Bibliotekene i Akershus 2016 by Fylkesbiblioteket i Akershus

Rapport: BesĂ¸k til folkebibliotekene

Bibliotekene i Akershus 2016

Innledning ......................................................................................... 2 Om fylkesbiblioteket ......................................................................... 2 Om bibliotekene ............................................................................... 3 Metode ............................................................................................. 4 SpĂ¸rsmĂĽlene .................................................................................... 4 Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus ............................... 5 Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling ................................. 8 Formidlingsaktiviteter...................................................................... 10 leserSĂ¸rvis ..................................................................................... 11 Samarbeid med andre bibliotek om formidling ................................ 12 Litteraturfestivalen .......................................................................... 14 Digital formidling ............................................................................. 17 Digital sommerles ........................................................................... 19 Det fysiske biblioteket ..................................................................... 20 NM i litteraturformidling ................................................................... 21 Oppsummering ............................................................................... 23

Forsidebilde: Nes bibliotek

Innledning Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2016 og januar 2017 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en større forståelse for bibliotekenes arbeid med formidling av kunnskap, kultur og litteratur. Vi ønsket også å få et samlet bilde av folkebibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket på formidlingsområdet. I Lov om folkebibliotek av 1985, står det at «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet». Fylkesbiblioteket inngår i nettverket som gjør dette mulig. Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med hvert bibliotek. Vi har forsøkt å dra ut essensen. Hvor er vi nå, og hva er de viktigste utfordringene med hensyn til formidling i tida framover? Hva kan Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme utviklingen? Rapporten er skrevet av Tordis Holm Kverndokk på vegne av Fylkesbiblioteket i Akershus.

Om fylkesbiblioteket Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. (Lov om folkebibliotek av 1985, kap III)

Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av seksjon for kultur i fylkesadministrasjonens avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Vårt arbeid er forankret i Kulturplan for Akershus 2016-2023.

Om bibliotekene Akershus fylke har til sammen 22 folkebibliotek fordelt på like mange kommuner. I tillegg kommer bibliotekfilialer under enkelte av hovedbibliotekene, til sammen 33 faste enheter i fylket totalt (Bibliotekstatistikken 2015). Bibliotektilbudet suppleres med en bibliotekbuss som driftes av fylkesbiblioteket. Bibliotektilbudet i fylket profileres som et felles nettverk. Det foreligger felles låneregler på tvers av kommunegrensene. Som biblioteklåner skal du kunne låne media på alle bibliotek og levere materiale tilbake der det passer best. Transport av media sikres gjennom en felles avtale om transportordning mellom bibliotekene. Bibliotekene har også felles plattform for utlån av e-bøker (eBokBib) og digital tilgang til aviser og tidsskrifter fra mange land (Pressreader). Til sammen skal bibliotekene betjene 575 757 innbyggere (SSB 2015) i fylket. Nettverket er med på å sikre innbyggerne i fylket et godt og allsidig bibliotektilbud. Allikevel kan bibliotektilbudet oppleves vidt forskjellig fra kommune til kommune, og flere faktorer har en avgjørende betydning for det reelle tilbudet innenfor hver kommune. Det kan være åpningstider, bemanning, plassering av biblioteklokaler og bibliotekets budsjett. Noen tall fra den foreløpige bibliotekstatistikken 2016 i Akershus (høyest-lavest) kan illustrere de store forskjellene som eksisterer mellom bibliotekene. 3

Antall besøk i året varierer fra 13,6 pr. innbygger til 0,9 pr. innbygger. Antall arrangementer i året varierer fra 293 til 20. Antall årsverk i bibliotekene varierer fra 44 til 1 (2015). Antall åpningstimer i bibliotekene (filialer inkludert) varierer fra 211 timer til 14,5 timer pr. uke (2015).

