(c) 2014 Fraiva 1. utgave, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-999043-2-2 Sukkerkok i hodet er skrevet av Berit Nordstrand i samarbeid med ablemagic Illustrasjoner: Janne Magnussen / ablemagic Matfoto: Studio Dreyer Hensley Oppskrifter: Berit Nordstrand og Marcelle Askew Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Bokprosjektet er støttet med midler fra Kavlifondet.
Det må ikke kopieres fra denne publikasjonen i strid med åndsverkloven eller i strid med avtale inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
SUKKERKOK I HODET En fortelling om hvordan maten vi spiser kan f책 en helt fin dag til 책 bli skikkelig teit
Berit Nordstrand i samarbeid med
NÅ SKAL DU HØRE Visste du at alle cellene inni kroppen din får byggeklosser fra maten du spiser? Byggeklossene gjør at kroppen kan vokse og reparere seg selv hvis noe går i stykker. De brukes også til å lage energi og gode følelser som fryd og glede. Noe mat er POFF! Den virker veldig fort, men brukes opp med en gang. Annen mat er GROOVY! Den er stappfull av nyttige byggeklosser som gjør at kroppen orker å leke masse og konsentrere seg lenge. I magen din bor det bakterier. Noen er gode. De trenger GROOVY! mat for å jobbe. Andre er lumske. De blir helt spinnville av POFF! Maten du spiser, bestemmer hvem som får styre i magen din – de gode eller de lumske bakteriene. I denne fortellingen, som nesten kunne ha vært sann, får du møte en liten kropp som spiser litt av hvert. Bli med inn i kroppen og se hva som skjer med De Små Grå når det blir sukkerkok i hodet!
DE SOM ER MED: Luke, en ivrig, hvit blodcelle som gjør det han kan for å holde kroppen frisk. Han kan reparere skrubbsår og blåmerker og har et garn som han bruker til å fange virus og fremmede bakterier. Luke er veldig glemsk, og han er glad for at mikroproffene alltid forteller ham hva han skal gjøre.
Erle, en kjapp og modig rød blodcelle, som frakter oksygen fra lungene til de andre cellene i kroppen.
EF KR
R! TE
Perle, en utålmodig fettcelle som nekter å være fettcelle. Helst vil hun være rød blodcelle som Erle, men egentlig har hun bestemt at hun kan være hva som helst – og hvor som helst – hvis det trengs.
S PER E OP LES P MA FO GI R SK E
De Små Grå, hjernecellene som følger med på alt som skjer både inni og utenfor kroppen. De Små Grå styrer bevegelser, følelser og mye mer.
Mikroproffene, bakteriegjengen i magen. De har mange oppgaver, blant annet deler de maten opp i mindre byggeklosser. De sender Luke og de andre hvite blodcellene rundt på oppdrag, og hjelper De Små Grå med å lage gode følelser og konsentrasjon. Noen mikroproffer er gode. Andre er lumske og lurer Luke slik at han lager trøbbel istedenfor å hjelpe til.
Kroppen, et helt ekte, lite menneskebarn med mage, hode, armer og bein. Erle, Perle, Luke og alle de andre som er med i denne fortellingen, bor inni kroppen og jobber for at den skal ha det så bra som mulig hele tiden.
EN NY DAG I KROPPEN EGGEN V E G LUN
Det er tidlig morgen. Erle henger ved lungeveggen og fyller oksygen. «Halloisi-toisi», sier Luke, som akkurat kommer forbi. «Pffft», sier Erle mens det tyter luft ut av ørene på henne. «Hvor skal du med det der?» spør Luke. «Nedover til magen», sier Erle. «Da kan vi slå følge. Jeg skal til mikroproffene for å høre hva jeg skal gjøre i dag», sier Luke.
«Halloisi-toisi», sier Perle, som også akkurat kommer forbi. «Hvor skal dere?» «Til magen», sier Luke og Erle i kor. «Åh! Kan jeg bli med?» spør Perle. Hun blåser opp kinnene så mye hun greier. I dag vil hun være rød blodcelle! «Jeg kan godt ta med litt foksygen for deg, Erle!» «Oksygen», retter Erle. «Klart du kan bli med!»
