Brain Breaks i klassen - Håndbok for læreren by GAN Aschehoug

Brain Breaks i klassen

Håndbok for læreren

Robert Mjelde Flatås

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR Brain Breaks i klassen

Håndbok for læreren

Robert Mjelde Flatås

Innhold Forord.......................................................................................................................5

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Kap 1 Hvorfor bruke tid på aktivitetspauser?...................................................6 Fysisk, aktiv læring ...................................................................................................6 Anbefalinger fra Helsedirektoratet ..........................................................................8 Livsmestring i klasserommet.....................................................................................9 Tips til læreren........................................................................................................10

Kap 2 Aktivitetspauser med bevegelse i fokus...............................................12 Viskelærtikken.........................................................................................................12 Klappeleken............................................................................................................12 Flygende ballong ..................................................................................................13 Bomben..................................................................................................................14 5-4-3-2-1.................................................................................................................14 Plassbyttet .............................................................................................................15 Blyanthopp.............................................................................................................15 Finn fargen.............................................................................................................16 Sportsaktiviteten ....................................................................................................17 Beveg deg rundt ...................................................................................................17 Eple, banan og appelsin ........................................................................................18 Trill terningen.........................................................................................................18 Kommandoberøring...............................................................................................19 Gå og kom tilbake!.................................................................................................19 Kongen befaler – Brain Break.................................................................................20 Frysedansing..........................................................................................................21 Limbo midt i timen.................................................................................................21 4 hjørner ................................................................................................................22 Stille ball.................................................................................................................22 Jack, Jackjack, Jakoo..............................................................................................23 1, 2 og 3.................................................................................................................23 Dansespinneren......................................................................................................24 Rekkefølgen............................................................................................................24 Gå planken!............................................................................................................25 Hermeleken............................................................................................................25 Underlag.................................................................................................................26 Papptallerken ........................................................................................................27 Blink og knips ........................................................................................................27 Dyrekarusellen .......................................................................................................28

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Kap 3 Aktivitetspauser med faglig vri............................................................29 Tegn 8-tallet ..........................................................................................................29 Akrobatisk matematikk ..........................................................................................30 Favorittmat.............................................................................................................30 Finn substantiv .......................................................................................................31 Oppskriftstafett......................................................................................................32 Verbmiming ...........................................................................................................32 Før vi undersøker....................................................................................................33 Bokstaver og tall i luften ........................................................................................33 Snøballkrigen..........................................................................................................34 Glose- og begrepstrappa.......................................................................................35 Postkasselevering...................................................................................................35 Kaos på gulvet........................................................................................................36 Kopimaskinen.........................................................................................................36 Snakke og gå..........................................................................................................37 Fleip eller fakta.......................................................................................................38 Minioppgave på 3 minutter....................................................................................38 Gjett hvilken form...................................................................................................39 Magisk tall..............................................................................................................39 Kap 4 Aktivitetspauser som trener samarbeid, samhold og kreativitet..........40 Oppgavekarusell ...................................................................................................40 Vennepraten ..........................................................................................................42 Ballsirkel.................................................................................................................42 Rekkefølgen ...........................................................................................................43 Under bordet..........................................................................................................43 Vennebingo............................................................................................................44 Finn noen i klassen som … ....................................................................................44 High five-smilet .....................................................................................................45 Tenk på et dyr.........................................................................................................46 Setning med mening..............................................................................................47 Fullfør streken.........................................................................................................47 Brain Break Twister.................................................................................................48 Viskelærkastet ........................................................................................................49

Kap 5 Klasseromstips......................................................................................50 Brain Break-kalender .............................................................................................50 Hemmelig klasseromspassord................................................................................50 Takknemlighetsveggen...........................................................................................51 Pauseboksen .........................................................................................................51 Dramaterningen.....................................................................................................51 Mystisk Brain Break.................................................................................................52 Arranger en bevegelsesdag på skolen...................................................................52 Brain Break-spill .....................................................................................................53 Trekk et kort ...........................................................................................................53 Minipausen.............................................................................................................53 Brain Break-spå.......................................................................................................54 Dyreyoga................................................................................................................55 Forandringsspeilet .................................................................................................56 Flere klasseromstips...............................................................................................56

Kopioriginaler.................................................................................................57 Litteratur.................................................................................................................77

Forord «Jeg er så sliten i hodet av å regne – hjernen min trenger en pause», utbrøt en 10 år gammel gutt midt i en matematikktime. «Hva kan vi gjøre med det da?» spurte jeg han. «Vi kan leke en lek og kanskje bevege oss litt.»