Metode Besøkene fant sted i perioden desember 2016 til medio januar 2017. Bibliotekene var informert på forhånd og valgte selv hvor mange ansatte som var med i samtalene. For å sikre et best mulig sammenligningsgrunnlag ble det utarbeidet et sett spørsmål vi brukte under besøket i form av et intervju. Det ble også oppfordret til å ta opp andre temaer som bibliotekene ønsket å snakke om. Hvert besøk hadde en ramme på 90 minutter. Fra fylkesbiblioteket stilte to personer. Etter hvert besøk ble det sendt ut et referat til hvert enkelt bibliotek for godkjenning. Disse referatene ble delt mellom det aktuelle biblioteket, intervjuerne samt fylkesbiblioteksjefen. Konkrete tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets tjenester er blitt direkte formidlet til ansvarlig person hos fylkesbiblioteket. Resultat fra besøkene ble presentert for biblioteksjefene på fylkets biblioteksjefsamling 16. og 17. februar og for fylkesbibliotekets ansatte på personalmøte samme måned. Bildemateriale samlet inn under besøkene er tilgjengelig på Fylkesbibliotekets Flickr-konto.

Spørsmålene Spørsmålene ble kategorisert i 10 deler: 

Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus 4

        

Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling Formidlingsaktiviteter leserSørvis Samarbeid med andre bibliotek om formidling Litteraturfestivalen Digital formidling Digital Sommerles Det fysiske biblioteket NM i litteraturformidling

Under hver kategori ble det stilt flere delspørsmål, totalt 42. Denne rapporten oppsummerer og trekker ut essensen av svarene vi har fått fra alle bibliotekene. Den er strukturert på samme måte som spørsmålssettet.

Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus

Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus har en musikksamling som er en del av Fylkesbiblioteket i Akershus sitt tilbud. Dokumentasjonssenteret er et samarbeid mellom Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus Musikkråd. Senteret har

som hovedfunksjon å støtte folkebibliotekene og fritidsmusikklivet gjennom å stille materiale og kompetanse om musikk til rådighet.

I Kulturplan for Akershus 2016-2023 kap. 4.4.4 står det blant annet: «Dokumentasjonssenteret skal bidra med utviklingstiltak som kan skape økt forståelse for og opplevelser rundt musikk som kulturuttrykk.» Videre står det: «… Dokumentasjonssenteret skal fungere som en drivkraft og legge særskilt vekt på dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Formidling kan skje både i det fysiske og digitale rommet.»

Vi vil på best mulig måte være et tilbud ut til publikum for bibliotekene i Akershus. På den bakgrunn stiller vi følgende spørsmål:

Det kan være forskjeller på om det enkelte bibliotek og de ansatte kjenner til senteret. Er alle ansatte i biblioteket kjent med Dokumentasjonssenteret for musikk og dets virksomhet?

Svarene vi fikk tyder på at det er mange bibliotekansatte som ikke kjenner til senteret eller hva det kan tilby av tjenester. Flere sa at de kjenner til det, men er usikre på forskjellen mellom Dokumentasjonssenteret og Fylkesbiblioteket generelt. Det var også noen som mente at navnet ikke hjelper til med å forklare virksomheten. De foreslo å bytte navn til for eksempel Musikkbiblioteket.

Ønsker dere at Dokumentasjonssenteret for musikk skal komme og informere de ansatte om virksomheten? 6

En god del av bibliotekene ville ha besøk av Dokumentasjonssenteret. Andre sa at det kunne hjelpe med bedre og tydeligere informasjon på nett og i brosjyrer. Det ble foreslått å lage instruksjonsvideoer om bruk av senteret, som kan deles på nett.

Vår samling er også deres samling. På hvilken måte kan biblioteket bidra til å spre musikktilbudet til sine lånere? Flere svarte at de kunne ønske seg litt starthjelp fra Dokumentasjonssenteret som for eksempel ferdige formidlingspakker med musikk, noter, bøker, brosjyrer og plakater som kunne sendes rundt mellom bibliotekene i fylket. På denne måten kan bibliotekene bli i stand til å formidle musikk selv om mange av dem ikke har egne musikksamlinger lenger.

I hvilken grad er bibliotekenes formidlingsaktiviteter knyttet til musikk som selvstendig kulturuttrykk? De bibliotekene som har et tilbud samarbeider gjerne med andre for å få det til. Samarbeidspartnere er som regel lokale musikere eller musikk- og kulturskoler. Flere bibliotek har lunsjkonserter eller «lyttekvelder». På en «lyttekveld» hører publikum på et musikkalbum sammen, og så deles kunnskap om album/utøver. Et av bibliotekene har instrumenter som publikum kan bruke og der er det også en scene.

