DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
Perspektiver Utenlandske kvinner tar utdannelse i Norge
Fagnettverk Elkraft Møter nye utfordringer 0,5 % av fagarbeidere i i nordområdene bransjen er kvinner Nr. 1 / Mars ’09
KVINNER I FTI 5 TIPS
FOTO: ANNELISE NORHEIM
FOR RK KVINNER VINNER I FORSKNING, TEKNOLOGI OG INGENIØRYRKER
SLAGKRAFTIGE SIRI Fysikkgründeren. Vi trenger vitenskap og teknologi for å lage en bedre verden, mener Siri Kalvig.
Kompetanseheving Flere kvinner til ingeniøryrker med etterutdanning
FOTO: RENÉ MANSI/ISTOCKPHOTO
Tidsklemmen Harde valg må tas for å takle både karriere og famile
FOTO: ISTOCKPHOTO
Bli din egen sjef Norge trenger flere kvinner som starter egen bedrift, særlig innen teknologi og forskning. Bli med og finn løsningene på morgendagens utfordringer. Kvinnovasjon gir deg nettverk, kompetanse og inspirasjon til å lykkes. www.kvinnovasjon.no
2 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
UTFORDRINGER Teknologiyrkene byr på muligheter, utfordringer, og tunge lederstillinger. Kvinner må være med der beslutninger tas; derfor må flere kvinner velge teknologiyrker.
Makt og muligheter i teknologikunnskapene orge har i dag en unik posisjon i verden innenfor blant annet energi, fisk, skipsnæring samt olje og gass. Vi har opparbeidet oss en kompetanse innenfor disse teknologitunge feltene som gjør oss verdensledende. Disse næringene er viktige for vår velstandsutvikling. Da synes jeg absolutt at kvinner bør utgjøre en stor andel av disse feltene.
N
Angret aldri studievalget Selv påbegynte jeg ingeniørstudiene mine i 1973 ved daværende Norges Tekniske Høgskole i Trondheim.Vi var ikke mange jentene, men vi gjorde oss bemerket. Jeg tok initiativ og ledet en aksjon for å få flere jenter til ingeniørstudiet. Vi besøkte gymnasene i våre hjembygder og forsøkte å vise jenter hvilket fantastisk univers som åpnet seg bare de valgte teknologistudier. Rett etter studiene fikk jeg jobb, og har aldri angret på yrkesvalget mitt selv om jeg ikke har jobbet som ingeniør siden 1983. Teknologiyrker består mye av å kunne se helheten, forstå sammenhenger og kunne analyse-
1
re. Dette kan jenter vel så godt som gutter. I dag hadde jeg selvsagt håpet at det ikke ville være nødvendig å drive motiveringsarbeid for å få flere jenter til å velge teknologistudier og -yrker, men det må vi. Det er der beslutningene tas.Så kom an,jenter!
Bygg næringsnettverk Innovasjon Norge er opptatt av å få opp og frem kvinner. Kvinner har alltid vært gode på å bygge nettverk, og da særlig sosiale nettverk. Vårt Fyrtårnprogram hjelper kvinner til å bygge næringsnettverk, slik menn gjør. I dag opplever vi en enorm pågang på disse kursene, der kvinnelige gründere og kvinnelige bedriftseiere kommer sammen, utveksler kunnskap og lærer av hverandre. 160 kvinner har gått gjennom Fyrtårnprogrammet vårt, og tilbakemeldingene fra kvinnene er at de er blitt tryggere på seg selv som ledere. De føler også at de nå er en del av et større fellesskap. Innovasjon Norge tilbyr også ledere, både kvinner og menn, programmet Ledermentor. Det vil si at hver leder får tildelt en inspirator, veileder og læremester som følger dem under deres ledelse av bedriften. Målet er at dette skal fø-
2
Gunn Ovesen Adm.dir., Innovasjon Norge
HVORFOR TEKNOLOGISTUDIER?
Se helheten Du lærer å kunne se helheten, forstå sammenhenger og kunne analysere komplekse situasjoner som er viktig i alle yrker.
1
Flere valgmuligheter Valgmulighetene for senere yrker er derfor svært stor. Du kan ha en global karriere innenfor et fag som er like relevant i alle land.
2
Det store bildet Kunnskapen din kan bidra til å løse store utfordringer i samfunnet og i miljøet.
3
re til mer solide, bærekraftige og innovative bedrifter. 250 kvinner har gått gjennom Ledermentor. For at kvinner skal føle seg kompetente og ha den nødvendige kunnskapen for å inneha styreverv, startet Innovasjon Norge et kurs i styrekompetanse for kvinner. Innovasjon Norge og Handelshøyskolen BI samarbeider nå om dette kurset, og det gis en avsluttende eksamen i faget.
VI ANBEFALER:
SIDE 12
Ragnhild Johanne Rensaa, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik, om faglige nettverk for kvinner i nordområdene.
“De fleste kvinnelige nettverk som finnes er sørpå. Vi har litt andre problemstillinger.” Ekspertene svarer
s. 6
1. Motivasjon, forventninger og utfordringer for kvinner i FTI
83 prosent menn
s. 14
2. 60 prosent av studenter er kvinner, mens 83 prosent av professorer er menn, viser tall fra NIFU STEP.
Vi hjelper våre lesere å lykkes!
Påvirk med teknologi Kvinner er en kjemperessurs, og de trengs i arbeidslivet. Derfor har jeg i Innovasjon Norge riktig mange arbeidskolleger som er kvinner. Kvinner i arbeid bidrar til velstandsutviklingen vår og skaper mangfold. Kvinner tenker annerledes enn menn – og er det noe vi trenger, så er det å kunne se en sak fra flere sider. Husk, jenter, det er i teknologifeltene Norge er sterke. Vil dere være med å påvirke hvilken retning Norge skal gå, så velg et yrke innenfor teknologi. Er du allerede en kvinnelig gründer eller bedriftsleder, vil vi i Innovasjon Norge være med å utvikle deg og gjøre deg enda bedre. Vi vil gjøre deg til et fyrtårn!
3
KVINNER I FTI, 1. UTGAVE, MARS 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Tonje Robertsen Prosjektleder: Veronika Skagestad Telefon: 22593021 E-post: veronika.skagestad @mediaplanet.com Distribueres med: Dagens Næringsliv Mars 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000 Faks: 22593001 E-post: synspunkter@mediaplanet.com
Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.
De kommende 10 ĂĽr skal vi investere over 20 milliarder kroner i spennende prosjekter.
Vil du vÌre med pü disse utfordringene? 3TATNETT ER .ORGES NASJONALE NETTSELSKAP SOM SĆRGER FOR SIKKER LEVERING AV STRĆM TIL ALLE DELER AV LANDET (OS 3TATNETT ßNNER DU ET AV .ORGES STERKESTE FAGMILJĆ I KRAFTBRANSJEN OG MEGET GODE MULIGHETER TIL ò UTVIKLE DEG VIDERE &OR MER INFORMASJON OM 3TATNETT SE WWW STATNETT NO
WWW STATNETT NO
4 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
TIPS
VIL HA FLERE KVINNER MED TEKNOLOGIKOMPETANSE
■ Spørsmål: Hvordan få flere kvinner inn i ingeniøryrkene? ■ Svar: Tilbud om etterutdannelse, flere studieplasser og fokus på jenter og teknologi, mener eksperter.
Ifølge Norsk Industris kompetansedirektør, Carla Botten-Verboven, handler ikke problemene med rekruttering til ingeniørfagene lenger så mye om kjønn som om penger. – Vi samarbeider med universiteter, høyskoler og videregående skoler for å tiltrekke oss de som er interessert i høyere teknisk utdannelse, og interessen er enorm. Satsingen på realfagene har båret frukter, og bidratt til at stadig flere jenter søker seg til disse fagene, men det er ikke plass til dem ved NTNU.Dette handler om manglende bevilgninger, mener hun. – Samtidig vil vi øke kompetansen blant de 110 000 industriansatte. Bare ved å forskyve de eksisterende ressursene, blir effekten enorm. Det er viktig å gjøre noe som ikke reduserer produktiviteten, men fokuserer på bunnlinjen og knytter det mot kompetansen.
Etterutdannelse løfter Carla Botten-Verboven forteller at Norsk Industri arbeider for å synliggjøre konsekvensene av å gjøre noe og av å ikke gjøre noe med kompetansen i foretakene.– Vi bruker mye tid på etter- og videreutdannelsestiltak for å løfte fagarbeidere opp på ingeniør- eller ledelsesnivå, noe
Carla Botten-Verboven Kompetansedirektør, Norsk Industri
”Stadig flere jenter søker seg til disse fagene, men det er ikke plass til dem ved NTNU.” som bidrar til å sette arbeidet i en analytisk kontekst der det blir lettere å se konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø når det gjelder sikkerhet. Det bidrar til å effektivisere arbeidet og øker alles forståelse av hvorfor ting skjer som de gjør. Ifølge Carla Botten-Verboven er kvinner ennå underrepresentert i industrien, men det er blant de det er lettest å rekruttere til videre- og etterutdanning.
