Åndelig vekst Bønnebrev november og desember 2016
Frelst i advent I disse dager for 49 år siden ble jeg en kristen. Jeg var en ungdom på seksten år som strevde med å leve og var samtidig redd for å dø. Men Jesus tok bort redselen, og i alle disse årene har han vært alt for meg. Jeg skjønner ikke hvor mye «alt» er, men alt er alt. Det skjedde da beatleshysteriet var på det høyeste. John Lennon mente at de var mer populære enn Jesus. Men i 1970 var det slutt. Beatles splittet opp og kom aldri sammen som gruppe igjen. Men det var også mange andre flinke grupper på 60-tallet. Jeg hørte nesten alltid på popmusikk. Spesielt om nettene på Radio Luxembourg. Det var ingen som sa til meg at popmusikk var synd, men da jeg ble frelst, lengtet jeg etter et annet liv enn den tomme musikken. Så jeg sluttet å høre på Radio Lux. Nå er jeg gammel, og kan glede meg over å høre om igjen favorittene fra den tiden. Jeg hørte nylig Bruce Springsteen synge «Oh, when the saints go marching in». Jeg har hørt mange som har sunget den. F.eks. Mahalia Jackson fra Amerika og Siggi fra Island. Både Mahalia og Siggi synger den med fart og driv, kraftig rytme og stor begeistring. Jeg kan nesten se dem når de i triumf marsjerer inn i himmelen. Men Bruce Springsteen synger den veldig annerledes. Stille og forsiktig. Det er så vidt man kan høre en kassegitar. Spørrende. Lengtende. Sårt. Nesten så han er redd for ikke å få være med. «Oh Lord, I want to be in that number When the saints go marching in» Advent. Jesus kommer. Om igjen. Han kommer til den som strever med livet og lengter etter hvile. Må advent 2017 bli slik for oss. Snart skal vi feire at Jesus ble født. Jeg gleder meg til det, men jeg gleder meg enda mer over at han har kommet og bor i mitt hjerte i dag. Hilsen Gunnar
Det var natt, en stjerne lyste, Det var kjærlighet fra Gud. Som med stjernelyset viste at til verden kom et bud. Som en gave i fra himmelen Han ga nå et svar på bønn. «Det er Jesus, verdens Frelser, ta imot min egen Sønn.» (Sang 72 i Frelsesarmeens sangbok) FRELSESOFFISER KARSTEIN KRISTIANSEN OG JULEEVANGELIET