Årsrapport 1999, Forskningsparken

www.forskningsparken.no

Forskningsparken AS Gaustadallén 21 N-0349 Oslo Tel.

22 95 85 00

Fax

22 60 44 27

Epost

post@forskningsparken.no

foto: ELISABETH SÆTHER, KENNETH LAUVENG, THOMAS KALDHOL, SIGURD MANNSÅKER, ESBEN EVENSEN

Forskningsparken AS

Årsrapport 1999

Ny strategi for vekst

Forskningsparken har vært gjennom en

På grunnlag av dette har selskapet

krevende periode som har gitt vesentlig

trukket opp en tredelt strategi fremover:

endrede muligheter for positiv utvikling i tiden fremover:

Nyskaping Vi vil fremstå som det beste tilbudet til

IT- og kunnskapssenter på Fornebu

Stortinget har besluttet at det skal bygges et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og valgte det prosjektet vi deltok i. Vår deltakelse i prosjektet ble gjort ut ifra idéen om at en vellykket utvikling på Fornebu forutsatte at senteret ble utviklet i nær symbiose med kunnskapsmiljøet på Blindern/ Gaustad. Videre skulle Fornebusenteret inngå som en node i et nasjonalt og internasjonalt nettverk av nyskapingssentra.

■ Nytt byggetrinn er på plass – dette gir rom

forskere, studenter og andre idéhavere innen

for økt virksomhet, samtidig som det gir en

kommersialisering av kunnskapsbaserte idéer

Forskningsparken i Oslo

ny økonomisk situasjon etter en periode med

og resultater.

Vi vil utvikle kunnskapsområdet Blindern/

presset økonomi.

■ Økt interesse for nyskaping – det er nå bred forståelse for behovet for nyskaping, slik at velstandsutviklingen opprettholdes. I tillegg har kunnskapsmiljøene fått økt oppmerksomhet i denne sammenheng.

■ IT- og kunnskapssenter på Fornebu – vi har sammen med IT Fornebu, IT Fornebu Eiendom og KLP Eiendom fått oppdraget å reise det nye IT senteret på Fornebu.

2

■ Det er vanskelig å finne kapital i den første risikoutsatte fasen, ”spirefasen”. Gode prosjekter kan lide under kapitalmangel, samtidig har FP for lite kapital til å følge opp sine egne investeringer. Vi vil derfor arbeide for å få på plass to såkornfond, ett for prosjekter innen IKT og ett for prosjekter innen Life Science.

Virksomhetens forretningsmessige grunnlag er opparbeidelse og salg av eierandeler som FP er med på å etablere og videreutvikle.

I tillegg kommer inntekter fra inngåtte lisensavtaler og betalte oppdrag.

■ FP vil søke å tiltrekke seg offentlig finansierte prosjekter som risikoavkastning i nyskapingsarbeidet. Vi har nylig inngått kontrakt for gjennomføring av FORNYprogrammet i en ny fire-års periode.

Samtidig vil vi øke omfanget av arbeidet innen FORNY ved å forsterke eksisterende og inngå nye allianser med forskningsinstitusjonene i Oslo.

■ I vårt inkubasjonssenter er det lokalisert drøyt 75 bedrifter, et antall som vil øke i forbindelse med åpningen av nybygget.

I forbindelse med et nyopprettet inkubator prosjekt vil vi bedre tilbudet, spesielt til bedrifter i ”spirefasen”. Dette ønsker vi bl.a. å gjøre i samarbeid med gründerutdanningen ved Universitetet.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Gaustad til et nyskapingssentrum av internasjonal klasse.

Området er unikt i denne sammenhengen, fordi her finnes et universitet av høy internasjonal klasse, en rekke forskningsinstitusjoner, og nå det nye Rikshospitalet.

I tillegg planlegges det et mikroteknologisenter like ved. Utover dette representerer området et betydelig areal med plass til ca. 140 000 kvadratmeter nybygg.

■ FP vil søke å utvikle sitt tomteområde på en måte som best mulig tilfredsstiller nyskapings- og inkubatorvirksomheten.

Vi vil bidra til å utvikle et internasjonalt kunnskapssenter på Fornebu, som på best mulig måte kobler mulighetene i forskningsmiljøet med kapitalen til de langsiktige investorene.

■ FP skal sammen med IT Fornebu forestå inkubatorvirksomheten på Fornebu. Vi forhandler nå med IT Fornebu om vår rolle i arbeidet, som både ivaretar ønsket om en positiv utvikling på Fornebu og Blindern/Gaustad.

■ En felles visjon med bidrag fra alle interessenter er en forutseting for en utvikling av området. FP ønsker å bidra til at hele kunnskapsområdet blir utviklet etter denne visjonen, og at selskapet kan spille en best mulig rolle i den delen av virksomheten som henvender seg mot nyskaping.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

3

Ny strategi for vekst

Forskningsparken har vært gjennom en

På grunnlag av dette har selskapet

krevende periode som har gitt vesentlig

trukket opp en tredelt strategi fremover:

endrede muligheter for positiv utvikling i tiden fremover:

Nyskaping Vi vil fremstå som det beste tilbudet til

IT- og kunnskapssenter på Fornebu

Stortinget har besluttet at det skal bygges et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og valgte det prosjektet vi deltok i. Vår deltakelse i prosjektet ble gjort ut ifra idéen om at en vellykket utvikling på Fornebu forutsatte at senteret ble utviklet i nær symbiose med kunnskapsmiljøet på Blindern/ Gaustad. Videre skulle Fornebusenteret inngå som en node i et nasjonalt og internasjonalt nettverk av nyskapingssentra.

■ Nytt byggetrinn er på plass – dette gir rom

forskere, studenter og andre idéhavere innen

for økt virksomhet, samtidig som det gir en

kommersialisering av kunnskapsbaserte idéer

Forskningsparken i Oslo

ny økonomisk situasjon etter en periode med

og resultater.

Vi vil utvikle kunnskapsområdet Blindern/

presset økonomi.

■ Økt interesse for nyskaping – det er nå bred forståelse for behovet for nyskaping, slik at velstandsutviklingen opprettholdes. I tillegg har kunnskapsmiljøene fått økt oppmerksomhet i denne sammenheng.

■ IT- og kunnskapssenter på Fornebu – vi har sammen med IT Fornebu, IT Fornebu Eiendom og KLP Eiendom fått oppdraget å reise det nye IT senteret på Fornebu.

2

■ Det er vanskelig å finne kapital i den første risikoutsatte fasen, ”spirefasen”. Gode prosjekter kan lide under kapitalmangel, samtidig har FP for lite kapital til å følge opp sine egne investeringer. Vi vil derfor arbeide for å få på plass to såkornfond, ett for prosjekter innen IKT og ett for prosjekter innen Life Science.

Virksomhetens forretningsmessige grunnlag er opparbeidelse og salg av eierandeler som FP er med på å etablere og videreutvikle.

I tillegg kommer inntekter fra inngåtte lisensavtaler og betalte oppdrag.

■ FP vil søke å tiltrekke seg offentlig finansierte prosjekter som risikoavkastning i nyskapingsarbeidet. Vi har nylig inngått kontrakt for gjennomføring av FORNYprogrammet i en ny fire-års periode.

Samtidig vil vi øke omfanget av arbeidet innen FORNY ved å forsterke eksisterende og inngå nye allianser med forskningsinstitusjonene i Oslo.

■ I vårt inkubasjonssenter er det lokalisert drøyt 75 bedrifter, et antall som vil øke i forbindelse med åpningen av nybygget.

I forbindelse med et nyopprettet inkubator prosjekt vil vi bedre tilbudet, spesielt til bedrifter i ”spirefasen”. Dette ønsker vi bl.a. å gjøre i samarbeid med gründerutdanningen ved Universitetet.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Gaustad til et nyskapingssentrum av internasjonal klasse.

Området er unikt i denne sammenhengen, fordi her finnes et universitet av høy internasjonal klasse, en rekke forskningsinstitusjoner, og nå det nye Rikshospitalet.

I tillegg planlegges det et mikroteknologisenter like ved. Utover dette representerer området et betydelig areal med plass til ca. 140 000 kvadratmeter nybygg.

■ FP vil søke å utvikle sitt tomteområde på en måte som best mulig tilfredsstiller nyskapings- og inkubatorvirksomheten.

Vi vil bidra til å utvikle et internasjonalt kunnskapssenter på Fornebu, som på best mulig måte kobler mulighetene i forskningsmiljøet med kapitalen til de langsiktige investorene.

■ FP skal sammen med IT Fornebu forestå inkubatorvirksomheten på Fornebu. Vi forhandler nå med IT Fornebu om vår rolle i arbeidet, som både ivaretar ønsket om en positiv utvikling på Fornebu og Blindern/Gaustad.

■ En felles visjon med bidrag fra alle interessenter er en forutseting for en utvikling av området. FP ønsker å bidra til at hele kunnskapsområdet blir utviklet etter denne visjonen, og at selskapet kan spille en best mulig rolle i den delen av virksomheten som henvender seg mot nyskaping.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

3

Styrets årsberetning

Forskningsparken AS (FP) har vært i drift siden 1985. Selskapet skal bidra til at mer av ressursene i forskningssystemet frigjøres til fornyelse og vekst i norsk næringsliv.

Dette gjøres ved å samlokalisere ulike virksomheter i et felles bygg, Forskningsparken i Oslo, og ved å være en aktiv utviklingspartner for personer eller miljøer med kommersielt interessante prosjekter.

Nye rammebetingelser Forskningsparkbygget ble solgt av Forskningsparken Eiendom DA i desember 1999 til et nytt selskap: Industrifinans Forskningsparken KS. Eierskap i Forskningsparkbygget er eneste oppgave i selskapet. Samtidig forhandlet vårt heleide datterselskap Forskningsparken Invest AS, som eier byggetrinn II under oppføring, en salgsavtale med det nye eiendomsselskapet. Byggetrinn II vil bli solgt til dette selskapet 1. november 2000. FP vil deretter kjøpe en 20 prosent andel i selskapet.

