Propaganda! Russiske og norske plakater 1920-1939 by Forlaget Press

PROPAGANDA! Russiske og norske plakater 1920–1939 Daniela Büchten (red.)

Innhold 6 Forord 8 Innledning 12

Elena Barkhatova: «Et bilde for proletariatet» Den russiske plakaten 1920–1939

Denis Solovjov: ROSTA-vinduer i Petrograd

Vibece Salthe: Les tidsskriftet «Den unge garde!» Aleksandr Rodtsjenkos konstruktivistiske reklamespråk i kommunismens tjeneste

Daniela Büchten: Vi ser mot Sovjet! Propaganda og plakater i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigstiden

Plakater i perioden 1920–1921

NEP: Den nye økonomiske politikken, 1921–1928

130

Den første femårsplanen, 1928–1932

170

Den andre femårsplanen og Stalin-kulten, 1932–1939

194

Norsk arbeiderbevegelse: propaganda på 1930–tallet

217 Noter 220 Kunstnerbiografier 224 Forkortelser

Innhold

Propaganda! En innledning Daniela Büchten

Propaganda for det kommunistiske partiet, for sjokolade og femårsplanen, for kalosjer og sosialistisk konkurranse, for bygging av luftskip, kvinnedagen og grønne planter på arbeidsplassen: I Sovjetunionen skulle et helt samfunn skapes på nytt, og plakater hadde en viktig funksjon. De formidlet partiets budskap til hele befolkningen, med didaktiske fremstillinger av kompliserte sammenhenger og beslutninger, med slående grafikk og dermed forståelig for – i hvert fall på 1920-tallet – et stort antall analfabeter. Et samfunn i total omveltning speilte seg i et utall plakater med temaer som dekket alle samfunnsområder. Bybildet var i stor grad preget av plakater, som sammen med slagord, flagg og bannere skulle utøve kontinuerlig innflytelse på befolkningen. Produksjonen av plakater på denne tiden var enorm, og mange kom ut i svært høye opplag – flere av plakatene i katalogen ble trykt i 30 000 eksemplarer. Utvalget i katalogen er ikke ment å være representativt, men det skal vise et bredt spekter av ulike stilarter og sentrale temaer for epoken. For den vestlige betrakteren av i dag er dette en fremmed verden – den historiske sammenhengen er ofte ukjent, og teksten, som spiller en viktig rolle, er vanskelig tilgjengelig. I katalogen har vi derfor valgt å beskrive den

Propaganda!

konkrete kunstneriske og historiske bakgrunnen for hver enkelt plakat. Perioden fra 1920 til 1939 er delt opp i fire kronologiske deler, som preges av ulike utfordringer. Under og rett etter borgerkrigen mellom Den hvite og Den røde armé spilte såkalte ROSTA-vinduer, plakater som ble hengt opp i butikkvinduer, en sentral rolle. Vi viser ROSTAvinduer fra 1920 og 1921, som ble spredt hovedsakelig i de store byene, og som formidlet dagsaktuelle nyheter. Kunstnergruppen i Petrograd imponerer med sine store formater og sitt kubistiske formspråk. De kopierte ofte plakatene sine for hånd, og hvert eksemplar er dermed en original. Under Den nye økonomiske politikken, som varte fra 1921 til 1928, begynte man å gjenoppbygge industrien, og dette viste seg i optimistisk reklame for forbruksvarer. Samtidig skulle menneskene oppdras i sosialistisk ånd, i både partihistorie og i plikten til å delta, for eksempel i bekjempelse av analfabetismen og hjelp til de talløse gatebarna – dette var viktige temaer på plakatene. Ulike kunstneriske retninger blomstret, og den nye montasjeteknikken som Eisenstein innførte i filmen Panserkrysseren Potemkin, skulle få stor betydning for plakatkunstnere. Disse benyttet fotomontasje for å speile et samfunn i en brytningstid. Et annet sær-

trekk på 1920-tallet var etableringen av en kvasireligiøs personkult rundt Lenin, som fylte tomrommet etter den ortodokse kirken som hadde mistet sin sentrale posisjon i det russiske samfunnet. Etter at den første femårsplanen ble lansert i 1928, ble en stor andel av plakatproduksjonen viet oppfordringen om å nå planens ambisiøse mål. Industrialisering og kollektivisering i landbruket sto i fokus, og til dette trengte man kvalifiserte arbeidere. Mange plakater oppfordret folk til å ta høyere utdanning, noe som var en stor utfordring i et land der størstedelen av det nye industriproletariatet kom direkte fra landsbygda. Kvinnene gjorde nå sitt inntog i arbeidslivet for alvor, og på plakatene opptrer de i sine nye roller som ingeniører og fabrikkarbeidere. Ett av Stalins sentrale slagord, «Teknikken i rekonstruksjonsperioden avgjør alt», ble gjentatt på mange plakater, og troen på at teknologi skulle føre til en ny og bedre verden, er påtakelig. Perioden mellom 1932 og 1939 er preget av propaganda for den andre femårsplanen og oppbyggingen av det sosialistiske samfunnet. Stalin satte i gang storstilte utrenskninger blant sine «fiender», etablerte seg som uomstridt leder og solte seg i glansen av en tiltakende kult rundt sin person. Oppløsningen av