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Aktivitetspauser eller «Brain Breaks» i klasserommet er små og korte pauser i tre til fem minutter som ofte inneholder fysisk bevegelse. Disse kortvarige aktivitetene kan være med på å brekke opp en langvarig undervisningsøkt og gi ny energi til undervisningen. Aktivitetene gir ny energi i læringssituasjonen ved at de er med på å skjerpe elevenes konsentrasjon, trivsel, overskudd, utholdenhet og læringsevne. Pausen kan bestå av for eksempel fysisk aktivitet, lek eller oppmerksomhetstrening. Målet er å få et avbrekk fra skolearbeidet og/eller å få læringsstøttende aktiviteter inn i undervisningen samt også å bidra til økt fysisk aktivitet i elevflokken. En aktivitetspause skal være gøy og nedstressende og krever som oftest lite forberedelse og utstyr. Det dreier seg i bunn og grunn om å gi elevene hjernepauser som kan bidra til økt læring og få kroppen i gang etter at de har sittet stille lenge med skolearbeid. Det kan for eksempel være godt med en eller flere Brain Breaks midt i skriving av fagtekster.

Denne boka inneholder morsomme aktiviteter som kan brukes av energiske elever i løpet av skoledagen. Aktivitetene kan være med på å legge et grunnlag for livsmestring gjennom vektlegging av fellesskap og samhold i lek, læring og fysisk aktivitet. De kan i prinsippet brukes når som helst og hvor som helst – inne og ute, og de krever nesten ingen forberedelse. Kjør på!

Kapittel 1

Hvorfor bruke tid på aktivitetspauser?

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

«Fysisk trening er ikke bare en av grunnpilarene for å få en sunn kropp, det er også grunnlaget for dynamisk og kreativ intellektuell aktivitet.» John F. Kennedy1

Fysisk, aktiv læring

«Brain Break»-aktiviteter er fine å bruke mellom lengre undervisningsøkter, for å få elevene til å bevege seg samt for å styrke det sosiale samspillet i klassen. Fysisk, aktiv læring vil si at man bruker fysisk aktivitet som et pedagogisk virkemiddel for å lære bedre og for å støtte opp under læring og læringsprosesser. Det innebærer at man skal gi en mer variert og aktiv skolehverdag for elevene, samtidig som det skal bidra til god fysisk og psykisk helse. Aktivitetspauser kan gjennomføres flere ganger om dagen i en elevgruppe, og det kan være lurt å legge øvelsen inn som et fast element på timeplanen. Hva med å legge inn en aktivitetspause etter en konsentrert arbeidsøkt på 20–30 minutter? Forskningsprosjektet «Trivsel og Bævegelse i skolen» i regi av Syddansk Universitet i Danmark (2019) betegner Brain Breaks som sosiale aktiviteter, koordinasjon, puls og velvære. Sosiale aktiviteter dreier seg her om fellesskap, latter og samarbeid. Koordinasjon handler om motorikk og utfordring for kropp og hode, mens puls dreier seg om høy intensitet, hele kroppen og masse energi. Velvære innebærer avspenning, massasje, meditasjon, ro og avslapning. Skolene som er med i forskningsprosjektet, har minst to Brain Breaks hver dag, og vanligvis varer hver «pause» i tre til fem minutter. Her blir det pekt på at korte Brain Breaks som involverer bevegelse, smil og latter, sammen med klassekamerater kan gi skoleelever ny energi til undervisningen og gjøre at de blir klar til å lære mer.

John F. Kennedy (1960). Sport at the New Frontier: The Soft American. Sports Illustrated, Volume 13, Issue 26, s. 14–17, 26. desember, 1960. (Oversatt av forf.)

Her i Norge har ASK-prosjektet undersøkt om økt fysisk aktivitet i samspill med de tradisjonelle fagene påvirker skoleprestasjon, trivsel og helse. Prosjektet gav ikke noen entydige svar, men forskningen kunne også tyde på at det er mulighet for å gjøre ting annerledes med tanke på mer fysisk aktivitet på skolen og fortsatt læring (Jære 2018).