4

Betingelsene er slik at konsernet vil realisere en gevinst på ca. NOK 15 millioner på salget.

Stortinget har besluttet at det skal bygges et IT- og Kunnskapssenter på Fornebu. FP inngikk i 1999 et samarbeid med KLP Eiendom, med tilbud om å utvikle et slikt senter, under navn Fornebu Technoport. Dette ble gjort ut ifra den idé at en vellykket utvikling på Fornebu forutsatte at senteret ble utviklet i nær symbiose med kunnskapsmiljøet på Blindern/ Gaustad.

Videre at Fornebusenteret skulle inngå som en node i et nasjonalt (og internasjonalt) nettverk av nyskapingssentra.

Sommeren 1999 ble vårt prosjekt slått sammen med IT Fornebu og IT Fornebu Eiendom, til IT Fornebu Teknoport. I løpet av høsten ble det forhandlet med Staten om en Hovedavtale. Senere ble det forhandlet frem en Felleserklæring som nærmere beskriver forholdet mellom FP og IT Fornebu.

Stortinget vedtok i mars 2000 at vårt felles prosjekt skal stå for utbyggingen på Fornebu. Våre betingelser for deltakelse i prosjektet er under forhandling.

Økonomi Forskningsparken AS fikk et negativt driftsresultat på vel

1,0 mill. kroner i 1999, mens tilsvarende underskudd i 1998 var vel 2,5 mill. kroner. Etter inntektsføring av gevinst ved realisasjon av andel i Forskningsparken Eiendom DA, ble årsresultatet etter finansposter og skatt et overskudd på NOK 1,6 mill.

For eiendomsdriften er resultatet i tråd med tidligere år, huset er fullt utleid til markedspriser og virksomhetsområdet gir et positivt økonomisk bidrag.

For nyskapingsvirksomheten er driftsresultatet fremdeles negativt.

De offentlige midler til nyskapingsvirksomheten ble ytterligere redusert i 1999. Imidlertid er det nå en betydelig urealisert gevinst i vår prosjektportefølje som er bygget opp av ressursbruken i nyskapingsavdelingen gjennom flere år.

Resultatutviklingen i selskapet har i året som gikk vært omtrent som forventet. Det har ikke inntruffet ekstraordinære forhold som har påvirket årets ordinære resultat. Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet.

Forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 1999 er avlagt under denne forutsetningen. Styret forventer at neste års regnskap vil vise overskudd.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Styret kjenner ikke til forhold ved virksomheten som har betydelig forurensende effekt på det ytre miljø. Det er derfor heller ikke iverksatt spesielle tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Styret kjenner ikke til forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke fremgår av resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter.

Disponering av årets resultat Styret vil foreslå følgende disponering av årets overskudd: Til annen egenkapital 1.660.295.

Organisasjon Ved årets slutt besto organisasjonen av 10 fast ansatte. Innen selskapets nyskapingsavdeling var det i tillegg tre engasjerte konsulenter på deltid.

Selskapet holder til i moderne lokaler i Forskningsparken på Blindern/Gaustad. Disse lokalene representerer et attraktivt arbeidsmiljø. Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt og har derfor ikke iverksatt spesielle tiltak i 1999. Sykefraværet har i 1999 vært på 6 prosent (to langtidsfravær) Selskapet har ikke hatt ulykker eller skader.

Nyskaping Forskningsparkens nyskapingsvirksomhet er et kommersialiseringsredskap. Oppgaven er å innhente idéer/prosjekter fra regionens FoU-aktører, identifisere de potensielt beste prosjektene, for deretter å bistå i innledende forretningsutvikling. Dette skjer vanligvis enten i form av støtte til nye selskapsetableringer eller ved at teknologier blir utlisensiert.

Kommersialiseringsvirksomheten er i hovedsak finansiert over FORNY-programmet i regi av Norges Forskningsråd og SND. Det årlige tilskuddet (grunnfinansiering, incentivmidler og idéstimuleringsmidler til de ulike forskningsmiljøer) utgjorde i 1999 vel NOK 2.5 mill. Dette var nesten en halvering av beløpene mottatt i de foregående årene siden programmet ble startet i 1995.

FORNY-programmet vil fra 2000 fortsette i en periode på fire nye år og med tilskuddsbevilgninger som vil være på ca. NOK 5 mill. årlig.

Til tross for at 1999 har vært et vanskelig driftsår med reduksjoner i FORNY-midler og andre prosjektmidler, samt redusert bemanning, har nyskapingsvirksomheten resultert i ni kommersialiseringer; fire etableringer og fem lisensieringer.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Resultatene av nyskapingsarbeidet gjennom mange år begynner nå å synliggjøres gjennom veksten av en rekke nye bedrifter som er blitt etablert i Forskningsparken. Som medeier av 27 selskaper og 12 lisensavtaler er den potensielle verdien av Forskningsparkens eierandeler økt betydelig det siste året.

Utleie og drift Det var ved årets utløp i alt 85 bedrifter, institutter og sentra i Forskningsparken, og alt kontorog laboratoriearealet var 100 prosent utleid. Etterspørselen etter kontorer har i år også vært større enn vi har greid å etterkomme. Det har spesielt vært stor tilgang fra nyetablerte bedrifter innen data og multimedia, men også flere innen bioteknologi, som er det andre satsingsområdet for Forskningsparken.

Det er nå totalt mer enn 620 personer som arbeider i bygget.

Av disse kommer vel 300 personer fra de nystartede innovasjonssenterbedriftene, som utgjør i alt 70 enheter. I 1999 har det vært en netto tilvekst på 10 slike bedrifter.

Driften av bygget har fungert tilfredsstillende.

Siden Forskningsparken ble etablert i 1989 har det i alt vært 136 nystartede bedrifter som har hatt tilhold i bygget. I disse

5

Styrets årsberetning

Forskningsparken AS (FP) har vært i drift siden 1985. Selskapet skal bidra til at mer av ressursene i forskningssystemet frigjøres til fornyelse og vekst i norsk næringsliv.

Dette gjøres ved å samlokalisere ulike virksomheter i et felles bygg, Forskningsparken i Oslo, og ved å være en aktiv utviklingspartner for personer eller miljøer med kommersielt interessante prosjekter.

Nye rammebetingelser Forskningsparkbygget ble solgt av Forskningsparken Eiendom DA i desember 1999 til et nytt selskap: Industrifinans Forskningsparken KS. Eierskap i Forskningsparkbygget er eneste oppgave i selskapet. Samtidig forhandlet vårt heleide datterselskap Forskningsparken Invest AS, som eier byggetrinn II under oppføring, en salgsavtale med det nye eiendomsselskapet. Byggetrinn II vil bli solgt til dette selskapet 1. november 2000. FP vil deretter kjøpe en 20 prosent andel i selskapet.

4

Betingelsene er slik at konsernet vil realisere en gevinst på ca. NOK 15 millioner på salget.

Stortinget har besluttet at det skal bygges et IT- og Kunnskapssenter på Fornebu. FP inngikk i 1999 et samarbeid med KLP Eiendom, med tilbud om å utvikle et slikt senter, under navn Fornebu Technoport. Dette ble gjort ut ifra den idé at en vellykket utvikling på Fornebu forutsatte at senteret ble utviklet i nær symbiose med kunnskapsmiljøet på Blindern/ Gaustad.

Videre at Fornebusenteret skulle inngå som en node i et nasjonalt (og internasjonalt) nettverk av nyskapingssentra.

Sommeren 1999 ble vårt prosjekt slått sammen med IT Fornebu og IT Fornebu Eiendom, til IT Fornebu Teknoport. I løpet av høsten ble det forhandlet med Staten om en Hovedavtale. Senere ble det forhandlet frem en Felleserklæring som nærmere beskriver forholdet mellom FP og IT Fornebu.

Stortinget vedtok i mars 2000 at vårt felles prosjekt skal stå for utbyggingen på Fornebu. Våre betingelser for deltakelse i prosjektet er under forhandling.

Økonomi Forskningsparken AS fikk et negativt driftsresultat på vel

1,0 mill. kroner i 1999, mens tilsvarende underskudd i 1998 var vel 2,5 mill. kroner. Etter inntektsføring av gevinst ved realisasjon av andel i Forskningsparken Eiendom DA, ble årsresultatet etter finansposter og skatt et overskudd på NOK 1,6 mill.

For eiendomsdriften er resultatet i tråd med tidligere år, huset er fullt utleid til markedspriser og virksomhetsområdet gir et positivt økonomisk bidrag.

For nyskapingsvirksomheten er driftsresultatet fremdeles negativt.

De offentlige midler til nyskapingsvirksomheten ble ytterligere redusert i 1999. Imidlertid er det nå en betydelig urealisert gevinst i vår prosjektportefølje som er bygget opp av ressursbruken i nyskapingsavdelingen gjennom flere år.

Resultatutviklingen i selskapet har i året som gikk vært omtrent som forventet. Det har ikke inntruffet ekstraordinære forhold som har påvirket årets ordinære resultat. Det har heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet.

Forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 1999 er avlagt under denne forutsetningen. Styret forventer at neste års regnskap vil vise overskudd.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Styret kjenner ikke til forhold ved virksomheten som har betydelig forurensende effekt på det ytre miljø. Det er derfor heller ikke iverksatt spesielle tiltak for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

Styret kjenner ikke til forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke fremgår av resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter.

Disponering av årets resultat Styret vil foreslå følgende disponering av årets overskudd: Til annen egenkapital 1.660.295.

Organisasjon Ved årets slutt besto organisasjonen av 10 fast ansatte. Innen selskapets nyskapingsavdeling var det i tillegg tre engasjerte konsulenter på deltid.

Selskapet holder til i moderne lokaler i Forskningsparken på Blindern/Gaustad. Disse lokalene representerer et attraktivt arbeidsmiljø. Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt og har derfor ikke iverksatt spesielle tiltak i 1999. Sykefraværet har i 1999 vært på 6 prosent (to langtidsfravær) Selskapet har ikke hatt ulykker eller skader.

