GAN Aschehoug
Gro Wollebæk
2 NATURFAG
Til læraren Spire Naturfag legg vekt på å skape ei aktiv undervisning som tryggjer undring, nyfikne og skaparglede hos barn. Elevane vil gjennom arbeidet med boka få moglegheit til å undre seg, diskutere, lese, forske, erfare, skrive, teikne og lage. Praktiske aktivitetar og varierte innfallsvinklar gir innhald til naturfaglege omgrep og fenomen og gir elevane eit solid grunnlag for vidare læring. Spire 1 Naturfag og Spire 2 Naturfag dekkjer til saman kompetansemåla etter 2. trinn. I rettleiinga finn du ei oversikt over kva kompetansemål Spire 2 Naturfag dekkjer. Gjer deg kjend med boka Kvart oppslag i boka har meir eller mindre lik struktur. Før klassen begynner på eit oppslag, bør læraren gjere seg kjend med innhaldet og målet med oppslaget. I rettleiinga finst det tips til korleis ein kan jobbe med oppslaget, nærare beskriving av aktivitetane og ytterlegare tips til arbeid med temaet.
PÅ KVART OPPSLAG: • Før de les Oppgåva aktiviserer forkunnskapen og nyfikna hos elevane før ein set i gang med lese-/samtaleteksten og dei ulike aktivitetane. Førlesinga blir styrt av læraren. Felles samtale og refleksjon i klassen etter at elevane har gjennomført oppgåva med ein læringsvenn, gir læraren oversikt over kva kjennskap elevane har om eit tema. I lærarrettleiinga finn du konkrete tips til dei ulike førlesingsoppgåvene. • Ord å snakke om Dette er sentrale ord og ulike omgrep som blir behandla i oppslaget. Ord, omgrep og uttrykk må forklarast og eksemplifiserast for elevane, mellom anna gjennom dei ulike aktivitetane i oppslaget. Kjennskap, erfaring og forståing av dei sentrale orda og omgrepa sikrar elevane betre evne til å forstå, beskrive, samanlikne og hugse. Sjå lærarrettleiinga for tips.
• Fag- /samtaletekst Bli kjend med dei ulike tekstane saman med elevane. Gjer dei bevisste på overskrifter, illustrasjonar, bilete, symbol og figurar. Dette hjelper dei til å forstå teksten som ein heilskap. Gi den lesestøtta kvar enkelt elev har bruk for, legg til rette for at dei meistrar å lese delar av eller heile teksten sjølve. Vend gjerne tilbake til teksten undervegs i arbeidet med aktivitetane på høgre side. Aktivitetane belyser innhaldet i teksten. • Lesespørsmål Spørsmåla er knytte til fag-/samtaleteksten. Elevane skal ikkje berre hugse det dei har lese, dei skal også forstå det dei har lese. Lesespørsmåla kan gjennomførast på ulike måtar. Spørsmåla kan gjerast munnleg i klassen ved at læraren les eit spørsmål, elevane diskuterer svaret med ein læringsvenn, før læraren igjen gjennomgår spørsmålet i fellesskap. Sjå an elevane du har, vel gjerne ut eitt eller to spørsmål som dei svarer på skriftleg. Legg på etter kvart som skrivekompetansen aukar. • Grubleboksen Her presenterer vi eit spørsmål som kan diskuterast i fellesskap eller i grupper. Spørsmålet bevegar seg gjerne utover kompetansemåla etter 2. trinn. Formålet her er å undre seg saman og kanskje finne svar saman. Kanskje har ein elevar som kan svare på og forklare problemstillinga? • «Forsk på» Kvart kapittel har aktivitetar der elevane skal forske. Gå gjennom kvart steg i aktiviteten før elevane utfører forskinga. Ein del av forskinga er å lage ein rapport der elevane teiknar og fortel kva dei har gjort, og kva dei fann ut. Det er viktig at elevane får øving i å setje ord på erfaringane dei gjer seg. I lærarrettleiinga finn du rapportgrunnlag som kan brukast.
Lykke til! Gro Wollebæk, juni 2020
Gro Wollebæk
GAN Aschehoug
NATURFAG
INNHALD
2
Utforsk!
Side 2
Vêr og vind
Side 6
På himmelen
Side 16
Ei ellevill oppfinning!
Side 24
Kropp og helse
Side 26
Alle kan gjere litt
Side 34
Naturen rundt oss
Side 38
PL A
Før de les: Fortel læringsvennen din om to ting du lurer på.
SE KS
G
Eg – ein forskar?
ER
Kvifor lagar hoppetauet lyd når eg hoppar kjempefort?
Kven kom først? Egget eller eg?
ER
IN
N
G
R D VU
Ord å snakke om: forskar • utforske • lure på • spørjeord • rapport
D
2
EM
Kvifor sklir vi på glatta?
IN
Kvifor treng vi søvn?
SE KS
Kvifor kan nokon krølle tunga, mens andre ikkje kan?
PL AR
EM
Korleis klarer fisken å puste under vatn?
Kvifor smeltar iskrem i sola?t
Kva er det som får draken min til å sveve?
Kvifor er ikkje alle fingrane mine like lange?
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kva gjer ein forskar?
SE KS
3 Kva for spørjeord finn du på side 2?
Kva kan ein forskar forske på?
b
4 Kva for eit spørsmål i teksten kan du svaret på?
G IN ER D
I ein rapport kan de teikne og skrive om kva de har forska på og kva de fann ut.
Lag eit stort tankekart i klassen. Fyll tankekartet med alle slags spørsmål som de lurer på. c
FORSK PÅ: FINGRANE DINE Kva fingrar bruker du mest?
1
Teikn eller skriv før du testar. Legg handa på eit ark. Teikn rundt handa. Set kryss på fingrane du trur du bruker mest.
2
Test ut! Kva fingrar bruker du? Set kryss på teikninga av handa di. Bruk fargeblyantar.
N
Lag rapport. Fortel kva de fann ut.
FORSKARSPØRSMÅL
SE KS
Test ut forskjellige ballongar. Hugs å ta tida og notere resultatet.
VU
3
ER
2
Skriv eller teikn før de testar: • Kva for ein av ballongane trur de flyr raskast? • Kva for ein av ballongane trur de flyr tregast?
R D
1
IN
Kva for ein ballong flyr raskast? Kva gir ballongen fart?
Utstyr • hyssing • ballongar med ulike fasongar • sugerøyr/papirrøyr • tape • stoppeklokke
G
FORSK PÅ: BALLONGFART
PL AR
EM
1 Kva for eit spørsmål i teksten vil du ha svar på?
EM
LESESPØRSMÅL
a
Utforsk!
Klipp med saks. Hald eit glas. Skriv på tastatur. Skriv med blyant.
3
Lag rapport. Fortel kva fingrar du brukte mest.
3
PL A
Før de les: Sjå og kjenn på kleda du har på deg. Kva trur du dei er laga av?
Materialer
SE KS
Materiale er noko vi bruker for å lage noko. Materiale kan vere mykje forskjellig.
ER
D
ER
IN
N
G
R D VU Ord å snakke om: materiale • eigenskapar
Kald Gjennomsiktig Bøyeleg Stiv
Varm Mjuk Matt Lett
Skinn Plast Keramikk Sølv
Aluminium Lin Bomull Jern
Ru Hard Glinsande Tung
Glatt Elastisk Ruglete Hårete
SE KS
IN
G
Eigenskapar kan vere:
Alle materiala har ulike eigenskapar.
4
Papir Polyester Stein Ull
PL AR
Tre Glas Betong Silke
EM
EM
Materialer kan vere:
Plast
Hard Glatt Stiv
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kor mange ulike materiale er nemnde på side 4?
SE KS
3 Kva for eit materiale er vottane laga av? Kva eigenskapar har materialet? 4 Vel to bilete på side 4. Beskriv materialet og eigenskapane. b
KVA ER TINGA LAGA AV ?
Alle klede har ein merkelapp som fortel kva kleda er laga av.
Kva kan tinga på teikninga vere laga av, trur de? Vel materiale frå lista og skriv orda i rett rute. Ull
NATURFAG
G
R D
MATERIALE – KVA ER TINGA LAGET AV?
ER
Samanlikn svara i klassen. Kva for ting var de einige om? Kva for ting var vanskelege å vite?
Papir Tre Sølv
Mjukplast Skinn Polyester Silke
VU
Metall
IN
Nylon Lin
Hardplast Glas
Bomull Plast
Keramikk
Legg fem bøker under to av bordbeina slik at pulten står på skrå.
Såpestykke Papirøskje Vaskeklut
2
Skriv eller teikn før de testar. • Kva for ting sklir fort nedover, trur de? • Kva for ting kjem ikkje til å skli nedover?
3
Test ut! Legg fleire bøker under bordbeina. Test ein gong til.
4
Lag rapport. Kva fann de ut?