alle kunstnergruppene i 1932 satte en stopper for det store kunstneriske mangfold. Avantgardistiske uttrykksformer mistet mer og mer terreng til fordel for en mer gammeldags, naturalistisk stil. Det ligger i propagandaens natur at den viser et idealbilde. Dermed var skyggesidene i russisk historie, som hungersnød, forfølgelse av bøndene som motsatte seg tvangskollektiviseringen, de såkalte kulakkene, og andre «systemfiender», bare indirekte synlig. Dette viste seg, i hvert fall på 1920-tallet, på plakater som problematiserte analfabetisme og fattigdom. Men etter 1932 førte ensrettingen av kunsten til at utfordringene man sto overfor, nesten fullstendig forsvant som tema. Nå var det sosialistisk realisme som gjaldt, og samfunnet ble vist i sin «revolusjonære utvikling», det vil si som en allerede virkeliggjort utopi. I katalogens femte del presenteres ti plakater fra norsk arbeiderbevegelse. Både i uttrykk og innhold kan man se innflytelsen fra sovjetiske plakater, som ble vist på to store utstillinger i Oslo i 1930. Personkultelementer, så vel som bruken av fotomontasje, kan spores tilbake til sovjetiske forbilder, samtidig som de norske plakatene oppsto i dialog med internasjonale strømninger som funkis og kritisk realisme. Artiklene i katalogen utdyper den historiske og kunstneriske bakgrunnen for plakatkunsten. Elena Barkhatova beskriver hvordan plakaten kunne utvikle seg til et «bilde for proletariatet». Hun tegner et tidsbilde av ulike kunstnergrupper, deres innbitte diskusjoner og konflikter på 1920-tallet. Enkelte plakatutstillinger utløste opphissede debatter om plakatens stil og funksjon. Barkhatova understreker betydningen av filmen og filmplakatenes estetikk for utviklingen av et innovativt billedspråk. At plakatkunsten var først ute med å bli underlagt streng kontroll fra Avdelingen for agitasjon og massekampanjer allerede i 1931, satte imidlertid en stopper

for videreutviklingen av de avantgardistiske uttrykksformene. Denis Solovjov har i en årrekke forsket på Petrograds ROSTA-vinduer og presenterer nå resultatene for første gang. Vi får innblikk i en fascinerende periode fra 1920 til 1921, preget av store omveltninger, revolusjonær glød og evnen til å finne seg til rette under ytterst vanskelige forhold. Kunstnerne sultet mens de tegnet, og klarte samtidig å lage kopier av plakater med dagsaktuelt innhold i beundringsverdig fart. Aleksandr Rodtsjenkos og Vladimir Majakovskijs fruktbare samarbeid rundt reklameplakater står i fokus i Vibece Salthes artikkel. Analysen av deres plakat Les tidsskriftet «Den unge garde»! viser hvordan de tok i bruk et konstruktivistisk formspråk for å lage slagkraftig reklame. Som medlemmer av Den venstreradikale kunstfronten ønsket de å bidra til utviklingen av et sosialistisk samfunn ved å delta i praktisk «produksjonsarbeid». Rodtsjenko og Majakovskij ville ikke overlate varereklamen til «kapitalistiske utlendinger», og de laget rundt femti reklameplakater i fellesskap. I min artikkel undersøker jeg sovjetiske plakaters innflytelse på den norske arbeiderbevegelses propaganda. Propagandabegrepet på 1920- og 1930-tallet var vidt og omfattet politisk agitasjon så vel som varereklame. I Norge skrev reklameforeningens tidsskrift Propaganda gjentatte ganger om sovjetisk propaganda. Fagfolkene var imponerte, både over det høye estetiske nivået og ikke minst over gjennomslagskraften. Da arbeiderbevegelsen skulle legge om sin strategi og bli et bredt folkeparti etter 1933, satset de på propaganda i stor stil, etter sovjetisk mønster. Designere lot seg inspirere av sovjetisk konstruktivisme og fotomontasje, og i trettiårene ble plakatene et viktig redskap i arbeiderbevegelsens agitasjon. Siden 1980-tallet har russiske plakater og russisk design gått sin sei-

