Pär Sahlin
Snakk
B
muntlige aktiviteter for mellomtrinnet
GAN Aschehoug
Klart for muntlig aktivitet!
fo rv
ur de rin g
Kan du snakke? Sannsynligvis svarer du ja på det spørsmålet. Men på hvor mange forskjellige måter kan du framføre noe muntlig? Dette spørsmålet er ikke like lett å svare på. Det finnes nemlig mange forskjellige måter å gjøre det på og mange ulike situasjoner. I en del muntlige framføringer skal du fortelle en spennende historie, og i andre skal du informere om noe du har sett, lest eller hørt. I enkelte framføringer skal du resonnere rundt et spørsmål eller argumentere for et synspunkt, mens du i andre skal stille spørsmål, samtale og diskutere i en gruppe. Og noen ganger er det viktigere at du lytter aktivt enn at du snakker selv!
U
td
ra g
I denne boka vil du få lære om forskjellige situasjoner der du skal snakke med og foran andre. Du vil få hjelp til å forberede forskjellige typer framføringer og taler. Du vil også få gjøre morsomme, interessante og spennende snakkeog lytteøvelser sammen med medelevene dine. Husk: Jo mer du trener på muntlig aktivitet, desto bedre vil du lykkes. Lykke til med den muntlige aktiviteten!
2
Innhold
ur de rin g
Slik arbeider du i Snakk B........................................ 4 1 Høytlesning av tekster.......................................... 6 2 Muntlige personbeskrivelser............................... 17 3 Presentasjoner.................................................... 28 4 Debatter.............................................................. 40 5 Skuespill............................................................. 52 6 Nyttige tips.......................................................... 62
U
td
ra g
fo rv
Bruk stemmen................................................................ 62 Bruk kroppsspråket......................................................... 62 Ha en god disposisjon.................................................... 63 Bruk talemanus............................................................... 64 Bruk rekvisitter................................................................ 64 Bruk tekniske hjelpemidler.............................................. 65 Bruk språklige virkemidler.............................................. 65 Søk informasjon.............................................................. 66 Kilder.............................................................................. 67 Respons......................................................................... 68 Inspirasjonshjelp............................................................. 70 Tør å snakke................................................................... 70 Hvordan kan du støtte vennene dine?............................ 72
3
Slik arbeider du i Snakk B Snakk B har fem kapitler. Hvert kapittel er bygd opp på samme måte og har de samme overskriftene. Her kan du lese litt om hva du skal gjøre under hver overskrift. Teksten I begynnelsen av hvert kapittel finner du én eller flere tekster som er typiske for den muntlige framføringen du skal lære deg mer om. Ved å lese og lytte til en tekst kan du lære mer om talesituasjonen og den typen tekst du skal framføre.
ur de rin g
Forstå
Forstå I dette avsnittet får du arbeide på egen hånd eller sammen med en venn for å forstå hva som er typisk for den teksten du skal framføre. Du vil få lære om formålet med teksten (for eksempel å argumentere) og i hvilke sammenhenger du vanligvis vil få høre eller lese den. Du får også lære litt om strukturen og språket i den muntlige teksten. I dette avsnittet finner du også spørsmål til teksten du har lest og lyttet til.
Forberede
td
ra g
fo rv
Forberede Etter at du har lært det viktigste om teksttypen, vil du få forberede deg på forskjellige måter før den muntlige framføringen. Du får gjøre forskjellige øvelser der du trener på selve den muntlige framføringen. Her arbeider dere i par eller i gruppe. Du får også begynne å planlegge den muntlige framføringen – for eksempel ved å velge tema.
U
Formulere
Formulere Under denne overskriften handler det om å skrive den teksten du skal framføre. Du vil også få respons på teksten din og gi respons på teksten til en medelev.
Framføre Når du har kommet hit, er det snart klart for den muntlige framføringen. Men før det får du noen siste råd som du kan tenke litt på. Det kan være å memorere teksten, variere stemmen eller lage manuskort. Nå begynner du så smått å bli klar!
