NN
EM PL AR
3
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Ordkunnskap Språklære Skriving
Annika Mårtensson Marianne Billström
GAN Aschehoug
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
EM PL AR
Namn Alder
KS
Klasse
VU
R
D
ER
IN
EG!
G
SE
Skule
1
Innhald SOMMARFERIEN
ORDKUNNSKAP • Tankekart 4 • Samanlikning 5 • Alfabetet 6 • Alfabetisk rekkjefølgje 7
EM PL AR
SPRÅKLÆRE
SKRIVING • Ein dag i sommarferien – tenk før du skriv 8 • Ein dag i sommarferien – skriv di eiga forteljing 9
FRIMINUTT
ORDKUNNSKAP • Sjå, høyre, gjere – samle ord 10 • Ord om kjensler 11 SPRÅKLÆRE • Vokalar og konsonantar 12 • Vokalar og konsonantar 13
KS
SKRIVING • Eit morosamt friminutt – tenk før du skriv 14 • Eit morosamt friminutt – skriv di eiga forteljing 15
SKATTEN
SE
ORDKUNNSKAP • Tankekart • I staden for «og så» …
16 17
G
SPRÅKLÆRE • Vokalar har to lydar 18 • Vokalar har to lydar 19 • Skatten – tenk før du skriv 20 • Skatten – skriv di eiga forteljing 21
ER
HALLOWEEN
IN
SKRIVING
ORDKUNNSKAP • Samle ord frå biletet 22 • Språklige bilder 23
R
D
SPRÅKLÆRE • Substantiv 24 • Samansette ord 25
VU
SKRIVING • Ein gong det spøkte – tenk før du skriv 26 • Ein gong det spøkte – skriv di eiga forteljing 27
BYEN
ORDKUNNSKAP • Sjå, høyre, gjere – samle ord 28 • Lyd 29 SPRÅKLÆRE
• Verb • Synonym
30 31
SKRIVING • Superheltar i byen – tenk før du skriv 32 • Superheltar i byen – skriv di eiga forteljing 33 2
VINTER
SPRÅKLÆRE
• Adjektiv • Synonym
EM PL AR
ORDKUNNSKAP • Tankekart 34 • I staden for «sa» 35 36 37
SKRIVING • Snøstormen – tenk før du skriv 38 • Snøstormen – skriv di eiga forteljing 39
DYR
ORDKUNNSKAP • Samle ord frå biletet 40 • Dyrelydar 41 SPRÅKLÆRE
• Ng-lyden • Ng-lyden
42 43
KS
SKRIVING • Fakta om eit dyr – finne fakta, skrive nøkkelord 44 • Fakta om eit dyr – skriv din eigen faktatekst 45
SYMJEHALLEN
SE
ORDKUNNSKAP • Sjå, høyre, gjere – samle ord 46 • Setje ord på kjensler 47 • Å-lyden • Å-lyden
G
SPRÅKLÆRE
48 49
IN
SKRIVING • I symjehallen – planleggje ein instruksjon 50 • I symjehallen – skrive ein instruksjon 51
ER
SIRKUS
ORDKUNNSKAP • Samle ord frå biletet 52 • Forvekslingsord 53
R
D
SPRÅKLÆRE
• J-lyden • J-lyden
54 55
VU
SKRIVING • Eg – ein sirkusartist – tenk før du skriv 56 • Eg – ein sirkusartist – skriv di eiga forteljing 57
Kryssord
Ekstra skrivesider
58 59–61
Til læraren
3
62–63
SOMMARFERIEN
SE
KS
EM PL AR
Lag eit tankekart om sommarferien din.
VU
R
D
ER
IN
G
Skriv setningar. Bruk orda frĂĽ tankekartet.
Les setningane dine for ein venn.
ORDKUNNSK AP
4
Samanlikning
Vi bruker ofte ordet som når vi samanliknar noko eller nokon.
Skriv ferdig setningane.
KS
EM PL AR
Sove som ein Lett som ei Søt som Flat som ei Raud som ein
R
D
ER
IN
G
SE
Trufast som ein Liten som ein Like som Tung som ein Stor som eit
VU
Finn på ei samanlikning. Skriv og teikn.
Les samanlikninga for ein venn.
5
ORDKUNNSK AP
Alfabetet A
K
X
T
E
EM PL AR
Skriv bokstavane som manglar.