Hva er årsakene til eventuell manglende formidlingsaktivitet? Mange bibliotek melder at de ikke har ressursene som kreves for å formidle musikk. Det er dyrere å holde konserter enn å ha andre typer arrangementer. Det er også en økende trend at folkebibliotekene slutter å kjøpe inn musikk i fysisk format (cd’er og dvd’er). Flere sier at de ikke prioriterer å formidle musikk som 7

selvstendig uttrykk. Manglende kunnskap, tid og økonomi oppgis som grunn. Bibliotekene prioriterer litteraturformidling.

Bærum bibliotek

Hva trenger dere for å drive god musikkformidling? Nesten alle bibliotekene sier de trenger økte ressurser for å kunne drive god musikkformidling. De trenger også økt kunnskap om musikk. Et par av bibliotekene ønsket at Dokumentasjonssenteret kunne tilby turneer med musikkformidling, gjerne med bruk av bibliotekbussen. «Hva med å døpe den om til Jazzbussen en uke i året? Da kunne bussen være mobil scene og biblioteket kunne være fylt med jazzrelatert materiale», sa en av biblioteksjefene vi snakket med.

Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling Mediesamlingen er grunnlaget for formidlingen. Fylkesbibliotekets samling skal gjenspeile publikums forventninger. I dialog med folkebibliotekene kan vi avklare hvilke forventninger de har til vår samling. Hvordan kan Fylkesbibliotekets samling inngå i det 8

nettverket som sikrer publikums behov? Vi bidrar til å dekke Akershusbefolkningens bibliotekbehov både gjennom bibliotekbussdriften og gjennom folkebibliotekenes innlån. Fylkesbiblioteket har en samlet mediebestand på 141 856 medier (2015). Ved hjelp av spørsmålene under ønsket vi å få hjelp til hvordan vi skal prioritere utviklingen i Fylkesbibliotekets mediesamling.

Har Fylkesbiblioteket det materialet dere forventer å finne i våre samlinger? Bibliotekene er i stor grad fornøyd med samlingene. Flere etterlyser et bedre utvalg pensumlitteratur på høgskolenivå. Særlig er presset stort på pedagogikk og helsefag. Noen ønsker at vi tilbyr sett av bøker til lesesirkler for å forenkle arbeidet med å låne inn flere eksemplarer av samme bok. Det kom også fram at det er vanskelig å få lånt inn bøker på nordiske språk, da det er få bibliotek som tilbyr dette. Det flerspråklige bibliotek har ikke nordiske språk. Skal vi prioritere å ha materiale som imøtekommer ventelistene, eller skal vi satse mer på den såkalte «smale» litteraturen? Bibliotekene sier at de vil at vi skal være gode på den smale litteraturen, den de ikke har selv. Det er få som forventer at Fylkesbiblioteket skal ta unna ventelistene på de mest populære titlene. Hvilke materialtyper er det viktigst at vi opprettholder god samlingsutvikling i? Engelsk litteratur for alle målgrupper, pensumlitteratur på høgskolenivå, klassikere for alle målgrupper og norskopplæringsmateriale var emner som gikk igjen hos mange av bibliotekene. 9

Formidlingsaktiviteter Statistikken folkebibliotekene leverer til Nasjonalbiblioteket viser at antall arrangementer, klassebesøk og brukerorienteringer øker. Fra 2012 til og med 2016 har antall aktiviteter som registreres i statistikken økt med 79 %. Vi ser at aktiv formidling blir en stadig større del av bibliotekenes daglige drift. Med disse spørsmålene ønsket vi å kartlegge hva slags type formidling som gjøres ute i det enkelte bibliotek, og hva det er viktig for Fylkesbiblioteket å tilby kompetanseheving i. Hvilke målgrupper har dere formidling for? Hva gjør dere for den enkelte målgruppe? Fortsatt utmerker formidling til barn og unge seg. Alle bibliotek har tilbud om lesestimulering for barn gjennom for eksempel lesestunder for barnehager, bokprat for klasser og sommerlesekampanjer. Det er også mange bibliotek som jobber aktivt for å lage et bedre formidlingstilbud for ungdom. Et eksempel her er Instagram-kontoen «Bokrike» som formidler ungdomsbøker. Det er tre barne- og ungdomsbibliotekarer på Romerike som står bak denne. Flere bibliotek deltar i Den kulturelle skolesekken, enten som lokal produsent eller som arena for kulturformidling. Det er også mange typer litteraturarrangementer for voksne. En økende trend er at det er flere som tilbyr språkkafeer, en uformell læringsarena hvor frivillige møter innvandrere som ønsker å bli bedre til å snakke norsk. Mange bibliotek har opparbeidet et publikum som kommer på formiddagstilbud om formidling. Dette kan være forfatterbesøk, bokanbefalinger fra de ansatte, åpne lesesirkler eller arrangementer i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er også flere bibliotek som formidler kunst i bibliotekets lokaler.