ER
Gjer oppgåvene på kopiarket du får av læraren din.
1
LEGO-kloss
Undersøk merkelappen på kleda dine. Ta bilde eller skriv kva som står på merkelappane.
D
Til læreren: La elevene jobbe sammen med en læringspartner. Gjennomfør samtale omkring illustrasjonen på side 4 før elevene gjør oppgaven. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
Stein
Kva av materiala sklir raskt nedover pulten?
N
Aliminium
Trekloss
FORSK PÅ: OVERFLATE
SE KS
IN
Jobb saman med ein læringsvenn. Kva er tinga på side 4 laga av, trur de?
c
KVA ER KLEDA LAGA AV?
G
a
Korleis lagar ein glas?
PL AR
EM
1 Kva er eit materiale?
EM
LESESPØRSMÅL
Utforsk!
5
PL A 4
IN ER
ER
IN
N
G
R D VU
8
7
Vi måler kulde og varme med eit termometer.
Ord å snakke om: vêr • temperatur • plussgradar • minusgradar
D
6
5
SE KS
G
Vêret begynner med sola. Sola varmar opp landjorda og havet. Lufta blir varm og dyttar bort kald luft. Då kjem det vind. Vinden flyttar på skyene. Skyene lagar forskjellig vêr.
3
PL AR
Vêret kan vere vått, tørt, kaldt, varmt.
2
SE KS
1
EM
Vêr
EM
Før de les: Kva er vêr? Diskuter med læringsvennen din.
6
9
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
1 Kva er favorittvêret ditt? 2 Kvar begynner vêret?
SE KS
3 Korleis blir det vind? 4 Kva betyr den raude og blå fargen i termometeret?
SE KS
IN
ER
Lag rapport. Fortel kva de fann ut.
I klassen: Lag ein plakat med alle vêrordene. Heng plakaten opp i klasserommet. Kor mange vêrord kunne de til saman?
IN
N
G
c
ER
3
Kor mange værord kan de? Lag ei liste saman med læringsvennen din.
Lunka vatn er passe varmt vatn.
Test ut! • Fyll kaldt vatn i det eine glaset og lunka vatn i det andre. • Plasser temperaturmålaren i glaset med kaldt vatn. Kva skjer med temperaturmålaren? Les av talet. • Flytt temperaturmålaren over i glaset med lunka vatn. Kva skjer med temperaturmålaren? Les av talet.
VU
2
Skriv eller teikn før de testar. • Kva trur de skjer når temperaturmålaren blir plassert i kaldt vatn? • Kva trur de skjer når temperaturmålaren blir plassert i lunka vatn?
R D
1
ORD OM VÊRET
EM
Er det kaldt eller varmt?
b
Utstyr • temperaturmålar • kopiark • to glas • vatn
G
FORSK PÅ: TEMPERATUR
D
a
Kva er eigentleg tåke?
PL AR
LESESPØRSMÅL
Vêr og vind
KLEDE ETTER VÊR Sjå på bileta på side 6. Vel tre av bileta. Skriv eller teikn kva klede du bør ha på degi slikt vêr.
7
PL A
Før de les: Beskriv for læringsvennen din korleis ei sky kan sjå ut.
Lagsky
D
0m
moh.
N
Nedbørssky
IN
Ord å snakke om: sky • damp • vassdropar • iskrystallar • uvêr • moh. 8
5000 m
G
Buklesky
Haugsky
Tåkesky
Bygesky
Ruklesky
ER
VU
R D
ER
Sola varmar opp vatnet på jorda. Vassdropane blir til damp. Dampen stig til vêrs og blir til skyer. I skya blir damp til vassdropar eller iskrystallar.
10 000 m
Makrellsky
SE KS
IN
Korleis blir skyer til?
EM
Fjørsky
G
Nokre skyer kan lage skikkeleg uvêr, mens andre skyer lagar fint vêr.
SE KS
Nokre skyer er høgt oppe på himmelen. Nokre skyer ligg lågt nede. Skyene kan fortelje oss korleis vêret blir.
PL AR
EM
Skyer
PL A
LESESPØRSMÅL
GRUBLEBOKSEN
4 Kor høgt oppe er nokre av skyene? b
SKYER
Utstyr • klart glass • plastfolie • varmt vatn
Skriv eller teikn før de testar. Kva trur de skjer med varmt vatn?
SE KS
G
G
R D
Kan de sjå vinden? Sjå på tre, hår eller flagg.
Test ut! Ha varmt vatn i glaset. Dekk glaset med plastfolie. Følg nøye med. Kva skjer med vatnet i glaset?
3
Lag rapport. Kva fann de ut?
IN
N
Utstyr • sugerøyr • bomullsdottar • eit målmerke
2
D
ER
Jobb saman to og to. Legg dykk ned på magen. Bruk sugerøyret og blås bomullsdottane frå start til mål. Kven vinn? Lag ulike former på bomullsdottane. Kva form er lettast å blåse i mål?
1
Kan de kjenne vinden? Hald ein våt finger opp mot vinden.
SKYRACE
VU
c
FORSK PÅ: VASSDAMP Kva skjer når vatn blir varma opp?
Kan de høyre vinden? Lukk augo og lytt.
ER
Samanlikn med skyene på side 8. Du kan også søkje på internett.
d
GÅ UT – FØL PÅ VINDEN
IN
Leit etter ulike skyer på himmelen. Er skyene høgt oppe eller lågt nede? Kva vêr gir skyene, trur de? Ta bilete av skyene som de ser.
SE KS
3 Kva er skyene laga av?
EM
2 Korleis blir skyene til?
Kvifor er himmelen somme gonger heilt skyfri?
PL AR
EM
1 Kor mange ulike typar skyer ser du på biletet?
a
Vêr og vind
9
EM
Nedbør
SE KS
Det som kjem ned frå skyene, kallar vi nedbør. Det finst ulike typar nedbør.
IN
EM
N
IN ER
Ord å snakke om: nedbør • vatn • is • fast form • symbol • plussgradar • minusgradar
D
10
?
Tenk at du eigentleg er laga av vatn!
G
ER
VU
R D
Det regnar hundar og kattar i dag, Ruffen!
Vi bruker vêrsymbol for å fortelje korleis vêret blir.
SE KS
G
Når det er plussgradar, kjem nedbøren som regn eller yr. Dersom det er minusgradar, vil nedbøren komme som snø eller hagl.
Vêrsymbol
PL AR
PL A
Før de les: Snakk med læringsvennen din om kva vêr det er ute i dag.
Eg er vatn i fast form.
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
1 Kva er nedbør? 2 Når kjem det regn eller yr?
FORSK PÅ: FRÅ VATN TIL IS
IN
Test ut! Fyll flaska nesten full med kaldt vatn. Teikn ein strek ved vassoverflata. Legg flaska i ein fryseboks. La ho liggje til neste dag. Ta ut flaska. Kva har skjedd med vatnet?
G N IN
NATURFAG
Korleis KJENNEST nedbøren? Set strek til orda du synes passar.
Korleis SER nedbøren ut? Set strek til orda du synes passar.
VÅT
REGN
BLAUT
YR
Gjer oppgåvene på kopiarket du får av læraren din.
Korleis HØYRASt nedbøren ut? Set strek til orda du synes passar.
USYNLEG
REGN
YR
LETT
MJUK
HAGL
KVIT
LYDLAUS
PLASK
YR TROMMING
GRÅ
HARDT
SNØ
REGN
GJENNOMSIKTIG
TUNG
c
ER
Lag rapport. Kva fann de ut?
D
VU 3
BRUK SANSANE!
SNØ
KULEFORM
SNØ
HAGL
STILLE
BRÅKETE
TAGGET
HAGL
Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 10 i Spire 2 Naturfag. Flere svaralternativer kan være riktig. Se i veiledningen for tips til andreaktiviteter knyttet til vær og sanser. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
PARAPLYEN MIN Bruk stearinlyset til å teikne skyer på eit ark. Mål med blåmåling over heile arket.
R D
2
Skriv eller teikn før de testar. Kva trur de skjer med vatnet når det frys til is?
ER
1
Korleis kjennest, ser og høyrest vêret ut?
Utstyr • plastflaske • vatn • vassfast tusj
G
Kva skjer med vatnet når det blir til is?
BRUK SANSANE
SE KS
a
b
EM
4 Kva er hagl laga av?
SE KS
3 Når kjem det snø eller hagl?
Kva vêr viser dette symbolet?
PL AR
LESESPØRSMÅL
Vêr og vind
Utstyr • to teikneark • kvitt stearinlys • vassmaling • pensel
Mål ein paraply i flotte fargar på eit anna ark. Klipp ut og lim paraplyen på skyarket Lim eit bilete av deg sjølv under paraplyen.
11
PL A
Før de les: Korleis blir vêret i morgon, trur du? Kvifor trur du det?