P
F
mk
l
tv u
q rp
D
VU
R
gfe
ER
IN
G
ab c
SE
Skriv bokstavane i alfabetisk rekkjefølgje.
U
KS
G
rts
cd b
jhi
Kva for melding kom flaskeposten med? Knekk koden.
! SPR ÅKL ÆRE
6
Alfabetisk rekkjefølge Skriv bokstavane i namnet ditt i alfabetisk rekkjefølgje.
EM PL AR
Skriv namnet ditt.
Skriv orda i alfabetisk rekkjefølgje.
Anne Sofie Erik Markus
moped buss
tog
linjal blyant krit
D
ER
IN
G
SE
KS
fly
viskeler
VU
R
Fargelegg drakane der orda står i alfabetisk rekkjefølgje.
sau gris hest
båt sand hav
is pølse bolle
7
bade grille leike blå grøn raud
SPR ÅKL ÆRE
Ein dag i sommarferien Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
Kven var med?
KS
EM PL AR
Kvar var du?
ER
IN
G
SE
Kva gjorde de?
VU
R
D
Kva synest du om dagen?
Skriv forteljinga di på neste side.
SKRIVING
8
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Ein dag i sommarferien
Les forteljinga di for ein venn.
9
SKRIVING
FRIMINUTT r e r øy
Skriv det du ser, hører og gjør i friminuttet.
jer
ER
IN
Eg har det gøy når
G
Kva synest du om friminutta? Skriv ferdig setningane.
SE
KS
s
h
EM g PL AR
er
VU
R
D
Eg har det keisamt når Det beste friminuttet er når Les setningane for ein venn.
ORDKUNNSK AP
10
Ord om kjensler
EM PL AR
glad skremd rasande uroleg stolt redd urolig fornøgd trist sint lykkeleg overraska usikker
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Skriv den kjensla du synest passar. Vel blant orda i ordbanken. Skriv det du trur barna seier.
Les det du har skrive, for ein venn.
11
ORDKUNNSK AP
Vokalar og konsonantar Alfabetet har to typar bokstavar.
Konsonantar: alle dei andre bokstavane!
EM PL AR
Vokalar: aei ouy æøå
Sjå på biletet. Set ring rundt bokstavane som er vokalar.
KS
Skriv bokstavane som er konsonantar.
VU
R
D
ER
IN
G
SE
y g r m a o n ø å c u e z b æ x i w s Skriv namnet ditt.
Kva for vokalar har du i namnet ditt? Kva for konsonantar har du i namnet ditt?
SPR ÅKL ÆRE
12
Vokalar og konsonantar Tjuven har teke vokalane i orda! Set inn vokalane i kvart ord. Skriv ordet.
t r
r k
g l
b l
t g
f r
m r
s l
KS
EM PL AR
b r
VU
R
D
ER
IN
G
SE
Skriv ein vokal i midten. Lag ord.
Kva kallar vi ein elefant som kan flyge? Skriv vokalane som manglar så får du svaret.
j
m b
j
13
t SPR ÅKL ÆRE
Eit morosamt friminutt Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
Kva gjer de først?
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Kven er med?
EM PL AR
Kvar er du?
VU
Kvifor er det eit morosamt friminutt?
Skriv forteljinga di på neste side.
SKRIVING
14
Kva gjer de etterpå?
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Eit morosamt friminutt
Les forteljinga di for ein venn.
15
SKRIVING
SKATTEN
SE
KS
EM PL AR
Lag eit tankekart.
VU
R
D
ER
IN
G
Skriv setningar. Bruk orda frĂĽ tankekartet.
Les setningane dine for ein venn.
ORDKUNNSK AP
16
I staden for «og så» Les forteljinga «Skatten på øya». Byt ut alle «og så». Vel blant orda i ordbanken.
Piraten grov ned skatten på øya.
Deretter
Og så laga han eit skattekart.
SE
VU
R
D
ER
Og så blei han rik.
IN
Og så fann han skatten.
G
Og så kjende han noko hardt.
KS
Og så segla han heim. Og så kom ein gut og grov i sanden.
Til slutt Deretter Brått Då Ein dag Sidan Med ein gong Etterpå Seinare
EM PL AR
Skatten på øya
Les forteljinga for ein venn.