4
Framføre
ur de rin g
Nyttige tips Til slutt i boka finner du mange nyttige tips. Disse tipsene kan du bruke når du skal skrive og framføre tekstene dine. Du finner blant annet tips og råd om hvordan du bruker stemmen og kroppsspråket i en muntlig framføring.
fo rv
Du får også lære hvordan du kan bruke rekvisitter, talemanus og tekniske hjelpemidler når du framfører en tekst. Blant de nyttige tipsene finner du også eksempler på språklige virkemidler du kan bruke mens du snakker.
U
td
ra g
Arbeidsredskaper Når du skriver tekstene dine kan du bruke blyant og papir, eller du kan skrive på datamaskin. Noen liker å skrive på papir først og deretter renskrive teksten på data. Andre liker best å skrive på data fra begynnelsen av, mens andre igjen bare vil skrive på papir. Du og læreren din kan sammen finne ut av hva som passer best for deg.
5
1 Høytlesning av tekster Mange liker å høre på når noen leser en tekst høyt. En del hører for eksempel på lydbøker i stedet for å lese. På skolen hører du på læreren og medelever som leser høyt fra bøker eller andre tekster. Her kommer et utdrag fra det talemanuset Mohammed brukte da han leste høyt for klassen.
vepsens fortellerstemme
ur de rin g
Ute på kafé
Uteserveringen var ensom og forlatt. Jeg så ikke noe til de andre. Det betydde at jeg var først.
glad og forventningsfull
Det betydde at jeg kunne fråtse i rester av kakesmuler og gjærbakst, og halvtomme saftglass.
fo rv
Jeg gjorde en høyresving, vippet ut beina og reduserte vingebevegelsene. Med et lett dunk i bakkroppen tok jeg i bakken, idet klokken i kirketårnet slo tolv.
ra g
Foran meg lå det et gigantisk, glitrende fjell. Foten av fjellet var rund, og hvis jeg strakte på hodet, kunne jeg se den
td
hvitfargede toppen. Tenk at mat kunne se så godt ut, tenkte
U
skjærende skrik spørrende opphisset og redd vepsens fortellerstemme
jeg, og svirret i gang vingene og tok noen skritt mot fjellet. – Æææh! skrek en stemme. raskt Få den bort, få den
bort! – Hva da, kjære? svarte en annen stemme. – På skillingsbollen! En veps! Før jeg hadde rukket å få orden på vingene, ble jeg truffet av et vindkast som blåste meg ned i grusen. Jeg ristet på meg, børstet av meg noen sandkorn og satte fart på vingene. Snart svevde jeg over bordene igjen. Ved et bord lengre borte så jeg en pizzasnurr. Var det noe min svarte og gule kropp likte, så var det pizzasnurrer.
6
Jeg kjente at jeg fikk vann i munnen bare av å tenke på det. Kjevene gjorde seg klare for å tygge og fråtse. Jeg fikk høy fart på vingene og skjøt av gårde som et skudd mot den etterlengtede pizzasnurren.
Det var da jeg så henne: vakre Zilja. summing
øk tempoet
på z-lyden
ur de rin g
Hun kom fra motsatt retning i høy fart. Jeg forsto at hun også hadde fått øye på pizzasnurren. reduser
tempoet
Jeg saktnet farten, gjorde en nødlanding på nærmeste bord
og gjemte meg bak en boks med tannpirkere. hviskende Herfra kunne jeg se på henne uten å bli oppdaget. Det fantes ingen som kunne måle seg med Zilja.
fo rv
drømmende Stripene hennes, beina hennes, de silkemyke vingene og summingen hennes kunne ikke måle seg med noen andres. Og måten hun angrep en halvspist pizzasnurr
U
td
ra g
på! Nydelig! Ja, alt ved Zilja var perfekt …
7
Nå skal du få lære mer om høytlesning av tekster.
Forstå
Hva er høytlesning?
