Tema A måling

Page 1

Kjersti Fremstad Carl Kristian Kjølseth

Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål elevene jobber med og avsluttes med en enkel vurderingsrute hvor elevene kan, sammen med læreren eller hjemmet, vurdere sin egen måloppnåelse.

A

Tema A måling er lagt opp etter kompetansemålene etter 2.trinn (K06) innenfor hoveområdet måling.

MÅLING

KS

Bøker i Tema-serien:

EM PL AR

TEMA er en serie hefter i matematikk som tar for seg ett hovedområde om gangen. Heftene inviterer til variasjon i undervisningen på en enkel og lettfattelig måte. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver jobber elevene med de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler.

SE

Tema start, 1. trinn Tema A tall, 1.– 2. trinn Tema B tall, 2.– 3. trinn Tema C tall, 3.– 4. trinn

G

Tema A måling, 1.– 2. trinn Tema B måling, 2.– 3. trinn

VU

R

D

ER

IN

Tema idéhefter inneholder mange gode tips til hvordan læreren lett kan konkretisere og utvide ulike oppgaver til et spill eller en praktisk aktivitet.

ISBN: 978-82-492-1810-3 Bokmål

clock vector

9 788249 218103

GAN Aschehoug


Til læreren Tema A måling består av sju kapitler. Hvert kapittel gir en oversikt over hvilke mål eleven jobber med.

EM PL AR

Innenfor hvert kapittel får elevene mulighet til å arbeide med lærestoffet gjennom spill og ulike praktiske aktiviteter i tillegg til tradisjonelle oppgaver. Gjennom spill, matematiske samtaler og lekpreget aktivitet kan læreren lettere legge opp til differensiering og varierte innfallsvinkler til temaene.

Tekst som er knyttet til spill og praktiske aktiviteter bør læraren lese og gå gjennom i forkant. Flere av oppgavene og aktivitetene kan med fordel knyttes til en samtale med elevene før, underveis og i etterkant av gjennomføringen.

KS

Hvert kapittel slutter med en vurderingsrute der læreren sammen med eleven kan gjøre en vurdering på måloppnåelse. De kan markere sirklene med grønn, gul eller rød farge, smilefjes, klistremerke eller et kryss ut fra ut fra elevens forutsetninger.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Tema idéhefte som hører til Tema A måling og Tema B måling inneholder mange gode tips til hvordan ulike oppgaver på en enkel måte kan konkretiseres og utvides til et spill eller en praktisk aktivitet.

© 2015 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1810-3 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2015 Redaktør: Tina Tofte Grafisk tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia Illustrasjon omslag, myldrebilde side 2-3 og alle gjennomgangsfigurer: Anette Heiberg Øvrige illustrasjoner ©Shutterstock Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Innhold

EM PL AR

A

MÅLING

ER

IN

G

SE

KS

2 • Samtalebilde • Tid 4 • Lengde 14 • Vekt 24 28 • Kjøp og salg 34 • Mer tid 42 • Mer lengde 48 • Areal og omkrets 56 • Sant eller usant?

D

Daniel

Lars

Lisa

VU

R

Eline

Navn: 1


EM PL AR KS SE G IN ER D R VU 2

I idĂŠheftet finner du ulike forslag til hvordan samtalebildet kan knyttes til de ulike kapitlene i boka.


M책ling overalt!

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Snakk sammen om hva dere ser p책 bildet. Hva er m책ling?

3


Hva er tid? Dette skal du øve på: • • • • •

Forklare hva tid er. Navn på ukedagene i riktig rekkefølge. Navn på månedene i riktig rekkefølge. Forskjellen på timeviser og minuttviser. Hele timer på klokka.

EM PL AR

1 Les sammen hva barna sier om tid. Snakk sammen i klassen om hva tid er. Lag en liste på tavla. Tid kan være før, nå eller etterpå ...

Pappa sier at tid er penger ...

ER

Tid er en slags rekkefølge ...

VU

R

D

Tiden går fort når man leker ...

IN

G

SE

KS

Tiden er ikke lik overalt i verden ...

Jeg har bursdag om tre dager.

4

Da har du bursdag før meg. Jeg har bursdag om tre måneder.

Mål: Hva er tid?


EM PL AR

2 Huset skal bygges. Finn riktig rekkefølge. Bruk tallene 1, 2, 3 og 4.

D

ER

IN

G

SE

KS

3 Blomsten vokser. Finn riktig rekkefølge. Bruk tallene 1, 2, 3 og 4.

VU

R

4 Blomsten visner. Finn riktig rekkefølge. Bruk tallene 1, 2, 3 og 4.

5


5 Ukedagene

Mandag, tirsdag, ...

mandag tirsdag onsdag

A Øv deg på å si ukedagene i riktig rekkefølge. Øv sammen med en annen.

fredag

EM PL AR

torsdag

B Hvor mange ukedager er det? C Fargelegg HVERDAGENE gule.

søndag

D Fargelegg HELGEDAGENE grønne.

SE

KS

lørdag

ER

tirsdag

IN

mandag

G

6 Ukedagene har tall. Sett strek mellom riktig dag og tall.

D

onsdag

torsdag

3. 6. 1.