17
ORDKUNNSK AP
Enkel og dobbel konsonant Enkel konsonant gir lang vokal. Dobbel konsonant gir kort vokal. Ordet pine har lang i. Ordet pinne har kort i.
EM PL AR
finne hatt hake gul hakke hat fine sinne sine flytte bake gull bakke flyte
hake
hakke
Lang vokallyd
SE
Kort vokallyd
VU
R
D
ER
IN
G
Lang vokallyd
KS
Lytt til vokallyden i orda. Sorter orda i ordbanken. Finn på eigne ordpar.
Forbode! Aldri to m-ar i slutten av eit ord. Sjå på bileta. Skriv orda rett.
SPR ÅKL ÆRE
18
Kort vokallyd
Enkel eller dobbel konsonant?
Sola var stor og .
Kista var full av .
KS
Båten
gull hakke gul flyte hake flytte
EM PL AR
Det gjelder å skrive rett! Skriv orda som manglar. Bruk orda i ordbanken.
SE
på vatnet.
Petter skulle .
ER
IN
G
Sjørøvaren brukte en .
Han hadde ei vond .
Vel eitt av orda og gjer ferdig setninga.
VU
R
D
hyle/hylle tak/takk pen/penn pine/pinne
Babyen begynte å Han sa Prinsessa var Petter fann ein lang
. for i dag. . .
Les setningane for ein venn.
19
SPR ÅKL ÆRE
Skatten Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
Kva hender først?
EM PL AR
Kven leiter etter skatten?
G
SE
KS
Kva skjer vidare?
Kva slags skatt var det?
VU
R
D
ER
IN
Kvar var skatten?
Kva skjedde til slutt?
Skriv forteljinga di på neste side.
SKRIVING
20
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Skatten
Les forteljinga for ein venn.
21
SKRIVING
SE
KS
EM PL AR
HALLOWEEN
VU
R
D
ER
IN
G
Vel ut tre personar frå biletet. Skriv ord som passar på kvar person.
Les orda for ein venn, som skal gjette kven dei tre personane er.
ORDKUNNSK AP
22
Faste uttrykk
Faste uttrykk bruker vi for å fortelje eller forklare noko på ein annan måte.
EM PL AR
hand foss plomma løve fisken fuglen hatten Finn ordet som passar til setninga. Bruk ord frå ordbanken.
i hanske.
Truls hadde det som
i egget.
KS
Kostymet passa som
passet.
SE
Nils fikk så
i vatnet.
G
Frida hadde det som
.
ER
Jørgen brølte som ei
.
IN
Ho følte seg fri som
heile kvelden.
R
D
Jenny prata som ein
VU
Kva for eit uttrykk passar til dyra?
som ei ugle. som ein ulv. som eit lam.
svolten snill klok
Les uttrykka for ein venn. 23
ORDKUNNSK AP
Substantiv Set ring rundt alle substantiva.
den/det
ballar
ballen
G
ballane
bilane
R VU SPR ÅKL ÆRE
dei
hekser
D
ER
IN
ball katt
fleire
SE
ein/ei/eit
KS
Substantiv kan bøyast. Då får dei ulike endingar. Skriv orda som manglar.
EM PL AR
gå sur himmel seng katt leike teikne sko fot bil ball gut glad sint sjå bord klovn fin hund lese blå
Substantiv er ord som er namn på noko. Vi kan setje ein, ei, eit eller fleire framfor substantivet.
armen
Skriv to eigne substantiv og bøy dei.
24
Samansette ord
Set saman to eller fleire ord, så blir det eit samansett ord. hand + ball = handball
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Bruk bileta og skriv samansette ord. Avslutt med eit «tøyseord», for eksempel «ballstol».
VU
R
Stokk orda rett. Kva for samansette ord finn du?
hylle sko = sko jogge = dyr kose =
tau hoppe = ferie haust = pose sove = 25
SPR ÅKL ÆRE
Ein gong det spøkte Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
EM PL AR
Kvar var du?
SE
KS
Korleis kjende du deg?
ER
IN
G
Kva skjedde først?
VU
R
D
Kva skjedde vidare?
Kva skjedde til slutt?
Skriv forteljinga di på neste side.
SKRIVING
26
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Ein gong det spøkte
Les forteljinga for ein venn.
