Avgangsprogram / Vestlandet - Rammer for en sirkulær omstilling by Fredrik Walentin Sandbu

V E ST L A N D E T R A M M E R FO R E N S I R K U L Ã&#x2020; R O M ST I LL I N G

Program Avgang vĂĽren 2017 Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler Gustav Jerlvall Jeppsson (stud 0160) & Fredrik Walentin Sandbu (stud 5081) for Arkitektur, Design og Konservering Det kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering Settlement, Ecology & Tectonics Veiledere: Ingela Larsson Frans Drewniak

Bosætning, Økologi og Tektonik er genstandsfelt for kandidatprogrammet SET. Med afsæt i kritisk analyse og eksperimenterende praksis lærer de studerende, at omsætte politiske, sociale, kulturelle og teknologiske problemstillinger til arkitektoniske løsninger. Byen, bosætning og bygningsværkets tektoniske logik er omdrejningspunkt for studiet, hvor projekterne formes som del af et større kredsløb af ressourcer og med øje for helheden. Flere af FN’s verdensmål ligger i direkte forlængelse af SET’s genstandsfelter – særligt FN mål: 7, 9, 11, 12, 13 og 15

4-5

Innledning

8-9 10-11 16-17 18-19

BAKGRUNN Norge & Energi Utslippsproblematikk & Biogasspotensiale OPPGAVEN Visjon SirkulĂŚr

22-23 24-25

PROGRAM Biogassfabrikk Oppsamlingstasjon & Rensningsanlegg

28-29 30-33 34-39 42-43 44 45

46-47

STEDET Stedet Plassering & Forbindelser Stedets karaktĂŠr INTENSJON & METODE Arkitektonisk intensjon Veiledende romprogram Veiledende avleveringsmateriale Litteraturliste

BILD

INNLEDNING

Verdens energiproduksjon er nødt til å omstilles. De lineære produksjonsprosessene i dagens samfunn har ført til en verden som bruker opp ressursene og forurenser miljøet. Samtidig som vi alle er avhengige av energi i ulike former, har vi allikevel liten innsikt i hvor den kommer fra, hvordan den produseres og hvilken påvirkning den har på omgivelsene. Den globale energietterspørsel øker kraftig, og man må tenke nye måter å produsere og anvende energi på. Det innebærer en omstilling til et lavutslippsamfunn med økt bruk av fornybare energikilder, og en mer hollistisk tilgang til produksjon og forbruk. Vi ønsker å undersøke hvordan man kan iscenesette en mer sirkulær, fornybar energiproduksjon i et samfunn bygget på fossil energi, og på den måten synligjøre mulighetene i en omstilling av samfunnet. Vi ønsker å se hvordan en slik industri kan åpne seg mot befolkningen og skape en større bevissthet omkring ressursutnyttelse, og energiproduksjon. Denne problemstillingen er særlig relevant på vestlandet i Norge, hvor man de siste 40 år har basert seg på produksjon av fossilt brennstoff, og hvor industrien i dag opplever store utfordringer gjennom generell nedgang og tap av arbeidsplasser.

