Offsek 1 11 by Gunn Iren Kleppe

NORGES

STØRSTE MAGASIN

OM OFFEN TLIG LEDE LSE

#1.2011

Fremtiden i hennes

hender

Slik vil Astrid Søgnen realisere 83 000 elevdrømmer.

Å lede i offentlig sektor er vanskeligere enn DU tror 22 | slik kutter du innkjøpskostNadene 32 Vær forut for din digitale fremtid 48 | bli like god som halden.kommune.no 66

ELIXIA På Jobben på din arbeidsplass?

– Fysisk aktive medarbeidere er fornøyde medarbeidere!

Bli abonnent av OffSek og få mer energi inn i jobbhverdagen

Med meget enkle midler, uten teknisk utstyr og rett ved arbeidspulten kan ELIXIA På Jobben bidra til at dine medarbeidere blir mer fysisk aktive, mer fornøyd og får mer energi i jobbhverdagen.

I samarbeid med ELIXIA ønsker OffSek å skape mer fokus på helse og fysisk aktivitet i offentlig sektor. Vi lanserer derfor en konkurranse der nettopp du kan få besøk av ELIXIA – helt gratis!*

ELIXIA På Jobben er en egen avdeling av ELIXIA som i mer enn 10 år har levert fysisk aktivitet ute i bedrifter. Ethvert tilbud, enten innendørs eller utendørs, skreddersys sammen med kunden, alt avhengig av hva kunden ønsker, treningslokaler, tilgjengelig utstyr, deltagernes nivå og treningsmål.

Bli abonnent av OffSek og vær med i trekningen av ELIXIA På Jobben.Vi trekker tre vinnerbedrifter hver måned fra mars tom. mai. Registrer deg på www.offsek.no

De 10 første som henvender seg til ELIXIA På Jobben får en snarlig demonstrasjon av vårt kjerneprodukt, Energigym.*

Vinneren vil kontaktes direkte samt annonseres på OffSek sin LinkedIn-side. Velkommen!

For mer informasjon, ta kontakt med oss på martin.dalsbotten@elixia.no. For ytterligere informasjon om våre øvrige produkter se www.elixia.no

*gjelder Oslo og omegn, Stavanger, Bergen og Trondheim.

NOU 2010:13

anbefaler virksomheter å ta i bruk systemer for automatisk oppfølging av sykmeldte

Sykefraværsoppfølging er

ingen tryllekunst

Ledere med fokus på god oppfølging får ansatte raskere tilbake Sykefraværsoppfølging er er en lederoppgave som krever gode rutiner og kunnskap om regler og anbefalt praksis. Et godt system kan hjelpe deg å utføre oppgaven enklere og bedre.

Vi har verktøyene som loser deg trygt gjennom sykefravær: HVA du skal gjøre, NÅR du skal gjøre det og HVORDAN du gjør det riktig. Se hvordan vi hjelper deg:

infotjenester.no/sykefravær

Effektiv hverdagsledelse Personalhåndbøker - lederhåndbøker - juridiske oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - kurs

OFFSEKAGENDA #1.2011

Foto: Anders aa hagen

«Ledere i offentlig sektor fortjener større anerkjennelse enn de får. De gjør en viktig og god jobb, men ofte en vanskeligere jobb enn vi forstår», skriver Kristin Clemet.

| OFFSEKAGENDA |

PORTRETT Astrid Søgnen «Jeg kan nok oppleves som sterk og egenrådig i blant, men er en lagspiller, spillende trener, kanskje?»

AKTUELT Elektroniske tavler Skap større entusiasme i klasserommet med riktig bruk av interaktive tavler. NYTT OG NYTTIG Effektiv arbeidshverdag Ta med deg fem enkle tips til mer motiverte og effektive medarbeidere.

GUIDE Kompetanseheving Vinn konkurransen om de beste hodene ved å tilby attraktiv videreutdanning.

LEDERKOMMENTAR Kristin Clemet «En rektor, for eksempel, kan være leder for bygdas største og mest komplekse organisasjon. Likevel er det mange som ikke tenker på rektor som en leder.»

AKTUELT HR-konferanse «Du skal være nærværende» er Inge Eidsvågs 3. bud for god ledelse. Heng de 9 andre opp på veggen foran deg.

GUIDE Kommunale nettsider Det er enklere enn du tror å lage virkelig gode nettsider for brukerne.

AKTUELT E-handel Dette bør alle vite om effektiv e-handel.

STORGUIDE Anskaffelser Disse 10 stegene kan spare offentlig sektor for feilkjøp verdt minst 20 mrd. i året.

STORGUIDE Eksempel: St. Olavs Hospital Helsebygg Midt-Norge bygget sykehus for 12,5 mrd. nesten uten klager på anskaffelsene. Slik lyktes de.

NYTT OG NYTTIG Kaffe By dine ansatte på en hyggelig kopp kaffe. Det gir masse ny arbeidsenergi. REPORTASJE Digitalt førstevalg Hvis du savner selvangivelsen på papir, bør du ikke lese denne saken. Den tar for seg fremtidens digitale løsninger.

AKTUELT Økonomistyring «Vi bruker mye energi på å få tak i penger til ulike prosjekter, men energien er ikke like mye til stede når det gjelder å hente ut gevinster fra de samme prosjektene», mener Marianne Andreassen, direktør i Senter for statlig økonomistyring.

GUIDE Sosiale medier Så effektivt har du aldri kommunisert før.

EKSPERTEN SVARER FAD FAD svarer på dine spørsmål om anskaffelser i offentlig sektor.

AKTUELT Halden kommune Er din nettside like bra som Haldens?

Annonsører # 1.2011 ELIXIA................................................... 02 Infotjenester ....................................... 03 Microsoft ............................................ 07 BI ...........................................................15 Interactive .......................................... 17 NTNU VIDERE ..................................... 21 Randstad ............................................. 25 Datametrix ..........................................29 Software Innovation ......................... 31 Escio .....................................................31 Norsk Tid ............................................ 37 Senter for eiendomsfag ...................47 DIBS ..................................................... 53 NOKIOS ............................................... 57 Norsk Kaffe Informasjon ................ 59 citomedia ........................................... 63 Grønt Punkt ........................................ 65 TALK ..................................................... 67 Logica .................................................. 67 Visma ................................................... 68

GRATIS ABONNEMENT PÅ magasinet OFFSEK

Vil du motta magasinet OffSek gratis, direkte i posten? Som abonnent er du med i trekningen av en time med ELIXIA På Jobben. Vi trekker 3 vinnerbedrifter i måneden. Registrer deg på: www.offsek.no.

#1. 2011 | offsek |

| OFFSEKLEDEREN |

Hvordan skal du kjøpe neste gang?

ansvarlig Redaktør/ DAGLIG LEDER Ståle Husby sh@midweek.no UTVIKLINGSREDAKTØR PETTER STOCKE-NICOLAISEN psn@midweek.no PRODUKTSJEF Birger søiland bs@midweek.no ART dIRECTOR Merete Askildsen ma@midweek.no DESIGNER DJALIL BOUHACHI Redigerer Erlend Lans Pedersen

BIRGER SØILAND

Produktsjef, offsek

or et par helger siden skulle min samboer og jeg gjøre et viktig innkjøp til leiligheten. Det var stereoanlegg som sto på agendaen. Vi hadde ikke på forhånd snakket om kriteriene for innkjøpet, dessverre. Da vi endelig sto på Elkjøp begynte diskusjonen. Min samboer ville ta hensyn til design, jeg til lydkvalitet. Jeg forsto hvor dette bar. Med størrelsen øker ansvaret Innkjøp som privatpersoner rammer i hovedsak kun oss selv. Man kan si det motsatte om anskaffelser i offentlig sektor. Som beskrevet av Difi i denne utgaven av OffSek er det fellesskapets midler som skal forvaltes på best mulig måte. Innkjøpene skal styrke tjenesteproduksjonen, og må derfor være en integrert del av virksomheten. Anskaffelser må planlegges, behovsanalysene må være på plass og kompetanse om markedet er viktig. Til sist må anskaffelsen kunngjøres på Doffin. Gjøres ikke det kan virksomheten bli ilagt gebyr på 15 prosent av kontraktens verdi, et gebyr som dessverre finner sin adresse ofte. 2010 var et rekordår for KOFA. 396 saker ble meldt inn, en økning på 43 prosent fra 2009! Økningen er et resultat av dårlig styring og endelig går det utover innbyggeren. Vi anbefaler i den forbindelse alle ledere å lese vår guide til bedre anskaffelser på side 32-43. For inspirasjon vil vi anbefale side 44-45.

6 | offsek | www.offsek.no

Gjennom gode innkjøpsrutiner har Helsebygg Midt-Norge spart millioner av kroner. Hos Helsebygg har de en egen kontraktsavdeling som innehar kyndigheten til å gjennomføre ryddige prosesser. Kompetanse viktig for å utføre godt arbeid. Utfordring! Som Kristin Clemet uttrykker på side 23 er «ledelse i offentlig sektor både understudert og undervurdert». Jobben er krevende, men med sterk ledelse kan virksomheten forbedres og service overfor innbyggerne økes. Derfor vil OffSek utfordre dere: se på rutinene for innkjøp, sett opp et mål for besparelser og en plan for gjennomføring. Når en ny plan for anskaffelser er lagt, ønsker vi å høre fra dere. Den virksomheten som setter seg det høyeste målet, ønsker vi å besøke og følge gjennom prosessen. La forfatteren Henry David Thoreau inspirere dere: «I det lange løp treffer man bare det man sikter på. Derfor er det like bra å sikte høyt, selv om du bommer i første forsøk.» LYKKE TIL OG GOD LESNING!

SITATet

birger søiland

Økningen på 43 prosent på innmeldte saker til KOFA, er et resultat av dårlig styring.

Journalister Anders Rasch Hanne Sagen Gunn Iren Kleppe ESBEN SVENDSEN Erlend lans pedersen FotoGRAFer KRISTIN LYSEGGEN Anders Hagen FASTE BIDRAGSYTERE ANNE HAABET RYGG, NSB KRISTIN CLEMET, CIVITA Fornyings-, ADMINISTRASJONSog kirkedepartementet Trykk Printall AS UTGIVER Midweek Media AS OPPLAG 24 500 RedaKsjonelle innspill Har du innspill til saker i Offsek, eller andre tips og tilbakemeldinger på våre produkter? redaksjonen@midweek.no Annonsere i offsek Vil du annonsere i OffSek, kontakt oss via e-post: annonse@midweek.no eller telefon: 21 04 21 00 KONTAKTINFORMASJON Midweek Media AS POSTBOKS 62, BRYN, 0667 OSLO Telefon: 21 04 21 00

www.midweek.no www.offsek.no

Har din kommune tilfredsstillende service? Å skape god service overfor kommunens innbyggere er utfordrende. Mye informasjon skal samles, få personer skal kunne ”alt”, og brukerne forventer raske tilbakemeldinger. Microsoft og våre samarbeidspartnere tilbyr en løsning som bidrar til bedre innbyggerdialog og relasjonshåndtering. Med Microsoft Dynamics CRM blir alle henvendelser fra innbyggeren til kommunen registrert og lagret for å sikre best mulig oppfølging. Videre brukes elektronisk arbeidsﬂyt for å knytte kommunikasjonen sammen mellom servicetorget og andre tjenesteytende funksjoner.

Besøk oss på www.microsoft.no/crmkommune Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss på LRGNOR@microsoft.com

Elektronisk arbeidsﬂyt gir: • Bedre dialog med innbyggerne • Forbedret oversikt • Mer effektive prosesser i saksbehandling • Enkelt å følge status på sakene • Redusert risiko for at informasjon går tapt underveis • Forbedret servicenivå • Kortere saksbehandlingstid

OFFSEKPORTRETTET astrid søgnen

ambisiøs på elevenes vegne Vi kan ikke legge listen lavt når det handler om barn og unges livskvalitet og muligheter, mener Astrid Søgnen. For Oslo-skolens sjef handler skoleledelse om tre s-er: struktur, systematikk og synlighet. Klare forventninger til hver enkelt skole og rektor, og dokumentasjon av resultater er avgjørende. Tekst: anders rasch, redaksjonen@midweek.no | Foto: KRISTiN LYSEGGEN

8 | offsek | www.offsek.no

| OFFSEKPORTRETTET |

yter for elevene. – Vi har de elevene vi har og de økonomiske rammene vi har. Det er min og rektorenes jobb å levere innenfor de rammene som er gitt, sier Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo. #1. 2011 | offsek |

| OFFSEKPORTRETTET | astrid søgnen

pragmatisk vestlending. Astrid Søgnen satser mot konkrete og klare mål. -Jeg kan nok oppleves som sterk og egenrådig i blant, innrømmer hun. - Ledelse handler også om fellesskap, om å realisere muligheter både hos medarbeiderne og seg selv.

år elever har gått ti år i grunnskolen og ikke leser, skriver eller regner godt nok, har skolen sviktet. Da må vi gjøre hva vi kan for at eleven skal komme på sporet igjen. Tidlig innsats er aldri for sent. Direktøren for Utdanningsetaten i Oslo snakker tydelig og poengtert. Kroppsspråket er enkelt og effektivt, en pekefinger i bordplaten eller et minimalistisk karateslag understreker budskapet. Astrid Søgnen er en pragmatisk vestlending. – Vi har de elevene vi har og de økonomiske rammene vi har. Det er min og rektorenes jobb å levere innenfor de rammene som er gitt. Det er også vår jobb å dokumentere behov og foreslå prioriteringer. Da starter jeg med meg selv og ser på hva jeg kan gjøre annerledes og hvordan jeg kan motivere dem rundt, sier Søgnen, og legger til: «Hvis bare…» er en passiv holdning. Søgnen er født i nabokommunen til Førde, gikk i sin tid på Firda Gymnas og har studert i Oslo. Hun er klassisk filolog med nordisk og litteraturvitenskap i fagkretsen.

10 | offsek | www.offsek.no

– Jeg tror at min vestlandske bakgrunn er nyttig. Jeg er konkret, direkte og målrettet, sier hun. – Jeg kan nok oppleves som sterk og egenrådig i blant, men er en lagspiller, spillende trener, kanskje? Ledelse handler også om fellesskap, om å realisere muligheter både hos medarbeiderne og seg selv. Stø kurs mot konkrete mål. Oslo-skolen var annerledes organisert da Søgnen tok over for ti år siden. Den sentrale administrasjonen hadde egne avdelinger for grunnskole og videregående skole. Fagopplæring var en egen etat. – For meg var det viktig å kunne se utdanningsløpet i sammenheng, fra grunnskolen til videregående. Oslo er jo både kommune og fylkeskommune og det gir muligheter til helhet og sammenheng. Bystyret var i ferd med å vedta en omorganisering av etaten, og det gjorde det mer attraktivt for meg å gå løs på jobben, sier hun. Ny organisasjon var på plass halvannet år senere. I dag huser Oslo-skolen ca. 83 000 elever og lærlinger, med 12 000 årsverk. Fagopplæringen er en del av Utdanningsetaten.

| OFFSEKPORTRETTET |

KLIPP UT

Profil

astrid søgnen

TEMA: Ledertips

Alder 59 Sivilstatus Skilt Yrke Direktør Utdanningsetaten, Oslo Utdannelse Filolog Karriere Lektor i videregående skole 1983-1987, pedagogisk konsulent og assisterende utdanningsdirektør i Akershus fylkeskommune, statssekretær i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1995-1997, direktør i Utdanningsetaten fra 2000. Ledet Kvalitetsutvalget 2002–2004 (Søgnenutvalget) som la grunnlaget for reformen Kunnskapsløftet. Favoritthobby Å ha «fri» – vandre i byen eller være på Vestlandet, samvær med familie og venner.

Det samme gjelder Aktivitetsskolen (SFO). Utdanningsetaten er landets største kommunale etat med et bruttobudsjett på 10,2 mrd kroner (2011). – Det er en særdeles stor og utfordrende lederjobb. Jeg opplevde mye entusiasme og positiv kreativitet i det pedagogiske arbeidet da jeg startet og som jeg fortsatt gjør, men jeg savnet struktur, systematikk og synlighet – de tre s-ene. Jeg savnet klare forventninger til den enkelte skole og rektor, og oversikter over hva skolens innsats hadde ført til for elevene, sier Søgnen. - Det var for 8-9 år siden mye lavere krav til ledere om å dokumentere hva som kom ut av ulike tiltak og programmer. Det fantes karakterstatistikker og budsjettall, men systematisk dokumenterte læringsresultater over tid, med innsatsfaktorer og forbedringsoversikter, det fant jeg ikke her. Det hadde jeg heller ikke funnet i andre kommuner. Min ferske ledergruppe gikk raskt løs på å skaffe kunnskap om rikets tilstand. Ett av våre viktigste bidrag til den positive utviklingen i Oslo-skolen er systematisk og kontinuerlig dokumentasjon av resultater og ikke minst elevenes

Astrids 5 kriterier for ledersuksess i offentlig sektor Vær tydelig!

Kommuniser tydelig hvilke mål som skal nås og hvorfor. Formidle målene i et samfunnsperspektiv. Skap oppslutning. Hold tak i målene og meld jevnlig tilbake om hva som oppnås og hva som må gjøres bedre.

Vær ambisiøs!

Vi kan alle få til mer enn vi tror. Det gjelder elevene og det gjelder oss selv. Inviter de ansatte med på å realisere ambisiøse mål og verdier. Det handler om kulturbygging og lagfølelse.

Vær kunnskapsbasert!

Tren deg selv og dine ansatte i å arbeide kunnskapsbasert. Etterspør dokumentasjon før tiltak iverksettes. Hva sier forskning og internasjonale trender? Hva kan vi lære av andre? Vær oppdatert, juster kursen i tide. Vær synlig og kompetent på de områdene hvor det er aller viktigst å nå nye høyder.

Vær utålmodig!

Ting trenger ikke ta tid! For å skape endringer er ofte tempo en forutsetning. Plukk først de lavest hengende fruktene; det gir energi til alle som skal dra lasset videre.

Vær engasjert!

Engasjement er smittsomt. Engasjerte ledere får engasjerte medarbeidere. Vær raus med ekte ros.

