Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Bedriftens Samfunnsansvar 6. utgave - Juni 2008
”CORPORATE VOLUNTEERISM”:
KORRUPSJON I NORGE:
FATTIGDOM OG MILJØ:
Hjelper andre og seg selv
Fortsatt en jobb å gjøre
Lokalt næringsliv må tas med
Les mer side 5
Les mer side 13
Les mer side 16
Foretak mislykkes fordi man ikke bruker CSR som et forretningsstrategisk instrument. Christina Båge, ETHOS International . Les mer side 6
VEDLIKEHOLD:
Hvordan lykkes i praksis
Jo mer internasjonaliserte vi blir, desto tettere kommer vi innpå de etiske dilemmaene. Jan Egeland, NUPI-direktør.
Les mer side 4-5
Dialog fremfor boikott Også småbedrifter kan påvirke leverandørenes etiske standard. Langsiktige relasjoner er nøkkelen.
Utfordrer bedriftene Les mer side 10-11
Les mer side 8
ANNONSE
ANNONSE
Vær bevisst på hvem du reiser med:
restplass.no støtter Redd Barna!
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
Utfordringer Samfunnsansvar:
We succeed if you succeed
”
Samfunnsansvaret omfatter nulltoleranse for korrupsjon.
Større enn egen kjerneaktivitet Telenor har nylig fått oppleve hvor liten verden er. Arbeidsforhold og ulykker hos en underleverandør i Bangladesh blir forsidestoff i norske aviser og sender bølger inn i styrerommet.
D
ette skjer med selskapet som nylig ble tildelt den prestisjefylte Dow Jones Sustainability Index blant verdens mobilselskaper. Gode rapporter og intensjoner må altså følges opp gjennom systemer for handlinger. For bedrifters samfunnsansvar stanser ikke ved deres egen kjerneaktivitet. Det er ikke nok å vite at man følger helse-, miljøog sikkerhetskrav her hjemme, og la de andre leddene i verdikjeden operere som de lyster. Telenor har erfart at ansvaret strekker seg mye lengre enn til inngangsdøren på Fornebu. Samfunnsansvar Samfunnsansvaret omfatter nulltoleranse for korrupsjon. Norske bedrifter bør videre være modeller for gode forhold til fagforeninger, lokalsamfunn og myndigheter. Det er viktig at bedrifter prøver å medvirke til at det skapes arbeidsplasser for lokalbefolkningen. Jeg kan nevne at vi har etablert en ”sosial dialog” mellom Norge og Brasil. Dette er ikke bare et prosjekt mellom myndigheter. LO og NHO deltar, og samarbeider med fagbevegelse og næringsorganisasjoner i Brasil. Miljøutfordringer Miljøansvaret er en del av samfunnsansvaret. Den globale oppvarmingen er den største miljøutfordringen verden står overfor. I disse tider, når klimaskeptikerne igjen stikker hodene opp, er det grunn til å minne om at FNs klimapanel bygger på all seriøs klimaforskning som er utført. Rapportene etterlater liten tvil: Oppvarmingen er i gang, og vi mennesker står bak. For å begrense temperaturveksten til 2 grader, som er Norges og EUs mål, må verdens utslipp av klimagasser ned med minst 50 prosent innen 2050. Regjeringer kan lage avtaler og vedta virkemidler, men det er bare næringslivet som kan revolusjonere teknologien. Her faller samfunnsansvaret sammen med de fremtidige forretningsmulighetene.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Global Compact er mest av alt en arena for utveksling av erfaringer. OECDs retningslinjer er i dag det eneste internasjonalt anerkjente og detaljerte regelverket som regjeringer er forpliktet til å fremme. UD er nasjonalt kontaktpunkt for OECDs retningslinjer, og uttaler seg i tilfeller der et selskap blir klaget inn for brudd på retningslinjene. Kontaktpunktet har behandlet og omtalt saker som gjelder Aker Kværners og Nordeas aktiviteter utenlands. Et viktig spørsmål i den kommende meldingen blir hvordan det internasjonale regelverket kan styrkes og brukes. Like skjerpet ute som hjemme Et annet viktig tema blir regjeringens forventninger til norske bedrifters atferd i utlandet. Jeg forventer at norske bedrifter i utlandet ikke medvirker til noe som ville vært uakseptabelt her hjemme. Norske bedrifter skal ikke utnytte svakere miljøkrav og kontroll, og i det hele tatt ta lett på miljøkonsekvensene av virksomheten. Klimaendringene er et globalt problem. Utslipp gir samme virkning uansett hvor de skjer. Tap av biologisk mangfold er en annen av vår tids store miljøtrusler. I slutten av mai var jeg på et partsmøte under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Der la regjeringen og ledende bedrifter i vertslandet Tyskland frem et ”Business and Biodiversity Initiative”. Deltakende bedrifter skal lage egne mål for vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Målene skal også omfatte krav til underleverandører. Rollefordelingen Det er ingen konflikt mellom myndighetenes regulering og bedriftenes samfunnsansvar. Uten nasjonal miljøpolitikk og internasjonale avtaler blir endringene for tilfeldige og for svake. Å appellere til individers og bedrifters velvilje er ikke nok. Innsikt i miljøproblemene må omsettes i avgifter, tekniske krav og bindende forpliktelser – bare da kan regjeringer gå ut med tyngde og be det sivile samfunnet om ytterligere innsats.
En stortingsmelding om bedrifters samfunnsansvar Utvist samfunnsansvar styrker omdømmet. Et godt omdømme styrker inntjeningen. Når regjeringen nå skriver en stortingsmelding om norske bedrifters samfunnsansvar utenfor Norges grenser, legger vi altså ikke en ekstra byrde på bedriftene. Jeg ser det mer som en utfordring til den opplyste egeninteressen. Stortingsmeldingen skal legges frem i løpet av 2008, og jeg kan ikke foregripe konklusjonene. Men noen av emnene gir seg selv. Sterkere internasjonale ordninger Norge støtter FNs ”Global Compact”, og har sluttet seg til den økonomiske organisasjonen
CSR Bedriften samfunnsansvar 6. utgave juni 2008 Adm. dir: Ståle Husby Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Salgssjef: Sigurd Gran Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: Tonja Ingrid Sødal
Prosjektleder for utgivelsen: Hanne Ulleberg Sandengen Telefon: 22 59 30 18 e-post: hanne.ulleberg @mediaplanet.com
Distribuert med Dagens Næringsliv, juni 2008 Trykk: Dagblad-Trykk
Mediaplanet er Europas fremste leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Vi produserer både forbruker- og forretningsaviser.
Telefon: 22 59 30 00 Faks: 22 59 30 01 e-post: info.no@mediaplanet.com www.mediaplanet.com/no
Vil du vise hva du er god for?
Erik Solheim Miljø- og utviklingsminister , SV.
NorgesGruppen og UNICEF går nye veier sammen UNICEF Norge lanserer i disse dager, som den første humanitære organisasjonen i Norge, sitt eget vann, i samarbeid med NorgesGruppen. En krone av hver solgte flaske vil gå til å gi barn i Malawi tilgang på rent vant. NorgesGruppen har samarbeidet med UNICEF gjennom flere år, og denne gangen har samarbeidet resultert i et flaskevann som gjør at tørste nordmenn får anledningen til å støtte UNICEFs viktige arbeid med å skaffe barn i Malawi rent vann. Midlene som kommer inn vil gå til konkrete vannprosjekter i Malawi, der målet er å gi 80 prosent av befolkningen
Vi hjelper våre lesere til å lykkes
tilgang til rent vann innen 2015. Vannkildene i Malawi skal etableres i nærheten av skoler slik at skolebarn for tilgang til vannet samt at skolens status styrkes. - UNICEF er veldig opptatt av at vi skal ha å et helhetlig skoletilbud. Det betyr at i tillegg til selve skolebygningen trenger barn kvalifiserte lærere, barnevennlig undervisning på eget språk og tilgang på rent vann og toaletter. Vi er også opptatt av UNICEF skal forene ulike samfunnskrefter for å oppnå resultater for barn og derfor er vi stolte av å samarbeide med NorgesGruppen om det første vannet i Norge til inn-
tekt for barns helse, sier kjersti Fløgstad, generalsekretær i UNICEF Norge. NorgesGruppen med mer enn 2000 utsalgssteder skal sørge for at UNICEFvannet når ut til kundene. – For oss representerer dette et nybrottsarbeid, og etter det vi vet er dette første gang man gjør noe slikt i Norge, sier Sverre Leiro, konsernsjef i NorgesGruppen. Vi skal gjøre det vi kan for at UNICEF-vannet blir en suksess, at folk over hele landet får muligheten til å støtte UNICEFs Malawi-prosjekt ved å velge dette vannet, sier han.
Fakta oM UNICEF-VaNN ”Vann” vil komme som 0,5 l flasker og vil ha en konkurransedyktig pris. UNICEF har samarbeidet med NorgesGruppen om produksjon, distribusjon av flaskene og ansvar for riktig plassering i butikker, og UNICEF-vannet vil finnes over hele landet i butikkjedene Meny, Spar, kiwi, Ultra og Joker, samt i MIX-kioskene og Deli de Luca. Etter hvert ønsker man også å kunne tilby vannet på flere steder, som for eksempel på bensinstasjoner, i kantiner og på hoteller.