27
SKRIVING
BYEN Skriv det du ser, høyrer og gjer i ein by.
jer
SE
KS
s
EM g PL AR
h
er
r e r øy
G
Kva synest du om byar? Skriv ferdig setningane.
ER
IN
Det beste med byen er
VU
R
D
Det verste med byen er Den byen eg tenkjer på, er Les setningane dine for ein venn.
ORDKUNNSK AP
28
Lyd pang
klirr
svisj
splæsj
EM PL AR
tut
krasj tikk-takk pfizz
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Skriv ord som passar til bileta. Bruk ord frå ordbanken.
Teikn eigne bilete og skriv lydord.
29
ORDKUNNSK AP
Verb
Verb er ord som fortel kva nokon gjer, eller kva som skjer.
Sett ring rundt alle verbene.
Verb kan bøyast i ulike tidsformer. Bøy verba.
I går (...) eg.
Eg har (...).
bada
bada
SE
I dag (...) eg.
KS
EM PL AR
les baker målar båt tittar liten stor leiker teiknar pute syklar mus søv gammal går bein speler raud snill
IN
G
badar roper
VU
R
D
ER
rydda
SPR ÅKL ÆRE
snakka
vaskar
Skriv to eigne verb og bøy dei.
30
Synonym
Synonym er ord som tyder omtrent det same.
liten pen
KS
Skriv synonym i kryssordet. Bruk orda frå ordbanken.
skrik ser
EM PL AR
lur snakke glane arbeide fundere
1.
IN
G
SE
2.
4.
6.
ER D
3.
5.
7. 8.
R
jobbe hyler prate glo tenkje smart tittar mini vakker
9.
VU
1 2 3 4 5 6 7 8 9
Kva for fuglar skravlar mykje i telefonen? I dei farga rutene finn du svaret. Svar:
31
SPR ÅKL ÆRE
Superheltar i byen Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
Kva heiter fienden til superhelten?
EM PL AR
Kva heiter superhelten?
G
SE
KS
Kva slags krefter har superhelten?
R
D
ER
IN
Kva skjer?
VU
Korleis endar det?
Skriv forteljinga di på neste side.
SKRIVING
32
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Superheltar i byen
Les forteljinga for ein venn.
33
SKRIVING
VINTER
VU
R
D
ER
IN
G
Skriv setningar. Bruk orda i tankekartet.
SE
KS
EM PL AR
Lag eit tankekart.
Les setningane for ein venn.
ORDKUNNSK AP
34
I staden for «sa» ropte
viska spurde bad undra svarte skreik
EM PL AR
fniste lo
Byt ut «sa» Vel blant orda i ordbanken.
– Skal vi ake kjelke?
SE
sa
sa
Adrian.
G
–Unna veg!
Erik.
KS
– Ja, så gøy!
Elin.
sa
IN
– Å, så pinleg,
Alva.
ER
sa
VU
R
D
– Kom, så skal eg fortelje deg ein løyndom,
– På tide å dra heim,
sa
– Ver så snill, berre éin gong til,
sa
Lea.
læreren.
sa
Sofie.
Les setningene for en venn.
35
ORDKUNNSK AP
Adjektiv
Adjektiv er ord som fortel korleis noko eller nokon er, ser ut eller kjenner seg.
Set ring rundt alle adjektiv.
EM PL AR
glad lykkeleg blaut symje stripete stol rutete rask spørje rund veske dykke gløyme butikk grøn bra reiv trøytt smal kvinne
endå ...
aller ...
rikare
rikast
IN
G
rik kald
SE
KS
Adjektiv kan bøyast. Bøy adjektiva.
VU
R
D
ER
kvitare
SPR ÅKL ÆRE
finast
modig
Skriv to eigne adjektiv og bøy dei.
36
Synonym
Synonym er ord som tyder omtrent det same.
EM PL AR
lur mager trøytt treg lei vakker vennleg glad venn lubben vrien rart sint Skriv synonym. Bruk orda i ordbanken.
1.
KS
2.
SE
3.
4.
G
5.
IN
6.
ER
7. 8.
D
9. 10.
R
langsam blid snill rasande pen søvnig vanskeleg tynn merkeleg smart tjukk trist kamerat
11.
VU
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
12. 13.
Kven skal ein klemme ordentleg kvar kveld? Løysingsordet finn du i kryssordet. Svar: 37
SPR ÅKL ÆRE
Snøstormen Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
Kva skjedde?