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Helsedirektoratet (2014) peker på at regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Aktivitetene bør tilpasses barnas utviklingsnivå, være lystbetonte og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede. Tiden i ro bør begrenses – det gjelder å inspirere til aktiv og sosial lek og aktivitet.

Barn og unge sitter mer i ro og beveger seg mindre enn de gjorde før. 27 prosent av norske barn er overvektige, viser Unicefrapporten «The State of the World’s Children 2019».

På verdensbasis anslår man at 80 prosent av de unge ikke får tilstrekkelig moderat til hard fysisk aktivitet. Stadig mer forskning viser at dette er negativt, både for opplevelsen av livsmestring, for folkehelsen, samfunnsøkonomisk og for samfunnsutviklingen mer generelt. For lite fysisk aktivitet bidrar til økende fedme blant barn og ungdom, det kan også virke negativt på deres helse – fysisk og psykisk – samt læringsutbytte og læringsmiljø (Lillejord, Vågan, Johansson, Børte og Ruud 2016). Rapporten «Faglige råd om utvikling av fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen» (2009) anbefaler blant annet at fysisk aktivitet inngår i en utvidet skoledag og brukes i større grad som metode for læring i flere fag. Rapporten peker på blant annet dette:

– Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal vekst hos barn og unge, og for utvikling av funksjonelle kvaliteter. – Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsa også senere i livet (fedme, diabetes, hjerte- og karsykdom, ulike kreftformer, beinskjørhet og artrose) . – Barn som er fysisk aktive, har i mindre grad psykiske problemer. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer barns selvaktelse.

– Det er en positiv sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og skoleprestasjoner.

– Økt fysisk aktivitet kan virke positivt på konsentrasjon, hukommelse, atferden i klasserommet og psykososialt læringsmiljø. – Tid til fysisk aktivitet i skolen tatt fra andre undervisningsfag reduserer ikke skoleprestasjoner i disse fagene. Tvert imot kan fysisk aktivitet se ut til å bidra til økt konsentrasjon og læringseffektivitet.

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

– Fysisk aktivitet bidrar i utvikling av sosial kompetanse og til et inkluderende læringsmiljø.

– Å satse på fysisk aktivitet er å investere i helse og læringsmiljø. (Breivik, Waitz, By, Bjørnebye, Anderssen og Samdal 2009)

Også i NOU 2014: 7 Elevers læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag og i NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse påpekes det sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil, fysisk og psykisk helse og læring og mestring. Dette kan sees i sammenheng med studier av McDonald mfl. (2015) som har sett på effekter av fysisk aktivitet i skolen, der aktivitetspauser i klasserommet blir framhevet som en særlig god og effektiv måte å få elevene i fysisk aktivitet på i løpet av skoledagen.

Anbefalinger fra Helsedirektoratet

• Barn bør være fysisk aktive i lek eller annen aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert, allsidig og av moderat eller høy intensitet.

• Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og belaster skjelettet. • Lek og fysisk aktivitet utover 60 minutter hver dag gir mer robuste og friskere barn.

• Tiden i ro bør begrenses og stykkes opp med mer aktive perioder. (Helsedirektoratet 2014)

Livsmestring i klasserommet

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Det kan være nyttig med små avbrekk for å klarne tankene i undervisningstimene, og da vil innholdsrike småpauser midt i undervisningen være viktig. Grunnleggende livsmestringstemaer i klasserommet kan være: evnen til å være i kontakt med seg selv og andre, evnen til å samarbeide og evnen til å utvikle samhørighet. Inkludering innebærer en opplevelse av å høre til der elevene også må være deltakere i det sosiale miljøet og oppleve at de hører til i klassefellesskapet. Målet må være at alle elever lett skal få til de ulike aktivitetspausene, at latter og humor er viktig, og at lærere og elevgrupper bygger den «gode teamfølelsen» i arbeidet med planlagte aktivitetspauser. Med en aktivitetspause i klasserommet gir du elevene en mental pause kombinert med bevegelse – noe som kan være med på å øke deres tilstedeværelse, konsentrasjon og kreativitet.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal skoleeiere tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolen med noen grunnleggende minimumskrav: 1 Aktivitetene skal være fysisk og psykisk helsefremmende. 2 Aktivitetene skal gi elevene glede og mestringsfølelse.