Sjekk karriéremulighetene i Norges mest innovative mediehus. www.mediaplanet.no/karriere
Juni 2008
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
ANNONSE
ANNONSE
5BS EV WBSF Q¾ PNEÑNNFU EJUU
.JMKÑ PH TBNGVOOTBOTWBS NVMJHIFU FMMFS SJTJLP )PT &SOTU :PVOH /PSHF NFOFS WJ BU CFESJGUFST TBNGVOOTBOTWBS JOOFC¿SFS FO GPSQMJLUFMTF UJM ¾ I¾OEUFSF EF ÑLPOPNJTLF TPTJBMF PH NJMKÑNFTTJHF TJEFOF WFE FHFO WJSLTPNIFU Q¾ FO GPSTWBSMJH N¾UF 7J NFOFS PHT¾ BU FO WFMMZLLFU TUZSJOH BW NJMKÑ PH TBNGVOOTBOTWBSTBSCFJE LBO CJESB UJM ¾ ÑLF FO CFESJGUT MÑOOTPNIFU HKFOOPN CM B HPE GPSWBMUOJOH BW FHFU PNEÑNNF NBSLFETQPTJTKPOFSJOH PH NFSLFWBSFCZHHJOH FUUFSMFWFMTF BW LSBW GSB NZOEJHIFUFS PH BOESF JOUFSFTTFOUFS GPSCFESFU SJTJLPTUZSJOH LPTUOBETSFEVLTKPOFS PH GPSCFESFU FGGFLUJWJUFU PH GPSCFESFU LBQJUBMUJMHBOH 7¾SU NJMKÑ PH TBNGVOOTBOTWBSTUFBN LBO IKFMQF EJO CFESJGU NFE ¾ VUBSCFJEF FO FHOFU TUSBUFHJ PH TJLSF FUUFSMFWFMTF BW EJOF N¾M GPS NJMKÑ PH TBNGVOOTBOTWBS 7J IBS CBLHSVOO PH FSGBSJOH JOOFO $PSQPSBUF 4PDJBM 3FTQPOTJCJMJUZ NJMKÑUFLOJTLF GBH ).4 MFWFSBOEÑSLKFEFTUZSJOH FUJTLF SFUOJOHTMJOKFS NJTMJHIPME LPSSVQTKPO EVF EJMJHFODF FUD 7J TBNBSCFJEFS UFUU NFE W¾SU TUPSF JOUFSOBTKPOBMF OFUUWFSL JOOFO NJMKÑ PH TBNGVOOTBOTWBS PH LBO ZUF MPLBM BTTJTUBOTF J BMMF WFSEFOTEFMFS
5ÑS EV MB TKBOTFO H¾ GSB EFH ,POUBLU PTT HKFSOF 4PMSVO ' 4LKFMMVN TPMSVO G TLKFMMVN!OP FZ DPN
5FMFGPO FMMFS XXX FZ OP
Juni 2008
Handler om å gi – Hafslund har arbeidet med fornybar energi i over 100 år. Det har gjort det enkelt å vinne gehør for et utvidet samfunnsengasjement, mener Frode Geitvik, som er direktør for samfunnskontakt og primus motor for konsernets samarbeid med Bellona, Leger Uten Grenser og Vålerenga Fotball. Jarle Petterson redaksjonen@mediaplanet.com
–N
å har vi lagt bak oss CC8 (Climate Conference & Climate Concert) på Hafslund Hovedgård, og er alt i gang med å tenke CC9 og CC10, sier han. Geitvik har selv et sterkt personlig engasjement som har smittet innad i organisasjonen, men understreker at slike arrangementer alene ikke er nok til å gjøre selskapet og de ansatte til ansvarlige samfunnsborgere. – For at det skulle bli noe mer enn et PR-stunt, inviterte vi de ansatte med på en halv dag ”i det grønne” på Hafslund Hovedgård, hvor vi snakket om hvor vi står, hvilke samfunnsmessige utfor-
dringer vi som selskap står overfor, hva CC8 er – og om hvorfor det er viktig å satse på fornybar energi. Og Bellona er med. Jeg må presisere at vi ikke betrakter oss som verdensmestere, men vi er oppsatt på å finne ut hvor vi er gode nok, hvor ikke – og hvilke mål vi har som ansvarlig samfunnsaktør. Ingen vits i slagord Geitvik forteller at det har vært lett å vinne gjennomslag for en samfunnsansvarlig linje i ledelsen. – Har man jobbet med fornybar energi i over 100 år, har man i utgangspunktet en kultur hvor det er lett å plante mål og retning – men dette er jo ikke noe vi gjør for å oppnå velvilje. For oss er ikke det annet enn en hyggelig tilleggsbonus. Likevel, gjør vi en god jobb, følger det automatisk at vi vinner respekt hos kundene, i det politiske miljøet, hos eierne og i samfunnet. Men det hjelper ikke med slagord og hule rapporter om substansen uteblir, fremholder han. Faglig utbytte – Samarbeidet med Leger Uten Grenser er overhodet ikke motivert av et PR-behov. Arbeidet disse folkene utfører er så bra at vi simpelthen ikke kan la være, og noen ganger må du gjøre noe du ikke nødvendigvis får noe igjen for. De besøkte oss for å informere om arbeidet sitt før TVaksjonen i 2006, og folk ble så tent at over 500 ansatte i Oslo-regionen stilte som bøssebærere – og siden
REVA - miljøvinneren Som eier av en elbil bidrar du aktivt til å redusere CO2 utslippene. Tilgangen på olje vil en dag ta slutt, og nye alternative former for drivstoff blir mer og mer aktuelt. Reva elbil er spesielt energieffektiv i bruk. En elbil utnytter energien 3-4 ganger mer effektivt enn en bensinbil. Reva elbil er nesten lydløs, og vil være med på å redusere støyforurensing i byer. Den gir ingen utslipp av CO2, CO, NOx, HC eller partikkelstøv. Elbilen drives av ren og fornybar energi. Med dagens bensinpriser er elbil også en vinner når det gjelder driftsutgifter. Strømforbruk pr. ladning er 6kWh, som gir en strømkostnad pr. km på ca 10 øre. Økonomi • • • • • Miljø • • • Tid • •
Kjør gratis igjennom bomringer. Ingen årsavgift. Rimelig forsikring. Gratis parkering på offentlige parkeringsplasser. Lave driftsutgifter. Ingen Co2 utslipp. Ingen støy. Lavt energibehov. Kjør fritt i kollektivfelt Lettkjørt og smidig i bytrafikken Kontakt oss på: telefon 916 31 380 eller 69 22 53 00 for prøvekjøring.
har samarbeidet utviklet seg. – Samarbeidet med Bellona er mer fagrettet. De utfordrer oss på forskjellige områder, for selv om vi driver med fornybar energi, er det avfall involvert, og Bellona er en faglig tung organisasjon som kommer med mange innspill vi bør ta inn over oss. Også det 16 år gamle samarbeidet med Vålerenga handler om noe annet enn en logo på trøya. Det er verdidimensjonen som er det interessante for oss her. Da klubben åpnet fjorårssesongen, stilte de med flere hundre barn som kom inn på banen med flagg fra cirka 50 nasjoner, og det ligger et voldsomt arbeid bak satsingen, forsikrer Geitvik. – Det er veldig viktig for oss å skape engasjement hos våre partnere. Her får de mulighet til å være med å redde liv hver dag over hele verden, sier Jessica Lyche, Leger Uten Grensers næringslivsansvarlig. Hun forteller at organisasjonen setter stor pris på bistanden fra hovedsamarbeidspartnerne. – Det er også svært viktig for oss at vi har engasjerte Hafslundansatte i arbeidet vårt. I de siste fire årene har bedriften og ansatte støttet oss både moralsk og økonomisk, gjennom aksjoner som malekonkurranser, flaskepant og stafetter. Vi har deltatt på ledersamlinger og i konsernets talentprogram for å sette den humanitære problemstillingen på dagsordenen, sier Lyche.
Mariann Thomassen og Surferosa under klima-konserten CC8.
Forrykende klima –K limakonferansen og -konserten CC8 gikk av stabelen på Hafslund Hovedgård 5.–7. juni, med Bellona som arrangør sammen med Club de Madrid – et nettverk for demokratisk valgte tidligere presidenter og statsministere – og Hafslund. Konferansen samlet kjente navn, som Chiles tidligere president Ricardo Lagos, Gro Harlem Brundtland og lord Nicholas Stern og mange flere, og ble rundet av med en konsert med kjente norske artister, forteller Bellonas informasjonsansvarlig, Anne Karin Sæther.
Elektrisk bil - vår framtid fra kr. 94.000,-
– Formålet med konferansen var å sette viktige representanter fra politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner sammen for å diskutere gode klimaløsninger. I 2009 skal verden enes om en ny internasjonal klimaavtale på klimatoppmøtet i København, og vi vil gi innspill til prosessen frem mot en avtale, fortsetter hun. – Årsaken til at vi hadde en klimakonsert også, må Frode Geitvik i Hafslund ta æren for. Han kom opp med ideen om å bruke den fine parken på Hafslund Hovedgård, og så håper vi folk ble engasjert. Når klimakonferanser klarer
Telefon 69 22 53 00
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Juni 2008
Det å utvikle et mer globalt tenkesett og å kunne jobbe utenfor sin ”comfort zone”, er viktig i dagens globale marked.
Internasjonale selskap går nye veier ”Corporate volunteerism” er en ny trend blant de store, globale selskapene. Det kan være kostbart, men man får mye igjen for innsatsen. Jarle Petterson Foto: Rune Braathen
akonsert å samle så mye toppfolk som CC8, er det klart at det vil være viktig. Vi håper og tror at CC8 har bidratt som et skritt fremover i klimakampen, sier Sæther, og berømmer Hafslund. – Vi hadde aldri klart dette alene. Det har vært en fornøyelse å jobbe med dem. Uten Hafslund hadde det ikke vært noe CC8. De har lagt mye penger på bordet, men det er det mange som kan. Det som har gjort innsatsen spesiell, er at folk i selskapet er engasjert i klimaproblemene, som ikke lar seg løse uten at næringslivet tar sin del av ansvaret. Å
Jeg syns det er på tide at det blir gjort noe, det har egentlig gått for langt, det er fint at ”maktfolka” møtes og kan ta i et tak sammen. Mariann Thomassen i Surferosa om klimakonserten til Børge Jomaas, CC8.no
Foto: Rune Braathen
redaksjonen@mediaplanet.com
I
en artikkel fra Boston Globe kan vi lese at man gjennom disse programmene gjør noe godt for verden samtidig som man bygger omdømme og utvikler sine medarbeidere. Det å utvikle et mer globalt tenkesett og å kunne jobbe utenfor sin ”comfort zone”, er viktig i dagens globale marked. – Våre programmer for samfunnsengasjement og frivillighet spenner over et bredt spekter, fra pro bono rådgivning for oppstartsforetak i Sør-Amerika til økonomi- og matematikkundervisning av barn i Israel og Australia, forteller partner Terje Klepp fra Ernst & Young Norge. For eksempel sender selskapet ut erfarne rådgivere for å tilbringe tre måneder med å styrke veksten i oppstartsforetak. – I motsetning til tradisjonelt frivillighetsarbeid, øn-
sker vi å benytte den tekniske ekspertisen til de rådgiverne vi sender, forklarer Klepp. De har også utviklet en ”verktøykasse” for katastrofehåndtering som veldedighetsorganisasjoner kan bruke gratis. Jon Leiter fra Boston jobbet tre måneder med strategisk rådgivning hos en gründerbedrift i Uruguay: – Hele erfaringen har vært veldig givende, både profesjonelt og personlig, forteller Leiter, som var stolt over å kunne bidra. – Å sende ut kvalifiserte medarbeidere, hjelper også selskapet på mange plan, mener Klepp. – Omdømmet styrkes, forteller han, – og vi løfter kompetansen ved å lære av nye miljøer, kulturer og virksomheter. Å
Fakta ¢ Ernst & Young har de siste tre årene sendt 20 medarbeidere til Sør-Amerika for å hjelpe entreprenører ¢ Pfizer har siden 2003 sendt 155 helsearbeidere til 31 land for å bekjempe AIDS og andre sykdommer ¢ IBM sender 600 ansatte til nye markeder de neste tre årene Kilde: Boston Globe, www.boston.com
Frieles kaffehandel I mer enn 200 år har Kaffehuset Friele produsert kaffe basert på de beste råvarer som kan fremskaffes. Vårt fremste mål er å være en lønnsom bedrift som produserer Norges beste kaffe, samt å være en trygg og god arbeidsplass for våre ansatte. Vi er også opptatt av at vår bedrift kan tilføre samfunnet noe som helhet. Det betyr at vår virksomhet skal ta hensyn til økonomiske, miljømessige og sosiale forhold, og søke å påvirke disse til det bedre. Vi påvirker våre leverandører til å følge internasjonalt anerkjente menneskelige og faglige rettigheter. Dette gjør vi i tett samarbeid med internasjonale, ideelle sertifiseringsorganisasjoner. For mer info, se www.friele.no
I 2003 åpnet Friele Educational and Cultural Center på kaffefarmen Lambari i Pocos de Caldas i staten Minas Gerais i Brasil. Senteret er bygget i tilknytning til skolen i Pocos de Caldas, og gir barn og ungdom et samlingssted for lek, spill, kulturelle aktiviteter og undervisning. Foruten bygningen har Friele donert PCer, slik at ungdommene lærer å bruke datamaskiner og får tilgang til Internett. Senteret på Lambari-farmen er bygget i samarbeid med Utz Certified og farmens eier.