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Kven var med?
EM PL AR
Kvar var du?
VU
Korleis enda det?
Skriv forteljinga di på neste side.
SKRIVING
38
Kva skjedde etterpå?
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Snøstormen
Les forteljinga di for ein venn.
39
SKRIVING
KS
EM PL AR
DYR
VU
R
D
ER
IN
G
SE
Vel tre dyr frĂĽ biletet. Skriv ord som skildrar kvart dyr.
Les orda for ein venn, som skal gjette kva for dyr det er.
ORDKUNNSK AP
40
Dyrelydar
EM PL AR
vrinskar uler kvitrar pip brekar rautarfreser gryntar kveser bjeffar kaklar surrar tutar
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Skriv dyrelydane der dei passar. Vel blant orda i ordbanken.
41
ORDKUNNSK AP
Ng-lyden
Ng-lyden har ikkje eigen bokstav. Vi stavar han med ng eller nk.
KS
Skriv orda der dei passar. Bruk orda i ordbanken.
SE
-ng
VU
R
D
ER
IN
G
ballong
SPR ÅKL ÆRE
EM PL AR
lang vinkar hinke gynge vogn spring ballong konge vrang lenke seng benk ringjer planke pengar senketenkjer unge
42
hinke
-nk
Ng-lyden Skriv ferdig setningane til bileta. Bruk orda i ordbanken.
og
pengar senga tenkjer Kongen vinkar Ungen
EM PL AR
ligg i .
.
KS
berre pĂĽ gull-
IN
G
SE
Skriv ei eiga setning med mange ord med ng-lyd.
unge
banke
VU
R
D
ER
Skriv rimord.
Les setninga di og rimorda dine for ein venn.
43
SPR ÅKL ÆRE
Fakta om eit dyr Finn fakta i bøker. Skriv nøkkelord.
Korleis ser dyret ut?
Kva et dyret?
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Kvar trivst dyret?
EM PL AR
Kva for eit dyr?
VU
Kva meir veit du om dyret?
Skriv faktateksten din på neste side.
SKRIVING
44
Kva for fiendar har dyret?
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Fakta om
Les faktateksten din for ein venn.
45
SKRIVING
SYMJEHALLEN Skriv kva du ser, høyrer og gjer i symjehallen.
jer
G
ER
Det morosamaste
IN
Kva synest du om symjehallen? Skriv ferdig setningane.
SE
KS
s
EM g PL AR
h
er
r e r øy
VU
R
D
Det skumlaste Eg vil gjerne
Les setningane dine for ein venn.
ORDKUNNSK AP
46
Set ord på kjensler
Skriv orda der dei passar. Vel blant orda i ordbanken.
EM PL AR
einsam fornøgd glad ekkel skuffa hjelpsam snill roleg trist lykkeleg feig ulykkeleg sur modig irritert redd takknemleg misnøgd
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Eg har det bra når eg er ...
Eg har det ikkje så bra når eg er ...
47
ORDKUNNSK AP
Å-lyden
Å-lyden skriv vi iblant med o.
Skriv ord i staden for bileta. Bruk ord frå ordbanken.
potte topp
EM PL AR
klokke kott kropp sopp slott kopp sove
troll slott
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Det var ein gong eit _______ som budde i eit _______ . Han plukka masse _______ og la dei i ein _______. Han syntest _______ var _______ ! _______såg på _______ . Det var på tide å _______ ! Han sette _______ med _______ i eit ______ og la seg til å _______ . Då _______ vakna, snubla han med heile sin lange _______ . Gjett kvar han landa? I ei _______ inne i _______ . Les setningane for ein venn.
SPR ÅKL ÆRE
48
Å-lyden
godt
slott som hoppe flott loppe topp kott kropp kom
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Skriv orda som rimar. Bruk orda i ordbanken.
R
D
OBS! To ord som du må kunne stave.
VU
Skriv dei to orda der dei passar.
Sove love er rimord. Du eg er vi. Eg kan trylle trolle. 49
SPR ÅKL ÆRE
I symjehallen Skriv ein instruksjon til nokon som aldri har vore i ein symjehall. Skriv nøkkelord.
Kva gjer du før du skal i bassenget?
KS
EM PL AR
Kva må du ha med deg?