Nyskaping Forskningsparkens nyskapingsvirksomhet er et kommersialiseringsredskap. Oppgaven er å innhente idéer/prosjekter fra regionens FoU-aktører, identifisere de potensielt beste prosjektene, for deretter å bistå i innledende forretningsutvikling. Dette skjer vanligvis enten i form av støtte til nye selskapsetableringer eller ved at teknologier blir utlisensiert.

Kommersialiseringsvirksomheten er i hovedsak finansiert over FORNY-programmet i regi av Norges Forskningsråd og SND. Det årlige tilskuddet (grunnfinansiering, incentivmidler og idéstimuleringsmidler til de ulike forskningsmiljøer) utgjorde i 1999 vel NOK 2.5 mill. Dette var nesten en halvering av beløpene mottatt i de foregående årene siden programmet ble startet i 1995.

FORNY-programmet vil fra 2000 fortsette i en periode på fire nye år og med tilskuddsbevilgninger som vil være på ca. NOK 5 mill. årlig.

Til tross for at 1999 har vært et vanskelig driftsår med reduksjoner i FORNY-midler og andre prosjektmidler, samt redusert bemanning, har nyskapingsvirksomheten resultert i ni kommersialiseringer; fire etableringer og fem lisensieringer.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Resultatene av nyskapingsarbeidet gjennom mange år begynner nå å synliggjøres gjennom veksten av en rekke nye bedrifter som er blitt etablert i Forskningsparken. Som medeier av 27 selskaper og 12 lisensavtaler er den potensielle verdien av Forskningsparkens eierandeler økt betydelig det siste året.

Utleie og drift Det var ved årets utløp i alt 85 bedrifter, institutter og sentra i Forskningsparken, og alt kontorog laboratoriearealet var 100 prosent utleid. Etterspørselen etter kontorer har i år også vært større enn vi har greid å etterkomme. Det har spesielt vært stor tilgang fra nyetablerte bedrifter innen data og multimedia, men også flere innen bioteknologi, som er det andre satsingsområdet for Forskningsparken.

Det er nå totalt mer enn 620 personer som arbeider i bygget.

Av disse kommer vel 300 personer fra de nystartede innovasjonssenterbedriftene, som utgjør i alt 70 enheter. I 1999 har det vært en netto tilvekst på 10 slike bedrifter.

Driften av bygget har fungert tilfredsstillende.

Siden Forskningsparken ble etablert i 1989 har det i alt vært 136 nystartede bedrifter som har hatt tilhold i bygget. I disse

5

Resultat 1999 Resultatregnskap

Note

1999

1998 (hele 1000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Leieinntekter Infrastruktur- og incentivmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

723 787 038 549

218 172 748 138

25 4 1 30

3 683 981 26 939 31 604

451 500 760 711

5 165 971 27 257 33 393

Driftsresultat

-1 055 573

-2 513

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Andel resultat DA Gevinst ved salg av andel i FPE DA Renteinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Netto finansinntekter

89 3,469 1 049 -1 217 -20 3 370

Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader

bedriftene er det i dag mellom 1.400 og 1.500 personer ansatt.

Nytt byggetrinn Plassmangel for virksomheter i Forskningsparken og stor pågang fra nyetablerere har de siste årene medført en intensivering i arbeidet med å få til et nytt byggetrinn. I mai 1999 ble det ca 11.000 kvm nye bygget påbegynt. Bygget er knyttet til den eksisterende bygningen og etablert nordover mot universitetets informatikkbygg. Planlagt innflytting er i august 2000.

Universitetet i Oslo ønsker å legge sine samlede medieaktiviteter i det nye bygget.

I lengre tid har det vært et nært samarbeid med Universitetet i Oslo med hensyn til romplassering og medietekniske løsninger. Det har videre pågått forhandlinger med en rekke andre interessenter, og blant annet har Telenor, Schibsted, Electric Farm, Chipcon og Det Norske Meteorologiske Institutt inngått leieavtaler. Disse vil danne kjernen i en ny satsing i skjæringspunktet mellom media, kommunikasjon, elektronikk og informasjonsteknologi.

Utsikter Den forestående avklaring om Forskningsparkens rolle i Fornebuprosjektet vil ha

avgjørende betydning for driften av Forskningsparken fremover.

Målet med prosjektet er å bidra til utviklingen av et internasjonalt IT- og Kunnskapssenter på Fornebu, som på best mulig måte kobler mulighetene i forskningsmiljøet med kapitalen til de langsiktige investorene. Samarbeidet må utvikles slik at ønsket om en positiv utvikling både på Fornebu og i Gaustadbekkdalen blir ivaretatt. Ulike samarbeidsmodeller er diskutert, fra felles nyskapings- og inkubasjonssenter til full fusjon.

Styret takker de ansatte i Forskningsparken AS for god innsats i 1999.

1

2 4 1

Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat

8

Årsresultat

26 2 1 30

291 350 239 880

287 912 553 715 433 604

354

-526 631

2 315 031

-1,882

654 736

-528

1 660 295

-1,354

803

DISPONERINGER OG OVERFØRINGER Til annen egenkapital Sum

1 660 295 1 660 295

Balanse

Oslo, 25. mai 2000 I styret for Forskningsparken AS

Balanse per 31. desember

Note

1999

01-01-99 (hele 1000)

Kjeld Rimberg [styrets leder]

Knut Kaasen

Oddvar Hesjedal

Finn Johansen

Inger Stray Lien

Harald Kjelstad

Knut Laake

Ernst H. Kristiansen

Ole Jørgen Marvik

Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom TDKM, Inventar, innredning, utstyr Prosjektkostnader byggetrinn III Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Ansvarlig lån til Forskningsparken Invest AS Annen fordring Forskningsparken Invest AS Aksjer i nyskapingsbedrifter Andel i Forskningsparken Eiendom DA Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

Svenning Torp [adm. direktør]

6

EIENDELER

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

4 4

4 136 000 3 157 900 93 587 7 387 487

3 13 13 5

600 000 10 000 000 18 342 095 2 851 336

13

308 847 32 102 278 39 489 765

4 4 13 21

264 034 403 701

550

2 819 1 566 827 5 762 27 463

7

Resultat 1999 Resultatregnskap

Note

1999

1998 (hele 1000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Leieinntekter Infrastruktur- og incentivmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

723 787 038 549

218 172 748 138

25 4 1 30

3 683 981 26 939 31 604

451 500 760 711

5 165 971 27 257 33 393

Driftsresultat

-1 055 573

-2 513

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Andel resultat DA Gevinst ved salg av andel i FPE DA Renteinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Netto finansinntekter

89 3,469 1 049 -1 217 -20 3 370

Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader

bedriftene er det i dag mellom 1.400 og 1.500 personer ansatt.

Nytt byggetrinn Plassmangel for virksomheter i Forskningsparken og stor pågang fra nyetablerere har de siste årene medført en intensivering i arbeidet med å få til et nytt byggetrinn. I mai 1999 ble det ca 11.000 kvm nye bygget påbegynt. Bygget er knyttet til den eksisterende bygningen og etablert nordover mot universitetets informatikkbygg. Planlagt innflytting er i august 2000.

Universitetet i Oslo ønsker å legge sine samlede medieaktiviteter i det nye bygget.

I lengre tid har det vært et nært samarbeid med Universitetet i Oslo med hensyn til romplassering og medietekniske løsninger. Det har videre pågått forhandlinger med en rekke andre interessenter, og blant annet har Telenor, Schibsted, Electric Farm, Chipcon og Det Norske Meteorologiske Institutt inngått leieavtaler. Disse vil danne kjernen i en ny satsing i skjæringspunktet mellom media, kommunikasjon, elektronikk og informasjonsteknologi.

Utsikter Den forestående avklaring om Forskningsparkens rolle i Fornebuprosjektet vil ha

avgjørende betydning for driften av Forskningsparken fremover.

Målet med prosjektet er å bidra til utviklingen av et internasjonalt IT- og Kunnskapssenter på Fornebu, som på best mulig måte kobler mulighetene i forskningsmiljøet med kapitalen til de langsiktige investorene. Samarbeidet må utvikles slik at ønsket om en positiv utvikling både på Fornebu og i Gaustadbekkdalen blir ivaretatt. Ulike samarbeidsmodeller er diskutert, fra felles nyskapings- og inkubasjonssenter til full fusjon.

Styret takker de ansatte i Forskningsparken AS for god innsats i 1999.

1

2 4 1

Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat

8

Årsresultat

26 2 1 30

291 350 239 880

287 912 553 715 433 604

354

-526 631

2 315 031

-1,882

654 736

-528

1 660 295

-1,354

803

DISPONERINGER OG OVERFØRINGER Til annen egenkapital Sum

1 660 295 1 660 295

Balanse

Oslo, 25. mai 2000 I styret for Forskningsparken AS

Balanse per 31. desember

Note

1999

01-01-99 (hele 1000)

Kjeld Rimberg [styrets leder]

Knut Kaasen

Oddvar Hesjedal

Finn Johansen

Inger Stray Lien

Harald Kjelstad

Knut Laake

Ernst H. Kristiansen

Ole Jørgen Marvik

Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom TDKM, Inventar, innredning, utstyr Prosjektkostnader byggetrinn III Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Ansvarlig lån til Forskningsparken Invest AS Annen fordring Forskningsparken Invest AS Aksjer i nyskapingsbedrifter Andel i Forskningsparken Eiendom DA Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

Svenning Torp [adm. direktør]

6

EIENDELER

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

4 4

4 136 000 3 157 900 93 587 7 387 487

3 13 13 5

600 000 10 000 000 18 342 095 2 851 336

13

308 847 32 102 278 39 489 765

4 4 13 21

264 034 403 701

550

2 819 1 566 827 5 762 27 463

7

Noter til regnskapet for 1999 Balanse per 31. desember

Note

1999

01-01-99

Regnskapsprinsipper

1. Driftsinntekter og administrasjonskostnader

(hele 1000)

■■ Årsregnskapet er avlagt i overensstemelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak.