EM
Vêrmeldinga
PL AR
SE KS
Eg heiter Gisle. Her er vêrmeldinga for i morgon.
4
IN
G
Vestlandet: Stort sett skya, opphaldsvêr. Utover ettermiddagen regnar det hundar og kattar.
ER
Midt-Noreg: Sol og regn på same tid. Moglegheit for regnboge.
Nordland: Hetebølgje! Sol, sol og atter sol! Hugs solbriller og solkrem.
-12
12
G
N IN
ER
Ord å snakke om: vêrmelding • meteorolog
8
D
VU
R D
Finnmark og Troms: Søraustleg bris, liten kuling utsette stader. Fare for rein. Tåke ved kysten.
36
SE KS
Fjellet i Sør-Noreg: Her blir det ikkje vêr i morgon.
EM
Austafjells: Skiftande bris, laurdag ettermiddag aukande til storm på kysten. Sol inne.
Tips til gjennomgong og arbeid med leseteksten finn du i lærarrettleiinga.
PL A
LESESPØRSMÅL
GRUBLEBOKSEN
2 Kva vêr blir det i Midt-Noreg?
SE KS
3 Teikn to symbol frå kartet. Fortel kva dei betyr. 4 Finn du noko i vêrmeldinga som må vere heilt feil?
Oslo Det er kaldast i Karasjok. Det blir torevêr i Mandal. Mandal På fredag er det tåke i Mandal. På sundag er det varmast i Oslo.
5°
EM
Sjekk ulike nettstader som melder vêret. • Kva vêr blei meldt i dag der de bur? • Kva vêr er det no? • Kva vêr er det meldt i morgon?
Teikn eit vêrkart og skriv ei kort vêrmelding. Les vêrmeldinga for nokon andre.
E
Laurdag
Sundag
1°
IN
Karasjok
Jobb med ein læringsvenn.
N
Fredag
D
• • • •
Stad
VER EIN VÊRMELDAR
SE KS
D
–1°
7°
11°
15°
8°
12°
15°
ER
VU
Les tabellen. Les setningane. Finn ut om dei stemmer.
c
G
C
FLEIP ELLER FAKTA?
R D
b
B
ER
A
IN
G
KVA BETYR VÊRSYMBOLA?
Kvifor er det så viktig å vite korleis vêret blir?
PL AR
EM
1 Kva jobb har Gisle?
a
Vêr og vind
13
SE KS
Ein som forskar på vêr, blir kalla meteorolog. Dei jobbar kvar dag med å finne ut korleis vêret vil bli.
EM
• kva de skal observere • korleis de skal måle vêret • korleis de skal hugse å notere ned målingane
IN
Alt de finn ut, kan de føre opp i eit stort felles skjema på veggen i klasserommet. Vel symbola som passar best for staden de bur på.
ER ER
IN
N
G
R D VU
Ord å snakke om: forsking • klima • instrument • vindstyrke • meter i sekundet • måling
D
14
De skal forske på vêret ei stund framover. Snakk om og bli einige om:
SE KS
G
Før i tida såg folk etter ulike vêrteikn i naturen. No for tida bruker meteorologane teknologisk utstyr for å melde vêret.
PROSJEKT: FORSK PÅ VÊRET
PL AR
EM
Forsk på vêret
PL A
Før de les: Korleis kunne menneska seie noko om vêret før i tida, trur du?
Skann QR-koden. Sjå korleis ein ekte meteorolog forskar på vêret.
PL A
SE KS
VÊRTEIKN
Les tekstane på kopiarket du får av læraren din.
2
1
VÆRTEGN VÊRTEGN
NATURFAG
NATURFAG
Før ein ikkje haddehadde i tidai tiden man ikke Førværme ldingen Folk. så Folketter ldinga. så etter vêrme tegni nature i nature n. n. teikn nokre omom leselese dudu kankan noen HerHer du nokre gamlevêrteik Trur værten.gn. Tror gamle du er? noen værtena stemm gnene stemm avavvêrteik er?
ROGNEBÆR
– Mye rognebær gir mye snø. HALORING Før trodderundt eller sola, at rogneb ær varslet om Ein ring folk månen lite eller mye endrar snø. Vi vetseg. i dag at det betyr at vêret ikke stemm Nedbør erer.på veg.
KAN TRÆRNE SPÅ VÆRET
?
– Spretter ask før eik, SKYENE det steik. SOLA GÅR NED BAKblir Folk troddesola i ein sekk, står neden går ble – Når at det fin sommer hvis askebladene kom før eikebladene. ho opp i ein bekk. Vi vet i dag aterdet Det blir kanskje veg. stemm Skyene på ikke er. dag. neste dårleg vêr
KAN EDDERKOPPEN MELDE
Ask
VÆRET
? – Lager edderk NEN MORGOspinn, TÅKE OMoppen er det gir ein finvær i vente. – Morgengretten kjerring Edderkoppen spinne nydeleg kveld. r når været er bra. gonger somme det Den fortelle er finvêr er r oss det at det er fint vær akkura Når t nå. Den kan en. Då vil det bli ein morgonværet om melde tåkeikke i morgen. fin kveld.
Eik
KAN KUER MELDE VÆRET
?
– Tar kyrne REGNB veienOGE mot fjellet, blir ndet godt finvær. om kvelde varlser vær. Søker–de Regnb hjem,oge blir dettilruskev ær.ho er på veg sola når Dyr kan kanskj Stå med e føleryggen at dårlig ein regnboge, betyr du då ser vær er på vei. Kanskj ned. Viss e det stemmer?veg bort. det at skyene er på Til læreren: Gjennomgå i side 14 i Spire 2 Naturfag. temaet med utgangspunk temaet med utgangspunkt – kopiering tillatt t i side 2020 Spire 2 NaturfagTil©læreren: Gjennomgå i Spire 2 Naturfag. Aschehoug © GAN14 GAN Aschehoug Spire 2 Naturfag 2020 – kopiering tillatt
Jobb saman i grupper. Bruk oppskrifta de får av læraren. Finn ut korleis de kan lage eit instrument som måler vinden.
G
PLANLEGGJE
TESTE
VISE FRAM
ER
IN
N
LAGE
D
VU
IDÉ
c
SE KS
G
1 meter i sekundet 8 meter i sekundet 15 meter i sekundet 34 meter i sekundet
LAG EIN VINDMÅLAR
R D
b
Lag rapport. Fortel kva de fann ut.
Flau vind Laber bris Stiv kuling Orkan
x Kven er sterkast av sola og vinden?
Korleis kan de bruke naturen til å seie noko om korleis vêret blir?
Test ut! • Bruk stoppeklokka. Kor langt rekk de å springe på eitt sekund? • Bruk tabellen. Mål opp i skulegarden og vis med krit kor langt vinden blæs på eitt sekund.
ER
3
Teikn eller skriv før de testar. Start klokka. Stopp ho igjen etter eitt sekund. Tenk deg så: Kor mange meter klarer du å springe på eitt sekund?
IN
2
EM
Korleis måler vi vind? Spring du like fort som vinden? 1
GRUBLEBOKSEN
Utstyr • stoppeklokke • kritt
PL AR
FORSK PÅ: VIND OG FART
EM
a
Vêr og vind
Instruksjon til vindmålaren finn du i lærarrettleiinga.
15
PL A
PL AR
EM
Lyset frå sola bremsar når ho skin gjennom regndropane. Vi seier at lyset blir brote. Då kan vi sjå at lyset eigentleg har fleire fargar.
Sollys
IN
Når det er sol og regn på same tid, kan du få auge på ein regnboge på himmelen.
G
ER
R
O
IN
N
Når sola skin gjennom regndropane, kjem det regnboge. Vi kan sjå sju ulike fargar i regnbogen. G
G
B
ER
R D VU
Ord å snakke om: regnboge • sollys • lysbryting • farge
D
16
Kvar kjem fargane frå?
SE KS
G
SE KS
EM
Før de les: I kva vêr kan du sjå ein regnboge, trur du?
I
F
Lysbryting
I ein regnboge er den raude fargen alltid øvst. Den lilla fargen er alltid nedst. Regndropane bremsar lilla lys mest, mens raudt lys bremsar minst.
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
1 Når kan du få auge på ein regnboge? 2 Kva skjer når sollyset skin gjennom vassdropane?
a
LAG EIN REGNBOGE
G
1
Skriv eller teikn før de testar. Kva trur de skjer med skeia i vatnet?
2
Test ut! Fyll eit glas halvfullt med vatn. Plasser skeia oppi vatnet. Sjå på skeia frå sida av glaset.
3
Lag rapport. Fortel kva de fann ut.
N
ER
Drypp nokre dropar vatn på DVD-plata. Vipp plata og fang regnbogen i vassdropane. Kva skjer med regnbogen i vassdropane?
D
2
Utstyr • DVD-plate • skål med vatn
IN
Vipp DVD-plata mot sola og fang sollyset på plata. Ser du alle fargene i regnbuen?