R

5.

VU

fredag

7.

lørdag

2.

søndag

4.

7 Hvilken dag er den 4. dagen i uka?

6 Mål: Navn på ukedagene i riktig rekkefølge.


tirsdag

onsdag

torsdag

onsdag

torsdag

fredag

søndag

mandag

tirsdag

9 Hvilken dag kommer før? Sett strek.

KS

tirsdag

G IN

søndag lørdag

torsdag fredag

ER

fredag

SE

lørdag søndag

EM PL AR

8 Hvilken dag kommer etter?

mandag

R

D

mandag

VU

10 Hvilke dager mangler i rekka?

tirsdag

torsdag

lørdag

fredag

søndag

tirsdag

lørdag

mandag

onsdag 7


november

desember

januar

oktober

september

VINTER

SOMMER

VÅR

mars

SE

KS

juli

februar

EM PL AR

august

HØST

mai

Månedene har en bestemt rekkefølge. Januar er den første måneden i året.

D

11 Månedene

ER

IN

G

juni

april

VU

R

A Øv deg på å si månedene i riktig rekkefølge. Øv sammen med en annen. B Hvor mange måneder er det? C Fargelegg månedene HØST

VINTER

Min bursdagsmåned er:

SOMMER VÅR

8 Mål: Navn på månedene i riktig rekkefølge.


12 Hvilken måned skjuler seg i rebusen?

– NG + L =

–E +

13 Sett strek fra ordenstall til riktig måned.

3.

oktober

4.

5.

august

6.

februar

7.

desember

juni

EM PL AR

2.

april

8.

januar

SE

1.

mai

september

KS

juli

9.

10. 11. 12.

november

mars

D

ER

IN

G

14 Hvilken måned er det? Spill sammen to og to. Dere trenger to terninger og en fargeblyant hver. Kast terningene etter tur. Summen på terningene er et ordenstall. Fargelegg måneden som har ordenstallet. Den som først har fargelagt alle månedene, har vunnet. Januar er ferdig fargelagt.

Spiller 2

VU

R

Spiller 1

januar

juli

august

februar

august

mars

september

mars

september

april

oktober

april

oktober

mai

november

mai

november

juni

desember

juni

desember

januar

juli

februar

Jeg fikk åtte. Da kan jeg fargelegge august.

9


Å nei! Vi har glemt tida! Skoleklokka ringer!

EM PL AR

Vi kommer fortere frem hvis vi løper!

Det tar kort tid å si HEI til noen ...

ER

IN

G

SE

KS

15 Skriv eller tegn noe som du synes tar kort tid å gjøre.

VU

R

D

16 Skriv eller tegn noe som du synes tar lang tid å gjøre.

10

Jeg synes det tar lang tid å gå hjem fra skolen.

Mål: Forskjell på timeviser og minuttviser.


Vi kan måle tiden. Vi måler tiden med klokka. Vi måler timer, minutter og sekunder.

clock vector

Den korte viseren = timeviser

EM PL AR

Den lange viseren = minuttviser

17 Skriv inn alle tallene på klokka. Fargelegg viserne og skriv navnet på viserne.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

clock vector

18 Lag din egen klokke. Tegn eller lim en klokke inni en papptallerken. Lag visere av papp. Fest dem med splittbinders.

Timeviseren går to runder på et døgn. Det er 24 timer i et døgn. Et døgn er dag og natt.

19 Snakk om klokka. Jobb sammen to og to. Hvorfor heter det minuttviser og timeviser? Snakk sammen om hva et minutt og hva en time er. clock vector

Kopieringsoriginal til klokka finner du i idéheftet. Her finner du også tips til hvordan klokka kan brukes i ulike praktiske aktiviteter.

11


Det har gått en hel time når minuttviseren har gått en runde og peker på 12-tallet igjen. Samtidig har timeviseren flyttet seg til neste klokkeslett.

clock vector

20 Hvilket klokkeslett peker timeviseren på? clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

Klokka er 7

VU

Klokka er 3

22 Hva er klokka? Spill sammen to og to. Plasserer viserne slik at klokkene viser 12. Trill terningen etter tur.

12

Flytt timeviseren din like mange timer som terningen viser. Ved neste kast flytter du timeviseren videre fra forrige klokkeslett. Vis klokka og si klokkeslettet høyt til medspilleren din. Bytt roller. Mål: Hele timer på klokka.

Klokka er 5

Dere trenger: En klokke hver og en terning.

clock vector

Klokka er 9

clock vector

R

D

ER

clock vector

IN

21 Tegn timeviserne.

G

SE

KS

clock vector

EM PL AR

En time er det samme som 60 minutter.


23 I dag er det fredag. Klasse 1A og 1B var på tur i går. Hvilken dag var klassene på tur?

EM PL AR

24 I dag er det lørdag. Eline skal reise på telttur om fire dager. Hvilken dag skal Eline reise?

KS

25 Det er mars. Lisa har bursdag om tre måneder. Hvilken måned har hun bursdag?

ER

IN

G

SE

26 Fotballsesongen varer fra april til september. Hvor mange måneder varer fotballsesongen?

clock vector

VU

R

D

27 Daniel var på fotballtrening fra klokka fem til klokka sju. Hvor mange timer var han på trening?

Dette har jeg øvd på: • Forklare hva tid er. • Navn på ukedagene i riktig rekkefølge. • Navn på månedene i riktig rekkefølge. • Hele timer på klokka.