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordring Forskningsparken Montessori AS Andre fordringer Beholdninger og tidsavgrensninger Sum fordringer Bankinnskudd (bundet 6.287.495) Sum omløpsmidler

1 1 3 13 17

SUM EIENDELER

57 123 730

622 77 790 267 758 875 633

355 804 904 779 842 123 965

7 950

1 10 7 17

676 545 171 361 532

44 995

EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital

6 7

4 525 000 9 000 000 13 525 000

4 525 9 000 13 525

7

16 964 144 16 964 144 30 489 144

15 304 15 304 28 829

8 12

1 033 550 3 500 000 4 533 550

1 585 3 500 5 085

9 10/11

10 656 767 3 478 497 14 135 264

Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Avsetning for ferdigstillelse vei Sum avsetning og forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån SIVA Pantelån Fokus Bank Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Gjeld Forskningsparken Invest AS Forskuddsbetalt leie Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

713 577 1 206 682 504 798

8

Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Pantstillelser

1 596

4 266 524 1 274 191 7 965 772

372 990 7 425 698 11 081

26 634 586

16 166

57 123 730

44 995

11

Knut Kaasen

Oddvar Hesjedal

Finn Johansen

Harald Kjelstad

■■ Aksjer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Konsernregnskap er ikke utarbeidet. Andre aksjer og andeler i selskaper som Forskningsparken AS ikke har betydelig innflytelse i, balanseføres til anskaffelskost.

Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.

Knut Laake

Ole Jørgen Marvik

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

1998 23 454 1 837 2 200 2 150 88 429 344 378 30 880

Administrasjonskostnader Husleie Drift, lys, varme, renhold Festeavgift og kommunale avgifter Patentkostnader Øvrige Sum

22 174 315 1 271 542 2 638 26 940

20 975 401 1 393 1 035 3 119 26 923

4 246 693 -229 524 137

4 702 792 -16 548 288

-1 688 3 683

-1 149 5 165

2. Lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift Lønn, feriepenger Arbeidsgiveravgift Refunderte sykepenger Pensjonsforsikring Andre sosiale kostnader Refunderte kostnader FP Drift, Byggetrinn II mv.

Sum Ytelser til ledende personer/godtgjørelser

■■ Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrig kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt.

Revisor Kostnadsført revisjonshonorar utgjør kr 47.100, og vedrører kun revisjon.

Ansatte Selskapet hadde gjennomsnittlig 10 ansatte i 1999 og 13 ansatte i 1998.

■■ Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt.

Inger Stray Lien

1999 24 755 1 968 1 787 1 000 277 40 626 96 30 549

■■ Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Opptjente ikke mottatte inntekter balanseføres. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Ernst H. Kristiansen

Svenning Torp [adm. direktør]

8

■■ Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.

Varige driftsmilder avskrives som hovedregel lineært over antatt økonomisk levetid.

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mot mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

■■ Infrastrukturmidler fra Norges Forskningsråd (NFR) og incentivmidler fra SND klassifiseres som driftsinntekter, mens NFR’s dekning av patentkostnader for våre oppdragsgivere behandles som kostnadsrefusjon.

Oslo, 25. mai 2000 I styret for Forskningsparken AS

Kjeld Rimberg [styrets leder]

■■ Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Fordringer som forfaller senere enn 1 år er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Driftsinntekter Husleieinntekter Andre leieinntekter Infrastrukturmidler ( Forny ) Incentivmidler ( Score ) Lisensinntekter Prosjektinntekter Serviceinntekter Andre inntekter Sum

■■ Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Lønn Pensjonspremie Styrehonorar Konsulentbistand Andre ytelser: Lån, saldo 31.12.99 Rente 5%. Løpetid 10 år fra 1992

Daglig leder 664 776 91 394

Styremedlemmer

129 000 52 500 88 847

3. Aksjer i datterselskap Forskningsparken AS eier 100% av aksjene i følgende datterselskap : Aksjekapital 500,000

Forskningsparken Invest AS forretningsadresse Gaustadalleen 21

Forskningsparken Montessori AS

100,000

forretningsadresse Gaustadalleen 21B

600,000 Aksjene er eiet siden etableringen av selskapene og er oppført i balansen til pålydende.

Forskningsparken Invest AS Forskningsparken Montessori AS

Resultat 99 120,881 122,907

Egenkapital 31.12.99 1,856,223 259,359

9

Noter til regnskapet for 1999 Balanse per 31. desember

Note

1999

01-01-99

Regnskapsprinsipper

1. Driftsinntekter og administrasjonskostnader

(hele 1000)

■■ Årsregnskapet er avlagt i overensstemelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak.

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordring Forskningsparken Montessori AS Andre fordringer Beholdninger og tidsavgrensninger Sum fordringer Bankinnskudd (bundet 6.287.495) Sum omløpsmidler

1 1 3 13 17

SUM EIENDELER

57 123 730

622 77 790 267 758 875 633

355 804 904 779 842 123 965

7 950

1 10 7 17

676 545 171 361 532

44 995

EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital

6 7

4 525 000 9 000 000 13 525 000

4 525 9 000 13 525

7

16 964 144 16 964 144 30 489 144

15 304 15 304 28 829

8 12

1 033 550 3 500 000 4 533 550

1 585 3 500 5 085

9 10/11

10 656 767 3 478 497 14 135 264

Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Avsetning for ferdigstillelse vei Sum avsetning og forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån SIVA Pantelån Fokus Bank Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Gjeld Forskningsparken Invest AS Forskuddsbetalt leie Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

713 577 1 206 682 504 798

8

Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Pantstillelser

1 596

4 266 524 1 274 191 7 965 772

372 990 7 425 698 11 081

26 634 586

16 166

57 123 730

44 995

11

Knut Kaasen

Oddvar Hesjedal

Finn Johansen

Harald Kjelstad

■■ Aksjer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Konsernregnskap er ikke utarbeidet. Andre aksjer og andeler i selskaper som Forskningsparken AS ikke har betydelig innflytelse i, balanseføres til anskaffelskost.

Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående.

Knut Laake

Ole Jørgen Marvik

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

1998 23 454 1 837 2 200 2 150 88 429 344 378 30 880

Administrasjonskostnader Husleie Drift, lys, varme, renhold Festeavgift og kommunale avgifter Patentkostnader Øvrige Sum

22 174 315 1 271 542 2 638 26 940

20 975 401 1 393 1 035 3 119 26 923

4 246 693 -229 524 137

4 702 792 -16 548 288

-1 688 3 683

-1 149 5 165

2. Lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift Lønn, feriepenger Arbeidsgiveravgift Refunderte sykepenger Pensjonsforsikring Andre sosiale kostnader Refunderte kostnader FP Drift, Byggetrinn II mv.

Sum Ytelser til ledende personer/godtgjørelser

■■ Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrig kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt.

Revisor Kostnadsført revisjonshonorar utgjør kr 47.100, og vedrører kun revisjon.

Ansatte Selskapet hadde gjennomsnittlig 10 ansatte i 1999 og 13 ansatte i 1998.

■■ Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt.

Inger Stray Lien

1999 24 755 1 968 1 787 1 000 277 40 626 96 30 549

■■ Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Opptjente ikke mottatte inntekter balanseføres. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Ernst H. Kristiansen

Svenning Torp [adm. direktør]

8

■■ Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.

Varige driftsmilder avskrives som hovedregel lineært over antatt økonomisk levetid.

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mot mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

■■ Infrastrukturmidler fra Norges Forskningsråd (NFR) og incentivmidler fra SND klassifiseres som driftsinntekter, mens NFR’s dekning av patentkostnader for våre oppdragsgivere behandles som kostnadsrefusjon.

Oslo, 25. mai 2000 I styret for Forskningsparken AS

Kjeld Rimberg [styrets leder]

■■ Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Fordringer som forfaller senere enn 1 år er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Driftsinntekter Husleieinntekter Andre leieinntekter Infrastrukturmidler ( Forny ) Incentivmidler ( Score ) Lisensinntekter Prosjektinntekter Serviceinntekter Andre inntekter Sum

■■ Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Lønn Pensjonspremie Styrehonorar Konsulentbistand Andre ytelser: Lån, saldo 31.12.99 Rente 5%. Løpetid 10 år fra 1992

Daglig leder 664 776 91 394

Styremedlemmer

129 000 52 500 88 847

3. Aksjer i datterselskap Forskningsparken AS eier 100% av aksjene i følgende datterselskap : Aksjekapital 500,000

Forskningsparken Invest AS forretningsadresse Gaustadalleen 21

Forskningsparken Montessori AS

100,000

forretningsadresse Gaustadalleen 21B

600,000 Aksjene er eiet siden etableringen av selskapene og er oppført i balansen til pålydende.

Forskningsparken Invest AS Forskningsparken Montessori AS

Resultat 99 120,881 122,907

Egenkapital 31.12.99 1,856,223 259,359

9

4. Varige driftsmidler

8. Skatt Anskaff. kost 1/1 1999

Kontormaskiner og inventar Bil Utstyr pavillion Innredning Utstyr Instrument Kunst Pavillion Barnehage Barnehage Tomt Sum

1 973 199 49 4 114 5 387 60 73 1 318 1 726 2 467 150 17 520

Anskaffet i år

533 500 493 441 973 000 900 396 131 597 000 964

Avgang i år

Årets ord. avskrivn.

30 000

135 500 40 000 291 000 381 000 6 000

0

30 000

Akk. ord. avskrivn.

1 702 93 49 2 842 3 949 33

Bokført verdi 31/12 99

533 500 493 441 973 000

1 1

41 000 38 000 49 000

1 190 396 202 131 133 597

1 2

981 500

10 197 064

7

241 000 106 000 0 272 000 438 000 27 000 73 900 128 000 524 000 334 000 150 000 293 900

Ordinære avskrivninger er foretatt etter lineært prinsipp med 2- 25 % av anskaffelseskost

5. Aksjer i andre selskap

6. Aksjekapitalen

Posten omfatter eierandeler mellom 2,2 % og 50 % i tilsammen 27 selskap.

