Rapport: Besøk til folkebibliotekene
Bibliotekene i Akershus 2014
Innhold Innledning ..................................................................................... 2 Om fylkesbiblioteket ...................................................................... 2 Om bibliotekene ............................................................................ 3 Metode.......................................................................................... 4 Spørsmålene ................................................................................ 5 Det fysiske biblioteket – biblioteket som en attraktiv og aktuell møteplass ..................................................................................... 6 Attraktive tilbud – aktuell for framtida? .......................................... 9 Medier og samlingsutvikling ........................................................ 15 Kompetansehevende tiltak .......................................................... 17 Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet .......................... 19 Prosjektutvikling .......................................................................... 23 Oppsummering fra besøkene ...................................................... 25 Konklusjon............................................................................... 26
Forsidebilde: Enebakk bibliotek ble i 2014 kåret til Årets bok til alle-bibliotek for sitt arbeid med Leseombud. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
1
Innledning Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2014 og vinteren 2015 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en større forståelse for utfordringer folkebibliotekene står foran. Vi ønsket også å få et samlet bilde av folkebibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket. Besøksrunden var en oppfølging av tilsvarende besøk i 2011. Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med det enkelte bibliotek, hvor vi har forsøkt å dra ut det viktigste. Hvor er vi nå, og hva er de viktigste utfordringene i tida framover? Hva kan Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme bibliotekutviklingen i fylket? Rapporten er skrevet av Tordis Holm på vegne av Fylkesbiblioteket i Akershus.
Om fylkesbiblioteket Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. (Lov om folkebibliotek av 1985, kap III) Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av seksjon for kultur i fylkesadministrasjonens Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Fylkesbiblioteket er et utviklings- og kompetansesenter for bibliotek og skoler i Akershus. Fylkesbiblioteket er med på å utvikle gode samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket – som eksempel kan nevnes felles e-bok-løsning, eBokBib. Hvert år koordinerer og deltar fylkesbiblioteket i ulike samarbeid og bibliotekprosjekter med stor deltakelse fra folkebibliotekene. Litteraturfestivalen i Akershus og et pågående prosjekt som «Just Read It» er eksempler på dette. Det 2
søkes om midler fra flere instanser hvert år til ønskede prosjekter, blant annet fra Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet. En del av disse søknadene kanaliseres gjennom et etablert prosjektsekretariat som ledes av fylkesbiblioteket. Sekretariatet skal stimulere til bibliotekutvikling i Akershusgjennom å bidra til at bibliotekene kan søke eksterne prosjektmidler på vegne av eget eller flere bibliotek i fylket. Fylkesbiblioteket har hvert år en bred møte-, kurs-, seminar- og konferansekalender i bibliotekfaglige emner. I tillegg suppleres bibliotektilbudet i fylket ved regionale bibliotekoppgaver som fylkesbibliotekets drift av to bibliotekbusser, drift av biblioteksystemet Bibliofil for flere bibliotek og skoler i tillegg til drift av Dokumentasjonssenter for musikk i samarbeid med Akershus musikkråd.
Om bibliotekene Folkebibliotekene er regulert i Lov om folkebibliotek fra 1985, sist endret 01.01. 2014. Lovens målsetting er: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» Akershus fylke har til sammen 22 folkebibliotek fordelt på like mange kommuner. I tillegg kommer bibliotekfilialer under enkelte av hovedbibliotekene, til sammen 33 faste enheter i fylket (Bibliotekstatistikken 2013). Bibliotektilbudet i fylket profileres som et felles nettverk. Det foreligger felles låneregler på tvers av kommunegrensene og transport av media sikres gjennom en felles transportordning mellom bibliotekene som organiseres av 3
fylkesbiblioteket. Som biblioteklåner skal du kunne låne media på alle bibliotek og levere tilbake der det passer best. Til sammen skal bibliotekene betjene 575 757 innbyggere (SSB 2014) i fylket. Dette nettverket er med på å sikre innbyggerne i fylket et godt og allsidig bibliotektilbud. Allikevel kan bibliotektilbudet oppleves vidt forskjellig fra kommune til kommune, og flere faktorer har en avgjørende betydning for det reelle tilbudet innenfor hver kommune. Slike faktorer kan være åpningstider, bemanning, plassering av biblioteklokaler og bibliotekets budsjett. Noen tall fra bibliotekstatistikken 2013 i Akershus (høyest-lavest) kan illustrere de store forskjellene som eksisterer mellom bibliotekene. Kjøp av media varierte fra kr. 29,48 pr. innbygger til kr. 12,69 pr. innbygger. Landsgjennomsnittet var kr. 26,58. Antall besøk i året varierte fra 9,1 pr. innbygger til 1,1 pr. innbygger. Landsgjennomsnittet var 4,1 besøk pr. innbygger. Folkebibliotekene i Akershus hadde til sammen 1966 arrangementer i 2013. Antall arrangementer i bibliotekene varierte fra 2 til 301 (i 2013). Landsgjennomsnittet lå på 20,7 arrangementer pr. år i 2013. Antall årsverk i bibliotekene varierte fra 49 til 1. Antall åpningstimer i bibliotekene (filialer inkludert) varierte fra 217 timer til 10 timer pr. uke.