13


Lengde Dette skal du øve på: • Måle og sammenligne lengder og høyder på ulike måter. • Begrepene kort–lang, høy–lav, stor–liten. • Bruke linjalen.

Se på bildene. Snakk sammen i klassen om hva lengde er. Se dere rundt i klasserommet. Hvilke ting er lange og hvilke ting er korte? Lag en liste på tavla.

EM PL AR

1

Tauet er dobbelt så langt som flaggstanga.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Jeg er høyere enn deg, men jeg har den minste hunden.

2

14

Jeg måler nøyaktig med tommestokken.

Jeg har satt ny rekord i lengdehopp!

Stille lengde. Jobb sammen i grupper. Tegn en startstrek. Stå på streken og hopp så langt du kan. Tegn en strek der du lander. Hvem hopper lengst? Mål: Måle og sammenligne lengder og høyder på ulike måter.


Fargelegg den lengste blyanten blå. Fargelegg den korteste blyanten rød.

4

Tegn en blyant som er kortere og lengre.

lengre

Museskritt og elefantskritt. Jobb sammen to og to. Bli enige om hvordan dere går museskritt og elefantskritt.

R

D

5

ER

IN

G

SE

KS

kortere

EM PL AR

3

Gå 20 elefantskritt hver. Hvem kommer lengst?

navn

navn

VU

Gå 20 museskritt hver. Hvem kommer lengst?

Hvor store er museskritt egentlig?

Hvorfor er det forskjell?

15


IN

G

SE

KS

7 Sett ring rundt blyantene som er kortere.

Jeg kan bruke min egen blyant til å måle lengden med ...

EM PL AR

6 Sett ring rundt blyantene som er lengre.

ER

8 Hvor lange er blyantene? Bruk en binders til å måle lengden på blyantene. Skriv hvor mange binderslengder hver blyant er.

VU

R

D

= 2 binderser

= = = = =

16

Mål: Kort–lang, høy–lav, stor–liten

Noen ganger bruker jeg halve bindersen. Det skriver jeg slik: 1 2


9 Mål med binders. Finn ulike ting i klasserommet som du kan måle med binders. Skriv opp hva du målte, og hvor mange binderslengder du måtte bruke.

Hvem har lengst vei hjem? Mål veiene med binderser.

Hvor mange binderser?

= =

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

10

Antall binderslengder

EM PL AR

Jeg målte

Hvordan måler du skoleveien din?

17


EM PL AR

11 Fargelegg den høyeste og den laveste flaggstanga.

SE

KS

12 Sorter flaggstengene over etter høyde fra lavest til høyest. Bruk tallene fra 1 til 5.

Vi kan måle hverandre!

G

13 Mål med tau og klesklyper. Jobb sammen to og to. Dere trenger tau og klesklyper.

VU

R

D

ER

IN

Finn ulike ting i klasserommet som dere kan måle høyde og lengde på. Fest en klesklype på tauet for hver ting dere måler. Skriv opp hva dere måler og tegn en ring rundt det lengste og korteste dere målte.

18

Mål: Kort–lang, høy–lav, stor–liten I idéheftet finner du tips til hvordan aktiviteten med tau og klesklyper kan gjennomføres.


EM PL AR KS SE G IN ER D

VU

R

14 Hvem kaster nærmest midten? Spill sammen tre og tre. Legg boka oppslått på gulvet slik at dere ser målskiva. Tegn opp en startstrek et lite stykke unna boka.

Dere trenger: • et viskelær hver • en klype hver • et langt tau

Det er om å gjøre å kaste viskelæret sitt nærmest midten av målskiva. Når alle tre har kastet, bruker dere tauet til å måle hvilket viskelær som kom nærmest midten. Fest klypen din på tauet. Spill flere omganger. Dere kan også kaste to viskelær hver og måle hvem som kom nærmest midten til sammen. Da må dere legge sammen to lengder.

= 19

=


En linjal er et måleredskap. Vi måler i centimeter. Vi kan skrive det slik: cm

Med linjalen ser jeg nøyaktig hvor høyt vinduet er.

KS

EM PL AR

15 Linjalen. Snakk sammen to og to. Se på en linjal sammen. Hva betyr strekene og tallene? Sammenlign svarene deres med en annen gruppe.

R

D

ER

IN

G

SE

16 Tegn med linjalen. Bruk en linjal til å tegne over strekene.

VU

17 Tegn streker mellom siktepunktene. Hvilke tall skjuler seg? start

start

20 Mål: Bruke linjalen.

start


18 Målespill Spill to og to sammen. Plasser A3-arket foran dere på langs. Start i hver deres kant av arket. Tegn en liten «startstrek» ytterst.