BAKGRUNN

Oljerigg, fjord ved Ă&#x2DC;len, Rogaland

NORGE & ENERGI

Norge har i dag en paradoksal posisjon i forhold til energiproduksjon og miljøvern. Landet er en pådriver for internasjonale klimaavtaler og har ingått et forpliktende mål om karbonnøytralitet innen 2030. Dette står i sterk kontrast til et samfunn økonomisk drevet av fossil energiproduksjon. Petroleumsnæringen er den desidert største næringen i Norge. Spesielt dominerende er dette på vestlandet, hvor flere samfunn er utviklet og basert på oljeindustrien. Samtidig som denne industrien er dominerende både økonomisk og visuelt, er det en industri som fremstår lukket mot resten av samfunnet.1 Norge må forberede seg på en fremtid der olje og gass får mindre betydning for norsk økonomi. Det henger både sammen med at olje- og gassressursene ikke varer evig, og at det ikke er forenelig med de klimamål som Norge har forpliktet seg til. Da denne industrien har så stor betdning for det norske samfunn, må man allerede nå forberede seg på en omstilling som uansett vil komme til å skje. Dette for å være bedre rustet når oljealderen tar slutt. For å klare dette må man tenke en omstilling av energiproduksjonen fra fossil til fornybar. Bioenergi pekes på som den viktigste fornybare energikilden på verdensbasis i 2050 hvis man skal nå FNs togradersmål, og det forventes en firedobling av verdens biogassproduksjon i det samme tidsrom. Biogass-produksjonen i Norge er i dag underdimensjonert, og produserer bare omtrent 10 % av det de gjør i Danmark og Sverige.2

BERGEN

HAUGESUND

Oppdrettsanlegg, Vestlandet, Norge

UTSLIPPSPROBLEMATIKK & BIOGASSPOTENSIALE

Det finnes et stort uutnyttet ressurspotensiale for biogass i fiskeslam fra oppdrettsnæringen. Norsk fiskeoppdrettsnæring har i dag store utfordringer. Fiske-sykdom, rømning og forurensning av fjordene, er problemer som må addresseres. Utslipp av avfallsstoffer fra fiskeoppdrett er en stor årsak til disse problemene, da forurenset vann gjør fisken mindre motstandsdyktig mot sykdommer. Næringen brukte i 2015 over 5 millarder NOK bare på behandling av lakselus.3 I tillegg til dette er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter langs kysten, og disse utslippene kan få alvorlige konsekvenser for bunnfauna, sjøfisk og den generelle natur-balansen i norske fjorder.4 Fiskeslam fra norske oppdrettsanlegg i 2015 tilsvarte septik fra 12 millioner mennesker. Dette er en viktig utfordring, da norsk oppdrettsindustri i dag er verdens største, og produksjonen forventes å femdobles frem mot 2050. Nye konsesjoner til oppdrettsanlegg stiller i dag derfor større krav til nye løsninger og teknologi som kan bidra til å løse de miljøutfordringene som næringen står overfor.5 Forskere og miljøvernere peker på at det i fremtiden vil være en mye strengere regulering av utslipp fra oppdrettsanlegg, og at avfallsstoffene i stor grad vil måtte oppsamles og renses i nye produksjonsanlegg. Dette avfallsstoffet har et stort potensiale i produksjon av biogass, og kan i fremtiden fremstå som en potensiell ressurs i stedet for et problem. Fiskeslam gir 8-10 ganger mer biogass per volumenhet avfall enn ved konvensjonell produksjon basert på for eksempel husdyrgjødsel.6 Restproduktet fra produksjonen kan i tillegg brukes som plantenæring, da det inneholder store mengder næringsstoffer.

Oljeraffineri pĂĽ Mongstad, Norge

“Global climate change paralyzes us and you do not get anywhere with apocalyptic, nightmarish scenarios. People cannot comprehend the variety of actions and solutions…. We are therefore obligated to show the possibilities. They must be concrete, tangible – and then I am sure there will be popular support to solve the problem. “ Martin Lidegaard, former Minister of Climate and Energy