Metode Besøkene fant sted i perioden desember 2014 til februar 2015. Bibliotekene var informert på forhånd og valgte selv hvor mange ansatte som var med i samtalene. For å sikre et best mulig sammenligningsgrunnlag ble det utarbeidet et sett spørsmål vi brukte under besøket i form av et intervju. Spørsmålssettet ble sendt ut i forkant av besøkene. Det ble også oppfordret til å ta opp andre 4
temaer som bibliotekene ønsket å snakke om. Hvert besøk hadde en ramme på to timer. Fra fylkesbiblioteket stilte to personer. Etter hvert besøk ble det sendt ut et referat til det aktuelle bibliotek for godkjenning. Disse referatene ble delt mellom det aktuelle biblioteket, teamet som har ansvar for kompetanseutvikling, samt fylkesbiblioteksjefen. Konkrete tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets tjenester er blitt direkte formidlet til ansvarlig person hos fylkesbiblioteket. En presentasjon av resultatene fra besøkene ble gitt på Bibliotekledermøtet i Akershus i februar 2015, og vil også bli presentert på personalmøte hos Fylkesbiblioteket. Bildemateriale samlet inn under besøkene vil bli gjort tilgjengelig på Fylkesbibliotekets Flickr-konto.
Spørsmålene Spørsmålene ble kategorisert i 6 hovedkategorier. Vi forklarer kort hvorfor disse spørsmålene ble valgt under hvert punkt:
Det fysiske biblioteket – biblioteket som en attraktiv og aktuell møteplass Spørsmålet ble stilt med bakgrunn i endringen i bibliotekloven 01.01. 2014 om folkebiblioteket som «…uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» I tillegg ønsket fylkesbiblioteket å følge opp prosjektet Innbydende Bibliotekrom.
Attraktive tilbud – aktuell for framtida? Spørsmålet ble stilt fordi fylkesbiblioteket ønsker å vite mer om hva bibliotekene selv mener det bør legges vekt på i utviklingen av framtidens folkebibliotek.
Medier og samlingsutvikling Spørsmålet ble stilt for å belyse hvordan folkebibliotekene stiller seg til mer samarbeide og deling av ressurser blant annet når det gjelder innkjøp av medier. 5
Kompetansehevende tiltak Fylkesbiblioteket bruker betydelige ressurser på kompetansehevende tiltak for bibliotekene. Spørsmålet ble stilt for å belyse bibliotekenes behov og fylkesbibliotekets evne til å møte disse behovene.
Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet Folkebibliotekene samarbeider stadig tettere innen flere områder. Fylkesbiblioteket ønsket blant annet å diskutere konsekvenser av dette med bibliotekene.
Prosjektutvikling Kulturdepartementet er tydelige på at nasjonal bibliotekutvikling skal skje gjennom prosjektbasert arbeid i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek. Det lyses ut årlige prosjekt- og utviklingsmidler for fag- og folkebibliotek. Fylkesbiblioteket ønsket å vite mer om hvordan folkebibliotekene stiller seg til dette.
Under hver kategori ble det stilt flere delspørsmål, til sammen 25 spørsmål. Denne rapporten oppsummerer og trekker ut essensen av svarene vi har fått fra alle bibliotekene og er strukturert på samme måte som spørsmålssettet.
Det fysiske biblioteket – biblioteket som en attraktiv og aktuell møteplass Sett i lys av at bibliotekene skal drive aktiv formidling, være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, hvordan vil dere si at deres lokaler fungerer i dag? Er det behov for endringer? Flere kommuner har siden forrige besøksrunde (2011) fått nye bibliotek. Disse er Hurdal, Nes, Nordby (i Ås) og Nesodden. Andre bibliotek har oppgradert sine lokaler eller har planer om dette, for 6
eksempel Fet, Rælingen, Ås og Bærum. I Nittedal blir det nytt kulturhus med bibliotek, planlagt ferdig i 2016. Mange av bibliotekene sier at lokalene ikke fungerer med tanke på debattarena-funksjonen. Rommene er ikke store nok, eller det er problemer med støy fra tilstøtende aktiviteter. Flere bibliotek ønsker seg egne rom som står klare til bruk ved arrangementer. Med alt av teknisk utstyr, scene, stoler osv. Forholdsvis nye bibliotek melder også at de ser behov for å gjøre om på arrangementsområdene og at bibliotekenes funksjon endrer seg hele tiden. Det er få av bibliotekene som er tilrettelagt slik at de slipper arbeid med å gjøre klar lokalene i forbindelse med arrangementer. (Sjauing av stoler, teknisk utstyr, flytting av reoler på hjul) Flere bibliotek bruker andre lokaler enn bibliotekets egne til arrangementer. Eksempler er kulturhus og kafeer. De fleste bibliotekene har kjøpt inn eget lydutstyr.