Dere trenger: • en linjal hver • A3-ark på deling • en terning • blyant

EM PL AR

Trill terningen annenhver gang. Mål opp like mange centimeter som øynene på terningen viser. Sett en strek der du havner. Ved neste kast måler du videre fra forrige strek. Den som først har målt helt til andre enden av arket, vinner. Spill flere ganger og finn nye veier på arket. Hvem kommer først hele veien rundt arket?

SE

KS

19 Hva måler akkurat ...? Bruk linjalen og finn ulike ting i klasserommet som måler nøyaktig det som står i tabellen.

MÅL

ER

10 cm

G

6 cm

IN

5 cm

Gjenstand

D

12 cm

R

15 cm

VU

20 cm 22 cm

Dette har jeg øvd på: • Sammenligne og måle lengder og høyder på ulike måter. • Begrepene kort–lang, høy–lav, stor–liten. • Bruke linjalen.

21


Vekt Dette skal du øve på: • Sammenligne vekten på ulike gjenstander. • Lett–tung, tyngre enn–lettere enn, tyngst–lettest. • Kjenne hvor mye et kilo er.

Se på bildet. Snakk sammen i klassen om hva vekt er. Hvordan kan vi vite om noe er lett eller tungt? Finn ulike ting i klasserommet og bestem om de er tunge eller lette. Lag en liste på tavla.

EM PL AR

1

Denne kassa var blytung! Den veier sikkert et tonn!

Lett som en fjær!

KS

SSUB

G

SE

Veier en elefant like mye som en buss?

VU

R

D

ER

IN

Jeg vil kjøpe 1 kilo epler.

Hunden min veier ikke så mye ...

22

Det er tungt å holde i båndet når hunden drar i det.

Mål: Sammenligne vekten på ulike gjenstander.


Navn

Navn

viskelær

Hva tror du veier mest? Bruk < , = eller >

banan

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

3

Finn noe tyngre! Jobb sammen to og to. Den ene finner en gjenstand. Den andre må finne noe som er tyngre. Bytt roller.

EM PL AR

2

I idéheftet finner du tips til hvordan oppgaven kan utføres som en praktisk aktivitet.

23


4

Fra lett til tung. Sorter de ulike tingene i rekkefølge fra lettest til tyngst. Bruk tallene fra 1 til 5. Sammenlign svarene dine med en annen.

EM PL AR

A

IN

G

SE

KS

B

VU

R

D

ER

5 Fra lett til tung. Jobb sammen to og to. Finn fem ulike ting ute i skolegården eller i klasserommet. Kjenn på vekta til hver ting, og sorter dem i rekkefølge fra lettest til tyngst. Tegn tingene dere sorterte, her:

24

Mål: lett–tung, tyngre enn–lettere enn, tyngst–lettest


Hva er tyngst? Jobb sammen to og to. Heng en pose i hver ende av kleshengeren, og hold i kroken. Finn ulike gjenstander i klasserommet. Legg en gjenstand i hver pose. Skriv opp hva dere veide. Sett ring rundt det som var tyngst. Pose 1

Pose 2

En sko

pennal

Dere trenger: • en kleshenger • to poser • ulike gjenstander

KS

EM PL AR

6

Finn likevekt! Jobb sammen to og to. Heng en pose i hver ende av kleshengeren. Hold i kroken. Legg en gjenstand i den ene posen. Legg klosser i den andre posen helt til kleshengeren er i likevekt. Skriv opp hvor mange klosser de ulike gjenstandene veier.

Dere trenger: • en kleshenger • to poser • mange klosser

VU

R

D

ER

IN

7

G

SE

Hvordan kunne dere se på kleshengeren hva som var tyngst?

Dette veide vi

Antall klosser

En sko

10 klosser

25


En vanlig pose med mel veier akkurat 1 kg.

Kilo er en måleenhet vi bruker for å veie nøyaktig hvor tungt noe er.

kg

Hva tror du veier mest? Bruk < , = eller >

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

8

EM PL AR

= 1 kg

Vi kan skrive kilo slik:

9

26

Hvor mange kilo mel er det til sammen?

+

+

=

+

+

+

kg

+

=

Mål: Kjenne hvor mye et kilo er. I idéheftet finner du tips til hvordan oppgaven kan gjennomføres som en praktisk aktivitet.

kg


10 Veier det mer eller mindre enn ett kilo? Jobb sammen to og to. Heng en pose i hver ende av kleshengeren. Hold i kroken. Legg en pose mel i den ene posen. Legg ulike gjenstander i den andre posen. Finn ut om det veier mer eller mindre enn 1 kg. Skriv det i tabellen. Sett inn < eller >

1 kg mel

Lurer på hvor mye skolesekken egentlig veier ...

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Dette veide vi

Dere trenger: • en kleshenger • to poser • 1 kg mel

ER

11 Hvor mange melposer? Spør hjemme hvor mye du veide da du ble født. kg nå.

Jeg veide da jeg ble født.

kg

VU

R

D

Jeg veier

Det er det samme som omtrent melposer.

Det er det samme som omtrent melposer.

Dette har jeg øvd på: • Sammenligne vekten på ulike gjenstander. • Lett–tung, tyngre enn–lettere enn, tyngst–lettest. • Erfare hvor mye et kilo er.

