Vernissasje – Kunst og håndverk for 1.–4.trinn by GAN Aschehoug

Vernissasje er en nyttig idébok for alle lærere som underviser i kunst og håndverk på 1.–4.trinn. Den inneholder mange flotte og inspirerende foto som viser ulike elevarbeider og fremgangsmåter. Boka gir læreren mulighet til å undervise i kunst og håndverksfaget på en spennende måte. Vernissasje tar for seg ulike teknikker og viser fremgangsmåten på en lettfattelig måte og gir læreren gode tips til hvordan dette kan knyttes opp mot aktuelle temaer i ulike fag på 1.–4.trinn. Boka viser også hvordan utstillingen er en viktig del av faget. Bakerst i boka følger det med kopieringoriginaler.

Kunst og håndverk for 1.–4. trinn 978-82-492-1774-8

9 788249 217748

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

GAN Aschehoug

Helle Bjerkreim • Anja Wermskog

Kunst og håndverk for 1.–4. trinn

Innhold Forord 4 Tips til kunst- og håndverkstimene 5 Høst Fargelære – Ittens fargesirkel 6 Min kunstbok 8 Fargeblanding i rutenett 9 Frukt, bær og grønt – sy 10 Rognebær 11 Sopp 12 Trær om høsten 13 Tid for refleks 14 Paraply 15 Teddybjørn 16 Teposetre 17 Teposebilder 18 Toving – veggteppe 19 Krøllebilde 20 Inspirert av Vigelands skulpturer 21 FN-dagen 24. oktober 22 Halloween 24 Fantasidyr 25 Eventyr – Werenskiold og Kittelsens troll 26 Troll i leire 27 Inspirert av Edvard Munchs «Solen» 28 Inspirert av Edvard Munchs «Skrik» 30 Vinter Standfugler 32 Gavepose 33 Førjulsstemning 34 Julehus 36 Papirstjerner 37 Nisser i norsk natur 38 Engler 40 Gavepakkenisser 41 Snølykter i leire 42 Nisse-uro 43 Bokmerke som julegave 44 Gjenbruk av julekort 45 Månen og stjerner 46 Jorda – Den blå planet 47 Natt og dag 48 Inspirert av Salvador Dalis klokker 49 Vinterkollasj 50 Min fantasiplanet 51 Snømann 52 Strikket kosteskaft 53 Ismaling 54 Vottedesign 56

Inspirert av «Vinternatt i Rondane» 57 Nyttårsvindu 58 Reinsdyr – John Andreas Savios kunst 59 Samedukke – jente og gutt 60 Hjertebok til Valentinsdagen 61 Hjerter i komplementærfarger 62 Karnevalshatter 63 Op-art 64 Kalligrafi 65 Vår Inspirert av Pablo Picassos malerier 66 Lappeteppe av godteripapir 68 Tove Jansson og Mummitrollene 69 Mummitrollene – forskyvning 70 Eggevarmere 71 Kylling med myk blyant eller kullstift 72 Påskebilde – scrapping 73 Papiregg 74 Påskefjell – sukkerlake 75 Hestehov – dørskilt til klasserommet 76 Snøklokker og hvitveis 77 Blåveisen 78 Løkblomster 79 Alf Prøysen – bokomslag 80 Bondegården – hus og landskap 81 Bondegården – husdyr 82 Inspirert av Marc Chagalls malerier 83 17. mai 84 Sommer Tiervenner med nål og tråd 86 Akvarellmaling med salt 88 Papirveving 89 Fra del til helhet 90 Armbånd laget av metallhemper 91 Veps 92 Sommerfugler – symmetri 93 Torbjørn Egners Kardemomme By 94 Torbjørn Egners illustrasjoner – konturstrek 95 Tredukke 96 Blomster sett fra siden og ovenfra 97 Blomster – rot, stilk, blomst 98 Digitale bilder 99 Land Art 100 Kopieringsoriginaler 101