Lørenskog bibliotek

leserSørvis Telemark fylkesbibliotek har oversatt og tilrettelagt for norske forhold den amerikanske metoden leserSørvis (Readers Advisory). Metoden innfører en mengde teknikker og verktøy som gjør den bibliotekansatte i stand til å formidle bredden i samlingen uavhengig av egne leseinteresser. Tre ansatte hos Fylkesbiblioteket i Akershus har blitt ambassadører for metoden og kan holde kurs selv. Vi har satset mye på å bruke dette verktøyet for å heve kompetansen om aktiv formidling hos bibliotekansatte i Akershus. Nå spør vi om hvordan vi skal jobbe videre med implementeringen i Akershus. Kjenner dere til metoden? Er dere interessert i å ta den i bruk? Alle bibliotekene kjente til leserSørvis og i noe varierende grad hva den innebærer. De er interessert i å ta metoden i bruk, og flere sier at det virker som et godt verktøy for å systematisere 11

formidlingstjenesten og å gjøre den bedre. Mange bibliotek vil delta med flere ansatte hvis grunnkurset settes opp igjen. Ville dere hatt nytte av oppfølgingssamlinger etter grunnkurset, med for eksempel sjangerkunnskap? Flere svarer at de vil gjerne ha samlinger om sjangre, men også repetisjon av for eksempel hurtiglesmetoden og hvordan man enkelt kan lage «read alikes»-brosjyrer. Kunne dere tenkt dere å bidra i et felleskap hvor man deler og kan bygge opp en tjeneste til bruk i denne metoden? De fleste sier at de gjerne vil bidra, men det er delte meninger om dette punktet. Flere er skeptiske til å lage enda et nettsted for å dele leseanbefalinger. Det finnes allerede gode sider som anbefalinger.deichman.no, goodreads.com eller bokelskere.no. Kan de brukes til dette formålet?

Samarbeid med andre bibliotek om formidling Noen av bibliotekene i fylket besøker nabobibliotekene med formidlingsopplegg som de allerede har gjennomført i egne bibliotek. Andre bibliotek samarbeider om forfatterbesøk eller andre tiltak. Har deres bibliotek samarbeid med andre bibliotek om formidlingsaktiviteter? Majoriteten samarbeider med andre bibliotekavdelinger. Det kan være samarbeid om 12

bokprat, Instagramkontoer, forfatterbesøk, debattrekker, ungdomstilbud, barnearrangementer, kunnskapsformidling eller bokanmeldelser i lokalavisene. Hva slags samarbeid innen formidling kunne vært aktuelt? Har dere noen prosjektideer innen dette temaet (samarbeid og formidling)? Noen ideer som kom opp i intervjuene: 1. Lage en byttetjeneste på web hvor man registrerer formidlingsopplegg man har laget og er villig til å bytte med andre bibliotek 2. Ti vellykkede formidlingsprosjekt – et hefte med presentasjon av ti vellykkede prosjekt med oppskrift på hvordan man kan gjennomføre dem. 3. Samarbeide om litteraturformidling på sosiale medier.