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
We succeed if you succeed
CSR (CR) huskeliste ¢ Finn ut på hvilken måte CR er relevant for din bedrift. ¢ Bygg bevissthet. Man kommer ikke videre uten at både ledelse og ansatte ser hvorfor CR er viktig. CSR må implementeres systematisk for å være lønnsomt for bedrifter, mener Christina Båge ved ETHOS International AB.
Riktig CSR er god business CSR er et utfordrende fagområde, og kan bety forskjellige ting for forskjellige virksomheter. Gjort riktig, kan det være en god måte å ”drive butikk” på. Gunn Iren Kleppe redaksjonen@mediaplanet.com
–F
oretak mislykkes fordi man ikke bruker CSR som et forretningsstrategisk instrument, sier Christina Båge ved ETHOS International AB (tidligere CSR International). Det må integreres i virksomhetens forretningsstrategi. – Det operasjonaliseres ikke, og det er derfor man ikke lykkes, mener hun. – Når man gjør det systematisk, sparer man mye penger. Det er viktig at tankegangen integreres i hvert enkelt bestemmel-
sesledd i virksomheten. – Det er kostbart å reparere skader, minner Båge om, og viser til Telenor og Ericsson som eksempel. Hun mener at det er uholdbart å kutte ut fabrikken i Bangladesh. – Man har ikke løst problemet. Hun mener at det hadde vært bedre om de hadde sagt ”vi har sviktet i vår støtte”, og at de sendte inn eksperter for å hjelpe.
i virksomheten på en ordentlig måte, ikke som en sidesak, sier Stefan Midteide, Senior Consultant for Corporate Responsibility ved DNV Industry. – Det handler om kjernen i virksomheten og at det er noe som er viktig for å skape verdier i selskapet. Midteide ser på CSR som et utfordrende område, fordi innholdet i et godt CSR-arbeid vil variere fra bedrift til bedrift. Et viktig element i arbeidet er å bygge bevissthet. Han understreker også viktigheten av å utvikle sin egen ”CR-radar” for å holde seg oppdatert om interessentenes forventninger, hvordan selskapet påvirker omgivelsene og om risikoer og muligheter. – Med tett kontakt med interessentene, får man god radar og slipper overraskelser, sier Midteide. Overraskelser som fort kan gjøre stor skade. – Jeg ser CSR som en del av måten man driver god butikk på.
Ingen sidesak – Vi er opptatt av at bedrifter skal integrere CSR inn
Oppfølging nødvendig – Vi ser at mange bedrifter gjør mye, men
Fallgruber ¢ Man integrerer ikke CSR i forretningsstrategien ¢ Man operasjonaliserer ikke ¢ Man følger ikke opp ¢ Man boikotter leverandører når utilfredsstillende forhold avdekkes Kilder: Christina Båge, ETHOS International; Solrun F. Skjellum, Ernst & Young
det kan ofte virke litt tilfeldig hva de holder på med, sier Solrun F. Skjellum, Senior Manager i Ernst & Young AS. CSR-arbeidet må være integrert i forretningsstrategien, og dermed være en kontinuerlig prosess. – Flere bedrifter har eksempelvis fått på plass en Code of Conduct, men sjekker ikke at den etterleves. Hun synes det legges mye ressurser i forarbeidet, og etterlyser tilsvarende ressurser på oppfølging. – Man må sørge for nødvendig kompetanse og endringer i rutineverket som støtter opp; hvis ikke, fortsetter folk som før. Skjellum anbefaler at man klassifiserer leverandørene i risikokategorier, så man kan sette inn ekstra trykk der det trengs. Hun anbefaler både anmeldte og uanmeldte visitter. – Hvis man kommer uanmeldt, får man sett hvordan forholdene virkelig er, sier hun. Hun mener også at CSR kan være positivt for rekruttering – men da må det være hold i det man sier, og ikke bare fine ord. Å
¢ Tenk strategisk hvordan alt skal gjennomføres, hvordan man når målene rent operativt. ¢ Man bør utvikle sin egen ”CR-radar” for å kartlegge omgivelsenes og interessentenes forventninger, og for å oppdage muligheter og sårbarheter. ¢ Sjekk hvordan arbeidet med CR faktisk går og om målene er nådd. Det er nyttig å ha satt opp indikatorer eller å ha funnet gode måter å måle resultater på. ¢ Skaff oversikt og kontroll over leverandørkjeden, og om underleverandørene tilfredsstiller selskapets egne CR-krav. ¢ Vær åpen på en aktiv måte. Omgivelsene forventer informasjon om hvordan virksomheten påvirker samfunnet. Dette kan bedriften si noe om, for eksempel i en bærekraftrapport. Inviter de viktigste interessenter til å gi innspill på CR-arbeidet. ¢ Bygg tillit og få tilbakemelding gjennom en uavhengig verifisering av CR-rapporten. Kilder: Stefan Midteide, DNV; Solrun F. Skjellum, Ernst & Young
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Juni 2008
ort 2007
pp Samfunnsra
246x365_DN_mai08_mh/juni 2008/DnB NOR Designteam mh
p책
lag
DnB NOR utgir en egen samfunnsansvarsrapport. Last den ned fra www.dnbnor.com eller bestill en utgave ved 책 sende en epost til samfunnsansvar@dnbnor.no
www.dnbnor.com
246x365_DN_mai08_mh.indd 1
30-05-08 14:44:30
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
We succeed if you succeed
¢ Økt CSR-fokus i shipping. 8.–9. mai gikk konferansen CSR in Shipping av stabelen i London, med særlig fokus på miljøspørsmål og arbeidstakernes sosiale forhold. Ifølge Norges Rederiforbund har flere norske rederier nå satt CSR på dagsordenen, og jobber aktivt med å etablere en policy på området med sikte på å strukturere og synliggjøre arbeidet. – Vi ser nå en utvikling der rederiene utpeker personer med særlig ansvar for CSR-spørsmål, sier forbundets CSR-ansvarlige, Karoline L. Bøhler, som planlegger en CSR-konferanse for medlemmene til høsten.
Foto: Terje Borud
¢ Fairtrade-varer sikrer etisk handel. Fairtrade er en uavhengig sertifiseringsordning som kontrollerer at landsbruksprodukter produsert i u-land og importert av vestlige land er bærekraftig produsert, at arbeidsrettigheter respekteres og at betalingen dekker produksjons- og levekostnader. I
Norge administreres merkeordningen av Fairtrade Max Havelaar Norge. - Fairtrade-merkede roser, vin eller sjokolade er fine gaver, og til bedriftskampanjen kan man bruke T-skjorter av Fairtrade-merket bomull, sier informasjonsansvarlig Helle Mjøs i Fairtrade Norge.
Langsiktige relasjoner nøkkelen til forbedring Å skape forbedringer i den globale leverandørkjeden krever langsiktige relasjoner. Det hjelper lite å gjemme seg bak etiske retningslinjer.
gunn Iren Kleppe redaksjonen@mediaplanet.com
–D Turtøyprodusenten Stormberg AS var den første virksomheten i Norge som offentliggjorde sine fabrikklister, daglig leder Steinar J. Olsen tror langsiktige relasjoner og åpenhet er viktige stikkord i kampen for etisk handel. Bilde fra en av Stormbergs fabrikker i Kina.
Foto: Line Scheistrøen
Bør satse på tillit og dialog Det er mange utfordringer knyttet til etisk handel. Hvordan kan små og mellomstore bedrifter (SMB) som ikke har egen CSR-stab bidra til å skape forbedringer i leverandørkjeden? gunn Iren Kleppe redaksjonen@mediaplanet.com
–D
et er ikke annerledes for SMB enn for større bedrifter, mener Gunelie Winum, prosjektleder ved Initiativ for etisk handel (IEH). – SMB kan ha like gode og bedre muligheter til å bidra til forbedringer, sier hun. Hun anbefaler at man gjør en risikovurdering av sine leverandører: – Hvert år dør 2 millioner på verdensbasis på grunn av yrkes-
Gunelie Winum, Initiativ for etisk handel (IEH)
skader. 160 millioner blir utsatt for yrkesskader og sykdom relatert til arbeid. 270 millioner arbeidsrelaterte ulykker skjer på verdensbasis hvert år, som ifølge ILO kunne vært unngått hvis arbeidsplassen hadde hatt god etisk standard. Det blir ikke forbedringer bare med pålegg utenfra, understreker Winum. For å få til endringer, må man ha dialog. Det er her SMB har en fordel: – SMB har gjerne lengre forhold. SMB har ikke muligheter til å svoppe rundt på verdensmarkedet, forklarer hun. Finner man
en leverandør man er fornøyd med, holder man seg til den. Større selskaper med egne team reiser gjerne rundt for å lete etter beste pris. – Et langt samarbeidsforhold gir tillit og mulighet for dialog.
innen slike kontroller. Men det blir gjort lite på kompetansen, synes Winum. Derfor er det viktig å finne noen som kan kartlegge på en god måte og identifisere muligheter for forbedringer.