ER
IN
G
SE
Kva for reglar gjeld i symjehallen?
VU
R
D
Kva gjer du etter at du har bada?
Skriv instruksjonen din på neste side.
SKRIVING
50
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
I symjehallen
Les instruksjonen din for ein venn.
51
SKRIVING
KS
EM PL AR
SIRKUS
VU
R
D
ER
IN
G
SE
Skriv ord som passar frĂĽ biletet.
Les orda for ein venn, som skal seie om orda er substantiv, adjektiv eller verb.
ORDKUNNSK AP
52
Forvekslingsord ro
tre
reke
bryggje rask kar
EM PL AR
Skriv orda som passar. Vel ord frå ordbanken.
Forvekslingsord – ord som blir uttalte og stava likt, men som har ulik tyding.
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
Den eine klovnen ville ______ ein båt. Den andre klovnen ville ha _______ og fred. Det veks eit _______ i hagen. Eg vil ha _______ store rosebusker i hagen. Vi fanga ei _______ i håven. Vi såg eit bildekk _______ forbi. Båten ligg ved ei _______. Klovnen skal _______ kaffi. Her var det mykje rusk og _______! Klovnen var jammen _______ til beins! Klovnen var en skikkeleg bra _______. Klovnen henta eit _______ med vatn. Les setningane for ein venn.
53
ORDKUNNSK AP
J-lyden
Skriv orda der dei passar. Bruk orda i ordbanken.
R
D
ER
gj-
IN
G
SE
KS
hj-
VU
j-
SPR ÅKL ÆRE
54
J-lyden kan skrivast med hj, gj eller j.
EM PL AR
gjerne jul hjelp hjelm gjøglar gjøk hjul jord jern hjarte hjerne hjemme gjort jeger gøyme hjort
J-lyden Skriv ferdig setningane til bileta. Bruk orda i ordbanken.
gjøglar hjul gjest hjort jeger gøyme
KS G
SE
Skriv inn ordet som passar. gjerne/hjerne
EM PL AR
Ein _______ kan slå _______ når han er _______. Ein _______ må _______ seg for ein _______.
ER
IN
Vi vil _______ komme på besøk. hjul/jul
VU
R
D
Kvar skal de feire _______? gjort/hjort
Så de mange _______ i skogen?
55
SPR ÅKL ÆRE
Eg – ein sirkusartist Tenk før du skriv. Skriv nøkkelord.
Kva har du på deg?
EM PL AR
Kva slags artist er du?
G
SE
KS
Kva gjer du?
R
D
ER
IN
Korleis kjenner du deg?
VU
Kva gjer publikum?
Skriv forteljinga di på neste side.
56
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Eg - ein sirkusartist
Les forteljinga di for ein venn.
57
SKRIVING
Kryssord
Løys kryssordet, så får du vite kva klovnen seier.
1
2 6
7
4 7
G
SE
KS
EM PL AR
5
3
ER
IN
Før E
... som ein hane
Seier kua
Svimmel
1 Varm
Se
Listig
Styre
Kroppsdel
2
4
D R VU
6
Før E
5
Ikkje under
Ikkje no, 3 men ...
7
Ha i seg mat
58
59
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
60
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
61
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
Til læraren
Språkskrinet 3 – arbeidsgang for alle kapitla Språkskrinet 3 har ein struktur som byggjer på og støttar opp under felles gjennomgangar med elevane. Kvart kapittel er meint å vare om lag tre veker. ORDKUNNSKAP – elevane aukar ordforrådet og ordforståinga. SIRKUS
Forvekslingsord ro
tre
måke
brygge
Gjennomgå også denne sida saman. Her skal elevane byggje vidare på ord- og omgrepsforståinga si.
EM PL AR
Kvart kapittel blir innleidd med eit bilete eller eit tankekart. Ta utgangspunkt i biletet og la elevane få fortelje og assosiere. Deretter arbeider elevane i boka si.
rask kar
Forvekslingsord – ord som uttales og staves likt, men som har ulik betydning.
Skriv ordene som passer. Velg ord fra ordbanken.
Den ene klovnen ville ______ en båt. Den andre klovnen ville ha _______ og fred. Det vokser et _______ i hagen. Jeg vil ha _______ store rosebusker i hagen. Kan du _______ veien for snø? Jeg så en diger _______ i dag. Båten ligger ved ei _______. Klovnen skal _______ kaffe. Her var det mye rusk og _______! Klovnen var jammen _______ til beins! Klovnen var en skikkelig bra _______. Klovnen hentet et _______ med vann.