27


Kjøp og salg Dette skal du øve på: • Kjenne igjen og sammenligne verdien på myntene. • Bruke pengene i kjøp og salg.

EM PL AR

Et eple koster 3 kroner.

Hvor mye koster to appelsiner?

7 kr

KS

ER

Hvor mye koster det? Tegn penger og tellestreker.

VU

R

D

1

5 kr

IN

3 kr

6 kr

4 kr

SE

8 kr

5 kr

G

2 kr

28

Mål: Kjenne igjen og sammenligne verdien på myntene


EM PL AR

2 Tell pengene. Hvor er det mest? Bruk < eller >.

Sett strek til like mange.

4

Hvor mange penger f책r de hver? Del likt.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

3

29


7 kr

6 kr

6 kr

EM PL AR

8 kr

3 kr

5 kr

3 kr

KS

9 kr

G

SE

8 kr

D

Hvor mye koster det? Tegn eller skriv.

VU

R

5

ER

IN

Her må jeg legge sammen flere tall.

30

Mål: Bruke pengene i kjøp og salg.

SALG


Jeg har 25 kroner.

Hvor mye har Lisa igjen hvis hun kjøper ...

7

Lisa vil kjøpe for akkurat 25 kroner. Hva kan hun kjøpe? Tegn eller skriv.

8

Hva koster akkurat ...? Tegn eller skriv.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

6

10 kr

17 kr

16 kr 31


9

Hvor mye har du igjen til slutt? Spill sammen to og to. Dere trenger en terning og en spillebrikke hver. Begge starter med 50 kroner hver. Flytt spillebrikken like mange ruter som terningen viser. Regn ut underveis hvor mye penger du har. Hvem har mest penger igjen til slutt? = rykk to ruter frem

BANK NORGES

4288162599

50

FEMTI ER KRON

EM PL AR

Start

Du betaler 10 kroner for å ta bussen.

KS

Du tjener 20 kr på å gå tur med Store-Fido.

D

ER

IN

G

SE

Du mister 10 kroner på veien.

Du kjøper et eple til 5 kroner.

VU

R

Du bruker 30 kr i sportsbutikken. Du tjener 10 kr på å gå tur med Lille-Fido. Flaks! Du finner 20 kr!

Mål! Hvor mange penger har du nå?

32

Mål: Bruke pengene i kjøp og salg.


10 Eline kjøper en bok som koster 9 kroner og fargeblyanter som koster 8 kroner. Hvor mye må hun betale til sammen?

KS

EM PL AR

11 Daniel går tur med naboens hund hver dag. Han tjener 5 kroner hver gang. Hvor mye penger tjener han på en uke?

2599

NORGES

BANK

428816

50

I FEMT ER KRON

ER

IN

G

SE

12 Lisa kjøper en dukke som koster 20 kroner. Hun betaler med en 50-lapp. Hvor mye penger får hun tilbake?

VU

R

D

13 Lars får 50 kroner til bursdagen. Han kjøper en sparegris til 15 kroner. Resten putter han på grisen. Hvor mange penger putter Lars på grisen?

Dette har jeg øvd på: • Kjenne igjen og sammenligne verdien på myntene. • Bruke pengene i kjøp og salg.

33


Mer tid Dette skal du øve på: • • • •

Hele og halve klokkeslett. Kvart på og kvart over. Beregne hvor lang tid ulike aktiviteter tar. Regne med klokka.

Det tar mange timer å fly sørover om høsten

Jeg må fire ned flagget før klokka ni i kveld.

Bussen kommer om fem minutter. Bussen går hvert kvarter.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Jeg skal på trening klokka fem. Den varer i to timer.

EM PL AR

1 Hva sier barna om tid? Snakk sammen i klassen. Lag en liste på tavla.

2

Kan du føle tiden? Ett minutt er 60 sekunder. Alle sitter i en ring med øynene lukket. Tell sakte til 60 inni deg. Rekk opp hånda når du er ferdig å telle. Hvem i ringen er nærmest ett minutt? Læreren tar tiden med stoppeklokken.

34

Mål: Hele klokkeslett, føle og beregne tid.

I sommer reiste jeg med fly til Spania. Det føltes som en evighet.


3 Husker du?

clock vector

Minuttviser

4 Hva er klokka? Skriv klokkeslettet i ruta. clock vector

1 time =

minutter

clock vector

KS

clock vector

timer

EM PL AR

Timeviser

1 døgn =

5 Har du klokkeslettet?

SE

Spill to og to sammen. Dere trenger klokkekort og en fargeblyant.

Spiller 1:

clock vector

Spiller 2: clock vector

clock vector

R

D

clock vector

ER

IN

G

Trekk kort etter tur. Har du ett av klokkeslettene, kan du fargelegge klokka på spillebrettet ditt. Har du ikke klokkeslettet, går turen til nestemann. Den som har fargelagt alle klokkene først, har vunnet.

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

clock vector

VU

clock vector

Kopieringsoriginaler av klokkekort finner du i idéheftet.

Jeg fikk tre ... Æsj, den klokka har jeg ikke.