VU
1
Kva skjer når ei skei blir sett i eit vassglas?
SE KS
IN
ER
FANG SOLLYSET
R D
b
FORSK PÅ: LYSBRYTING
Utstyr • silkepapir • stor papplate • lim
G
Lag ein stor regnboge saman i klassen. Krøll dei farga silkepapira til små kuler. Lim papirkulene på ei stor papplate. Hugs å lime fargane i riktig rekkjefølgje. Heng regnbogen opp i klasserommet.
c
EM
4 Kva betyr bokstavane ROGGBIF?
SE KS
3 Kor mange fargar er det i ein regnboge?
Korleis kan du lage ein regnboge ein dag det ikkje regnar?
PL AR
LESESPØRSMÅL
På himmelen
17
PL A
Før de les: Kva trur de skjer når det lyner og torar? Diskuter med ein læringsvenn.
3
SE KS
Elektrona samlar seg nedst i skya.
IN
G
1
2
N IN
Ord å snakke om: kollidere • elektron • gneiste • lyn • tore
D
18
Av og til kolliderer vassdropane med iskrystallene. Då losnar det mange elektron.
ER
VU
Elektron er veldig, veldig små delar som finst overalt og i alle ting.
G
R D
ER
Ei sky er full av vassdropar og iskrystallar.
EM
SE KS
Kva skjer når det lyner? Kvifor torar det?
Blir det for mange elektron, sprett dei raskt ut av skya og ned mot jorda i full fart. Då kjem det ein smell, og det gneistar! Det torar og lyner!
PL AR
EM
Det lyner!
4
PL A
2
Kva er eit elektron?
3
Kva kan skje når vassdropane kolliderer med kvarandre?
4
Forklar kva som skjer når elektrona sprett ut av skya.
IN
G
Kva skjer når elektron sprett frå ein ballong og over på noko anna?
Utstyr • ballongar • ullgenser/hår • kanel eller puffa ris • små papirbitar
Blås opp ein ballong. Gni ballongen mot ullgenseren din eller håret ditt. Plasser ballongen opp mot veggen. Kva skjer?
2
Blås opp ein ballong. Gni ballongen mot ullgenseren din eller håret ditt. Hald ballongen over litt kanel eller nokre korn med puffa ris. Kva skjer?
3
Blås opp ein ballong. Gni ballongen mot genseren din eller håret ditt. Hald ballongen over små papirbitar. Kva skjer?
Øv deg på å telle: Tusen og ein – tusen og to – tusen og tre
Begynn å telje når du ser lynet. Om du klarer å seie heile teljeregelen før du høyrer tora, så er lynet omtrent 1000 meter unna.
Lag rapport. Kva fann de ut?
G
N
ER
Blås opp ein ballong. Gni ballongen mot genseren din eller håret ditt. Hald ein tynn brødposestrimmel i lufta over ballongen. Kva skjer?
D
4
TELJEREGEL FOR LYN OG TORE
IN
VU
R D
ER
1
b
SE KS
FORSK PÅ: ELEKTRON OVERALT!
Kvifor ser vi lynet før vi kan høyre tore?
PL AR
Kva er skyene fulle av?
EM
1
SE KS
a
GRUBLEBOKSEN
EM
LESESPØRSMÅL
På himmelen
19
PL A
dere leser: Før de les: Skann QR-koden og sjå filmsnutten om nordlys. Fortel att til læringsvennen din kva du høyrde og såg.
EM
Rundt jorda er det eit usynleg lag som heiter atmosfæren.
N
G
Sørpolen
IN Elektrona krasjar i atmosfæren.
Ord å snakke om: polarlys • sola • atmosfæren • eksplosjon
D
20
ER
VU
R D
Atmosfæren
ER
IN
SE KS
Elektrona blir kasta av garde og blir styrte mot Nordpolen og Sørpolen ...
EM
G
SE KS
På sola er det ofte store eksplosjonar. Vi kallar det solstormar. Millionar av elektron blir kasta mot jorda ...
Nordpolen
PL AR
Polarlys
Elektron
Når fleire millionar elektron krasjar samtidig, blir det polarlys.
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kva er det som blir kasta ut frå sola?
SE KS
3 Kva er det som gjer at vi får polarlys? 4 Kvar på jordkloden kan vi sjå polarlyset?
MÅL POLARLYSET
Start med å pensle vatn over heile arket slik at det blir vått.
2
Mål nordlyset med vassmåling. Hugs å ha mykje vatn på penselen.
3
Strø litt salt over heile arket før målinga tørkar. Kva gjer saltet med målinga?
4
La måleriet tørke før du heng det opp.
Skann QR-koden. Følg nøye med på filmen. Kva fargar får de auge på? Skriv ei fargeliste.. c
FINN UT!
IN
Polarlyset på Nordpolen heiter nordlys eller aurora borealis.
ER
G
N
KVA KAN SKJE?
Sørpolen
IN
Somme gonger er solstormane veldig kraftige. Då kan straumen på jorda bli borte. Lag eit tankekart: Kva kan bli annleis i kvardagen din dersom straumen forsvinn?
D
ER
R D
VU
Elektrona lagar lyd når dei kolliderer med atmosfæren. Nordlys på samisk er guovssahasa. Det betyr «lyset ein kan høyre». I gamle dagar trudde samane at nordlyset hadde magisk kraft.
FARGANE I NORDLYSET
Søk på internett: Kva heiter polarlyset på Sørpolen?
d
VISSTE DU?
b
SE KS
G
1
Utstyr • svart A4-ark • vatn • pensel • vassmaling • salt
Kvifor trur de elektrona frå sola blir styrte mot Nordpolen og Sørpolen?
PL AR
EM
1 Kva er ein solstorm?
EM
LESESPØRSMÅL
a
På himmelen
21
PL A
EM
Før de les: Skriv ned tre ting du veit om månen, på ein lapp. Byt lapp med ein læringsvenn. Visste de forskjellige ting?
PL AR
MÅNEN ER EIN REFLEKS
G
MÅNEN GÅR I BANE
IN
SE KS
Månen går i bane rundt jorda. Vi seier at månen er ein naturleg satellitt. Månen bruker nesten 30 dagar på ein runde rundt jorda.
ER ER
IN
N
G
R D VU
Ord å snakke om: refleks • reflektere • bane • satellitt
D
22
EM
SE KS
Ute i mørket må du bruke refleks. Lyset frå bilane får refleksen din til å skine. Månen lyser ikkje. Det er sola som lyser opp månen. Vi seier at månen reflekterer lyset frå sola.
PL A
LESESPØRSMÅL
GRUBLEBOKSEN
2 Kva er det som får månen til å lyse?
SE KS
3 Kva har ein refleks og månen til felles? 4 Kor lang tid bruker månen på ein runde rundt jorda?
G
SE KS
G N IN
VU
Utstyr • refleksbrikke • refleksvest • lommelykt
Heng opp ei refleksbrikke og ein refleksvest i eit heilt mørkt rom.
Lysstrålane blir sende tilbake til lommelykta.
Lysstrålane blir reflekterte i motsett retning.
R D
ER
Lysstrålane forsvinn inn i spegelen.
IN
Sjå på teikningane. Les kva guten seier. Kva er riktig, trur de?
BEST I TEST
Kva reflekterer lyset best? • Refleksbrikke • Refleksvest
Utstyr • spegel • lommelykt (eller sollys)
Kva skjer med lysstrålar når dei treffer ein spegel? 1
b
EM
FORSK PÅ: REFLEKSJON
Kva er det som gjer at det blir fullmåne og halvmåne?
PL AR
EM
1 Kva får refleksen din til å skine?
a
På himmelen
Test ut! Legg ein spegel på golvet. Lys med lommelykt på spegelen. Lys på ulike måtar. Følg nøye med kva som skjer med lysstrålane.
3
Lag rapport. Fortell hva de oppdaga.
c
KOR LANGT ER DET TIL MÅNEN? Surr ein tråd 10 gonger rundt ein basketball. Legg tråden på golvet bort til ein tennisball. Så langt kan du tenkje at det er til månen.
D
ER
2
Lys på dei med lommelykta. Kva av dei reflekterer lyset best?
23
PL A
Før de leser: Oppfinningar finst overalt. Sjå deg rundt og skriv fem oppfinningar du får auge på.
IN ER
G
N
IN ER
D
Ord å snakke om: oppfinning • idé • planleggje • modell
PL AR Idémyldring
Ei oppfinning kan også vere å gjere andre oppfinningar betre eller annleis.
R D VU 24
IDÉ
SE KS
G
Ei oppfinning er noko nytt som ikkje fanst frå før.
EM
SE KS
Du bruker ulike oppfinningar kvar dag. Mange oppfinningar er så vanlege at vi ikkje tenkjer over at dei er oppfinningar.
EM
Ei ellevill oppfinning!