Ekstrem overtid og kontrollstrategier Ekstrem bruk av overtid er et stort problem. – Det er ikke tilstrekkelig å stille krav, understreker Winum. Årsakene er sammensatte, men hun ser klar sammenheng mellom ledetid og overtid til tross for liten bevissthet om dette. Antall gjennomsnitts lededager har de siste åtte årene gått ned fra 90 til 30. – Man trenger også en kontrollstrategi; det er ikke nok bare å sende ut sin Code of Conduct. Det omsettes for USD 50 milliarder per år
Boikott ikke løsningen – Det sentrale for innkjøp er at vi må være bevisste på hvordan arbeidsforholdene hos leverandøren er. Dette er vanskelig; en leverandør der ute har mange underleverandører, sier Thomas Angell, direktør ved HSH. Den store utfordringen er at man er bevisst på forholdene hos leverandøren og underleverandørene. – Boikott er ikke det rette for å få til forbedringer, understreker han. – Man må være i business for at forbedringer skal være mulig. Å
Hvert år dør 2 millioner på verdensbasis på grunn av yrkesskader.
Gunelie Winum, prosjektleder, Initiativ for etisk handel (IEH)
et er viktig å vise i praksis at man bryr seg om forholdene for arbeiderne, sier Steinar J. Olsen, daglig leder for turtøyprodusenten Stormberg AS. Han mener at dette er nøkkelen. – For oss er det viktig å ha langsiktige relasjoner med fabrikkene. Han mener at det er en av grunnene til at man har klart å påvirke i riktig retning. – Åpenhet er et annet stikkord. Vi var den første virksomheten i Norge som offentliggjorde fabrikklistene våre. Fabrikkene vet at de kan få besøk når som helst og at det er full åpenhet om produksjonsforholdene. Olsen ser at dette øker fokuset på forbedringer. Å formidle etiske retningslinjer, kan også by på språkvansker. De er derfor oversatt til kinesisk og hengt opp på synlige steder i fabrikkene. Ikke bare pene ord – Vi gir mesteparten av ordrene på et tidlig tidspunkt, sier Olsen. Dermed er det mindre behov for overtid. Det er også viktig å påse at arbeiderne har rettferdig lønn. – Skal fabrikkeierne kunne betale en rettferdig lønn, må vi betale rettferdige priser, sier han. – Man må sette fabrikkeierne i stand til å oppfylle kravene. Vi jobber med dem over lang tid. De vet at vi er en kunde som betaler rettferdig pris, og de kan gjennomføre investeringer for å gjøre forbedringer, understreker Olsen. Mange skifter fabrikker og presser dem opp mot hverandre for å få ned prisen. – Vi får bra respons, forteller Olsen. Kinas tekstilindustri har stort gjennomtrekk av arbeidere. Ved å behandle folk på en god måte, oppnås mer stabile arbeidsforhold og bedre kompetanse. Dette er også viktig for kvalitet og leveranse. – Poenget er at det er en sammenheng mellom alle ting, og man må vise i praksis at det ikke bare er pene ord. Å
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
STENDAHLS
Juni 2008
'?M@OONPO Q@M@ Nå kan dere få inntil kr. 20.000,- til en gressklipper eller noe annet dere trenger. Søk om bidrag på www.vi-fondet.no
Volvo4' fondet. Hjelper barne- og ungdomsidretten.
10
Juni 2008
– Næringslivet må samfunnsansvar
En del norske bedrifter kan være stolte over hva de har utrettet, men jo mer internasjonaliserte vi blir, desto tettere kommer vi innpå de etiske dilemmaene. Norske bedrifter kan bli en del av systemer som er grunnleggende urettferd
Når norske virksomheter slipper ut drivhusgasser, kan det få konsekvenser for fjerne stillehavsøyer. Når vi importerer tropisk tømmer, ser vi ikke konsekvensene, men det gjør befolkningen i de burmesiske og brasilianske regnskogene.
JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
N
UPI-direktør og tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, mener norsk næringsliv kan bidra til å redusere den globale oppvarmingen. – Jeg har selv en datter som satte seg fore å finne ut hvordan vi kunne gjøre vår lille familie
CO2-nøytral, og ble enige om å investere i det. Jeg er glad for at norske bedrifter nå diskuterer hvordan de kan klare å bli CO2-nøytrale. Jeg har hørt at norsk fisk flys fra Nord-Norge til Kina, foredles der og flys tilbake for salg i Nord-Norge. Slike eksempler må det bli slutt på. Det gjelder også halvfabrikata, som sendes fra det ene landet til det andre. Det fins mange måter
PEER GYNT AS Det autentiske og originale ved Peer Gynt as sine produksjonar skal farge dei produkta du vel å ta med deg heim. Det ekte og ikkje minst det etiske, ein skarp kontrast til Peer si hovedlause framferd, står sentralt når vi vel samarbeidspartnarar innafor produksjon av til dømes t-skjortar. Vi samarbeider med Norges leiande leverandør av sosiale og miljøvennlege tekstilar Bedre! Peer Gynt stemnet 2008: Vinstra, 30. juli – 10. august
www.peergynt.no
å endre virksomhetene våre på. Med ny teknologi og bedre organisering kan vi redusere mange av disse absurditetene. En Tskjorte kan ha reist verden rundt før den selges i Oslo, og sånn kan vi jo ikke ha det. – I fremtiden tror jeg at både transport og utslipp kommer til å bli priset helt annerledes, mener Egeland. På spørsmål om hva han syns om import av tro-
pisk tømmer, svarer han: – Nå er det jo ikke slik at tropisk tømmer a priori er så mye verre enn annet tømmer. Det spørs jo hvor tømmeret er felt. Det fins eksempler på bærekraftig utvinning av tømmer både i Norge og i tropiske land som må få leve av skogen, slik vi gjør det. Humanitære prosjekter ikke nok – På nyhetene hører vi tidvis om
Jan Egeland ¢ Født 12. september 1957 i Stavanger ¢ Magister i statsvitenskap ¢ Leder av Amnesty International i Norge 1979–81 og visepresident i AI internasjonalt 1980–86 ¢ Personlig rådgiver og statssekretær i utenriksdepartementet 1990–97 ¢ FNs spesialutsending til konflikten i Columbia 1999–2001 ¢ Generalsekretær i Norges Røde Kors 2002–03 ¢ FNs visegeneralsekretær for humanitært arbeid, nødhjelpskoordinator og leder for den sentrale samordningsavdelingen OCHA 2003–06 ¢ Spesialrådgiver for FNs generalsekretær fra 2007 ¢ Direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) fra 2007
ta
dige, mener fagsjef Jan Egeland.
11
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Juni 2008
Foto: Kristin Lyseggen
norsk gruvevirksomhet på Filippinene eller norske tjenester utført i Guantanamo Bay, som utad kan ha bidratt til å gi norsk næringsliv riper i lakken. Har norsk næringsliv for frie tøyler i utlandet etter din mening? – Nei, stort sett har det blitt mye bedre over årene. For 300 år siden var norsk skipsfart involvert i slavehandel. I dag er det mitt klare inntrykk at norsk næ-
ringsliv stort sett er seg sitt samfunnsansvar meget bevisst. En del norske bedrifter kan faktisk være ganske stolte over hva de har utrettet, enten det er innenfor oljevirksomhet, telekommunikasjon eller hva det nå måtte være. Det er imidlertid viktig å være klar over at jo mer internasjonaliserte vi blir, desto tettere kommer vi innpå de etiske dilemmaene. Vi kan bli en del av systemer som kan være grunnleggende urettferdige. Det er ikke lenger nok å drive avlat med humanitære prosjekter; vi må også være en del av løsningen av de store samfunnsutfordringene. – Profitterer norske virksomheter urettmessig på at Norge som nasjon har et godt omdømme, både som fredsmegler, leder av giverlandgrupper, som global miljøforkjemper, vertsland for utdeling av Nobels fredspris og så videre? – Nei, norsk næringsliv har selv bidratt til det stort sett gode omdømmet Norge har i store deler av verden, gjennom sine
Årets offisielle T-skjorte til Peer Gyntstemnet 2008
bidrag til norsk samfunnsliv og utenrikspolitikk. Ofte overdriver vi nok hvor mye andre setter pris på oss. Mitt inntrykk er at de fleste fortsatt har et temmelig svevende inntrykk av vårt land og folk. Skjev internasjonal maktfordeling Egeland understreker imidlertid at dette ikke må få lov til å fungere som en hvilepute: – Bedriftene må være seg sitt samfunnsansvar bevisst, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De må dels aktivt fremme arbeidstakerrettigheter, miljøvern og sosial trygget i sine virkeområder, og samtidig må de være mer bevisst på å ikke indirekte bidra til maktmisbruk. Selskapene har strategisk viktige ressurser innen telekommunikasjon, teknologiutvikling og energiressurser. Dette kan lett misbrukes i unntakssituasjoner, hvor vertslandets politiske og militære eliter ensretter og undertrykker. – Hvordan føltes det å skulle oppnå resultater i FN-systemet, som for en stor del baserer seg på flertallsvedtak det ofte viste seg vanskelig å få til? – Nå har heldigvis vetoretten blitt mindre og mindre brukt etter at den kalde krigen opphørte. Det største problemet i dag er at mange viktige land fortsatt ikke får sitte ved bordet. Det er jo ironisk at India, som seiler opp til å bli verdens mest folkerike land, ikke engang får plass i Sikkerhetsrådet. Afrikas viktigste land, Nigeria, har heller ikke fast plass, mens tre europeiske land har det. Vesten blir stadig mindre innflytelsesrik, og må erkjenne at Asia blir viktigere, men da må asiatiske stormakter også ta mer globalt ansvar og dele mer på byrdene i internasjonalt arbeid. Å
En T-skjorte kan ha reist verden rundt før den selges i Oslo, og sånn kan vi jo ikke ha det. Jan Egeland, NUPI-direktør og tidligere visegeneralsekretær i FN.
Det er viktigere å gå til kilden av problemet enn til stadighet bare å fokusere på korrupsjonen, som jo er et symptom på at noe er galt, mener agsjef Svein Kamfjord i KS Bedrift.