Strukturen i høytlesningen
ur de rin g
Mange skriftlige tekster framføres også muntlig. Det kalles gjerne ganger for høytlesning eller lese høyt. Høytlesning kan skje i mange forskjellige situasjoner og sammenhenger: Foreldre leser høyt for barna sine, en lærer leser høyt for elevene, og en stemmeskuespiller leser inn en hel bok, som deretter blir en lydbok. I dag er det nesten like vanlig å høre på lydbøker som å lese bøker. Når man leser en tekst høyt, er det viktig å kunne variere stemmen på forskjellige måter for å formidle følelsene og tankene i teksten.
fo rv
En tekst som du skal lese høyt, kan være bygd opp på forskjellige måter. En del tekster er korte og består bare av noen få linjer. Dikt kan være et eksempel på dette. Andre tekster er lange og har både dialoger og fortellende deler.
1
U
td
ra g
Innledning I tekstens innledning presenterer man ofte viktig informasjon. Det kan være hvem teksten handler om, eller hvor og når den utspiller seg. Derfor er det fint om du allerede fra begynnelsen av lykkes med å fange lytterens interesse. Fortell først hva tekstens tittel er, før du begynner å lese. Hva kan Mohammed gjøre for å fange publikums interesse?
Problem En fortellende tekst har ofte et problem som personene må løse. Når du leser høyt, er det viktig at problemet kommer tydelig fram. Lytterne kan jo ikke gå tilbake i teksten og lese den om igjen. 2
8
Hvordan kan Mohammed lese for å vise at det oppstår et problem i «Ute på kafé»?
Ute på kafé vepsens fortellerstemme Uteserveringen var ensom og forlatt. Jeg så ikke noe til de andre. Det betydde at jeg var først. glad og forventningsfull Det betydde at jeg kunne fråtse i rester av kakesmuler og gjærbakst, og halvtomme saftglass.
3
ur de rin g
Avsnittsinndeling En tekst er vanligvis delt inn i avsnitt. Ofte skjer det noe nytt i hvert avsnitt. Når du leser høyt, kan du bruke avsnittene til å ta litt lengre pauser. Det gjør det enklere for publikum å følge med i hendelsesforløpet. Hvilke forskjellige hendelser skjer i de forskjellige avsnittene i «Ute på kafé»?
td
Hvordan tror du fortellingen «Ute på kafé» slutter?
U
4
ra g
fo rv
Avslutning De som hører på, vet ikke når du er ferdig å lese. Men det finnes knep for å vise leserne dette. Du kan for eksempel lese saktere og understreke hvert ord. Kanskje inneholder avslutningen din en spennende vri i slutten, eller kanskje avslutter du midt i en spennende hendelse. Bruk stemmen og fortelletempoet til å få fram forskjellige effekter i slutten av lesingen.
Språket i høytlesningen Når du leser en tekst høyt, kan du bruke språket og stemmen for å formidle innholdet i teksten. Som en hjelp til dette kan du kan bruke leseanvisninger som forteller deg hvordan du skal lese teksten. Beskrivelser En skriftlig tekst eller fortelling har beskrivelser som hjelper leserne til å se, lukte, høre og føle hva som skjer i fortellingen. Når du leser teksten høyt, kan du hjelpe lytterne ved å understreke viktige beskrivelser i teksten med stemmen.
9
5
6
Hvorfor tror du Mohammed har markert nettopp ordene «gigantisk» og «glitrende» i teksten? Kom med flere forslag til hvordan Mohammed kan bruke stemmen sin for å understreke viktige beskrivelser i setningene.
Foran meg lå det et gigantisk, glitrende fjell. Foten av fjellet var rund, og hvis jeg strakte på hodet, kunne jeg se den hvitfargede toppen.
ur de rin g
Fortellemåte En del tekster har en forteller. Fortelleren kan være sterkt eller svakt til stede. I enkelte tekster er fortelleren usynlig, gjerne slik at man ikke vet hvem som forteller. I andre tekster kan fortelleren være en av personene i fortellingen. Når du leser teksten høyt, vil du bli fortelleren. Du kan vise hvem fortelleren er, ved å gi fortelleren et eget stemmeleie når du leser. Hvem er fortelleren i «Ute på kafé»?