Kvinner mer belest – Kvinnene har i utgangspunktet høyere utdannelse enn mennene, men vi trenger flere av dem. Det er derfor vi samarbeider så tett med
JENTER OG TEKNOLOGI ■ Siden 2004 har Universitetet i Agder i samarbeid med NITO, Tekna, NHO og NAV arrangert den teknologiske opplevelsesdagen Jenter og teknologi, et rekrutteringstiltak rettet mot jentene ved Agders videregående skoler. ■ Gjennom et ”hands on”møte med UiAs teknologistudier, iblandet underholdning og møte med kvinnelige rollemodeller fra sørlandsk arbeidsliv, har agderjentene fått optimal karriereveiledning. Denne karriereveiledningen er kommet UiAs ingeniør- og teknologistudier direkte til gode gjennom betydelig økt innsøkning
til ingeniør- og teknologistudiene. ■ I 2004 startet 45 nye kvinnelige studenter på UiAs ingeniørstudier. I 2008, etter fire år med fokus på jenter som målgruppe, begynte 114 nye jenter på de samme studiene. ■ I fjor ble Jenter og teknologi tildelt Agders Likestillingspris. Prosjektet mottok også hederlig omtale i den velkjente Stjernø-rapporten, som kom ut våren 2008. Les mer på nettet: www.jentemagnet.no
!
1 HØYE HØYERE ERE TEKNISK T TEK EKN EK NISK UTDANNELSE
lærestedene, med særskilt fokus på NTNU. Det hjelper bare så lite når skolen sliter med altfor få studieplasser, noe som går på kraftig bekostning av kvinneandelen på siv.ing.-studiene. – Det står nemlig ikke på interessen, så for å si det enkelt, handler dette om manglende investeringer i utdannelsessektoren, ikke minst sett i et kvinneperspektiv. Får ikke kvinnene plass, velger de andre fag, og industrien mister en verdifull ressurs. For dette er jenter som ønsker å studere tekniske fag. – Sivilingeniørene er livsnerven i den videre utviklingen av norsk industri. Det ville vært synd om vi skusler bort denne muligheten.
Mange faller fra – Det er et komplekst og sammensatt bilde, for vi har både bachelorog masterstudier ved NTNU, mens det er mulig å ta sivilingeniørstudiet fire andre steder. I tillegg tilbys ingeniørutdannelse ved 18 øvrige læresteder rundt om i landet, så totalt er det rikelig med plass, forteller Jørn Andre Eilertsen, rådgiver i NITO Studentene. – Det er to ting som gjelder: Vi har ledige plasser, men ungdommen vil studere i storbyene. I tillegg faller mange av studentene fra underveis.Av den grunn ønsker vi ikke kun å drive med rekruttering. Eilertsen kan for øvrig fortelle at NITO har gjort flere fremstøt overfor jenter sammen med NHO.Spesielt i Grimstad har dette vært vellykket, med egen jentedag om jenter og teknologi. Tilbakemeldingene har vært så gode at de ønsker å få til det samme andre steder. Foreløpig har det vært gjennomført med hell fem–seks steder. – I år så vi en økning på 35 prosent blant kvinnelige søkere på landsbasis. Det er ikke mange år siden det var betraktelig færre,fortsetter han. – Det har lenge hersket en vrangforestilling om at teknologifagene er spesielt maskuline, noe vi prøver å motvirke ved å vise frem kvinnelig antrukne forbilder som tør å gå på høye hæler på jobb. JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
Tar igjen guttas for Kvinnenettverk innen mannsdominerte studieretninger gir mange fordeler. Nettverket styrker samholdet og gir venner for livet, men kan være spesielt viktig for å ta igjen ”guttas” forsprang. Piker med Spiker (PMS) ble dannet i 2002 av syv jenter fra flere klassetrinn ved NTNUs bygglinje. ”Bakgrunnen for stiftelsen var et ønske om større samhold og erfaringsutveksling”, kan man lese på organisasjonens nettsted (http://org.ntnu.no/pikermedspiker). De følte dessuten at ”gutta” hadde et forsprang med hensyn til
praktisk erfaring,noe de følte nettverket kunne hjelpe med. PMS er støttet av Næringslivsringen, en sammenslutning av flere byggbedrifter.
Skaper samhold PMS jobber for å skape samhold på tvers av klassetrinn på Bygg- og miljøteknikk, og deltakelsen øker stadig. Marianne Hammer Meling har vært med i organisasjonens styre siden første klasse. Hun forteller at styret består av jenter fra alle fem klassetrinn på bygglinjen, med en til to representanter fra hver klasse. Styret jobber med arrangementer og rekruttering.
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
MARS 2009 · 5
TILTAKSPLAN FOR REALFAGENE
Står overfor rekrutteringsutfordring Tiltaksplanen for 2007/2008 ”Et felles løft for realfagene” er den andre planen som skal bidra til å omsette målene fra ”Et løft for realfagene, strategi for styrking av realfagene 2006–2009” til handling. Rekruttering er en av hovedsakene i tiltaksplanen, sammen med å øke kvaliteten på opplæringen for å motivere og skape interesse. Rekrutteringsarbeidet har som mål å nå de som vanligvis ikke velger realfag, med særlig fokus på å stimulere kvinners interesse og motivasjon. Spesielt på grunn av næringslivets rekrutteringsbehov,er det et ønske om at næringslivet skal bidra til å styrke fagenes relevans og øke elevenes motivasjon. Den store etterspørselen etter realfagkompetanse innen enkelte ingeniøryrker nevnes spesielt. ”En mangel på slik arbeidskraft kan hemme veksten i industrien,” kan man lese, og videre at ”realfaglig kompetanse vil stå sentralt for å kunne møte utfordringene knyttet til klima og miljø.” Det står dessuten at ”menn søker seg fortsatt i mye større grad til realfagstudier i høyere utdanning enn kvinner” (for perioden 2001–2006).
Noen positive tendenser
ØKT SATSING Satsingen på realfagene har ført til at stadig flere jenter søker seg til disse fagene. FOTO: RENÉ MANSI/ISTOCKPHOTO
rsprang med kvinnenettverk Katrine Hammer Meling Styremedlem, Piker med Spiker
Organisasjonen holder to arrangementer i året, ett hvert semester, som enten er faglig, sosialt eller begge deler. De arrangerer også praktiske kurs. Meling understreker at PMS er åpen for alle jenter på byggstudiet. – Det er ikke noe man kan melde seg inn i, sier hun.
Samarbeid om rekruttering Organisasjonen samarbeider dess-
uten med næringslivsorganisasjoner om rekrutteringstiltak, og styret er med i en gruppe sammen med næringslivsrepresentanter med dette som formål.De har blant annet deltatt på landsmøtet til rådgivere for ungdomsskoler og videregående. Dette mener Meling er svært viktig, siden det har så mye å si for ungdoms valg av videre studier og yrkesretning. – Det er fokus på å få flere jenter til byggstudiene, forklarer hun. For to år siden var de med på Byggedagene, der de delte ut en pris til Petter Eiken i SKANSKA Norden for deres arbeid med å få inn kvinner i ledelsen. – Det er jo selvfølgelig veldig vik-
tig, sier Meling om det å ha et slikt nettverk. Selv om PMS i prinsippet har med studiene å gjøre, kan det ha mye å si senere når man treffes i jobbsammenheng. De man blir kjent med gjennom nettverket, forblir gjerne venner senere i livet. Hun ser også kontakten på tvers av klassetrinn som en vesentlig fordel.
Skyr lederansvar – Det er fremdeles få kvinner på byggeplassene og i ledelsen, selv om det i dag er flere kvinner i bransjen og studiene enn det har vært før, sier Meling. – Problemet er ofte at kvinner foretrekker kon-
torjobber og skyr unna lederansvar i bedriftene. På byggingeniørstudiet er det nå ca. 25–30 prosent jenter, og flere av de andre studiene ved NTNU har lignende nettverk. – Siden dette er en veldig mannsdominert bransje, er det desto viktigere med et godt nettverk, mener Meling. Hun ser det som en fordel at gutter og jenter lærer å jobbe sammen under studiene. – Det er et veldig bra studiemiljø, og det tror jeg vil gjenspeile seg i arbeidslivet.