Kulturbygging mot korrupsjon Stadig brannslukking er ikke særlig effektivt når bedriftens omdømme skades. Dersom man bare bygger en fasade uten å foreta de nødvendige grep internt, vil det avsløres før eller siden. JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
–Å
ha ting på stell internt bør være første punkt, mener fagsjef Svein Kamfjord i KS Bedrift. – Vi legger mye vekt på kulturbygging i forhold til etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid, forklarer han, – og mener at det er viktigere å gå til kilden av problemet enn til stadighet bare å fokusere på korrupsjonen, som jo er et symptom på at noe er galt. Han ser derfor intern kulturbygging og dilemmahånd-
BEDRE! DIN PARTNER PÅ PROFILERING Bedre! er ledende på samfunnsansvarlig og miljøvennlig produserte klær til profilmarkedet i Norge. Våre produkter er sertifisert etter strenge kriterier som sikrer kvalitet både i selve produktet og i måten de blir fremstilt på. Ved å velge Bedre´s produkter, signaliserer dere tydelig en sosial og miljøvennlig profil. Samfunnsansvar og miljø er viktig for oss. Når du velger våre produkter bidrar du til at bønder og produsenter i sør får det litt bedre. I tillegg tar vi sammen vare på miljøet. Derfor har vi valgt å kalle oss Bedre! Telefon: +47 4000 7962 Mail: post@bedrehandel.no
www.bedrehandel.no
tering som to viktige verktøy i arbeidet med å forebygge. – Forutsetningen for god dilemmahåndtering er at man har en kultur for det internt. Et lederansvar – Lederne må være veldig bevisst sitt ansvar for kulturbygging, understreker han. – Det er utrolig viktig hva lederne legger i dette arbeidet. Ifølge Kamfjord er tre ingredienser av spesiell betydning for å lykkes: ansvar hos ledelsen, at man sørger for arenaer hvor man kan ta opp problemstillinger uten å bli straffet for det og at man har en grunnleggende åpenhet rundt temaet. – Dette er viktig i forhold til diskusjoner om hva som er akseptabelt eller ikke. Kamfjord mener at ledelsens eksempel er spesielt viktig. En leders interesse i å berike seg selv, gir visse signaler til resten av organisasjonen. Det samme gjelder om en leder som sier at ”nå skal vi diskutere etiske dilemmaer”, samtidig med at han gir fra seg et stønn. – Da gir man et signal, og viktigheten blir ganske dempet. Å
12
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
Ekspertpanel
Hva er den største feilen bedrifter gjør når de ønsker å igangsette CSR- initiativ?
Hva betyr det for de ansatte når bedrifter satser på CSR-aktiviteter?
We succeed if you succeed
”
Det er lett å vedta en CSR plan, og det er lett å holde festtaler, men det er betydelig vanskeligere å operasjonalisere strategien.
Hans Geelmuyden
Kristian Alm
John Tingulstad
Partner og ledende seniorrådgiver, Geelmuyden & Kiese.
Assisterende professor ved etisk institutt for of Strategi and Logistikk, BI
Innovasjonsjef Det Kgl.Selskap for Norges Vel
1.
1.
1.
2.
2.
2.
Det er lett å vedta en CSR plan, og det er lett å holde festtaler, men det er betydelig vanskeligere å operasjonalisere strategien. CSR tenkningen hører ikke hjemme i stabene. Den hører hjemme i linjen. Det er der ord blir til handling, og det er et topplederansvar å sikre at så skjer.
Ansatte arbeider ikke bare for lønnen. Mange arbeider fordi det er viktig, og fordi de vil gjøre en forskjell. Særlig gjelder dette yngre arbeidstakere. Jeg har sett mange eksempler på at virksomheter som tar CSR på alvor får positive tilbakemeldinger på interne klima- og kulturmålinger, og jeg har sett enda flere eksempler på at virksomheter som ikke er seg sitt samfunnsansvar bevisst sliter med rekrutteringen.
Bedrifter forstår neppe hvor mye hardt arbeid som må til for at CSR initiativer skal være forsvarlige. Telenor-saken i Bangladesh er et eksempel på dette. Etiske krav til underleverandører ble ikke fulgt opp med profesjonelle tilstandsrapporter. Man mistet dermed mulighet til å forbedre kritikkverdige forhold. Bruddene på menneskerettighetene ble så å si sementert.
Det betyr at de ansatte får mulighet til å kontrollere om bedriften tar sitt forhold til underleverandørene tilstrekkelig alvorlig. De ansatte kan være med på å kontrollere at underleverandørene overholder menneskerettighetene, til glede for mange parter. Det kan de gjøre ved å stille krav til at tilstandsrapporter bør lages av en profesjonell tredjepart.
Mange bedrifter har etablert samfunnsansvar som et stabsområde, med god fagtyngde men oftest har staben for liten slagkraft ut i linjen i organisasjon. Utøvelsen blir mer av anbefalende karakter, og ikke nødvendigvis prioritert. Ute i linjen er det bunnlinjen som teller, men den såkalte tredelte bunnlinjen er oftest ikke i vokabularet.
Uteksaminerte studenter søker til bedrifter som har et godt omdømme og har satt CSR inn i sin foretaksstrategi, sier de fleste undersøkelser. Til eksempel har CSR nå blitt eget fagområde på ulike business schools. Slike bedrifter får reflekterte medarbeidere. Men gode medarbeider er ikke nok. Et godt organisasjonsdesign er også avgjørende for at slike medarbeider kan være med på å sikre en kvalitetsikker utøvelse av CSR. Ledelse er derfor igjen et nøkkelord
Partnerskapet som redder liv Hver dag redder Leger Uten Grenser liv og gir medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. Ved å støtte Leger Uten Grensers arbeid gjennom næringslivsprogrammet "Partnerskapet som redder liv" har din bedrift mulighet til å styrke verdiprofilen, og informere og engasjere ansatte. På den måten får bedriften utviklet den interne bedriftskulturen og bedriftens omdømme, samtidig som dere er med på å støtte Leger Uten Grensers livsviktige arbeid verden over. Vi har ulike former for partnerskap avhengig av størrelsen på din bedrift og dens støtte. Ta kontakt! Jessica Lyche på telefon 23 3l 66 23 eller e-post jessica.lyche@legerutengrenser.no. Mer informasjon finner du på: www.legerutengrenser.no/bedrift.
Jean- Pierre Amigo
Din bedrift kan hjelpe oss i dette arbeide!
Juni 2008
13
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
– Bedre standard i utlandet betaler seg I løpet av året leggerre gjeringen frem en stortingsmelding om hvordan norske bedrifter skal ta samfunnsansvar i utlandet. JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
–V Norge kom relativt godt ut av Transparency Internationals Global Corruption Barometer, men det betyr jo ikke at vi mangler forbedringspotensial, sier Jan Borgen, generalsekretær i Transparency International Norge.
Foto: TIN
Norge ikke blottet for korrupsjon Da Transparency International før jul offentliggjorde sitt Global Corruption Barometer, ble det klart at kun 2 prosent av de norske respondentene hadde erfaring med bestikkelser. JARLE PETTERSON redaksjonen@mediaplanet.com
S
amtidig mente mellom 11 og 30 prosent at korrupsjon i stor grad påvirker
politiske beslutninger. Bare 1 prosent mente at myndighetenes kamp mot korrupsjon er svært effektiv. – Barometeret omfatter 62 land, og i den sammenheng kommer Norge relativt godt ut av det, men det betyr jo ikke at vi mangler forbedringspotensial, sier Jan Borgen, generalsekretær i Transparency International Norge. – Nordmenn flest tror ikke at korrupsjonen forsvinner på grunn av ny lovgivning og mediedekning. Tvert om tror de fleste at vi får mer korrupsjon i tiden som kommer. Borgen er tydelig på at myndighetene ikke kan hvile på laurbærene, men at de må bruke de vir-
Nordmenn flest tror ikke at korrupsjonen forsvinner på grunn av ny lovgivning og mediedekning. Tvert om tror de fleste at vi får mer korrupsjon i tiden som kommer.
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International Norge.
kemidlene de har. – Vi må få flere saker opp for domstolene for å statuere eksempler på ulovlig atferd. Det er viktig for næringslivet, som sliter med forståelsen av hva som kvalifiserer for korrupsjonsbetegnelsen, mener han. Påberoper seg usikkerhet – Mange later som om de ikke forstår hvor grensen går i forbindelse med gaver og lignende. Her har lovverket blitt strammet inn, og forståelsen er forbedret. Likevel ser vi at noen påberoper seg usikkerhet. Som regel
er det de samme som ikke ønsker innstramming eller innblanding i kundepleien. – Det er viktig at vi husker på at korrupsjon alltid har to parter – de som tilbyr og de som mottar – og det nytter ikke å beskylde den ene alene. Den største utfordringen ligger i samhandlingen mellom privat og offentlig sektor. Det må skapes en kultur i samfunn og næringsliv som gir aktørene veiledning. Derfor er det også viktig at pressen opprettholder fokuset på dette komplekset. Å
i syns det er positivt at regjeringen går inn og gjør seg tanker om sin rolle, og har selv gitt innspill og pekt på behovet for verktøy og kjennskap til retningslinjer, sier etikkansvarlig i NHO, Erik Lundeby. – Norge har bedrifter blant de beste på dette området, men har likevel et udekket behov. Vi ser ikke behov for nye regler, for det fins gode internasjonale kjøreregler, men det er på tide med en bevisstgjøring innenfor et bredt spekter, som korrupsjon, menneskerettigheter og forhold i arbeidslivet. Lundeby forteller at det fins internasjonale indekser, som analyserer og plukker ut de beste selskapene. Som et lite land er Norge godt representert i slike sammenhenger. – Vi er spesielt gode på HMS, og bør ta med oss dette ut, men det er historisk en forholdsvis ny tanke at man skal følge opp underleverandørene, sier han, med referanse til Telenor. – For 5–10 år siden var det ikke mange som hadde orden på dette, men i dag har vi gode verktøy og tilgjengelig ekspertise. Det enkleste er de umiddelbare leverandørene, men hva med afrikanske småbønder som leverer råvarer til sjokoladeproduksjon? Heldigvis blir metodene bedre, men vi må bygge opp standarden i andre land. Det betaler seg, i form av bedre kvalitet og leveranser, mener Lundeby. Å
SAS gruppens tilslutning til: FN´s Global Compact og vårt arbeid med
• CSR • Miljøansvar • Code of Conduct • Samfunnsengasjement • Kjøp av CO2 kompensasjon • Storebrand Best in Class ranking 2007 • og mye mer ... kan du lese om på: www.sasgroup.net (Sustainability) Her kan du også lese og bestille den siste årsrapporten!
SAS Group www.sasgroup.net
14
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
We succeed if you succeed
”
Inside
Myndighetenes ansvar overfor samfunnet er å utvikle spilleregler for å stimulere ønsket og hindre uønsket atferd.