8
Prøv å gi eksempler på hvordan fortellingen «Ute på kafé» kan høres ut.
fo rv
7
Hvordan høres det ut når man summer på bokstaven Z i navnet Zilja?
td
9
ra g
Uttale Du kan understreke ord gjennom uttalen. Mohammed «summer» på bokstaven Z i navnet Zilja for å understreke at hun er en summende veps.
U
Dialog Dialoger er de delene av en tekst der personer snakker med hverandre. Når du leser høyt, kan du prøve å bruke forskjellige stemmer for å markere når forskjellige personer snakker. 10 Les dialogen slik du tror Mohammed leste den. Stemmeleie og tempo I en tekst skjer det forskjellige ting. Noen av dem er dramatiske, og andre er roligere. Når du leser høyt, kan du variere stemmeleiet ditt: Du kan snakke høyt eller lavt.
10
skjærende skrik – Æææh! skrek en stemme. raskt Få den bort, få den bort! spørrende – Hva da, kjære? svarte en annen stemme. opphisset og redd – På skillingsbollen! En veps!
Du kan også variere tempoet i lesningen – for eksempel ved å lese raskere når det skjer noe dramatisk. ut en del av «Ute på kafé» og prøv å variere 11 Velg stemmeleiet. Ble det noen forskjell? ut en del av «Ute på kafé» og prøv å variere 12 Velg tempoet i lesingen. Hva ble forskjellen?
ur de rin g
Kroppsspråk Ved hjelp av ansiktsuttrykk eller kroppsbevegelser kan du understreke at det skjer noe spesielt i teksten. 13 Gi eksempler fra «Ute på kafé» der Mohammed kan bruke kroppsspråket sitt for å understreke noe i teksten. TIPS
U
td
ra g
fo rv
På side 62 i kapittelet «Nyttige tips» kan du lese mer om hvordan du kan bruke stemmen og kroppsspråket.
11
Forberede
Nå skal du forberede deg på å lese en tekst høyt. Først skal dere gjøre to øvelser i par eller gruppe.
Les på forskjellige måter ● Les en tekst med innlevelse og variasjon.
ur de rin g
Hvordan publikum oppfatter teksten din, er avhengig av hvordan du framfører den. Velg en del av «Ute på kafé» og les den høyt for hverandre. Nedenfor finner dere noen tips om forskjellige måter å lese teksten på. Kom gjerne også på deres egne tips.
Les teksten med lange pauser
fnisete
som godnattfortelling
12
med babyspråk
med valgfri dialekt
ra g
sørgelig
fo rv
overtydelig
Hvilken variant syntes du var morsomst å lese? Hvorfor?
2
Hvilken variant syntes du var vanskeligst å lese? Hvorfor?
3
Hvilken av variantene som medeleven din leste, syntes du var mest interessant? Hvorfor?
U
td
1
overlegent
Lytt til en nyhet ● Lytt til et radioinnslag og gjenfortell. Når du hører på noen som leser høyt, er det viktig å lytte nøye, slik at du ikke går glipp av viktig informasjon. Lytt sammen på et utdrag fra en nyhetssending på radio. Når dere har gjort det, skal dere fortelle for hverandre hva radioinnslaget handlet om. Hva handlet radioinnslaget om?
5
Hva synes du var det vanskeligste med å lytte til og gjenfortelle innslaget?
Forbered høytlesningen
ur de rin g
4
Du skal nå forberede deg på å lese en tekst høyt.
2 Velg form Vil du lese en tekst som har en tydelig forteller? Vil du lese en tekst som har mye dialog eller mange beskrivelser?
U
td
ra g
1 Velg tema Hvilket emne skal teksten handle om? Skal det være en skjønnlitterær tekst? Skal teksten være ekkel, spennende, dramatisk, morsom eller trist?
fo rv
● Følg arbeidsgangen og lag en plan.