ersgang verden over. Spesielt den russiske konstruktivismen, som hadde sin glanstid på 1920-tallet, har inspirert kunstnere og betraktere. I Norge har man etter 1930 ikke hatt anledning til å se et stort utvalg sovjetiske plakater. Det er derfor en glede for oss å kunne vise plakater som norsk arbeiderbevegelse lot seg inspirere av på 1930-tallet. Vi er spesielt glade for samarbeidet med Russlands nasjonalbibliotek i St. Petersburg, som har lånt oss noe av det ypperste av russisk plakatkunst fra mellomkrigstiden. Vi er også takknemlige for at Hå gamle prestegård allerede tidlig viste sin interesse for å presentere utstillingen i sine lokaler. Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek har lånt oss flotte plakater til utstillingen og har hjulpet oss med sin ekspertise. Dette setter vi stor pris på. Plakater var den kunstformen som var mest synlig i hverdagen. Før audiovisuelle medier ble hvermannseie, var de en viktig kommunikasjonskanal, både for politiske og rene reklamebudskap. Gjennom plakatene kan vi få et innblikk i en fjern epoke, hva man var opptatt av og hvordan oppdragsgiverne tenkte. Troen på at reklame hadde innflytelse, var sterk, og mange av virkemidlene som ble diskutert på denne tiden, blir fortsatt brukt i dag. Sovjetunionen imponerte i mellomkrigstiden mange fagfolk, også i den vestlige verden, med sin propaganda. «For moderne propaganda er ingenting umulig», skrev Inger Tostrup i Propaganda i 1934. At man kunne «omskape det russiske folk [og] gi det en ny mentalitet», vakte – delvis motvillig – beundring. Det tette båndet mellom kunstnerisk avantgarde og moderne massekommunikasjon er unik for Sovjetunionen i mellomkrigstiden. Mange blir den dag i dag fascinert av de sovjetiske plakatene som manøvrerte i spenningsfeltet mellom kunst og politikk.

Den første femårsplanen, 1928–1932 Den første femårsplanen forserte industrialiseringen og kollektiviseringen i landbruket. Mange plakater spredte det optimistiske budskapet at planen skulle oppfylles på fire år. Sentrale temaer var sosialistisk konkur ranse, utdannelse til de nye, tekniske yrkene, og kvinnenes inntog i arbeidslivet. Troen på et teknologisk fremskritt som skulle virkeliggjøre det sosialistiske samfunnet, sto sterkt. Samtidig ble bøndene som motsatte seg tvangskollektiviseringen, de såkalte kulakkene, deportert til Sibir, og endringene i landbruket førte i 1932/33 til en av de verste sultkatastrofene noensinne. Denne realiteten ble stående i sterk kontrast til propagandaen for fritidsparker, nybygde barnehager og partiets omsorg for «grønne» arbeidsplasser.

Det første aggregatet til vannkraftverket Dneproges er klart til drift, 1. mai 1930 © RIA NOVOSTI/NTBscanpix

Kat. 34 Gustav Klutsis 1895–1944

Moskva-Leningrad, Statens forlag, GIZ, 1930 Fargelitografi. 87,2 x 63,2 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 141439

«Fra NEP-Russland skal det sosialistiske Russland oppstå!» Lenin I slutten av 1920-årene ble det satt punktum for Den nye økonomiske politikken som hadde blitt vedtatt under Lenin. Det private initiativ i industrien og i jordbruket ble fortrengt av et sentralstyrt produksjons- og fordelingssystem, og i 1928 ble den første femårsplanen igangsatt. For å rettferdiggjøre den nye kursen posisjonerte Stalin seg som den trofaste elev og etterfølger av Den store leder, Lenin. Dette gjorde han ved å bruke sitater fra Lenins siste, offentlige opptreden i 1922: «Fra NEP-Russland skal det sosialistiske Russland oppstå!» Plakaten gjenspeiler denne argumentasjonen: Lenin, plassert helt øverst, setter landets oppbygging i gang med en enkel armbevegelse, nesten som Gud den allmektige. Vi ser enorme byggefelt under oppreising, og et rasende tog, som representerer den viktige transportsektoren, sammen med et bilde av arbeidere som vedlikeholder togskinnene. På fotografiet til venstre taler Lenin til massene og forkynner at tungindustrien er det eneste som kan redde bøndene fra nød og sult (skrevet i sitatet rett nedenfor). Dette utsagnet underbygges av fotografier av både industrianlegg, kornsiloer og traktorer. «Konkurranse», skrevet to ganger på plakaten, er et viktig middel for å oppnå Lenins mål, som er sitert helt nederst: «Bare når landet blir elektrifisert, bare når det under industrien, jordbruket og transporten blir innført en teknisk base av moderne storindustri, vil vi vinne den endelige seier.» Femårsplanens virkemidler føres på denne måten helt tilbake til Lenin, for å gi dem større legitimitet.

132 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

133

Kat. 35 Gustav Klutsis 1895–1944 (sign. Klutsis 1930)

Moskva-Leningrad, Statens forlag, GIZ, 1930 Fargelitografi, fototypi. 105 x 73 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 174764

Anstrengelsene til millioner av arbeidere, engasjert i sosialistiske konkurranser gjør femårsplanen om til fireårsplanen Den første femårsplanen (1928–1933) ble et viktig skritt på veien i SSSRs utvikling mot å bli en industrimakt. Planen ga førsteprioritet til utviklingen av en tungindustri. Det ble bygget og skapt store bedrifter og industrikomplekser. Sosialistisk konkurranse var en massebevegelse som ble brukt for å heve produktiviteten. Den startet opprinnelig blant arbeiderne ved en av fabrikkene i Leningrad, og deres oppfordring til konkurranse ble trykt i avisen Pravda i mars 1929. I mai samme år utgikk det en spesialresolusjon fra kommunistpartiets sentralkomité: Om fabrikker og bedrifters sosialistiske konkurranse. Her ble det foreslått tiltak, som deretter ble til «frivillige» initiativ innenfor det ideologiske systemet. Klutsis kombinerer fotografier av arbeidere i fabrikker med et bilde av en stor demonstrasjon. Foran massene, nederst i midten, ser vi noen større figurer som vender seg alvorlig og besluttsomt mot betrakteren. Samtidig blir arbeideren på det store fotografiet til venstre fremstilt som et forbilde, i sitt jevne og harde arbeid, i dette tilfelle ved en uspesifisert maskin. De første resultatene etter ett år med planen – som for eksempel en produksjonsøkning på 25 % – er skrevet med hvit skrift foran en rød bakgrunn og plassert mellom to store kraner, som symboliserer den industrielle veksten. Selv om plakaten, med sine avbildninger av både massene og industrien, påstår at denne bevegelsen kom fra arbeiderne selv, er det statlige initiativet og institusjonaliseringen tydelig: På det hvite skriftbåndet på venstre side leser man at konkurransebrigadene nå skulle bli til konkurranseavdelinger i fabrikkene. Plakaten ble trykt i et opplag på 30 000 og skulle bidra til å øke innsatsviljen til arbeiderne.