På hvilken måte har prosjektet Innbydende Bibliotekrom* bidratt til å utforme lokalene slik de fremstår i dag? Det kan virke som om det er de bibliotekene som allerede var i gang med å gjøre endringer som har brukt hjelpen de fikk av interiørarkitekten i prosjektet til å endre utformingen av biblioteklokalene. Det er flest store og mellomstore bibliotek som har gjort endringer. Det er særlig barne- og ungdomsavdelingene som har fått et løft. Dette går også igjen i de mindre bibliotekene som har gjort endringer. Et bibliotek sier at de fikk hjelp til å se hvilke steder i biblioteket det egnet seg å ha arrangementer. Mange bibliotek melder at de ikke har gjort store endringer, men at prosjektet har startet en prosess og at de kanskje vil bruke det senere. Det har også hjulpet mange til å se hvor viktig det er å skape ryddige og lyse rom, med plass rundt hyller og bøker.
7
*Innbydende Bibliotekrom var et prosjekt gjennomført av fylkesbiblioteket i 2012 og 2013. 20 bibliotekavdelinger i Akershus ble besøkt av interiørarkitekt og fylkesbiblioteket. Alle bibliotekene som deltok fikk råd om forbedringer. http://akershus.fylkesbibliotek.no/Prosjekter/bibliotekrom.html
Bærum bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
«Meråpne» bibliotek.* Mange bibliotek utreder mulighetene for å gi tilgang til publikum utenom ordinær åpningstid. Er dette aktuelt for deres bibliotek? Hva slags muligheter vil det gi? Finnes det fysiske begrensninger som gjør dette uaktuelt? Bibliotekene i Akershus er opptatt av dette temaet. Mange melder at de utreder det, gjerne i forbindelse med oppgradering av filialer, eller nybygg. De ser positivt på å øke tilgjengeligheten på filialene. Flere 8
bibliotek ligger i eller i tilknytning til et kjøpesenter eller kulturhus. Dette skaper muligheter for meråpent for noen, men for andre betyr det fysiske begrensninger i forhold til denne løsningen. Det kan være vakthold, alarmer, felles innganger og annet som skaper vansker. Noen bibliotek har ikke selvbetjeningsløsninger ennå, og behøver dette før de kan starte med å utrede meråpent. En del av bibliotekene er avvisende til meråpent bibliotek. Disse setter spørsmålstegn ved om dette er den rette veien å gå i forhold til den nye formålsparagrafen til bibliotekloven, hvor det står at bibliotekene skal være aktive formidlere, ikke bare stille materiale til disposisjon. Noen er også redd for at dette vil ytterligere redusere personalressursene, som er små fra før av. En god del av bibliotekene har ubetjent men åpent om morgenen, samt at noen har tilgang til lesesal utover ordinær åpningstid. Nesodden bibliotek har meråpent i Kulturhusets åpningstid fordi bygget har en åpen løsning slik at det ikke er mulig å stenge av biblioteket. Brukerne er fornøyd med denne muligheten. *Meråpne bibliotek: biblioteket åpnes fysisk for publikum uten at ansatte er til stede.
Attraktive tilbud – aktuell for framtida? Hva vil dere si er deres kjerneoppgaver i dag? Disse emnene gikk igjen i bibliotekenes svar:
Litteraturformidling (mange framhever målgruppa barn og ungdom)
Gi leselyst og inspirasjon til å lese
Utlån av medier, størst fokus på litteratur 9
Møteplass, være litteraturhuset i bygda
Kulturarena, innholdsproduksjon
Markedsføring av eget tilbud
Læringsarena, samarbeid med skoler
Veiledning, fjernlån, service
I hvilken retning tenker dere å utvikle tilbudet? Hva legger dere vekt på? Hva prioriteres vekk? Bibliotekene ønsker å legge vekt på det som bidrar til:
Proffe arrangementer og formidling av bibliotekets samling
Møteplassfunksjonen, integrering av nye innbyggere
Samarbeid med lag, foreninger og kulturtjeneste
Møte nye bibliotekbrukere, reise ut av biblioteket
Folkeopplysning og kunnskapsformidling
Markedsføre bibliotekets tjenester
Økt fokus på formidling til barn og unge
Bibliotekene synes kutt er vanskelig, men noen peker på disse områdene:
Slutte med musikkavdelinger, redusere innkjøp av film
Redusere lokalsamlinger, slutte med å klippe lokalavisartikler
Prioritere ett sosialt medium og være der. For eksempel Facebook
10
Øke antall selvbetjente oppgaver: Nye lånekort, purregebyr, plastposer, innlevering og utlevering
Enklere registrering av materiale, eller sentral katalogisering for alle Akershusbibliotekene
Kutte rutineoppgaver der det er mulig
Asker bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
I hvilken grad har den reviderte formålsparagrafen fått betydning for programmering av bibliotekets tilbud? Bibliotekene ser den nye formålsparagrafen som en bekreftelse på at den utviklingen som var godt i gang i bibliotekene var riktig. 11
Bibliotekene har vært aktive lenge og hatt mange møter med samtaler og dialog. Rene debatter er nytt for de fleste, noen har så smått begynt, mens andre har planer for framtida. Mange har satset på den lokale debatten, som involverer flere av innbyggerne i kommunen. Bibliotekene samarbeider med lokalaviser, politikere, kommuneadministrasjon og frivillige lag og foreninger. Debattmøtene kan brukes som en integreringsarena.