Planen viser imidlertid til en del positive tendenser: For eksempel gikk søkningen til ingeniørutdanninger opp med 8,6 prosent, mens den for kvinner gikk opp hele 35,4 prosent.Søkningen til sivilingeniørstudiet gikk opp 2,8 prosent totalt, og her gikk søkningen blant kvinner opp med hele 16,1 prosent. Også søkningen til realfag i høyere utdanning gikk opp, totalt sett med 1,1 prosent og for kvinner med 2,2 prosent. Man minner imidlertid om at antallet kvinnelige søkere til ingeniør- og realfagutdanninger er lavt, til tross for stor prosentvis økning. Totalt sett står man fortsatt overfor en ”stor rekrutteringsutfordring”. Studier viser også at ungdoms preferanser varierer fra gruppe til gruppe, og spesielt jenter ønsker å ”hjelpe andre og verden”. Man vil derfor sette inn spesielle tiltak for å rekruttere utvalgte grupper. Og heri kan det ligge en utfordring: En delrapport i evalueringen av realfagstrategien indikerer at ”skoleledere prioriterer kompetanseheving innen realfag lavt.” KILDE: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, WWW.REGJERINGEN.NO.
GUNN IREN KLEPPE GUNN IREN KLEPPE redaksjonen@mediaplanet.com
redaksjonen@mediaplanet.com
6 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
EKSPERTPANEL Eli K. Dimmen Prosjektleder, BKK Net
Line Ness Assisterende engineering manager, Technip NO
Siri Iren Sandvik Teknisk konsulent, HP Software
Spørsmål 1: Hva var motivasjonen for ditt yrkesvalg?
Jeg har alltid vært en nysgjerrig person og hatt interesse for teknologi og energispørsmål. Det at naturlige prosesser som regn og vind kan gjøre Norge selvforsynt med elektrisk kraft, var noe jeg ville lære alt om. Energi- og miljøstudiet ved NTNU i Trondheim hadde et attraktivt studieprogram med god oppfølging under hele det femårige studiet, så valget var enkelt.
Det var først og fremst interessen for matematikk og mulighet for å skape noe som gjorde at valget falt på konstruksjonslinjen på bygg ved NTH (NTNU).Den første jobben jeg hadde var veldig teoretisk – en fortsettelse av de temaene jeg var mest interessert i under studiet – og jeg fikk virkelig mulighet til å fordype meg i teorien bak. Etter noen år ble derimot lysten til å både se og lage noe konkret større.Jeg ønsket altså å bruke teorien mer i praksis, og dermed falt valget på Technip. Her har man mulighet til å få med seg alle ledd, fra design og analyse til fabrikasjon og installasjon offshore..
Jeg visste lenge at jeg ønsket å jobbe teknisk fordi jeg alltid har hatt interesse for tekniske fag. Jeg ønsket ikke å programmere, men å benytte utdannelsen g, samtidig g som jeg j g ønmin mest mulig, d mennessket å jobbe med sjektker.Gjennom prosjektven og masteroppgaven ed ble jeg kjent med Motivasjon, aHP og HP Softwaforventninger re, og da de utlys-og utfornte traineestillindringer eg ger, så visste jeg at det var dette jeg ville.
Spørsmål 2: Hvordan har erfaringene stått til forventningene du hadde på forhånd?
Det er fem år siden jeg var ferdig utdannet, og jeg jobber nå som prosjektleder i BKK på transmisjonsnettet (over 45 kV). Å ha en variert jobb er viktig for meg, og det er absolutt dette. Utfordringer og ansvar har mer enn svart til mine forventninger, men det har vært en gradvis prosess. Jeg er ikke skrekkslagen over å ha ansvar for prosjekter på rundt 20 millioner, noe jeg nok ville vært for noen år siden. Noe som er negativt med denne bransjen, er at det er så få kvinner. Men de damene jeg har jobbet sammen med så langt i min korte karriere, har vært helt fantastiske. Så det er ikke noe jeg har savnet.
Som student hadde jeg en forventning om å kunne bruke en del av det jeg hadde lært under studiene i en arbeidssituasjon. Når jeg så kom ut i arbeid, og spesielt der hvor jeg jobber nå, oppdaget jeg at det var så mye mer – ikke bare når det gjelder selve faget, men også måten man jobber på, dvs. hvor mange forskjellige typer oppgaver og områder man kan både jobbe med og få ansvaret for. Det man lærte i løpet av studiet, var bare en inngangsport. Jeg har også opplevd miljøet som veldig inkluderende for oss jenter, selv om vi fortsatt er i mindretall.
Jeg kan ikke huske at jeg hadde så mange forventninger, men jeg ble positivt overrasket over hvor mye jobben dreier seg om menneskelige relasjoner. Jeg kom inn i et fantastisk team som tok godt vare på meg mens jeg fikk opplæring og kom inn i jobben. Jeg har fått lov til å være med på utrolig mye spennende i regi av jobben, både faglig og sosialt. Det er interessant å jobbe i et stort internasjonalt selskap, og jeg er daglig i kontakt med kollegaer i andre land. Det som forbauser meg mest, er hvor fort de 3,5 årene har gått.
A win-win position
Foto: iStock
+ =
Your ambition Our mission
Der kunnskap aldri slutter å vokse I Sweco omformes kunnskap og kompetanse til samfunnsverdier som forener teknikk og miljø. Her samarbeider rådgivende ingeniører og miljøeksperter for å bidra til en bærekraftig utvikling. I vår kunnskapsbedrift legger vi godt til rette for et miljø der ansattes tanker og ideer stimuleres. Vi skaper arbeidsmuligheter der kunnskap aldri slutter å vokse.
www.sweco.no
Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern med 5.500 DQVDWWH , 1RUJH HU YL HW DY ODQGHWV OHGHQGH UnGJLYHU¿UPDHU PHG 22 kontorsteder spredt over hele landet.
Sustainable engineering and design
L_ l_b Zk iaWb
BOAA;i Høgskolen i Bodø - Studier og forskning med en internasjonal profil Les mer om våre studietilbud og bestill/last ned katalog på www.hibo.no Kontakt: service@hibo.no Tlf: 755 17200
8 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INNSIKT Kvinneandelen blant arbeidstakere i norsk kraftforsyning øker langsomt. Bransjens virksomheter fremstår nå som mer interessante med mer spennende arbeidsområder for kvinner enn tidligere. Prosessen er på ingen måte avsluttet, og bransjen arbeider målrettet med å få inn flere kvinner. OM KVINNER I ELKRAFT
Flere til elkraftteknisk
Elkraft trekker flere kvinner et er en utfordring å øke kvinneandelen i energibransjen. Rekrutteringsstatistikken hjelper oss lite. Bare 0,5 prosent av alle de som bransjen ansatte i fagarbeiderstillinger i 2007 var kvinner. 8,4 prosent av ingeniørene og 9,8 prosent av sivilingeniørene var kvinner.På den annen side var 56,6 prosent av de som ble ansatt som økonomer kvinner.
D
Flere kvinner søker Det er mange faktorer som har bidratt til at flere kvinner søker oppgaver i elkraftbransjen (se faktaramme). Til å begynne med er det flere kvinner som søker elkraftteknisk ingeniørutdanning.Energiselskapene har også fått flere interessante arbeidsoppgaver, noe ny virksomhet i mange selskaper og marked og miljø har bidratt til.Vi ser også at energiselskapenes samfunnsrolle er tydeligere enn før,etter hvert som miljøsaker og teknologirelaterte saker til en mye større grad har fått medias og samfunnets oppmerksomhet. I tillegg konkurrerer selskapene om å få levere kraft i et marked der det er mange aktører, hvor de er avhengige av oppmerksomhet både fra kunder og media. Blant de synlige aktørene, blir det stadig flere kvinner. Energiselskapene ønsker også flere kvinner blant sine ansatte. Spørsmålet om en bedre kjønnsbalanse har stadig oftere dukket opp i bransjens diskusjoner om tilgang på og sammensetting av kompetanse.
Ønsket om flere kvinner er grunnleggende i kampen om den rette kompetansen.
Fokus på nettverk Oppmerksomheten rettes nå mot mulighetene for å få dette til. Eurelectric, som er bransjens påvirkningsorganisasjon overfor EUsystemet i Brussel, ga i mars 2007 ut rapporten ”Equal Opportunities and Diversity”.Rapporten retter sin oppmerksomhet på virkemidler for å oppnå flere kvinner i bransjen og på de gode eksempler. Vår egen bransjeforening,Energibransjens landsforening (EBL), arrangerte i 2007 en kvinnenettverkskonferanse som pekte på en rekke tiltak som bransjens selskaper bør legge til grunn for sitt arbeid med å øke kvinneandelen blant sine ansatte.EBL setter nå økt fokus på dette arbeidet, og har etablert en referansegruppe med tittelen ”Flere kvinner i energibransjen”. EBL har dessuten i styret i september 2007 behandlet og godkjent sin egen handlingsplan for kvinner. I selskapene er det etablert noen få konsern-/bedriftsinterne kvinnenettverk.Ett av dem tok utgangspunkt i at medlemmene skulle bli kjent med hverandre for senere å utvikle det til en mer aktiv rolle, at det skulle koordinere medlemmenes ønsker samt være pådriver for faglig utveksling og utvikling. Alle kvinner som blir ansatt i dette konsernet, blir automatisk medlemmer av nettverket. Dette nettverket har bidratt til at kvinnegruppen er blitt mer synlig internt i det
KOMPETANSE
”Ønsket om flere kvinner er grunnleggende i kampen om den rette kompetansen.”
aktuelle konsernet og utad. En annen type nettverk tar sikte på å organisere kvinner som aspirerer til eller sitter i ledende stillinger. Formålet er å bidra til synliggjøring og bistand til at medlemmene kan nå sine karrieremål.Begge løsninger har sammenfallende mål, men det er bare den første modellen om dekker alle kvinner i en organisasjon. Jeg har derfor størst sans for den.