ARM E R Y HØ
I det samme knitrer det i en nervehøytaler. Nervehøytalerne er det De Små Grå bruker for å sende beskjeder til resten av kroppen, og det er viktig at alle hører godt etter. Erle, Perle og Luke spisser ørene. «KROPPEN SKAL PÅ TIVOLI. VI TRENGER MYE ENERGI SÅ KROPPEN ORKER MASSE GØY. OG VI TRENGER BYGGEKLOSSER TIL Å LAGE KONSENTRASJON OG GLEDE.TIL ARBEIDET, ALLE SAMMEN!» «Artig!» sier Erle. De andre to nikker.
DET HO
M AG EN
N EGGE TARMV
FF
2
POF F!
DA H AR KR ELLER KA OP NS P KJ E
IST SP RT IS? R KE K SI FE T EN PUF
MAGE I ULAGE Nede i magen stanser de ved ei luke som leder inn til mikroproffenes store hall. Kroppen har spist frokost, og nå venter mikroproffene ivrig på byggeklossene som er på vei ned. Luke vinker til en av de gode mikroproffene som bruker å sende ham ut på viktige oppdrag. Mikroproffen smiler tilbake. Så skjer det noe. Det surkler og putrer, før en seig masse bobler ut gjennom et stort rør. «Oj da», sier Luke. «Kroppen har visst bare spist POFF! til frokost i dag.»
LO
I det samme begynner gulvet inne i hallen å røre på seg. «Hva skjer?» spør Erle. «POFF!-mat vekker de lumske mikroproffene», sier Luke. «Da begynner de å bestemme hva jeg skal gjøre. Og jeg MÅ gjøre som de sier.» «Skal du høre på DE DER?» spør Erle sjokkert. «Når det kommer mye POFF! er det de som tar over kontrollen her nede. Sånn er det bare», sier Luke bestemt.
ÅPNING TIL BLODBANEN
DOKTOR BERIT SVARER PÅ SPØRSMÅL HVA ER DET MED SUKKER? Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal. De gode mikroproffene holder vanligvis innsiden av tarmen (der de bor) glatt og tett. Hvis de lumske tar over, er det ingen som passer på tarmveggen. Den kan slå sprekker, og noen ting fra maten som egentlig skulle vært sendt ut igjen med bæsjen, kan sive inn i kroppen. Når de lumske mikroproffene bestemmer, får heller ikke De Små Grå byggeklossene de trenger for å lage konsentrasjon og lykkestoffer. Dermed blir det vanskelig for kroppen å bli ordentlig glad – eller konsentrere seg. Men hvis de gode mikroproffene får nok GROOVY! mat, tar de opp kampen mot de lumske mikroproffene. Stivelse, som finnes i hvetemel, hvit ris og pasta, kan virke på samme måte som sukker.
HVA TRENGER KONSENTRASJONEN? Hvis du skal kaste på blink, tenke hardt, huske på noe, løse et problem eller lære deg noe nytt, må du konsentrere deg. Og for at du skal få til å konsentrere deg, må De Små Grå greie å samarbeide. Det gjør de ved å sende meldinger til hverandre – slik vi kan sende meldinger til hverandre med en mobiltelefon. Men istedenfor telefon bruker de en type signalstoffer som de lager av byggeklosser fra maten du spiser.