Bilde: Fylkesbibliotek i Akershus
Hva mener dere om den pågående debatten om biblioteket som fri og uavhengig arena? Skal biblioteket stille lokalene til disposisjon eller ha et redaktøransvar? De fleste bibliotekene ønsker å være medarrangør og ha hånd om program hvis bibliotekets lokaler skal benyttes. Det er viktig å poengtere at bibliotekene er en uavhengig arena, men at man orienterer kommunenes administrasjon om hva som skal forgå der. Noen av bibliotekene vil finne det vanskelig å ta lokale omdiskuterte temaer til debatt i biblioteket, siden de er avhengige av administrasjonens og lokalpolitikernes velvilje. Ved å lage halvårsprogram kan man legge til rette for at alle stemmer kan bli hørt. Ytringsfriheten skal ikke misbrukes i 12
bibliotekenes lokaler. Norsk lov gjelder, men man skal ha stor takhøyde. Bibliotekene bør ikke nekte noen å leie lokaler bare fordi de ikke liker saken. Hva legger dere i aktiv formidling? Er det forskjell på å formidle digitale og papirbaserte formater? Bibliotekene sier at aktiv formidling skjer gjennom alt de gjør. Hvordan bøkene presenteres i bibliotekrommet, utstillinger, bokprat, arrangementer, samtaler med lånerne. Aktiv formidling skjer også utenfor bibliotekets lokaler ved å oppsøke folk der de er. For eksempel skoler, arbeidsplasser og institusjoner. Bibliotekene er flinke til å gjenbruke den formidlingen som blir produsert. Holdes det en bokprat blir det i forbindelse med dette lagt ut anmeldelser eller boktips på sosiale medier, blogger, eBokBib og hjemmesider. Noen bibliotek har samarbeid med lokalavisene om bokanmeldelser. Den viktigste formidlingen er den som skjer ansikt til ansikt. Bibliotekene har fokus på å være imøtekommende og serviceorientert, og aktivt tilby formidling av litteratur til de som bruker bibliotekene. Mye formidling skjer ved hjelp av sosiale medier. Facebook, Twitter og etter hvert Instagram og Snapchat. Særlig Facebook er en utbredt formidlingskanal for bibliotekene. Her deles blant annet bilder av utstillinger og aktiviteter, boktips og markedsføring av arrangementer. De fleste bibliotekene mener det ikke er forskjell på formidling av papirbasert og digitalt innhold. Det er innholdet som formidles, uavhengig av format. Det flere derimot sier, er at det er vanskeligere å formidle digitalt innhold. Boka er fysisk, den har du i hånda når du formidler. Digitalt innhold må du huske på, vise på skjerm, og gjerne også forklare bruken av. Bibliotekene mener det er en tjeneste som vil gå seg til over tid.
13
Hvordan formidler dere e-bøker og eBokBib? E-bøker formidles via hjemmesider og sosiale medier. Gjennom veiledning i skranken og til nye lånere som blir gjort oppmerksom på tilbudet. Flere bibliotek har Seniorsurf-arrangementer med opplæring i bruk av appen eBokBib. Bibliotekene formidler e-bøker sammen med papirbøker ved bokprat til skoleelever. Noen av bibliotekene mener de med tilbudet om lån av e-bøker har nådd nye brukergrupper, men kanskje også mistet noen som før lånte papirbøker og brukte det fysiske biblioteket? Bibliotekene ønsker flere felles markedsføringskampanjer om eBokBib, slik som fylkesbiblioteket hadde sommeren 2014. Bibliotekene bruker veilederen til nye brukere av eBokBib, som er utformet av fylkesbiblioteket. Appen blir markedsført i halvårsprogram til noen av bibliotekene. Bibliotekene sier de viser fram eBokBib og Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste Bokhylla.no hvis papirboka er utlånt. De formidler det digitale som et supplement til den fysiske mediesamlingen. Flere bibliotek sier at de må bedre opplæringen av eget personale før formidlingen kan bli bedre. Flere trenger å kjøpe inn nettbrett slik at personalet kan bli vant med formatet og at de så vil synes det er like lett å formidle e-bøker som papirbøker. Man er gjerne opphengt i gamle vaner, og glemmer å formidle de nye tjenestene. Et par av bibliotekene sier personalet er aktive i sin formidling av e-bøker. De har nettbrettet med seg ut i biblioteket når de snakker med lånerne og viser hvordan de bruker den digitale samlingen. Det er viktig å dele søket, å vise hvordan man finner fram i det digitale, slik at lånerne blir mer selvhjulpne. Bibliotek som benytter biblioteksystemet Mikromarc synes det er beklagelig at e-bøkene ikke synes på en like god måte i dette biblioteksystemet som det gjør i biblioteksystemet Bibliofil.* Det vises ikke om bøkene er ledige eller er utlånt.