3 Aktivitetene skal bidra til å bedre de motoriske ferdighetene.

4 Det skal legges til rette for ulike aktiviteter som gir en variert skoledag. 5 Aktivitetene skal gjennomføres jevnlig.

6 Alle elever skal gis mulighet til å delta uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger.

7 Aktivitetene skal fremme sosial kompetanse.

(Utdanningsdirektoratet 2009).

Aktivitetspauser kan være med på å forbedre elevers konsentrasjon. Aktivitetspauser kan også ha særlig god effekt på elever som er urolige og ukonsentrerte, ved å gi dem viktige avbrekk fra stillesittende aktiviteter.

Tips til læreren – Innfør gjerne 1–5 minutters pauser med Brain Breaks to til tre ganger per dag i begynnelsen. Utvid senere til en Brain Break etter hver 20–25 minutters økt med stillesittende undervisning i løpet av en skoledag.

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

– Prøv deg fram og vær positiv og tålmodig, da noen elever kan trenge litt tid før de føler seg komfortable med å ha aktivitetspauser.

– Det er ikke lurt å forstyrre elever med en Brain Break hvis alle elevene jobber konsentrert. Bryt heller opp med en aktivitetspause når du ser at elevene begynner å bli litt slitne og ukonsentrerte.

– Vær fleksibel – hvis du har satt av 5 minutter til øvelsen og du ser at elevene bare bruker 2 minutter og er klare til å jobbe igjen, så er det bare å avslutte og gå tilbake til undervisningen igjen. – Delta i aktiviteten som du setter i gang – barn synes det er morsomt når læreren er med, og det kan føre til at du lettere får alle elevene med deg på aktiviteten.

– Når du skal beskrive en ny Brain Break for elevene dine, la gjerne et par av elevene demonstrere for resten av klassen hvordan det skal gjøres.

– Mandag morgen, fredag ettermiddag og de siste arbeidsøktene om ettermiddagen er ofte gode tidspunktet å ha noen Brain Breaks på lur. – Brain Breaks kan fungere på alle klassetrinn – ikke tenk at elevene dine er for gamle til slike øvelser. – La elevene etter hvert få komme med forslag til hvilke aktivitetspauser de synes er ekstra morsomme.

– Forklar elevene dine verdien av å være i fysisk aktivitet i løpet av en dag. – Ikke vær redd for å prøve ut nye Brain Breaks – kanskje klassen kan bruke en skoletime på å utarbeide egne aktivitetspauser? – La gjerne elever på omgang foreslå og lede noen av aktivitetspausene. – Gi elevene tilbakemelding på hvordan de som gruppe utførte en Brain Break.

Refleksjonsoppgaver til lærerne: 1 Hva forstår vi med begrepet Brain Break? 2 Hvilke erfaringer har vi med å gjennomføre aktivitetspauser i klasserommet med vekt på fysisk aktivitet og bevegelse på skolen vår?

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

3 Hvilke tanker har skolen vår for å sikre at elevene beveger seg nok i løpet av skoledagen?

Kapittel 2

Aktivitetspauser med bevegelse i fokus

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

«I dag er lek å sitte rolig. Liv er bevegelse.» Grete Waitz

Viskelærtikken

Utstyr og forberedelser Ett viskelær per elev

Framgangsmåte

Elevene får i oppgave å plassere hvert sitt viskelær på hodene sine og det er om å gjøre å få de andre elevene til å miste viskelæret sitt. Det er ikke lov å løpe, men det er lov til å skubbe eller kile hverandre litt, for på den måten å prøve å få motstanderens viskelær på gulvet. Når viskelæret faller på gulvet, er man ute og må gå til siden. Aktiviteten er ferdig når alle har mistet viskelæret sitt.

Variasjoner

Gjør samme leken, men med armene på ryggen. Prøv også med to viskelær oppå hverandre. Hvem kan gå fortest herfra til dit, uten å være borti noen? Viskelæret kan plasseres andre steder på kroppen, for eksempel på foten, på håndleddet eller på nesa.

Klappeleken

Utstyr og forberedelser

Krever ingen forberedelser eller utstyr

Framgangsmåte

Elevene går sammen parvis. Læreren sier 1, 2 eller 3. Hvis læreren sier 1, skal parene klappe hverandre med høyre hånd, hvis læreren sier 2, skal man klappe med venstre hånd, og hvis læreren sier 3, så skal man klappe med begge hender.

