Media

ALF JOHAN HOFF (over) er nøye med øksa.

ALF MAGNE UNDAL (t.v.) legger sjelen sin i denne stokken.

SAUENE PÅ FINSTAD (t.h.) koser seg i eget hus laftet opp av kursdeltakere.

gjerne godt voksne. Trenden er at det ikke lenger er spennende å si hvor du har vært, men det er spennende å si hva du har gjort, sier Oddvar Hjørdisson. Selv om NordTorpa nok kan være interessant for mange, er det aktiviteten på gården hans som er spennende. Hit kom han med en drøm, men ingen kunnskaper om tradisjonshåndverk. HOLD LÆRDOMMEN VED LIKE Det er viktig å legge opp kursene slik at det oppleves interessant også for ungdom, både kvinner og menn. Her har jeg fortsatt noe å gå på, fortsetter han. Vi hadde med ei kvinne på smedkurset i fjor, og det er bra, men det er et opplagt mål at flere kvinner blir med. Jeg har nå annonsert i Fortidsvern, og det var en suksess. Denne gangen, som i 2020 er det folk på venteliste på enkelte kurs. Det er jo grenser hvor mange som kan være med. Et laftet hus er et firkantet hus. Det beste er to deltakere på hvert hjørne for at det skal bli en effektiv læring. Blir det tre på hvert hjørne blir det for mye snakking. Da står de nesten opp på hverandre, forteller han. Deltakerne på kursene hans har laget ordentlige hus, som etter hvert er blitt til smie, vognskjul, uthus og sauefjøs på Fjellgården Finstad.

Siden Oddvar Hjørdisson driver gården etter bærekraftprinsipper har han kuene sine løse noen timer i uka også om vinteren. Så da er de ute og hopper og danser i snøen. Jeg driver med REKOsalg, en ordning hvor små matprodusenter selger maten direkte til forbruker. Kjøttet jeg selger må være godkjent av Mattilsynet, så jeg må kjøre dyra mine til et lite slakteri og en oppskjæringsbedrift. Da kan jeg selge for 4–500 kroner kiloen for biff, mens hos Nortura eller Fatland får jeg 46–47 kroner for en kilo.

Men nå skal årets kursdeltakerne lafte opp et nytt kufjøs. Drømmen min er forstår du å fortsatt ha noen få kuer av en gammel rase som kalles Rørosku, og et sånt fjøs som de hadde på 1900tallet i tømmer med båser og tregulv. Mattilsynet gir tillatelse til båsfjøs frem til 2035, da er det slutt på båsfjøs. Men da er jo jeg 80 år, så da er det vel ikke så farlig, sier han med et lite smil.

MODERNE BLOKKER KAN STENGE INNE HISTORISK MILJØ I TRØNDELAG

SMERTEFULLT I HOMMELVIK

Det gamle industrisamfunnet Hommelvik har en trehusbebyggelse som mange har jobbet hardt for å bevare for ettertiden. Vi satte kaffen i vrangstrupen da vi så planen om moderne blokker på fem til seks etasjer mellom sentrum og fjæra, sier Astrid J. Eggen

Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås

HVOR GÅR SMERTEGRENSA? Til venstre i bildet ser vi nybyggene som kalles «Hommelvik sjøside». Dersom «Hommelvik stasjonsby» blir realisert, vil blokkbebyggelsen fortsette i halvdel av bildet. Beboerne i Hommelvik sentrum mener de vil bli stengt inne bak høye blokker og dermed miste sitt vindu mot fjorden og verden.

Hun representerer Hommelvik sentrum vel, der huseierne er vant til lange godkjenningsprosesser hvis de skal skifte vinduer eller bordkledning. Hun mener det virker urimelig at husene i bevaringssonen skal være underlagt strenge bevaringshensyn hvis miljøet likevel skal tillates rasert i form av nærliggende utbyggingsplaner. For hva vil det egentlig si å bevare et historisk bygningsmiljø?

Følger du Trondheimsfjorden 25 km østover fra Trondheim, altså innover fjorden, kommer du til ei vik der elva Homla

ENGASJERT: Hommelvik sentrum vel kjemper for å unngå at historiske Hommelvik blir gjemt, glemt og havner i skyggen av de moderne blokkene som er planlagt bygd mellom sentrum og fjorden. Astrid J. Eggen sitter i velforeningens styre.

JOHAN NYGAARDSVOLDS GATE: I denne gata ligger blant annet arbeiderboliger som ble flyttet hit da de sto i veien for jernbanen som ble bygd i 1880åra.

FRIOMRÅDER: Knut Erling Flataker er opptatt av at tilgang til friområder og nærhet til sjøen er kvaliteter som tilhører fellesskapet i Hommelvika. Han mener det er uheldig at utbyggingsprosjekter legges på ei tomt som fratar fellesskapet dette godet og peker på at slike områder bør være de aller siste som bygges ut. renner ut i fjorden. Her ligger tettstedet Hommelvik, med 5500 innbyggere, i dag administrasjonssenter i Malvik kommune. Her finner du gode havneforhold ved en av Trondheimsfjordens få dypvannskaier. Legg til vannkraft fra Homla, så har du det som trengtes for fremvekst av et yrende industrisamfunn fra midten av 1800tallet. Hommelvik var et sted som var verdt å satse på både for lokale jordeiere og pengesterke trondhjemmere. Her var skipsverft, bomullsspinneri, eddikkokeri, møllebruk, brennevinsdestilleri, teglverk, everk og jernstøperi. Med byggingen av Meråkerbanen i 1880åra ble stedet koblet til det svenske jernbanenettet og dermed den svenske tømmerhandelen. Nå skjøt det virkelig fart. Som utskipingshavn for svensk tømmer ble Hommelvik etter hvert først og fremst ei trelastbygd, og det er ingen tilfeldighet at statuen som representerer de gamle hommelvikingen, er «Plankbærar’n». I 1890 var over en tredjedel av den yrkesaktive befolkningen her ansatt direkte i industrien, og med dette fulgte en byaktig tettbebyggelse med arbeiderboliger. EN NY KAMP Det var klare klasseskiller i gamle Hommelvik. Harde konfrontasjoner mellom arbeidere, borgerskap og myndigheter under første verdenskrig la grunnlaget for det politiske engasjementet til bygdas store sønn, Johan Nygaardsvold. Han var anleggsslusk, sagbruksarbeider – og landets statsminister fra 1935 til 1945. Nå står folk som har rehabilitert de gamle, små arbeiderboligene i gata som ble oppkalt etter Johan Nygaardsvold sammen med eierne av den gamle overklassens store sveitservillaer i en felles velforening som heter Sentrum Vel. Og de har fått en ny kampsak: Kampen for å forhindre at historiske Hommelvik blir stengt inne og usynliggjort av moderne utbyggingsprosjekter. «Hommelvik stasjonsby» er planlagt med 350 boenheter i nær tilknytning til jernbanestasjonen og tettstedets svært populære badestrand «Stasjonsfjæra». Motstanderne mener prosjektet forsyner seg av fellesskapets friområder uten å ta hensyn til Hommelvikas identitet og sjel. Utbygger forholder seg til reguleringsplanen fra 2013, som slår fast at det kan bygges boliger i området. Det planforslaget vi har mottatt for Hommelvik stasjonsby skal saksbehandles av administrasjonen og vil sannsynligvis bli fremmet til politisk behandling før