134 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

135

Kat. 36 Jakov Guminer 1896–1942 (sign. Ja. Guminer)

Moskva-Leningrad, Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi, fototypi. 90,7 x 62,3 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 141762

Den kommende industrifinansielle plans aritmetikk: 2 + 2 = 5 ved hjelp av arbeidernes entusiasme Den vellykkede gjennomføringen av den første femårsplanen i henhold til de fastsatte økonomiske indikatorene hadde ikke vært mulig uten at folk i Sovjetunionen hadde vist ekte entusiasme. Den sosialistiske konkurransen for å oppfylle femårsplanen på kortere tid, med alle midler, ble utbredt gjennom å oppmuntre foregangsmenn til en «frivillig» og uegennyttig overoppfyllelse av planen. Samtidig risikerte arbeidere som ble oppfattet som produksjonsskadelige, og spesielt bedriftsledere som ikke klarte å nå målene, å bli straffet hardt. Plakaten antyder at statlig planlegging i kombinasjon med arbeidernes entusiasme kan klare det umulige regnestykket: 2 + 2 = 5. I slutten av 1932 ble det erklært at femårsplanen var oppfylt på fire år og tre måneder. Mekanikeren i det venstre, øvre hjørne av plakaten arbeider konsentrert ved maskinen sin, og representerer dermed den individuelle innsatsen som kreves for å nå målene. I femtallet ser vi resultatene: nye boligbygg, kraner, fabrikker og ikke minst – en rekke traktorer, som var en sentral forutsetning for effektivisering av landbruket.

136 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

137

Kat. 37 Sergej Senkin 1894–1963

Moskva-Leningrad, Unionen for statlige bokog tidsskriftforlag, OGIZ, og Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi, fototypi. 138,5 x 95,5 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 179669

Vi gjør avdelingene ved fabrikkene grønne!

Det sentrale målet for den første femårsplanen var å utvikle næringer innenfor tungindustrien – brensel-, metallurgisk-, kjemisk- og maskinindustri, som med sine kjemiske prosesser representerte en utfordring for et sunt arbeidsmiljø. Det ble bygget tallrike bedrifter, fabrikker og industrikomplekser. Å skape en god arbeidskultur, det vil si å vise omtanke for arbeiderklassen som arbeidet i de nye bedriftene, var også en av partiets målsettinger. Plakatens slagord – «Vi gjør avdelingene ved fabrikkene grønne!» – oppfordret til å skape et godt miljø i bedriftene. En smilende arbeider, typisk nok er det en kvinne som skal fronte de «myke verdiene» på arbeidsplassen, håndterer en maskin, plassert ved siden av en stor arekapalme. Palmen er kjent for sin evne til å rense luften for giftige gasser og for å avgi mye fuktighet. «Med massenes entusiasme skapes nye sosialistiske betingelser for arbeidet», kan man lese på det røde skriftbåndet som er montert på en tegning av en ren, oversiktlig og romslig fabrikkhall med store vinduer. Ved siden av fotografier av industriarbeidere ved forskjellige maskiner er det plassert store, grønne planter. Under slike rent idylliske arbeidsbetingelser fortoner arbeidet seg som en lek. Senkin, en av de sentrale konstruktivistiske plakatkunstnerne, understreker budskapet gjennom grønnfargen, mens han benytter rødt for å aksentuere og binde sammen kvinnens hodetørkle, maskinen og det sentrale budskapet på skriftbåndet.

138 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

139

Kat. 38 Gustav Klutsis 1895–1944 (sign. G. Klutsis. 1929 g.1)

Moskva, Statens forlag, GIZ, 1929 Fargelitografi, offset. 72,8 x 50,7 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 151561

Utviklingen av transportnæringen er en av de viktigste oppgavene i femårsplanen

Den stadig tiltakende industriproduksjonen krevde et godt utbygd transportsystem, men fra 1930 ble det tydelig at jernbanenettet ikke greide å holde tritt med de voksende godsstrømmene. Hele kommunikasjonssystemet i SSSR trengte sårt en oppgradering. Kampen fortsatte for rekonstruksjon, modernisering og utrustning av jernbanetransporten. På Klutsis’ plakat dominerer et monumentalt lokomotiv med en sovjetstjerne på. Flere mindre lokomotiver som kjører i samme retning, representerer sentrale resultattall for det første året av femårsplanen – som økningen i investeringer fra 1,5 til 1,9 milliarder rubler og oppgangen i godstransporten på jernbanen fra 177,7 til 215 milliarder tonn. Nederst ser vi et bilde av jernbanespor som stopper midt i steppelandet. Det er her utfordringene ligger, og arbeidet skal fortsettes. Asiaten som rider på kamelen symboliserer den gamle tiden, som må overvinnes i fremskrittets tegn.