FORORD Bakgrunn for boka Vi er to lærere med mange års fartstid på småskoletrinnet. Kunst- og håndverksaktiviteter har alltid hatt sin naturlige plass i undervisningen vår og vi lar oss stadig fasinere av barnas kreativitet, og har gjennom mange år dokumentert barnas kunst. Lenge har vi ønsket å samle dette i en bok – som en vernissasje – med håp om å inspirere andre lærere til å skape gode kunstopplevelser sammen med elevene. Fagets plass i skolen I en tid hvor fokuset er stort på de tradisjonelle skolefagene, er det viktig å huske på at skolen har som mandat å skulle utvikle hele mennesket, jmf. den generelle delen av Kunnskapsløftet 2006 (K06). Kunst- og håndverksfaget er et eget fagfelt med lange tradisjoner og bør ha like stor verdi som basisfagene. Kunst- og håndverk gir næring til, og kan integreres i, de tradisjonelle skolefagene, men faget bør også få leve som et selvstendig fagfelt parallelt med basisfagene. Kunst- og håndverksfaget oppleves av mange elever som en oase i skolehverdagen og gir elevene anledning til å bruke andre sider av seg selv. Dette er et takknemlig utgangspunkt for å gjennomføre vellykkete kunst- og håndverkstimer, men først og fremst krever kunst- og håndverkstimene god struktur og planlegging fra lærerens side hvor motivasjons- og inspirasjonsdelen er en viktig del. Elevene må oppleve aktivitetene som meningsfulle. Lærerens oppgave er å sette faget i en kontekst, enten ved å knytte det til temaer i andre fag (flerfaglighet) eller til et kunstfaglig tema. Elevene kan motiveres gjennom samtalen, fortellinger, dikt, musikk, malerier, foto eller lignende. En god arbeidsprosess og et godt sluttresultat er ofte et resultat av motivasjons- og inspirasjonsdelen. En del elever kan oppleve frustrasjon i løpet av arbeidsprosessen, så underveisvurdering er svært viktig for å hjelpe eleven videre. Let alltid etter det som er bra og som kan utnyttes på veien mot et ferdig kunstverk. Det er ofte ikke før i sluttvurderingen (utstillingen) at eleven klarer å se sitt eget resultat. En utstilling løfter elevenes selvbilde og viser respekt for elevenes arbeider. Oppbygging av boka Vernissasje er en idébok for lærere som underviser på 1.–4.trinn, men aktivitetene kan tilpasses og gjennomføres oppover på trinnene. Boka følger skoleåret og er delt inn i fire hoveddeler: høst, vinter, sommer og vår. I hver del finnes det små og store, gamle og nye aktiviteter som er beskrevet med både bilde og tekst. Hovedfokuset ligger på maling og tegning. Dette anser vi som en grunnleggende ferdighet for skapende aktivitet, slik som for eksempel lesing og skriving er i norskfaget. Bakerst i boka er det kopieringsark av maler til noen av oppgavene. De ulike aktivitetene er knyttet til kompetansemålene i K06. På forlagets hjemmeside ligger en matrise som viser aktivitetene knyttet opp mot de ulike kompetansemålene. Vi håper at boka kan være til inspirasjon og hjelp ved planlegging og gjennomføring av kunst og håndsverkstimene gjennom skoleåret. Lykke til! Helle & Anja