Vekk interesse
Rune Malmo Konsernsjef, TrønderEnergi AS
Det er et uttrykt ønske om flere kvinner i den norske energiforsyningen.Det er et mål som stiller store krav til hele bransjen. Bransjen og virksomhetene må vekke interesse blant kvinner. Kvinner stiller spesielle krav.Det betyr at virksomhetene må leve opp til de ti bud som kom som et resultat av EBLs kvinnenettverkskonferanse i april i fjor. Jobben er krevende, men bransjens virksomheter har et sterkt ønske om å lykkes med det. Våre råd til virksomhetene er som følger: ■ Vær synlig i samfunnet ■ Få miljøspørsmål på agendaen! ■ Markedsfør bransjen i hele undervisningsløpet - fra barnehage til høyere utdanning ■ Fokuser på å rekruttere flere kvinner ■ Etterfølg likelønnsprinsippet – på ordentlig ■ Tilby fleksible arbeidsordninger og praktiske goder ■ Synliggjør kvinnene i bransjen ■ Lag kvinnenettverk og mentorordninger ■ Lag trainee-ordninger
Norsk kraftforsyning har tradisjonelt hatt flest mannlige arbeidstakere, med flest menn som søkte til teknologistudier. For få år siden var kvinneandelen blant sivilingeniørstudentene i elkraftfagene ved NTNU rundt 5 prosent. Sammenkoblingen mellom elkraft og miljøstudiet har bidratt til at flere kvinner søker denne studieretningen.
1
Interessante oppgaver Fokus har vært på teknologi, og utbygging av kraftproduksjon og nett har fått størst oppmerksomhet. Etter hvert har marked og miljø fått stadig større rolle, og en rekke energiselskaper har tatt opp ny verdiskapende virksomhet med nye krav til kompetanse.
2
Klar samfunnsrolle Miljøsaker, markedsspørsmål og teknologirelaterte saker har fått medias og samfunnets oppmerksomhet, på grunn av generelt sterkere fokus på miljø og marked og det at det ikke lenger er en selvfølge at tilgangen på elektrisk kraft er tilstrekkelig.
3
Ønsker å bli sett Energiselskapene konkurrerer i et marked med mange aktører, og må søke kundenes og medias oppmerksomhet.Blant de synlige aktørene, blir det stadig flere kvinner.
4
Ønsker flere kvinner Stadig flere virksomheter har i sine planverk definert målsettinger om kvinneandel blant sine ansatte.
5
JENTER KAN OG JENTER VIL! MENTORORDNING FOR JENTER
NÆRINGSLIVET TRENGER DEG, BLI INGENIØR!
Vi samarbeider tett med næringslivet for å ta vare på de jentene som er her men også for å få flere jenter til å studere teknologiske fag.
Bachelor i ingeniørfag: Industriell Design, Kjemi, Elektro, Maskin, Bygg
Jenter som studerer ingeniørfag ved Høgskolen i Østfold får tilbud om en mentor som de kan holde kontakten med gjennom studietiden. Studentene får gjennom denne ordningen møte andre jenter som har gjort karriere og dele deres erfaringer. Det arrangeres også seminarer spesielt rettet mot jenter som studerer teknologiske fag.
Du kan også søke: Forkurs TRESS
Y-veien Høgskolen og næringslivet ønsker flere jenter fordi vi mener at en jevnere fordeling av kjønn gir et miljø der bedriftene er bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.
www.hiof.no/studier Søknadsfrist 15.04.09, kontakt oss nå!
- for ingeniørutdanning - tresemesterordning for søkere med generell studiekompetanse, men som mangler 3MX og 2FY. - for søkere med fagbrev innen maskin, elektro og kjemi
Industridesigner - Entreprenør - Gründer
Avdeling for ingeniørfag
I januar 2010 flytter vi til nye, moderne lokaler i Fredrikstad
Skandi Arctic
Delivering Quality Projects for the Last 50 Years Subsea Solutions - Marine Operations - Renewable Energy www.technip.com PO Box 603 Kjørboveien 14 & 16 1303 Sandvika Tel. 67588500
Sandvika - Stavanger - Haugesund - Orkanger
10 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
INSPIRASJON Spørsmål: Hva har vært inspirasjonen til Siri Kalvigs liv som banebryter og gründer? Svar: Vitebegjærlighet fra far, trygghet fra mor, en inspirerende ungdomsskolelærer, sammen med en evne til å være seg selv.
Stadig uløste mysterier som inspirerer til undring Samtidig som Siri var inspirert til å gjøre noe helt annet enn foreldrene, var de til stor inspirasjon for henne.
KARRIEREUTVIKLING STAVANGER
– Det med naturvitenskap har jeg alltid brent for. Jeg har arvet interessen fra faren min, som er veldig ivrig etter å forstå naturen, sier Siri Kalvig. I kjelleren hadde han diverse ”småskumle” fysikkeksperimenter, og Siri ble inspirert til å finne ut av hvordan alt henger sammen. Hun påpeker at miksen av moren og faren har vært viktig. – Mamma har vært støttende i ett og alt, forteller Siri. – Hun lærte meg å like bøker, og det var hun som hjalp meg med leksene dag ut og dag inn, sier Siri. Moren var klok og forståelsesfull, og ga barna trygghet og tro på seg selv. – Man må ha litt trygghet for å gå utradisjonelle veier. Siri mener det er viktigst at barn får være seg selv og at de blir elsket uansett hva de gjør. – Det er ikke så viktig at man går i foreldrenes fotspor; man må få velge sine egne veier. Siri var den første i familien som tok universitetsutdannelse, men hun følte seg ikke presset. Faren har bakgrunn som elektroingeniør, men startet som elektriker og tok etterutdanning som voksen. Moren jobbet som sekretær på fabrikk.
Ta valget med hjertet – Hvordan var det å studere fysikk og astrofysikk; det var vel ikke så mange jenter den gangen? Siri forteller at bare 5 av 200 var jenter under fysikkforelesningene. Det var ganske ensomt, men hun hadde venner. – Jeg reflekterte ikke noe over det når jeg var der, konstaterer hun. Det var våren 1989 hun startet studiene ved UiO. Etter en stund tok hun en pause hvor hun reiste på lykke og fromme til Frankrike, før hun fortsatte med meteorologistudiene i Bergen i 1991. Før hun bestemte seg, dro hun til Bergen på ”ekskursjon”. Geofysisk institutt er den eldste bygningen ved UiB. Her var det mye historie. Siri bestemte seg der og da. – Det føltes riktig. Valget ble tatt med hjertet, innrømmer hun. Meteorologistudiene ved UiB hadde flere kvinner, men likevel en overvekt av menn. – Jeg brydde meg aldri om det, jeg tenkte ikke på det, innrømmer hun. – Jeg har aldri merket noen forskjellsbehandling.
PROFIL
Siri Margrete Kalvig ■ Født 6. november 1970 ■ Gründer og tidligere administrerende direktør i Storm Weather Center. ■ Leder i dag selskapets Stavanger-kontor. ■ Ble kjent som værvarsler på TV2 på midten av 1990tallet. ■ Også kjent for daglig værspalte på VGs bakside
Studer realfag
Velg utradisjonelt
Siri har to fanesaker: rekruttering til realfag og klimakrisen. – Skal man løse krisen, trengs det en god del teknologi. Vi trenger vitenskap og teknologi for å lage en bedre verden, fastslår hun. – Vi trenger mange som studerer realfag, og ikke minst kvinner. Siri ser et problem i at skandinavisk ungdom ikke velger realfag. – Våre ungdommer er ”mette”. De har fått det meste, tror hun. Ungdom i India og Afrika vil være med og bygge landet. De velger gjerne ingeniøryrker, og like mange jenter og gutter ønsker å bli ingeniører – skjønt jenter i utviklingsland ofte møter andre hindre. Siri innrømmer at fysikk og matematikk var tøffe fag. – Hadde jeg ikke hatt en oppegående lærer på ungdomsskolen, så er jeg ikke sikker på om jeg hadde valgt det samme. Han visste hvordan han skulle inspirere. Siri tror ikke ungdom lar seg inspirere så mye av realfag i skolen. – Men det er mange mysterier igjen å løse, mange uløste gåter, og mange av dem relatert til hvordan man får til mer effektiv energiforsyning uten å ødelegge verden vi lever i, forsikrer hun. – Man må inspirere til undring.