«G» står for «goda», som betyr «år».

140 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

141

Kat. 39 Nikolaj Dolgorukov 1902–1980 (sign. N. Dolgorukov 1931)

Moskva-Leningrad, Unionen for statlige bokog tidsskriftforlag, OGIZ, og Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi. 103,7 x 73 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 170815

Transportingeniør, utrust deg med teknisk kunnskap, kjemp for rekonstruksjon av transportnæringen! Plakaten viser en ingeniør, satt sammen av et fotografi av et hode og en tegnet overkropp, som utarbeider detaljer på en produksjonsskisse. I en romslig fabrikkhall i bakgrunnen blir et ferdig lokomotiv heist opp under et skriftbånd med Stalin-sitatet: «Teknikken i rekonstruksjonsperioden avgjør alt.» Under takbjelkene i fabrikkhallen ser vi parolen som sier at det ikke finnes festninger som ikke bolsjevikene klarer å erobre – en henvisning til at også den store utfordringen i transportsektoren skal mestres. De første resultatene kan man allerede se nede i hallen, der flere tog med både person- og godsvogner er ferdig produsert. Hovedparolen «Femårsplanen i fire år», som vi ser bak ingeniørens hode, forankrer også denne delen av produksjonen i partiets politikk. Slagordet «å beherske teknikk» var et av hovedmotivene for den første femårsplanen, og mottoet ble beholdt gjennom 1930-årene. Den lave faglige og tekniske kompetansen blant fagpersonell, tekniske arbeidere og spesialister, hvorav rundt 65 % var gårsdagens bønder, var et alvorlig problem for landet, og staten gjorde mange anstrengelser for å overvinne denne situasjonen. Ingeniøren ble derfor fremstilt som et forbilde, samtidig som man ikke ønsket å idealisere en akademisk overklasse. Dermed var man nødt til å betone det proletariske uttrykket, her fremhevet ved den røde armen og de oppbrettede ermene.

142 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

143

Kat. 40 Gustav Klutsis 1895–1944 (sign. Klutsis 30)

Moskva-Leningrad, Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1930 Fototypi, fargetrykk. 104 x 74,6 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 141420

Vi gjør vår plikt og forsyner landet med kull

En av de nødvendige forutsetningene for å utvikle tungindustrien og for å bygge nye industrielle komplekser, var en større utvinning av kull. For å løse denne oppgaven ble det bygget kullgruver i Donbass, Kusbass og Karaganda. Klutsis hadde selv reist til Donbass-regionen, der han utkledd som kullarbeider tok en rekke fotografier som han senere brukte i forskjellige plakater. Den midterste arbeideren på denne plakaten er kunstneren selv, som sammen med en yngre og en eldre arbeider skrider besluttsomt fremover, slik at flere generasjoner er representert. Fotografiene er tatt i froskeperspektiv, noe som opphøyer personene til å bli arbeiderhelter. Plakaten eksisterer også i andre versjoner, der blant annet den midterste figuren er farget i oransje, mens de andre er holdt i blått, men i den endelige utgaven holder kunstneren seg til sin foretrukne kombinasjon av svart-hvitt og rødt. Klutsis var en av kunstnerne som utviklet fotomontasje videre, og han brukte den i mange plakater.

144 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

145

Kat. 41 Jurij Pimenov 1903–1977 (sign. 1928. Io P Moskva)

Moskva, Forlaget «Sannheten og de fattige»,1 1928 Fargelitografi. 107,7 x 73,5 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 141647

Alle mann på festival!

Fire arbeidere i et stålverk skyver en stang som brukes til å tappe jern med. De muskuløse mennene er ytterst konsentrerte, og alle individuelle særtrekk er utvisket til fordel for et stilisert, klassisk utseende. Sammen fungerer de som en maskin. Lenger inne i hallen skyver to kvinner en kullvogn på skinner for å forsyne masovnen, og i bakgrunnen ser man skip som ligger klare for lasting av ferdige jernprodukter. Det nye mennesket, som trengtes for å bygge opp industrien, måtte fungere slik som kvinnene og mennene på plakaten: konsentrert, målrettet og samkjørt. I og med at brorparten av det nye proletariatet kom direkte fra landbruket måtte det opplæres i industriell og rasjonell tankegang. I en kommentar fra S. Milejev fra 1931 heter det at Pimenov «oppfatter den menneskelige kroppen som en tilsvarende fullkommen maskin, som arbeider like nøyaktig som stålverksbenkene som omgir arbeideren».2 Sammenlikningen av mennesker med maskiner, som bygger på en ukritisk teknikk- og fremtidstro og en mekanisert verdensforståelse, finnes også i andre land på denne tiden, for eksempel hos Bauhaus-kunstneren Oskar Schlemmer. Plakatteksten reklamerer for deltakelse ved en allunionskonkurranse for produksjonsmøter utlyst av avisen Pravda. På slike møter skulle arbeiderne lære å gjennomføre rasjonalisering ved bedriftene, men som oftest fungerte dette ikke, og beslutningene fra møtene ble ikke etterfulgt.