Skriv ord som passer fra bildet.
Les setningene for en venn.
Les ordene for en venn, som skal si om ordene er substantiv, adjektiv eller verb.
ORDKUNNSK AP
52
ORDKUNNSK AP
53
J-lyden
J-lyden
gjerne jul hjelp hjelm gjøgler gjøk hjul jord jern hjerte hjerne hjemme gjort jeger gjemme hjort Skriv ordene der de passer. Bruk ordene i ordbanken.
hj-
Skriv ferdig setningene til bildene. Bruk ordene i ordbanken.
J-lyden kan skrives med hj, gj eller j.
gjøgler hjul hjemme hjort gjøk gjemme
En _______ kan slå _______ når han er _______. En _______ og en _______ kan _______ seg bak et tre.
SE
Gå gjennom det elevane skal øve på (f.eks. alfabetet, verb eller ng-lyden). Elevane kan gjerne arbeide i par etterpå.
KS
SPRÅKLÆRE – elevane lærer seg å bruke språket som verktøy.
Forslag til innleiing finn du i Språkskrinets lærarrettleiing.
Skriv inn ordet som passer.
gj-
G
gjerne/hjerne
IN
j-
SPR ÅKL ÆRE
Vi vil _______ komme på besøk. hjul/jul
Hvor skal dere feire _______? hjemme/gjemme
Skal dere være _______ hele dagen? gjort/hjort
Så dere mange _______ i skogen? 55
SPR ÅKL ÆRE
ER
54
SKRIVING – elevane utviklar skrivekompetansen sin ved å skrive forteljingar.
VU
R
D
Her planlegg elevane forteljinga, instruksjonen eller faktateksten ved å skrive nøkkelord. Oppmuntre elevane til å lese fortelje historia si til ein venn ved hjelp av nøkkelorda.
Jeg – en sirkusartist Tenk før du skriver. Skriv nøkkelord.
Her skriv elevane forteljinga med støtte i nøkkelorda på venstresida.
Jeg - en sirkusartist
Hva har du på deg?
Hvilken artist er du?
Hva gjør du?
Hvordan føler du deg?
Hva gjør publikum?
Skriv fortellingen din på neste side.
Les fortellingen din for en venn.
56
57
På gan.aschehoug.no finn du ekstra skriverammer til Språkskrinet 3.
62
SKRIVING
Lærarrettleiing Språkskrinet 3
LÆRERVEILEDNING
GAN Aschehoug
Utviklingsskjema knytt til K06
EM PL AR
Lærarrettleiing Språkskrinet 3 • kopiark • tips og idear til undervisninga • fasit
3
KS
I Språkskrinet 3 trenar elevane på • å formulere seg skriftleg • å tilpasse språket til formålet, mottakaren og samanhengen • å merke seg språklege strukturar og følgje språklege normer • å søkje og finne informasjon frå ulike kjelder
Min skriveutvikling med Språkskrinet 3 Navn:
For lettare å kunne følgje skriveutviklinga til kvar elev kan du og elevane bruke Språkskrinets utviklingsskjema på siste side. I skjemaet har vi strukturert innhaldet i Språkskrinet 3 ut frå kompetansemåla etter 4. klassesteg (K06). Kvart kompetansemål er kopla til øvingar i boka.
Jeg skriver fortellinger med innledning, hoveddel og avslutning. En dag i sommerferien side 9, Et morsomt friminutt side 15, Skatten side 21, En gang det spøkte side 27, Byens helter side 33, Snøstormen side 39, Jeg – en sirkusartist side 57
Jeg kan finne og bruke informasjon til faktatekstene mine. Fakta om et dyr side 45
Jeg skriver tydelige instruksjoner. I svømmehallen side 51
Jeg tegner til fortellingene mine.
SE
Dette kan gjøres til alle fortellingene i boka.
Jeg kan vurdere mine egne tekster, slik at de kan bli enda bedre. Dette kan trenes med oppgavene «Leselekse» i lærerveiledningen.
Jeg skriver tydelig og med leselig håndskrift. Trening av håndskrift skjer gjennom hele boka.