14
Ebokbib-plakat: Fylkesbiblioteket i Akershus
*Leveransen av systemet eBokBib er godkjent med forbehold om at dette vil bli utbedret.
Medier og samlingsutvikling Hvor aktuelt er det å lage en felles digital samlingsutviklingsplan (utover det som gjelder for ebokbib) for Akershus? Dette aktualiseres gjennom samarbeidet om e-bøker. Bibliotekene har mye å tjene på å fortsette og å utvide samarbeidet. Bibliotekene sier generelt at de opplever administrativ vilje i kommunen til å sette av penger til medier, men at økonomien i flere av kommunene er stram. Det kan bety at samarbeid er den eneste løsningen hvis bibliotekene skal kunne tilby digitalt innhold til sine brukere. Det kan være en brekkstang for å øke bevilgningene til innkjøp av medier. Bibliotekene må tenke på fordelingen av kostnadene ved en slik samlingsutvikling, drøfte yter/nyter-problematikken nøye. Det må bli en levende plan, som ikke foreldes med en gang den er skrevet.
15
Noen av de mindre bibliotekene mener problemstillingen ikke er aktuell for dem ennå. De har størst fokus på skjønnlitteratur og har liten etterspørsel etter faglitteratur. På den annen side kan det være viktig med en plan for å begynne å tenke digital samling.
Hvor aktuelt er det å gå inn i andre konsortier hvor innholdet er digitalt? Her er det lignende svar som ved spørsmålet over. Bibliotekene vil se på kostnader i forhold til nytteverdien og etterspørselen. Det er størst interesse for å kunne tilby aviser, tidsskrifter og studielitteratur. Flere av bibliotekene mener det er uaktuelt for deres brukermasse når de ser på hva det vil koste, og hvor god tilgangen eventuelt vil bli. (Begrenset antall brukere samtidig, kun bruk i bibliotekets lokaler osv) Flere bibliotek melder at de trenger større kunnskap på dette feltet, og at også bibliotekbrukerne må orienteres og læres opp før den eventuelle digitale samlingen kan nyttiggjøres så mye at det forsvarer utgiftene.
Hva vil endringer (innskrenking) i kulturfond-ordningen* generelt bety for dere? Her varierer svarene fra at bibliotekene er lite avhengige, til at det vil bety mye hvis det blir kutt og større endringer i Kulturrådets innkjøpsordning for litteratur. Mange er bekymret for at kutt i innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker vil bety at de ikke har nok eksemplarer å tilby lånerne. I dag får også mange grunnskoler bøker fra ordningen. En annen konsekvens bibliotekene ser, er at det kan gå utover bredden av litteratur de kan tilby. De har ikke gode nok mediebudsjetter til å kunne kjøpe inn den smale litteraturen selv. 16
Mange bibliotek er kritiske til innkjøpsordningene for fagbøker (sakprosa) og oversatt litteratur. De mener bøkene kommer for sent ut til bibliotekene, og at de får for sen beskjed om hvilke titler som er påmeldt ordningen. Fagbøker er ferskvare og bibliotekene kjøper dem når lånerne etterspør dem. *Kulturfond-ordningen: Kulturrådets innkjøpsordning for skjønn- og faglitteratur.
Kompetansehevende tiltak I hvilken grad er fylkesbibliotekets kurstilbud tilpasset medarbeidernes etterspørsel etter kompetansehevende tiltak? Bibliotekene er alle godt fornøyd med det tilbudet fylkesbiblioteket har i dag. Det er stor variasjon i hva medarbeiderne trenger. Flere bibliotek ønsker at gode kurs arrangeres flere ganger, slik at flere får sjansen til å delta. Bibliotekene ønsker at kursene legges til Oslo, eventuelt regionalt. Et par bibliotek etterlyser kurs som går i dybden, med flere samlinger og oppgaver i mellom samlingene. Hva bør vektlegges i framtidig planlegging av kurstilbudet fra fylkesbiblioteket? Bibliotekene vil ha mer av praktisk jobbing på kurs, ikke bare seminarer hvor man sitter og lytter. Workshops og nettverksjobbing er veldig nyttig. Nettverk som Samba (Samarbeidsgruppa for barneog ungdomsbibliotekarer i Akershus) etterlyses innenfor andre områder også. For eksempel for de som jobber innen katalogisering eller formidling for voksne. Det kom også forslag om å prøve ut andre måter å arrangere seminarer på, såkalte webinars (presentasjoner, workshops eller foredrag som blir overført over internett), slik at det ikke går så mye tid til reising. Dette vil kunne gi en mer effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
17
Det er et vidt spekter av emner bibliotekene vil ha kompetanseheving og påfyll innen:
Kunnskap om litteratur
Sjangerlære
Formidling
Debattarena
Presentasjonsteknikk
Tilbud til innvandrere
Utstillingsteknikk
Kommunereform og biblioteksamarbeid
Kundebehandling
Kildekritikk
Webløft (Hjemmesider)
Synlighet og markedsføring
Digital utvikling, streaming, podcasts
Prosjektarbeid
Bibliotekets rolle i framtida
Biblioteksystemene Bibliofil og Mikromarc
18
Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet I hvilken grad er biblioteket med på de administrative og politiske prosessene som nå foregår med tanke på kommunereformen? Bibliotekene er ikke med i prosessen foreløpig. De som er orientert er det gjennom arbeid som tillitsvalgt. Det blir viktig å jobbe med hvordan bibliotekledelsen kan bli en del av kommunens arbeid i den videre prosessen.