# 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKPORTRETTET | astrid søgnen

Alle elever skal ha noe å strekke seg etter. De beste skal få de tøffeste utfordringene. Astrid Søgnen, direktør Utdanningsetaten, Oslo

læringsresultater. Men det er ikke nok å kjenne status; du må følge opp og vise at innsats nytter. Det gir energi og angir retning til utviklingsarbeidet. Uten kunnskap om «state of the art», blir det mye synsing. Da blir man lett ideologisk, og man risikerer ikke å hente ut effekter av tiltak. Ledelse setter spor. Før tiden som statssekretær i det som den gang het Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jobbet Søgnen som pedagogisk konsulent og assisterende utdanningsdirektør i Akershus fylkeskommune. Før det virket hun seks år som lærer ved Lillestrøm videregående skole. – Jeg var veldig ambisiøs på mine elevers vegne. Jeg ville at de skulle ha de beste karakterene. Hvorfor skulle de ikke det? Og jeg jobbet som bare det, for å få det til. Karakterene var jo et uttrykk for kvaliteten på undervisningen, ikke sant? Jeg husker hvordan vi forberedte oss til muntlig eksamen, elevene spilte alle roller, de var

12 | offsek | www.offsek.no

eksaminator, kandidat og sensor. Det var den måten de repeterte på, og så ble de kjent med eksamenssituasjonen, forteller Søgnen. Hennes fremste lederutdanning var perioden som lærer. – Som lærer var jeg leder for et arbeidslag. Jeg skulle få med hele flokken, motivere, gi tilbakemeldinger og være tydelig. Jeg la vekt på at alle læringsøktene skulle ha et mål som elevene kjente. Intet friminutt før vi hadde oppsummert hva vi hadde lært. God pedagogikk er enkel pedagogikk, sier Søgnen. Heldig med læreren - heldig med rektor. For henne var det ikke vanskelig å overføre tenkningen i lederskap fra lærerrollen til stillingen som direktør for Utdanningsetaten. Og hun ble veldig fort klar over at ledelse var helt avgjørende for Oslo-skolen. – Vi så, og ser fortsatt, at elevkarrierer kan fortone seg helt ulikt, avhengig av hvilke skoler elevene går på. Mitt motto er at alle elever i Oslo-skolen skal være heldig med læreren!

| OFFSEKPORTRETTET | Alle elever skal ha noe å strekke seg etter. De beste skal få de tøffeste utfordringene. Vi skal få frem talentene og vi skal pushe de andre. Da trenger vi gode ledere. Og det er ikke nok at jeg sitter på mitt kontor og mener dette. Det trengs oppfølging, struktur og aksept – men ikke nødvendigvis konsensus. Utdanning handler om å realisere drømmer. Oslo-skolen har klart definerte mål og satsningsområder: Alle elever skal lære mer og flere skal gjennomføre videregående opplæring. Rektorer og andre under Astrid Søgnens ledelse vet hva de skal levere: en forbedring på eksamen i matematikk i grunnskolen i juni sammenlignet med året før, for eksempel. De vet at mobbetall skal ned. De vet at de systematisk blir fulgt opp – dokumentert. Det holder ikke å si «jeg synes det har gått litt bedre i år». – For å være en leder som både skaper aksept og er tydelig, så handler det om både hode og hjerte. Du må holde tak i visjonene og være tilstede i detaljene. Du må passe på at det man snakker om på personalmøtet faktisk skjer i klasserommet. Du må ikke være redd for å være sjef og følge opp de ansatte. De aller fleste lærere, og andre, ønsker jo å bli fulgt opp. De ønsker å bli sett. Det ligger mye tillit i det å ha forventninger til sine medarbeidere. Jeg blir trigget av å ha en entusiastisk, engasjert og krevende byråd. Det gir inspirasjon, sier Søgnen. Hun sier til alle rektorene: – Det er lov å ikke nå alle mål som skolen har satt i strategisk plan, men det er ikke lov til å legge listen lavt. Når det handler om livskvalitet og muligheter for barn og unge, så skusler man ikke bort deres muligheter. Utdanningsetaten har også gående et samarbeid med Handelshøyskolen BI om et treårig masterprogram i skoleledelse. I alt har 146 kandidater gjennomført masterstudiet. Lærere er samfunnsbyggere. Tallene fra nasjonale prøver for 5. og 8. årstrinn er tydelige: ting går rette veien i Osloskolen. Flere elever gjennomfører på høyeste mestringsnivå i hovedstaden enn det som er snitt for hele landet. Og færre befinner seg på de laveste nivåene. – Det er selvsagt bra at Oslo-elevene er i front både når det gjelder eksamenskarakterer og nasjonale prøver. Jeg er både ydmyk og stolt over hva lærerne og vi i fellesskap bidrar til. Men jeg er også helt klar over at vi har mye mer å gå på. I den flerkulturelle byskolen er det mange elever som ikke kan norsk godt nok. Dette er en svært alvorlig situasjon. Denne elevgruppen må vi yte enda mer for, slik at de får en likeverdig opplæring. Det er eksotisk med en flerkulturell elevbefolkning, men det er ingen ressurs for den enkelte bare å være eksotisk, sier Søgnen. For henne handler det om å gjøre elevenes forskjellighet til en ressurs, for den enkelte og for samfunnet. – Mange av våre elever har ikke drahjelp i familie eller andre relasjoner. Det kan ikke bli deres skjebne. Skolen kan utgjøre den store forskjellen. Skolen skal bidra til sosial mobilitet. Her mener jeg vi er på riktig spor i Oslo-skolen. Det handler om livskvalitet og livssjanser for barn og unge, sier Søgnen.

Mine 3 gjenstandeR Disse gjenstandene symboliserer Astrids lederfilosofi:

Kuleramma og vitnemålet Kuleramma ser jeg daglig fra min arbeidsplass. Den minner meg om meningen med jobben – alle elever skal gå ut av Oslo-skolen med et vitnemål som beviser god fullføring og bestått! Ledelse, læring og ferdigheter steg for steg, systematisk. Før som nå. Noe er viktigere enn noe annet. Det trener jeg meg selv og andre på, nærmest daglig. Det er med ledelse som med gangetabellen og de fire regneartene; øvelse gjør mester.

Google Earth Oslo-skolen er internasjonal. Elevene våre snakker 120 språk. Det er både en utfordring og en ressurs i et lite språksamfunn som det norske. Det gir både innsyn og utsyn fra et lederperspektiv. Hva kan vi lære av andre og hva kan vi lære bort? Kunnskap er grenseløs. Mangfold, respekt og likeverdighet er kritiske suksessfaktorer for at Oslo-skolen skal bidra til en bærekraftig utvikling av hovedstaden.

Hoppetauet «Ingen kjem til fjells på ein flat veg», står det på en av turisthyttene på Hardangervidda. Jeg liker å strekke meg, utfordre grenser – og sette andre på lignende prøver! Hoppetauet symboliserer både at fysisk fostring er viktig for å holde ut, og at lederskap er en aktivitet som må tilpasses omstendighetene. Noen ganger er det spenst og intervalltrening som gjelder; andre ganger å hoppe tau i godt lag, sorgløst og muntert.

# 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKAKTUELT | elektroniske tavler

Satser interaktivt Interaktive tavler er i ferd med å bli et vanlig digitalt hjelpemiddel, både i arbeidslivet og på skolen. God bruk gir merverdi, men hvordan kan vi få full uttelling av tavlene? Vi spurte Gunstein Egeberg i Senter for IKT. ESBEN SVENDSEN, redaksjonen@midweek.no

»»Er interaktive tavler et vanlig syn i norsk skole? – Ja, jeg har sett tall som er ett år gamle, som anslo at det finnes 12 000 interaktive tavler i norske klasserom. Vi vet jo ikke om alle er i bruk, eller brukes på riktig måte, men hvis jeg skal komme med en kvalifisert gjetning så finnes de nå i hvert tredje klasserom.

»»Får norske elever den grunnleggende opplæ-

ringen som gjør dem i stand til å bruke interaktive tavler? – Det som er helt klart fra internasjonal forskning, er at tavlene har et stort potensial, og at god bruk gir merverdi. Men spørsmålet er hvordan vi skal få til god bruk, siden ikke alle lærere utnytter tavlenes potensial. Du kan si at det finnes fem faser lærerne går gjennom. Først en bli kjent-fase, der man trykker litt og finner ut hva dette er. Så er det forsiktig bruk i klasserommet. Fase 3 begynner man med integrering i den pedagogiske praksisen man allerede har. Så kommer man til en fase der man tar innover seg at man har ny teknologi som endrer rammene for læring, og begynner å endre praksis. Siste fase er at man utvikler, og forbedrer praksisen gjennom utvikling. Problemet er at vi har grunn til å tro at veldig mange lærere står fast i fase 3.

»»Hva med skolenes ansvar? – Skolen går også gjennom faser. Først innfører man teknologien, så begynner man å integrere den, og så i siste fase begynner den å endre skolen. Hvis man skal ha en vellykket implementering, så må både skolen og læreren komme gjennom disse fasene. Det er krevende.

»»Involveres elevene nok til å bli kompetente

brukere av denne teknologien senere i livet? – Investeringen vil være litt mislykket hvis ikke

14 | offsek | www.offsek.no

prosent bruker elektroniske tavler.

elevene blir involvert. Vi ser at det i mange tilfeller er lærerens verktøy, og at de blir brukt til å presentere materiell og læringsmål og ulik informasjon. Der er forskningen klar; elever synes interaktive tavler er bra hvis de får lov til å bruke dem. Jeg tror kanskje en løsning er flere kompetansetiltak for lærerne. Det er nok også nødvendig med visse kulturelle endringer, når det gjelder hvordan lærerne tenker.

»»Ser du behov for andre tiltak?

Det som er helt klart fra internasjonal forskning, er at tavlene har et stort potensial, og at god bruk gir merverdi.” Gunstein Egeberg, Senter for IKT

– Det er viktig å ha godt innhold. Storprodusenten Smart har en del programvare som følger med tavlen, noen verktøy læreren kan bruke og andre ressurser som figurer og animasjoner. Forlagene har også begynt å tenke på dette læremiddelet. Men det er en del ugjort. De lærerproduserte oppleggene må bli bedre, og vi må få et større tilfang av proffe opplegg. Det er opp til skoler og lærere å stå på.

Fakta

elektroniske tavler

»»Interaktiv tavle kalles også digital tavle, elektronisk tavle, digitalt whiteboard eller smartboard.

»»Tavlen viser skjermbildet fra en tilkoblet data-

maskin gjennom en prosjektor, eller ved at tavlen er en LCD-skjerm.

»»Tavlen er trykksensitiv, slik at man kan styre programmene som vises på skjermen.

»»Interaktive tavler har blitt et vanlig syn i både offentlig sektor og det private næringsliv.

»»I skolen åpner de interaktive tavlene for utstrakt bruk av blant annet bilder og video i undervisningen, og forskning viser at aktiv bruk skaper økt motivasjon hos elevene.

VI SKREDDERSYR KOMPETANSEUTVIKLING OG BIDRAR TIL VERDISKAPING I DIN VIRKSOMHET

Handelshøyskolen BI tar utgangspunkt i virksomhetens utfordringer Alle virksomheter er unike. Dette tar vi hensyn til når vi utvikler kompetanseprogrammer for virksomheter. Alle programmer tilrettelegges og utarbeides i tett samarbeid med oppdragsgiver. Innholdet i programmene skal bidra til å løse de reelle utfordringene virksomheten står overfor, samtidig som det skal gi kompetanseutvikling for den enkelte deltaker.

samt skole, barnehage, pleie – og omsorg og spesialisthelsetjenester.

Vi har omfattende og lang erfaring med kompetanseprogrammer for ledere og fagspesialister i statlig og kommunal forvaltning og i viktige tjenestesektorer

Ved Handelshøyskolen BI får du tilgang til et av Europas ledende fagmiljøer og til viktige internasjonale samarbeidspartnere.

For mer informasjon: Offentlig virksomhet: offentlig@bi.no Telefon 46 41 00 93 / 46 41 07 98 www.bi.no/offentligsektor

TYNGDEN DU TRENGER

Vår målsetting er den samme som virksomhetens – programmene skal gi verdiskaping og føre virksomheten videre. Vi utvikler alt fra korte kurs og seminarer til studieprogrammer av lengre varighet.

NYTT & NYTTIG effektiv arbeidshverdag

Oppfordre til trening Inngå en treningsavtale med et treningsstudio, slik at du får gode priser. Eller innred et treningsrom i din bedrift. Sørg for at det blir et lavterskeltilbud – du må nå de som ikke trener til vanlig på egenhånd. En gymsal der man kan spille lagspill er et godt utgangspunkt.

Avspenningsøvelser Oppfordre dine medarbeidere til å gjøre enkle avspenningsøvelser gjennom arbeidsdagen. Det løser opp stive skuldre og vonde nakker. Få gjerne profesjonell hjelp til å lære hvordan man gjør dette best mulig.

Få fornøyde

kolleger Fornøyde, glade og friske medarbeidere blir mer motiverte og yter mer. Her er fem tips til hvordan du får effektive kolleger. ERLEND LANS PEDERSEN, redaksjonen@midweek.no

Korte Pauser Å ta korte pauser fra datamaskinen med jevne mellomrom er viktig. Frisk luft, en liten rusletur eller bare det å gå og ta seg et glass vann, klarner trette, stressede hjerner – og de som tar små pauser har også mindre midjemål enn de som ikke gjør det, viser forskning.

16 | offsek | www.offsek.no

Sosiale sammenkomster Å samles utenfor jobben bidrar til relasjonsbygging og at kolleger blir kjent med hverandre på flere måter. Lønningspils, felles frokost eller kick offs er populære tiltak. Du kan også kombinere det med faglig påfyll – og husk at det ikke alltid må være alkohol med i bildet.

Tilpass arbeidsplassen Lyse og luftige lokaler, personlig tilpasset, ergonomisk utstyr og gode arbeidsverktøy er viktig for å få fornøyde medarbeidere. Skap en god stemning på din arbeidsplass.

- nå tilpasset møterommet! • Koble til din datamaskin (PC, Mac eller Linux). Nyhet: Kabel med programvare leveres med alle SMARTs produkter. • Fingeren din fungerer som musepeker - styr alle programmene direkte fra tavlen. • Skriv oppå alle programmer med digitalt blekk. Lagre og send! • Lagre dine notater og håndskrift direkte inn i Word, Excel og Powerpoint. • Få møtereferatet før møtet er slutt! Klasserom med SMART Board

“Touch-generasjonen” - Dagens unge er morgendagens medarbeider!

17 000 stk

• SMART Board finnes allerede hos store aktører som Statoil (over 2000 SMART Board), Telenor, Forsvaret og Nav. • SMART Board kombinerer de pedagogiske egenskapene til en tavle med kraften og mulighetene til en datamaskin. • SMART Board er Norges mest solgte interaktive tavle, med en markedsandel på 86% i 2010 (Kilde: Futuresource).

800 stk

Årstall

Nyheter

2005

2011

SMART Board er installert i over 17.000 klasserom, tilsvarende over 1/3 av norske klasserom (per 1. januar 2011), SMART Board har satt en standard for tavlebruk og interaktivitet i norsk skole.

• SMART Board 800-serien: Tavle med flerberøringsfunksjon, to samtidige brukere. • SMART UX60 projektor: Ultrakortkasterprojektor gir minimalt med skygge på tavlen. • SMART Meeting Pro programvare - skreddersydd for møterommet.

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler. Ønsker du mer informasjon eller en demo? Kontakt oss på info@inter-active.no.

OFFSEKGUIDEN

tema: kompetanseheving

KAMP om kompetansen Ved å satse på videreutdanning kan offentlig sektor posisjonere seg for å tiltrekke og beholde attraktiv arbeidskraft. Utfordringen er å skape balanse mellom virksomhetens og den enkeltes behov. GUNN IREN KLEPPE, redaksjonen@midweek.no

et kommer til å bli knapphet og kamp om kompetansen, det vil bli en kjempeutfordring i årene fremover, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge. – Å gi arbeidstakere nye muligher vil bli sentralt, både i offentlig og privat sektor. Tilbud om kompetanseutvikling er også en måte å konkurrere om arbeidskraften, og kan noen ganger være et alternativ til penger når man ikke kan konkurrere lønnsmessig. Men utgangspunktet bør først og fremst være virksomhetens behov. Hvis du ikke investerer i kompetanseutvikling, er det en effektiv måte å sørge for at de med mest vilje til utvikling forsvinner, advarer han. – Det vil si at du sitter igjen med de andre. Direktør for BI Corporate, Morten Fjeldstad, ser kompetanseutvikling som en måte å sørge for bedre, mer effektive tjenester i det offentlige. – Det er veldig viktig for arbeidsgiver å ha et bevisst forhold til videreutdanning. Jeg er opptatt av å få ledelsen med i design og hva som kommer ut av studiene, sier han. Ikke flinkere enn privat sektor? – Vi ser veldig tydelig at flere deltar i videreutdanning i offentlig sektor, det er godt dokumentert, sier forskningskoordinator for kompetanse i Fafo, Anna Hagen Tønder. – Det er mange grunner til det. Det offent-

18 | offsek | www.offsek.no

lige har kunnskapstunge sektorer som skole og helse der det blir lagt stor vekt på formell kompetanse og videreutdanning. Men jeg vet ikke om det vil si at arbeidsgiverne i offentlig sektor er flinkere enn i privat sektor. De ansatte blir gjerne motiverte når de tar videreutdanning, men demotiverte hvis de ikke får brukt kompetansen. – Får de som har deltatt i kompetanseutvikling mulighet til å bruke det de har lært? Har virksomhetene gode systemer for å dele kompetansen internt? Gitt at man satser så mye, er dette viktige spørsmål å tenke på for ledelsen i offentlige virksomheter, mener Tønder. Utdanning del av karrieren Forskningsleder Taran Thune i NIFU, Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, påpeker at for noen yrkesgrupper er videreutdanning en del av karrierestrukturen og utløser nye stillingskategorier og høyere lønn. – Men mange etater i offentlig sektor er ikke veldig ressurssterke. Det er begrensede ressurser til å kjøpe utdanning, fastslår hun. Thune anbefaler at man ser på balansen mellom hva bedriften og den enkelte får ut av videreutdanning. – Det er ikke nødvendigvis slik at man får mer lojale ansatte gjennom å tilby videreutdanning.

Hvorfor bør arbeidsgiver sørge for din videreutdanning? 1. ingen arbeidsgiveravgift Det er ikke arbeidsgiveravgift på denne investeringen – det vil si det er billigere å sende deg på videreutdanning enn å gi deg høyere lønn.

2. fordeler for arbeidsgiver Tenk markedsorientert. Ta utgangspunkt i hvilke fordeler arbeidsgiver har av at du tar den spesifikke utdanningen.

3. økt egeninnsats Signaliser villighet til å investere selv. Tar du utdanning som krever selvinnsats på kveldstid gir det høyere troverdighet.

4. se framover Signaliser hva du kan brukes til videre i forhold

| OFFSEKGUIDEN |

fakta TEMA: Videreutdanning

Mange tar etterog videreutdanning, og de fleste av dem arbeider i offentlig sektor.

»»Finn kurs som dekker ditt behov EVU (etterog videreutdanning) omfatter både videreutdanning som fører til formell ny kompetanse, og etterutdanning som består av kortere kurs og ikke gir studiepoeng.