OPPGAVEN

Referanse: Ă&#x2026;penhet & Transparans // GMP architekten

VISJON

Visjonen for prosjektet er å skape et bud på hvordan man kan bidra til å omstille et samfunn fra en lineær til en mer sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi er en modellering av naturens kretsløp i et økonomisk perspektiv. I motsetning til en lineær økonomisk modell, basert på at man utvinner ressurser, produserer, forbruker og kvitter seg med dem som søppel eller forbrenning, så er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, reparasjon, forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt.7 Vi ønsker å skape arkitektoniske og strategiske rammer for en fremtidig sirkulær industri, og gjennom dette vise en mulig retning for et Norge i en tid etter olje-alderen. Gjennom å bruke et område hvor denne problematikken er gjeldende som et startpunkt for denne omstillingen, kan det fungere som et utgangspunkt for en strategi som kan strekke seg langs store deler av Norges kyst hvor den samme problematikken er aktuell. Samtidig ønsker vi å skape en industri som åpner seg mot samfunnet. Dagens industrifasiliteter er i stor grad avskjermet fra allmenheten eller utilgjengelig. Selv om man er klar over industriens betydning for samfunnet, har man ingen innsikt i hvordan denne fungerer. Gjennom å arbeide med det arkitektoniske potensialet i den industrielle strukturen, vil vi skape nye tilgjengelige rom. Vi ønsker å trekke mennesker inn i en ny industri og synliggjøre en produksjon ved å tillegge prosjektet et utadrettet, offentlig program som kan være et positivt og romlig tilskudd til byen. Tidligere var industri, håndverk og samfunn vevd sammen og skapte en aktiv og livlig by. Siden fikk vi den soneoppdelte by hvor boliger med adgang til frisk luft lå adskilt fra den forurensende industrien.8 Med nye, rene produksjonsformer kan vi igjen aktivisere våres bysamfunn og skape stimulerende rammer hvor hverdagsliv og produksjon integreres. På denne måten vil man kunne skape en bevissthet omkring en ny energiproduksjon og motivere til håndgripelige løsninger i en kontekst vevd inn i menneskers dagligliv. Man kan synliggjøre en ny positiv utvikling i stedet for å angripe den nåværende situasjon.

Oppdrettslaks som svĂ¸mmer i avfallsstoff

SIRKULÆR

Prosjektet tar utgangspunkt i avfallsstoffer fra fiskeoppdrettsnæringen. En moderne type oppdrettsanlegg utskifter og renser vannet. Avfallsstoffet oppsamles i stasjoner hvor det avsaltes og avvannes, og gjøres anvendelig for en biogassproduksjon. Det blir deretter omgjort til biogass, som kan brukes til oppvarming, elektristetsproduksjon eller drivstoff. Denne gassen kan brukes til drift av oppdrettsanlegg, eller til eksterne konsumenter. Restproduktet fra gassproduksjonen vil brukes som plantenæring og gjødsel. På denne måten kan vi skape en mer sirkulær økonomi hvor avfallsstoffer, produksjon og restprodukter blir bedre utnyttet, og skaper nye fornybare verdier i samfunnet. Gjennom å samle alle funksjonene på ett sted vil man lettere kunne se hele kretsløpet fra fiskeoppdrett til energi.

Drivstoff &

Fiske Oppdrett

elektrsitet

Fiskeslam (Waste) Gas/ Energi

Rensning (Waste -> Resource)

Biogassanlegg

Gödsel till matproduktion

PROGRAM

Biogassfabrikk IVAR, Stavanger

BIOGASSFABRIKK

Allerede i 1895 ble biogass brukt til gatebelysning i Exeter i England. Det siste tiåret har biogassproduksjon på verdensbasis økt kraftig, og er forventet å stige mer i fremtiden.9 Biogass produseres gjennom nedbrytning av organiske materiale. Dette er en prosess som skjer naturlig i blant annet myrer og gjødselhauger, men som også kan kontrolleres og på den måten utnyttes. Gassen kan brukes til produksjon av elektrisitet, fjernvarme og drivstoff til kjøretøy og skip. I Norge er bruk til drivstoff mest ventet å øke, da det meste av elektrisitet og varme produseres fra vannkraft. Biogass er fornybar, og regnes som klimanøytral siden gassen allikevel dannes kontinuerlig ved nedbryting av organisk materiale. Karbondioksid som avgis ved forbrenningen, bindes også i veksten av råstoffene som brukes i produksjonen.10 Produksjonsprosessen foregår ved at avfallsstoffene gjennomgår en steriliseringsprosess, før det blir avkjølt og tilført i en råtnetank hvor gassen dannes. Deretter blir karbondioksid utskilt, og den resterende gassen blir oppbevart før den brukes til sitt utvalgte formål. Restproduktet fra gassproduksjonen er et næringsrikt avfall som kan brukes som plantenæring. Disse anleggene deles opp i en ren og en skitten sone. Produksjonsdelen etter steriliseringen anses som ren, og man er ikke i fysisk kontakt med avfallsstoffer eller lukt under produksjonen etter tilførsel av det organiske avfallet. Besøkende kan allikevel komme tett på hele produksjonsforløpet, da ingen av sonene er farlige for mennesker.