De største postene er: Selskap

Selskapskap

FP's andel

De 24 største aksjonærene er : Universitetet i Oslo SIVA Oslo Komune

Bokf. verdi

34.25% 22.10% 13.26% 69.61%

(hele 1000)

BRA partner AS MedIt AS EWICUM AS New Learning AS Multimedic AS Forlaget eBok AS Zoom Network AS Smart Card Systems AS

228.0 1 692.0 69.0 161.2 139.0 1 650.0 325.0 6 561.0

Øvrige selskaper Sum

34.2 1.6 23.5 4.0 15.0 16.7 4.3 11.0

% % % % % % % %

150.0 50.9 362.6 204.0 320.8 200.0 154.4 750.0 2 192.7 658,6 2 851.3

I tråd med Forskningsparkens formål for investering i nystartede bedrifter, faller ingen av selskapene inn under definisjonen av tilknyttet selskap.

6. Aksjekapitalen Aksjekapitalen består av : 3425 A - aksjer à kr. 1.000 1100 B - aksjer à kr. 1.000 Tilsammen

3 425 000 1 100 000 4 525 000

A- og B- aksjene har lik stemmerett, men B-aksjene har ikke krav på utbytte, betaling ved innløsning eller likvidasjonsutbytte.

1,550 1,000 600

ABB ASA Hafslund Nycomed ASA Norsk Hydro ASA Norges Byggforskningsinstitutt Handelshøyskolen BI Høgskolen i Oslo FAFO Statens Institutt for folkehelse NILU NIVA Norsk Regnesentral Statens arbeidsmiljøinstitutt Stiftelsen Frischsenteret Aker RGI Finans AS Alcatel STK AS Dyno Industrier ASA Elkem ASA Kværner ASA Selmer Sande AS Stabburet AS Telenor IT-service AS

2.21% 2.21% 2.21% 1.33% 1.22% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10%

100 100 100 60 55 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50

Øvrige

3.61%

160

100.00%

4,525

Sum

7. Egenkapital Aksjekapital

Reservefond

Overkursfond

Annen EK

4 525

9 215 (9 215)

9 000

15 089 215

9 000

1 660 16 964

Omarbeiding av egenkapital per 1.1 1999 (hele 1000)

Kapital 31.12.1998 Overføring fra reservefond Årets endring i egenkapital Årets resultat Egenkapital 31.12.99

10

4 525

0

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

9. Ansvarlig lån SIVA

Årets skattekostnad fremkommer slik : Betalbar skatt på årets resultat Endring utsatt skatt Skattekostnad ordinært resultat

1 206 682 -551 946 654 736

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad

2 315 031

Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettiget kostnader Skattemessig tap ved realisasjon andeler tidl. nedskr. regnsk.messig Korr. for skattemess. ANS-resultat Korreksjon for skattemessig gevinst realisasjon DA-andel Midlertidig forskjeller knyttet til: Omløpsmidler/regnskapsmessig avsetning : Pensjonspremiefond, endring Anleggsmidler 20 % av gevinstkonto Mer/mindre avskrivning Diff. saldo

124 388 483 165

539 812 608 554

Underskudd til fremføring fra tidligere år Årets skattegrunnlag Skatt av årets inntekt Ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år Årets betalbare skatt

23 400 -127 000 51 034 2 351 227

Grunnlag for beregning av utsatt skatt

31-12-99 66 220

11. Pantstillelse 1 5 -1 4 1

162 776 456 320 209 -2 1 206

513 205 085 120 628 946 682

31-12-98 Endring 99 190 759

-173 376 -300 165 2 243 218 2 726 - 2 402 1 555 248 1 944 - -1 466

3 691 310

10. Lån Fokus Lånet er annuitetslån over 20 år. I følge nedbetalingsplanen vil saldo per 31.12.2004 være NOK 3,03 mill.

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Det er beregnet utsatt skatt av følgende poster: Midlertidige forskjeller knyttet til: Omløpsmidler: Pensjonspremiefond Anleggsmidler/langsiktig gjeld: Aksjer Differansesaldo Driftsmidler ANS-andel Gevinst og tapskonto Underskudd til fremføring

Lånet skal være avdragsfritt i 10 år fra utbetaling og kan deretter sies opp av SIVA med 3 måneders varsel. Forskningsparken AS kan når som helst – også før utløpet av 10 års perioden – innfri lånet helt eller delvis dersom balansen viser en egenkapital minst lik lånets saldo.

Ordinære renter beregnes etter gjennomsnitt av satsen for 12 mndr NIBOR. I tillegg til ordinære renter skal Forskningsparken betale SIVA 22,1% renter av resultat før skatt så lenge lånet løper. Det er avtalt at tilleggsrentene for 1999 tillegges hovedstolen.

For lån i Fokus Bank, med restgjeld per 31.12.99 kr 3.478.497, er følgende eiendeler stillet som sikkerhet : Gaustadalléen 17 Bokført verdi 2 484 000 Gaustadalléen 19 Bokført verdi 1 524 000 4 008 000 12. Avsetning ferdigstillelse vei Avsetningen på NOK 3,5 mill gjelder forpliktelse Forskningsparken AS har i forbindelse med ferdigstillelse av adkomstvei til bygget.

Reguleringsplanen for området er ikke ferdig.

-124 539

376 127 554 -165 825 -483 262 -2 402 060 -388 600 1 466

000 554 607 262 812 600

13. Fordringer med forfall senere enn ett år

28%

1 033 550

Annen fordringer Forskningsparken Invest AS Nyskapingsbedrifter

5 662 484 -1 971 174 1 585 496

10 000 000

Gjennomsnitt av satsen for 12 mndr NIBOR.

18 342 095 220 000

Rentefritt inntil vellykket lisensiering

Andre fordringer Anvendt skattesats

Saldo

Rentebetingelser

Ansvarlig lån Forskningsparken Invest AS

-551 946

88 847

Rente 5% p a

Revisjonsberetning for 1999 Vi har revidert årsregnskapet for Forskningsparken AS for regnskapsåret 1999, som viser et overskudd på kr. 1 660 295. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noter. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregn-

skapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet.

I den grad det følger av god revisjonsskikk omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

desember 1999 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

■ Ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk ■ Opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Vi mener at ■ Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31.

Oslo 5. juni 2000, ERNST & YOUNG AS

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Arne Ramberg partner/statsautorisert revisor

11

4. Varige driftsmidler

8. Skatt Anskaff. kost 1/1 1999

Kontormaskiner og inventar Bil Utstyr pavillion Innredning Utstyr Instrument Kunst Pavillion Barnehage Barnehage Tomt Sum

1 973 199 49 4 114 5 387 60 73 1 318 1 726 2 467 150 17 520

Anskaffet i år

533 500 493 441 973 000 900 396 131 597 000 964

Avgang i år

Årets ord. avskrivn.

30 000

135 500 40 000 291 000 381 000 6 000

0

30 000

Akk. ord. avskrivn.

1 702 93 49 2 842 3 949 33

Bokført verdi 31/12 99

533 500 493 441 973 000

1 1

41 000 38 000 49 000

1 190 396 202 131 133 597

1 2

981 500

10 197 064

7

241 000 106 000 0 272 000 438 000 27 000 73 900 128 000 524 000 334 000 150 000 293 900

Ordinære avskrivninger er foretatt etter lineært prinsipp med 2- 25 % av anskaffelseskost

5. Aksjer i andre selskap

6. Aksjekapitalen

Posten omfatter eierandeler mellom 2,2 % og 50 % i tilsammen 27 selskap.

De største postene er: Selskap

Selskapskap

FP's andel

De 24 største aksjonærene er : Universitetet i Oslo SIVA Oslo Komune

Bokf. verdi

34.25% 22.10% 13.26% 69.61%

(hele 1000)

BRA partner AS MedIt AS EWICUM AS New Learning AS Multimedic AS Forlaget eBok AS Zoom Network AS Smart Card Systems AS

228.0 1 692.0 69.0 161.2 139.0 1 650.0 325.0 6 561.0

Øvrige selskaper Sum

34.2 1.6 23.5 4.0 15.0 16.7 4.3 11.0

% % % % % % % %

150.0 50.9 362.6 204.0 320.8 200.0 154.4 750.0 2 192.7 658,6 2 851.3

I tråd med Forskningsparkens formål for investering i nystartede bedrifter, faller ingen av selskapene inn under definisjonen av tilknyttet selskap.

6. Aksjekapitalen Aksjekapitalen består av : 3425 A - aksjer à kr. 1.000 1100 B - aksjer à kr. 1.000 Tilsammen

3 425 000 1 100 000 4 525 000

A- og B- aksjene har lik stemmerett, men B-aksjene har ikke krav på utbytte, betaling ved innløsning eller likvidasjonsutbytte.