Tips til kunst- og håndverkstimene Forberedelser Kunst- og håndverkstimene krever god struktur og planlegging for at det skal oppleves som vellykket for både læreren og elevene. Her noen konkrete tips: • Ved innkjøp av malerskrin trengs kun primærfargene i tillegg til svart og hvit. Kjøp fargeblokker. Lær elevene å blande alle farger selv. • Alt nødvendig materiell bør ligge klart ved oppstart av timen (ordenselever er gode hjelpere). • Ha gode rutiner for oppstart, aktivitet, rydding og oppsummering. • Ha fast plass til papir, malesaker, sakser, lim og annet nødvendig utstyr. • Fargeblyanter skal være spisset og klar til bruk. • Ha et godt utvalg av fettfarger, og gjerne ekstra mange hvite og svarte. • Ha et utvalg av myke gråblyanter og/eller kullstifter. • Gjør elevene bevisste på gjenbruk av papir. Ta vare på rester og avklipp av avispapir, gavepapir, reklamebrosjyrer og lignende. • Elevene kan samle kunsten sin i selvlagde kunstmapper etter hvert som den tas ned fra utstillingen. Kunstmappen tas med hjem etter endt skoleår. • Bevisstgjør elevene på at kunst og håndverk er et fag. Allerede fra 1. klasse kan elevene lage egen kunstbok med fakta om aktuelle kunstnere, bilder av kunstverk og egne kunstneriske arbeider. Boka følger med oppover på trinnene. Se side 8. Montering av elevenes arbeider Montering av kunstverkene er en viktig del av arbeidet. Dette gjør elevene stolte av arbeidet sitt. Dersom A4-ark brukes som bakgrunn, må selve tegnearket kuttes noe i kantene i forkant. Montering på bakgrunn gir best resultat dersom læreren gjør dette, men eldre elever kan selvsagt lære å gjøre dette selv. Ha lim på bildet, ikke på bakgrunnsarket. Alt arbeid skal signeres og dateres med blyant nederst i høyre hjørne og ikke på bakgrunnsarket. Monteringsforslag: • Lim bilder på farget papir eller kartong (bakgrunnsark) • Lim bilder på gråpapir • Lim bilder på bølgepapp • Bruk en tynn tusj og tegn en stripe rundt kanten av maleriet for å markere skillet mellom maleriet og bakgrunnsarket, særlig gjelder dette ved bruk av lyse farger. • Fest maskeringstape på kantene rundt tegnearket før man maler. Det er tidsbesparende hvis man fester maskeringstapen før k&h-timen.Dette gir en fin ramme når tapen fjernes fra arket i etterkant. Det er viktig at arket er tørt før maskeringstapen fjernes forsiktig, våte ark rives lett i stykker. • Papp- og plastemballasje (svart) brukt til tomater, pålegg eller lignende gir fin tredimensjonal effekt. Se eksempel på dette på side 69. • Laminerte bilder kan festes i hverandre med binders og henges fra taket slik at det dannes en uro. Se eksempel på dette på side 30. Utstilling av elevenes arbeider Elevenes skaperglede skal være i fokus og alt arbeid skal henges opp. Det er viktig at kunstverkene kommer raskt opp på utstilling. Ofte blir elevene overrasket over hvor fint det blir når bilder får en ramme og blir en del av en felles utstilling. Skap en ramme rundt utstillingen – med overskrift og noe som forteller om utgangspunktet for oppgaven, for eksempel «Inspirert av ...». Dikt, tekster og ulike remedier kan være et fint supplement ved siden av en felles utstilling. Pass på at det er skiftende utstillinger, og at en utstilling ikke blir hengende for lenge (julebilder skal ikke henge til sommeren). Ekstra fint er det om elevene selv opptrer som kunstformidlere og presenterer utstillingen for foreldre og/eller elever på skolen.

Fargelære – Ittens fargesirkel

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 2–3 skoletimer

Teknikk:

Blande og male med vannfarger

Materiell:

Trekant til primærfargene (mal) Sekskant til primær- og sekundærfargene (mal) Fargesirkelen til primær,- sekundær og tertiærfargene (mal) Rent malerskrin, tynn pensel, vannglass, prøveark og tørkepapir Svart tegnepapir (A3) til montering.

Gjennomføring:

Dette er en oppgave som skal gjennomføres i fellesskap etter instruksjoner fra læreren. Oppgaven utføres steg for steg. Heng en forstørret mal på tavlen slik at læreren kan modellere og male parallelt med elevene. Jobb grundig med primær- og sekundærfargene før dere går videre til fargesirkelen.

1 PRIMÆRFARGENE Mal primærfargene i trekanten – gul, rød og blå. Vask og skyll penslene godt mellom hver farge. Skift vann.

Faglig fokus:

Lære om Ittens fargesirkel. Lære at gul, rød og blå er primærfarger (rene farger som man ikke kan blande seg til). Lære at sekundærfarger er to like deler av primærfarger som er blandet: gul + rød = oransje rød + blå = lilla/fiolett blå + gul = grønn Lære at tertiærfarger er blanding av én primærfarge og én sekundærfarge, for eksempel rødfiolett. Primærfarger = førstefarger Sekundærfarger = andrefarger Tertiærfarger = tredjefarger

2 PRIMÆR- OG SEKUNDÆRFARGENE

Mal gul og rød i trekanten. Bland gul og rød til oransje. Mal oransje i den ytterste trekanten. Vask og skyll penselen godt mellom hver farge. Mal blå i trekanten. Bland blå og rød til lilla og mal lilla i den ytterste trekanten. Bland blå og gul til grønn og mal grønn i den ytterste trekanten.

3 SEKUNDÆRFARGER OG TERTIÆRFARGER – HELE FARGESIRKELEN Mal gul i innerste trekant og direkte ut i fargesirkelen hvor det gule feltet peker. Mal rød i innerste trekant og direkte ut i fargesirkelen hvor det røde feltet peker.

Bland like deler gul og rød til oransje (sekundærfarge). Mal oransje i trekanten utenfor og i feltet i fargesirkelen hvor den oransje trekanten peker. Mens man har oransje på penselen, blandes det i mer gult for å få gul-oransje (tertiærfarge). Denne fargen males i ruten mellom gul og oransje i fargesirkelen. Bland mer rødt i den oransje fargen, slik at man får rødoransje (tertiærfarge). Denne fargen males i ruten mellom oransje og rød i fargesirkelen. Vask og skyll penslene og malerskrinet. Skift vann.