1
Jobb i grupper. Kva drøymer de om å finne opp? Teikn fleire forslag. Kva drøymeoppfinning vil de lage? Bli einige. Skriv ein kort tekst om kva som er genialt med oppfinninga.
PL A
Blei modellen som planlagd? Finn andre løysingar dersom modellen ikkje fungerte.
G
VISE
5
N
IN
VU
• Korleis har de tenkt å lage han? • Kva utstyr treng de? Lag ei liste.
Prøv ut andre løysingar om det ikkje går som planlagt. Sånn er det å vere oppfinnar!
Oppfinnarane gjer mange feil før oppfinninga blir god nok. Somme gonger kan feil gjere at dei finn ei betre løysing.
ER
R D
De skal lage ein modell av oppfinninga.
Lag ein modell
Vis fram! Vis og fortel til andre om den geniale oppfinninga dykkar.
Kopiark og nærmere beskrivelse av prosjektet finner du i lærerveiledningen.
D
Legg ein plan
ER
PLANLEGGJE
Test ut!
4
SE KS
IN
G
LAGE
PL AR
SE KS
3
TESTE
EM
2
EM
Før de set i gong: Gjer aktiviteten «To ord kan bli ei oppfinning!»
Ei ellevill oppfinning!
25
PL A
EM
Før de les: Fortel læringsvennen din om ein gong du var sjuk. Korleis hadde du det?
SE KS
Sjuk
G
ER
IN
SE KS
Nasen renn, kroppen er vond. Jonas er både varm og kald. Han er slapp og orkar ingenting.
IN
N
G
R D
Men – kva gjorde Jonas sjuk, eigentleg?
VU
EM
BOSSE
Jonas har feber. Han frys. Jonas føler seg svak. Han er sjuk.
ER
Kroppen reagerer på ulike måtar når han er sjuk. Du kan få feber, tett nase, vondt i ledda, utslett, diaré eller oppkast. Som regel går det over av seg sjølv, men det hender ein må til legen.
Ord å snakke om: sjuk • feber • kroppstemperatur • reagere
D
26
PL AR
JONAS
PL A
LESESPØRSMÅL
GRUBLEBOKSEN
2 Korleis kan du sjå at Jonas er sjuk?
SE KS
3 Kva vil det seie å ha feber? 4 Kva kan Jonas gjere for å bli fort frisk igjen?
c
G
N
IN
ER D
VU
Lag rapport. Korleis kjennest forskjellen?
SPØR HEIME
Spør nokon heime kva vanlege sjukdommar du har hatt. Skriv namn på sjukdommane.
Hald fingeren i vatnet. Fyll på med varmt vatn til vatnet måler 40 gradar. Så varmt kan det vere inne i deg når du har feber.
3
Lag ei liste. Samanlikn lista med lista til ei anna gruppe.
SE KS
IN
Test ut! Fyll varmt vatn i glaset. Mål temperaturen med termometeret. Prøv å få vatnet til å bli omtrent 38 gradar. Kjenn på vatnet med fingeren. Slik er temperaturen i kroppen din når du er frisk.
R D
2
Skriv eller teikn før de testar. Tenk etter: Kan du beskrive kor varmt det kjennest å ha feber?
ER
1
SJUKDOMMAR
Jobb saman to og to. Kva vanlege sjukdommar kjenner de til?
Utstyr • et glass • varmt vann • kaldt vann • termometer
G
Korleis kjennest kroppstemperatur? Korleis kjennest febertemperatur?
b
EM
FORSK PÅ: FEBER
Kvifor får du feber når du er sjuk?
PL AR
EM
1 Kva har skjedd med Jonas?
a
Kropp og helse
KUSMA
BRENNKOPPAR
HALSBETENNELSE
VASSKOPPER
ØYREVERK
DEN FJERDE BARNESJUKDOMMEN
DIARÉ
KIKHOSTE
Lag eit søylediagram i klassen. Kor mange i klassen har hatt dei same sjukdommane? 27
PL A
Før de les: Kva gjer ein lege?
Sania
PL AR
EM
Kva feilar det deg?
Ismael
G
Legen stiller først nokre spørsmål. Legen kan kjenne på kroppen din. Somme gonger tar legen ein blodprøve eller ein prøve av tisset ditt. Då kan legen seie noko om kva som feilar deg, og korleis du kan bli frisk.
Eline
diaré
forkjøling
øyreverk
Ord å snakke om: lege • pasient • prøve • behandling
D
28
Karoline
G N
allergi
vasskopper
Hana
Ane
IN
VU
skade
elveblest
influensa
ER
R D
ER
Sjå på barna på denne sida – kva feilar det dei, trur du?
matforgiftning
Sandra
SE KS
IN
Tobias
EM
SE KS
Å vere lege er litt som å vere forskar. Legen må prøve å finne ut kva som feilar ein pasient. Somme gonger kan det vere lett, andre gonger er det vanskeleg.
Peder
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
1 Kva oppgåve har ein lege? 2 Kva er ein pasient?
SE KS
3 Kva gjer legen for å finne ut kva som feilar ein pasient? 4 Kva kan vere vanskeleg å finne ut av for legen, trur du?
SPØRSMÅL OG SVAR HOS
LEGEN
Desse barna er hos legen. Dei kjem inn etter tur. Legen stiller alltid først nokre spørsmål til pasient en. Kva trur du barna svarar legen? Skriv i snakkebobla.
NATURFAG
Sania
Eline
ER
Kva trur du barna svarer? Gjer oppgåvene på kopiarket du får av læraren din.
Ismael
Å være lege er litt som å være forsker. Når en pasient komme r til legen, må legen forsøke å finne ut hva som feiler pasienten. Noen ganger kan det være lett, Ane
G
R D
Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunk t i side 28 i Spire 2 Naturfag. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
N
FORSK PÅ: PLASTER
VU
Utstyr • plaster • hud • teiknesaker
ER
IN
Kva er likt med alle plaster? Kva er ulikt?
Teikn eller ta bilete av eit plaster. Forklar kva dei enkelte delane er til. Lag ei forklaring på kva du må gjere før du tek på eit plaster.
D
b
Utstyr • vatt • sokk • nål og tråd • garn
SE KS
Korleis føler du deg? Kor har du vondt?
BAKTERIESOKK
Fyll ein sokk med vatt. Sy igjen opninga. Fest garntrådar i ulike fargar rundt omkring på bakterien. Fest på augo og munn.
Eg føler meg så slapp ...
G
Barna på side 28 er hos legen. Legen spør: • Korleis føler du deg? • Kvar har du vondt?
c
EM
SPØRSMÅL OG SVAR HOS LEGEN
IN
a
Korleis kan legen vite noko om alle slags sjukdommar?
PL AR
LESESPØRSMÅL
Kropp og helse
Gi bakterien eit morosamt namn. Kva eigenskapar har bakterien? Skriv ein tekst.
d
GOD BETRING! Tenk deg at ein god venn har vorte sjuk. Kva for nokre gode råd kan du gi vennen din for å bli fort frisk igjen? Skriv eller teikn.
29
PL A
Før de les: Tenk på en gang du var syk. Fortell læringsvennen din hva du tror gjorde deg syk.
G
Bakteriar, virus og muggsopp er mikroorganismar. Nokre mikroorganismar kan gjere deg sjuk, men mange kan også gjere deg frisk.
Bakteriar er bitte små. Mange bakteriar er bra for oss. Nokre bakteriar kan gjere oss sjuke.
G
Virus er endå mindre enn bakteriar. Virus kan gjere deg sjuk. Virus kan komme inn i kroppen gjennom munnen, nasen eller sår.
Ord å snakke om: vesen • mikroorganisme • mikroskop • bakteriar • virus • muggsopp
D
30
IN
VIRUS
ER
VU
BAKTERIAR
N
R D
ER
IN
SE KS
Mikroskop
PL AR
SE KS
Overalt, i lufta, på alle ting og i jorda finst det bitte små vesen. Vi kallar dei mikroorganismar.
I går var eg frisk. I dag er eg sjuk. Full av prikkar! Kva gjorde meg sjuk?
EM
EM
Kva gjer deg sjuk?
MUGGSOPP Muggsopp svever i lufta. Han slår seg ned og veks på varme og fuktige stader. Mat som har blitt muggen, må vi ikkje ete.
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kva kan vi kalle bakteriar, virus og muggsopp?
SE KS
3 Korleis kjem virus seg inn i kroppen vår? 4 Kva kan skje dersom du et mat som er muggen, trur du?
IN
Vask alle pultane i klasserommet med fuktige vaskeklutar.
Legg halvparten av klutane i ein boks med tett lokk. La han stå på ein varm stad i minst to døgn.
3
Resten av klutane vaskar de grundig med mykje varmt vatn og såpe. Skyl deretter klutane i rennande vatn slik at dei blir frie for såpe. Heng klutane opp til tørk. Lag rapport. Kva fann de ut?