Referanse: Diverse oppsamlingstypologier

OPPSAMLINGSTASJON & RENSNINGSANLEGG

For å drive et biogassanlegg i en skala som kan tilføre et produkt tilbake til et samfunn, trengs det avfallsstoffer fra flere fiskeoppdrettsanlegg. Avfallsstoffet fra disse anleggene må behandles før det kan brukes til produksjon av biogass, og vi tenker oppsamling- og rensningsstasjoner tilknyttet flere oppdrettsanlegg. Da disse avfallsstoffene inneholder store mengder vann vil det være nødvendig å redusere vanninholdet for å senke transportkostnader og miljøbelastning. Fiskeslammet må også avsaltes før det kan omdannes til biogass, og disse to prosessene anses av næringen som logisk å samle i én bygning.11 Disse oppsamlingsstasjonene vil måtte oppsamle store mengder avfallsstoffer, og vil på den måten fremstå som synliggjørelser av hele forurensningsproblematikken i oppdrettsnæringen.

STEDET

BERGEN

HAUGESUND

STAVANGER Haugesunds plassering mellom Stavanger og Bergen

STEDET

Haugesund er en by og kommune liggende i Rogaland fylke på vestkysten av Norge. Haugesund har 37000 innbyggere, og ligger plassert langs hovedveien mellom vestlandsbyene, midt mellom Stavanger og Bergen. Byen fungerer som regionssenter for Haugalandet og Sunnhordaland, et område med til sammen 110000 innbyggere. Haugesund ligger åpent til mot nordsjøen, men er allikevel skjermet av øyene Karmøy og Rørvær i vest. Klimaet er av kystkarakter med relativt milde vintre og somre, og med betydelige mengder nedbør. Haugesund vokste frem på midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i haveområdene utenfor kysten. Den gangen var sildeindustrien en integrert del av bybildet, og preget hverdagen til menneskene som bodde der. Flere næringer kom siden til, og byen har en tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby. Etter hvert overtok industri og handel for sildefisket, og siden 70-tallet har byen vært engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert offshoreindustri. 12 Haugesund ligger i et fiskeproduksjonsområde med en av de største produksjonsmengdene av oppdrettsfisk (omtrent 8% av verdensmarkedet), og dette området er det i Norge mest plaget av fiskesykdom. 13 Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur, basert på reguleringsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med byens etablering. Bebyggelsen i byen består i hovedsak av gamle, inntakte, enkle trehus fra 1800-tallet, kombinert med næring-og industribygg fra 70-tallet og frem til i dag. Byen holder årlige Jazz- og filmfestivaler som tiltrekker seg store mengder besøkende, og er en viktig del av byens identitet.