Høst

Mal blå i den innerste trekanten og direkte ut i fargesirkelen hvor det blå feltet peker. Bland like deler rød og blå til lilla (sekundærfarge). Mal i trekanten utenfor og i feltet i fargesirkelen hvor den lilla trekanten peker. Mens man har lilla på penselen, blandes det i mer rødt for å få rødlilla (tertiærfarge). Denne fargen males i ruten mellom rød og lilla i fargesirkelen ytterst. Bland mer blå i den lilla fargen slik at man får man blålilla (tertiærfarge). Denne fargen males i ruten mellom blå og lilla. Vask og skyll penslene og malerskrinet. Skift vann. Følg samme fremgangsmåte når gul og blå blandes til grønn. Tørk og press arkene. Klipp ut trekanten med primærfargene, sekskanten med sekundærfargene og hele fargesirkelen. De tre delene limes inn i kunstboka som vist på side 8, eller monteres på et svart tegnepapir (A3) og henges opp på utstilling.

Tidsbruk:

Primær- og sekundærfarger: ca. 2 skoletimer Hele fargesirkelen: 2–3 timer

Tips:

Ikke ha for mye vann på penselen. Det skal være mer farge enn vann. Fargelære på de ulike trinnene, forslag til progresjon: Fargelære 1. trinn: Primær- og sekundærfarger, men på en friere måte. Mal og bland fritt på på store ark. Fargelære 2. trinn: Fokus på primær- og sekundærfargene med utgangspunkt i malene. Fargelære 3.–4. trinn: Hele fargesirkelen gjennomføres.

Mal:

Mal av fargesirkelen side 101.

Høst

Fargeblanding i rutenett

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 3 skoletimer

Teknikk:

Male med vannfarger Blande farger

Materiell:

Faglig fokus:

Fordypning i fargelære.

Utklipp fra ukeblader, brosjyrer eller lignende Tegnepapir (A4) med oppmerkede ruter Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir

Gjennomføring:

Ta utgangspunkt i et foto. Vis det på storskjem eller en interaktiv tavle. Snakk om fargene som finnes i bildet. Hvilken farge er dominerende og hvilken farge er det minst av? Hvilke fargenyanser finnes? Heng et forstørret ruteark på tavlen. Vis på rutearket hvordan fargene i fotoet plukkes ut og «overføres» til rutenettet. Hvis det er mye blått i bildet, males flere ruter i blånyanser. Elevene velger et bilde blant et variert utvalg av småbilder fra ukeblader eller brosjyrer. Fargene i bildet skal overføres til rutearket. Når rutearket er ferdigmalt, tørket og lagt i press, skal bildet som var utgangspunktet integreres på rutenettet. Monter utstilling til slutt.

Mal:

Mal av ruteark på www.gan.aschehoug.no

Tips:

Bruk forskjellig størrelse og antall på rutene. Vurder ut fra elevenes alder og finmotorikk

Høst

Frukt, bær og grønt – sy

Trinn: 2. trinn Tidsbruk: 3 skoletimer

Teknikk: Sy

Materiell:

Faglig fokus:

Lære å sy enkle sting.

Papplater i forskjellige størrelser Fargeblyanter Spiss, tykk nål til hulling Isoporbiter Butt nål til sying Bomullstråd i forskjellige farger Til oppheng: limpistol og binders

Gjennomføring:

Tegn og fargelegg en frukt, et bær eller en grønnsak på papplaten. Legg papplaten på en isoporbit og stikk hull rundt figuren. Sy med enkle tråklesting. Begynn og avslutt på baksiden. Oppheng (binders) limes på med limpistol til slutt.

Tips:

Spar tid ved å tre tråd i nålene og lage knute på forhånd. Fest nålene i en bit skumgummi. Teknikken kan også brukes hvis man har arkitektur, bokstaver eller lignende som tema.

Høst

Inspirert av Edvard Munchs «Solen»

Trinn: 4. trinn Tidsbruk: 5 skoletimer

Teknikk:

Male med vannfarger Rive og lime

Materiell:

Papir på rull (ca. 2 m x 1,5 m) Tegnepapir Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir Glitter og gulltråd Glassmosaikk i ulike farger Saks og lim

Faglig fokus:

Lære om Edvard Munch. Lære om bakgrunnen for maleriet «Solen». Gruppearbeid.

Forberedelser

Skisser maleriet på det store papiret før elevene får starte sitt arbeid.