»»Flest i det offentlige søker påfyll

Offentlig virksomhet har høyere deltakelse enn privat sektor i etterog videreutdanningstiltak, spesielt innen formell videreutdanning. Her deltar 10 prosent av ansatte i offentlig sektor sammenlignet med kun 4 prosent i privat sektor i løpet av et år.

mer å bryne seg på. I årene framover vil kampen om kompetansen i arbeidslivet øke. Tilbud om kompetanseutvikling er én måte å konkurrere om arbeidskraften, og kan være et alternativt tilbud til ansatte dersom man ikke kan konkurrere lønnsmessig. FOTO:CHRIS SMIDTH/ISTOCK

til bedriftens behov. Tegn et løp, særlig om det gjelder høyere utdanning eller stilling. Ha gjerne en dialog om hva du kan gjøre i virksomheten etterpå.

5. langsiktig strategisk Ifølge Morten Fjeldstad ved BI, knytter arbeidsgivere som sender folk på kurs og videreutdanning de ansatte til seg lenger.

6. heveR energinivået Erfaring viser at ansatte som går på kurs får mer energi, inspirasjon og kreativitet. Undersøkelser blant studenter viser at studentene tror etterog videreutdanning vil ha stor effekt. 8 av 10 tror det er viktig for lønn og karriere og at det påvirker jobbtilfredsheten.

duktivitet. Arbeidsgiver bør se på det som en investering i likhet med investeringer i kapital, teknologi, osv.

8. høyere grad av innovasjon Samfunnsmessig kan høyt utdanningsnivå assosieres med bl.a. høy velferd, stabilitet, økt økonomisk vekst og større konkurranseevne. Nyere vekstteorier indikerer at investering i humankapital driver teknologiske endringer, som igjen kan drive økonomisk vekst. Investering i relevant formell kompetanse er viktig for utviklingen av en kunnskapsøkonomi med en høy grad av innovasjon.

»»Stort behov for ny kunnskap

Behovet for ny kunnskap og nye ferdigheter er høyt blant ansatte i alle næringer. Rundt 76 prosent oppgir at de har slike behov. Offentlig forvaltning er blant dem med størst behov.

»»Mye vil ha mer

Det er sprik mellom behovet for læring og faktisk deltakelse. Hver tredje sysselsatte synes de får for lite utdanning og opplæring. Det viser seg ofte å være dem med størst kompetanse som etterspør mer.

»»Blir bedre på endring

Ledere i offentlig sektor opplyser at EVU gjør virksomheten bedre skikket til å håndtere innføring av ny teknologi og interne organisasjonsendringer . Kilder: bi, fafo, nifu

9. økt læringsutbytte

7. økt produktivitet

Med investering i formell kompetanse øker også sannsynligheten for godt læringsutbytte fordi deltakerne da legger inn mer egeninnsats.

Ifølge teorien om humankapital vil investering i kompetanseheving øke ansattes pro-

Kilder: HR Norge, bi, NIFU.

# 1. 2011 | offsek |

tenker framover. Skatteetaten tok initiativ til å etablere et masterstudium i skatteog avgiftsrett for sine ansatte. Studiet er også åpent for andre som jobber med skatteog avgiftsrett.

| OFFSEKGUIDEN | eksempelet

Får

skreddersydd mastergrad Skatteetaten har tatt kravet om stadig kompetanseheving for sine ansatte på alvor. Arbeidsgiveren tok selv initiativet til å opprette et masterstudium i skatteog avgiftsrett.

katteetaten er en etat med kompetansekrevende forvaltningsoppgaver. Rettsområdene er i kontinuerlig utvikling og Stortinget vedtar årlig endringer i regelverket. Stadig nye problemstillinger oppstår, noe som gjør arbeidsoppgavene utfordrende. – Vi så at det var behov for mer spisset etterog videreutdanningstilbud til våre «tunge» saksbehandlere, opplyser spesialutreder Kristian Kvamme. Etablerte masterstudium Skatteetaten tok derfor initiativ til å etablere et masterstudium i skatteog avgiftsrett. Studiet er også gjort åpent for andre som jobber med skatteog avgiftsrett. Utdanningen har et todelt formål for Skatteetaten: faglig kompetansebygging og personalpolitisk virkemiddel. – Etaten har ikke problemer med å rekruttere nye ansatte, sier Kvamme, – men vi ønsker å være ytterligere attraktive på arbeidsmarkedet, og å dempe avgangen til privat sektor. Får ekstra tid til studier Skatteetaten betaler studiet for sine ansatte, som får et visst antall lese- og

20 | offsek | www.offsek.no

Fakta

skattetaten Kristian Kvamme, spesialutreder i Skatteetaten

studiedager. Studiet må tas ved siden av jobben. – Det er et tilbud til fagfolkene våre, forklarer Kvamme. Nyttig men krevende Etter tre halvårsenheter er hovedbildet godt. – Det er likevel et nystartet studium og et studium med et undervisningsvolum vi ikke tidligere har hatt i Norge innenfor disse fagområderne konstaterer Kvamme. Få andre land har et slikt studium, noe som gjør det til et nybrottsarbeid. – Veien blir til mens man går, konstaterer han. – Det våre studenter melder tilbake er at det er nyttig og lærerikt, men kanskje litt mer krevende enn ventet.

»»Ved årsskiftet hadde Skatteetaten 6527 ansatte. Skatteetaten består i dag av Skattedirektoratet pluss fem regioner. Etaten har rundt 900 jurister og rundt 800 revisorer og økonomer. Studiet har elever både fra direktoratet og regionene – i tillegg til eksterne studenter.

»»Studiet heter Master i skatt og

avgiftsrett og startet opp høsten 2009. Deltidsstudiet er en fagutdanning som går over tre år og består av seks halvårsenheter. Halvårsenhetene består av undervisning, selvstudium og prosjektoppgave pluss eksamen.

»»Skatteetaten har forpliktet seg

til 40 studieplasser hvert semester. Med to parallelle kurs hvert semester, har de for tiden rundt 70 studenter pr. semester.

ntnu.no/mm

Deltidsstudier i organisasjon og ledelse Ta enkeltkurs eller mastergrad ved siden av jobb Informasjon om kursene finner du pĂĽ

www.ntnu.no/mm og www.ntnu.no/videre Telefon: 73 59 52 60 / 73 59 14 33 E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no

Jobbnorge.no

Ă&#x2DC;nsker du brosjyre om masterprogrammet i organisasjon og ledelse? Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord <MOL>

ntnu videre Hent ny kunnskap der den skapes

| LEDERKOMMENTAREN | kristin clemet, civita

Krevende å lede i offentlig sektor Det er sikkert veldig vanskelig å være leder i Hydro. Men det er antagelig enda vanskeligere å være leder i NAV. I det hele tatt er det mye mer krevende å være leder i offentlig sektor enn mange tror.

Profil

Kristin Clemet Stilling Daglig leder, tankesmien Civita Karriere Arbeids- og administrasjonsminister (1989–1990). Viseadm. direktør i NHO (1997–2001). Utdannings- og forskningsminister (2001–2005).

22 | offsek | www.offsek.no

Foto: Anders aa hagen

Alder 54

| LEDERKOMMENTAREN |

edelse i offentlig sektor er både understudert og undervurdert. Sannheten er at det ofte er svært krevende og komplekst å være leder i det offentlige. Selv små virksomheter er ofte veldig store sammenlignet med lokale bedrifter. En rektor, for eksempel, kan være leder for bygdas største og mest komplekse organisasjon. Likevel er det mange som ikke tenker på rektor som en leder. Hvorfor er det ofte vanskeligere å være leder i offentlig sektor enn i det private? La meg nevne noen viktige grunner:

»»Ledere i offentlig sektor har ofte uklare og lite målbare mål å forholde seg til. I skolen, for eksempel, er det et mål at elevene skal bli «gagns mennesker», men hvordan måler man egentlig dét? Og hvordan kan man måle kvalitet i eldreomsorgen, når det ikke er om å gjøre å yte raskest mulig, men best mulig, omsorg?

»»Det er også mange målkonflikter i det offentlige. Vi vil gjerne oppnå flere, til dels motstridende, mål samtidig. Fengslene, for eksempel, skal helst både være veldig humane og helt rømningssikre, men kombinasjonen er ikke bare enkel å få til.

»»I offentlig sektor finner vi dessuten viktige profesjoner, som ikke er vant til å bli ledet, eller som er direkte imot å bli ledet, særlig av mennesker som ikke har den samme profesjonen som de selv. Lærere, professorer og leger er faglige individualister som tradisjonelt har kunnet utøve sitt yrke uten innblanding fra ledere og administrasjon, og som derfor trenger trening i å bli ledet.

»»Dette har også ført til at lederkulturen i mange offentlige virksomheter er svakt utviklet. Noen ledere leder, mens andre ledere bare er ledere – eller kanskje selv blir ledet. Det er ikke helt uvanlig at en leder i offentlig sektor simpelthen oppfatter seg selv som den fremste blant likemenn, som en slags avansert tillitsmann for de andre ansatte.

»»Et annet problem er at det ofte er ansvarsuklarhet i offentlig sektor, dvs. uklarhet om hvem

som egentlig har ansvaret for hva – hvilket lett kan føre til at ansvaret blir kastet frem og tilbake uten at problemet blir løst. Uklarheten kan være reell, eller det kan være en tilsynelatende uklarhet som enkelte aktører ser seg tjent med å spille på. Dermed oppstår det situasjoner, hvor politikerne skylder på underordnede etater og nivåer – mens de som er underordnet, skylder på politikerne.

»»Det kan også være krevende å være leder i offentlig sektor, fordi kravene kommer fra så mange hold samtidig. Det er ikke bare «eierne», dvs. politikerne, som stiller krav – men også befolkningen – til tjenestenes kvalitet, til åpenhet og valgfrihet. Og det er ikke alltid det er samsvar mellom kravene som stilles og de rammebetingelsene som står til rådighet.

»»For mange tror jeg også at den stadig mer utbredte kontrollkulturen, er slitsom. I stedet for å bli møtt med tillit, blir man møtt med kontroll – fra departementer og direktorater, kommuneadministrasjon og fylkesmann, Stortingets kontrollkomité og Riksrevisjonen. Det fører til at mange i offentlig sektor bruker mye ressurser på å forebygge og beskytte seg mot feil og «skandaler» – fremfor å levere bedre tjenester til befolkningen.

»»Og endelig er det vanskelig å være leder i offentlig sektor, fordi man ofte mangler gode styringsverktøy. Hva er målet med virksomheten, hvordan står det til, og hvordan kan vi forbedre oss? Det er enkle spørsmål, som ofte er vanskelige å besvare i det offentlige – fordi man ikke har «normale» styringsverktøy, som for eksempel målbare produksjons- og salgstall, lønnsomhetstall, individuell avlønning osv.. I stedet må man selv identifisere mål, gjøre dem kvantifiserbare, og finne andre måter å motivere på. Det er et veldig interessant og viktig arbeid – men det er også krevende. Ledere i offentlig sektor fortjener større anerkjennelse enn de får. De gjør en viktig jobb og god jobb, men ofte en vanskeligere jobb enn vi forstår.

For mange tror jeg også at den stadig mer utbredte kontrollkulturen, er slitsom. I stedet for å bli møtt med tillit, blir man møtt med kontroll.”

# 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKAKTUELT | HR-konferanse

Bli en bedre leder Ledelse og HR i offentlig sektor sto i fokus på Lillehammer i januar, da HR Norge arrangerte Personalkonferansen for offentlig sektor. Med store utfordringer i vente for offentlige virksomheter i årene som kommer var godt lederskap et sentralt tema. OffSek snakket nærmere med foredragsholder Inge Eidsvåg.

Inge Eidsvåg, foredragsholder, forfatter og lektor ved Nansenskolen

ESBEN SVENDSEN, redaksjonen@midweek.no

»»Du var en av plenumstalerne under Personal-

konferansen og presenterte 10 bud for ledere. Hva innebærer det? – Jeg forsøkte å summere opp noen av mine viktigste erfaringer fra mine mange år som leder. Jeg ville skrelle vekk all ytre staffasje og forsøke å trenge inn til kjernen av det som har vært viktigst for meg som leder – og så håpe at det har overføringsverdi også til andre. Det viktigste er at det å lede også har en eksistensiell dimensjon. Det er ikke teknikk man kan tilegne seg, en flinkhet man kan lese seg til gjennom moderne ledelseslitteratur. Det handler om hvilket menneskebilde vi har og hvordan vi møter andre mennesker. Som ledere må vi kjenne oss selv, både våre svakheter og våre sterke sider.

»»Hva er dine konkrete råd til ledere? – Vær ærlig og innrøm egne svakheter. Spill ikke rollen som verdensmester som behersker alt og alle. Hvis du åpent og ærlig legger frem dine egne begrensninger, så skaper det en menneskelig tillit til deg som leder. Jeg tror det er umulig å skille den menneskelige tillit fra den profesjonelle tillit.

»»Skal lederen være kompis, kollega

eller forbilde? – Det er mulig å være både venn, kollega og forbilde. Men som leder må man ha en viss avstand, siden man bør ha samme forhold til alle man leder. Alle store ledere har hatt et nært menneskelig forhold til dem de leder. Det er en vanskelig balansegang, og det finnes ingen fasit. Det må intuisjon og følsomhet til. Du vet, det er ikke

24 | offsek | www.offsek.no

Profil

Inge eidsvåg Bakgrunn Inge Eidsvåg har lang erfaring som leder i skolen, både som lærer i grunnskolen og på videregående skole. Han var rektor på Nansenskolen fra 1986 - 1998. Han satt også i Verdikommisjonen, og var nestleder i styringsgruppen. Eidsvåg har skrevet flere bøker, blant annet fagstoff og essaysamlinger.

lett å definere forskjellen mellom tynn graut og tykk suppe, men de fleste vet når de spiser suppe og når de spiser graut.

»»Hva er en god leder? – Det er en som kan sitt arbeid, som skaper tillit og trygghet og som får sine medarbeidere til å yte sitt beste. Den gode leder finner sine medarbeidere der de er – og tar dem med et sted de fleste bare drømte om. En god leder forstår betydningen av det menneskelige fellesskap. Det har en utrolig kraft i seg, både på godt og vondt. Og selvfølgelig: En god leder snakker åpent og tydelig. Da vet man hva man har å forholde seg til. På en god arbeidsplass skal man ikke luske rundt forkledd som hverandre.

TIPS

10 bud for ledere

»»Du skal kunne og være glad i ditt arbeid/fag. »»Du skal tenke gjennom ditt menneskesyn. »»Du skal være nærværende. »»Du skal se mennesker - og lytte til dem. »»Du skal bidra til kollegenes trivsel og utvikling. »»Du skal ikke unngå konflikter, men løse dem. »»Du skal ha tid til familie, venner og egen utvikling. »»Du skal innimellom bryte vanens blikk. »»Du skal være deg bevisst ditt samfunnsmessige ansvar.

»»Du skal lese skjønnlitteratur.

Norges ledende rekrutteringsselskap innen økonomi er også

best på HR og administrasjon

Spesialistrekruttering har gjort oss ledende innen økonomi. Nå bruker vi samme metode igjen.

Vi finner den beste kandidaten OSlO – StaVaNgeR

Randstad er en verdensledende aktør innenfor rekruttering og utleie av konsulenter. I Norge tilbyr vi rekruttering og utleie innenfor økonomi, It, engineering og HR & administrasjon. Metoden er meget tydelig: Spesialister rekrutterer spesialister. Våre rådgivere har utdannelse og operativ erfaring fra faget de rekrutterer til. Dette skaper grunnlaget for at Randstad finner de beste kandidatene. Ikke nødvendigvis de flinkeste, men alltid de best egnede. Kontakt oss på tlf 815 33 373 eller på www.randstad.no.

Finance & accounting | It | engineering | HR & admin

OFFSEKGUIDEN

tema: nettsider i det offentlige

Offentlige virksomheter blir stadig bedre på

NETT

I november kåret Difi de beste offentlige nettstedene for 2010. Selv om Stortinget vant, viser kåringen at man ikke må være stor for å bli best. ESBEN SVENDSEN redaksjonen@midweek.no

den årlige kvalitetsvurderingen som omfatter rundt 700 offentlige nettsteder, skåret i alt 13 nettsteder 90 prosent og over i gjennomsnitt. 70 av de statlige nettsidene skåret over 80 prosent med seks stjerner av seks mulige. Sammenlignet med 2009 har hele 55 prosent flere skåret seks stjerner. Stortinget vant prisen for årets statlige nettsted og Forskningsetiske komiteer vant tilgjengelighetsprisen. Årets kommunale vinner, Kongsvinger kommune, har jobbet seg fra rundt 350. plass til toppen i løpet av kort tid. Verd å merke seg er at Etne kommune har klatret fra bunnen til toppen av listen i løpet av bare ett år. – Vi ser at de gode blir bedre, men det er noen i motsatt ende som ikke helt henger med, konstaterer pressekontakt Anders Nedland Røneid i Difi. – Det kan også forklares med at vi har strammet inn på vektleggingen av de ulike delene, tilføyer han. Utgangspunkt i brukerne – Kort fortalt fungerer det veldig bra, sier han om konkurransen. På Kvalitetskonferansen svarte 84 prosent av deltakerne at de hadde brukt kriteriene. – Jeg kjenner til at kommuner har vedtatt som mål å oppnå seks stjerner i vår vurdering. Det at kriteriesettet og vurderingene begynner å få en stor rolle, betyr at det er et godt vir-

26 | offsek | www.offsek.no

kemiddel, sier han. – Men om du får seks stjerner betyr ikke det nødvendigvis at det er perfekt. Det er klart at brukerne skal stå i fokus. Kriteriet om brukernes behov ble helt klart tatt alvorlig hos årets statlige nettsted. – Vi har brukt kvalifiseringskriteriene aktivt gjennom alle år, men når vi lanserte i 2008 med ny publikasjonsløsning var det enklere å tilfredsstille kravene enn det var med den gamle løsningen, forteller seksjonsleder for informasjonsseksjonen i Stortinget, Anita Blomberg. – Det å sette seg inn i brukerens utgangspunkt var det vi var ute etter. Best blant kommunene Kongsvinger vant årets kommunale nettside, til tross for at de ikke lå helt på topp prosentmessig. – Likevel er det et veldig godt nettsted. De har gjort en god jobb, vært aktivt frempå, de har satset spesielt på sosiale medier og lykkes, sier Røneid. – Det har jo med å skape og gi innbyggerne et godt tilbud på nett. Folk er på nett, man må møte brukerne der de er, understreker han. 28 prosent av de vurderte nettstedene inviterer til dialog i sosiale medier. – Her er store muligheter hvis man gjør det rett, sier Røneid. – Man skal ikke bare være på sosiale medier bare for å være der. Det krever at man er våken, følger med og har retningslinjer. Du må ha en agenda.