Tre bibliotek samarbeidet i vår om å formidle nynorske bøker på ungdomstrinnet og det ble laget en brosjyre kalt «Må lese nynorsk» basert på en best likt-liste ungdommene lagde. Fylkesbiblioteket var prosjektansvarlig og hadde mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket. Målgruppa for brosjyren er ungdom som skal lese nynorsk i forbindelse med sidemålsundervisning. Kjenner dere til prosjektet? De fleste kjente til prosjektet eller brosjyren som var distribuert både i digitalt og fysisk format. Hva kunne vært gjort annerledes for å få flere bibliotek med på et slikt formidlingsprosjekt? Bibliotekene sier de må vurdere nøye hva de vil delta i av prosjekter fordi tid- og personalressurser er presset. Derfor valgte noen bort et prosjekt som skulle formidle nynorsk for ungdom. Andre fikk ikke med seg at Fylkesbiblioteket ønsket formidlere til prosjektet. Flere 13

bibliotek sier det er vanskelig å nå ungdomsskolene med informasjon eller å få lov til å komme inn i klassene for å formidle litteratur. Hvis det hadde vært klarere rammer for hva som inngår i prosjektet ved invitasjon til deltagelse vil det være enklere å delta. Da kunne bibliotekene forpliktet seg til deltakelse før søknad om prosjektmidler ble sendt. Har dere brosjyren og blir den brukt? De fleste har brosjyren og bruker den i utstillinger og i forbindelse med klassebesøk.

Litteraturfestivalen Alle fylkets 22 bibliotek har vedtatt at de er med på Litteraturfestivalen i Akershus. Dette vedtas for 5 og 5 år av gangen av biblioteksjefene. Litteraturfestivalen i Akershus er forankret i Kulturplan for Akershus 2016-2023. Der står blant annet følgende: 14

«Fylkesbibliotekets arbeid med Litteraturfestivalen skal vektlegge kvalitet, synlighet og lokal forankring i kommunene. Det er viktig at festivalen skaper sammenhenger og at den oppleves som relevant for innbyggerne. Litteraturfestivalen skal synliggjøre at Akershus er et levende litteraturfylke, og at man gjennom festivalen kan oppleve et mangfold av litterære uttrykk. Arbeidet fordrer en aktiv dialog mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene om den videre utviklingen av festivalen.» I 2016 har Fylkesbiblioteket fått utarbeidet en ny visuell profil til Litteraturfestivalen. Målet er at en synlig felles visuell profil skal tydeliggjøre Litteraturfestivalen nettopp som et felles løft for alle bibliotekene i Akershus. I dag er det stor variasjon i hvordan bibliotekene velger å markedsføre tilbudene de har i uke 43. Hvordan markedsfører ditt bibliotek arrangementene i uke 43? Bibliotekene sier de markedsførere festivalen på sine hjemmesider, Facebook, digitale skjermer, roll- ups, lokalaviser, plakater og trykte programmer. Det kom fram at det var ønskelig med felles mal på plakater hvor bibliotekene kan sette inn egen programinformasjon. Benytter dere felles profil på alle arrangementer? Eller bare på noen? Logo blir benyttet på de fleste av arrangementene under festivaluka. Bruker dere andre arenaer enn biblioteket til arrangementer under Litteraturfestivalen? Kulturhus, kafeer, kino, hotell, Folkets Hus ble brukt som arena for bibliotekenes arrangementer. Kjøpte dere noen av arrangementene gjennom Fylkesbiblioteket? Hvorfor/hvorfor ikke? Bibliotekene setter pris på kjøp av ferdige opplegg. Det er bra at Fylkesbiblioteket setter sammen konsept som kan brukes hele året. 15