Izdatelstvo «Pravda i bednota».

Sit. etter Hubertus Gaßner, Eckhart Gillen, «Vom utopischen Ordnungsentwurf zur Versöhnungsideologie im ästhetischen Schein», i Agitation zum Glück. Sowjetische Kunst der Stalinzeit, Bremen 1994, s. 56, anm. 46.

1 2

146 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

147

Kat. 42 Valentina Kulagina 1902–1987 (sign. V. Kulagina 1930 g.1)

Moskva-Leningrad, Statens forlag, GIZ, 1930 Fargelitografi, fototypi. 107 x 71,6 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 166466

Den internasjonale arbeiderkvinnedagen. En dag med inspeksjon av sosialistisk konkurranseevne Valentina Kulaginas plakat for den internasjonale arbeiderkvinnedagen, eller kvinnedagen, viser en kvinnelig tekstilarbeider som betjener sneller. Et demonstrasjonstog i nedre del av plakaten, satt sammen av fotografier av mange kvinner, flere av dem smilende, kommer mot betrakteren. På bannerne står det «Arbeiderkvinnens dag» og «En dag med inspeksjon av sosialistisk konkurranseevne». Kvinnedagen ble grunnlagt på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress i København i 1910. Russiske kvinner demonstrerte mot krigen 8. mars 1917, og deretter ble kampen for kvinners rettigheter og internasjonal fred markert på denne datoen. Kulagina hørte, sammen med sin mann Klutsis, Rodtsjenko, Stepanova og Lisitskij, til kunstnergruppen Oktober. Selv om hun også brukte fotomontasje i plakatene sine, satset hun sterkere på et nøkternt og grafisk uttrykk: «Tegnede plakater er mye mer interessant å lage enn montasje.»2

«G» står for «goda», som betyr «år».

Margarita Tupitsyn, Gustav Klutsis and Valentina Kulagina: Photography and Montage after Constructivism, New York, Göttingen 2004, s. 209.

1 2

148 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

149

Kat. 43 Ukjent kunstner

Moskva-Leningrad, Unionen for statlige bokog tidsskriftforlag, OGIZ, og Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi. 96 x 71 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 151087

Ved hjelp av midler fra millioner av arbeidere, investert i lån i det tredje og avgjørende året i femårsplanen Under den første femårsplanen var problemet med finansiering av utviklingen av industrien akutt. En måte å finansiere dette på var å anbringe obligasjoner av statlige lån hos innbyggerne. Dette grepet ble introdusert for første gang allerede i 1926. Til å begynne med var det en frivillig ordning, men etter hvert som kravene til femårsplanen ble stadig mer krevende, ble det i praksis nærmest obligatorisk å forplikte seg til å betale for slike obligasjoner. På plakaten understrekes det at statslånene går til oppbygging av sosialismen og til opprettholdelse av levestandarden til den arbeidende befolkning. Den ukjente kunstneren har montert parolene på kryss og tvers og opp ned på denne rent typografiske plakaten. En slik komplisert formidling av budskapet, som minner om tysk dada-montasje, skulle allerede året etter ha blitt sterkt kritisert og etter hvert fordømt som «formalistisk», et skjellsord som ble brukt overfor avantgardistiske uttrykksmåter.

150 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

151

Kat. 44 Brigade KGK 2 Viktor Koretskij 1909–1998 Vera Gitsevitsj 1897–1976 Boris Knoblok 1903–1984

Moskva-Leningrad, Unionen for statlige bokog tidsskriftforlag, OGIZ, og Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi, fototypi. 101,8 x 71 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 141296

Takket være byggingen av sovkhosene og kolkhosene har SSSR blitt verdens største jordbruksland Etter revolusjonen i 1917 fikk bøndene jord og dyrket nå selv sine jordstykker. Imidlertid mente bolsjevikene at veien til produksjonsøkning i jordbruket gikk gjennom stordrift og økt mekanisering. Etter hvert bestemte man at kollektiviseringen burde omfatte mesteparten av jordbruksområdene. Siden 1929 begynte makthaverne å tvinge folk inn i kollektivbrukene, kolkhosene. Man krevde at bøndene ga fra seg buskap og jordbruksutstyr. Hvis noen ikke gikk inn i kolkhosene frivillig, eksproprierte man deres jord og eiendom, og de selv ble sendt til avsidesliggende regioner i landet. Disse «kulakkene» ble erklært som hovedfiender. Motstanden og spenningene kulminerte i et heftig opprør, hvor man likviderte aktivister, drepte buskap, osv. I 1930 satte bondeopprøret såingkampanjen i fare. I mars samme år trykte avisen Pravda en artikkel av Stalin med tittelen «Svimmel etter suksessen, hvor feil ble erkjent». Men etter innhøstingen av avlingen vendte partiet igjen tilbake til ideen om massekollektivisering. I 1931 var omkring 53 % av bondehusholdningene kollektivisert, og det var etablert statlige, maskinelle traktorstasjoner som betjente kolkhosene. Plakaten viser et industrielt bearbeidet landbruk, der traktorer kjører i rekke og rad på enorme åkrer. Kvinner og menn kommer i en jevn strøm fra arbeidet, tydelig karakterisert som jordbruksarbeidere, og ikke lenger som selvstendige bønder. Et fotografi i det øverste, høyre hjørne viser den tilbakelagte tiden med en ensom bonde som sliter med plogen bak sin utmagrede hest. Direkte under dette ser vi en amerikansk bonde ved siden av skiltet «Farmer Bull»: Selv om han tydeligvis råder over en traktor, om enn atskillig mindre enn de sovjetiske, er han alene på sin jordflekk og dermed åpenbart underlegen.