1,550 1,000 600

ABB ASA Hafslund Nycomed ASA Norsk Hydro ASA Norges Byggforskningsinstitutt Handelshøyskolen BI Høgskolen i Oslo FAFO Statens Institutt for folkehelse NILU NIVA Norsk Regnesentral Statens arbeidsmiljøinstitutt Stiftelsen Frischsenteret Aker RGI Finans AS Alcatel STK AS Dyno Industrier ASA Elkem ASA Kværner ASA Selmer Sande AS Stabburet AS Telenor IT-service AS

2.21% 2.21% 2.21% 1.33% 1.22% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10% 1.10%

100 100 100 60 55 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50

Øvrige

3.61%

160

100.00%

4,525

Sum

7. Egenkapital Aksjekapital

Reservefond

Overkursfond

Annen EK

4 525

9 215 (9 215)

9 000

15 089 215

9 000

1 660 16 964

Omarbeiding av egenkapital per 1.1 1999 (hele 1000)

Kapital 31.12.1998 Overføring fra reservefond Årets endring i egenkapital Årets resultat Egenkapital 31.12.99

10

4 525

0

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

9. Ansvarlig lån SIVA

Årets skattekostnad fremkommer slik : Betalbar skatt på årets resultat Endring utsatt skatt Skattekostnad ordinært resultat

1 206 682 -551 946 654 736

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad

2 315 031

Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettiget kostnader Skattemessig tap ved realisasjon andeler tidl. nedskr. regnsk.messig Korr. for skattemess. ANS-resultat Korreksjon for skattemessig gevinst realisasjon DA-andel Midlertidig forskjeller knyttet til: Omløpsmidler/regnskapsmessig avsetning : Pensjonspremiefond, endring Anleggsmidler 20 % av gevinstkonto Mer/mindre avskrivning Diff. saldo

124 388 483 165

539 812 608 554

Underskudd til fremføring fra tidligere år Årets skattegrunnlag Skatt av årets inntekt Ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år Årets betalbare skatt

23 400 -127 000 51 034 2 351 227

Grunnlag for beregning av utsatt skatt

31-12-99 66 220

11. Pantstillelse 1 5 -1 4 1

162 776 456 320 209 -2 1 206

513 205 085 120 628 946 682

31-12-98 Endring 99 190 759

-173 376 -300 165 2 243 218 2 726 - 2 402 1 555 248 1 944 - -1 466

3 691 310

10. Lån Fokus Lånet er annuitetslån over 20 år. I følge nedbetalingsplanen vil saldo per 31.12.2004 være NOK 3,03 mill.

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Det er beregnet utsatt skatt av følgende poster: Midlertidige forskjeller knyttet til: Omløpsmidler: Pensjonspremiefond Anleggsmidler/langsiktig gjeld: Aksjer Differansesaldo Driftsmidler ANS-andel Gevinst og tapskonto Underskudd til fremføring

Lånet skal være avdragsfritt i 10 år fra utbetaling og kan deretter sies opp av SIVA med 3 måneders varsel. Forskningsparken AS kan når som helst – også før utløpet av 10 års perioden – innfri lånet helt eller delvis dersom balansen viser en egenkapital minst lik lånets saldo.

Ordinære renter beregnes etter gjennomsnitt av satsen for 12 mndr NIBOR. I tillegg til ordinære renter skal Forskningsparken betale SIVA 22,1% renter av resultat før skatt så lenge lånet løper. Det er avtalt at tilleggsrentene for 1999 tillegges hovedstolen.

For lån i Fokus Bank, med restgjeld per 31.12.99 kr 3.478.497, er følgende eiendeler stillet som sikkerhet : Gaustadalléen 17 Bokført verdi 2 484 000 Gaustadalléen 19 Bokført verdi 1 524 000 4 008 000 12. Avsetning ferdigstillelse vei Avsetningen på NOK 3,5 mill gjelder forpliktelse Forskningsparken AS har i forbindelse med ferdigstillelse av adkomstvei til bygget.

Reguleringsplanen for området er ikke ferdig.

-124 539

376 127 554 -165 825 -483 262 -2 402 060 -388 600 1 466

000 554 607 262 812 600

13. Fordringer med forfall senere enn ett år

28%

1 033 550

Annen fordringer Forskningsparken Invest AS Nyskapingsbedrifter

5 662 484 -1 971 174 1 585 496

10 000 000

Gjennomsnitt av satsen for 12 mndr NIBOR.

18 342 095 220 000

Rentefritt inntil vellykket lisensiering

Andre fordringer Anvendt skattesats

Saldo

Rentebetingelser

Ansvarlig lån Forskningsparken Invest AS

-551 946

88 847

Rente 5% p a

Revisjonsberetning for 1999 Vi har revidert årsregnskapet for Forskningsparken AS for regnskapsåret 1999, som viser et overskudd på kr. 1 660 295. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noter. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregn-

skapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet.

I den grad det følger av god revisjonsskikk omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

desember 1999 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

■ Ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk ■ Opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Vi mener at ■ Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31.

Oslo 5. juni 2000, ERNST & YOUNG AS

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Arne Ramberg partner/statsautorisert revisor

11

Konsernbalanse per 31. desember

EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Bygg under oppføring Inventar, innredning, utstyr Prosjektkostnader nye byggetrinn Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i nyskapingsbedrifter Andel i Forskningsparken Eiendom DA Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter (bundet 6.392) Sum omløpsmidler

Forskningsparken Invest AS

Forskningsparken konsernregnskap

Forskningsparken Invest AS er et heleiet datterselskap av Forskningsparken AS. I 1999 har selskapets aktivitet vært å være byggherre for Byggetrinn II.

Forskningsparken AS følger reglene for små selskap i 1999, og er således ikke pliktig til å avlegge konsernoppgjør for 1999.

SUM EIENDELER

Vi har imidlertid utarbeidet resultatregnskap og balanse (men ikke noter) etter samme prinsipper som for regnskapsåret 1998.

Hovedtall fra regnskapet

1999

1998

(hele 1000)

(hele 1000)

Resultatregnskap

1999

1998

(hele 1000)

(hele 1000)

FRA RESULTATREGNSKAPET: DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Inntekter Adm.kostnader Netto finaninntekter Endring utsatt skatt Resultat

49 67 103 121

159 279 101 -19

FRA BALANSEN: Eiendeler Bygg under oppføring Utsatt skattefordel Fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Byggelån Ansvarlig lån fra morselskap Annen gjeld morselskap Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

12

79 466 103 93 79 662

500 1 356 1 856

500 1 235 1 735

483 000 342 981 806 662

33 849

34 696

Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader

6 1 27 34

155 006 632 793

7 585 998 28 748 37 331

-944

-2 635

Driftsresultat 1 019 716 1 735

40 10 18 8 77 79

Driftsinntekter

89 3 470 1 135 -1 241

1 662 -1 296

Netto finansinntekter

3 453

620

Ordinært resultat før skattekostnad

2 509

-1 661

605

-527

1 904

-1 134

Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat

01-01-99 (hele 1000)

4 136 79 466 3 188 93 86 883

4 264 4 088 13 403 21 755

2 851 309 3 160 90 043

2 819 1 566 827 5 212 26 967

2 3 14 18

646 701 347 784 131

2 2 8 11

506 221 727 637 364

38 331

4 525 9 000 13 525

4 525 9 000 13 525

Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

18 480 18 480

16 575 16 575

Sum egenkapital

32 005

30 100

931 3 500 4 431

1 586 3 500 5 086

EGENKAPITAL OG GJELD

Opptjent egenkapital

254

1 735

Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Avsetning for ferdigstillelse vei Sum avsetning og forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån SIVA Byggelån Sparebanken Nor Pantelån Fokus Bank Sum annen langsiktig gjeld

10 40 3 54

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld byggeprosjekt Leverandørgjeld øvrig Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskuddsbetalt leie Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld

8 609 754 1 260 671 4 267 1 559 17 120 76 169

1 029 3 145 8 231

108 174

38 331

SUM EGENKAPITAL OG GJELD F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Etter 10 år med 18.000 kvm i det første bygget i Forskningsparken, ble det andre

i mai. Byggeaktiviteten har gått raskt, og huset vil være klart til innflytting i august 2000. Det har vært stor etterspørsel fra eksisterende og nye leie-

108 174

Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital

Forskningsparken utvider med nytt mediesenter byggetrinnet på 11.000 kvm satt i gang

Gjeld

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Andel resultat DA Gevinst ved salg av andel i FPE DA Andre finansinntekter Rentekostnader og finanskostnader

1999 (hele 1000)

657 483 478 618

1 576 2 538

takere, slik at det ser ut til å bli fullt allerede i høst.

Det nye bygget vil inneholde den fremste mediefaglige kompetansen fra Universitetet i Oslo og spissmiljøene i ledende medieselskaper. Vekselvirkningen mellom disse skal føre til resultater for begge parter. Det vil fokuseres på de mulighetene som fremtrer i samspillet mellom enkelte bedrifters utviklingsbehov, forskningsmiljøenes kompetanse og den teknologiske infrastruktur samt bistand fra vår nyskapingsavdeling.

Universitetet i Oslo vil samlokalisere fagmiljøene innenfor media, fjernundervisning og multimedia i det nye bygget. En del av aktivitetene er allerede samlet i det nye universitetssenteret InterMedia@Universitetet i Oslo. Her har universitetet oppført bl.a. multimedielab, elektronisk klasserom, radiostudio, fotolab, TV-studio, lydstudio og diverse redigerings- og produksjonsfasiliteter.

Bygget vil være "koblet" til eksterne omgivelser via nettverk, sendestasjoner og satelittsamband.

De etablerte medieselskapene Schibsted, Telenor og NRK Interaktiv har alle inngått leie-avtaler for lokalisering av spissmiljøer fra sine virksomheter hit, mens nye selskaper som Forlaget eBok, New Learning, INN, Chipcon, Photobit og flere står foran store muligheter og utfordringer i et marked i rask utvikling.

Leietakere i Forskningsparken Siden Forskningsparken ble bygget i 1989 har det i perioden vært 136 innovasjonsbedrifter som leietakere. Disse bedriftene sysselsetter i dag ca. 1.450 personer (se grafen øverst på side 12). Forskningsparken er det i dag 85 virksomheter, hvorav 75 innovasjonsbedrifter, med i alt ca 620 sysselsatte.

13

Konsernbalanse per 31. desember

EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Bygg under oppføring Inventar, innredning, utstyr Prosjektkostnader nye byggetrinn Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i nyskapingsbedrifter Andel i Forskningsparken Eiendom DA Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter (bundet 6.392) Sum omløpsmidler

Forskningsparken Invest AS

Forskningsparken konsernregnskap

Forskningsparken Invest AS er et heleiet datterselskap av Forskningsparken AS. I 1999 har selskapets aktivitet vært å være byggherre for Byggetrinn II.

Forskningsparken AS følger reglene for små selskap i 1999, og er således ikke pliktig til å avlegge konsernoppgjør for 1999.

SUM EIENDELER

Vi har imidlertid utarbeidet resultatregnskap og balanse (men ikke noter) etter samme prinsipper som for regnskapsåret 1998.