Det er vesentlig at det er av god kvalitet. Flere mente at programmene var for «smale» og ikke ville trekke publikum til deres bibliotek. Dessuten er det vanskelig å få de mest populære tilbudene fordi mange vil ha det samme. Det er ikke mulig siden alt skal skje i uke 43. Flere bibliotek sier at tilbudet kommer for sent til at de kan benytte seg av det. De legger programmet tidlig på året og da er det for sent å få vite i juni om man får det man har bedt om. Hvilke målgrupper er det viktigst at Fylkesbiblioteket tilbyr program for? Bibliotekene melder at ungdoms- og barneprogram er det viktigste å få hjelp til, men også programmer for voksne er det mange som ønsker tilbud om. Hvis Litteraturfestivalen hadde egne midler gjennom for eksempel Akershus fylkeskommune og Fritt Ord, ville dere ha vært scene/lokal arrangør som fikk arrangementer tildelt? Og hva tenker dere om et eventuelt direkte samarbeid mellom Litteraturfestivalen (ved Fylkesbiblioteket) og andre institusjoner som for eksempel Henie Onstad, Akershus Teater, andre scener og kulturaktører? Det vil si at Litteraturfestivalen ble større og hadde tilbud utover folkebibliotekenes arrangementer. Halvparten sier ja til tildelte arrangementer og utvidelse av festivalen, resten er positive men skeptiske. De er skeptiske til om det de får tilbud om passer til de lokale forhold og det lokale publikummet. Det må i så fall bli et direkte samarbeid slik at bibliotekene kan være med tidlig i prosessen og bestemme om de vil ha tilbudene eller ikke. Ved å gjøre festivalen større og flytte noen arrangementer ut av bibliotekene er flere redde for at festivalen skal miste sin egenart som bibliotekenes litteraturfestival. Noen sier også at de ikke ønsker en sentralisering av tilbudene. Hvordan skal vi kommunisere med bibliotekene angående Litteraturfestivalen? 16

Alle bibliotekene vil at vi bruker epost som kommunikasjonsform. Mange ønsker at Fylkesbiblioteket fortsetter med å arrangere workshops i forbindelse med planleggingen av festivalen, de ønsker å bidra med forslag og ideer om utvikling av Litteraturfestivalen i Akershus.

Litteraturfestivalens nye logo

Digital formidling Alle bibliotekene i fylket har en eller annen form for digital formidling. Via for eksempel hjemmesider eller sosiale medier. Med disse spørsmålene ønsket Fylkesbiblioteket å belyse hvilket forhold bibliotekene har til sin digitale formidling. Har dere en plan for digital formidling? Kun ett bibliotek sa at de hadde en skriftlig plan. Men noen fordeler digitale ansvarsområder mellom de ansatte. Hvem når dere digitalt? Få av bibliotekene sa at de overvåket dette systematisk. Hovedinntrykket deres er dog at hovedgruppene de når digitalt er godt voksne damer, barnefamilier og de som jobber med barn. Den 17

største formidlingskanalen er Facebook. De unge ungdommene nåes til dels hos de bibliotekene som bruker Snapchat og Instagram.

Er det interaktivitet på de sosiale medieplattformene dere benytter? (Er de sosiale?) Bibliotekene sier at de i noen grad har interaktivitet på Facebook. Særlig er fotografier og bilder populært og generer «likes». Hva var den mest vellykkede digitale formidlingen ved deres bibliotek?   

Facebook er mest brukt til formidling, deretter følger Instagram og Snapchat eBokBib’s tipslister (eBokBib er bibliotekenes app for utlån av e-bøker) Anbefalinger på digitale skjermer

Hva var den minst vellykkede? Det er ikke verdt å bruke tid på formidling via lite brukte hjemmesider, blogg og twitter sier bibliotekene. De mener også det er vanskelig å vite hva som når fram til sluttbruker av digital formidling og ikke.

Aurskog-Høland bibliotek

Digital sommerles Den digitale utgaven av Sommerles (utviklet av Vestfold fylkesbibliotek) har vært brukt i Akershus i to sesonger nå. Sist sommer var 11 bibliotek fra Akershus med. Lesekampanjen er for barn i alderen 6-12 år og ved å registrere det de leser samler de digitale trofeer og premier på biblioteket. https://www.youtube.com/watch?v=zsKSAHtCy4Q Var ditt bibliotek med? Halvparten av bibliotekene deltok i 2016. Hvorfor, eventuelt hvorfor ikke? De som deltok sa at de trengte fornying av lesekampanjene. De likte konseptet og sa at interessen hos barna var overveldende.

De ønsket seg lignende tilbud for de yngste barna. Noen syntes premiene som ble tilbudt var for dårlige. De som ikke deltok var fornøyd med de kampanjene de allerede hadde eller mente det ville være vanskelig å gjennomføre på grunn av feriestengt bibliotek i kampanjeperioden. Hvis fylkesbiblioteket hadde betalt deltakeravgiften eller deler av denne, hadde det betydd noe for deltakelsen? Små kommuner er glad for sponsing, men summen er så lav at det har liten betydning om Fylkesbiblioteket betaler eller ikke. Det er arbeidsmengden i ferieavviklingstiden som er avgjørende.