The good, the bad and the ugly
Gunhild Ørstavik Gjesteskribent, Forum for utvikling og miljø
F
elles spilleregler og en upartisk dommer er minst like viktig. I den grad internasjonalt næringsliv spiller på ”flat bane”, er det slik at selskapene i stor grad lager sine egne standarder og selv bedømmer sine prestasjoner. Debatten om å ansvarliggjøre næringslivet for de konsekvensene deres virksomhet har på miljøet, arbeidstakerne og samfunnet, har primært vært drevet frem av miljøog menneskerettighetsorganisasjoner. Men også investorer som Storebrand og KLP har vært proaktive. I en kronikk i Dagsavisen 29. april argumenterer KLPs konserndirektør Mari Thjømøe sterkt for en konvensjon som forbyr handel, produksjon og lagring av klasebomber. Hun viser samtidig til at KLP har ekskludert åtte navngitte selskaper fordi de
Myndighetenes ansvar over for samfunnet er å utvikle spilleregler for å stimulere ønsket og hindre uønsket atferd. Gunhild Ørstavik
produserer slike våpen. KLP ønsker utvilsomt å bidra til kampen mot noen av de styggeste våpnene menneskeheten har produsert, men de vil også fortelle omverdenen om sitt samfunnsansvar. Når KLP – i motsetning til Storebrand – navngir selskapene de stenger ute av sin investeringsportefølje, forsterkes effekten av utvist samfunnsansvar. Små og store forbrukere og investorer kan nyttegjøre seg informasjonen. Ved å delta i det offentlige ordskiftet på denne måten, viser KLP at for dem er samfunnsansvar et konkurransefortrinn. I debatten rundt næringslivets samfunnsansvar, har miljø- og solidaritetsorganisasjonene vært mest opptatt av å stoppe selskaper som forvolder skade på mennesker og miljø, mens næringslivets fokus er på gode tiltak, ofte veldedighet. Dette kan være å bidra til veier, skoler og helsetjenester – tiltak som lokalsamfunnet de opererer i ønsker og trenger, men som i en slik sammenheng kan fungere som smøring for å dempe lokal kritikk mot selskapenes virksomhet. Myndighetenes rolle I debatten om næringslivets ansvar for miljø og menneskerettigheter, har nasjonale myndigheter i liten grad deltatt. De har vært særlig fraværende om sin egen rolle. I løpet av 2008 vil regjeringen imidlertid avgi en melding til Stortinget om næringslivets samfunnsansvar. Denne skal – ifølge regjeringen – bli både konkret og ambisiøs. Vi må derfor forvente at når regjeringen i form av en melding skal orientere Stortinget om hva de gjør og ønsker å gjøre på feltet, faktisk behandler dette. Myndighetenes ansvar overfor samfunnet er å utvikle spilleregler for å stimulere ønsket og hindre uønsket atferd. Det er en politisk oppgave å sikre felles minimumsstandarder for et samfunnsansvarlig næringsliv. Disse vil skape forutsigbarhet for partene i arbeidslivet og samfunnet omkring. Videre vil de gjøre gjennomføring, overvåking og rap-
I en kronikk i Dagsavisen 29. april argumenterer KLPs konserndirektør Mari Thjømøe sterkt for en konvensjon som forbyr handel, produksjon og lagring av klasebomber. Hun viser samtidig til at KLP har ekskludert åtte navngitte selskaper fordi de produserer slike våpen.
portering enklere enn den jungelen av avtaler, frivillige standarder og retningslinjer som fins i dag. Nasjonal politikk Stortingsmeldingen er en god anledning til å lansere funksjonelle, nasjonale retningslinjer for bedrifter og finansinstitusjoner. Disse skal føre til åpenhet og like vilkår for alle aktører. De skal sikre at norske selskap og finansinstitusjoner etterlever menneskerettighetene og utviser særlig varsomhet ved etablering av virksomhet i land og områder hvor menneskerettighetsbrudd er utbredt. De skal også sørge for at selskapet også bidrar til økonomisk og teknologisk utvikling av vertslandet fremfor å utnytte svake land for å øke egen vinning. Det betyr blant annet at norske selskaper må rapportere på virksomhetens sosiale og
FOTO: Simon Conway/ Landmine Action
miljømessige konsekvenser i tråd med internasjonalt anerkjente miljø-, menneskerettighets- og arbeidstakerstandarder. Rapporten må avgis av styret og være revidert av en uavhengig instans, og ledelsens personlige ansvar må utvides. Jo flere land som etablerer slike retningslinjer, desto større vil innvirkningen på globale miljø- og utviklingsproblemer bli. Det vil også bringe oss nærmere målet om en global regulering som fremmer utvikling, fundamentale menneskerettigheter og miljø, og som forebygger at kortsiktig profitt tas ut mens vertslandet og lokalsamfunnet sitter igjen med de sosiale og miljømessige kostnadene etter et uansvarlig selskap. For de beste selskapene vil slike retningslinjer være et konkurransefortrinn, for de dårligere noe å strekke seg etter og for verstingene et grunnlag å stoppe dem på. Å
creo.biz
”A level playing field” brukes ofte som metafor for gode vilkår for næringslivet. De som har spilt ball vet imidlertid at en flat bane ikke er tilstrekkelig.
Mange tre-øringer blir hvert år til masse penger:
Hvem har gjort seg fortjent til kr 300.000? Tre øre av fortjenesten fra hver Nitedals fyrstikkeske og 10 øre fra hvert av de andre produktene går til Hjelpestikkefondet. Dette fondet har bidratt med over 50 millioner kroner til gode formål. Nå kan du være med å bestemme hvem som bør få neste års Hjelpestikkepris! Prisen og kr. 300.000,- går til en norsk organisasjon eller institusjon som har gjort en betydelig sosial og humanitær innsats. Tidligere vinnere er blant annet professor i psykogeriatri Knut Engedal, Vivill Handicap Idrettslag, Norsk Blindeforbunds Førerhundskole, Norway Cup og Leger Uten Grenser.
Informasjon om innsending finner du på www.nitedals.com. Legg vekt på å skrive en god begrunnelse. Alle innsendte forslag belønnes med en produktpakke fra Nitedals. Juryen ledes av professor dr. juris, Lucy Smith.
www.nitedals.com
Juni 2008
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Frivillig innsats for en bedre hverdag Som bedriftsmedlem eller samarbeidspartner blir du en viktig støttespiller for Norske Kvinners Sanitetsforenings arbeid, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I dag er våre hovedsatsingsområder: • Kvinnehelse Pådriver for å bedre kvinners helse gjennom informasjonstiltak, forskning og helsetilbud • Beredskap Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgrupper i kommunene bidrar med hus, mat og omsorg i krisesituasjoner
Aktuelle prosjekter i 2008 SESAM: Møteplass for språktrening for kvinner med minoritetsbakgrunn Etiopia: Rehabilitering av Etiopias eneste aldershjem og utvikling av en søsterorganisasjon Min Store Dag: Stiftelsen ”Min Store Dag” blir en del av N.K.S. Min Store Dag har som formål å virkeliggjøre drømmer til vanskeligstilte, funksjonshemmede og alvorlig syke barn i Norge i aldersgruppen 3-18 år
I dag arbeider nesten 1400 sanitetsforeninger for å skape en bedre hverdag for liten og stor, gjennom helsetilbud og daglig omsorg der du bor.
Ta kontakt med oss på www.sanitetskvinnene.no
Illustrasjoner: Svein Størksen
15
16
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
We succeed if you succeed
Gode intensjoner ikke nok Man linker ikke alltid miljø og fattigdom. Man skal redde verden og rense opp i miljøet. Men dette kan bli et for snevert perspektiv. Klima er en global utfordring, men man må handle lokalt. Gunn iren kleppe
miljøtiltak i skyggen. I et eksempel fra Mosambik, var den eneste måten å produsere noe man kunne selge å utvinne kalk til maling fra korallrev. Korallrevet ble kappet opp, og palmetrær langs den erosjonstruede kystlinjen ble kuttet til brensel for å drive ut kalken. – På sikt vil det lille samfunnet bli tilintetgjort, påpeker Skjellum. – Det å finne andre måter de kan tjene penger på, er nøkkelen til at både mennesker og miljø overlever på sikt.
redaksjonen@mediaplanet.com
–G
lobalt er man nødt til å forholde seg til at en rekke mennesker ikke kan tillate seg å prioritere miljø, fastslår Senior Manager Solrun Figenschau Skjellum i Ernst & Young AS. – Rike samfunn har både en forpliktelse og mulighet til å jobbe for å redusere sin miljøbelastning. I andre samfunn har man andre akutte problemer som setter
CDM-kvoter ¢ I-land som har ratifisert Kyotoprotokollen, har fått tildelt et visst antall utslippskvoter for perioden 2008–2012. CDMprosjekter innebærer at i-land som investerer i utslippsreduserende tiltak i utviklingsland, kan øke sine utslipp utoveregne kvoter tilsvarende. (Kilde: www.regjeringen.no)
Gode intensjoner Norsk næringsliv har mange gode intensjoner om å bidra, og gjør mye bra. – Noen muligheter som er uutviklet er å gi støtte eller lån til næringsoppbyggingstiltak, for eksempel å bidra til å få i gang bærekraftig turisme eller andre typer av små bedrifter. Infrastruktur er en annen utfordring. – Det hjelper ikke å produsere varer dersom man ikke har mulighet for å få varene til marke-
Vi kan ikke snakke om reduksjon i absolutte termer i utviklingsland, men man kan snakke om reduksjon i forhold til det fremtidige utslippsnivået de ville ha hatt dersom de ikke hadde gjort tiltak for å minimere sine utslipp. Solrun Figenschau Skjellum, Ernst & Young AS.