35


clock vector

Halv time Når minuttviseren har gått en halv runde og peker på 6-tallet, har det gått en halv time. Samtidig har timeviseren flyttet seg halvveis til neste klokkeslett.

EM PL AR

En halv time er det samme som 30 minutter.

6 Hva er klokka? clock vector

clock vector

clock vector

Halv

Halv

Halv

G

Halv

SE

KS

clock vector

IN

7 Tegn timeviserne slik at klokka blir riktig. clock vector

clock vector

clock vector

R

D

ER

clock vector

Halv 7

Halv 10

Halv 12

VU

Halv 3

Trill terningene etter tur. Flytt timeviseren til tallet som terningene viser. Vis klokka og si klokkeslettet høyt til medspilleren din.

clock vector

36

Åtte! Hva er klokka? Da må jeg lage Spill sammen to og to. «halv» åtte på klokka. Dere trenger to terninger. Dere må også ha en klokke hver. Minuttviseren skal stilles på halv (6-tallet).

clock vector

8

Mål: Mål: Halve Halve klokkeslett. klokkeslett


9 Sett strek til riktig klokke. Halv 5

Halv 3

clock vector

clock vector

Halv 1

clock vector

EM PL AR

clock vector

Halv 9

Klokka er 9. Skoleklokka ringer!

KS

10 Hva var klokka en halvtime tidligere? Tegn viserne og skriv klokkeslettet.

D

ER

IN

G

SE

clock vector

VU

R

11 Hva er klokka en halvtime senere? Tegn viserne og skriv klokkeslettet. clock vector

37


Et kvarter er det samme som 15 minutter.

clock vector

Kvart over

EM PL AR

Kvart på Når minuttviseren peker på 9-tallet, sier vi at klokka er «kvart på».

Når minuttviseren peker på 3-tallet, sier vi at klokka er «kvart over».

12 Hva er klokka? clock vector

clock vector

clock vector

SE

KS

clock vector

clock vector

kvart over

kvart på

kvart over

IN

G

kvart på

clock vector

clock vector

VU

R

D

ER

13 Tegn minuttviserne slik at klokka blir riktig.

kvart på 6

kvart over 4

kvart over 5

clock vector

clock vector

kvart over 11 38

kvart over 8

kvart på 2

Mål: Kvart på og kvart over.

kvart på 12

clock vector

kvart på 4


14 Sett strek til riktig klokke. Sorter bokstavene og finn ordet.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

clock vector

1. Kvart p책 4

L

A

EM PL AR

2. Kvart over 8

clock vector

3. Kvart p책 6 N

S

4. Kvart p책 9

KS

5. Kvart over 10

clock vector

clock vector

6. Kvart over 2

E

IN

G

SE

G

ER

15 Hvor lang tid tar det? Sett strek. Sammenlign svarene dine med en annen. Et kvarter

Mer enn et kvarter

VU

R

D

Mindre enn et kvarter

G책 til skolen

Rydde rommet

Spise en is

Ha friminutt

Barne-TV

Fotballtrening

Dusje

Pusse tenner

39


16 Skriv opp hvilke klokkeslett du ser i vinduet hos urmakeren.

2

3

4

5

6

4

2

5

3

6

G

17 Hvor mange minutter er det til urmakeren stenger?

SE

1

KS

1

EM PL AR

Urmakeren stenger klokka halv tre.

ER

IN

18 Hvor lang tid tar det? Sett strek. Sammenlign svarene dine med en annen. Akkurat 1 time

Mer enn 1 time

VU

R

D

Mindre enn 1 time

Lese en bok

Spise pizza Reise med fly

Lage middag

Gjøre lekser Besøke en venn

40

Se en fotballkamp Mål: Regne med klokka.

Gå tur med hunden


Her skal du regne med klokka. Da er det lurt å bruke klokka som du har laget.

clock vector clock vector

clock vector

clock vector

=

EM PL AR

19 Eline skal feire bursdagen sin. Festen starter klokka halv tre og varer til klokka fem. Hvor lenge varer festen?

clock vector

SE

clock vector

KS

20 Daniel er hos farmor. Han kom klokka ett. Nå er klokka halv seks. Hvor lenge har han vært hos farmor?

IN

G

=

VU

R

D

ER

21 Urmakeren åpner klokka ni og stenger klokka halv tre. Hvor mange timer har urmakeren åpent på hverdagene?

Åpningstider: Mandag–lørdag kl. 9–14.30

Dette har jeg øvd på: • Hele og halve klokkeslett. • Kvart på og kvart over. • Beregne hvor lang tid ulike aktiviteter tar. • Regne med klokka.

41


Mer lengde Dette skal du øve på:

1

Sammenligne lengder og høyder. Bruke linjalen til å måle centimeter. Bruke tau og andre måleredskaper til å måle meter. Regne med centimeter og meter.

Se på tegningene. Hva sier barna om lengder og høyder? Lag en liste på tavla.

Vinduet er 60 centimeter bredt og 40 centimeter høyt.

D

ER

IN

G

SE

KS

Jeg er 1 meter høy. Hunden min er like lang som jeg er høy.