Det fysiske biblioteket Er bibliotekrommet tilrettelagt for formidling? To tredjedeler sier at de har tilrettelagte lokaler. Mange har fleksible løsninger og ruller bort reoler, rydder plass og setter fram stoler ved hvert arrangement. Bruker dere scene, lyd- og lysanlegg? De fleste har eget lydanlegg, færre har lysanlegg eller scene. 20

Har dere søkt eller mottatt arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket til dette? Tjue har søkt og fått arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket for tilrettelegging av bibliotekrommet. Arenautviklingsmidlene ble bevilget i perioden 2016-2017.

NM i litteraturformidling 24. september 2016 ble NM i litteraturformidling arrangert for 3. gang. Denne gangen arrangert av Lørenskog bibliotek og Fylkesbiblioteket, med støtte av Norsk Kulturråd. NM i litteraturformidling handler om å spre leseglede og vekke følelser. Gjennom å gi scenen til noen av landets beste formidlere, er målet å skape bevissthet om litteratur og formidling – og om bibliotek som formidlingsarena. Av 12 deltakere var tre bibliotekansatte. Fylkesbiblioteket har mottatt midler fra Nasjonalbiblioteket for å utrede potensialet og publikumsappellen til mesterskapet. Spørsmålene til folkebibliotekene er et ledd i denne utredningen. Hva tenker dere kan være bibliotekenes rolle i et slikt NM? Det var delte meninger om bibliotekenes rolle, og flere var usikre om behovet for et slikt Norgesmesterskap. Noen foreslo å lage fylkeseller delfinaler, drive talentutvikling i bibliotekene og dermed gjøre bibliotekansatte flinkere. Det kom forslag om å opprette egen pris for Beste nykommer for å oppmuntre nyutdannede. Bibliotekene kan markedsføre arrangementet og også bidra til å rekruttere deltakere. Hvordan kan vi spisse/tydeliggjøre definisjonen på litteraturformidling fra en scene? Her er noen av svarene vi fikk: 

«Trenger kanskje større fokus på litteraturen? Det virker ikke bra hvis det blir et stand up show».



Spesifisere bibliotek som litteraturformidlingsarenaen, bli enige om hvem som skal formidle. Skal det være åpent for alle yrkesgrupper eller hadde det vært bedre om det kun var for bibliotekarer?

Hvilke andre samarbeidspartnere kunne bibliotekene ha for å arrangere NM? Forfatterforeninger, forlag, bokhandel-kjeder, slampoeter, Norsk Forfattersentrum og media er eksempler på hva som ble foreslått. Hvilke kriterier bør juryen bedømme deltakerne ut fra? Det bør være klare regler om hva som skal og kan formidles. Innlevelse, diksjon, tempo, hørbarhet og sceneutstråling er viktige kriterier. Gjorde formidlingen at tilhørerne fikk lyst til å lese? Overraskelsesmoment, oppbygging og tidsutnyttelse. Hva slags jurymedlemmer bør NM ha? Det kom forslag om norsklærere, forfattere, fortellere, folkets representanter, bibliotekarer, psykologer eller retorikere.

Er det andre NM vi kan lære av? Vi ble tipset om: VM i sparkstøtting i Hurdal. Lære om hvordan de klarer å oppnå så bred omtale i mediene. UKM, Yrkes NM, NM i slampoesi, NM i janitsjar, Nm i revy eller Årets fabelaktige formidler (norskfaget)