Bildet er fra Mosambik der korallrevet ble kappet opp, og palmetrær langs den erosjonstruede kystlinjen ble kuttet til brensel for å drive ut kalken. Dette ville på sikt ødelegge det lille samfunnet.
det, sier Skjellum. Til slike store investeringer ser hun offisiell bistand som nødvendig. For å sikre en bærekraftig utvikling i u-land, er det viktig at næringsliv, bistandsorganisasjoner og myndigheter samarbeider. Det er også viktig at lokale aktører involveres. Klimapolitikk Innen global klimaproblematikk, vil flere vestlige land – eksempelvis USA – ikke forplikte seg til å redusere sine CO2-utslipp hvis ikke de fattige
landene gjør det samme. – Vi kan ikke snakke om reduksjon i absolutte termer i utviklingsland, men man kan snakke om reduksjon i forhold til det fremtidige utslippsnivået de ville ha hatt dersom de ikke hadde gjort tiltak for å minimere sine utslipp, sier Skjellum. – Hvis de skal løftes ut av fattigdom, trenger de mer energi. Hun mener at det er essensielt å bidra til at fattige land får tilgang til teknologi og kompetanse om miljøvennlige energikilder, ek-
sempelvis via CDM-mekanismen under Kyotoprotokollen. – At miljø og fattigdomsbekjempelse henger sammen, er et faktum, bekrefter seniorrådgiver Christian Fougner hos NORAD. Han mener at Norge er svært opptatt av miljø, og at naturressursforvaltning står høyt hos oss. Han viser til suksess med vannrens i Kina i forbindelse med næringsutvikling og at man er i ferd med å sette opp et forvaltningssystem for et program kalt ”Olje for utvikling”. Å
Et barn trenger din hjelp - Bli fadder Som Fadder hos Star of Hope gir du; utdannelse
formidler håp
mat, klær og helsepleie
sprer glede
utvikler barnas nærområde
effektiv hjelp
skaper varig og langsiktig forandring får regelmessig informasjon om vårt arbeid rundt om i verden
støtter mennesker i nød gjennom en organisasjon grunnlagt i Skandinavia og som følger våre nordiske regler for seriøs innsamling
Registrer deg i dag på www.starofhope.org eller ring oss på 22 44 93 50
17
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Juni 2008
Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
We succeed if you succeed
Innovasjon:
Gir bærekraft
Å tenke innovativt, kan gi gevinst både for lønnsomhet og miljø. For å lykkes, kreves det imidlertid at nytenkning og miljøhensyn integreres i bedriftens forretningsutvikling og - strategi. Gunn iren kleppe redaksjonen@mediaplanet.com
–F
oretak i dag utnytter ikke muligheten til å tenke bærekraft, påpeker Christina Båge, Director of Business ved ETHOS International AB (tidligere CSR International). Hun slår fast at CSR ikke bare dreier seg om miljø, men også sosial og økono-
Istedenfor å bruke giftige sprøytemidler, kan man plante en variert flora mellom vinrankene. Valmuer og sennepsblomster tiltrekker seg nyttige insekter og fugler som spiser bladlus.
misk bærekraft. Båge mener at man ved å tenke innovativt kan gjøre både produkter og tjenester mer bærekraftige og samtidig tjene penger. Man bør tenke både nye ideer og nye markeder. Mange muligheter Båge viser til det Body Shop har gjort innen blant annet miljøvern, dyrevern og menneskerettigheter, men minner om at de har tapt en del på å selge til L’Oreal som ikke hadde samme troverdighet innenfor samfunnsvar. Hun mener imidlertid at det finnes mange muligheter man ikke ser. – Man må bare utvide blikket litt og ha en viss entreprenørånd. Hun spør hvorfor det for
eksempel ikke finnes boliglån som mikrofinans for fattige mennesker i byer i utviklingsland. Hun spør også om hvorfor det ikke finnes apoteker i mange fattige områder. – Det finnes muligheter i fattige land, ikke bare sorte hull og problemer. Nytenkning godt for miljø – Det handler om å tenke nytt, sier Båge, og viser til bølgekraft i Norge som hun mener det vil komme mer av. – Man kan bygge nye foretak, skape sysselsetting og bevare miljøet bare gjennom et nytt sett å tenke. Båge viser også til Fetzer som et godt eksempel på det å skape miljøbesparelser ved å tenke nytt. Istedenfor å bruke
giftige sprøytemidler, har de plantet en variert flora mellom vinrankene. Valmuer og sennepsblomster tiltrekker seg nyttige insekter og fugler som spiser bladlus. Larver tilfører jorden næring og skaper kompost av tidligere sesongers drueskinn og stilker. På Fetzers nettsted (www.fetzer.com) kan vi også lese at de bruker golfcarts til å komme seg rundt på vingården med, og sparer derved energi og unngår giftige utslipp. Det viktigste, mest effektive og mest lønnsomme er ifølge Båge at man innlemmer innovasjon og miljøhensyn i sin forretningsutvikling og -strategi. – Jeg tror det er hele hemmeligheten, avslutter hun. Å
Foto: Helvetas/www.alanmeier.com
30 ÅR MED MILJØ OG UTVIKLING UFFs Second Hand butikker i Norge: x
UFF UnderGround, Storgata 1, Oslo
x
UFF House of Second Hand, Pilestredet 47A, Oslo
x
UFF Second Hand, Jernbanetorget 2, Oslo
Les mer på: www.uffnorge.org
UFF Second Hand Hvor er din nærmeste UFFboks? UFF samler inn klær fra Kongsvinger i Øst, Nordfjord i Vest, Kristiansand i Sør og Trondheim i nord. Vil du vite hvor din nærmeste UFF-boks er? Ring 918 11 089
U-landshjelp fra Folk til Folk eller best kjent som UFF, samlet i 2007 inn 4 millioner kilo brukte klær og sko i Norge. Ombruk er den høyeste grad av gjenvinning. 75 % av klærne som samles inn er i en slik forfatning at de direkte kan brukes av ett annet menneske. Dette sparer ressurser og miljø. Ved ombruk av 1 kilo klær (ca 3 plagg) sparer man miljøet for 4 kilo CO2. Ved ombruk av 1 bomulls t-skjorte sparer man 3000 liter vann, samt stor mengde sprøytemidler. Beregninger viser at UFF har spart miljøet for 240 millioner kilo CO2, i tillegg kommer store miljøgevinster gjennom mangeårig støtte til utviklingsprosjekter som treplanting og utdannelse av bønder i det sørlige Afrika. UFF samarbeider i dag med en rekke private og offentlige aktører rundt innsamlingen av klær. Innsamlingen av
innsamlingsbokser til rådighet og sørger for effektiv innsamling, transport, sortering og salg av klærne – våre samarbeidspartnere stiller 1 – 2 kvm grunn til rådighet for hvert innsamlingspunkt. Dersom du ønsker ett slikt tilbud i ditt nærområde, eller dersom du ønsker å stille grunn til rådighet for ett slikt formål, så skal du ta kontakt med oss på e-post: post@uffnorge.org. Før var de gule - men nå er de grønne
klær og sko økte med 15 % fra 2006 til 2007, men utgjør kun ca 4 % av alle tekstiler som forbrukes i Norge i løpet av ett år. UFF ønsker å utvide sin innsamlingsvirksomhet i Norge, og er avhengig av ett fortsatt godt samarbeid med kommuner, interkommunale selskaper og private firmaer. UFF stiller
Vi oppfordrer alle nordmenn til å sørge for ombruk av klær, enten ved å gi klær til UFF eller ved å handle Second Hand i UFFs butikker. Butikkene har ett stort utvalg av vintage klær for de unge og trendy, men også moderne klær til hele familien. Det er også en god ide å forsøke å begrense sitt forbruk av klær og sko - kjøp god kvalitet og vask skånsomt.
UTVIKLING FOR VERDENS ALLER FATTIGSTE UFF startet opp sitt arbeid i Norge i slutten av 1978. Formålet den gang som nå var å bruke noe av det overskuddet som fantes i denne rike delen av verden - til fordel for fattige mennesker andre steder i verden. Sammen med lokale UFF-foreninger i de skandinaviske landene ble det gitt støtte til frigjøringsbevegelsene i det sørlige Afrika i form av tepper, mopeder, klær og sko og mange norske skolebarn bakte proteinkjeks sammen med UFF. På midten av 80-tallet var det klart at mange av kampene for frigjøring og mot undertrykkelse var vunnet. Det var nå tid og krefter til å tenke utvikling. Det skulle bygges skoler og klinikker. Jorda skulle dyrkes. Inntil nå hadde det som ble
samlet inn blitt fraktet til landene i Sør og gitt bort til de som trengte det mest. Presidenten i Mozambique, Samora Machel, hadde sterke meninger om at denne formen for hjelp nå ville ødelegge landet. Han oppfordret UFF til å starte salg av de innsamlede gavene slik at befolkningen ikke ble passive og slik at det kunne skapes ett likvid overskudd til langsiktige utviklingsprogrammer. Dette rådet ble fulgt og sammen med befolkningen ble det dannet nasjonale UFF-foreninger i Angola, Mozambique, Zimbabwe, Zamiba og Guinea Bissau, og i ettertid også i Namibia, Malawi og SørAfrika. Foreningene startet utsalg av brukte klær fra Europa. Behovet for klær var stort og det ble skapt ett likvid
overskudd til det første utviklingsprogrammet ”Child Aid”. Nå 20 år etter er alle de nasjonale foreningene medlemmer av den Internasjonale Humana People to People-bevegelsen og sammen driver vi over 200 utviklingsprogrammer i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. 6 millioner mennesker er organisert anti-aids arbeid, 6.000 grunnskolelærere er utdannet ved 19 lærerskoler, og 40.000 bønder er organisert i jordbruksprosjekter. Du kan lese mer om våre prosjekter på www.humana.org. Vi ønsker å rette en takk til samarbeidspartnere og alle som har gitt sitt brukte tøy til UFF, og som dermed har bidratt til en bedre verden for flere.
18
Juni 2008 Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no
We succeed if you succeed
”
Inside
...Telenor topper Dow Jones Sustainability Index, men likevel gikk det forferdelig galt hos underleverandører i Bangladesh.
Tar vi samfunnsansvaret på alvor? Pressen avdekker – nærmest kontinuerlig – alvorlige forhold som viser store gap mellom liv og lære når det gjelder næringslivets evne og vilje til å ta sitt samfunnsansvar på alvor. Det nærmer seg nå et nivå hvor ikke bare omdømmet til bedriften det gjelder blir svekket, men hvor omdømmet til norsk næringsliv er i faresonen.