Hvordan vil en kommunereform påvirke bibliotektilbudet i Akershus slik vi kjenner det i dag? Og i deres kommune? Muligheter, konsekvenser, utfordringer? De fleste bibliotekene tror og håper at bibliotekstrukturen blir opprettholdt slik den er i dag. De ser for seg færre stillinger innen ledelse, men at samarbeidet og utvekslingen av kompetanse vil bli større. De er stort sett positive til forventet samarbeid innen for eksempel formidling, arrangementer og katalogisering. En idé som kom fram var en mulig flytende boksamling mellom avdelingene innen regionen? Negative konsekvenser flere ser for seg er at en topptung ledelse vil skape mindre spillerom på den enkelte bibliotekavdeling. Vil budsjettene bli mindre? Det kan også tenkes at kommunene har en ganske ulik organisasjonskultur og at dette blir et problem. Bibliotekene som er en del av det etablerte BNR-samarbeidet (Bibliotekene på Nedre Romerike) ser at et større faglig miljø er bra. De har hatt et forpliktende samarbeid i flere år allerede. Gjerdrum, Nannestad og Hurdal bibliotek utarbeidet en plan om samarbeid, men denne er nå lagt på is i påvente av reformen. De bibliotekene som ligger der hvor det trolig blir regionsenter ser mulighetene til å styrke biblioteket og er dermed minst skeptisk til 19
reformen. Flere bibliotek ser også muligheten for å orientere seg mot andre kommuner enn de som er i Akershus fylke.
Gjør dette det mer eller mindre aktuelt med en felles bibliotekplan for hele fylket? Her samler bibliotekene seg stort sett om to alternativer. Det ene alternativet er at reformen vil aktualisere en felles fylkesplan for bibliotek. Det andre alternativet er at man bør vente til etter reformen, og lage regionale bibliotekplaner, eventuelt med en overordnet fylkesplan. Bibliotekene er, som vi ser over, stort sett positive til overordnede planer. De mener at det styrker bibliotekets stilling innad i kommunen, og at selve planprosessen vil være lærerik. Et par av bibliotekene mener at en slik plan må bli på et veldig generelt og overordnet plan, og er da skeptiske til om den vil få betydning lokalt.
Kan bibliotekbussene være en del av biblioteksamarbeidet på en annen måte enn i dag? Er det aktuelt å bemanne bussene med eget personale for å dekke behovet for tilgjengelige tjenester der «folk bor»? Er det interesse for å delta i prosjekter ved hjelp av bussen? Kun et fåtall av bibliotekene anser at de kan bidra med eget personale for å bemanne bibliotekbussene. Flere er interesserte i å delta i prosjekter der bussene kan hjelpe til med å nå større områder enn de stasjonære bibliotekene. Som en arena for bokprat og kunnskapsformidling eller i markedsføring av bibliotekets tilbud. De synes også det er viktig å presentere eget personale på bussen slik at bussene blir en del av deres helhetlige tilbud. Kan man bytte navn til Akershusbibliotekenes bibliotekbuss?