Hovedtall fra regnskapet

1999

1998

(hele 1000)

(hele 1000)

Resultatregnskap

1999

1998

(hele 1000)

(hele 1000)

FRA RESULTATREGNSKAPET: DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Inntekter Adm.kostnader Netto finaninntekter Endring utsatt skatt Resultat

49 67 103 121

159 279 101 -19

FRA BALANSEN: Eiendeler Bygg under oppføring Utsatt skattefordel Fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Byggelån Ansvarlig lån fra morselskap Annen gjeld morselskap Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

12

79 466 103 93 79 662

500 1 356 1 856

500 1 235 1 735

483 000 342 981 806 662

33 849

34 696

Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Avskrivning varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader

6 1 27 34

155 006 632 793

7 585 998 28 748 37 331

-944

-2 635

Driftsresultat 1 019 716 1 735

40 10 18 8 77 79

Driftsinntekter

89 3 470 1 135 -1 241

1 662 -1 296

Netto finansinntekter

3 453

620

Ordinært resultat før skattekostnad

2 509

-1 661

605

-527

1 904

-1 134

Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat

01-01-99 (hele 1000)

4 136 79 466 3 188 93 86 883

4 264 4 088 13 403 21 755

2 851 309 3 160 90 043

2 819 1 566 827 5 212 26 967

2 3 14 18

646 701 347 784 131

2 2 8 11

506 221 727 637 364

38 331

4 525 9 000 13 525

4 525 9 000 13 525

Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

18 480 18 480

16 575 16 575

Sum egenkapital

32 005

30 100

931 3 500 4 431

1 586 3 500 5 086

EGENKAPITAL OG GJELD

Opptjent egenkapital

254

1 735

Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Avsetning for ferdigstillelse vei Sum avsetning og forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån SIVA Byggelån Sparebanken Nor Pantelån Fokus Bank Sum annen langsiktig gjeld

10 40 3 54

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld byggeprosjekt Leverandørgjeld øvrig Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskuddsbetalt leie Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld

8 609 754 1 260 671 4 267 1 559 17 120 76 169

1 029 3 145 8 231

108 174

38 331

SUM EGENKAPITAL OG GJELD F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

Etter 10 år med 18.000 kvm i det første bygget i Forskningsparken, ble det andre

i mai. Byggeaktiviteten har gått raskt, og huset vil være klart til innflytting i august 2000. Det har vært stor etterspørsel fra eksisterende og nye leie-

108 174

Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital

Forskningsparken utvider med nytt mediesenter byggetrinnet på 11.000 kvm satt i gang

Gjeld

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Andel resultat DA Gevinst ved salg av andel i FPE DA Andre finansinntekter Rentekostnader og finanskostnader

1999 (hele 1000)

657 483 478 618

1 576 2 538

takere, slik at det ser ut til å bli fullt allerede i høst.

Det nye bygget vil inneholde den fremste mediefaglige kompetansen fra Universitetet i Oslo og spissmiljøene i ledende medieselskaper. Vekselvirkningen mellom disse skal føre til resultater for begge parter. Det vil fokuseres på de mulighetene som fremtrer i samspillet mellom enkelte bedrifters utviklingsbehov, forskningsmiljøenes kompetanse og den teknologiske infrastruktur samt bistand fra vår nyskapingsavdeling.

Universitetet i Oslo vil samlokalisere fagmiljøene innenfor media, fjernundervisning og multimedia i det nye bygget. En del av aktivitetene er allerede samlet i det nye universitetssenteret InterMedia@Universitetet i Oslo. Her har universitetet oppført bl.a. multimedielab, elektronisk klasserom, radiostudio, fotolab, TV-studio, lydstudio og diverse redigerings- og produksjonsfasiliteter.

Bygget vil være "koblet" til eksterne omgivelser via nettverk, sendestasjoner og satelittsamband.

De etablerte medieselskapene Schibsted, Telenor og NRK Interaktiv har alle inngått leie-avtaler for lokalisering av spissmiljøer fra sine virksomheter hit, mens nye selskaper som Forlaget eBok, New Learning, INN, Chipcon, Photobit og flere står foran store muligheter og utfordringer i et marked i rask utvikling.

Leietakere i Forskningsparken Siden Forskningsparken ble bygget i 1989 har det i perioden vært 136 innovasjonsbedrifter som leietakere. Disse bedriftene sysselsetter i dag ca. 1.450 personer (se grafen øverst på side 12). Forskningsparken er det i dag 85 virksomheter, hvorav 75 innovasjonsbedrifter, med i alt ca 620 sysselsatte.

13

Kommersialiseringer 1999

Nyskapingsavdelingen fra venstre: Jorun Pedersen (UiO), Kjell Haugen, Svenning Torp, Wenche Marie Olsen og Johan Holst.

Gjennom 1999 mottok nyskapingsavdelingen i gjennomsnitt fem prosjekthenvendelser i måneden. Totalt fikk vi 63 prosjekthenvendelser, hvorav 28 hadde sin opprinnelse relatert til Universitetet i Oslo, syv idéer kom fra regionens FoUinstitutter/høyskoler, mens de resterende hadde sitt utspring

assistanse, eller til utstyr og lignende. Gjennom kommersialiseringsprogrammet har Forskningsparken bistått med ulike aktiviteter og virkemidler for vurdering og utvikling av idéer: ■ Idéutvikling ■ Test og vurdering av teknologiinnhold ■ Bistand ved patentsøknad ■ Vurdering av markedspotensiale ■ Forretningsplan ■ Juridisk bistand ■ Konsulent og fadderhjelp ■ Kontakt til ulike økonomiske virkemidler ■ Forhandlingskompetanse ■ Oppfølging av lisensavtaler

fra firmaer eller fra privatpersoner.

Ca. en tredjedel (21) av henvendelsene ligger innen IKT-området, ca. en tredjedel (20) dreier seg om “life science”, mens den resterende tredjedel av henvendelsene kommer fra andre fagområder.

Tjenestetilbud Gjennom Idéstimuleringsprogrammet i FORNY, har 17 forskere/forskergrupper etter søknad fått tildelt midler til utviklingen av idéen/konseptet frem mot kommersialisering.

Støtte har vært gitt som personlige stipend, til utgifter til teknisk

14

I tillegg kan Forskningsparkens innovasjonssenter/inkubator tilby hensiktsmessige lokaler til nyetablerte bedrifter med tilhørende service- og støttetjenester.

Etableringer og lisensieringer Nyskapingsavdelingens kommersialiseringsarbeid i 1999 resulterte i følgende ni selskapsetableringer/ og lisensieringer: PROCARYO AS Selskapet Procaryo AS skal utvikle raske og enkle tester for å fastslå om melkekyr lider av jurbetennelse – mastitt. Mastitt er den mest tapsbringende sykdommen hos storfe i den vestlige verden.

Det årlige tap bare i Norge er anslått til ca. 360 millioner kroner.

Selskapets mål er å utvikle metoder som kan redusere dette tapet.

En optimal bruk av antibiotika i mastitt-terapi krever større bruk av differensial-diagnostiske systemer som kan gi svar mens veterinæren ennå er i fjøset. Bare en rask og sikker test vil kunne fylle det praktiske behovet.

Hovedpersonene bak selskapet er professor Hans Jørgen Larsen, dr. Henning Sørum og Siamak Yazdankhah ved Norges Veterinærhøgskole og dr. Geir Gogstad, Axis Biochem.

VOLCANIC BASIN PETROLEUM RESEARCH Selskapet Volcanic Basin Petroleum Research AS (VBPR) sin forretningsidé er å være en prosjektbasert bedrift hvor hovedproduktet er geologisk og geofysisk kunnskap om vulkanske basseng. Selskapet ønsker å skaffe sine kunder den type informasjon og data de trenger for å identifisere petroleums potensialet i bergarter og redusere letekostnadene deres. Markedet er den internasjonale petroleumsindustrien.

Selskapets gründere er dr.scient Sverre Planke og dr.scient Ellen Eckhoff fra Institutt for geologi, Universitetet i Oslo.

GREENTRIP AS GreenTrip AS tilbyr programvare og tjenester innen optimal transportplanlegging. Produktene skal være markedsledende og

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

teknologisk i front. Markedet for godstransport i Norge utgjør anslagsvis 30 milliarder kroner og 1500 milliarder kroner i EU. Kundene til GreenTrip vil være større lastebilselskaper, transportsentraler, speditører og store transportbrukere som styrer bilene selv. I tillegg kan programvareleverandørene til disse gruppene være aktuelle kunder.

Prosjektet utgår fra SINTEF – SAM (seksjon for anvendt matematikk).

FORLAGET eBok AS eBok AS er et forlag for digitale medier, med sine første produkter innen utdanning. Selskapets forretningsidé er å utvikle digitale arkiver av høy kvalitet tilgjengelig via internett. Selskapet ble etablert av NRK, P4 Radio hele Norge og Forskningsparken AS. PLASMIDVEKTORER Antistoffer kan påvise og eliminere patogener og er dermed egnet til bruk i terapi og diagnostikk. Ved flere sykdomstilfeller benyttes rekombinante antistoffer terapeutisk. Produksjon av antistoffer for terapi og diagnostikk bør foregå i mammalske systemer for å gi komplette antistoffer, som strukturelt ligner mest de humane antistoffene. Lars Norderhaug ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, har utviklet antistoffekspresjonsvektorer, plasmidvektorer, som gir høy produksjon av antistoffer fra mammalske celler. Denne teknologien konkur-

rerer dermed med eksisterende teknologier. Teknoligien er lisensiert til AFFITECH AS. KONVERTERTEKNOLOGI Mikroelektronikk anvendes i stadig flere sammenhenger som ved målinger av trykk, temperatur, bestråling eller hastighet. Slike målinger ønsker man å utføre digitalt med en datamaskin. For å få dette til, må signalene konverteres til et digitalt format ved hjelp av en analog-til-digital konverter.

