gjør lyset i nord så spesielt. Selv om nordlyset skulle utebli, er det spesielle lyset i de arktiske områdene i seg selv virkelig trollbindende.

I alle områder nord for polarsirkelen har man mørketid en periode av vinteren.

I mørketiden kommer ikke solen over horisonten i disse områdene, mens den en periode om sommeren aldri går ned – da er det midnattssol. Hvor stor del av vinteren mørketiden varer et gitt sted, avhenger av breddegraden. Akkurat på polarsirkelen varer ikke mørketiden mer enn 20 timer, mens perioden da solen aldri står opp, er mye mer langvarig lenger nord for polarsirkelen. I Tromsø, for eksempel, varer mørketiden fra slutten av november til slutten av januar, og på Nordpolen varer den i hele 179 døgn! Selv om solen ikke står opp, er det langt fra bekmørkt om dagen, og mesteparten av dagen kan man se et eiendommelig og vakkert blått lys. I områder som ligger godt innenfor polarsirkelen, innvarsler en lang, langsom soloppgang i rosa og blå fargetoner solens ankomst, men akkurat idet man tror solen skal vise seg, setter det langvarige tussmørket inn. Allerede om ettermiddagen begynner de lyseste stjernene å vise seg, og det er mange som reiser nordover bare for å oppleve dette spesielle lyset.

Langt oppe i nord er dette en tid av året da alle later til å ville møte venner over en kopp kaffe eller kakao, eller tenne levende lys og sitte og prate foran peisen mens man nyter verdens stillhet. Vinteren i nord er også den perioden da isen på innsjøer og havet begynner å synge sine underlige issanger, og da uglene tuter fra vinterskogen. Har man litt flaks, kan man se nordlyset danse over himmelen allerede tidlig om ettermiddagen, og i store deler av mørketiden lyser snøen opp det nordlige landskapet, som er langt fra mørkt. Det er en virkelig magisk tid som på alle måter er verd å oppleve.

21

Internettressurser

Kolofon

ROMVÆR OG NORDLYSVARSLING:

NORDLYSET – EN GUIDE

http://www.spaceweather.com/ http://www.swpc.noaa.gov/ eller http://www.swpc.noaa.gov/ SWN/index.html http://sohowww.nascom.nasa.gov/spaceweather/ http://www.gi.alaska.edu/AuroraForecast http://kho.unis.no/Forecast.htm

© Forlaget Press 2013 foto :

Fredrik Broms (hvis ikke annet er angitt) bokdesign og illustrasjon :

NORDLYSKIKKING: http://www.visitnorway.com/ http://www.visittromso.no/en/Activities/Northernlights/ Norhtern-Lights-Hunt/ http://www.hurtigruten.co.uk/Experiences/Northern-lights/ http://www.visitfinland.com/ http://www.visitsweden.com/ http://www.visiticeland.com/ http://www.greenland.com/en/ http://www.travelalaska.com/ http://www.visitrussia.com/ http://us.canada.travel/

Henrik S. Haugan, Form etc boken er satt med :

Trade Gothic og H&FJ Chronicle papir : 140 g MultiOffset repro , trykk og innbinding :

Elanders Fälth & Hässler, Sverige

ISBN 978-82-7547-623-2

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no