20
Forfatterbesøk på bussen Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
Hvordan oppleves den administrative og politiske viljen til å satse på biblioteket i deres kommune? På dette spørsmålet er det stor variasjon i hva bibliotekene svarer. Noen bibliotek føler de er i medvind med økt fokus og satsing. Andre igjen føler de står på stedet hvil selv om viljen er tilstede til satsing hos politikerne. Mange små kommuner preges av dårlig økonomi, og biblioteket har i likhet med andre kommunale tilbud opplevd kutt. Hvordan skal man sikre et best mulig samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek i deres kommune? Bibliotekene har et ustrakt tilbud til skolene. Klasser blir invitert til biblioteket eller får besøk på skolen med tilbud om bokprat. Bibliotekene følger også opp, eller er en del av, tilbudet innenfor Den Kulturelle Skolesekken. Det blir personavhengig om lærerne benytter seg ytterligere av bibliotektilbudet, for eksempel ved å låne bokkasser til sine elever. Noen av bibliotekene har samarbeidsmøter med skolebibliotekansvarlige på skolene et par ganger i året. Gjerne i forbindelse med fordelingen av Kulturfondbøkene til skolene. De fleste bibliotek har et tilbud til skolene snarere enn et samarbeid. 21
Flere forteller om et tungrodd samarbeid, hvor skolebibliotekene har små ressurser og skolen liten vilje til å satse. Men de ser det som et viktig arbeid å knytte kontakt med lærere for å gi barna i kommunen den lesestimuleringen de behøver. Noen av bibliotekene har fortsatt samarbeidsavtaler med skolene. Hurdal bibliotek ligger i den nye grunnskolen i kommunen og samlokaliseringen virker fornuftig der. Rælingen bibliotek er samlokalisert med en videregående skole. Biblioteket deltar på fagforum med lærerne. Det er viktig for å synliggjøre biblioteket og for å finne samarbeidsmåter. Oppegård bibliotek har et interessant prosjekt hvor en av skolene kjøper litteraturformidlingstjeneste og hjelp til kassering fra folkebiblioteket. Skedsmo bibliotek har transportordning til barnehagene og skolebibliotekene som Utdanningssektoren selv betaler. Et av bibliotekene foreslo regionale nettverk for skole- og barnebibliotekarer for å styrke samarbeidet innenfor de to biblioteksektorene.
Hvilken betydning får det for bibliotektilbudet dersom fylkesbibliotekene opphører? Er det andre som kan fylle funksjonen? De fleste bibliotekene ser fortsatt på fylkesbiblioteket som en viktig aktør i bibliotektilbudet. De framhever samordningsfunksjonen, medieutlånet, kurstilbudet og utviklingsrollen. Skal andre fylle funksjonen må det kanskje bli store regionale bibliotek. De ser ikke at Nasjonalbiblioteket kan ha denne rollen. Da må Nasjonalbiblioteket blant annet ta de store samordningsoppgavene som e-bokutlån og transportordningen. Bibliotekene mener også at det er enklere å kontakte Fylkesbiblioteket enn å henvende seg på 22
nasjonalt nivå. Fylkesbiblioteket kjenner de lokale forholdene og kan tenke helhet for fylket.
Hva tenker dere om Bibliofilsamarbeidet med felles server og samarbeidsmøter nå etter ti år? (Spørsmålet ble stilt de 14 bibliotekene som inngår i samarbeidet om biblioteksystemet Bibliofil.) Bibliotekene er fornøyd med samarbeidet, og mener det har gått seg til over tid og fungerer godt nå. Bibliotekene skulle ønske at tkSøk i Bibliofil var bedre enn det er i dag. De mener det er tungvint og gammeldags. Flere bibliotek mener det ikke er nødvendig med samarbeidsmøter lenger, heller jevnlige kurs i Bibliofil.
Prosjektutvikling I hvilken grad kan biblioteket delta i prosjektarbeid som skjer i fylket i dag? Hvilke utfordringer ligger det i det å jobbe prosjektbasert? Bibliotekene sier at utfordringen med prosjektarbeid er å ha tid nok. Prosjekt er uansett størrelse noe som genererer ekstra jobb, man skal skrive søknad og rapportere i etterkant. Bibliotekene sier at de må vurdere nøye hvilke prosjekt de vil delta i. Prosjektarbeid gir mulighet til å utveksle erfaringer og et faglig fellesskap. Samarbeid løfter, nettverk er veldig viktig. De sier det er fint at fylkesbiblioteket gjennom Prosjektsekretariatet kan skrive søknader. Fint at de ved fellesprosjekt tar det tidkrevende arbeidet med søknad, rapportering og økonomistyring. Noen bibliotek mener at Kulturdepartementets prosjektpolitikk overfor bibliotekene favoriserer de som har mye fra før, og det er ikke heldig. Mye tid vil også gå til møtevirksomhet og det har ikke de små bibliotekene tid til. Det er alltid vanskelig
23
økonomisk å få prosjektene over i normal drift etter endt prosjektperiode mener bibliotekene.