Gjennomføring:

Bakgrunnshistorien for maleriet presenteres for elevene. Studer bildet og snakk om de ulike fargenyansene. Bland og mal forskjellige gulnyanser på flere tegnepapir. Arkene tørkes og legges til presses. Organiser elevene i grupper. Mal himmelen og naturen først. Riv det gule tegnepapiret i små biter. Lim bitene tett i tett der sola er skissert opp. Når alle bitene er limt på, monteres glassmosaikk innimellom strålene. Lim gulltråder langs noen av strålene. Lim litt glitter noen steder på svaberget.

Høst

Vinter

Standfugler

Trinn: 3. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Tegne og male

Materiell:

Tegnepapir (A4, noe kuttet i kantene) Fettfarger Hvit fettfarge eller stearinlys Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir Bakgrunnsark – hvitt, blått eller svart

Faglig fokus:

Lære om standfugler.

Gjennomføring:

Vis bilder av standfugler på Internett. Gamle skoleplansjer er også flotte å se på dersom skolen har dette. Bruk fettfarge og tegn omrisset av fuglen – flyvende eller sittende på en grein eller tretopp. Tegn snøen ved å bruke kraftig hvit fettfarge eller stearinlys. Det hvite ser nesten usynlig ut, men kommer godt frem når man maler over med vannfarger. Mal fuglen og bakgrunnen til sist.

Vinter

Gavepose

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Brette, klippe og lime

Faglig fokus:

Materiell:

Gjenbruk. Papirbretting.

Reklamebrosjyrer med litt tykke ark med vinter- eller julemotiv. Saks Limstift Hullemaskin Tykk hyssing

Gjennomføring:

Åpne en reklamebrosjyre på midten. Fjern stiftene og ta ut doble sider. Brett inn ca. 1 cm på begge langsidene og begge kortsidene.

Klipp vekk brettekanten på bladet til høyre. Klipp bort den lille firkanten på bladet til venstre (de røde markerte feltene på bildet). Ha lim på brettekantene som er igjen og brett bladet sammen. Bruk en hullemaskin og lag hull øverst på posen. Tre i tykk hyssing som håndtak eller for å lukke posen.

Tips:

Julegaver elevene lager, kan sendes hjem i slike gaveposer. Når elevene har lært fremgangsmåten, er det lett å lage mange gaveposer.

Vinter

Engler Teknikk:

Klippe, lime og montere

Trinn: 4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Faglig fokus:

Lære om engelen som julesymbol.

Materiell:

Mal til engel på tegnepapir Papir i gull eller sølv (tosidig, eller lim to ark mot hverandre) Stjerner i gull eller sølv Saks Lim Hvit bomullstråd (ca. 0,5 m tråd til hver elev) Nål

Gjennomføring:

Engler er overnaturlige vesener som omtales i flere religioner. I kristendommen er englene Guds budbringere. En sentral engel er engelen Gabriel som oppsøkte jomfru Maria og fortalte at hun skulle føde Guds sønn, jmf. Juleevangeliet etter Lukas kap. 2, 8-16.

Klipp ut alle delene med utgangspunkt i malen. Den største sirkelen kan være i gull-eller sølvpapir. De to små sirklene limes på hver side av den store sirkelen. Dette utgjør hodet med glorie. Legg delene i riktig rekkefølge på et bord slik at man ser at det blir en engel. Tre nålen og lag knute på tråden. Stikk nålen gjennom øverst på kjolen. Dra tråden videre til midten av hjertebuene og videre øverst i vingegropen. Fest tråden. Dra tråden videre til hodet, omtrent 2 cm fra vingene. Fest tråden igjen for at ikke delene skal skli. Dra tråden langs hodet til toppen av hodet og fest tråden. Resten av tråden blir løkke til oppheng.

Mal:

Englemal side 102.

Tips:

For å skjule tråden i hodet, kan man lime den ene lille sirkelen på til slutt. Gult papir fungerer fint som glorie dersom man ikke har gullpapir. Kjortelen kan pyntes med stjerner.

Vinter

Vinterkollasj Teknikk:

Rive og lime

Materiell:

Tegnepapir (A4, noe kuttet i kantene) Ukeblader Godteripapir Aluminiumsfolie Kakeserviett med blonder Limstift Bakgrunnsark – hvitt eller lyseblått

Trinn: 2.–4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Faglig fokus:

Enkel kollasjteknikk. Lære om kalde farger. Som oftest regnes grønn, blå, indigo/blålilla og fiolett som kalde farger.