Slik får du en god nettside: 1. Offentlige nettsteder skal være tilgjengelige for alle.

2. De skal presentere informasjon og tjenester på en måte som gjør det enkelt å orientere seg, samt gjør det lett å finne og forstå informasjonen på nettstedet. 3. Offentlige nettsteder skal ha et innhold som gjør det enklere for brukerne å orientere seg i offentlig sektor. De skal sikre brukeren grunnleggende informasjon om retter, plikter og muligheter, og inneholde ulike former for interaktive tjenester som utnytter webteknologiens muligheter. Nettstedene skal også legge til rette for og oppfordre til dialog mellom virksomhet og bruker. 4. I tillegg kommer god design og husk, de som gjør det bra har kvalitet i alle ledd. 5. Du trenger også forankring i systemet oppover, nok ressurser og at forholdene legges til rette.

| OFFSEKGUIDEN |

EKSPERTEN SVARER TEMA: Nettsider i det offentlige

Anders Nedland Røneid, DIFI

»»Helt på bunn av listen ligger

best på nett. Stortinget vant prisen for årets statlige nettsted i 2010. Suksessen forklares med fokus på hva brukerene ønsker og trenger. FOTO: Tony Johansson/ISTOCK

Stortingets fokus for nettet: 1. Det er svært viktig å sette seg inn i brukerens utgangspunkt og å tilpasse for brukere med ulike forutsetninger. 2. Jobb mye med navigasjon. Brukeren vil styre sin egen bruk av siden, derfor er det viktig at man alltid vet hvor i sidestrukturen man er, at «tilbake-knappen» alltid fungerer og og at man kommer tilbake til forsiden ved å klikke på logoen i ett av hjørnene. 3. På et stort nettsted kan det være vanskelig å finne frem. Da er det viktig med et godt søk som er lagt til rette for brukeren, både med henhold til presentasjon av treff, relevans og lignende. I Stortingets søk er saker og tilhørende dokumenter presentert sammen. Lag løsninger som tydeliggjør behandlingsprosesser og forklar saksgangen. En samlet saksside kan for eksempel vise hva som har skjedd med en sak, hvor den står i dag, hva status er på saken. Stortingets «Vedtak i korthet» gir for eksempel kort omtale så det er lett å sette seg inn i en sak.

4. Jobb mye med tekster og innhold slik at språket blir lett å forstå. Stortinget har skrevet om all informasjonstekst. De har også laget en ordbok for spesielle begreper. 5. Tilstrekkelig med ressurser er nødvendig for å utvikle nettstedet. For eksempel har Stortinget en stab, inkludert en redaktør, som jobber kontinuerlig med å utvikle nettstedet. 6. Det er svært viktig å få hele organisasjonen med seg og involvere de som sitter på den informasjonen som bør være tilgjengelig på nettsidene. 7. Legg opp rutiner slik at informasjon kan publiseres så raskt som mulig. Informasjon trenger ikke gå gjennom mange ledd. 8. En god samarbeidspartner (ekstern leverandør) er også viktig, de bidrar blant annet med kompetanse. Kilder: Anita Blomberg, ”Kvalitet på nett” (http://kvalitet.difi.no/kriteriesett), www.difi.no, Anders Nedland Røneid.

Forliksrådet og Leka kommune med en stjerne hver og 22 prosent i gjennomsnitt. Tilsammen ti nettsteder har fått bare en stjerne. Hva er grunnen til at noen gjør det så dårlig? - De som gjør det dårlig har gjerne ikke ressurser til å drive nettsted. Ofte er det en person som har det som del av sin stilling. Små kommuner, om de har dårlige ressurser, så gjør de det gjerne dårlig. Men det er mange små som gjør det godt, for eksempel Etne. Det kommer gjerne litt an på hva som er lagt til rette for i etaten pluss hvilken kunnskap de sitter på. Det mangler kanskje forankring oppover. Hvis vi ser på enkeltindikatorene, er det ikke noe veldig uttalt hva som er forskjellen på de gode og dårlige. Det varierer veldig på hvor de feiler.

»»Hva kan de gjøre for å bli bedre?

Vi anbefaler at de bruker de vurderingene de har fått og går inn i kriteriesettet. Vi hjelper til. De må også tenke på at kriteriesettet dekker ikke 100 prosent. Etne kommune lå på jumboplass de siste årene. I år lanserte de ny hjemmeside. Nå har de seks stjerner og er kommet i toppen. Du kan gå fra siste til første plass på et år – hvis alt ligger til rette. Du må ha fokus på kvalitet i alle ledd – leverandør, redaktør, underredaktør, skribenter. De som gjør det bra har kvalitet i alle ledd. Ofte har brukere mål med besøket, for eksempel å løse en oppgave eller finne informasjon. Man må finne ut hva folk er på jakt etter. Men det er ikke bare å jobbe med kriteriene. Forholdene må ligge til rette. Det krever at de oppover i systemet er enige. #1. 2011 | offsek |

| OFFSEKGUIDEN | eksempelet, offentlige nettsider gode på nett. Kongsvinger kommune er vinner av Difis kåring «Årets kommunale nettsted 2010». FOTO: Cato Edvardsen

KONGSVINGER

har Norges beste kommunale nettsted - Vi har hatt tydelige målsetninger, sier Lars Gillund, ansvarlig redaktør for kommunikasjonsenheten i Kongsvinger kommune. Dere fikk prisen for «Årets kommunale nettsted» - hva inspirerte dere? – I kåringen for tre år siden var vi en av landets dårligste, vi kom på rundt 350. plass. Vi fikk ny rådmann som var klar og tydelig på at vi ikke kunne drive kommunikasjon på nett slik, vi var kjempedårlige. Han ansatte meg og sa «mitt mål er at du skal sørge for at vi får den beste kommunesiden i Hedmark». Jeg svarte at «det synes jeg er for slapt, jeg synes vi bør bli best i Norge». Hvordan har dere klart det? – Vi har hatt tydelige målsetninger, en god plan og jobbet med det kontinuerlig. Det første vi gjorde var å gjennomføre en brukerundersøkelse for å se på hva brukerne har behov for. Det er ikke noen snarveier til nettsuksess. Nettsuksess handler om hardt arbeid. Du må ha tro på at det er et viktig medium. Hvis du ikke setter av ressurser, så vil du ikke lykkes. Hvis du ikke prioriterer dette i dagens samfunn, så prioriterer du heller ikke dine

28 | offsek | www.offsek.no

innbyggere. Hvis du ikke kan tilrettelegge for dialog og informasjon på nett, så tar du ikke hensyn til dine brukere. Målsetningen i utgangspunktet var å bli bedre på nettkommunikasjon. Det har blitt spisset i og med at Kongsvinger har som målsetning å øke innbyggertallet. Hvorfor fokuset på sosiale medier? – Vi er opptatt av at kommunewebben vi har bare er en av mange flater vi kan nå folk på. Det er mange andre kanaler som også er viktige. Der ligger utfordringen til en del norske kommuner. De som stritter imot, mener kanskje at en når alle innbyggerne gjennom kommunewebben. De tar feil - vi må være der folk er, og det betyr at vi må tilrettelegge for informasjon og dialog på mange flater. Hva betyr kåringen for dere? – Det å få stjerner er forsåvidt stas, men for oss er ikke det å skåre på de kriteriene et mål i seg selv. For oss er det viktigste å få en god web som fungerer for våre brukere!

Fakta

kongsvinger kommune

»»Om kommunen: Kongsvinger grenser til kommunene Eidskog, SørOdal og Grue samt til Sverige, og er både by og kommune. Kongsvinger er regionsenter i Sør-Hedmark. Antall ansatte: 1251 (pr. 1.11.2010) Årsverk: 983,38 Rådmann: Bernhard Caspari Innbyggere: 17 414

»» »» »» »» »»Nettsted: www.kongsvinger.kommune.no (se bilde av forsiden under) »»Sosiale medier: Facebook, twitter, Flickr, YouTube, forskjellige bloggposter.

En mester finner alltid veien

Det komplekse gjort enkelt, det er det kun en mester som får til. Datametrix er mestere i samhandling. Som eneste selskap i Norge har vi oppnådd Cisco-sertifiseringen Master Unified Communications Specialization. Dette er et håndfast bevis på at vi evner å integrere applikasjoner, designe, installere og drifte komplekse samhandlingsløsninger – alt for en mer effektiv hverdag for kundene. Vil du forbedre samhandlingen i din bedrift? La oss vise deg veien! Ta kontakt på salg@datametrix.no eller telefon 23 03 59 00

| OFFSEKAKTUELT | e-handel

Bli effektiv med e-handel Det er mye penger å spare på å ha kontroll over anskaffelsene sine, men da trenger man effektive verktøy. Ehandel.no ble etablert for å fremme bruk av elektronisk handel i offentlig sektor, og tilbyr tjenester og funksjoner som kan gjøre hverdagen enklere for både innkjøpere og ledere.

Knut Øyvind Granli, Leder elektronisk handel, Difi-Ans

ESBEN SVENDSEN, redaksjonen@midweek.no

»»Blir effektivisering og digitalisering av

anskaffelser tatt på alvor i offentlig sektor? – Det er vel slik at innkjøp som fagområde har beskjeden oppmerksomhet, det er ikke det som står høyest på dagsorden til lederne, dessverre. Vi mener at det er undervurdert i forhold til den økonomiske betydningen det har for offentlig virksomhet, siden anskaffelser står for en vesentlig del av offentlige budsjetter. Problemet er at kronene er spredt på mange organisatoriske enheter og på mange ulike typer anskaffelser. Man ser ikke de samlede beløpene som samlede utfordringer, og man har nok lite forståelse for hvor dårlige rutiner som eksisterer hos mange. Det er et stort potensial for å bruke pengene mer rasjonelt.

»»Hvordan kan ehandel hjelpe? – Bruk av elektroniske verktøy er ikke nødvendigvis noe mål i seg selv, men for å få kontroll over pengene så må de med budsjettansvar inn i beslutningsprosessen på en helt annen måte. De må kunne kontrollere og godkjenne innkjøp før de skjer, i stedet for å godkjenne dem når fakturaen kommer. Virksomhetsledere generelt får lite informasjon om for eksempel hvor mye virksomheten anskaffer for, hvem som anskaffer, hva som anskaffes og hvilke leverandører som benyttes. Evnen til å arbeide strategisk med anskaffelser er svært begrenset. Det er også et kontrollperspektiv, i forhold til sporbarhet rundt det som er gjort, å finne ut hvordan penger er anvendt. Det er svært viktig for tilliten til at offentlige midler blir brukt på en god måte.

»»Er det for lite press på offentlige virksomhe-

ter, for å få dem til å effektivisere innkjøpssystemene sine? – Det er jo press fra for eksempel Riksrevisjonen, en slags trussel om negativt omdømme, en frykt

30 | offsek | www.offsek.no

for at man ikke har kontroll. Det er den sterkeste drivkraften i dag. Det er jo for så vidt greit, men jeg synes det er synd at man ikke ser mulighetene og styres av dem, heller enn trusler. Noen gjør det, og får gode resultater. Et godt eksempel er Trondheim kommune, som sier at de sparer mellom 12 og 18 millioner i året etter å ha gjort en gjennomgang av innkjøpsfunksjonen sin.

»»Er det mange offentlige virksomheter

For å få kontroll over pengene må de med budsjettansvar inn i prosessen på en helt annen måte. De må kunne kontrollere innkjøp før de skjer.” Knut Øyvind Granli, leder elektronisk handel, Difi-Ans

som benytter seg av tjenestene deres? – Det er økende interesse, vi har mange nye som har tegnet avtale med operatøren de siste månedene. I slutten av januar hadde 116 offentlige virksomheter signert. Mange av dem er gjort de siste to – tre månedene, så i desember hadde vi 65 virksomheter som var operative og hadde en reell omsetning over ehandel.no. Vi har jo satt inn større ressurser på informasjon, støtte og oppfølging, og det har skjedd en modning der ute, så vi håper at flere kommer til.

Fakta innkjøp

»»Offentlig sektors innkjøp av varer og tjenester utgjorde om lag 386 milliarder kroner i 2009. Disse midlene skal utnyttes best mulig, og offentlig sektor skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Ehandel.no er et ledd i dette arbeidet.

»»Ehandel.no tilbyr tjenester og funksjoner for elek-

tronisk handel i offentlig sektor. Initiativet skal også gi veiledning om hvordan man kan ta tjenestene i bruk og generelt øke forståelsen for elektronisk handel.

»»Ehandel.no er underlagt Difi, Direktoratet for

forvaltning og IKT, og tjenestene er tilgjengelige gjennom nettstedet: www.anskaffelser.no.

| ANNONSE |

360 Public 360° er en standardløsning for saksbehandling, dokumenthåndtering og arkiv, bygget på Microsoft SharePoint 2010 og Office 2010.

- Når m en møter te nesket knologie n Se www .soft

ware-inn ovation.n o asjon og påmeld ing

for inform

Åpen Forvaltning ● God publikumsdialog ● Saksstyring og kontroll Samhandling ● Kunnskapsdeling www.software-innovation.no

Hundrevis av nettsteder i samme CMS

Etabler nye nettsteder med enkle veivisere - uten bruk av teknikere. Gode vilkår med enterprise lisens. Ikke la lisenskostnader stoppe utvikling av flere nettsteder. Les mer på EasyPublish.no eller ring oss på 47 47 25 80

easypublish EasyPublish er et produkt utviklet av Escio

# 1. 2011 | offsek |

STORGUIDEN tema: anskaffelser

| STORGUIDEN |

steg til bedre

INNKJØP Hvert år handler offentlig sektor for nær 400 milliarder. Ca. 5 prosent er «feilkjøp», de koster samfunnet minst 20 milliarder hvert eneste år. Tekst: gunn iren Kleppe, redaksjonen@midweek.no | Illustrasjoner: Merete ASkildsen

Fakta

gebyrsaker

»»2010 var et rekordår for Klage-

nemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) med 396 innkomne saker. Samme år behandlet KOFA 55 gebyrsaker. 14 ble ilagt gebyr, her er de 5 høyeste:

»»Oslo kommune: Gebyr: 42.000.000,- %: 13,9* »»Fredrikstad kommune: Gebyr: 3.750.000,- %:12,5* »»Andebu kommune: Gebyr: 2.400.000,- %: 8,3* »»Vinje kommune: Gebyr: 2.200.000,- %: 8*

»»Fredrikstad kommune:

Gebyr: 1.600.000,- %: 12,5* * % av kontraktens verdi

KOFA

typiske klagegrunner

»»KOFA behandler to typer klager: 1. Ulike typer brudd, hvor KOFA gir rådgivende uttalelse. 2. Gebyrsaker i forbindelse med ulovlige direkte anskaffelser. Dette er de vanligste påstandene KOFA behandler:

»»Ulovlig direkte anskaffelse. »»Mangelfull eller uklar kunngjøring/ konkurransegrunnlag. »»Ulovlig tildelingskriterium. »»Avvisning av leverandør eller tilbud. »»Mangelfull tildelingsevaluering. »»Avlysning/totalforkastelse. »»Mangelfull protokollføring. »»Begrunnelse. Kilde: KOFA, www.kofa.no

»»Ved ulovlige direkte anskaffelser kan KOFA ilegge gebyr på inntil 15 prosent av kontraktens verdi.

#1. 2011 | offsek |

| STORGUIDEN | anskaffelser

? 386,5 mrd.

Tenk

gjennom innkjøpsfunksjonen

Uten god innkjøpspraksis svekkes tjenesteproduksjonen. Sørg for bedre organisering, ledelse og kompetanse.

et offentlige forbruket utgjør om lag én tredjedel av det samlede forbruket i Norge. Virksomhetene i offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester til en verdi av 386,5 milliarder kroner årlig. Dette er fellesskapets midler, som skal forvaltes på en best mulig måte, sier seniorrådgiver Jacob M. Landsvik i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Både Difi og Riksrevisjonen erfarer at offentlige virksomheter ikke har tenkt på organisering av innkjøpsfunksjonen. Mange steder er det lagt inn under økonomifunksjonen og gjort i tillegg til «alt det andre», ofte av folk uten innkjøpsfaglig kompetanse og utført som «venstrehåndsarbeid». Uten ressurser stopper det meste opp. Du garanterer ressurser ved å organisere funksjo-

34 | offsek | www.offsek.no

nen på riktig måte. Mangelfull eller lite gjennomtenkt organisering får implikasjoner for hvordan det kjøpes inn, hva som kjøpes inn, oppfølging og etterlevelse. Det er mye som kan gå galt. Organisering er din grunnmur for å kvalitetssikre. – Jeg tror også det er viktig, og kan være grunn til at man ikke lykkes, at innkjøpsorganiseringen ikke alltid er forankret i administrativ eller politisk ledelse, sier Erlend Pedersen, fungerende sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). KOFA har hatt endel saker, i hvilke administrasjonen har opptrådt i samsvar med regelverket, men der en del politikere fremstiller seg som uvitende. KOFA mener det er her problemene ofte oppstår. Innkjøp må prioriteres og det trengs både ressurser og kompetanse.

| STORGUIDEN |

Gode innkjøp gir bedre tjenester til brukerne Innkjøp er en viktig del av mange prosesser i en virksomhet, og bør derfor være gjenstand for kontroll og styring på samme måte som andre funksjoner, slik som eksempel personalpolitikk, organisasjon og ledelse.

nnkjøpsandelen i offentlig sektor har mer enn doblet seg de siste 10 årene. Innkjøp har implikasjoner for mange områder i virksomhetene. Ser du på innkjøpsfunksjonen som løsrevet fra den tjenesteproduksjonen virksomheten er satt til å utøve, kan du risikere å kjøpe varer og tjenester, som ikke dekker behovene eller forbedrer tjenestene. Ethvert innkjøp skal dekke et helt konkret behov avhengig av hva publikum (brukerne) etterspør og har krav på. Innkjøp må sees som en integrert del av virksomhetens funksjon, og skal styrke tjenesteproduksjonen. Samtidig som mange kommuner planlegger

å kutte i velferdstilbudet, kaster de penger ut av vinduet med dårlig gjennomførte anskaffelser. Dårlig innkjøpspraksis svekker tjenesteproduksjonen. Implementerer de bedre adferd og rutiner, kan offentlig sektor spare samfunnet for milliarder hvert år. De kan istedenfor brukes til å forbedre helse og omsorg, utdanning, samferdsel og andre prioriterte områder. – Å gjøre fordelaktige innkjøp er også økonomistyring. Du kan ikke drive god økonomistyring, hvis du ikke har kontroll på innkjøp, sier seniorrådgiver Jacob M. Landsvik i Difi.