Professor Tor Sverre Lande og dr.scient Mats Høvin ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, har utviklet nye løsninger for konvertering av en frekvens til en digital sekvens av tall. Teknologien er kommersialisert til følgende industriområder: KONVERTER I Det er inngått en lisensavtale med Norsonic AS om bruk av konverterteknologien i produksjon av vitenskapelige måleinstrumenter for måling og analyse av lyd, støy og akustikk.

KONVERTER II Det er også inngått en lisensavtale med en produsent av sensorer.

LTP1 PROMOTOR Viktige korn- og rissorter utsettes for ulike typer angrep i vekstperioden og under lagring. Dette leder til store tap av matvarer.

Professorene Odd-Arne Olsen og Roger Kalla og dr.scient Casper Linnestad ved Norges Landbruks-

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

høgskole har utviklet promotorer som kan bidra til å redusere angrep på disse kornsortene.

Promotorer er biologiske konstruksjoner som er nødvendige for å gjennomføre genmodifisering.

Ved hjelp av LTP1-promotor har forskerne oppnådd å bedre essensielle egenskaper hos kornsorter som for eksempel mais, ris og hvete. Det er inngått en treårig opsjons-avtale med Zeneca i UK for å teste ut promotoren.

NEVRONER Professor Jan G. Bjålie ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo, har utviklet et dataprogram som kommersialiseres under navnet “System for tredimensjonal rekonstruksjon, visualisering og analyse an nervecelle-populasjoner og hjerneregioner”.

Programmet er skreddersydd for håndtering av data i serier av snittplan. I biomedisinen er det vanlig å samle inn data i snittplan, enten planene er tynne skiver og studeres ved vanlig mikroskop, eller kunstig genererte plan generert i et konfokalt mikroskop. eller i et klinisk visualiseringslaboratorium.

Programmet inneholder rutiner for å bygge sammen informasjon fra de enkelte snittplan til den opprinnelige tredimensjonale helhet – rekonstruksjonen.

Programmet er lisensiert til Rutgers University i New Jersey i USA på non-eksklusiv basis.

15

Kommersialiseringer 1999

Nyskapingsavdelingen fra venstre: Jorun Pedersen (UiO), Kjell Haugen, Svenning Torp, Wenche Marie Olsen og Johan Holst.

Gjennom 1999 mottok nyskapingsavdelingen i gjennomsnitt fem prosjekthenvendelser i måneden. Totalt fikk vi 63 prosjekthenvendelser, hvorav 28 hadde sin opprinnelse relatert til Universitetet i Oslo, syv idéer kom fra regionens FoUinstitutter/høyskoler, mens de resterende hadde sitt utspring

assistanse, eller til utstyr og lignende. Gjennom kommersialiseringsprogrammet har Forskningsparken bistått med ulike aktiviteter og virkemidler for vurdering og utvikling av idéer: ■ Idéutvikling ■ Test og vurdering av teknologiinnhold ■ Bistand ved patentsøknad ■ Vurdering av markedspotensiale ■ Forretningsplan ■ Juridisk bistand ■ Konsulent og fadderhjelp ■ Kontakt til ulike økonomiske virkemidler ■ Forhandlingskompetanse ■ Oppfølging av lisensavtaler

fra firmaer eller fra privatpersoner.

Ca. en tredjedel (21) av henvendelsene ligger innen IKT-området, ca. en tredjedel (20) dreier seg om “life science”, mens den resterende tredjedel av henvendelsene kommer fra andre fagområder.

Tjenestetilbud Gjennom Idéstimuleringsprogrammet i FORNY, har 17 forskere/forskergrupper etter søknad fått tildelt midler til utviklingen av idéen/konseptet frem mot kommersialisering.

Støtte har vært gitt som personlige stipend, til utgifter til teknisk

14

I tillegg kan Forskningsparkens innovasjonssenter/inkubator tilby hensiktsmessige lokaler til nyetablerte bedrifter med tilhørende service- og støttetjenester.

Etableringer og lisensieringer Nyskapingsavdelingens kommersialiseringsarbeid i 1999 resulterte i følgende ni selskapsetableringer/ og lisensieringer: PROCARYO AS Selskapet Procaryo AS skal utvikle raske og enkle tester for å fastslå om melkekyr lider av jurbetennelse – mastitt. Mastitt er den mest tapsbringende sykdommen hos storfe i den vestlige verden.

Det årlige tap bare i Norge er anslått til ca. 360 millioner kroner.

Selskapets mål er å utvikle metoder som kan redusere dette tapet.

En optimal bruk av antibiotika i mastitt-terapi krever større bruk av differensial-diagnostiske systemer som kan gi svar mens veterinæren ennå er i fjøset. Bare en rask og sikker test vil kunne fylle det praktiske behovet.

Hovedpersonene bak selskapet er professor Hans Jørgen Larsen, dr. Henning Sørum og Siamak Yazdankhah ved Norges Veterinærhøgskole og dr. Geir Gogstad, Axis Biochem.

VOLCANIC BASIN PETROLEUM RESEARCH Selskapet Volcanic Basin Petroleum Research AS (VBPR) sin forretningsidé er å være en prosjektbasert bedrift hvor hovedproduktet er geologisk og geofysisk kunnskap om vulkanske basseng. Selskapet ønsker å skaffe sine kunder den type informasjon og data de trenger for å identifisere petroleums potensialet i bergarter og redusere letekostnadene deres. Markedet er den internasjonale petroleumsindustrien.

Selskapets gründere er dr.scient Sverre Planke og dr.scient Ellen Eckhoff fra Institutt for geologi, Universitetet i Oslo.

GREENTRIP AS GreenTrip AS tilbyr programvare og tjenester innen optimal transportplanlegging. Produktene skal være markedsledende og

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

teknologisk i front. Markedet for godstransport i Norge utgjør anslagsvis 30 milliarder kroner og 1500 milliarder kroner i EU. Kundene til GreenTrip vil være større lastebilselskaper, transportsentraler, speditører og store transportbrukere som styrer bilene selv. I tillegg kan programvareleverandørene til disse gruppene være aktuelle kunder.

Prosjektet utgår fra SINTEF – SAM (seksjon for anvendt matematikk).

FORLAGET eBok AS eBok AS er et forlag for digitale medier, med sine første produkter innen utdanning. Selskapets forretningsidé er å utvikle digitale arkiver av høy kvalitet tilgjengelig via internett. Selskapet ble etablert av NRK, P4 Radio hele Norge og Forskningsparken AS. PLASMIDVEKTORER Antistoffer kan påvise og eliminere patogener og er dermed egnet til bruk i terapi og diagnostikk. Ved flere sykdomstilfeller benyttes rekombinante antistoffer terapeutisk. Produksjon av antistoffer for terapi og diagnostikk bør foregå i mammalske systemer for å gi komplette antistoffer, som strukturelt ligner mest de humane antistoffene. Lars Norderhaug ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, har utviklet antistoffekspresjonsvektorer, plasmidvektorer, som gir høy produksjon av antistoffer fra mammalske celler. Denne teknologien konkur-

rerer dermed med eksisterende teknologier. Teknoligien er lisensiert til AFFITECH AS. KONVERTERTEKNOLOGI Mikroelektronikk anvendes i stadig flere sammenhenger som ved målinger av trykk, temperatur, bestråling eller hastighet. Slike målinger ønsker man å utføre digitalt med en datamaskin. For å få dette til, må signalene konverteres til et digitalt format ved hjelp av en analog-til-digital konverter.

Professor Tor Sverre Lande og dr.scient Mats Høvin ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, har utviklet nye løsninger for konvertering av en frekvens til en digital sekvens av tall. Teknologien er kommersialisert til følgende industriområder: KONVERTER I Det er inngått en lisensavtale med Norsonic AS om bruk av konverterteknologien i produksjon av vitenskapelige måleinstrumenter for måling og analyse av lyd, støy og akustikk.

KONVERTER II Det er også inngått en lisensavtale med en produsent av sensorer.

LTP1 PROMOTOR Viktige korn- og rissorter utsettes for ulike typer angrep i vekstperioden og under lagring. Dette leder til store tap av matvarer.

Professorene Odd-Arne Olsen og Roger Kalla og dr.scient Casper Linnestad ved Norges Landbruks-

F O R S K N I N G S PA R K E N A S - Å R S R A P P O RT 1 9 9 9

høgskole har utviklet promotorer som kan bidra til å redusere angrep på disse kornsortene.

Promotorer er biologiske konstruksjoner som er nødvendige for å gjennomføre genmodifisering.

Ved hjelp av LTP1-promotor har forskerne oppnådd å bedre essensielle egenskaper hos kornsorter som for eksempel mais, ris og hvete. Det er inngått en treårig opsjons-avtale med Zeneca i UK for å teste ut promotoren.

NEVRONER Professor Jan G. Bjålie ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo, har utviklet et dataprogram som kommersialiseres under navnet “System for tredimensjonal rekonstruksjon, visualisering og analyse an nervecelle-populasjoner og hjerneregioner”.

Programmet er skreddersydd for håndtering av data i serier av snittplan. I biomedisinen er det vanlig å samle inn data i snittplan, enten planene er tynne skiver og studeres ved vanlig mikroskop, eller kunstig genererte plan generert i et konfokalt mikroskop. eller i et klinisk visualiseringslaboratorium.

Programmet inneholder rutiner for å bygge sammen informasjon fra de enkelte snittplan til den opprinnelige tredimensjonale helhet – rekonstruksjonen.

Programmet er lisensiert til Rutgers University i New Jersey i USA på non-eksklusiv basis.

15

www.forskningsparken.no

Forskningsparken AS Gaustadallén 21 N-0349 Oslo Tel.

22 95 85 00

Fax

22 60 44 27

Epost

post@forskningsparken.no

foto: ELISABETH SÆTHER, KENNETH LAUVENG, THOMAS KALDHOL, SIGURD MANNSÅKER, ESBEN EVENSEN

Forskningsparken AS

Årsrapport 1999