EM PL AR

• • • •

VU

R

Da jeg ble født, var jeg 50 centimeter lang. Nå er jeg 1 meter og 20 centimeter høy.

Flaggstanga er 10 meter høy. Tauet er omtrent dobbelt så langt.

42 Mål: Sammenligne lengder og høyder.


Centimeter er en måleenhet vi bruker for å måle hvor langt eller høyt noe er. Vi bruker centimeter når vi måler mindre ting.

Vi starter alltid å måle fra 0.

1 cm

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

EM PL AR

0

2 Bruk en linjal. Finn noe som er ...

1 cm

KS

3 cm

SE

6 cm

IN

G

9 cm

Sammenlign svarene dine med en annen.

VU

R

D

ER

3 Sett ring rundt tingene som er mindre enn 10 cm i virkeligheten.

43

15


4

Klarer dere å gjette riktig? Jobb sammen to og to. Finn en bok, en sko, et pennal, en blyant og en drikkeflaske. Sett tingene foran dere og gjett hvor mange centimeter tingene er. Mål nøyaktig etterpå. Hvor godt klarte dere å beregne lengden og høyden? Sammenlign svarene deres med en annen gruppe. Vi gjetter

Sko Pennal Blyant

G

SE

5 Mål linjestykkene med linjal.

KS

Drikkeflaske

cm

cm

cm

cm

cm

cm

cm

cm

cm

cm

IN

cm

ER

cm

R

D

cm

Hvordan vil du måle de ulike tingene?

VU

6

cm

EM PL AR

Bok

Vi måler

cm 44

cm Mål: Bruke linjalen til å måle centimeter.

cm

cm


7 Øyhopping Spill sammen to og to. Plasser spillebrikkene på startøya. Spillerne skal reise innom alle øyene på kartet. Du kan selv velge hvilken rekkefølge du reiser.

Dere trenger: • en terning • en spillebrikke hver • linjal • en fargeblyant hver

EM PL AR

Kast terningen etter tur. Bruk linjalen og tegn en linje som er like mange centimeter som terningen viser. Neste måling starter hele tiden der forrige linje sluttet. Spilleren som først har vært innom alle øyene og kommer tilbake til startøya, har vunnet spillet. Fem! Da tegner jeg opp 5 centimeter.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

START

45


1 meter er 100 centimeter.

Meter er en måleenhet vi bruker for å måle hvor langt eller høyt noe er. Vi bruker meter når vi måler større ting. Vi kan skrive meter slik: m

Hva er akkurat 1 meter? Jobb sammen to og to. Dere trenger et tau som er akkurat 1 meter langt. Bruk metertauet til å finne gjenstander som er akkurat en meter høyt eller langt. Lag en liste over det dere fant.

Hvor lang er 1 meter? Jobb sammen to og to. Uten noe å måle med skal dere prøve å finne en rett pinne som dere mener er 1 meter.

VU

9

R

D

ER

IN

G

SE

KS

8

EM PL AR

100 cm

• Hvilken gruppe kom nærmest 1 meter? • Hvor langt var dere fra 1 meter?

46

Mål: Bruke tau og andre måleredskaper til å måle meter.

Hvordan kan vi måle en pinne som er bøyd?


10 Hvor mange taulengder? Jobb sammen to og to. Dere trenger et metertau. Mål ulike gjenstander dere finner ute eller inne. Finn ut hvor mange taulengder dere trenger for å måle de ulike tingene. Hvor mange taulengder?

Vi kan måle tavla, pulten, gulvet og sandkassa. Og læreren!

SE

KS

EM PL AR

Vi målte

Sammenlign svarene dine med en annen.

VU

R

D

ER

IN

G

11 Sett ring rundt det som er mer enn 1 meter i virkeligheten.

47


12 Mål hverandre. Jobb sammen to og to. Mål ulike lengder på kroppen med linjal eller målebånd. Skriv opp i tabellen målene dere fant. Navn:

Lengden på halen min er 38 cm.

Navn: cm

cm

Pekefingeren

cm

cm

Lillefingeren

cm

cm

Ryggen

cm

Beinet

cm

Foten

cm

Fra hode til tå (høyden din)

cm

EM PL AR

Armen

cm

cm cm

KS

cm

G

ER

IN

Dere trenger: • A4-ark • En saks • Linjal

SE

13 Hvor lang kan papirstrimmelen bli?

R

D

Begynn å klippe i et hjørne på arket. Klipp rundt og rundt til du kommer innover til midten. Nå er arket blitt en lang papirremse. Mål hvor lang den er.

VU

Sammenlign med en annen. Hva er lurt å gjøre for å få den lengste papirremsen?

14 Hvilket papirfly flyr lengst? Jobb sammen i grupper. Brett ulike papirfly. Kast flyene etter tur fra samme startsted. Sett en strek med kritt der flyene lander. Mål med et metertau og finn ut hvor langt de ulike flyene fløy. 48 Mål: Regne med centimeter og meter.