DOKTOR BERIT (OG PERLE) SIN GROOVY! KOKEBOK
SJOKOLADENØTTEPÅLEGG OG PEANØTTSMØR SJOKOLADENØTTEPÅLEGG
EKTE PEANØTTSMØR
DU TRENGER: • 350 g hasselnøttkjerner • 4-5 store ss kakaopulver eller rå kakao • Ca. 1,2 dl kokosmelk (evt. mandelmelk eller havremelk) • 1 ts vaniljeekstrakt • ½ dl blomsterhonning eller lønnesirup
DET DU TRENGER TIL ET LITE GLASS PEANØTTSMØR: • 300 g rå, usaltede, ristede peanøtter • en klype mineralsalt • 2 ss kokosfett • 2 ts lønnesirup
SLIK GJØR DU: Forvarm ovnen til 175 °C. Spre nøttene utover en stekeplate og stek midt i ovnen i ca. 8 minutter. Hell nøttene på et kjøkkenhåndkle og gni dem mot hverandre til du får av det tynne skallet. Hell de nakne nøttene over i en foodprosessor eller blender og kjør på full hastighet til de blir til nøttesmør. Det kan lønne seg å stoppe innimellom for å skrape ned nøttebiter langs veggene på bollen. Tilsett kakao og alt det andre før du kjører blenderen videre på full hastighet – helt til du får en jevn konsistens. Oppbevares i lufttett krukke. Holdbar i kjøleskap i minst en uke.
SLIK GJØR DU: Får du tak i rå, rensede peanøtter, kan du riste dem selv i ovnen i omtrent 15 minutter på 150 °C. De kan også ristes i en stekepanne på middels varme. Rør rundt og følg godt med - de kan gå fra ristet til brent på veldig kort tid! Hele, rå peanøtter med skall kan ristes med skallet på. 1) Ha nøttene i en kraftig blender eller en foodprosessor sammen med kokosfett. Noen blendere tåler hele porsjonen i ett, mens andre krever at du gjør det i to omganger. 2) Tilsett en klype salt og to ts lønnesirup. Peanøttsmøret er ferdig når du synes at konsistensen er slik du vil den skal være. Du kan bruke andre nøtter og lage mandelsmør, hasselnøttsmør eller ganske enkelt bare blande mange ulike nøtter og frø, for å lage ditt egetkomponerte smør!
54
SUPERENKELT SYLTETØY DU TRENGER: • 500 g jordbær. Frosne er fint, bare la dem tine før du setter i gang. • 1 økologisk eple med skall, delt i 5-8 store biter. Ta gjerne bort frøene. • ½ ts sitronskall fra en økologisk sitron. Sitronen kan kuttes ut, men den gir friskere smak og lengre holdbarhet. • 1 ss lønnesirup eller mild honning.
SLIK GJØR DU: Kjør alt i en blender på høy hastighet til du har den konsistensen du liker. Lag små porsjoner om gangen. Syltetøyet varer bare fire til fem dager i lufttett krukke i kjøleskap, men det pleier ikke være noe problem da det forsvinner på 1-2-3!
55
TIL SALATEN TRENGER DU: • 4-6 håndfuller blandede salatblader som du liker (babyspinatblader smaker mildt og godt!) • 2 kiwi • 2 håndfuller jordbær • 2 håndfuller blåbær • 2 håndfuller ananasbiter (ca. ¼ ananas) • 4 ss mandelflak • 4-6 ss cottage cheese TIL VINAIGRETTEN TRENGER DU: • 1 ss limejuice • 2 ss appelsinjuice • 4 ss extra virgin olivenolje • 1 ts honning
REGNBUESALAT Nok til fire personer som tilbehør. Skrell ananasen. Vask salatblader og bær før du renser bærene og kiwiene. Del jordbærene, ananasen og kiwiene i passe biter. Bland alt som skal i salaten i en bolle. Bland vinaigretten og drypp den over salaten rett før den skal spises.
60
EGGEBLOMSTER DU TRENGER: • Store paprikaringer, ca. 1 cm tykke • Egg • Litt smør eller kaldpresset rapsolje til steking • Smak til med mineralsalt og nykvernet pepper
SLIK GJØR DU: For at egget skal holde seg inne i paprikablomsten finnes det tre enkle triks: - Skjær paprikaringene helt rett, slik at de blir liggende flatt i pannen. - Bruk en paprika som er stor nok til å romme et egg. - Stek på middels varme. Vær sikker på at pannen er varm nok. Når egget steker raskt, renner det ikke ut over den fine blomsten.
61