JEG KJØPTE MED DENNE TIL DEG!

#1. 2011 | offsek |

| STORGUIDEN | anskaffelser

Sørg for nødvendig kompetanse

Virksomhetsledere må sikre nødvendig kompetanse for å foreta innkjøp, som dekker brukernes behov og innfrir kravene i regelverket.

3 OSL ITY

et er sjeldent viljen det faller på. Snarere er det manglende kompetanse eller ressurser til å utføre oppgavene, som fører til innkjøpsproblemer. Dessuten må de som tar den endelige kjøpsbeslutningen vite, at de er like bundet av regelverket som førstelinjen, sier Erlend Pedersen i KOFA. Ifølge KOFA skyldes de hyppigst forekommende bruddene at kommunale ledere ikke helt har forstått de seks grunnprinsippene i regelverket. KOFA har også inntrykk av at en del kontrakter inngås uten tilstrekkelig bevissthet. Ett av de beste virkemidlene som kan brukes for å unngå slike brudd, er god kjennskap til reglene, altså juridisk kompetanse. Mange ledere svikter sitt ansvar ved ikke å sørge for riktig innkjøpskompetanse. Det er omtrent like lite forsvarlig å drive innkjøp uten riktig kompetanse som å drive barnehage uten kvalifisert personell. For å drive innkjøp, trenger du økonomisk, juridisk og merkantilteknisk kompetanse – ikke bare én av disse. Det er ikke tilstrekkelig å være siviløkonom eller jurist. Innkjøp er et eget fag – det trengs tilleggsutdanning for å organisere og drive innkjøp på effektiv måte. De som skal drive med innkjøp, må også ha anledning til å sette seg grundig inn i sakene. Husk, innkjøp er inntektsskapende. En god innkjøper tjener inn lønnen sin mange ganger. Spørsmålet er om du har råd til å la være.

PLA STE R

Difi minner om at regelverket alene ikke sikrer at anskaffelsene er faglig gode eller har høy kvalitet. Både innkjøpsfaglig kompetanse og god planlegging er vesentlig for å få til vellykkede anskaffelser.

36 | offsek | www.offsek.no

R E I E L B BLEIER

Etat eller kommune – liten som stor Skatteetaten Akershus Fylkeskommune DIFI Fet kommune Statens kartverk

Stjørdal kommune Luftfartstilsynet Fjellinjen LO YS

valgte

tidBANK

– får ros av ansatte

Gode brukeropplevelser – fornøyde ansatte Virksomhetene ovenfor og et økende antall innen offentlig sektor vektlegger brukervennlighet og faglig dybde når de velger leverandør for å forbedre sine rutiner. Fornøyde ansatte yter mer – akkurat som mindre leverandører også gjør overfor sine største kunder. Et erfarent fagmiljø står bak utviklingen av webapplikasjonen tidBANK. Selskapet har i mange år hatt fokus på å utvikle programvare som gir gode brukeropplevelser. Undersøkelser viser høy brukertilfredshet hos kundene og administrasjonen får ros etter innføring av de nye rutinene.

Budsjettering og timefordeling Skatteetaten har gått foran og beskrevet krav til å kunne budsjettere og fordele tid på oppgaver i tidBANK. Dette gjøres ved at tidBANK viser forslag til fordeling av tilstedetiden slik at brukeren kun foretar justeringer. Metoden forenkler mye for dem som i dag fyller inn timelister manuelt. @office og onVisit Disse tjenestene er allerede kjent av mange som måten å holde orden på ansatte og gjester til stede på. Hensikten er å bidra til målet om god servicegrad i innbyggernes møte med offentlig sektor.

tidBANK – hvorfor dette er et verktøy for din virksomhet: ■■ En nettbank for tid, som alltid er tilgjengelig via web eller mobiltelefon. Dette gir brukerne mulighet til å gjøre unna registreringsarbeidet fortløpende og slippe etterregistrering i timelister. ■■ Registreringene beregnes i en database med arbeidsavtaler og regelverk basert på enkel registrering med avvikskoder. ■■ Komplett ferieregnskap med søknad, feriekalender og restferie i samme system. ■■ Regnskap for avspasering og overtid – varsler i henhold til Arbeidsmiljøloven. ■■ Samsvar mellom datagrunnlag og lønn ved hjelp av elektronisk attestrutine og eksport til lønnssystemet.

norsk tid as Karoline Kristiansens vei 6 – 0661 Oslo – Telefon: 22906700 – Fax: 22906701

www.tidBANK.no

| STORGUIDEN | anskaffelser

Planlegg

godt og still riktige krav Innkjøper må planlegge anskaffelsene godt og stille klare krav til seg selv som innkjøper, til produkter, tjenester og leverandører .

kke la anskaffelser komme på deg som julekvelden på kjerringa – noe som gjerne skjer ved dårlig planlegging og organisering. Da går gjerne prosessen fort – og galt. Svært mange av de gebyrene KOFA ilegger norske kommuner kommer nettopp som en følge av dårlig planlegging. Du må bl.a. vite hvilke krav du skal stille. Lover og forskrifter regulerer helst gjennomføringsfasen og i mindre grad planlegging og oppfølging. Det betyr ikke at du bør hoppe rett på gjennomføringen, slik mange har en tilbøyelighet til å gjøre. Ofte forplanter dårlige forberedelser og mangel på

tid seg, slik at leverandørene sliter med å stille med de beste tilbudene. Dermed risikerer du å få dyrere tjenestetilbud. Det kan gå også ut over kvalitet og ytelse. Skikkelig planlegging er den fasen av innkjøpsprosessen, der det syndes mest. Forbedret planlegging vil gi desidert best inntjening. – Ved å være en krevende kunde som stimulerer til konkurranse mellom et bredt spekter av leverandører og bidrar til økt kostnadsbevissthet og effektivitet hos norske bedrifter, vil det offentlige også bidra til at norsk næringsliv blir mer konkurransedyktig, Erlend Pedersen i KOFA.

5 Bli kjent med markedet

Bedre analyser av behov og konkurranseforhold kan gi betydelige forbedringer. Det er viktig med kommersiell forståelse og sikre reell konkurranse.

vert år kjøper offentlig sektor varer og tjenester for ca. 400 milliarder kroner. Ca. 5 prosent er feilkjøp, som ikke dekker brukerbehovene, fordi innkjøperne ikke har klart å definere dem godt nok. Det kjøpes gjerne som i fjor for å bruke opp pengene, som er avsatt i budsjettet. For å unngå sløsing med skattebetalernes penger, bør du ta deg tid til å definere og verifisere behovet, og forsikre deg om at det du kjøper er riktig. Orienterer du deg ikke i markedet, klarer du ikke nedfelle riktige krav i konkurransegrunnlaget. Ta deg tid til å gjøre deg kjent med markedet, og foreta nødvendige analyser. Spørsmål du bør stille er: Vil det være bra å kjøpe hyllevarer i større kvantiteter, slik at vi får bedre pris?

38 | offsek | www.offsek.no www.offsek.no

Bør vi ha lagerbeholdninger som koster penger, eller bør vi få leverandøren til å stå for distribusjon og lagerholdning? Finn ut om du kan få bedre pris og betingelser ved å «pakke» tjenestene. Kan det være et alternativ å utlyse konkurranse på rammeavtaler over inntil fire år? Slik kan du få mer ut av hver innkjøpskrone. Det er også viktig kontinuerlig å forbedre anskaffelsesvirksomheten. – Da er det nødvendig å se på gjennomføring av offentlige anskaffelser i en større sammenheng. Innkjøpsregler, organisering og gjennomføring av konkurranser, kompetansebehov og anskaffelsesfagets status er blant de faktorer, som har avgjørende innvirkning på kvaliteten på anskaffelsesprosessene, sier Erlend Pedersen i KOFA.

LUKSUSMENY Ukens 5-retters:

| STORGUIDEN |

soppbuljong - bressert oksebryst, soyagele, koriander og sjøgress sesamstekt skrei - mango, agurk, løk og gulrotsmør bressert svinenakke - eple og ingefærkrem, kastanjer, shitake og rosenkål, potet og jordskokk kake ukens valgte oster sjokoladeganache - yoghurt og espressosorbet, bjørnebær, mandelcrunch og sitronverbena

Sjekk om varen

leveres

Kontrakten må følges opp – hvis ikke kan et godt innkjøp miste sin verdi.

et er ingen grunn til at du som offentlig innkjøper ikke skal benytte deg av kontraktsrettslige sanksjoner, dersom ikke leveransen holder mål. Innkjøpere skal være krevende også i gjennomføringen av kontrakten. Det er god forvaltningsskikk. Kontraktsoppfølging er en viktig del av anskaffelsen. En anskaffelse er ikke avsluttet før kontraktsperioden er over, og leverandøren har levert. Du må følge med leveransen etter at du har tegnet kontrakten, slik at pris og betingelser opprettholdes i hele perioden. Det kan være at tjenesteproduksjonen varierer i kvalitet og at nyansettelser endrer utførelsen av det avtalte arbeidet. Det er ikke slik at bare du tegner en kontrakt med et selskap, så leverer de den samme kvaliteten hver dag i fire år. Husk også at mangel på skriftlig kontrakt er både risikabelt og svært kritikkverdig.

God kontraktsoppfølging utgjør et eget kompetanseområde – og det er en del offentlige virksomheter, som ennå ikke ivaretar det på en skikkelig måte. Om små virksomheter sliter med å rekruttere og beholde slik kompetanse, bør de søke å løse det gjennom innkjøpssamarbeid. Difi har evalueringsskjemaer, som du kan anvende for å sikre gode leveranser av varer, rådgivertjenenester, arkitekt- eller entreprenørtjenester. Skjemaene skal bidra til økt bevissthet både hos oppdragsgiver og leverandør om krav og forventninger til en god leveranse. Evalueringen kan også brukes ved tildeling av fremtidige oppdrag. Eventuelle negative evalueringer kan brukes som dokumentasjon for å be leverandøren rette påpekte forhold før nye oppdrag blir tildelt. Skjemaene kan lastes ned fra: www.anskaffelser.no.

# 1. 2011 | offsek |

| STORGUIDEN | anskaffelser

7 Ta i bruk e-handelsløsninger

Virksomheten bør vurdere å ta i bruk elektroniske verktøy og implementere en e-handelsløsning innenfor samtlige innkjøpskategorier for å sørge for bedre, sikrere og enklere anskaffelser.

ed e-handel menes elektronisk handel, dvs. å bruke elektroniske verktøy i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av et kjøp av en vare eller tjeneste. Slike verktøy kan du ta i bruk når du har bestemt deg for hva du skal kjøpe, og så ønsker å definere og konkretisere dette. E-handel dreier seg om å ta i bruk ulik programvare dels internt i virksomheten og dels mellom virksomheten og eksterne leverandører. Regjeringen legger stor vekt på at det offentlige skal anvende elektroniske verktøy ved innkjøp. Det gir en mer effektiv offentlig sektor.Resultatene av effektiviseringen

gir gevinster,og pengene kan istedenfor benyttes i tjenesteproduksjonen. Difi er gitt i oppdrag å legge til rette for en økt satsing på e-handel. Fra 1. juli 2011 skal også alle statlige virksomheter ta i bruk elektronisk fakturering (efaktura), kommunale virksomheter året etter. Økt bruk av elektronisk handel vil gi betydelige gevinster i reduserte transaksjonskonstnader. Rammeavtaler kan være et svært ressursbesparende virkemiddel ved at du slipper å gå til nye innkjøp av varer og tjenester hvert år. Rammeavtaler passer bra på områder der du vet hva du skal ha over en lengre periode.

8 HUSK å kunngjøre Hvert år foretas ulovlige anskaffelser, som ikke er kunngjort i den nasjonale databasen for offentlige anskaffelser, Doffin. Det koster, og praksisen må opphøre.

OFA kan ilegge gebyrer på inntil 15 prosent av kontraktens verdi ved ulovlige direkte anskaffelser. En ulovlig direkte anskaffelse er en anskaffelse, som ikke er kunngjort i henhold til kunngjøringsreglene i forskrifter til «Lov om offentlige anskaffelser». Som hovedregel skal alle offentlige anskaffelser, hvis verdi overstiger kr 500 000, kunngjøres i Doffin. Hvis verdien i tillegg overstiger EØS-terskelverdiene, skal anskaffelsen også kunngjøres i TED (Tenders Electronic Daily). Hvis oppdragsgiver unnlater å gjøre dette, er det opp til denne selv å godtgjøre at det foreligger et unntak fra kunngjøringsplikten. For eksempel kjøpte Fredrikstad kommune barnehagetjenester uten konkurranse og fikk ca. 6 millioner i gebyr. Oslo kommune ble ilagt

40 | offsek | www.offsek.no

gebyr på 42 millioner kroner for ulovlig direkte anskaffelse av drosjetjenester under TTordningen. Grunnen var at anskaffelsen ikke var kunngjort i tråd med regelverket. Gebyret tilsvarer ca. 13,9 prosent av kontraktens verdi, og er det høyeste beløpet KOFA har krevet innbetalt til nå. Nedre Romerike Vannverk kjøpte tjenester for flere hundre millioner kroner uten konkurranse. Når de innførte konkurranse, sparte de 40 millioner kroner – hvert år. Slik feilforvaltning utgjør en stor belastning på kommuneøkonomien og er igjen med på å øke utgiftene for befolkningen. Små kommuner klager over økonomien, men klarer likevel ikke unngå straffegebyr i anskaffelsessaker. I Regjeringens Auda-rapport (2003) kom det frem at i verste fall 40–50 prosent av anskaffelsene kan være foretatt som ulovlige direkte anskaffelser.

FØLG OSS PÅ Ta del i utviklingen av OffSek. OffSek er et magasin for ledere i offentlig sektor. Du som leser har mulighet til å påvirke magasinets innhold. Følg oss på LinkedIn og kom med ideer og innspill til nye saker. – Sammen lager vi et magasin som både forteller og skaper suksesshistorier fra offentlig sektor.

www.linkedin.com og søk etter OFFSEK

HVA

ØNSKER du som leder å lese om?

OffSek er Norges største magasin om offentlig ledelse. Vårt mål er å gi deg inspirasjon, faglig påfyll og nyttig informasjon som hjelper deg som leder til å lykkes. Vi arbeider kontinuerlig med å skreddersy vårt redaksjonelle innhold i tråd med hva du som leder ønsker å lese om.

SIKRE DEG ALLE UTGAVENE AV OFFSEK! Magasinet er gratis for alle våre abonnenter, og har 5 utgivelser i 2011. Gå inn på: www.offsek.no og registrer deg i dag, så sikrer du deg fremtidige utgaver av magasinet. Som abonnent er du også med i trekningen av treningstilbudet ELIXIA På Jobben.

| STORGUIDEN | anskaffelser

UTSIRA

KOLONIALMAJOR

MODALEN

Inngå innkjøpssamarbeid

TRÆNA

Styrk din innkjøpsmakt ved å bruke samkjøps- eller rammeavtaler. De kan kutte kostnader gjennom større volum og lavere priser.

VEVELSTAD

fremtiden vil offentlig sektor måtte innfri større krav til tjenestene med knappere ressurser. For å møte denne utfordringen, må innkjøp foretas på en mer profesjonell måte, slik at brukerne får mest mulig igjen for skattepengene sine. Dessuten må sløsing unngås. Ved å opprette og delta i innkjøpsnettverk kan offentlig sektor oppnå bedre pris og kvalitet samtidig som den sparer ressurser. Gjennom innkjøpssamarbeid kan felles kompetanse videreutvikles og ressursbruken optimaliseres. Det kan også utarbeides felles rutiner og risken for regelbrudd kan reduseres. På grunn av sin størrelsesorden er etterspørselen i offentlig sektor

RØYRVIK

42 | offsek | www.offsek.no

svært viktig for produksjonen av varer og tjenester. Gjennom sterkere og mer profesjonelle innkjøpsordninger kan offentlige virksomheter gå foran og stille miljømessige krav. Slik skapes mer miljø- og klimavennlige varer og tjenester. Offentlige virksomheter som er for små til å skaffe seg nødvendig innkjøpskompetanse, bør inngå innkjøpssamarbeid. Det finnes over 80 ulike innkjøpssamarbeid i Norge. Innkjøpssamarbeid kan også skje på tvers av etater. For eksempel har den felles innkjøpsordningen mellom fylkeskommunene og kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark (BTV Innkjøp) gitt besparelser på de fleste av virksomhetsområdene.

| STORGUIDEN |

UNNGÅ de vanligste feilene

Du kommer langt ved å unngå følgende: »»A. Ulovlige direkte anskaffelser.

Hovedregel: Alle offentlige innkjøp med verdi over kr 500 000 skal kunngjøres, med mindre du har en konkret unntaksbestemmelse. Konsekvens ved feil: Dårlig kjøp. Gebyr fra KOFA.

»»B. Mangelfull eller uklar kunngjøring.

Tenk nøye gjennom hva du skal anskaffe, og sett deg inn i hvilke opplysninger leverandørene trenger for å gi et godt tilbud. Konsekvens ved feil: Dårlig kjøp. Konkurransen må avlyses. Erstatningsansvar.

»»C. Ulovlige tildelingskriterier.

a) Ikke bland sammen eller gjenta de forhold som er vurdert under kvalifikasjonen i tildelingen. b) Kriteriet må være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. c) Kriteriet må ha tilstrekkelig tilknytning til den konkrete kontraktsgjenstanden. Konsekvens ved feil: Konkurransen må avlyses. Erstatningsansvar.

»»D. Avvisning av leverandør eller tilbud.

Sett deg inn i avvisningsreglene. Konsekvens ved feil: Feil leverandør kan bli valgt. Erstatningsansvar.

»»E. Mangelfull tildelingsevaluering.

Tilbudene skal evalueres i samsvar med de opplysningene du har gitt på forhånd.Tenk særlig på kravene til forutberegnelighet og likebehandling. Konsekvens ved feil: Feil leverandør kan bli valgt. Erstatningsansvar.

»»F. Avlysning/totalforkastelse.

Rett til avlysning/totalforkastelse ved saklig grunn og plikt ved mer alvorlige feil, som ikke kan rettes på annen måte. Konsekvens ved feil: Uriktig kontraktstildeling. Erstatningsansvar.

»»G. Mangelfull protokollføring.

Viktige hendelser og beslutninger i prosessen skal protokollføres. Dette bør gjøres fortløpende. Det finnes minstekrav til hva protokollen skal inneholde for alle anskaffelser over kr 100 000. Konsekvens ved feil: Brudd på kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Bevisforspillelse.

»»H. Begrunnelser.