– Føler du at du har banet vei, vært til inspirasjon for andre? – Jeg blir litt flau av å snakke om det, sier Siri. – Jeg vet ikke. Det jeg i alle fall håper, er at jeg kan inspirere ungene mine til å velge utradisjonelt. Hun tror ikke det er hun som har gjort forskjellen. – Jeg fikk jobben. Det var TV2 som tenkte utradisjonelt først og fremst, konstaterer hun, og viser til at det hadde vært kvinner i yrket lenge i andre land. – Jeg tror ikke det var så banebrytende. Jeg tror jeg var heldig, og på rett sted til rett tid. – Hvordan var det å være gründer? – Det var hard jobbing; det har gått med utrolig mange timer, innrømmer Siri. – Jeg har hatt TV2 i ryggen hele veien, så jeg har sluppet å pantsette hus og hjem. Men det fikk viktighet i omverdenen med TV2 som kunde, fortsetter hun. – Jeg føler at det av og til er en litt ufortjent gründertittel. Men det var min idé, og jeg som ledet selskapet og dro det i gang, sier hun. Og det hele startet med at VG ville ha en værmelding på baksiden.
@k^ccZ d\ iZ`cdad\4 IVg Yj ji[dgYg^c\Zc4 7Zcnii bja^\]ZiZc i^a _dWWZ ^ Zi ]³niZ`cdad\^h` d\ ^ciZgcVh_dcVai hZah`Ve Bja^\]ZiZc [dg eZghdca^\ jik^`a^c\ Zg hk²gi \dY! d\ `Vgg^ZgZbja^\]ZiZcZ Zg bVc\Z Wa#V# i^a k gZ heZccZcYZ jik^`a^c\hegdh_Z`iZg# lll#cVbbd#Xdb
GUNN IREN KLEPPE redaksjonen@mediaplanet.com
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
MARS 2009 · 11
8 KARRIERETIPS FRA SIRI
Hør på magen
1
Magefølelsen er viktig, sammen med det å jobbe målrettet og konsentrert.
Bli sett Få til synlige resultater fort. Det er gjerne ikke de som jobber med usynlige ting som blir ledere. Dette kan en like eller ikke like,men slik er det!
2
Fortell om konseptet Skal man starte bedrift, må man løfte konseptet og fortelle om det til andre.Omverdenen dømmer deg etter konkrete og synlige resultater.
3
Ignorer fordommer Siri anbefaler skylapper i forhold til andres fordommer om det man holder på med. Bli ikke sur og forbannet eller trekk deg tilbake om du skulle bli utsatt for ”blondineoppslag”.
4
Hold deg på bakken
5
Siri anbefaler sunn bakkekontakt og at man holder fast ved ”sin greie”.
Kvinner ikke verst Tro ikke på myten at ”kvinner er kvinner verst”. Det er destruktivt for kvinner hvis vi aksepterer at det er slik.
6
Del kunnskap
7
Ikke vær proteksjonistisk.Verden går fremover om man deler kunnskap.
Gjør det! ETTERLYSER FLERE FORSKERE - Det er mange mysterier igjen å løse, og mange av dem er relatert til hvordan man får til mer effektiv energiforsyning uten å ødelegge verden vi lever i, sier Siri Kalvig.
Realiser ditt potensial! Hvis du er flink til noe, tror jeg ikke du blir lykkelig hvis du ikke realiserer det du kan.
8
FOTO: ANNELISE NORHEIM
Starte - skape - vokse - gro Kvinnovasjon søker kvinner med gode ideer som vil starte egen bedrift. Vi tilbyr nettverk, mentorordninger og veiledning. Egen bedrift trenger ikke være risikosport. Se kvinnovasjon.no for å komme i gang.
12 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
TIPS
2 TEKNOLOGI TE EKNOL KN NOL OLO OGI I OGI OG NORDOMRÅDENE Å
NYHETSGLIMT
Nytt EU-charter skal sikre bedre kår for kvinnelige forskere i Europa. FOTO: RICH H LEGG/ISTOCKPHOTO
KVINNER I FORSKNING
Styrking av likestillingsarbeid
LANDSDEL I VEKST I Narvik finner man den største tekniske utdannelsen i nord. Her har også Momentnettverket base. FOTO: BJARTE HOFF/ISTOCKPHOTO
Møter utfordringene i nord med fagnettverk
■ Spørsmål: Hvordan møter kvinnelige teknologer de spesielle utfordringene i nordområdene? ■ Svar: Gjennom fagnettverket Moment satses det på å fremheve rollemodeller, etablere mentorprogram og motivere etablererlyst.
Førsteamanuensis Ragnhild Johanne Rensaa ved Høgskolen i Narvik tar fra nyttår over som faglig leder i Moment-nettverket.– Jeg har alltid vært i et mannsdominert miljø, hvor man ikke har så mange rollemodeller, forklarer hun. Nettverket ble startet ved Høgskolen i Narvik, fordi man her finner den største tekniske utdanning i nordområdene. – Det er litt annerledes i nordområdene, forklarer hun. – De fleste kvinnelige
nettverk som finnes er sørpå.Vi har litt andre problemstillinger. Det er langt mellom jobbene (også i bokstavelig forstand), men mer stabilitet. Man kan ikke bare skifte jobb, men må utvikle seg i stillingen man er i. Derfor er Moment-nettverket viktig, understreker hun. – Dessuten er det ekstra få jenter, så det trengs.
Opprett egne nettverk Rensaa anser nettverk som viktig når man skal ut i jobb og trenger noen å støtte seg til. Hun synes menn er flinkere til å danne faglige nettverk. – Vi mangler faglige nettverk. Hun presiserer at man ikke skal være kvinneekstremister. Vi skal frem, men ikke på bekostning av andre, påpeker hun. En fordel med nettverk er at man kan øke sin faglige kompe-
tanse. Her finner man dessuten andre som jobber med og er interessert i det samme, og man kan bakke hverandre opp. I tillegg kan man støtte hverandre om man vil etablere egen virksomhet.
MOMENT-NETTVERKET ■ er et nyetablert fagnettverk for kvinnelige teknologer i nordområdene. ■ er både for yrkesaktive og studenter. ■ har nå 131 medlemmer. ■ planlegger nye mentorprogrammer. ■ på samarbeid på tvers av landegrensene i nordområdene.
Inspirerer hverandre – Først og fremst synes jeg det handler om å inspirere, støtte og rose hverandre og hente kunnskap fra hverandre, samstemmer AnnKjersti Johnsen, kontor-/gruppeleder landskapsarkitektur i Asplan Viak AS i Tromsø. – Er man med i nettverk, kommer man i kontakt med andre som man ikke ville kommet i kontakt med ellers. Man får gode råd og holder seg oppdatert. Man kan dessuten bli kjent med nye fagområder man ikke har innblikk i fra før.– Jeg opplever det å være med i nettverk som utrolig positivt, sier Johnsen. – Jeg tror at vi kvinner kanskje trenger det, fordi vi danner ikke nettverk så lett som menn gjør.
■ ”Arbeidet med å standardisere hverdagen til forskere i Europa kan styrke likestillingsarbeidet i forskningssektoren,” skriver Kvinner i forskning (www.kvinneriforskning.no). De understreker imidlertid at man forutsetter et kjønnsperspektiv. Både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norges forskningsråd har sluttet seg til EUkommisjonens ”European Charter for Researchers”. Charteret anbefaler ”mer fleksible karriereveier og evalueringskriterier”. Dette inkluderer blant annet større muligheter for å kombinere med familieliv. LIKESTILLINGSPRISEN 2008
Bergen vant likestillingspris ■ Likestillingsprisen 2008 ble delt mellom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Kunnskapsdepartementets likestillingspris ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland på den årlige Kontaktkonferansen i januar. Prisen, som er på to millioner kroner, går ikke nødvendigvis til institusjonene med den beste kjønnsbalansen, men til de som har de beste strategiene for å oppnå likestilling. Målet med prisen er å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger og stimulere til en jevnere kjønnsbalanse i akademia. Søkerne ble invitert til å sende inn sine handlingsplaner for likestilling og vise hvilke tiltak de har iverksatt. De måtte også dokumentere hvilke ressurser de har satt av til implementering. KILDE: KVINNERIFORSKNING.NO
Les mer på nettet: www.hin.no
!