Bruk eit forstørringsglas til å undersøkje bitte små gjenstandar. sukker saltkorn sandkorn hårstrå c
G N
Utstyr • lupe • A4-ark
SKUMLE, VAKRE VIRUS
Utstyr • lita isoporkule • måling og pensel • knappenåler • perler
Skriv ein kort tekst der du fortel kva smittsam sjukdom viruset ditt gir.
ER
4
D
VU
R D
2
FORSTØRRINGSGLAS
Mal isoporkula og la ho tørke. Træ ei perle på kvar nål. Fest nålene i kula.
ER
1
G
Kva skjer med vaskeklutane?
Utstyr • vaskeklutar • plastboks med lokk • såpe • varmt vatn • tørkestativ
b
SE KS
FORSK PÅ: VASKEKLUTAR
IN
a
Finst det nokre måtar å utrydde virus og bakteriar heilt på?
PL AR
EM
1 Kvar finst det bakteriar, virus og muggsopp?
EM
LESESPØRSMÅL
Kropp og helse
31
PL A
Vask hendene før du et.
EM
G N IN
Vask hendene etter at du har vore på do.
ER
VU
Ord å snakke om: hygiene • førebyggje • vane • oppbevare
D
32
SE KS
G Ikkje nys eller host på andre
R D
ER
Kva sunne vanar har du?
IN
Å ha god hygiene betyr at du har sunne vanar. Det kan hindre deg og andre i å bli sjuke.
SE KS
For å halde seg frisk er det viktig å ha god hygiene.
Ikkje drikk av andres drikkeflasker.
Oppbevar mat slik at den ikke blir dårlig.
PL AR
Sunne vanar
EM
Før de les: Kvifor er det viktig å vaske seg etter at ein har vore på do? Diskuter med sidemannen din.
Vask hendene når du lager mat. Lag maten slik at han ikkje får bakteriar på seg.
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Skriv tre sunne vanar for god hygiene.
SE KS
3 Kva sunn vane synest du er lett å hugse på? 4 Kva sunn vane synest du er vanskeleg å hugse på?
ØV DEG PÅ HANDVASK
1
2
G
Gni baksida av fingrane mot motsett handflate.
Skriv eller teikn før de testar. Kva trur de skjer med fløyten?
Tørk hendene med eit tørkepapir.
Test ut! • Opne fløytekartongane. LUKT på fløyten. Skru korkane på igjen. Kartong 1: Plasser han i klasserommet. Kartong 2: Plasser han i eit kjøleskap. • Opne kartongane etter ei veke:
LUKT på fløyten i begge kartongane. Hell ut litt fløyte frå begge kartongane. Kva SER de?
N IN ER
Skyl hendene frie for såpe.
3
Lag rapport. Fortel kva de oppdaga. Kvifor skjedde dette?
Tips til gjennomføring av handvaskkampanje finn du i lærarrettleiinga. Last ned kopieringsgrunnlag på nettstaden til forlaget.
D
Gni handflatene rundt håndledda.
FORSK PÅ: BEST FØR ...
SE KS
G ER
IN VU
R D
Gni handflatene mot kvarandre. Flett fingrane. Vask godt imellom.
b
Kva skjer med fløyten dersom han ikkje blir oppbevart kaldt?
Du bør vaske hendene i minst 30 sekund med varmt vatn og såpe for å bli rein.
Fukt hendene med vatn. Ha litt såpe i handa.
Tenk gjennom kor mange gonger de vaskar hendene i løpet av ein dag.
PL AR
EM
1 Kvifor bør du ha god hygiene?
EM
LESESPØRSMÅL
a
Kropp og helse
33
PL A
Før de les: Tenk gjennom korleis de sorterer søppel heime.
IN
G N
IN
Ord å snakke om: miljøvern • redusere • reparere • resirkulere
D
34
ER
VU
R D
ER
– Dess meir vi kjøper og bruker, dess meir søppel blir det også.
Før noko blir søppel, bør vi tenkje: • Kan eg bruke det til noko anna? • Kan eg gi det bort? • Kan eg reparere det? • Korleis skal eg kaste det riktig? • Kan det resirkulerast?
PL AR
SE KS
G
Før vi kjøper noko, bør vi tenkje: – Treng eg det, eigentleg?
EM
SE KS
Klasse 2B lærer om miljøvern. Dei snakkar om å velje klokt. Naturen rundt oss må ikkje bli øydelagd. Klasse 2B har funne ut at alle kan gjere litt for å hjelpe til.
EM
Alle kan gjere litt
Vi må sortere søppelet i ulike dunkar. Då kan vi resirkulere søppelet. Det betyr å bruke søppelet på nye måtar.
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kva bør du gjere før du kjøper noko? 4 Kva skjer når vi resirkulerer søppel
R D
ER
IN
Bruk fantasien: Kva kan desse tinga brukast til i staden? Skriv ned alle forslag de kan komme på.
FORSK PÅ: PAPIRSØPPEL
Utstyr • to like pappøskjer • 60 brukte A4-ark
Kva for ei pappøskje blir raskast fylt opp? 1
G
PLASTJAKT!
Skriv eller teikn før de testar. Kva for ei søppelbøtte trur du blir raskast full?
2
Test ut! Del papirsøppelet i to like store bunkar. Bunke 1: Krøll kvart ark og kast det i øskje A. Bunke 2: Legg kvart ark ukrølla i øskje B.
3
Lag rapport. Kva er forskjellen på papirsøppelet i øskje A og øskje B? Kva oppdaga de?
IN
N
All varer som er laga av plast, skal ha eit merke med trekantpil og eit tal. Talet fortel kva plast det er.
VU
ER
Leit på skulen og heime etter merket på ulike plastvarer. Teikn eller ta bilete av plastvarene og merka du finn. Finn du alle sju tala? Kva for tal har panteflasker? Finner du plast som manglar merke? Ta bilete av det også!
D
b
c
SE KS
Her ser du tre ulike gjenstandar som vi tenkjer er søppel.
G
GJENBRUK
SE KS
3 Kva betyr det å resirkulere?
Kva betyr dette symbolet?
PL AR
EM
1 Kva har klasse 2B funne ut?
EM
LESESPØRSMÅL
a
Alle kan gjere litt
35
PL A
Før de les: Kor mange ting har du på rommet ditt? Tenk og set ein teljestrek for kvar ting du kjem på.
ER
Alle finn noko fint dei får med heim.
5
Lurer på kva dei andre vil byte ...
Kasper fann også noko. Så fin tennisracket du fekk!
G N IN ER
VU
Forskarar har funne ut at kvart barn i Noreg har omtrent 600 leikar kvar.
Ord å snakke om: behov • byte • gjenbruk • redusere • reparere
D
36
Denne bilen treng ny eigar.
Eg kan skaffe ein ny streng til gitaren.
R D
Kan eg få ny vasspistol?
4
Det er bytedag. Kasper gler seg.
SE KS
IN
G
Ikkje fleire leiker, men andre leiker. Brukt, men nytt likevel! Du har ikkje behov for fleire vasspistolar. Kanskje du finn noko anna fint på bytedagen?
3
Ei veke før bytedagen.
EM
1
REDUSERE REPARERE RESIRKULERE
PL AR
2
SE KS
Kasper har fullt av leiker på rommet sitt. Han rekk ikkje å leike med alle saman. Likevel ønskjer han seg nye leiker.
EM
Den store bytedagen!
Eg har lese alle bøkene mine. Eg trong nye.
Brukt, men ny likevel!
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kvifor får ikkje Kasper ny vasspistol?
SE KS
3 Kvifor gler Kasper seg til bytedagen, trur du? 4 Kva meiner Kasper når han seier «Brukt, men ny likevel!»?
FORSK PÅ: BEHOV
B
C
Favorittmaten din resten av livet
Eit hus å bo i
Ein ny sykkel
Gratis godteri i eit helt år
Ein ny telefon
Gratis vatn
2
Gratis mat frå butikken i eitt år
Ein feriereise
Eit kjæledyr
Fri frå skulen i eitt år
Ein koffert full av pengar
Ein familie
3
4
Til læreren: La elevene jobbe sammen med en læringspartner. Gjennomgå aktiviteten på side 37 før elevene gjør oppgaven. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
SVAR (A, B eller C)
D
ER
Kva fortel undersøkinga? Lag eit søylediagram i klassen. Les søylediagrammet saman. Kvifor trur de resultatet blei slik? Samanlikn resultatet med dei tre tinga du skreiv.
N
G
SE KS
ER
A 1
5
Gjennomfør undersøkinga. Bruk spørjeskjemaet de får av læraren. Planlegg kven de skal spørje. Spør minst fem personar kvar. Spør både vaksne og barn.
VU 3
NATURFAG
Still spørsmålet: Kva ville du ha valt av A, B eller C?