152 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

153

Kat. 45 Gustav Klutsis 1895–1944 (sign. Klutsis 30)

Moskva-Leningrad, Unionen for statlige bokog tidsskriftforlag, OGIZ, og Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi, fototypi. 104,5 x 74,7 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 142242

Komsomoler, bli med på høyproduktiv såing!

Gjennomgripende endringer i SSSRs økonomi var ikke mulig uten et effektivt jordbruk. Et stort problem var lav produksjon av såkorn og andre jordbruksprodukter fra de små landbrukene. Beslutningen om å gjennomføre kollektivisering, det vil si etablering av store, sosialistiske jordbruksenheter, ble vedtatt i 1927. Kollektiviseringen ble støttet av fattige bønder og gårdsarbeidere. I 1929 bestemte partiet å sende 25 000 arbeidere fra byene ut på landet for «å lede de etablerte kolkhosene (kollektivbruk) og sovkhosene (statsbruk)». Flesteparten av disse var kommunister og komsomoler – medlemmer i den kommunistiske ungdomsorganisasjonen og representanter for den nye generasjonen. På plakaten kjører disse glade, unge menneskene med traktorer rett mot oss. Røde flagg vaier i vinden og gjør opptoget til en politisk demonstrasjon. Dette er altså ungdommer fra byene som skal hjelpe til med mekaniseringen, og dermed effektiviseringen, av landbruket. To av dem, de unge mennene foran de to bakerste røde flaggene, er muligens selvportretter av Klutsis.

154 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

155

Kat. 46 Vladimir Stenberg 1899–1982 Georgij Stenberg 1900–1933 (sign. 2 Stenberg 2)

Moskva-Leningrad, Unionen for statlige bokog tidsskriftforlag, OGIZ, og Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1932 Fargelitografi. 106 x 74,3 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 17050

Utstillingen: «Plakaten i femårsplanens tjeneste»

Plakaten ble laget til utstillingen Plakaten i femårsplanens tjeneste, som ble åpnet i Tretjakov-galleriet i 1932, etter publiseringen av sentralkomiteens resolusjon Om plakatlitteratur den 11. mars 1931. På denne utstillingen ble det vist mer enn tre hundre verk. Her ble ikke bare de beste plakatene presentert, men i en egen diskusjonsavdeling ble også «eksempler på alvorlige ideologiske feil, lav kunstnerisk kvalitet, kunstneres manglende evne til å forklare et bilde og fylle det med riktig politisk innhold», vist. Denne organiseringen av utstillingen gjenspeilte endringen i den politiske kursen fra en større liberalitet til en sterkere innstramming. Utstillingen åpnet i begynnelsen av april 1932, mens kommunistpartiets sentralkomité den 23. april vedtok resolusjonen Om omstrukturering av litterære- og kunstneriske organisasjoner. I samsvar med dette ble ulike grupper og foreninger for forfattere, komponister, arkitekter og kunstnere nedlagt. Som erstatning for disse ble det grunnlagt enhetlige fagforeninger. Fra nå av skulle man praktisere «sosialistisk realisme» i alle kunstarter og sette den positive helten i fokus. Selv om for eksempel konstruktivistiske komposisjoner og fotomontasje ikke ble bannlyst med en gang, vant naturalistiske og mer maleriske uttrykksformer mer og mer terreng.

156 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

157

Kat. 47 Gustav Klutsis 1895–1944 (sign. Klutsis 31)

Moskva-Leningrad, Statens forlag for billedkunst, IZOGIZ, 1931 Fargelitografi, fototypi. 146 x 105,5 cm Russlands nasjonalbibliotek, St. Petersburg Inv. 58809

SSSR er foregangsbrigaden for verdensproletariatet

Et enormt demonstrasjonstog, satt sammen av mange forskjellige enkeltfotografier av demonstrasjoner, marsjerer mot oss, med Stalin i front. Grupper fra blant annet Tyskland, Kina, Spania og Storbritannia følger etter, og bærer sine egne bannere med paroler som «All power to the world revolution» og «To the defence of the USSR». At «SSSR er foregangsbrigaden for verdensproletariatet» er skrevet både på russisk og tysk foran den røde bakgrunnen. Plakaten er et typisk eksempel på Klutsis’ bruk av fotomontasje, som etter kursendringen i kulturpolitikken i 1932 ikke lenger var opportun. I artikkelen «Oktobers fotomontasje og mekaniske feil»,1 i tidsskriftet For den proletariske kunsten, ble kunstnergruppen Oktober kritisert for sin bruk av fotomontasje. Denne plakaten, samt resten av arbeidene til Klutsis, fikk kritikk. Gustav Klutsis’ kone, Vera Kulagina, prøvde på denne tiden å overtale sin mann til å gi opp fotomontasje og gå over til tegnede plakater. Dette ønsket imidlertid ikke Klutsis, som fortsatte med en modifisert fotomontasjestil i flere år til, helt til han i 1938 ble arrestert og drept i en fangeleir.