GUNN IREN KLEPPE redaksjonen@mediaplanet.com
FORSKNINGSPOLITISK KONFERANSE
Kvalitet 2009
Nettverksbygging betyr hardt arbeid NHO-initiativet Female Future har lenge jobbet med å bygge kvinnenettverk for å få kvinner inn i lederstillinger og styreverv. – Ja, vi har egne sesjoner om nettverk,der vi diskuterer legitimiteten ved det å bygge profesjonelle nettverk. Nettverk er nesten blitt et tabuord,forbundet med uetisk kameraderi, men det er jo slik næringsli-
vet fungerer. Det gjelder bare å vite hvor grensene går, sier Nina Solli, som er ansvarlig for prosjektet. Hun forteller at Female Future arbeider for å skaffe flere kvinner styreverv og en lederkarriere, og mener det er svært viktig for kvinner å posisjonere seg i forhold til styreplassene, og der er nettverk avgjørende. – Jeg tror ikke alle forstår hvor viktig det er å samle visittkort. I
nettverkene tar man seg ikke fri i pausene, det er da arbeidet begynner. Vi har et eget program for trening i nettverksbygging, der vi ber deltakerne sikre seg deltakerlister og blinke seg ut personer det er interessant å etablere kontakt med. Dette er jobbing, jobbing, jobbing, sier hun. Ifølge Solli dreier det seg om å handle i egeninteresse, hvor det alltid er en fare for å gå for langt,
men hun mener de fleste vet hvor grensene går. – Vi snakker om å investere på sikt. Det kan ta flere år å bygge relasjoner. Vi evaluerer deltakernes personlige profil for å kartlegge hva som hemmer og hva som fremmer nettverksbygging, og så kjører vi rollespill med påfølgende coaching. JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
■ Den nordiske konferansen om likestilling i forskning, (E) QUALITY 2009, skal holdes i Oslo 23.–24. mars 2009. Hovedtema ved konferansen skal være relasjonen mellom likestilling og forskningskvalitet, ifølge Nordisk institutt for kunnskap om kjønn (NIKK, www.nikk.uio.no) og Forskningsrådet (http://kilden.forskningsradet.no). Sentrale aktører og fremstående forskere skal diskutere likestilling i akademia.
søknadsfrist 15. april
FAGSKOLENE " & #'* & $ & $ ")! ( & , + $ #! , ( ( # , ! (&$ , #$!$ $ # )'(& !! %&$ ) ' $# , !' , - $#$" $ ! !'
(! (!
-
-
14 ¡ MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
TIPS
3
Prosent 100
KVINNER KV VIN INNE NNE NER RI FORSKNING
SAGT OM KVINNER I ARBEIDSLIVET
Ikke vanskelige ĂĽ finne
90
Det er ikke vanskelig ĂĽ ďŹ nne gode kvinner til topplederjobber,men du mĂĽ bruke nettverk og lete bevisst.â€?
80 70
Kjell Magne Bondevik
60
Bør hjelpe hverandre Det er viktig at kvinner bygger nettverk. Det er en spesiell plass i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre.�
50 40 30 20
Madeleine K. Albrigh
Kvinner Menn
Hører ikke om dem Det handler ikke bare om ü fü ledende posisjoner, men ogsü om ü fü plass pü seminarer eller gjøre karriere innen forskningen. Jeg blir slütt av at det kan dukke opp dyktige kvinnelige studenter jeg aldri har hørt om før, mens man kjenner til de mannlige studentene som ligger langt fremme.�
10
Student
Stipendiat
Post.doc
Førsteamanuensis
Professor
LANGT FRA MÅLET Figuren viser andelen kvinner og menn pü ulike nivüer i universitets- og høyskolesektoren i 2005. Hele 60 prosent av studentene var kvinner, mens blant professorene var 83 prosent menn, viser tall fra NIFU STEP: FoU-statistikk for 2005.
Claes Linder, Universitetet i Uppsala
MĂĽ ta makt
KILDE: KOMITÉ FOR INTEGRERINGSTILTAK - KVINNER I FORSKNING
Holdninger til kvinnelige forskere i endring ■Spørsmül: Er det fortsatt slik at kvinnelige forskere møter motbør i de tradisjonelt mannsdominerte forskningsmiljøene? ■Svar: Mannlige forskere viser stadig større forstüelse for at det trengs kvinner i forskningen. – Synet pü kvinner i akademia har forandret seg de senere ürene,og vi ser en tydelig forstüelse for at det er behov for kvinner i akademia, sier professor og prorektor ved Universitetet i Tromsø, Gerd Bjørhovde,
som leder Universitets- og høgskolerüdets KomitÊ for integreringstiltak – kvinner i forskning. – Jeg var nylig i et møte sammen med NTNU-rektor Torbjørn Digernes, som klart og tydelig uttrykte at dette er et sentralt lederansvar. Slike holdninger kommer stadig oftere til uttrykk i universitetsog høgskolesektoren nü. Man innser at skal vi innfri mülene om økt satsing pü forskning og utvikling, mü begge kjønn tas i bruk, fortsetter hun. Bjørhovde understreker at kvinneandelen i forskning jevnt over
er pü oppadgüende. For eksempel er det nü omtrent like mange kvinner som menn som tar doktorgrad. – Men fortsatt er det langt igjen nür det gjelder kvinner i toppstillinger, med rundt 18 prosent i fjor. Nür det gjelder teknologi, er det fortsatt en jobb ü fü rekruttert ere jenter til studiene. Innen medisin er det en utfordring. Til tross for en kvinnelig studentandel pü over 60 prosent og rundt 50 prosent i førstestillinger, er det fortsatt altfor fü kvinner i toppen. Dette mü vi forske mer pü.
t VMJLF CBDIFMPSVUEBOOJOHFS JOOFO JOHFOJ“SGBH t : 7&* QĂŒ BMMF MJOKFS t ÂŻQFOU PH JOLMVEFSFOEF MÂ?SJOHTNJMK“ NFE LPSU BWTUBOE NFMMPN MÂ?SFS PH TUVEFOU t 1SPTKFLUPSJFOUFSU VUEBOOJOH t .VMJHIFUFS GPS TUVEFOUCFESJGU o WJ IBS UJEMJHFSF WVOOFU CĂŒEF /. PH &. J TUVEFOUCFESJGU t "WUBMFS NFE VUFOMBOETLF JOTUJUVTKPOFS PN TUVEFOUVUWFLTMJOH t %V LBO PHTĂŒ GPSUTFUUF QĂŒ NBTUFSVUEBOOJOH
www.hit.no Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland
– Vi ser ellers at kanskje sÌrlig mannlige forskningsledere viser større forstüelse for behovet for kvinner innen forskningen, og at de i langt større grad enn før heier dem frem. Komiteen for integreringstiltak – kvinner i forskning arbeider for ü øke rekrutteringen av kvinner til og integrering av kvinner i forskning. Den første KIF-komiteen ble, ifølge Bjørhovde, oppnevnt sü sent som i 2004. JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
Kvinner mü lÌre at ingen gir deg makt. Du bare tar den.� Roseanne Barr
Velger seg bort Mange rekrutter velger seg bort fordi man ønsker ü jobbe i mer inkluderende miljøer. Her ligger ogsü en grunn til at det fortsatt er vanskelig ü rekruttere kvinner.� Arvid HallÊn, adm.dir. i Forskningsrüdet
Ikke i høye stillinger Full likestilling er ikke oppnüdd før udugelige kvinner sitter i høye stillinger.� Françoise Giroud
Kreative fysikere kommer lengst... ... inn i kroppen ... ut i rommet ... ned i mikrokosmos Vil du utvikle framtidens energiteknologi? Har du lyst til å jobbe på sykehus med diagnostisering og behandling av kreft? Synes du nanoteknologi høres spennende ut? Eller vil du være med i teamet som skal sende opp Norges første vitenskapelige satellitt? Vi gir deg kunnskapen du trenger. Get REAL Studer realfag ved Norges fremste universitet www.realfag.uio.no
FOTO: MARIUS E. HAUGE
Universitetet i Oslo (UiO) er Norges største kunnskapsinstitusjon med 6000 ansatte og 33000 studenter. UiO er Norges fremste allmennvitenskapelige universitet, med nasjonalt ledende og internasjonalt vel anerkjente fagmiljøer - og en viktig samfunnsaktør.
Vi ønsker oss flere dyktige kollegaer! Som ansatt ved UiO vil du oppleve: s s s s s s
å være er en del av et team i ditt fagmiljø stor grad av selvstendighet høy faglig kompetanse kulturelt mangfold varierte kulturtilbud og trening i arbeidstiden en institusjonskultur preget av høyt faglig og sosialt engasjement
Følg med på våre ledige stillinger: http://www.admin.uio.no/opa/ledige-stillinger/
www.uio.no
Velkommen til Universitetet i Oslo!