Regelverket inneholder krav til to typer begrunnelser: De som skal gis uoppfordret, og de som skal gis etter anmodning. Sett deg godt inn i dette, og gi begrunnelser med substans. Konsekvens ved feil: Brudd på kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet.

nyttige nettsider om anskaffelser »»Se nærmere på disse nettsidene for mer informasjon om anskaffelser:

»»www.anskaffelser.no »»www.difi.no »»www.doffin.no »»www.kofa.no »»www.lovdata.no »»www.regjeringen.no

Kilder: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Doffin (Database for offentlige innkjøp, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Regjeringen (www.regjeringen.no), Riksrevisjonen (www.riksrevisjonen.no).

# 1. 2011 | offsek |

| STORGUIDEN | eksempelet, Helsebygg Midt-Norge

Slik får du

fornøyde tilbydere

Helsebygg Midt-Norge (HBMN) har gjennomført Norges største landbaserte utbyggingsprosjekt, et universitetssykehus i Trondheim til i alt 12,5 millarder kroner. – Vi har lagt vekt på å gjennomføre ryddige prosesser og å være forutsigbare. Det har medført utrolig få klager og innsigelser på de valg vi har foretatt, sier direktør Bjørn Remen. GUNN IREN KLEPPE, redaksjonen@midweek.no

flere år har HBMN hatt en egen kontraktsavdeling. Den har bygget opp en struktur, som hele prosjektorganisasjonen har fulgt ved de ulike anskaffelsene. – Tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet har bidratt til tillit utad. I selve anskaffelsesprosessene mener vi at det er særlig viktig å praktisere konkurransebestemmelsene og tildelingsreglene på en ryddig måte, forklarer han. Eventuell avvisning av tilbud må avklares umiddelbart. Deretter følger evaluering i henhold til oppgitte tildelingskriterier. Prosessen må være gjennomsiktig og etterprøvbar. – Hvis en er seg disse elementene bevisst, vil en etter min mening ofte kunne gjennomføre en konkurranse uten klager til KOFA fra tilbyderne, hevder Remen. Spar samfunnet for ekstrakostnader Med en kostnadsramme på kr 12,5 milliarder risikerer man høye overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Ved å ta ansvar for å gjennomføre ryddige anskaffelsesprosesser har HBMN spart samfunnet og

44 | offsek | www.offsek.no

skattebetalerne for store ekstrakostnader i form av unødvendige straffegebyr eller leverandørerstatninger. Hege E. Sannan Skorild var fagansvarlig innkjøp/innkjøpsleder i HBMN fra 2003 til 2010, og er nå leder for innkjøp og avtaleforvaltning i Norsk Helsenett SF. – Utgangspunktet for alle anskaffelsesprosesser i offentlig virksomhet er at vi formidler det offentliges penger og at vi må forvalte midlene på best mulig måte. I tillegg er vi rettslig forpliktet til å følge regelverket, konstaterer Skorild. Vær grundig Anskaffelsesprosessen ble inndelt i faser. – Dette fungerte i HBMN. Da fikk vi strukturert prosessen, og alle var enige om hva som skulle utarbeides og produseres i den enkelte fase. De har lykkes takket være både overordnet og praktisk gjennomføring. Ledelsen har prioritert offentlige anskaffelser fra dag én, og organisasjonen er blitt bygget opp deretter. Ved alle anskaffelser har det vært satt sammen egne anskaffelsesgrupper. Stan-

dard gjennomføringsmåte har vært å gjøre et grundig arbeid både med kravspesifikasjonene og konkurransegrunnlaget. Tildelingskriteriene har måttet være 100 prosent tilpasset det som skulle anskaffes. Likevel dukker det gjerne opp noe uventet. – Du skal tenke over alt før du går ut i markedet. Jo grundigere du er i konkurransegrunnlaget, jo mindre fare er det for at noe går galt, understreker Skorild. Kjenn rettspraksis Skorild har vært opptatt av at de skulle kunne regelverket godt, og advarer mot å ta snarveier. Det finnes mange fallgruber, men også store muligheter. – Du må kjenne rettspraksis. Den legger føringer for hvordan vi skal forvalte regelverket, sier hun. Skorild har også tro på å knytte til seg juridisk kompetanse. – HBMN var flinke til å gjøre det. Derfor berget vi unna med et lavt antall klager.

| STORGUIDEN |

EKSPERTEN SVARER TEMA: Gode rutiner

Marianne H. Dragsten, Assosiert partner i Advokatfirmaet Haavind AS Erik Sletner »»Lars Hvordan sørger man for Seniorøkonom, Bedriftsforbundet

KUNNSKAPSSENTERET. Helsebygg Midt-Norge har stått for utvikling, prosjektering og utbygging av det nye universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs Hospital. Utbyggingen har en kostnadsramme på 12,5 mrd. kroner. Bildet viser det nye Kunnskapssenterets sørfløy. FOTO: HELSEBYGG MIDT-NORGE

– Vi var ryddige, redelige, objektive og ikke-diskriminerende. Vi var også forutsigbare og etterprøvbare. Det vil si at vi dokumenterte alt vi gjorde, forklarer hun. Sammen med gode prosedyrer ble det brukt veiledere, skjemaer og dokumenter. – Vi opptrådte på en måte som gjorde at eksterne parter kjente igjen vår praksis. Vi hadde et system som alle internt fulgte. Det er også viktig at innkjøpsstrategien sier noe om hvordan man skal håndtere offentlige anskaffelser. – Det er viktig å utvise god forretningsskikk, slik at du oppfattes som en seriøs aktør i markedet, legger Skorild til og viser til likebehandlingsprinsippet. – Alle i organisasjonen må ta innover seg at de arbeider i et offentlig organ, det vil si at vi er rettslig forpliktet, sier hun. – Vi hadde svært få klager og i de fleste KOFA-klagene fikk vi medhold. Det betyr i seg selv at vi har gjort en veldig god jobb.

Fakta

Helsebygg Midt-Norge

»»Navn: Helsebygg Midt-Norge, en del av Helse Midt-Norge RHF.

»»Virksomhet: Offentlig utbygger. »»Antall ansatte: I dag ca. 20 ansatte

for utbygging av Kunnskapssenteret. På det meste rundt 100 ansatte.

»»Ledelse: Bjørn Remen, direktør. »»Oppgave: Prosjektorganisasjonen

Helsebygg Midt-Norge har stått for utvikling, prosjektering og utbygging av det nye universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs Hospital. Utbyggingen har en kostnadsramme på 12,5 milliarder kroner.

»»Les mer på nett:

www.helsebygg.no

gode anskaffelser? – Det er viktig å bruke god tid, og at du oppretter et team som har nødvendig kompetanse – om regelverket, om anskaffelser og om det som skal kjøpes. Det må også brukes tid på å beskrive det som skal anskaffes. I planleggingsprosessen må du tenke godt igjennom hva som er viktige tildelingskriterier. Det er mange ting som må være på plass. Utfordringen er at vi har et juridisk komplisert regelverk.

»»Hvorfor er det viktig med ryddige anskaffelsesprosesser? – Det grunnleggende formål er å komme i havn med effektive og rimelige anskaffelser og å bruke skattepengene på en god måte. Hvis du ikke gjennomfører en god anskaffelsesprosess, kan konsekvensen bli at du må avlyse og begynne på nytt. Du kan bli erstatningsansvarlig overfor leverandørene. Det kan bli veldig dyrt å trå feil.

»»Hva kjennetegner en ryddig

anskaffelsesprosess? – Åpenhet. Det hjelper på å dempe konfliktnivået. De grunnleggende kravene er forutberegnelighet, gjennomsiktighet, likebehandling, etterprøvbarhet, konkurranse og ikke-diskriminering.

»»Hva er typiske feil?

– Jeg tror at det kompliserte regelverket gjør det lett å trå feil. Feil som går igjen er at man ikke avviser i nødvendig grad. Det kan være dyrt å tildele til en leverandør, som skulle ha vært avvist. Det blir fort stor erstatning. En annen feil er ulovlige tildelingskriterier. # 1. 2011 | offsek |

NYTT & NYTTIG kaffe

Kurs i kaffe Mange virksomheter holder kurs for bedrifter, med kaffesmaking, kaffehistorie og opplæring i hvordan man lager best mulig kaffe. Mange kommer til bedriften, men hvorfor ikke samles en kveld på et egnet sted? Et alternativ til fredagspilsen.

God kaffemaskin Mange leverer kaffemaskiner til bedrifter, men ikke alle serverer like god kaffe. Ikke gå for det første og tilsynelatende beste tilbudet. Spør etter godkjenning fra Norsk Kaffeinformasjon, da er du sikret en maskin som har korrekt bryggetid og temperatur.

Få fart

Kjøkkenkrok Du behøver ikke å gjøre det så innviklet. Lag en kjøkkenkrok med kaffetrakter, vannkoker, et lite kjøleskap og fersk, god kaffe og litt te. Kanskje er kaffemaskinen dere har i dag mer enn god nok, men dere trenger bedre rutiner for riktig rengjøring og tilberedning?

i folka

Det er god kaffe, ikke pisk som får fart i medarbeiderne. Så rens den gamle, skitne kaffekanna og by på lekre, velduftende og prestasjonsfremmende aromaer. ERLEND LANS PEDERSEN, redaksjonen@midweek.no

Kaffe på anbud? Har du tenkt på at du får ca 100 kopper på 1 kilo kaffe? Bortsett fra vann fra springen er kaffe noe av det rimeligste du kan tilby dine kollegaer og gjester på kontoret. Det er derfor lite å spare på å velge den billigste kaffen. Husk at smaken på kaffen først og fremst avgjøres av hva slags type bønner du velger. La de ansatte smake på kaffen og be også om å få teste maskinen før du inngår en avtale.

46 | offsek | www.offsek.no

Stilig kaffekrok Innred en kaffebar i dine lokaler, med behagelige og stilige møbler. Det skaper god stemning og du viser at du bryr deg om dine medarbeidere. Et flott sted å kunne starte med morgenkaffen og ta korte pauser er viktig for å få fornøyde kolleger.

Kompetansegivende videreutdanning fra Senter for eiendomsfag: • Praktisk Planbehandling er egnet for saksbehandlere i det offentlige og for private konsulenter og eiendomsutviklere som har behov for kjennskap til reguleringsplanlegging og ønsker å jobbe mer aktivt med slike planer. Studiemodulen gir grunnleggende innføring i areal planlegging generelt og reguleringsplanlegging spesielt.

• Praktisk byggesaksbehandling er et kompetansegivende videreutdanningstilbud for praktikere i offentlig og privat sektor. Studiemodulen gir grunnleggende innføring i praktisk saksbehandling av byggesøknader etter plan og bygningsloven.

Mer informasjon, datoer og oversikt over øvrige kompetansetilbud på www.eiendomsfag.no Kontakt: post@eiendomsfag.no • Tlf. 975 28 199

Temakonferanser og kurs Endringer i plan- og bygningsloven Formålet med temakonferansen er å tilby anvendbar kunnskap med faglig dybde om de viktigste endringene i Byggesaksforskriften (SAK10) og Forskrift til tekniske krav til byggverk (TEK10). Etter endt konferanse skal deltakerne har oppnådd god forståelse for betydningen av endringene hva angår myndighetskrav og muligheter knyttet til boligutvikling og -bygging.

Praktisk bruk av utbyggingsavtaler Formålet med fordypningskurset er å tilby innsikt i rammene for bruk av utbyggingsavtaler, den praktiske anvendelsen samt håndteringen av forhandlingssituasjonen mellom kommune og utbygger. Kurset skal gi strukturert og anvendbar kunnskap med faglig dybde, rettet spesifikt mot praktikernes behov i hverdagen.

Mer informasjon, oversikt over komferanser og fordypningskurs, samt påmelding, se www.nekunnskap.no

OFFSEKREPORTASJEN digitalt førstevalg

Dette må du vite om den digitale fremtiden Det skjer en stille revolusjon av noen de kjedeligste, men viktigste tingene gjennomsnittsnordmannen gjør. Den går under navnet Digitalt Førstevalg, og er en langsiktig plan for å gjøre verden enklere for deg og meg. Tekst: ESBEN SVENDSEN, redaksjonen@midweek.no | Foto: ANDERS AA HAGEN

48 | offsek | www.offsek.no

Ser inn i fremtiden. – I november 2010 var det 2,3 millioner registrerte brukere av MinID, og bare i august hadde vi 1,6 millioner pålogginger! Det viser at tiden er overmoden for gode nettløsninger i offentlig sektor, sier fornyingsstatsråd Rigmor Aasrud (Ap).

# 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKREPORTASJEN | digitalt førstevalg

Altinn er et samarbeidsprosjekt like mye som det er et teknologiprosjekt. Erfaringen min er at det hele veien har vært stor vilje til å få det til å funke, og å utvikle løsningene videre.” Hallstein Husand, programleder for Altinn og Brønnøysundregistrene

år du setter deg ned for å levere selvangivelsen, eller snarere for å se på at selvangivelsen leverer seg selv på Altinn, når du søker barnehageplass eller sender inn meldekortet ditt elektronisk til Nav, så lever du i det som i praksis er en revolusjon. Ublodig, lite diskutert i tvdebatter, snusfornuftig – men veldig, veldig viktig. Digitale løsninger er nemlig i ferd med å bli førstevalget i norsk offentlig sektor. – Det er utrolig mange som bruker de nye digitale løsningene! Fornyingsstatsråd Rigmor Aasrud (Ap) er strålende fornøyd med tallene hun legger på bordet. – I november 2010 var det 2,3 millioner registrerte brukere av MinID, og bare i august hadde vi 1,6 millioner pålogginger! Det viser at tiden er overmoden for gode nettløsninger i offentlig sektor. Befolkningen er klar for det, kanskje enda mer enn jeg har trodd. Dette er historien om det nye, digitale Norge.

50 | offsek | www.offsek.no

Kutt i privat byråkrati. 4. desember 2003 er en merkedag i arbeidet med å digitalisere kontakten mellom offentlig sektor, næringsliv og innbyggere. Da ble nettportalen Altinn åpnet av stolte statsråder, og med det hadde næringslivet fått en løsning for å levere elektroniske skjemaer til offentlig sektor. – Den aller første bestillingen var å lage en alternativ innrapporteringskanal, derav navnet Altinn, sier Hallstein Husand, som er programleder for Altinn og Brønnøysundregistrene. – Det handlet om å legge den gamle manuelle innleveringen over på nettet, og siden bare ballet det på seg. Bakgrunnen for at Altinn ble opprettet var ganske enkel; en rapport viste at norske bedrifter årlig brukte mer enn 7300 årsverk på rapportering til statlige myndigheter. Dette ble tatt på alvor i etatene. Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå begynte i 2002 arbeidet med å lage en løsning, som altså skulle bli Altinn. Det skjedde riktignok ikke uten en viss mot-

FAKTA

status i dag

»»En statusrapport viser at offentlig

sektor kan bli mye bedre til å utføre elektroniske tjenester. Blant funnene er:

»»15 prosent av de undersøkte

tjenestene er ikke tilgjengelig som skjema på nett.

»»De største hullene finnes på familieområdet og i justissektoren.

»»En bedre brukeropplevelse av den digitale forvaltningen er avhengig av utvikling av elektroniske tjenester i kommunene.

»»Det er klar sammenheng mellom

tilbud av elektroniske tjenester og prioritering av intern effektivisering. Kilde: Foreløpig status for elektroniske tjenester i staten, Direktoratet for forvaltning og IKT

| OFFSEKREPORTASJEN |

Samarbeid for suksess. For å lykkes med teknologisk krevende prosjekter, er felles prosesser for aktørene nødvendig. – Altinn er et samarbeidsprosjekt like mye som det er et teknologiprosjekt, sier Hallstein Husand, som er programleder for Altinn og Brønnøysundregistrene. # 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKREPORTASJEN | digitalt førstevalg

KLIPP UT TEMA: Digitalt førstevalg

tre spørsmål

som alle ledere i offentlig sektor, må kunne besvare: Kan alt digitaliseres?

Alle papirskjemaer kan gjøres tilgjengelig på nett, og det er ikke nødvendig å ha gjennomautomatiserte tjenester. Selv om en virksomhet har manuelle rutiner, så kan elektronisk innlevering gi god effekt, ikke minst når det gjelder kvaliteten på informasjonen. Det krever betydelig innsats å tilby et fullt spekter av elektroniske tjenester.

Arbeider vi mer effektivt?

De offentlige virksomhetene som prioriterer effektivisering høyest, er også de som er mest opptatt av å lage elektroniske løsninger. Alt tyder på at elektroniske løsninger gjennomgående vil gjøre virksomheten mer effektiv. Økt digital samhandling med andre offentlige virksomheter vil også gi betydelige effekter.

Hva ønsker brukeren?

Målet for utviklingen av elektroniske tjenester er å lette prosessen for brukeren. Undersøkelser viser at digitale løsninger i offentlig sektor oppfattes gjennomgående positivt, og at stadig flere brukere krever å kunne anvende elektroniske tjenester. Prioriteringen av elektroniske tjenester må ikke stå i veien for forenkling og effektivisering av tjenester, som er til beste for brukeren.

52 | offsek | www.offsek.no

I november 2010 var det 2,3 millioner registrerte brukere av MinID, og bare i august hadde vi 1,6 millioner pålogginger! ” Rigmor Aasrud, fornyingsstatsråd (Ap)

stand, for eksempel uttrykte Bedriftsforbundet skepsis, og ba næringsministeren om å gripe inn for å sikre en helhetlig styring. – Det er klart at det er utfordringer knyttet til dette, når så mange aktører er med, sier Husand. – Men vi har vært oss dette bevisst hele tiden, og Altinn er et samarbeidsprosjekt like mye som det er et teknologiprosjekt. Erfaringen min er at det hele veien har vært stor vilje til å få det til å funke, og å utvikle løsningene videre. Savner du papirveldet? Næringslivstjenesten Altinn var raskt oppe å stå, mens en annen digital løsning viste seg noe mer trangfødt: Minside.no, den felles borgerportalen for de offentlige kontorene, ble utsatt flere ganger på grunn av problemer med løsningen for autentisering ved pålogging. Da Minside åpnet i desember 2006, var det med en midlertidig sikkerhetsløsning med PIN-koder fra Skattedirektoratet. I dag er den elektroniske identiteten, MinID, blitt noe halve befolkningen bruker til en mengde oppgaver. Vi bruker MinID til å levere selvangivelsen, bytte fastlege, søke om lån i Lånekassen, omadressere posten og mange andre oppgaver. Og MinSide er en mye besøkt portal. Fornyingsministeren mener dette beviser at digitalisering av offentlige tjenester, var uunngåelig. – Det er nok ikke så mange som drømmer seg tilbake til tiden da vi skrev selv-

angivelsen selv, ler Rigmor Aasrud. – Eller så måtte du ha digre konvolutter, som du sendte til Lånekassen. Deretter fulgte flere ukers venting på svar. Jeg tror nok det er sånn, at folk blir irritert når de ikke får gjort det de vil på nett. Frigjør arbeidskraft. Regjeringens mål i saken er enkelt og greit: digitale løsninger skal være førstevalget for offentlige virksomheter. Det betyr i praksis at alt som kan gjøres elektronisk, skal gjøres elektronisk. Årsaken til det er selvsagt ett av vår tids nøkkelord: effektivisering. – Det er et viktig økonomisk perspektiv her: Vi må frigjøre arbeidskraft fra rutineoppgaver, vi må fortsette å modernisere offentlig sektor, sier Aasrud. – Vi ser at fremtiden byr på utfordringer, for eksempel i helsevesenet. Når jeg får tall på bordet, som viser at vi trenger 120 000 flere mennesker i helsevesenet i 2040 enn vi har i dag, så sier det seg selv at vi må kutte ned på den tiden, som går til å utføre rutiner og papirarbeid. Effekten av digitaliseringen er synlig i både store og små prosjekter. Et godt eksempel på hvordan man kan gjøre det er Arendal kommunes forsøk med mottak og behandling av ambulerende skjenkebevilling. De fant ut at kostnaden ved manuell behandling var 580 kroner, mens elektronisk behandling kostet 40 kroner. Saksbehandlingstiden ble redusert fra 14 til 2 dager, og for søkerne betød det at de slapp å møte opp personlig. I de store etatene som har laget gode

DIBs PAYmENt sERVICEs sIkRE BEtALINGER På INtERNEtt

DINE FORDELER

Vi tilbyr brukervennlige og enkle betalingsløsninger, slik at dine kunder opplever betalingen som en positiv opplevelse.