IN
Skriv eller teikn før de forskar. Kva meiner du er viktig for å ha det bra? Skriv eller teikn.
BYTEDAG!
Arranger ein bytedag i klassen. Alle som vil, kan ta med seg ein ting som dei vil gi bort eller byte.
FORSK PÅ: BEHOV – DERSOM DU MÅTTE VELJE ... Kva har vi eigentleg bruk for? Spør minst fem personar. Skriv svara i ruten heilt til høyre. I nedste rad kan du lage eit spørsmål sjølv.
R D
2
G
Kva treng vi, eigentleg? 1
b
Utstyr • Spørjeskjema
IN
a
Kva kan grunnen vere til at mange barn i Noreg har omtrent 600 leiker kvar?
PL AR
EM
1 Kva butikk er Kasper i?
EM
LESESPØRSMÅL
Alle kan gjere litt
c
VASSPISTOL? Kasper fekk ikkje ny vasspistol. Kva kan han bruke i staden for vasspistol neste gong han skal leike vasskrig? Skriv eller teikn nokre forslag.
37
PL A
SE KS
EM
Naturen rundt oss
Fjellet
EM
G N IN På fjellet kan det bli kaldt. Dyr og planter må tole kulda.
Ord å snakke om: naturområde • art • skogen • bondegarden • kysten • parken • fjellet • innsjø
D
38
Noreg har ein lang kyst. Vatnet i havet er salt. Innsjøen
ER
VU
Parkane er laga av menneske. Parkar finn du ofte i byar.
SE KS
IN
Ved bondegarden kan husdyr beite. På åkrane kan vi dyrke mat.
R D
ER
I Noreg finst det mykje skog. Her finst det bartre og lauvtre. Parken
Kysten
Bondegarden
G
Skogen
Her kan du sjå ulike naturområde. Det lever forskjellige artar i naturområda. Artar er planter, dyr, fisker, fuglar, insekt og småkryp.
PL AR
Før de les: Kva natur ser du på skulevegen din?
Ein innsjø ligg inne i landet. Det er ferskvatn i innsjøane.
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
2 Kva slags naturområde finst det der du bur?
SE KS
3 Kva slags vatn er det i havet? 4 Kva for dyr bur i dei ulike naturområda, trur du?
KOR BOR DYRA?
Gjer oppgåvene på kopiarket du får av læraren din.
Krabbe
Bondegarden
Elg
Frosk
SE KS
Kysten
Rev
Piggsvin Innsjøen
Lemen
Måke Fjellet
Reinsdyr
Ku
Parken
Bever
NATUREN DER DE BUR
IN
N
Snakk saman i klassen. Lag eit tankekart saman:
G
c
• Kva veit de om naturområdet
ER
Eg trivst i nærleiken av folk. Kvar lever eg?
NATURFAG
Skogen
Sau
Spurv
MITT NATUROMRÅDE – LAG FRAMSIDE
Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 38 i Spire 2 Naturfag. Snakk om hvilke arter som lever i de ulike områdene. Elevene setter strek til riktig sted. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
der de bur? • Kva vil de lære mer om?
D
VU
R D
ER
Piggane: Hamre 20 spikrar inn i kroppen til piggsvinet. Mål augo og snute.
d
Lag ei fin framside til ei bok som skal handle om naturområdet der de bur.
KVAR LEVER DYRA?
IN
Puss treklossen til han blir glatt og mjuk å kjenne på.
b
G
VESLE PIGGSVIN
Utstyr • trekloss • sandpapir • hammer • spikrar
Kva er forskjellen på ein park og ein skog?
EM
1 Kva er eit naturområde?
PL AR
LESESPØRSMÅL
a
Naturen rundt oss
• Lag overskrift: «Mitt naturområde».
Skriv namnet ditt på framsida. • Lag ei fin teikning av naturen som finst
nær deg. Fargelegg teikninga.
39
PL A
Før de les: Tenk deg at du levde i vatn. Kva ville vore annleis?
IN ER R D
PL AR
G ER
I Noreg er det mange store og små innsjøar. Ein liten innsjø kallar vi tjern. I tjernet er det ferskvatn. Mange ulike planter, dyr og insekt lever i og rundt tjernet. Dei er avhengige av kvarandre for å leve.
Ord å snakke om: innsjø • tjern • ferskvatn • avhengig
D
40
Hm ... Kva luktar det av vatnet?
N IN
VU
Eg høyrer at anda kvekker.
Eg kan sjå fisk i vatnet!
SE KS
G
Eg ser to augestikkarar!
EM
SE KS
EM
Tjernet
Eg lurer på korleis padda kjennest ...
Kan eg smake på noko?
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Sjå på biletet. Kva får barna auge på ved tjernet?
SE KS
3 Kva kan du høyre og lukte ved tjernet, trur du?
Kvar er alle dyra som lever i og rundt tjernet, når det er vinter?
b
4 Sjå på biletet. Kva artar lever både i vatn og på land?
FORSK PÅ: FERSKVATN OG SALTVATN
D
G N
ER
IN
Lag rapport. Fortel kva de fann ut.
MITT NATUROMRÅDE – BRUK SANSANE Finn ein fin stad i naturen der de bur.
Test ut! • Fyll to glas med vatn. Bland i 5 ss salt i det eine glaset. • Smak på vatnet i begge glasa. Smaker du forskjell? • Legg ein potetbit i kvart glas. Følg nøye med på kva som skjer med potetbitane.
VU 3
SE KS
IN
Skriv eller teikn før de testar. Kva trur de skjer med potetbitane?
R D
2
c
ER
1
VASSLILJEDAMMEN Lag vassliljer av papir. Lim alle vassliljene som de lagar i klassen, på eit stor blått ark.
Utstyr • to glas • salt • potetbitar
G
Kva skjer med ein potetbit i ferskvatn? Kva skjer med ein potetbit i saltvatn?
PL AR
EM
1 Kva er eit tjern?
EM
LESESPØRSMÅL
a
Naturen rundt oss
Jobb saman i grupper. Kva kan de lukte, sjå, smake, kjenne og høyre?
PÅ SANSETUR VI KUNNE SJÅ
VI KUNNE SMAKE
Skriv, teikn eller ta bilete av det som de oppdaga på sanseturen. Set det inn i boka «Mitt naturområde».
NATURFAG
VI KUNNE LUKTE
VI KUNNE HØYRE Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspun kt i side 40–41 i Spire Spire 2 Naturfag © 2 Naturfag. GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
VI KUNNE KJENNE
41
PL A
Før de les: Kva dyr, fuglar, planter, insekt og småkryp har du sett nær der du bur?
42
PL AR
G N IN ER
vasslilje augestikker vassløpar hakkespett Ord å snakke om: pattedyr • felle • demning
mygg
frosk
D
VU
R D
Beverdammen tørkar nemleg ikkje ut om sommaren. Då trivst plantene, og det gir mat til mange ulike dyr, insekt og krypdyr heile året.
EM SE KS
G
ER
IN
Beveren byggjer hytter og demningar av kvistar og stokkar. Demningane er bra for artane som lever ved dammen.
SE KS
Beveren er eit pattedyr. Han leverved ferskvatn. Han feller tre med dei store framtennene sine.
EM
Beverdammen
salamander
and
gjedde
åbor
flaggermus
andemat
virvlar
buorm
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
1 Kva for eit dyr er beveren? 2 Korleis klarer beveren å felle tre?
SE KS
3 Fortel kvifor beverdammen er bra for naturen ved vatnet.
Kva vil skje med naturen rundt vatnet dersom beverane blir borte, trur de?
c
4 Beveren har ein flattrykt hale. Kva bruker han halen til, trur du?
KVA FÅR DU AUGE PÅ?
SE KS
G
Jobb saman med ein læringsvenn. Studer biletet på side 45.
IN
Beverane byggjer og byggjer. Dei bur med familien sin i hytta. Inngangen til hytta er under vatn. .
Kva dyr, fuglar, planter og insekt får de auge på?
d
Bruk hjelpearket de får av læraren.
G
ER
KVEN LEVER VED BEVERDAMMEN?
NATURFAG
MITT NATUROMRÅDE - KVEN LEVER HER? Finn ut kva artar som bur i naturområdet dykkar. Vel ein art som du har lyst til å lære meir om.
2
N 10
3
5
2
IN
4
4
1
8
5 6
ER 7
NATURFAG
Skriv om arten du vel. Teikn eller finn bilete av dyret.
AV ARTEN
UTSJÅNAD
BUSTAD
7 8
6
9
MIN ART
Namn på arten
TEIKNING ELLER BILETE
1
3
9 10
Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 42 i Spire 2 Naturfag. Snakk sammen i forkant om hva dere ser i bildet på side 42. Eleven kan fargelegge tegningen og skrive navn på artene til høyre. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt
D
R D VU
Skriv ei forteljing om ein beverfamilie. Tenk deg at det ein dag kjem gravemaskinar. Riv dei beverhytta?