Gjennomføring:

Ha en samtale om vinter og kulde. Lag et felles tankekart som fylles med vinterord (rim, frost, snøkrystaller, istapper). Se på bilder og snakk om hvilke farger naturen har om vinteren. Skriv fargene inn i tankekartet. Gå på jakt i ukeblader etter bilder og sider som har vinterfarger (kalde farger). Riv eller klipp bildene i små biter. Prøv ut ulike plasseringer på A4-arket før bitene limes på. Noen biter med blondepapir og aluminiumsfolie innimellom gir fin kjølig effekt. Lim bitene godt i kantene slik at ingen papirbiter «blafrer».

Tips:

All slags papir kan brukes til oppgaven så lenge det har kalde farger. Sorter papirtypene i ulike bokser. Da er det lettere for elevene bevisst å velge det de vil ha med i kollasjen. Oppgaven passer også fint til andre årstider. Høstblader er et fint utgangspunkt.

Vinter

Min fantasiplanet

Trinn: 2.–3. trinn Tidsbruk: 2–3 skoletimer

Teknikk: Male, lime

Materiell:

CD (elevene kan ta med hjemmefra) Isoporkule (6 cm i diameter) Kniv Syl Malerskrin, pensel, vannglass, prøveark og tørkepapir Skolelim Små biter av fyrstikker Fiskesnøre

Faglig fokus:

Lære om planetene i solsystemet vårt. Lage en fantasiplanet.

Gjennomføring:

Isoporkulene deles i to av en voksen. Lag et hull med en syl i toppen av den ene halvkulen. Mal begge halvkulene med fargerike farger. La malingen tørke før CD-en limes på. Ha lim på den ene halvkulen og klem den godt ned på CD-en. Ha lim på den andre halvkulen og klem inntil andre siden av CD-en. Press halvkulene mot hverandre. Hold fast til delene er limt sammen. Knyt fiskesnøre rundt en fyrstikkbit. Ha lim i hullet på isoporkulen og stikk fyrstikkbiten ned i hullet. La limet tørke før planetene henges opp på utstilling. Elevene kan dikte en fortelling om livet på planeten og henge ved utstillingen.

Vinter

Alf Prøysen – bokomslag Teknikk:

Tegne og male

Materiell:

Tegnepapir (A3) Fettfarger Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir Hvite papirstrimler Blyant, tusj Limstift

Gjennomføring:

Les Alf Prøysens fortellinger om for eksempel Teskjekjerringa og Halvmeteren i forkant av oppgaven. Før man leser fortellingene, kan man snakke om hvilken informasjon man finner på et bokomslag. Hva forteller tittel og illustrasjon om handlingen? Snakk om handlingen i fortellingene og snakk om hvordan illustrasjonen kan være. Tegn med fettfarger på tegnearket. Mal over med vannfarger. Fyll hele arket med farger. Arkene tørkes og legges deretter til press. Skriv tittel, forfatter og illustratør på hvite strimler. Lim på bokomslaget. Heng opp på utstilling.

Tips:

Strimlene er rester og avkutt av tegnepapir.

Trinn: 2.–3. trinn Tidsbruk: 2–3 skoletimer

Faglig fokus:

Alf Prøysen (1914–1970) ble født på husmannsplassen Prøysen like ved Prestvægen på Rudshøgda i Ringsaker kommune. Alf var yngst i søskenflokken. Langs Prestvægen var det mange husmannsplasser og Alf hadde mange å leke med. Da Alf var ferdig med skolen, fikk han jobb som griskokk. Han stelte grisene og ga dem mat. Senere ble han «sveiser» (en som melket og passet kyrne). Når han hadde fri, tegnet og skrev han. Alf flyttet etter hvert nærmere Oslo for lettere å kunne få skrivejobber. Under krigen jobbet han på en gård i Asker. Han hjalp også til med å skrive tekster, tegne kulisser og opptre med elevene på en landbruksskole i nærheten. Etter krigen kom flere av historiene hans på trykk i aviser og blader. Han ga ut plater og var med i radioen med fortellinger og visesang. Han ble også etter hvert en populær programleder i Lørdagsbarnetimen og Barnetimen for de minste sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner. Prøysen skrev også fortellinger, skuespill og viser for voksne.