Industri Plassering

Hasseløy

Risøy

Haugesund Sentrum

Storasund

Haugesund og Risøy 1:25000

250

500

1000m

PLASSERING & FORBINDELSER

Vi har valgt å plassere vårt program på Risøy, en øy bare noen få minutters gange fra Haugesund sentrum. Risøy har en spesiell karakter der en fysisk dominerende men avlukket petroleumsindustri ligger vegg i vegg med 2-3 etasjers hvite trevillaer, og skaper et sterkt skille omtrent midt på øyen. Risøy har tidligere hatt en levende karakter med fiskeutsalg, caféer, og handel, men har de seneste år blitt mindre besøkt og mer adskilt fra sentrum ettersom petroleumsindustrien har vokst. De i overkant av 500 beboerne er i dag primert utenlandske sesongarbeidere tilknyttet olje-industrien eller annen industri i Haugesund, da prisnivået er noe billigere enn i resten av byen. Øyen fremstår på den måten som flerkulturell. 14 Det finnes ingen parker eller rekreasjonsområder på øyen, men store parkeringsarealer tilknyttet industri og næring er til gjengjeld dominerende. Den naturlige topografien er blitt bearbeidet og optimert for industri og havner. Boligbebyggelsen på øyen ligger i kvadratur i likhet med, og opp mot sentrum av byen. En 20 meter høy bro kobler Risøy sammen med fastlandet og byens sentrum, og er visuelt dominerende på stedet. Den spesifikke plassen vi har valgt ligger lengst syd på Risøy, på grensen mellom industri og boliger. Plassen anvendes nå som en lagringsplass for produkter til offshoreindustri med noen skur og haller. Topografien er preget av en 8 meter høy klippevegg bearbeidet ut fra fjellet for å danne en plan flate ut mot den sydlige sjøside. Stedet har visuell kontakt med industriområdet mot vest, boligområdet mot nord, og sentrumsområdet mot øst 50 meter på den andre siden av kanalen. Mot syd er det direkte tilknytning til havet.

Bolig

Site 6500m2

Industri

Stedet 1:2500

100m

Industri Plassering

RisĂ¸y bro Boliger

RisĂ¸y og kontekst

Sentrum

RisĂ¸y sett fra fastlandet

STEDETS KARAKTER

Gående gjennom Haugesund sentrum kan man fornemme Risøys karakter som åpner seg mot syd-vest gjennom kvadraturens rytmiske utsyn. Den eneste forbindelsen mellom øyen og fastlandet, Risøy bro, fremstår som en dominerende betongkonstruksjon brytende med skalaen til bygningene på hver av de møtende sidene. Broen fungerer på bilens premiss, med kun smale fortaustriper på hver side. I det man beveger seg over broens buede overflate, er øyens industribygninger det første som åpnbarer seg. På broens øverste punkt opplever man kontrasten mellom de høye kraner og tunge verftshaller på den ene side og de lette, hvite trevillaer på den andre. Man kan tydelig merke grensene mellom det lukkede industriområdet og det mer åpne boligkvarteret. Store gjerder og skilt med advarsler innhegner industriområdet. Gående mot stedet beveger vi oss på grensen mellom industrien og boligene. Flere av husene er nedslitte og bærer preg av forfall. Bebyggelsen har allikevel en viss sjarm med en homogen fremtoning som referer til en tid før industrien tok over. Menneskene vi møter på øyen er av forskjellig etnisitet, og fremstår som mindre bemidlet. Ved stedet brer veien seg ut til et stort parkeringsområde, samtidig som boligtypologien oppløses. Et høyt gjerde markerer overgangen til en bratt fjellskrent fra to sider, som markerer et flatt, rektangulært område direkte tilknyttet sjøkanten. Dens kunstige geometri vitner om et menneskelig inngrep refererende til industrien i området. Måkeskrikene som blander seg med fjerne maskinelle lyder fra industrien minner om den historiske kystindustrielle tilknytning på øyen. Stedets atmosfære og karakter formidler en fortelling om møtet mellom en ny og en gammel tid. Et sted oppbygget rundt en svunnen historie i møtet med en engang eksplosivt voksende og dominerende industri.