16 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIPS
NYHETER UTENLANDSREKRUTTERING
Høyere kvinneandel profitabelt Har norske selskaper råd til å ekskludere en stor del av den kvalifiserte arbeidskraften i rekrutteringen til utenlandsstillinger? Undersøkelser viser nemlig at selskaper kan profitere på å øke kvinneandelen. Rapporten ”Internasjonalisering, rekruttering og mangfold” (NHO, Innovasjon Norge, Barneog likestillingsdepartementet og Vipe, 2007–2008) konstaterer at kun 10–15 prosent av utestasjonerte norske medarbeidere er kvinner. Behovet er stadig økende,men bedrifter følger ofte samme mønstre for rekruttering til utenlandsstillinger og ansetter gjerne ”middelaldrende, hvite menn med kone og to barn”. Rapporten viser til at kun 8 prosent av norske arbeidstakere ønsker å jobbe utenlands (verdensgjennomsnittet er 37 prosent). Mange avslår av hensyn til familieforhold, og mange på grunn av hensynet til partnerens karrieremuligheter. Catalysts rapport ”Corporate Performance and Women’s Representation on Boards” viser klar sammenheng mellom kvinner i styrerommet og selskapets lønnsomhet og konkurransedyktighet. Man fant også en positiv sammenheng med rekrutteringen av kvinner til lederstillinger. Man konkluderer dermed at økt mangfold og en bredere rekrutteringsbase til internasjonale stillinger også vil styrke konkurransedyktigheten. Samtidig vet man at kvinner er en uutnyttet ressurs i det globale arbeidsmarkedet. GUNN IREN KLEPPE redaksjonen@mediaplanet.com
4
Sahar får teknisk utenlandserfaring i Norge SKAF SKAFF FF ERFARING ERF ER FARING FAR FA RI UTENLANDS
■ Spørsmål: Hva mener utenlandske studenter om den lave kvinneandelen innen teknisk-vitenskapelig utdanning i Norge. ■ Svar:Land med lavere utviklings- eller velferdsnivå ser ut til å ha jevnere kjønnsfordeling, men mulighetene for relevant arbeid er mindre. Sahar Lotfi fra Iran er student på førsteåret ved Høgskolen i Telemarks masterstudium i process technology. Hun har allerede skjønt at teknisk-vitenskapelig utdanning ikke er særlig populær blant norske kvinner. – Det er vanskeligere enn andre typer utdanning og arbeid, sier Lotfi, som mener dette er hovedgrunnen til at mange ikke tar fatt på slik utdanning. Hun tror heller ikke norske kvinner liker å bo eller arbeide på industristeder. Lotfis klasse har 15 studenter, hvorav fire kvinner der to er norske. – Mitt hjemland er ikke likt Norge, konstaterer hun. – Norge har høy levestandard og flere muligheter for personer med høyere utdanning, sier Lotfi, som mener det er gode arbeidsmuligheter i Norge etter fullført utdanning.
Annerledes i hjemlandet – I mitt hjemland studerer kvinner ingeniøryrker, process technology og petroleumsrelaterte fag og jobber i industrien. Lotfi mener det er ganske jevn fordeling mellom kvinner og menn innen høyere utdanning i hjemlandet. – Mange unge har bachelorgrad fordi de ønsker seg et bedre liv i fremtiden, forteller hun. På grunn av det høye antallet med høye-
påpeker imidlertid at hun ikke er særlig kjent med det norske arbeidsmarkedet.
Jevnere fordeling
TAR TEKNISK UTDANNELSE. Sahar Lotfi (til høyre) og Hiromi Ariyaratne Wijesinghe Kaluarachchige (til venstre) sammen med studiekamerater Zhu Yifei og Chameera Jayarathna. FOTO: CHAMEERA JAYARATHNA
re autdanning, er det ikke så lett å finne arbeid, og det hender man må jobbe innen andre områder. – Det er veldig forskjellig, konkluderer hun. W. K. Hiromi Ariyaratne fra Sri Lanka studerer på andreåret ved
samme studium. – Etter min erfaring tror jeg at kvinners deltakelse i vitenskap og teknologi i mitt hjemland er høyere enn i Norge. Selv om kvinneandelen hjemme er lavere enn menns, mener hun den likevel er høyere enn i Norge. Hun
DET NORSKE LIKESTILLINGSPARADOKSET
Et kjønnsdelt arbeidsliv
Jenter velger helse
Norge har et kjønnsdelt arbeidsliv, til tross for at en stor andel kvinner er i arbeid. Land med lavere segregeringsnivå har gjerne en lavere andel yrkesaktive kvinner.
På videregående dominerer jentene innen helse-, sosialog allmennfag. Gutter velger tekniske og mekaniske fag og byggfag.
1
Reflekteres i utdanning Det norske utdanningssystemet reflekterer arbeidslivets kjønnsmønstre. Mens et høyt antall kvinner tar høyere utdanning, dominerer kvinnene innenfor helse-, sosial- og pedagogiske fag. Menn dominerer innen tekniske og naturvitenskapelige fag.
2
3
Vet de kan ”Jo mer modernisert et land er, dess mindre aktuelt er det for ungdom å velge utdanning og yrke innen realfag,” konkluderer forsker Camilla Schreiner. ”Dagens jenter vet at de kan.Men de vil ikke.”
4
KILDE: CAMILLA SCHREINER, NOEN REALIST SOM PASSER FOR MEG? I KIMEN. BASERT PÅ DATA FRA ROSE-PROSJEKTET (THE RELEVANCE OF SCIENCE EDUCATION) AV SCHREINER & SJØBERG, 2004.
Din leverandør av forbruksvarer til laboratorie AS Cerbo Norge Vestvollveien 10 2021 Skedsmokorset Tlf.: 6387 8220 Fax: 6387 4120 cerbo.norge@nolato.se www.nolato.se/nolatocerbo
– Vitenskap og teknologi er ikke så utviklet i mitt hjemland sammenlignet med Europa, sier Hiromi, selv om hun ikke tror at forskjellene er så store. Hun føler at utdanningen innen feltet er velorganisert i hjemlandet og at kvaliteten er god fra grunnskolen av. Hun mener folk i hjemlandet verdsetter slik utdanning, men det er noe mindre muligheter for arbeid på grunn av landets utviklingsnivå. Studenter innen vitenskap og teknologi får arbeid, men ikke nødvendigvis innen fagområdene. Hiromi mener at kvinner og menn har samme muligheter for arbeid i hjemlandet, med noen få unntak. – Jeg tror at vitenskaps- og teknologifeltene er mer populære enn andre områder, siden det er områder i rask utvikling som tilbyr stadig flere jobber med relativt god lønn. Hiromi ønsket mer kunnskap og erfaring med nyere teknologi, og følte at tilbudene hjemme var begrensede. – Jeg håper å fortsette med doktorgradsstudier her hvis jeg får sjansen, sier hun. Deretter ønsker hun å vende tilbake til hjemlandet, hvor hun håper på relevant arbeid. Imidlertid tror hun mulighetene er størst innen akademiske yrker, og at det kanskje kan bli vanskeligere å finne en industrijobb med tilfredsstillende lønn i hjemlandet. GUNN IREN KLEPPE redaksjonen@mediaplanet.com
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
MARS 2009 · 17
INSPIRASJON TIPS
1
2
3
KARRIERESTIGEN
Opp og frem - tre effektive steg til toppen Drømmer du om en rask stigende karrierestige, men sliter med å finne den riktige retningen for karrieren? Da er det lett å blir frustrert og miste opplevelsen av at løpet du har valgt gir mening. Eller leter du etter det lille ekstra som gir deg fokus og framdrift i karrieren? Uansett er det viktig å etablere de riktige nettverkene, finne deg en effektiv mentor og skaffe gode referanser. Her er oppskriften på din suksess.
I RIKTIG RETNING 1. Nettverk er nøkkelen. Mange gode stillinger blir aldri utlyst, og et godt nettverk kan bidra til et forsprang i rekrutteringsprossen. 2. Skaff deg en mentor. Man har alltid mye å lære av andres erfaringer, og en mentor er en støttespiller som kan guide deg på veien. 3. Gode referanser. Et av de viktigste tingene du får med deg på veien mot målet, er gode ord som kan bekrefte dine sterkeste sider. FOTO: ISTOCKPHOTO
>c\Zc^³gZc higV`` [gZb ] cYZc bZY ]ZccZh aVc\Z cZ\aZg###
Fagnettverk for kvinnelige teknologer og realister Moment er et internasjonalt nettverk for kvinnelige teknologer på Nordkalotten.