Vår

Bondegården – hus og landskap

Trinn: 3. trinn Tidsbruk: 5–6 skoletimer

Teknikk:

Fargelegge, male, klippe, brette og lime

Materiell:

Papplater til bunn Tomme og rene melkekartonger Tegnepapir i forskjellige farger Gråpapir og silkepapir Dyr – små maler Pinner (ispinner og naturpinner) Plastelina Fargeblyanter Limstift

Faglig fokus:

I forbindelse med Alf Prøysen kan det være naturlig med temaet bondegården. Elevene skal lære hvilke hus som hører til på en gård: våningshus, fjøs, stall, låve, hønsegård, stabbur. I tillegg lærer de uttrykkene inn- og utmark, skog og vann. Ha fokus på samarbeid.

Gjennomføring:

Snakk sammen om hva som finnes på en bondegård. Jobb frem et felles tankekart som kan være utgangspunkt for arbeidet videre. Organiser elevene i grupper. Hver gruppe blir enige hva de vil ha på gården sin: Hvilke hus skal være med, og hvor skal de plasseres? Hvor skal åker og eng ligge? Hvilke dyr finnes på gården? Gruppene blir enige og tegner opp et «kart» på papplaten. Lag hus av tomme melkekartonger. Dekk dem med papir. Fargelegg og tegn på dører og vinduer. Sammenrullet papir eller tomme skumgummibiter blir til høyballer. Tegn og fargelegg eng og åkre. Lag gjerder av fyrstikker og «plant» grønnsaker av plastelina. Plasser ut dyrene og plant trær på tunet. Her er det bare fantastien som setter grenser. Hver gruppe gir gården et navn og presenterer den for hverandre.

Tips:

Beregn god tid på prosjektet slik at elevene får jobbet seg godt inn i det. Idéene kommer ofte etter hvert. Etter å ha jobbet med bondegården, kan man be foreldre og søsken på «Åpen gård». Lag smaksprøver på flatbrød, vafler eller lignende.

Mal:

Mal dyr side 111.

Vår

Bondegården – husdyr

Trinn: 2.–3. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Tegne og male

Materiell:

Tegnepapir (A4, noe kuttet i kantene) Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir Fettfarger Bakgrunnsark

Faglig fokus:

Lære om ulike husdyr på gården. Tegne og male et dyr. Blande seg til farger.

Gjennomføring:

Snakk om de ulike husdyra som finnes på en gård. Ha fokus på formene og fargene hos de ulike dyrene. Lag en liste eller et tankekart. Elevene velger et husdyr de vil tegne. Bruk fettfarger og tegn konturene og detaljene på dyret. Mal over med vannfarger etterpå. Mal bakgrunnen grønn for å skape helhet i utstillingen.

Tips:

Et malt gjerde foran dyrene gir en naturlig ramme til utstilling av dyrene.

Vår

Inspirert av Marc Chagalls malerier

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Faglig fokus:

Tegne og male

Materiell:

Tegnepapir (A4) Fettfarger Vannfarger, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir Tegnepapir til montering (A3)

Gjennomføring:

Vis Chagalls bilder på PowerPoint og fortell om kunstneren og bildene hans. Snakk om farger, former og figurer i bildene hans. La elevene komme med sine tolkninger og innspill underveis. Det kan være god hjelp å tegne opp omrisset av personer og ting med fettfarger før man maler, men dette er ikke nødvendig.

Tips:

Skriv en liten tekst eller et dikt til bildet. Tekst og bilde monteres på et tegnepapir (A3).

Marc Chagall (1887–1985) var født og oppvokst i Vitebsk i Hviterussland. Han var den eldste i en søskenflokk på ni. Familien var jøder. De var fattige, men lykkelige fordi de hadde det godt sammen. Chagall brukte mye av barndommen sin som inspirasjon i bildene sine. Han var glad i farger, og ofte går rødt, blått og fiolett igjen i kunsten hans. Det er mye fantasi og drøm i bildene. Kjærestepar, dyr og musikanter som svever i luften over hustakene er vanlige motiver i bildene hans. Chagall brukte også religionen i bildene sine. Han studerte kunst i St. Petersburg og Paris. Familien måtte flykte til USA under 2. verdenskrig. Chagall flyttet tilbake til Frankrike da krigen var over.

Hjerteskjær i måneskinnet

Gitarspilleren. En gitarspiller som flyr over noen hus og en kirke. Han spiller masse!

Vår

Fra del til helhet

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk: Male

Materiell:

Små bilder (utklipp fra ukeblader, brosjyrer eller postkort) Tegnepapir (A4, noe kuttet i kantene) Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark og tørkepapir Farget bakgrunnsark til montering

Faglig fokus:

Fantasere seg til en helhet og male bildet ferdig.