Logo: Fylkesbiblioteket i Akershus
Hvor relevante er Nasjonalbiblioteks innsatsområder sett opp mot kommunens og bibliotekenes behov? De fleste bibliotekene synes innsatsområdene er relevante og at det absolutt er mulig å finne plass for egne søknader innenfor disse områdene. Allikevel hadde bibliotekene mye å si om bibliotekenes behov og Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler. De spurte om hvordan de skal kunne komme med innspill til de som setter disse føringene? De synes det er en topptung byråkratisk modell, og de ønsker heller en modell som går nedenfra og opp. De mener at 24
dagens politikk fører til at de store bibliotekene blir bedre, mens de små blir hengende etter. De små bibliotekene sier at de ikke har tilstrekkelige personalressurser til å skrive søknader osv. Andre bibliotek spør om innsatsområdene kan gi rom for å være mer sprelske? De savner noe nytt, som fører bibliotekene videre. Hva tenker de som tildeler midlene egentlig? Flere bibliotek savner tilbakemeldinger på avslåtte søknader om prosjektmidler, og sier at sekretariatet for bibliotekutvikling burde gi tilbakemelding og bli flinkere til å begrunne avslag. På den måten mener bibliotekene at de kan lære hva som kan gjøres bedre neste gang de søker. Noen bibliotek sier de har søkt midler flere ganger uten å få. Det oppleves også som vanskelig at en aldri på forhånd vet hvor mye støtte et prosjekt eventuelt får, ofte er det mindre enn søkebeløpet og resultatet er da at det blir helt andre og reduserte prosjekter. Det er lite forutsigbarhet i denne praksisen. Det vil være nyttig med større grad av overføring av erfaringer fra prosjektene. Fylkesbiblioteket har en prosjektsøknad inne i samarbeid med bl.a. Buskerud om Webløft.* Vil det være aktuelt med nye og enklere hjemmesider for deres bibliotek? I tillegg til de åtte Bibliotekrombibliotekene sier tre bibliotek at det kan være aktuelt å gå inn i Webløft-samarbeidet. ( I etterkant av besøkene har ytterligere to bibliotek kommet til) Noen bibliotek kan ikke bytte hjemmesider fordi de er forpliktet til å være en del av kommunens egne hjemmesider. *Webløft: Bibliotekenes egen nettsideløsning. To-årig samarbeidsprosjekt mellom Buskerud, Finnmark, Telemark, Vestfold, Østfold og Akershus
Oppsummering fra besøkene Rapporten viser i stor grad at det er likt syn på bibliotekenes utviklingsbehov i vårt fylke. Store endringer i forbindelse med kommunereformen og digital samlingsutvikling står foran bibliotekene i tida som kommer. Bibliotekene ser på den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven som en bekreftelse på at det 25
arbeidet de allerede er i gang med er riktig. Bibliotekene har lenge hatt fokus på aktiv formidling og den møteplassfunksjonen de har i lokalsamfunnet. De er i startgropa med å holde debattmøter i biblioteklokalene, og mener at det er en oppgave innenfor bibliotekenes kunnskapsformidling og i forlengelsen av folkeopplysningstanken. Bibliotekene sier i intervjuene at de fortsatt ser på fylkesbiblioteket som det opplagte regionale ledd i det nasjonale biblioteksystemet. De sier at fylkesbiblioteket har viktige oppgaver når det gjelder samordning, utvikling, kurs og kompetansetilbud, men også med å låne ut fra mediesamlingen. Mange bibliotek setter pris på muligheten til å låne media fra fylkesbiblioteket for å supplere egne samlinger. Bibliotekene er glade for at fylkesbiblioteket kan søke prosjektmidler på vegne av flere, det gjør det mulig å delta i prosjektarbeid. De mener prosjektarbeid er tidkrevende, men lærerikt og nyttig. Besøksrunden har vært positiv både for folkebibliotekene og fylkesbiblioteket. Det er bra å løfte blikket fra det daglige og praktiske og tenke gjennom egen virksomhet. Å reflektere sammen er viktig. Fylkesbiblioteket ønsker å takke alle bibliotekene for gode og konstruktive samtaler.
Konklusjon Besøksrunden til folkebibliotekene i Akershus har gitt fylkesbiblioteket et mer nyansert bilde av bibliotekvirksomheten og en større forståelse for folkebibliotekenes utfordringer i årene som kommer. Besøkene og rapporten vil i tillegg danne et godt utgangspunkt når bibliotekfeltet skal løftes inn i det pågående kulturplanarbeidet i Akershus fylkeskommune. Både besøkene og denne rapporten gir tydelige og i stor grad samstemte bilder av folkebibliotekenes nåsituasjon, deres syn på 26
framtida og deres behov for samarbeid seg imellom og med fylkesbiblioteket. Rapporten viser stor grad av sammenfall mellom folkebibliotekenes og fylkesbibliotekets syn på bibliotekenes utviklingsbehov. Fylkesbiblioteket er en regional utviklingsaktør som må vise fleksibilitet når det gjelder å tilpasse sin virksomhet i takt med bibliotekutviklingen og fylkeskommunale føringer. Fylkesbiblioteket skal være en drivkraft og koordinator for å utvikle samarbeidsløsninger som kommer hele befolkningen i Akershus til gode, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. Fylkesbiblioteket skal bidra til slike samarbeidsløsninger gjennom rådgiving, veiledning og støtte til prosjektutvikling og nettverksbygging som bidrar til økt kompetanse og optimal ressursutnyttelse. Rapporten vil gi et godt grunnlag for strategisk utvikling og prioritering av samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene i Akershus.
27