Compact med sine 10 universelle prinsipper om bl.a. menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og antikorrupsjon. Hvorfor går det likevel galt enkelte ganger? Et utgangspunkt for en debatt kan være at det ikke mangler på viljeserklæringer, verktøy eller kunnskap. Et aktuelt eksempel på dette er Telenor, som topper Dow Jones Sustainability Index, men likevel gikk det forferdelig galt hos underleverandører i Bangladesh. Eksempelet reiser en rekke problemstillinger, men her skal det generelt bare pekes på tre: ¢
¢ ¢
Inge Aarhus Daglig leder, Stiftelsen Lillehammer Miljø
E
n rådende holdning i europeisk næringsliv er at CSR er et frivillig instrument. Men dersom ytterligere avsløringer i forhold til internasjonale standarder om menneske- og arbeidstakerrettigheter samt internasjonale miljøavtaler blir kjent, er det nærliggende at man må gå veien om reguleringer for å komme fra ord til handling. Eksempelvis er det liten tvil om at da straffelovens korrupsjonsbestemmelser ble innskjerpet, ble det satt et betydelig fokus på korrupsjon i Norge og det utviklet seg nye holdninger til hva som er etisk forsvarlig i forretningsforhold. I Norge har vi et godt miljølovverk, og vi har høyt kvalifiserte myndighetsorganer som følger opp. Tilsvarende er norske myndigheter blant de første til å undertegne internasjonale konvensjoner vedr. bl.a. menneske- og arbeidstakerrettigheter. Mange norske bedrifter har undertegnet FNs Global
Status, ansvar og ressurser i virksomhetene Krav til og kontroll i leverandørkjeden Belønningssystemer
Lite ressurser til miljø Både miljøhensyn og sosiale hensyn har styrket sin posisjon i de større bedriftene de senere årene, men det er fortsatt langt frem til at disse hensyn tillegges like stor vekt som bedriftens økonomiske kvartalsrapportering. Man ser dette tydelig ved at det er få større bedrifter med konserndirektører som kun har CSR som ansvarsområde. Erfaring – bl.a. fra Lillehammer-OL – viste at da miljødirektøren omsider kom på plass, ble det også en helt annen interesse for miljøspørsmålene. Bedrifter allokerer med enkelte unntak forholdsvis små ressurser til arbeidet med miljø og sosiale hensyn. Dette har konsekvenser både for status, kunnskap og holdninger i egen bedrift, men ikke minst gir det også et signal til kunder og underleverandører som gjør at man spør seg om samfunnsansvar likevel er mest retorikk. Integrering i virksomhetene Bedriftenes omdømme blir stadig viktigere, og det brukes stadig større ressurser på å kommunisere bedriftens verdisyn både i forhold til kunder og investorer. Imidlertid kan det synes som om den substansielle delen av samfunnsansvaret er mangelfullt integrert i virksomheten. Og det er stor grunn til å tro at forholdene er enda mer mangelfulle i leverandørkjedene.
Vår nye onlineportal: www.mediaplanetonline.no
Foto: Bellona
Bedrifter allokerer med enkelte unntak forholdsvis små ressurser til arbeidet med miljø og sosiale hensyn. Dette har konsekvenser både for status, kunnskap og holdninger i egen bedrift.
Internkontroll og ekstern revisjon God lovgivning og respekterte kontrollinstitusjoner sikrer at miljøhensyn og sosiale hensyn er godt ivaretatt i Norge. Siden det forutsettes at samme standarder skal gjelde ved produksjon både ute og hjemme, må selvsagt samarbeidet med underleverandørene sikres ved at kvalitetssystemene er på plass og ikke minst at internkontrollsystemene fungerer. Det skaper et troverdighetsproblem for næringslivet at det er pressen og ikke egne kontrollrutiner som avdekker avvikene. Ekstern miljørevisjon er nødvendig, og hyppige uanmeldte kontroller bør være en selvfølgelig del av slike kontroller. Belønningssystemer Dagens belønningssystemer fokuserer i stor grad på virksomhetens kortsiktige økonomiske resultater. Dersom
belønningsavtalen også hadde omfattet miljøhensyn, og at avvik i form av utslipp av giftige kjemikalier eller manglende måloppnåelse vedrørende klimagassutslipp hadde ført til reduksjon i belønningsordningene, ville disse spørsmål bli tillagt en langt større interesse. Tilsvarende er det lett å tenke seg at dersom brudd på arbeidstakerforhold og lignende – særlig blant underleverandører – førte til tilsvarende reduksjoner, ville kontrollen med underleverandører bli tillagt langt større vekt. Man kan jo godt se for seg at et selskap med en nullvisjon i forhold til ulykker, også reduserer belønningene i forhold til en avtalt skala. Og til slutt: Har styre og eiere den nødvendige vilje til å sikre samsvar mellom liv og lære? Og hva er styrets ansvar ved alvorlige hendelser som har betydning for bedriftens samfunnsansvar? Å
Vår nye onlineportal: www.mediaplanetonline.no We succeed if you succeed O
N
L
I
N
E
Due Diligence: Gartner anslår at to prosent
av verdens klimautslipp Økende bruk av virkelig verdi - En grundigkommer gjennomgang avfra finansiell informasjon er en sentral IT-industrien. del av enhver due diligence prosess. En trend i finansiell rapportering er økende bruk av virkelig verdi vurdering av eiendeler og 'HW HU OLNH P\H VRP IUD Á\WUDÀNNHQ gjeld i stedet for anskaffelseskost som har lange tradisjoner.
D
et sier Frøystein Gjesdal, professor på vår Institutt forDer regnskap, og rettsvitenskap ved Norges HanLær mer om grønn IT på portal. kan durevisjon nå se filmene fra grønn IT-seminaret til delshøyskole, i sin ekspertkommentar på Mediaplanet Online. Her tar han en grundig gjennomgang av IKT Norge og Nortib. Due Diligence-prosesser.
Les hele hans kommentar på www.mediaplanetonline.no Besøk www.mediaplanetonline.no/csr Bli vår ekspert? Er du er person som har stor kompetanse innenfor et fagområde? Og kan tenke deg å skrive for oss? Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere. Ta kontakt på: erlend.lans.pedersen@mediaplanet.com
19
Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet
Juni 2008
Scandic – Svanemerket hotell Vi har mer enn 11 000 miljøutdannende medarbeidere.
I 13 år har vi arbeidet med å redusere CO2 utslipp i forbindelse med oppvarming og energibruk på alle våre hotell. Vann- og strømforbruket er redusert med tilsammen 37%.
Vi byttet ut engangsemballasjen for 10 år siden og har spart 360 millioner emballasjeenheter søppel. Sammen med våre gjester har vi redusert mengden usortert avfall med 40%.
Vi serverer 580 tonn økologiske matvarer hvert år.
12.000 miljørom er blitt innredet siden 1996, hvor opptil 97% av materialene kan gjenvinnes.
Sunn miljøfornuft - holdbarhet i praksis. I over 10 år har vi jobbet med vårt miljøprogram.
Tusenvis av mennesker er på reisefot – hver dag. Det ønsker vi ikke å endre på. Men vi ønsker å gi alle en mulighet til å velge den miljøvennlige veien. Derfor fortsetter vi å jobbe for et økologisk bærekraftig samfunn. Neste gang du skal ut og reise, ring 02160 eller gå inn på www.scandichotels.no og bestill et rom hos oss. Gjør en innsats for miljøet - mens du sover i en behagelig seng.
www.scandichotels.no/betterworld
HILT0279_miljoannonse.indd 1
19-05-08 17:01:14
20
Juni 2008
SOMMERENS BESTE BILHANDEL PÅ X-TRAIL
Kjære kunde! Birger N Haug åpner sin 6. forretning, denne gangen 3000 m2 på Ski hvor det ikke har vært Nissan-forhandler de siste årene. Det har derfor vært viktig for oss i Birger N. Haug at lokalområdet skulle bli kjent med de nye Nissan-produktene. I den anledning har vi gjennomført et testbilprosjekt på 30 nye Nissan X-TRAIL. Disse bilene har gått kun ca 2000 km og vært kjørt kun i en uke! For deg betyr dette at du har muligheten til å sikre deg en «ny» Nissan X-TRAIL til en knallpris!
Alle bilene leveres med sommer- og vinterhjul på alu. felg, avtagbart hengerfeste, nøkkelferdig bil.
HELT NYE NISSAN X-TRAIL - KUN 30 STK Større plass og et helt nytt interiør. To nye, sterke dieselmotorer, All Mode 4x4-i, bluetooth handsfree, klimaanlegg, ESP, rattbetjent radio/CD, kjørekomputer, en av klassens største bagasjerom på hele 610 liter. Tilgjengelig med diesel/automat. ✓ 1 STK NISSAN X-TRAIL XE BENSIN m/bl.a. ESP, multifunksjonsratt, cruisekontroll, alu-felger Kun kr. 376.000,- Veil. pris kr. 401.947,✓ 7 STK NISSAN X-TRAIL LE XENON RACK NAVI DIESEL 150 HK m/bl.a. cruisekontroll, rattbetjent radio/CD, Bluetooth, tåkelys, ESP, multifunksjonsratt, alu-felger, navigasjon m/adaptivt ryggekamera, skinninteriør, el-justerbare seter, panorama soltak, smartkey, xenonlys Kun kr. 449.000,- Veil. pris kr. 485.357,✓ 7 STK NISSAN X-TRAIL SE NAVI DIESEL 150 HK m/bl.a, skinnratt, regnsensor, ESP, multifunksjonsratt, cruisekontroll, alu-felger, navigasjon m/adaptivt ryggekamera, smartkey Kun kr. 427.000,- Veil. pris kr. 457.347,✓ 5 STK NISSAN X-TRAIL LE DIESEL 173 HK m/bl.a skinninteriør, el. justerbare seter, panorama soltak, skinnratt, regnsensor, ESP, multifunksjonsratt, alu-felger, hele 2,2 tonn trekkraft! Kun kr. 464.000,- Veil. pris kr. 496.247,✓ 2 STK NISSAN X-TRAIL LE DIESEL 150 HK m/bl.a. skinninnteriør, el.justerbare seter, panorama soltak, ESP, multifunksjonsratt, tonede ruter, cruisecontroll, smartkey Kun kr. 425.000,Veil. pris kr. 455.357,✓ 6 STK NISSAN X-TRAIL LE AUTOMAT DIESEL 150 HK m/bl.a. skinninteriør, el.justerbare seter, panorama soltak, multifunksjonsratt, tonede ruter, cruisecontroll, smartkey, alu-felger, ESP, 6-trinns automatgir Kun kr. 469.000,- Veil. pris kr. 506.347,✓ 2 STK NISSAN X-TRAIL SE NAVI DIESEL 173 HK m/bl.a. skinnratt, regnsensor, ESP, navigasjon m/adaptivt ryggekamera, alu-felger, cruisecontroll, multifunksjonsratt, hele 2,2 tonn trekkraft! Kun kr. 466.000,- Veil. pris kr. 498.247,-
Birger N. Haug AS ASKER Fekjan 29 Telefon: 67 15 40 00 lll#c^hhVc#cd
BÆRUM Olav Ingstads vei 14 Tlf: 67 15 40 00
SKØYEN Drammensveien 130 Tlf: 22 54 72 72
www.bnh.no ENSJØ Ensjøveien 16 Tlf: 23 24 41 00
LILLESTRØM Depotgt. 12 vis-à-vis Obs! Tlf: 63 80 44 00
SKI Haugenvn. 3 Tlf.: 64 96 37 05
H=>;ITthe way you move
*Veil. pris levert Oslo (inkl. lev.omk.). X-TRAIL: Gjennomsnittlig drivstofforbruk: 7,1-9,6 l/100 km. CO2-utslipp: 190-230 g/km. Årsavgift kommer i tillegg.