36 Sikt mot syd fra parkeringsplassen mellom industri og bolig

37 Sikt fra toppen av fjellskrenten mot industrien i vest

38 Sikt fra toppen av fjellskrenten mot sundet i syd

39 Sikt over fjellskrenten mot Ă¸st

INTENSJON & METODE

Referense: 1. Drying Hall, Belgia // KGDVS 2. Smestad Recycling Centre, Norge // Longva arkitekter 3.Ricola Factory, Franrike // Herzog & De Meuron

ARKITEKTONISK INTENSJON

Oppgavens utfordring blir å avsøke forholdet mellom det tekniske anlegg, dets umiddelbare industrielle, bebodde og maritime omgivelser, og det offentlige programmet. Vi ønsker å undersøke om prosjektet vårt kan sammenføre de adskilte typologier, og agere som en bro som kan aktivisere et oppdelt og utilgjengelig område. Anlegget må nødvendigvis utformes etter premissene for den maskinelle skala, mens det offentlige programmet skal forholde seg til den menneskelige. Det kan på den måte bidra til å balansere det totale uttrykk av anlegget, Vi ser en utfordring og et potensiale i møtet mellom disse to skalaer, som en måte å trekke mennesker inn i arkitekturen, og skape forbindelser mellom de to. Forholdet mellom inne og ute blir derfor også et viktig arkitektonisk aspekt. Utover dette ønsker vi å arbeide med en industriell tektonikk som forholder seg til og synliggjør produksjonen som finner sted. Vi vil undersøke om det tekniske anleggs rasjonelle oppbygging og sammensetning kan fungere som et utgangspunkt for et arkitektonisk uttrykk, uten at det skal fremstå ekskluderende eller utilgjengelig. Under utvikling av programmet og i det videre arbeidet inngår studier av nye arkitektoniske uttrykk og typologier som utfolder seg i lyset av tidens endringer av industri og produksjonsformer.

VEILEDENDE ROMPROGRAM

Prosjektet vil være direkte tilknyttet et renset oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene ankommer sjøveien til en oppsamlingskai, før stoffene blir avvannet og avsaltet. Avfallet går deretter til et substratmottak som fungerer som en buffer for produksjonen. Deretter blir det fraktet til kombiprosessering hvor avfallet blir sterilisert før det går gjennom avkjøling og over til ren sone. Stoffene blir deretter ført til råtnetanker hvor gassen produseres, før den sendes ut til forbruk. Den rene sonen vil ha tilknyttet kontrollrom kontorfasiliteter og laboratorium. Et offentlig program vil være tilknyttet biogassanlegget.

Biogassfabrikk

Rensningsanlegg

Skitten sone Substratmottak: 400 m2 Kombiprosessering: 400m2 Avkjøling: 200m2

Disposisjon tank: 100 m2 Avvanning / avsalting: 100m2 Offentlig program

Ren sone Råtnetankområde: 700m3 Kontrollsenter: 100m2 Kontor + laboratorium: 400m2

Besøksrom: 300m2 Fleksibelt rom: 600m2 Café: 200m2

Totalt: 3500m2 Romprogrammet er veiledende og mulige endringer kan forekomme.

VEILEDENDE AVLEVERINGSMATERIALE

Tegning Strategi 1:50000 Situasjonsplan 1:500 Plan, snitt 1:100 Detaljer 1:20 Visualiseringer Modell OmrĂĽdemodel Bygningsmodel Skitsemodeller

1:500 1:100

Prosess Arkiv av undersĂ¸kelser

Avleveringsmaterialet er veiledende og mulige endringer kan forekomme.