DRIFtssIkkERhEt

Vi prioriterer driftssikkerhet, slik at du alltid føler deg trygg på din DIBS betalingsløsning.

BEtALINGER, sOm GIR DEG BEsPARELsER

Online betalinger og muligheten for integrasjon med ditt forretningssystem gir store administrative besparelser.

kONtAkt Oss På 21 55 44 00 ELLER LEs mER På www.DIBs.NO d i b s p ay m e n t s e r v i c e s e r n o r d e n s l e d e n d e , u av h e n g i g e l e v e r a n d ø r av f u n k s j o n e l l e , s i k r e o g i n n o v at i v e o n l i n e b e ta l i n g s l ø s n i n g e r . d i b s h å n d t e r e r d a g l i g m e r e n n

14 . 0 0 0

kunders

t r a n s a k s j o n e r o g h a r k o n t o r i o s l o , s t o c k h o l m , g ö t e b o r g o g k ø p e n h av n . d i b s e r l i s t e t p å n a s daq o m x f i r s t n o rt h i s to c k h o l m .

| OFFSEKREPORTASJEN | digitalt førstevalg

I skattedirektoratet er faktisk 800 årsverk omdisponert. De er ikke tatt ut av sektoren, men utfører andre oppgaver. ” Rigmor Aasrud, fornyingsstatsråd (Ap)

elektroniske løsninger, så viser det seg også at det virker. Skatteetaten gjorde selvangivelsen tilgjengelig på Altinn allerede i 2004, og det har betalt seg, sier Aasrud. – I Skattedirektoratet er faktisk 800 årsverk omdisponert. De er ikke tatt ut av sektoren, men utfører andre oppgaver. Det er gode tall fra Lånekassen også. Men forutsetningen er jo at vi klarer å effektivisere og automatisere de bakenforliggende arbeidsprosessene. En stund var det kanskje slik at man trodde at bare man fikk et skjema som kunne fylles ut på nettet, så var alt greit. Slik er det ikke. Det er effektive og automatiserte arbeidsprosesser som er avgjørende. Snakk med hverandre. Når vi ser på omfanget av de tjenestene om allerede er på plass, så kan det være fristende å tro at vi snart er i mål. Men det er fremdeles et godt stykke igjen, og utviklingsarbeidet fortsetter. Ett av de store prosjektene er EDAG – Elektronisk Dialog med ArbeidsGivere. Prosjektet er et godt eksempel på moderniseringen av offentlig sektor. Nå

54 | offsek | www.offsek.no

skal nemlig også lønnen din bli gjenstad for samordning. – Hovedtanken er at vi skal erstatte en rekke av de informasjonspliktene som arbeidsgiver har, med én ny oppgave, sier Petter Håndlykken, prosjektleder for EDAG. – Det gjelder pliktene overfor Skatteetaten, Nav og SSB som arbeidsgiver har ved avlønning. Vi skal gjøre det enklere for arbeidsgiver å ivareta oppgavepliktene, gi etatene mer oppdatert informasjon, og bygge et bedre grunnlag for å tilby nye tjenester til lønnstagere. Stikkordet for utviklingen av de elektroniske løsningene er altså samhandling: man skal kunne kommunisere på tvers av etater, og informasjonen skal være lett tilgjengelig. Det er også noe av det aller viktigste med den nye versjonen av Altinn, som ble lansert før jul i 2010. – Den rent teknologiske utviklingen av Altinn 2 har vært viktig, sier programleder Hallstein Husand. – Vi har en ny modulbasert plattform, som gjør at vi slipper å ta ned løsninger i dagevis når noe skal byttes ut. Men det

FAKTA

arenaer for samhandling

»»Altinn: Internettportal med 700

offentlige skjemaer. 33 deltagere. Brukes av næringsliv og privatpersoner.

»»MinSide: Borgerportal for offent-

lige kontorer, der vi kan få kontakt med det offentlige. Brukes til for eksempel skattekort, studielån, skoleplass og flyttemelding.

»»MinID: Personlig elektronisk ID

til offentlige tjenester på nett. 2,3 millioner nordmenn registrert som brukere i november 2010.

»»Norsk Helsenett: Legger til rette

for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge.

»»data.norge.no: Planlagt nasjonalt datakilderegister.

| OFFSEKREPORTASJEN |

Trenger Frigjøringsbevegelse. Vi trenger 120 000 flere mennesker i helsevesenet i 2040 enn vi har i dag. – Vi må frigjøre arbeidskraft fra rutineoppgaver, vi må fortsette å modernisere offentlig sektor, hevder fornyingsstatsråd Rigmor Aasrud. # 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKREPORTASJEN | digitalt førstevalg

Jeg er ikke i tvil om at lederne i offentlig sektor vil ta tak i endringene, og finne sin plass i et nytt system. ” Rigmor Aasrud, fornyingsstatsråd (Ap)

er også helt sentralt for oss å bygge samhandlingstjenester, slik at ansatte i offentlig sektor kan kommunisere bedre med hverandre. Det skal ikke bare være knyttet til innsending eller oppslag. Håndlykken er enig: – Et prosjekt som EDAG handler jo om informasjonskvalitet, at vi kan gjøre et bedre arbeid, fordi vi får mer á jour informasjon. Informasjonen er den samme, men den samordnes mer. For eksempel vil etaten allerede ha informasjon om lønn og skattetrekk når en arbeidstager skal ha nytt skattekort, brukerne får forhåndsutfylt Nav-skjemaene, o.l.. Med Altinn 2 på plass så finnes det altså en moderne teknisk løsning som kan gi besparinger og effektivisering, så fremt brukerne kjenner sin besøkelsestid. – Det viktige nå er å få bygd tjenestene så bredt og godt som overhodet mulig. – Vi vil få flere tjenester fra etatene som er med, og nye tjenesteeiere inn, slik at vi treffer flere brukere, og gjør det enklere for næringsliv og privatperso-

56 | offsek | www.offsek.no

ner å ha en dialog med det offentlige. Våg å fornye. – Jeg er ikke i tvil om at lederne i offentlig sektor vil ta tak i endringene, og finne sin plass i et nytt system, sier Rigmor Aasrud. Det finnes et stort potensial for forbedring i offentlig sektor. En foreløpig statusrapport som Direktoratet for forvaltning og IKT har gjort for Fornyingsdepartementet, viser at det gjenstår en del arbeid i offentlige virksomheter. Bare 36 prosent av de undersøkte tjenestene var elektroniske, og for 15 prosent fantes det ikke engang skjemaer på nett. – Vi kartlegger for tiden hva som er status, hvilke planer som finnes og hva som til hinder for videre digitalisering. Hva er din oppfordring til lederne i offentlig sektor? – Sett digitale tjenester på agendaen, diskuter strategi i din avdeling, våg å gjøre noe med arbeidsprosessen. Målet for oss er at det skal bli enklere, kjappere og tryggere for innbyggerne – og enklere og mer effektivt for offentlig virksomhet.

SITATET

digitalt førstevalg Rigmor Aasrud, statsråd

Målet for oss er at det skal bli enklere, kjappere og tryggere for innbyggerne – og enklere og mer effektivt for offentlig virksomhet.

Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Hva kan vi tjene på å digitalisere Norge? De siste årene har vi jobbet mye med å utvikle en grunnmur for å kunne tilby digitale tjenester i offentlig sektor. Er vi klare til å ta ut gevinstene av dette arbeidet, og hvordan skal de tas ut?

Trondheim 20.– 22. september 2011 Rica Nidelven Hotel

Samarbeidspartnere og støttespillere: Bergen kommune, Brønnøysundregistrene, Bouvet, Capgemini, Difi, eKor, Grenlandssamarbeidet, IBM, NTNU, Telenor, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Fornyingsdepartementet, Forskningsrådet og Skatteetaten.

Programmet oppdateres jevnlig på www.nokios.no

| OFFSEKAKTUELT | økonomistyring

Lær bedre økonomistyring Offentlig sektor må presses til å få en mer effektiv økonomistyring. Bedre analyser, økt effektfokus og mer gevinstrealisering er oppskriften, mener Marianne Andreassen, direktør i Senter for statlig økonomistyring (SSØ).

Marianne Andreassen, direktør, Senter for statlig økonomistyring

ESBEN SVENDSEN, redaksjonen@midweek.no

»»Hva er problemet med økonomistyringen

i offentlig sektor? – Først og fremst er det for mye styring på det vi gjør enn på det vi oppnår av effekter for brukere og samfunn. Det er lett å måle det vi gjør, men mye viktigere å rette oppmerksomheten mot effekter og sammenhengen mellom ressursinnsats og tjenester. Jeg vil også si at beslutningsgrunnlagene er for svake. Vi trenger bedre analyser i forkant av beslutninger, før vi gyver løs på tiltak. Samfunnsøkonomiske analyser benyttes for lite i beslutningsprosessene i det offentlige. Dessuten er det for dårlig oppfølging og uttak av gevinster. Vi bruker mye energi på å få tak i penger til ulike prosjekter, men energien er ikke like mye til stede når det gjelder å hente ut gevinster fra de samme prosjektene. Mange prosjekter har ikke engang en plan for gevinstrealisering. Det kan være krevende å følge opp dette, men prosjektenes suksess avhenger like fullt av at det blir gjort.

»»Hva kan en leder i offentlig sektor gjøre

for å bedre økonomistyringen? – Lederne i staten – det er staten som er vår målgruppe – kan for eksempel sørge for å ta SSØs styringsmetoder i bruk, og bruke våre fellestjenester. Vi håper jo at styringsmetodene våre også kan være en inspirasjon for kommunesektoren. Styring uten ledelse, og ledelse uten styring går ikke bra. Derfor henger styring og ledelse sammen som «tvillinger». Styringsmetoder er lederens verktøy for god styring.

»»Er det krevende å bedre styringen? – Ja, det er et krevende og møysommelig arbeid, men også veldig spennende. Det å forbedre sty-

58 | offsek | www.offsek.no

ringen dreier seg om læringsprosesser over tid i virksomhetene. Man blir ikke god på for eksempel risikostyring, resultatmåling eller samfunnsøkonomiske analyser over natten. Når det er sagt, så ser jeg et imponerende engasjement i staten, for å få til forbedringer i styringen.

»»Du har sagt at offentlig sektor trenger

Vi trenger bedre analyser i forkant, før vi gyver løs på tiltak. Samfunnsøkonomiske analyser benyttes for lite i det offentlige.” Marianne Andreassen, direktør, SØS

pressmekanismer for å prestere bedre. Hvilke? Og hvorfor? – Andre land utsettes for sterke negative pressmekanismer som følge av kutt i offentlig sektor. I Norge har vi ikke slike ytre pressmekanismer heldigvis. Vi har en solid stat, og offentlig sektor skal videreutvikles, ikke bygges ned. Men vi må presses til å jakte på de gode tiltakene og de gode tjenestene – og fortsette med nødvendige omstillinger. Vi har et handlingsrom som vi kan fylle med positive pressmekanismer. Økt åpenhet og mer sammenligning oss i mellom i det offentlige er to slike, som også vil legge grunnlag for økt samarbeid og samhandling.

Fakta

økonomistyring

»»Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er sta-

tens ekspertorgan på økonomistyring. SSØ skal, med utgangspunkt i det statlige økonomiregelverket, legge til rette for god styring i staten. SSØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området.

»»Tilbyr frivillige økonomitjenester til statlige virk-

somheter, som lønns- og regnskapstjenester, som brukes av 75 prosent av statlige virksomheter

Norsk Kaffeinformasjon gir gode

tips og råd ved innkjøp av ny kaffemaskin

Norsk Kaffeinformasjon er et opplysningskontor for kaffe og ble etablert i 1962 av norske kaffeimportører, produsenter og agenter. Vi kan svare på de fleste spørsmål om kaffe og tilberedning, og gir deg oversikten over de godkjente kaffemaskinene. Lær mer om kaffe på www.kaffe.no

Det er slett ingen heksekunst å trakte kaffe, men det krever at du vet hva du gjør – og at du har en kaffetrakter – som er konstruert med tanke på å ta vare på den gode kaffesmaken. Vi i Norsk Kaffeinformasjon utfører tester på kaffemaskiner hvor vi undersøker de ulike trakternes evne til å trakte en god kopp kaffe. Maskiner som er godkjent etter våre tester merkes med et godkjenningsmerke. Kjøper du en maskin med godkjenningsmerket fra Norsk Kaffeinformasjon er du sikret en maskin som har korrekt bryggetid og temperatur.

OFFSEKGUIDEN tema: sosiale medier

Sørg for åpnere

DIALOG med sosiale medier Noen mener at sosiale medier er en irrelevant motesak som snart går over. Men for offentlig sektor er potensialet for åpnere dialog og økt deltakelse spesielt stort. HANNE SAGEN, redaksjonen@midweek.no

nhver norsk kommune bør ha en informasjonssjef med kompetanse på sosiale medier for ikke å gå glipp av store muligheter, mener Petter Bae Brandtzæg, som forsker på sosiale medier ved Sintef. Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av sosiale medier, men i hvor stor grad det offentlige Norge er tilstede på disse plattformene, finnes det per i dag ikke oversikt over. De flere enn 2,5 millioner nordmenn som er aktive på Facebook, kan «følge» statsministeren, departementer, kommuner, skoler, sykehus og en rekke andre offentlige virksomheter. - De sosiale mediene representerer enorme delingsverktøy som gjør at informasjon kan spres mye mer effektivt enn tidligere. Fordi det er så enkelt for brukerne å gi tilbakemeldinger, kan det offentlige rett og slett få hjelp til å gjøre en jobb mer effektivt, sier Brandtzæg. Høsten 2008 skrev han rapporten «eBruker 2.0» for FAD, og har i etterkant holdt en rekke foredrag for offentlig sektor.

dinger og trakassering, dårligere kvalitetssikring av innhold fra brukerne, og at enda flere kanaler som skal oppdateres vil kreve mye tid, sier Brandtzæg. Han forstår frykten, samtidig som han tror den er ubegrunnet. - Dette var også en frykt da Wikipedia ble startet, men det har vist seg at innholdet er like bra som i andre leksika. Det finnes en rekke muligheter for å sikre kvaliteten. For eksempel kan brukerne kvalitetssikre hverandre ved at man legger inn editorer i systemet, sier han.

Dugnad på internett Dugnadsånden som preger sosiale medier er en fantastisk egenskap ved disse mediene, poengterer Brandtzæg. En amerikansk studie viser at 90 prosent av dem som skriver kundeanmeldelser, gjør det for å hjelpe andre til å gjøre bedre vurderinger. 70 prosent sier de vil hjelpe bedriften til å forbedre produktet eller tjenesten. - Ved å involvere brukerne skaper man en vinn-vinn-situasjon ved at brukerne både føler seg nyttige og er nyttige. Dette kan føHoldningsendring Han har møtt mange offentlige ledere som re til større deltagelse og mer demokrati. Det mente sosiale medier var både skummelt, ir- fantastiske med sosiale medier er at folk stilrelevant og en motesak som kom til å gå over. ler opp på dugnad. Da må det offentlige ha til- Skepsisen har vært svært stor på alle lit til informasjonen de får og legge til rette nivåer. Mange frykter negative tilbakemel- for slike dugnadsprosesser, mener han.

60 | offsek | www.offsek.no

Tips for å lykkes med bruk av sosiale medier 1. Finn noen som vil Skal virksomheten satse på sosiale medier, bør jobben ledes av noen som har lyst til å drive med det. Når det snakk om sosiale medier må du være interessert og tilgjengelig. Begynn i det små for å komme i dialog med innbyggerne og se hvordan det fungerer, gjerne ved å sette opp en blogg og en Twitter-konto.

2. Legg en strategi Alle virksomheter bør ha en informasjonsstrategi. En strategi for sosiale medier er ikke annerledes, bortsett fra at du i større grad må tenke dialog. Sosiale medier er basert på åpenhet: du må være villig til å gi brukerne tilgang til informasjon og data for at de skal kunne bidra med noe tilbake. Ikke vær redd for å spørre innbyggerne om råd, det er slik du skaper engasjement. Tenk gjennom hvilke bruke-

| OFFSEKGUIDEN |

EKSPERTEN svarer TEMA: Sosiale medier

Petter Bae Brandtzæg, Sintef Sletner »»Lars Hva Erik kjennetegner sosiale medier? Seniorøkonom, Bedriftsforbundet

Sosiale medier er verktøy som støtter informasjonsdeling, samhandling og åpenhet. Det kan være alt fra egenutviklede verktøy og blogger til Facebook, Twitter, Youtube og mange flere.

»»Hvilke sosiale medier er best snakk med flere. 2,5 millioner nordmenn er aktive på Facebook. Sosiale medier byr på store muligheter for offentlig sektor, ettersom de baserer seg på to-veiskommunikasjon, og ikke en-veiskommunikasjon slik som tradisjonelle medier. illustrasjonsFOTO: Carmen Martínez Banús/istockphoto

re som kan komme med de beste innspillene for å hjelpe til med å løse et konkret problem.