Za proletarskoje izkusstvo, 7–8, 1932, s. 18–21.

158 Propaganda!

Den første femårsplanen, 1928–1932

159

Kolofon

Forkortelser

Propaganda! Russiske og norske plakater 1920–1939

AEF: Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske forbund AKH: Kunstakademiet (i St. Petersburg) AKhR: Foreningen Revolusjonære kunstnere AKhRR: Foreningen for Russlands revolusjonære kunstnere AOF: Arbeidernes Opplysningsforbund Arbark: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek AUF: Arbeidernes Ungdomsfylking GINKhUK: Leningrad statlige institutt for kunstnerisk kultur GSKhM (eller SKhM): Statlige frie kunstneriske atelierer INKhUK: Instituttet for kunstnerisk kultur KGB: Komiteen for statens sikkerhet LEF: Den venstreradikale kunstfronten MUZjVZ: Moskva høyskole for maleri, skulptur og arkitektur Narkompros: Folkekommissariat for opplysning Okno Peterburg ROSTA: ROSTA-vinduer fra Petrograd OMKh: Moskva-kunstnernes selskap OPKh: Foreningen for påskjønnelse av kunstnere OST: Staffelimalernes selskap PGSKhUM: Frie statlige kunstneriske undervisningssteder RKP(b): Russlands kommunistparti (bolsjevikene) RKP M: Russlands kommunistparti, avd. Moskva ROSTA: Det russiske telegrambyrået RSFSR: Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk SDI: Forbundet for kunstaktører SKh SSSR: Kunstnerforbundet i SSSR STsKhPU: Stroganovs sentrale kunstindustrihøyskole SVOMAS: Frie kunstatelierer TASS: Telegrambyrået TASS, Sovjetunionens telegrambyrå eller nyhetsbyrå TsK VKP: Det allunionelle kommunistiske (bolsjevik)partis sentralkomité UNOVIS: Grunnleggerne av den nye kunsten (kunstnergruppe i Vitebsk) VKhUTEIN: Det høyere institutt for kunst og industridesign i Moskva VKhUTEMAS: Den høyere statlige kunstneriske og tekniske skolen VKP Ms: Kommunistpartiets Moskva-avdeling VLSM: Den allunionelle leninistiske kommunistiske ungdomsunionen, også kjent som Komsomol VOKS: Selskapet for Sovjetunionens kulturelle forbindelser med utlandet VSNKH: Det øverste sovjet for nasjonaløkonomien VTsJK: Den allrussiske ekstraordinære komité

redaktør :

Daniela Büchten

redaksjon :

Krystyna W. Andersen, Eva H. Rogneflåten, Grete Stang

oversettelser fra russisk til norsk , transkribering :

Anne-Marie Gjølme, Hå gamle prestegård I oversettelsen av plakattitlene har vi holdt oss så nær opptil tegnsettingen på plakatene som mulig. bilde på omslaget :

design :

Henrik S. Haugan, Form etc.

trykk og bilderepro :

isbn :

Elanders Fälth & Hässler

978-82-7547-629-4

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaverne er eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaksjonen har gjort det som står i sin makt for å finne rettighetshavere til åndsverkene i denne publikasjonen. Hvis du har opplysninger som kan gjøre det mulig for oss å identifisere rettighetshavere, vil vi gjerne at du tar kontakt med Nasjonalbiblioteket. utgitt i forbindelse med utstillingen :

Propaganda! Russiske og norske plakater 1920–1939 Nasjonalbiblioteket 28.2.–23.5.2013 Hå gamle prestegård 8.6.–25.8. 2013 kurator :

Daniela Büchten

arbeidsgruppe nasjonalbiblioteket :

Eva H. Rogneflåten (koordinator), Krystyna W. Andersen (kurator plakatsamlingen), Nina Hesselberg-Wang, Chiara Palandri, Wlodek Witek (papirkonservatorer), Fred Moermann (webutstilling), Tom Erik Ruud (fotograf), Annette Lia, Tank (utstillingsgrafikk), Elin Tinholt, Sondre Larsen (audioguide produksjon)

arbeidsgruppe russlands nasjonalbibliotek , st . petersburg : Elena Barkhatova (direktør for avdeling for trykkekunst), Denis Solovjov (seniorforsker, kurator plakatsamlingen), Aleksandr Tarasov (kurator plakatsamlingen, fotograf) lokal prosjektkoordinering , hå gamle prestegård : Eva Watne (daglig leder/konservator), Anne Marie-Gjølme (konsulent)