Oppsummering Biblioteklovens formålsparagraf, den nasjonale bibliotekstrategien og kulturplan for Akershus fylkeskommune gir viktige føringer for hvordan folkebibliotekene skal utvikles i et langsiktig perspektiv. Folkebibliotekene har fått forsterket sitt samfunnsoppdrag og aktiv formidling av bibliotekets innhold står sentralt. Den nasjonale bibliotekstrategien framhever blant annet at aktiv formidling er en nøkkel til framtidens bibliotek.1 Det tradisjonelle biblioteket har beveget seg fra å være samlingsorientert til å ha større fokus på læring, opplevelse og brukermedvirkning. Fylkesbiblioteket i Akershus skal være en pådriver for å bringe nasjonale føringer ut i folkebibliotekene. Samtidig må disse sees i sammenheng med både regionale og lokale behov, muligheter og utfordringer. Fylkesbiblioteket legger stor vekt på å ha en pågående dialog med alle bibliotekene i fylket, både fordi dialogen er viktig i seg selv, men også fordi en slik dialog kan bidra til ytterligere spissing og forbedring av fylkesbibliotekets tjenester. De siste årene har fylkesbiblioteket jobbet tett sammen med folkebibliotekene om ulike formidlingstiltak, både i form av kompetanseheving av bibliotekansatte, ulike prosjekter og Litteraturfestivalen i Akershus som en stor felles satsing. Målet med denne besøksrunden har derfor vært å kartlegge bibliotekenes arbeid med formidling av kunnskap, kultur og litteratur. Samtidig har besøksrunden også hatt som mål å kartlegge folkebibliotekekenes forventninger til fylkesbiblioteket på formidlingsområdet. Aktivitetsnivået i folkebibliotekene er høyt, og besøksrunden bekrefter at bibliotekene jobber aktivt med utvikling av nye formidlingstiltak. Samtidig har folkebibliotekene jobbet systematisk med utvikling og utforming av det fysiske bibliotekrommet. 20 av 22

Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018 (s.16)

bibliotek har søkt og fått tildelt arenautviklingsmidler for økt tilrettelegging av biblioteket som en formidlingsarena. Biblioteksamarbeidet i fylket er godt, og ressursene benyttes gjerne på tvers av kommunegrensene. Dette kan være i form av samarbeid om bokprater, forfatterbesøk, ungdomstilbud og mer. Like fullt er mediesamlingen basis for all formidling som skjer i bibliotekene. Folkebibliotekene gir klart uttrykk for at fylkesbibliotekets mediesamling er en viktig ressurs i lånesamarbeidet og har gitt klare tilbakemeldinger om hva de forventer at fylkesbiblioteket skal vektlegge i samlingsutviklingen. I Kulturplan for Akershus beskrives folkebibliotekenes mulighet for aktiv formidling av musikk som et selvstendig kulturuttrykk. I samtaler med bibliotekene har fylkesbiblioteket fått konkrete innspill på hvordan Dokumentasjonssenteret for musikk kan utvikles til i større grad å møte bibliotekenes behov på musikkområdet. Folkebibliotekenes digitale formidling rommer alt fra produksjon på hjemmesider til bruk av sosiale medier. Fylkesbibliotekets inntrykk er at bibliotekene ikke nødvendigvis har nok kunnskap eller kapasitet til å vurdere om den digitale formidlingen treffer sitt publikum. De påpeker også at det er vanskelig å få til en aktiv dialog med brukerne på digitale plattformer. På dette området kan fylkesbiblioteket jobbe videre sammen med folkebibliotekene. Et langsiktig mål må være et samspill mellom det digitale og fysiske bibliotekrommet. Litteraturfestivalen i Akershus er en stor felles satsing som er særskilt beskrevet i Kulturplan for Akershus. Under besøksrunden har fylkesbiblioteket fått klare tilbakemeldinger på hvordan festivalen kan utvikles videre. Folkebibliotekene er stadig positive til at fylkesbiblioteket utvikler produksjoner i samarbeid med bibliotekene, og i særlig grad understrekes behovet for gode arrangementer for ungdom. Fylkesbibliotekets tilbud bør ikke være for «smalt» og samtidig er det vesentlig at produksjonene innehar høy kvalitet. Folkebibliotekene er opptatt av festivalens egenart, i betydningen av at arrangementene først og fremst må utvikles av bibliotekene selv. 24

Avslutningsvis ønsker fylkesbiblioteket å takke folkebibliotekene for gode samtaler under besøksrunden. Denne rapporten er basert på samtlige innspill vi har fått, og tilbakemeldingene tar vi på alvor. Både besøkene og rapporten vil gi et godt grunnlag for hvordan fylkesbiblioteket og folkebibliotekene kan jobbe videre sammen på formidlingsområdet.