Gjennomføring:

Velg et bilde fra de ulike utklippene. Fantaser hvordan resten av bildet kan se ut og hva som skjer i bildet. Lim det lille bildet et passende sted på tegnepapiret ut fra hvordan resten av bildet skal males. Bland fargene som trengs og mal bildet ferdig. Legg bildet i press når malingen har tørket. Monter bildet på et bakgrunnsark. Velg farge på bakgrunn ut fra fargene i bildet. Heng opp en felles utstilling og gi utstillingen et navn.

Tips:

Hjelp elevene til å tenke på flere muligheter før de maler. Har de valgt bilde av en blomst, må de vurdere om står blomsten samlet i en vase med andre blomster, vokser den på bakken eller er det noen som holder blomsten i hånden? Tegn svake konturstreker med blyant som støtte for malingen.

Oppgaven passer fint til andre årstider også. Her er noen eksempler på hvordan oppgaven er løst på vinterstid.

Sommer

Armbånd laget av metallhemper

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Tre bånd i metallhemper

Faglig fokus:

Gjenbruk og design.

Materiell:

Metallhemper fra drikkebokser Pyntebånd i forskjellige farger og bredder Garn i forskjellige farger Smale skinnremser Saks

Gjennomføring:

Enkelt armbånd: Legg 7–8 metallhemper ved siden av hverandre. Legg metallhempene på «høykant» slik at man får en ring øverst og nederst. Begynn å tre bånd i de øverste ringene. Tre båndet under og opp i den øverste, første ringen og ned i den neste. Forsett å veve båndet gjennom alle de øverste ringene. Gjenta med et nytt bånd på de nederste ringene, men tre motsatt av de øverste ringene. Pass på at det er omslag 6 cm bånd i starten og slutten av armbåndet. De løse endene brukes til å knyte armbåndet sammen.

Tips:

Etterspør metallhemper hjemmefra. Responsen pleier å være stor! Antall metallhemper avhenger av størrelsen på armbåndet. I stedet for ferdige bånd, kan man bruke skinnremser, hekle, flette eller tvinne tråder.

Sommer

Veps

Trinn: 2. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Tegne og male

Materiell:

Tegnepapir (A4, noe kuttet i kantene) Fettfarger Malerskrin, pensel, vannglass, prøveark og tørkepapir Svarte bakgrunnsark til montering

Faglig fokus:

Lære om vepsen. Form og farge. Blande seg til farger.

Gjennomføring:

Bruk PowerPoint eller andre visuelle hjelpemidler til å vise bilder av vepsen. Hvilke former består vepsen av og hvilke farger har den? Er den bare svart og gul? Bruk fettfarger og tegn konturene av vepsen. Fargelegg deretter hele vepsen med fettfarger. Bruk kraft i fargeleggingen. Mal bakgrunnen til slutt. Det gjør ingenting om man maler litt borti vepsen. Vannfargene vil prelle av på fettfargene. Legg bildet i press når malingen har tørket.

Tips:

Mauren er også fin å male på samme måte.

Sommer

Sommerfugler – symmetri

Trinn: 3.–4. trinn Tidsbruk: 2 skoletimer

Teknikk:

Male, brette, klippe og lime

Materiell:

Tegnepapir (A4 eller A5) Gråblyant Maskeringstape Malerskrin, vannglass, pensel, prøveark, tørkepapir Avispapir, ukeblader, sider fra gamle bøker Limstift

Faglig fokus:

Lære om sommerfuglen. Symmetri. Gjenbruk.

Gjennomføring:

Bruk PowerPoint eller andre visuelle hjelpemidler til å vise bilder av ulike sommerfugler. Snakk om former og farger. Let etter symmetrien i de ulike sommerfuglene. Fest tegnepapiret med maskeringstape på pultene. Det gir en fin ramme når tapen fjernes. Bland friske, sommerlige farger og mal over hele arket. Malingen må tørke før maskeringstapen tas av. Arkene legges til press. Mens malingen tørker, lager man sommerfuglene. Brett ulike typer papir i to. Tegn halve sommerfuglformen og klipp ut. Brett ut formen og lim den på den malte bakgrunnen. Arket legges på nytt i press før det henges på utstilling.

Tips:

Sommerfuglene behøver ikke bare klippes ut i svart/hvitt. Bruk gjerne annen farge på gjenbrukspapiret som passer til bakgrunnen som sommerfuglen skal limes på. Alternativt kan man gjøre motsatt og lage sommerfugler av arkene man har malt og lime på avispapir. Ønsker man en «blafre»/3-dimensjonal effekt, kan man bare ta lim på midten av sommerfuglen.

Sommer