15 Heidi er 1 meter og 45 centimeter høy. Daniel er 1 meter høy. Hvor mye høyere er Heidi?

EM PL AR

16 Daniel hoppet 1 meter i lengdehopp. Lisa hoppet dobbelt så langt Hvor langt hoppet Lisa?

IN

G

SE

KS

17 Den store hunden er 1 meter lang. Den lille hunden er 30 centimeter lang. Hvor stor er forskjellen mellom hundene?

VU

R

D

ER

18 Eline fingerheklet et bånd som var 3 meter. Lars fingerheklet et bånd som var halvparten så langt. Hvor langt var Lars sitt bånd?

Dette har jeg øvd på: • Sammenligne lengder og høyder. • Bruke linjalen til å måle centimeter. • Bruke tau og andre måleredskaper til å måle meter. • Regne med centimeter og meter.

49


Areal og omkrets Dette skal du øve på: • Forskjellen på omkrets og areal. • Måle og finne omkretsen i enkle figurer. • Finne og sammenligne areal i enkle figurer.

Se på tegningene. Hva sier barna om areal og omkrets? Lag en liste på tavla.

Det er plass til ni like kvadrater inni det store kvadratet.

D

ER

IN

G

SE

KS

Vinduet er 2 meter hele veien rundt.

EM PL AR

1

VU

R

Puh! Hvor mange meter er det rundt hele fotballbanen?

Nå har jeg løpt to runder!

50

Mål:Måle og finne omkretsen i enkle figurer.


5 cm

Omkrets 3 cm

3 cm

For å finne omkretsen må vi måle alle sidene i figuren og legge sammen tallene.

5 + 5 + 3 + 3 = 16

5 cm

2

Denne figuren har en omkrets på 16 cm.

Mål kantene.

EM PL AR

cm

cm

cm

cm

KS

cm

cm

SE

cm

cm

IN

G

cm

cm

ER

cm

VU

R

D

cm

3

cm

cm

Legg sammen tallene og finn omkretsen. 6 cm

3 cm

3 cm

3 cm

3 cm

3 cm

6 cm

3 cm

cm

cm 51


Det er plass til 15 små kvadrater i det grønne rektangelet.

Areal Når vi måler areal, måler vi overflaten av en figur. Vi finner ut hvor stor plass det er i figuren.

Hvor mange ruter er fargelagt?

C

D

Fargelegg.

SE

5

B

KS

A

EM PL AR

4

10 ruter

4 ruter

VU

R

D

ER

IN

G

6 ruter

6

Hvilken figur har størst areal? Sett ring.

A A

B

52 Mål: Finne og sammenligne areal i enkle figurer.

Jo flere ruter som er dekket, jo større er arealet.

B


7

Finn arealet. Jobb sammen to og to. Bruk et A4-ark til å måle areal med. Finn ut omtrent hvor mange A4-ark dere trenger for å dekke de ulike tingene. Dette målte vi Bordplaten på pulten

Arealet av pulten er omtrent seks ark.

Antall ark

EM PL AR

Bordplaten på kateteret Stolsetet Vindu

Finner dere noe mer å måle?

KS

Tegn omrisset og finn arealet. Legg et viskelær, en blyantspisser, en binders eller andre småting på rutenettet. Tegn omriss og skriv under omtrent hvor stort areal tingene dekker.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

8

Blyant 10 ruter

53


9

Hvem får størst areal på seks kast? Spill sammen to og to. Dere trenger en terning og en fargeblyant. Kast terningen etter tur. Fargelegg så mange ruter som terningen viser. Hvem har fargelagt størst areal etter seks kast hver? Spiller 2

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Spiller 1

ER

10 Finn omkrets og areal.

D

Omkrets: _______ cm

VU

R

Areal: ______ ruter

Omkrets: _______ cm Areal: ______ ruter

Omkrets: _______ cm Areal: ______ ruter 54 Mål: Forskjellen på omkrets og areal.


12

EM PL AR

11 Tegn en figur med dobbelt så stort areal.

Tegn en figur med mindre og større areal.

større

ER

Tegn en figur som har en omkrets på 18 cm.

VU

R

D

13

IN

G

SE

KS

mindre

Dette har jeg øvd på: • Forskjellen på omkrets og areal. • Måle og finne omkretsen i enkle figurer. • Finne og sammenligne areal i enkle figurer.

55


Sant eller usant?

A

Klokka i tårnet slår hver hele time. Neste gang klokka slår, er klokka 11.

Sant Usant G L

SE

6

Sant Usant A M

KS

Figur A har større areal enn figur B.

Vi går tur sammen hver fredag. Det er den tredje dagen i uka.

2

Sant Usant K Å

D

ER

IN

G

1

B

EM PL AR

Les teksten til hvert bilde. Finn ut om det er sant eller usant. Sett kryss i riktig rute. Skriv bokstaven i ruten på riktig plass nederst på siden. Hvilket ord får du?

Den letteste kassa veier 2 kg. Den tyngste veier 5 kg. Det er dobbelt så mye.

VU

R

Når jeg skal måle omkretsen av vinduet, må jeg måle alle kantene på vinduet.

3

56

Sant Usant F L

1

5

2

Sant Usant N D

3

4

5

Et eple koster 2 kroner. Da må jeg betale 8 kroner for fire epler.

4

6

Sant Usant I T


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.