3 Velg tekst Hvilken tekst skal du lese? Let etter bøker og tekster hjemme, på biblioteket eller i klasserommet.
TIPS Er det vanskelig å finne ut hvilken tekst du skal lese? Bruk inspirasjonshjelpen på side 70 i kapittelet «Nyttige tips».
13
Nå skal du fortsette å arbeide med teksten. For at høytlesningen skal bli så bra som mulig, kan du markere hvor i teksten du skal ta pauser, hva som skal understrekes, eller hvor du skal bruke stemmen på forskjellige måter. Hvis du har valgt en tekst fra en bok, kan du be læreren om å ta en kopi av teksten, slik at du kan skrive leseanvisningene rett i teksten.
Formulere
Begynn å skrive
ur de rin g
● Skriv leseanvisninger i teksten. Hendelser Hva skjer i teksten? Hvordan kan du ved hjelp av fortelletempo og stemmen vise når det skjer noe dramatisk eller morsomt i teksten? Skriv leseanvisninger i teksten.
fo rv
Følelser Med hvilke følelser kan du lese teksten? Skriv leseanvisninger i teksten.
ra g
Understreking og uttale Hvilke beskrivelser i teksten er viktige å understreke? Sett strek under dem. Er det noen ord i teksten du er usikker på hvordan man uttaler? Spør læreren eller slå opp ordet i en ordbok. Skriv ned uttalen ved ordet hvis det hjelper deg.
U
td
Dialog Hvis teksten har dialog, kan du gi de forskjellige personene forskjellige stemmer. For ikke å glemme hvilken stemme du skal bruke, kan du skrive leseanvisninger ved replikkene. TIPS På side 8–11 kan du lese mer om struktur og språk i høytlesning.
14
Respons på teksten Når du har skrevet leseanvisninger til teksten, er det tid for å få respons. Bytt tekst med en medelev. Har medeleven fått med momentene nedenfor i leseanvisningene sine? • varierende fortelletempo • forskjellige følelser • understreking av enkelte ord • forskjellige stemmer ved dialog TIPS
ur de rin g
På side 68 i kapittelet «Nyttige tips» kan du lese mer om hvordan du kan gi respons.
Skriv ferdig
fo rv
Nå er det tid for å skrive ferdig leseanvisningene. Hvilke av dem beholder du til slutt? Er det noe mer du bør legge til? Bruk responsen du har fått, som hjelp.
U
td
ra g
Gratulerer! Nå er du ferdig med leseanvisningene!
15
Du har skrevet leseanvisninger og forberedt teksten. Nå er det snart tid for å lese teksten høyt for en større gruppe.
Framføre
Før du leser teksten høyt Her får du noen tips om ting du bør tenke på før du framfører teksten.
ur de rin g
Kroppsspråk Hvordan skal du stå eller sitte under høytlesningen? Finn en behagelig stilling der du kan lese høyt og tydelig. Ta pauser i lesningen for å hente luft.
fo rv
Øv for deg selv Les teksten høyt for deg selv flere ganger. En god måte å øve på er å gjøre opptak av deg selv når du leser. Lytt deretter til opptaket. Er det noen steder i teksten der du ved å variere stemmen kan forsterke enkeltelementer? Varierer du de forskjellige stemmene i dialogen? Skaper du forskjellig tempo i teksten ved å variere fortelletempoet? Tenk også på stemmeleiet ditt. Snakk høyere eller lavere når det passer. Utnytt pausene mellom setninger og avsnitt.
ra g
Respons på høytlesning
U
td
Når du har øvd et par ganger på egen hånd, kan du lese teksten for en medelev. Lytt også til medeleven din. Hvor godt lykkes han eller hun med punktene nedenfor under høytlesningen? • lese høyt og tydelig •g jøre lytteren oppmerksom og interessert • variere tempoet i lesingen • variere stemmen •u tnytte ordene og handlingen i teksten for å få fram forskjellige følelser
Les teksten høyt Nå er det tid for å lese teksten høyt. Bruk responsen du har fått, som hjelp til å finjustere høytlesningen ytterligere. Lykke til!
16