Jeg skriver fortellinger og tekster på data. Alle fortellingene kan skrives og redigeres på data.
Jeg forstår og bruker mange ord. Sommerferien side 4, Friminuttet side 10, Skatter side 16, Halloween side 22, Byen side 28, Synonymer side 31 og 37, Vinteren side 34, Dyr side 40, Svømmehallen side 46, Sirkus side 52, Følelser side 11 og 47, I stedet for «og så» side 17, Ord om lyd side 29, I stedet for «sa» side 35
Jeg forstår og bruker språklige begreper/uttrykk.
G
Sammenligninger side 5, Alfabetisk rekkefølge side 6–7, Vokaler og konsonanter side 12–13, Likheter side 23, Substantiv side 24, Sammensatte ord side 25, Verb side 30, Adjektiv side 36, Forvekslingsord side 53
Jeg bruker stor bokstav, punktum og spørsmålstegn når jeg skriver. Jeg staver ordene riktig. Enkel og dobbel konsonant side 18–19, Ng-lyden side 42–43, Å-lyden side 48–49, J-lyden side 54–55
Utviklingsskjemaet kan fyllast ut før utviklingssamtalen, éin gong om hausten og éin gong om våren. Tanken er at skjemaet skal f yllast ut saman med den enkelte eleven.
ER
IN
64
VU
R
D
Den første klovnen i skjemaet viser at eleven er i startgropa. Den andre klovnen viser at elevane er på veg. Den tredje klovnen viser at eleven er i mål, det vi seie har nådd kompetansemålet. Skriv den aktuelle datoen i ruta.
I startgropa
På veg
I mål
63
Skriveutviklinga mi med Språkskrinet 3 Namn:
EM PL AR
Eg skriv forteljingar med innleiing, hovuddel og avslutning. Ein dag i sommarferien side 9, Eit morosamt friminutt side 15, Skatten side 21, Ein gong det spøkte side 27, Heltar i byen side 33, Snøstormen side 39, Eg – ein sirkusartist side 57
Eg kan finne og bruke informasjon til faktatekstane mine. Fakta om eit dyr side 45
Eg skriv tydelege instruksjonar. I symjehallen side 51
KS
Eg teiknar til forteljingane mine. Dette kan gjerast til alle forteljingane i boka.
SE
Eg kan vurdere mine eigne tekstar, slik at dei kan bli endå betre. Dette kan trenast med oppgåvene «Leselekse» i lærarrettleiinga.
IN
Trening av handskrifta skjer gjennom heile boka.
G
Eg skriv tydeleg og med leseleg handskrift.
Eg skriv forteljingar og tekstar på data.
ER
Alle forteljingane kan skrivast og redigerast på data.
Eg forstår og bruker mange ord.
VU
R
D
Sommarferien side 4, Friminuttet side 10, Skattar side 16, Halloween side 22, Byen side 28, Synonym side 31 og 37, Vinteren side 34, Dyr side 40, Symjehallen side 46, Sirkus side 52, Kjensler side 11 og 47, I staden for «og så» side 17, Ord om lyd side 29, I staden for «sa» side 35
Eg forstår og bruker språklege omgrep/uttrykk. Samanlikningar side 5, Alfabetisk rekkjefølgje side 6–7, Vokalar og konsonantar side 12–13, Likskapar side 23, Substantiv side 24, Samansette ord side 25, Verb side 30, Adjektiv side 36, Forvekslingsord side 53
Eg bruker stor bokstav, punktum og spørsmålsteikn når eg skriv. Eg stavar orda riktig. Enkel og dobbel konsonant side 18–19, Ng-lyden side 42–43, Å-lyden side 48–49, J-lyden side 54–55
64
EM PL AR KS
VU
R
D
ER
IN
G
SE
Språkskrinet – ein serie arbeidsbøker i norsk for småskuletrinnet Med Språkskrinet jobbar elevane med ordkunnskap, språklære og skriving i ei og same bok. Samstundes som elevane skal finne skrivegleda i løpet av dei første skuleåra, gjeld det òg å byggje opp ei plattform kor ordforrådet og språket som verktøy utviklast. Bøkene gjer elevane eit godt grunnlag for å kunne uttrykkje seg skriftleg. Det finst lærarrettleiing til kvar bok i serien.
ISBN 978-82-492-1863-9
9 788249 218639