3. Lær av de gode Se på noen som har kommet lenger enn din virksomhet. Hva gjør de? Prøv også portalen delingsbazaren.no, hvor offentlige virksomheter kan dele programvare og samarbeide om utvikling. Programvaren her er utviklet med offentlige midler, og alle verktøy er gratis.

4. ikke del absolutt alt Tenk gjennom hva du vil dele. I sosiale medier er terskelen lav for å dele informasjon, men vær selektiv. Bombarderer du andre med uinteressant informasjon, blir publikum lei og forsvinner med et tastetrykk.

5. Delta i dialogen Si takk for innspill, svar på spørsmål og vis at du følger med. Det handler om respekt for dem som tar seg tid til å kommentere eller stille

spørsmål. Får de ikke svar, oppleves det som nytteløst å engasjere seg, og det er synlig for alle at du ikke følger opp. I stedet for å opprette dialog med brukerne, støter du dem fra deg.

6. Avklar rollene Skal du være privat eller profesjonell? Mange ønsker å være mer personlige i sosiale medier. Det er ikke noe galt i å representere en offentlig virksomhet og samtidig være personlig. Trekk likevel en grense så du ikke blir for privat.

7. Ta hensyn til personvernet Vær nøye med å respektere personvernet til brukere som for eksempel legger seg til som venner med virksomheten din på Facebook. Mange tenker ikke over rekkevidden av å bli venn med en hel kommune. Mange applikasjoner på Facebook trekker ut personinformasjon fra brukerne. Pass på at virksomheten ikke gjør det samme.

egnet til hvilke formål? Twitter er en mikrobloggtjeneste som handler om utveksling av korte budskap. Facebook er et sosialt nettverk hvor også stadig flere offentlige virksomheter har etablert seg og funnet nye måter å kommunisere med målgruppene sine på. Disse to egner seg godt til informasjonsdeling. Informasjonen spres hurtig, og i krisesituasjoner kan man få ut informasjon raskt og målrettet, slik Folkehelseinstituttet oppdaterte via Twitter under svineinfluensaepidemien, eller slik SAS brukte Facebook da flytrafikken ble rammet av askeskyen fra Island. En blogg er godt egnet dersom du ønsker innspill og deltakelse. Flere offentlige virksomheter bruker YouTube til å formidle levende bilder fra sine egne arrangementer, og Flickr til å dele offisielle bilder. Slideshare er viet deling av Power Point-presentasjoner.

»»Hvilke utviklingstrekk kommer

vi til å se fremover? Det skjer en enorm utvikling i retning av at internett blir allstedsnærværende. Nå ser vi at mye flyttes over på mobile plattformer som iPhone, Android og iPad. Flere og flere får smarttelefoner - over en halv million nordmenn har allerede iPhone. Det vil også komme applikasjoner som støtter kommunal virksomhet og offentlig informasjon. # 1. 2011 | offsek |

| OFFSEKGUIDEN | eksempelet, bærum kommune SKAL NÅ FREM. – Sosiale medier tvinger oss til å se på resultatet, slik at vi lettere kan konsentrere oss om vår viktigste oppgave; at våre tjenester når frem til de som har behov for det, sier Pål Hivand.

Bruk det demokratiske

potensialet Det ligger mye sprengkraft i sosiale medier, med tanke på å distribuere makt og involvere innbyggerne mer i beslutninger.

ommunen står midt oppe i arbeidet med å lage en digital strategi. – Vi ønsker å ta i bruk det demokratiske potensialet som ligger i de sosiale mediene. Den store bøygen i offentlig sektor er ikke å innføre ny teknologi, men å få forvaltningen og politikerne med på å overlate mer av kontrollen til dem som er på utsiden av organisasjonen, sier Pål Hivand, kommunikasjonrådgiver i Bærum kommune. For bare halvannet år siden var de fleste kommuner negative til å la de ansatte bruke Facebook i arbeidstiden. Slik er det ikke lenger i Bærum.Kommunens egen Facebook-side har rundt tusen treff i måneden, noe som er langt flere enn for de fleste av kommunens 13 000 nettsider. Kommunen er også tilstede i det profesjonelle nettverket LinkedIn og aktiv på YouTube og Flickr. Involverer innbyggerne En stor del av arbeidet med kommunikasjonsstrategien som ble vedtatt i fjor høst, foregikk på kommunens utviklingsblogg BÆRUMbeta. – Strategien er blitt til i samarbeid med innbyggerne og andre interesserte. Vi la ut planene våre på bloggen og viste

62 | offsek | www.offsek.no

hva vi jobbet med, og fikk tilbakemeldinger fra både innbyggere og andre kommuner og offentlige etater, forteller Hivand. Ifølge bloggen er BÆRUMbeta «Bærum kommunes arena for samtale og idéutveksling om ny lokalforvaltning og ny offentlig kommunikasjon.BÆRUMbeta er vår erkjennelse av at det største kompetansemiljøet i kommunen befinner seg utenfor de kommunale veggene – blant innbyggere, øvrige ansatte, bedrifter og samfunnet for øvrig.» Videre inviteres det til innspill og dialog: «BÆRUMbeta er et løfte om at dine innspill, meninger og forslag på bloggen og artiklene/temaene vil bli lest, kommentert og seriøst vurdert av oss.» Må se på resultatet Hivand mener sosiale medier bidrar til at det offentlige i større grad blir målt på resultatene av informasjonsarbeidet. – Rundt 10 000 av våre nettsider blir sjelden eller aldri besøkt. Vi bruker mye tid på det vi tror er effektiv informasjonsformidling, men vi måler ikke om det faktisk er det. Sosiale medier tvinger oss til å se på resultatet, slik at vi lettere kan konsentrere oss om vår viktigste oppgave: at våre tjenester når frem til dem som har behov for det.

Fakta

bærum kommune

»»Antall innbyggere:

ca. 111 000 innbyggere (1.1.2010).

»»Administrativt sentrum: Sandvika.

»»Ansatte: ca. 12 000. »»Tjenester og forvaltning:

Omfatter ca. 200 tjenestesteder med hver sin tjenesteleder.

»»Bærum kommune er tilstede på følgende sosiale medier:

Yammer.com Baerumbeta.wordpress.com ■■ Facebook.com/baerumkommune (2023 mennesker «liker» Bærum kommune på Facebook) ■■ Linkedin ■■ Youtube.com/baerumkommune ■■ Twitter.com/baerumkommune ■■ flickr.com/photos/baerumkommune ■■ Kommunen har også direkte nettprat på sine hjemmesider ■■ ■■

Effektiv kommunikasjon

- gjort enkelt

Hvorfor online video og web-TV i offentlig sektor? · Økt åpenhet rundt politiske prosesser og offentlige beslutninger · Økt engasjement fra publikum rundt aktuelle saker · Økt rekkevidde på nett, gjennom søkemotor og sosiale medier · Inkluderende og tilgjengelig kommunikasjonsform · Nå ut til nye målgrupper

CITOMEDIA er et kommunikasjonsbyrå med fokus på online video og sosiale medier. Vi produserer online video på en kostnadseffektiv måte og veileder våre kunder slik at de får mest mulig igjen for investeringen. Vi har et spesielt fokus på synlighet og jobber med distribusjon av innhold gjennom søkemotorene og i sosiale medier. www.citomedia.no

VIPPY er en HTML5-basert videopubliseringsløsning. Foruten effektiv opplasting til nett, konvertering og avspilling, sørger løsningen automatisk for kompitabilitet med alle nettlesere og mobile enheter, som iPad, iPhone og Android. Vippy sørger også for at dine videoer blir indeksert av Google. www.vippy.no

| OFFSEKSPALTEN | fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet

Mer effektive anskaffelser MONICA AUBERG, FAD Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) svarer på dine spørsmål. Send inn dine spørsmål til redaksjonen@midweek.no.

»»Hva er de viktigste regelverksprosjektene

rundt anskaffelser for tiden? – Departementet jobber nå med å gjennomføre et nytt EUdirektiv om håndhevelse av offentlige anskaffelser. Formålet er å få en mer effektiv kontroll av anskaffelsesregelverket, bl.a. ved å sikre tapende leverandører bedre muligheter til å gripe inn før kontrakt inngås. Direktivet har særlig fokus på håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser, og det innføres nye sanksjoner. Det skal også tas stilling til hvordan det samlede norske håndhevelsessystemet skal organiseres, dvs. om kontrollen av anskaffelsesregelverket også i fremtiden skal ligge hos domstolene eller om det skal overføres til et administrativt klageorgan. I tillegg har vi – i samarbeid med Forsvarsdepartementet – ansvar for å gjennomføre et EU-direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Innføringen av direktivet vil føre til at det europeiske forsvarsmarkedet i større grad åpnes for andre lands forsvarsleverandører enn hva som er tilfellet i dag. Direktivet vil dessuten gi norske innkjøpere av forsvars- og militært materiell større fleksibilitet.

»»Mange innkjøpere i offentlig sektor opplever anskaf-

felsesregelverket som komplisert, detaljert og vanskelig. Hva tenker dere om dette? – Det offentlige handler varer og tjenester for om lag 328 milliarder kroner i året, utenom oljesektoren. Det er faktisk mer enn det offentliges totale lønnsutgifter! Gode offentlige anskaffelser er viktig og må prioriteres av ledere i offentlig sektor. Enkelte innkjøpere har hatt en tendens til å legge for lite arbeid i innkjøpet, og mange regelbrudd synes å være et resultat av knapp tid og knappe ressurser. Innkjøpsfunksjonen er en strategisk viktig profesjon. Dette krever kompetanse, lederforanking og god organisering. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser bygger på et direktiv fra EU. Norge har begrenset spillerom i utformingen av det norske anskaffelsesregelverket, og vi er forpliktet til å gjennomføre direktivet for anskaffelser over EØS-terskelverdiene i norsk rett. EU er imidlertid i gang med en høring om modernisering av regelverket om offentlige anskaffelser. Departementet vil bruke

64 | offsek | www.offsek.no

denne muligheten til å prøve å påvirke utviklingen av regelverket i en positiv retning. Dette kan forhåpentligvis bidra til forenkling på sikt.

»»Hvorfor står lederforankring så sentralt

i offentlige anskaffelser? – Tydelig lederfokus på innkjøp er en sentral forutsetning for profesjonelle og korrekte anskaffelser. Undersøkelser viser imidlertid at lederfokuset i offentlige anskaffelser er for svakt. Lederne må plassere innkjøp i en strategisk sammenheng og sørge for at offentlige innkjøp er hensiktsmessig organisert. I tillegg er det viktig å sette av tilstrekkelig ressurser til offentlige anskaffelser. Først når dette er på plass, vil andre tiltak, som for eksempel kompetansetiltak, ha tilstrekkelig effekt.

»»Hvilken anbefaling vil dere gi innkjøpere som har

behov for veiledning om offentlige anskaffelser? – Jeg vil først og fremst anbefale kunnskapsportalen www.anskaffelser.no, der Difi tilbyr informasjon, veiledning og et møtested for nettverksbygging og kompetanseutvikling til offentlige innkjøpere, virksomhetsledere og leverandører. Jeg kan også anbefale departementets egen veileder til anskaffelsesregelverket som du finner på regjeringens sider: www.regjeringen.no/nb/dep/fad.

Mine beste tips mer nyttig lesning

»»anskaffelser.no/art/bygg-anlegg-eiendom

Her finner du eksempler, råd og faglige artikler som kan hjelpe ved anskaffelser knyttet til bygg, anlegg og eiendomsforvaltning.

»»kofa.no

Et annet tips er å søke i praksisen fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Nemnda har siden opprettelsen i 2003 behandlet ca. 2000 saker.

“Tusenvis farlig” av leverandører til staten lever

Flere departementer og offentlige virksomheter er blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt Norge. Andre følger etter for å følge opp regjeringens miljøkrav innenfor offentlige innkjøp. Dette betyr at tusenvis av leverandører til staten, som ikke er medlem av en returordning for brukt emballasje, kan bli vraket når nye avtaler skal inngås. Grønt Punkt Norge er næringslivets redskap for å oppfylle myndighetenes krav til gjenvinning av brukt emballasje. Vår oppgave er blant annet å sørge for at næringslivet deltar i finansieringen av returselskapene. Et stort antall av leverandørene til det offentlige er i dag gratispassasjerer. Det betyr at mange bedrifter som produserer eller benytter emballasje, ikke er med på å betale for returordningene. Dette til tross for at også deres emballasjeavfall blir samlet inn og utgjør en kostnad for systemene. Offentlige virksomheter kan delta i emballasjedugnaden ved å bli kontrollmedlem i Grønt Punkt - til beste for miljøet og for å unngå konkurransevridning . Les mer på www.grontpunkt.no

Grønt Punkt Norge er næringslivets redskap for å oppfylle myndighetenes krav til gjenvinning av brukt emballasje. Vi sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

| OFFSEKAKTUELT | innbyggerservice

Slik når Halden brukerne Innbyggerne i Halden kommune har fått en ny og brukervennlig hjemmeside, og det skjer saker på innsiden også. Nytt intranett og CRM-løsning gir lederne enklere informasjonstilgang, sier Karine Engebretsen, leder for Service- og informasjonskontoret i Halden kommune.

Karine Engebretsen, Leder for Serviceog informasjonskontoret i Halden kommune.

ESBEN SVENDSEN, redaksjonen@midweek.no

»»Hvordan valgte dere teknisk løsning?

»»Dere går grundig til verks, og legger om hele

nett-tilværelsen deres. Hvorfor? – Det er jo fordi vi har hatt veldig utdaterte løsninger. Vi har rett og slett hatt tekniske problemer med å oppfylle kravene til offentlige hjemmesider. Både intranettet og hjemmesiden har vært basert på samme gammeldagse løsning. Når det gjelder CRM, så har vi ikke hatt det tidligere. Selv om vi har hatt mange henvendelser å følge opp, så har vi bare hatt et manuelt system, og det har vært tungvint å administrere. Med et CRM-system blir det enklere å følge opp innbyggernes behov.

– Vi valgte en felles plattform til hjemmesiden, intranett, CRM-systemet – og etter hvert andre moduler. Før vi tok valgene, jobbet vi mye med prosessbasert tilnærming og passet på at den tekniske biten var på plass overalt. Det handler om muligheten til å dele informasjon, og ha samhandling. Vi jobber med å få på plass et datavarehus, der vi henter data fra forskjellige baser og har dem lett tilgjengelig. Det kan gjelde for eksempel data om lønn, sykefravær og lignende, slik at lederne får bedre grunnlag for sin styring. Det er viktig for portalprosjektet.

»»Hva er erfaringene så langt? – Et umiddelbart resultat av den nye hjemmesiden er at innbyggerne finner mer der, de ringer ikke like ofte til oss for å stille spørsmål. Det ser vi som positivt. De finner rett og slett det de leter etter. Vi har samlet alle selvbetjeningsordningene på ett sted og har fått noen nye tjenester, som muligheten til å bestille kart og radonmålinger, for eksempel. Og, ikke minst, ny søkefunksjonalitet. Det er nå lettere for oss å oppfylle ønskene til innbyggerne, rett og slett. Vi har jo demokrati, og innbyggerne skal ha mulighet til å få innsyn i det vi driver med.

»»Er det en krevende prosess? – Arbeidet er ikke uten utfordringer underveis, og det er kanskje en større jobb enn vi hadde trodd. Vi har jo ikke overflødige ressurser vi kan lede inn i dette. Heldigvis kan vi lene oss på bred enighet, og det er godt forankret i kommunens ledelse. Vi blir vel den første kommunen som bruker Sharepoint i det vi gjør, og alle systemene får moduler som er integrerte, så informasjon blir lettere tilgjengelig. På sett og vis blir vi jo en referansekommune, og vi har allerede fått henvendelser fra andre kommuner.

66 | offsek | www.offsek.no

»»Håper dere å spare mye på å ha en

Et umiddelbart resultat av den nye hjemmesiden er at innbyggerne finner mer der, de ringer ikke like ofte til oss for å stille spørsmål.” Karine Engebretsen, Halden kommune

mer effektiv løsning? – Når det gjelder tilnærmingen til resultater, så er det klart det er forventninger om at vi skal spare ressurser, men det viktigste fokuset er bedre kvalitet, både for innbyggerne og oss. Vi har ikke de store forventningene om å kutte stillinger.

Fakta

halden på nett

»»Hjemmeside, intranett og CRM er integrert gjen-

nom en felles plattform, for å lette flyt av informasjon gjennom automatiserte løsninger.

»»Internett: Ny hjemmeside med økt fokus på søkbarhet, selvbetjening og nye elektroniske løsninger.

»»Intranett: Fokus på informasjonsflyt og bedre til-

gang til interne data for å gi grunnlag og bakgrunn for styring.

»»Kunderelasjonshåndtering (CRM): Etableres for

første gang, for å gi bedre og mer effektiv organisering og oppfølging av innbyggernes ønsker.

| ANNONSE |

Logica bryr seg om Vi er opptatt av at infrastrukturen i forsøker med våre IT tjenester å finne

de rundt seg samfunnet fungerer, og gode løsninger der vi ser at

samfunnet kan ha en utfordring. Dette være seg innenfor helsesektoren, offentlig transport eller strømforsyninger. Vi bryr oss om kundene våre, og ikke minst om deres kunder igjen. For det er deg og meg.

Velg Logica – Fordi vi velger deg

www.logica.no

Sertifiserte talspersoner vet hva de snakker om

Vi trener deg opp til nivået for profesjonelle talspersoner Nivågaranti: Prisen er fast uansett hvor mye trening du trenger før du sertifiseres. Over en periode på 18 år har vi kartlagt og systematisert teknikker som fungerer, og medietrent ca. 4200 personer. Ditt nivå måles mot en database med 50 velprøvde teknikker. Disse vektes ulikt. Sammen velger vi ut et sett med teknikker som fungerer for deg. Sertifisering skjer når du måles til 325 poeng – nivået for profesjonelle talspersoner. All medietrening i TV-studio. For mer info se www.talk.no, ring 22 55 55 33 eller send SMS med ordet “info” til 91 65 20 40.

22 55 55 33

Et byrå for medietrening www.talk.no

# 1. 2011 | offsek |

Atnasjøen, Hedmark. Rondane i bakgrunnen.

Offentlig virksomhetsstyring inspirert av og skapt for norske forhold Effektiv offentlig administrasjon forutsetter støtteverktøy som gjenspeiler norske forhold. Stadig flere offentlige virksomheter oppnår store effektivitetsgevinster med Vismas nyeste programvare for styring av økonomi, personal og innkjøp. Løsningen bygger på vår kunnskap om arbeidsprosesser og administrative rutiner i det offentlige Norge. Og på det samarbeidet vi har med kundene våre – og de kravene og ønskene de har kommet med gjennom mange år. Ingen andre kan si det samme.

visma.no/enterprise

Visma Enterprise – skapt for norske, offentlige virksomheter