Moments formål:
•
Stimulere kvinner til å ta del i arbeidet med de nye teknologiske utfordringene i nordområdene
• • •
Fremheve rollemodeller for å øke antall kvinnelige teknologer Bidra til å øke antall kvinnelige ledere i teknologitunge miljøer Motivere etablererlysten til kvinner
### bZY Zii kVg bniZc WZinYZa^\ hkZ``Zi#
For mer informasjon:
Ta ingeniørutdanning der jenter trives. Kontakt oss på ingenior@hive.no eller 33 03 10 31
www.hin.no/moment
NOR-TRYKK
Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, HiN, Landsdelsutvalget og Store Norske Spitsbergen Grubekompani.
18 · MARS 2009
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA A MEDIAPLANET TIPS
INSPIRASJON
5 KA KARRIERE ARR RIE IER ERE RE O OG G FAMILIELIV
SPØRSMÅL OG SVAR
Ylva Lohne Seniorrådgiver, Likestillings- og diskrimineringsombudet
■ Før var det vanlig at kvinner tok fri fra yrkeslivet for å ta seg av barna. Hvordan er det i dag? Nyere forskning viser at kvinner i karrierer, blant annet i juridiske, ingeniør- og teknologiske fag, velger utradisjonelt og er karriereorienterte til de får barn. De har gjerne en partner med minst like krevende jobb. Når barnet kommer, trapper gjerne kvinnen ned til deltid eller en mindre krevende jobb, begrunnet med ”akkurat nå … akkurat for oss … passer det best med tradisjonell arbeidsdeling.” Ifølge Arbeidsforskningsinstituttet er det krevende å kombinere arbeid og omsorg for barn i to-karrierefamilier. Det må arbeidsgivere ta alvorlig, slik at de ikke mister gode arbeidstakere og at de beholder kvinner på mannsdominerte områder.
!
MÅ VELGE Ingen får både i pose og sekk, og man er nødt til å prioritere, mener Vibecke Hverven, adm.dir. i Sweco og trebarnsmor. FOTO: ISTOCKPHOTO
Må prioritere for å takle både karrière og familie ■ Spørsmål:Hvordan håndterer man karriere og småbarn på en gang? ■ Svar: Prioriteringer er en nødvendighet, mener Vibecke Hverven, adm.dir. i Sweco og mor til tre.
”Gjensidig forståelse mellom yrkesaktive livspartnere er helt avgjørende.”
LEDER TIL LEDER – Muligheten til å jobbe hjemmefra er et pluss,selvfølgelig,men selv setter jeg stor pris på å være på jobben, og arbeider minst mulig hjemmefra. Det kan selvfølgelig også ha sammenheng med at vi har store nettverksproblemer hjemme, men jeg liker å være der det skjer. Når det er behov for hjemmejobbing, er Memory-sticken god å ha, forteller hun. – Er bedriftsbarnehage en løsning? – Vi har testet ut noen ordninger, men forståelig nok viser det seg at førstevalget er barnehage i eget nærmiljø. Da slipper barna reisen og får venner der de bor. Med barn på 19, 16 og 11 er Hverven selv ferdig med småbarnsfasen.
Anbefaler au pair – Det er mye som endrer seg etter som barna blir eldre, men småbarnsfasen byr på utfordringer. Min mann har også en krevende jobb med mye reising. Da barn nummer tre kom, uten barnehageplass, valgte vi i noen år å ha au pair, en ordning jeg anbefaler for å øke fleksibiliteten.Jeg var ikke lenger nødt til å bringe og hente hver
Vibecke Hverven Adm.dir. i Sweco og trebarnsmor
dag, og kunne ofte dra tidlig på jobb. Likevel hadde jeg frihet til å spise frokost med barna. Det er nå engang slik at en karriere av og til krever at du prioriterer jobben. – Siden vi brukte mye tid på arbeid, valgte vi bevisst å bruke barnevakt ytterst sjelden om kveldene. Hjelp
i huset på dagtid var derimot av uvurderlig betydning. Har foreldre en jobb som de trives og utvikler seg i, påvirker det automatisk barna, men det er viktig at man ikke velger bort barna til fordel for arbeidet.Utfordrende,ja visst,men fullt mulig.
FAKTA ■ En undersøkelse offentliggjort i danske Kristeligt Dagblad i høst, avliver myten om at det er de travle, rike og karriereorienterte foreldrene som blir skilt. Det ser ut til å være tvert imot. Hvis far tjener mer enn 425 000 i året, er det 85 prosent sjanse for at han bor med barnas mor. Tallet er nesten like høyt for kvinner med høy lønn. ■ Undersøkelsen viser dermed at utdanning og god økonomi bidrar til å øke sjansene for varige samliv. ■ Det stilles selvsagt store krav til kvinner og menn når man
skal få et samliv med to karrierer til å fungere, sier psykologen John Aasted Halse. – Men det er et press av en helt annen type enn de problemene som ofte følger med lavt utdannelsesnivå, dårlig økonomi og sosialt svake forhold, hvor familiens indre sosiale ressurser belastes, sier han. KILDE: NRK ROGALAND
■ – Det går faktisk an å kombinere familie og karriere. Man må bare venne seg til å gjøre knallharde prioriteringer på begge arenaer. LIV BERSTAD, ÅRETS FORRETNINGSKVINNE 2008, TIL DAGBLADET
Må velge Hverven har arbeidet i mannsdominerte bedrifter (primært rådgivende ingeniører), og mener hun har merket en klar forbedring i løpet av de 21 yrkesaktive årene. Men hun understreker: – Selv med en markant forbedring,er det ingen som får fullt ut både i pose og sekk. Det er helt nødvendig å treffe noen valg. Gjensidig forståelse mellom yrkesaktive livspartnere er også helt avgjørende.
Vær tilgjengelig som leder Ifølge Vibecke Hverven er hverdagen travel for mange, enten de er ledere eller ei, men som leder føler hun et spesielt ansvar for tilgjengelighet. – Uforutsigbarhet og tilgjengelighet må man være forberedt på om man tar slikt arbeid, sier hun. – All planleggingen som kreves med arbeid og små barn kan føles krevende, men det blir man vant til. Å lykkes med familieliv og karriere, fordrer at man prioriterer bort noe, avhengig av hvilken fase av oppveksten barna befinner seg i. I perioder har det vært mindre egne særinteresser. – For min egen del har jeg alltid vært bevisst på å gjøre en god jobb i den stillingen jeg har, og å gi mye av meg selv. Da trives jeg best, og forhåpentligvis har det igjen bidratt positivt på hjemmefronten – i tillegg til gode resultater på jobb. JARLE PETTERSON redakasjonen@mediaplanet.com
■ Hvordan er kjønnsfordelingen i arbeidslivet? Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes av høy kvinnedeltakelse (78 prosent i alderen 25–66 år er yrkesaktive sammenlignet med 85 prosent av mennene). Avstanden mellom kvinners og menns yrkesdeltakelse er liten, samtidig har vi en høy fødselsrate – 1,9 barn i snitt. Dette er en kombinasjon mange misunner oss. Det gir imidlertid et arbeidsmarked hvor kvinner og menn arbeider svært forskjellig: Mødre bruker deltid for å løse tidsklemma, mens fedre arbeider mer enn noen gang. Forskjellen på kvinners og menns karriereutvikling øker i småbarnsårene. Omsorg for barn er ifølge Institutt for samfunnsforskning den største enkeltårsaken til lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, både horisontalt og vertikalt. Det er flest menn i privat sektor og flest kvinner i offentlig, og de fleste toppledere er menn.
!
■ Hva kan gjøres for å fjerne det skillet? Mye kan gjøres, men tredeling av foreldrepermisjon, etter islandsmodellen, vil gi en jevnere fordeling av omsorg og arbeid.Dette er viktig for at fedre skal være mer hjemme, slik at kvinner og menn får likere muligheter til å gjøre karriere også i småbarnsårene.Normalarbeidstid for begge foreldrene, i stedet for 80 prosent for mor og 120 prosent for far, hadde også hjulpet.
!
For mer informasjon, ta kontakt p책 telefon: 73 55 99 50
DET ER MYE DU KAN LÆRE DEG I FORSVARET
Design og foto: Forsvarets mediesenter (FMS - 0536)
Kunne du tenke deg noe av dette? ingeniør yrkessjåfør marinejeger våpentekniker militærpoliti systemoperatør maskinoffiser kokk navigatør forvaltningsoffiser vognkommandør flytekniker hundefører tolk dataelektroniker spesialjeger gardist pilot vekter avioniker grensejeger matros elektrooffiser anleggsgartner sambandsoffiser institusjonskokk fotograf fallskjermjeger luftvernartillerist børsemaker flytekniker sanitetsbefal logistikkoperatør resepsjonist anleggsmaskinfører
Vil du vite mer? Send sms med kodeord UIF23 til 1980, eller gå inn på www.forsvaret.no
Husk søknadsfristen: Lederutdanning 15. april