KILDER

Henvisninger [1] “Transducers 2015.” Journal of Microelectromechanical Systems 24.1 (2015): n. pag. Vestlandsundersøkelse 2015. 23 Mar. 2015. Web. [2] “Fremtidens Energisystem.” Fornybar.no. Norges Forskningsråd, n.d. Web. 14 Feb. 2017. [3] Http://ilaks.no/author/elisabeth/. “– Beregninger På Fem Milliarder I Lusekostnader Er Bare Deler Av Sannheten.” ILaks. N.p., 28 Apr. 2016. Web. 05 Feb. 2017. [4] Miljødirektoratet. “Utslipp Av Næringssalter Fra Fiskeoppdrett.” Ut slipp Av Næringssalter Fra Fiskeoppdrett. 13 Sept. 2016. Web. 05 Feb. 2017. [5] Fiskeridirektoratet. “Fiskeridirektoratet Har åpnet for Søknader Om Utviklingstillatelser.” Fiskeridirektoratet. N.p., 27 Nov. 2015. Web. 05 Feb. 2017. [6] Ytrestøl, Trine, Gerd Marit Berge, Anne Kristin Løes, Ingvar Kvande, and Svein Martinsen. “Utnyttelse Av Slam Fra Akvakultur I Blandingsanlegg for Biogassproduksjon: Teknologi Og Muligheter.” RSS 20. Nofima, Dec. 2013. [7] “Hva Er Sirkulær økonomi?” Innovasjonsbloggen. Innovasjon Norge, 19 Feb. 2016. Web. 05 Feb. 2017. [8] Zimmermann, Clemens. Industrial Cities: History and Future. Frankfurt: Campus Verlag, 2013. Print. [9] “A Short History of Anaerobic Digestion (Biogas and Anaerobic Digestion).” Biogas and Anaerobic Digestion (Penn State Extension). PennState Extension, n.d. Web. 14 Feb. 2017. [10] “Energigass I Norge.” Energigass Norge. Energigass Norge, n.d. Web. 06 Feb. 2017. [11] http://aquafarm.no (Besøkt og intervjuet 31. januar 2017) [12] Pedersen, Idar H. “Haugesunds Historie.” Haugesunds Historie. Haugesund Kommune, n.d. Web. 07 Feb. 2017. [13] “Yggdrasil - Akvakultur.” Fiskeridirektoratet, n.d. Web. 03 Feb. 2017. <https://kart.fiskeridir.no/>. [14] Besøk og intervju med lokalbefolkning 1. februar 2017

Litteraturliste Brown, Hillary. Next Generation Infrastructure. Washington, DC: Island, 2014. Print. Dunne, Anthony, and Fiona Raby. Speculative Everything: Design, Fiction, and Social Dreaming. Cambridge, MA: MIT, 2013. Print. McDonough, William, and Michael Braungart. Cradle to Cradle: Remaking the Way We Make Things. New York: North Point, 2002. Print. Zimmermann, Clemens. Industrial Cities: History and Future. Frankfurt: Campus Verlag, 2013. Print. Birket-Smith, Thomas. Industri: Arkitektur. Kbh.: Fonden Til Udgivelse Af Arkitekturtidsskrift B, 2010. Print. Hopkins, Rob. The Transition Handbook: From Oil Dependency to Local Resilience. Totnes: Green, 2008. Print. Aitchison, Mathew. The Architecture of Industry: Changing Paradigms in Industrial Building and Planning. Farnham, Surrey: Ashgate, 2016. Print. Biogass & Fiskeoppdrett Ytrestøl, Trine, Gerd Marit Berge, Anne Kristin Løes, Ingvar Kvande, and Svein Martinsen. “Utnyttelse Av Slam Fra Akvakultur I Blandingsanlegg for Biogassproduksjon: Teknologi Og Muligheter.” RSS 20. Nofima, Dec. 2013. Rosten, Ulgenes, Henriksen, Terjesen, Biering, and Winther. Oppdrett Av Laks Og ørret I Lukkede Anlegg - Forprosjekt. Rep. no. A21169. Trondheim: SINTEF Fiskeri Og Havbruk AS, 2011. Print. Fremtidens Lakseoppdrett. Rep. Oslo: Teknologirådet, 2012. Print. Sekundær Litteratur Koolhaas, Rem. “Koolhaas in the Country.” ICON 23 Sept. 2014: Print. Castells, Manuel. The Rise of the Network Society. Malden, MA: Blackwell, 1996. Print. Norberg-Schulz, Christian. Nightlands: Nordic Building. Cambridge, MA: MIT, 1996. Print.