Klipp ut augo, snute og store framtenner. Lim det på brun kartong som du brettar to gonger. Skriv om beveren på eit ark og lim det inni beveren.
EM
b
BEVERHYTTA
BEVERBOKA
PL AR
LESESPØRSMÅL
a
Naturen rundt oss
Set det inn i boka «Mitt naturområde».
MAT
Til læreren: Gjennomgå
temaet med utgangspun
kt i side 42 i Spire 2 Naturfag. Vis med eksempel Spire 2 Naturfag © hvordan elevene kan GAN Aschehoug 2020 løse oppgaven. – kopiering tillatt
43
PL A
Før de les: Tenk på eit dyr som du veit kan vere vanskeleg å få auge på. Fortel det til læringsvennen din.
VIRVLARAR
SE KS
FROSK
Kamuflasje
Blada til blærerota har små blærer med hår. Blærene er små feller. Insekt som kjem for nær håra, blir fanga og sogne inn i blærene og etne.
Frosken kan bli eten av både fisk og fugl. Den brune fargen gjer at fugler ikkje kan sjå den frå lufta. Frosken er kvit på magen. Då er han ikkje så lett å få auge på frå under vatn. Vi seier at han kamuflerer seg.
ER
IN
N
Kjøttetande plante!
VU
Ord å snakke om: form • farge • kamuflasje • tilpassing • overleve
D
44
G
R D
ER
IN
BLÆREROT
• skaffe seg mat • unngå å bli etne sjølve • skaffe seg ein kjærast eller spreie frøa sine
EM
G
SE KS
Alle levande vesen må passe inn i naturområdet dei lever i. Vi seier at dei tilpassar seg for å overleve.
For å overleve, må artane:
PL AR
EM
Tilpassing
Fire augo! Virvlarar lever på vassoverflata. Dei har fire augo. To augo tittar ned i vatnet. To augo tittar over vatnet. Slik passar han på at ingen fangar han verken frå lufta eller frå vatn.
PL A
GRUBLEBOKSEN
2 Kva er det alle levende vesen må klare for å overleve?
SE KS
3 Kva er spesielt med virvlarar? 4 Kva gjer frosken for ikkje å bli oppdaga?
FORSK PÅ: VASSHINNE
ER
Lag rapport. Fortel kva de oppdaga. Kvifor skjedde dette?
MITT NATUROMRÅDE –TILPASSING
Vel ein art som finst i naturområdet dykkar. Korleis finn arten mat? Korleis unngår arten å bli eten?
IN
4
c
ER
R D
Test ut! Dryp ein drope såpe i vatnet. Følg nøye med på kva som skjer.
VU
3
Eg er ein vassløpar. Eg lever livet mitt på vasshinna.
Utstyr • dorullhylse • stiftar • raudt garn • tjukt papir • målesaker
Stift den eine enden av hylsa. Mål frosken. La målingen tørke. Lim på bein og auge. Fest ei lita papirfluge i enden av garnet. Træ garnet gjennom enden som er stiftet. Trekk i tråden og gje frosken mat!
SE KS
Skriv eller teikn før de testar • Kvifor flyt bindersen, trur du? • Kva vil skje når de har i såpe?
• • • • • •
G
2
Trekk!
SVOLTEN FROSK
N
Ha vatn i ei heilt rein skål. Legg bindersen forsiktig oppå vatnet.
IN
1
G
Kva får bindersen til å flyte?
b
Frosken har ei lang og slimete tunge som han fangar insekt med.
Utstyr • vatn i ei skål • oppvaskmiddel • binders
Skriv og finn bilete av arten du vel. Set det inn i boka «Mitt naturområde».
D
a
Korleis tilpassar menneska seg naturområda dei lever i?
PL AR
EM
1 Kva betyr det å tilpasse seg?
EM
LESESPØRSMÅL
Naturen rundt oss
TILPASSING Namn på arten
NATURFAG
TEIKNING ELLER BILETE
AV ARTEN
DETTE ET ARTEN
SLIK SKAFFAR ARTEN
SLIK UNNGÅR ARTEN Å
Til læreren: Gjennomgå
MATEN SIN
BLI ETEN
temaet med utgangspunk
t i side 44 i Spire 2 Naturfag. Vis med eksempel hvordan Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 elevene kan løse oppgaven. – kopiering tillatt
45
PL A
Før de les: Kvar kjem maten vi menneske et, frå?
IN
G
Dyr som et planter eller andre dyr, kallar vi konsumentar.
planteplankton
ER
Vi kan teikne opp kven som et kven. Då får vi ei næringskjede.
buorm
rev
mygglarve
abbor
G
and
N IN
planteplankton
Ord å snakke om: produsent • konsument • næringskjede
D
46
Næring er det same som mat.
ER
VU
R D
andemat
rumpetroll
SE KS
Plantene blir mat for andre artar. Derfor kallar vi plantene for produsentar.
EM
SE KS
Alt startar med sola. Sola får plantene til å vekse.
PL AR
EM
Alle tel
PL A
GRUBLEBOKSEN
EM
1 Kva betyr ordet næring? 2 Kvar startar ei næringskjede?
SE KS
3 Kva er ein konsument?
Kva vil skje hvis alle insekta blir borte frå tjernet?
c
4 Kva kan skje dersom vassliljene blir borte frå tjernet?
KVEN ET KVEN?
Vel ei næringskjede på side 46. Klipp ut tre eller fire papirstrimlar. Teikn ein art på kvar strimmel. Fest papirstrimlane saman til eit kjede.
lauv
G
ER
piggsvin
ER
sild
D
dyreplankton
IN
Kva kan skje dersom all silda i havet forsvinn?
planteplankton
d
MITT NATUROMRÅDE – NÆRINGSKJEDE Vel ein art som finst i naturområdet dykkar.
KVA KAN SKJE?
VU
b
hoggorm
R D
meitemark
fugleungar
kål
N
rev
SE KS
IN
G
Sorter de to næringskjedene i riktig rekkefølge. Tegn eller skriv.
larve
LAG NÆRINGSKJEDE!
EM
a
PL AR
LESESPØRSMÅL
Naturen rundt oss
lundefugl
havørn
Teikn eller skriv om næringskjeden til arten du vel. Set det inn i boka «Mitt naturområde».
NÆRINGSKJEDE Namn på arten
NATURFAG
DETTE ET ARTEN
TEIKNING ELLER BILETE
AV ARTEN
KVEN ER FIENDANE?
TEIKN NÆRINGSKJEDA
Til læreren: Gjennomgå
TIL ARTEN
temaet med utgangspun
kt i side 46 i Spire 2 Naturfag. Vis med eksempel Spire 2 Naturfag © hvordan elevene kan GAN Aschehoug 2020 løse oppgaven. – kopiering tillatt
47
PL A N IN
VU
D
ER
Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i denne publikasjonen. Utan særskild avtale med GAN Aschehoug er all eksemplarframstilling og tilgjengeleggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Bruk som er i strid med lov eller avtale, kan føre til erstatningsansvar og inndraging og kan straffast med bøter eller fengsel. 48
EM SE KS
G
R D
Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/illustrasjonar: Gro Wollebæk: 17, Esra Røise: 3, 17, 33, 38, 40, Thor W. Kristensen: 12, 22, 25, 39, 41, 42, 43, 45, vêrsymbol: yr.no, Øvrige foto/illustrasjonar: ©Shutterstock Alle kommentarar til utgivingar frå forlaget kan rettast til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no
PL AR
EM SE KS
ER
IN
Redaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilretteleggjing: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjering: 07 Media, Oslo
G
© 2020 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-2107-3 Nynorsk 1. utgåve / 1. opplag 2020
Spire Naturfag er ein serie arbeidsbøker i naturfag som legg vekt på å skape ei aktiv undervisning. Fagtekster og varierte innfallsvinklar gir innhald til naturfaglege omgrep og fenomen, og gir elevane eit godt grunnlag for vidare læring. Elevane vil gjennom arbeidet med boka få moglegheit til å undre seg, diskutere, lese, formulere enkle hypotesar, utforske, erfare, skrive, teikne og lage. Lærarrettleiingane inneheld tips, fargerike kopiark og ytterlegare idear til undervisninga. Spire 2 Naturfag dekkjer komptansemål etter 2. trinn i LK20.
Bøker i serien Naturfag • Spire 1 Naturfag • Spire 2 Naturfag • Spire 3 Naturfag • Spire 4 Naturfag
Samfunnsfag • Spire 1 Samfunnsfag • Spire 2 Samfunnsfag • Spire 3 Samfunnsfag • Spire 4 Samfunnsfag
Spire Naturfag og Spire Samfunnsfag kan brukast saman, eller uavhengig av kvarandre.
Spire 2 Naturfag - Nynorsk ISBN 978-82-492-2107-3
9 788249 221073 gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no