Variasjoner

Lage en felles rytme ved å klappe i bordet med hendene i en bestemt rekkefølge som læreren sier: bord – klapp – bord, bord – bord – klapp – bord, bord – bord – klapp, bord – bord – bord – klapp.

Flygende ballong2 Utstyr og forberedelser Én ballong til hver gruppe

Framgangsmåte

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Læreren deler inn elevene i grupper på tre eller fire. Hver gruppe får utdelt en ballong. Alle i gruppa skal holde sidemannen i hånden. Ballongen skal dyttes opp i luften, og det gjelder nå å holde den oppe uten at den rører gulvet. Her må det brukes både hender, føtter, knær og hode. Hvis gruppa slipper hverandres hender, så er man ute. Hvilken gruppe kan holde ballongen lengst oppe i luften uten at den treffer bakken?

Variasjoner

Gjør samme leken, men ved at man nå er to og to elever sammen.

Dette er en kjent samarbeidslærings-/CL-aktivitet (kalles ofte «Balloon Bounce», «ballongsprett» e.l.).

Bomben Utstyr og forberedelser En myk ball

Framgangsmåte

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Øvelsen innledes med at læreren roper «bombe», og alle elevene skal reise seg opp ved pulten sin. Læreren kaster en myk ball til en av elevene. Nå gjelder det å få ballen raskt videre til de andre, slik at den ikke eksploderer i hendene på en. Når det har gått en stund, roper læreren «eksplosjon», og da skal alle kravle inn under bordene før ballen faller ned på gulvet. Hvis man ikke rekker under bordet i tide, så blir man ute. Læreren roper så «fri bane», og elevene kan da komme fram igjen.

Variasjoner

Gjør samme leken, men nå ved at elevene skal sitte på gulvet og kaste ballen til hverandre.

5-4-3-2-1

Utstyr og forberedelser

Krever ingen forberedelser eller utstyr

Framgangsmåte

Elevene får i oppdrag av læreren å gjennomføre fem ulike bevegelser etter hverandre. For eksempel kan læreren si: «Gjør 5 hopp. Snurr rundt deg selv 4 ganger. Hink på venstre fot 3 ganger. Gå rundt hele klasserommet 2 ganger. Gi sidemannen din 1 high-five.» Det er lurt å legge inn en pause mellom øvelsene slik at man sikrer at alle elevene er med.

Variasjoner

Elevene skal se for seg fem ulike ting med lukkede øyne mens de sitter i ro ved pulten sin: «Tenk på 5 ting i klasserommet som du kan se. Tenk på 4 ting som du kan føle. Tenk på 3 ting som du kan høre. Tenk på 2 ting som du kan lukte. Tenk på 1 ting som du kan smake.»

Plassbyttet Utstyr og forberedelser

Krever ingen forberedelser eller utstyr

Framgangsmåte

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Elevene skal stå ved pulten sin. Læreren skal dirigere elevene til å gjøre forskjellige bevegelser. Elevene skal bare adlyde befalingen hvis det gjelder for dem. Da skal de bytte plass med andre elever som også skal følge befalingen. De elevene som befalingen ikke gjelder for, står i ro. Eksempler: – Alle med brunt hår skal bytte plass. – Alle som spiste banan til frokost i dag, skal bytte plass. – Alle som har noe blått på seg i dag, skal bytte plass.

Variasjoner

Denne øvelsen er også fin å bruke i fremmedspråk. Elevene trener dermed på å lytte og forstå det som blir sagt. Etter hvert kan læreren velge en elev som kan dirigere de andre elevene til å gjøre forskjellige bevegelser. Øvelsen kan også gjøres ved at elevene står i ring på gulvet.

Blyanthopp

Utstyr og forberedelser En blyant per elev

Framgangsmåte

Elevene får beskjed av læreren om å plassere en blyant på gulvet ved siden av pulten sin. Deretter skal de hoppe fram og tilbake over blyanten til læreren sier stopp.

Variasjoner

Læreren deler elevene inn i par der hvert par plasserer blyantene sine i nærheten av hverandre. Hvert par skal holde hverandre i hendene mens de hopper fram og tilbake over blyantene sine til læreren sier stopp. Øvelsen kan også gjøres ute ved at alle i gruppa setter en blyant opp ned på bakken og løper rundt den 10 ganger.

© 2020 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-2079-3 1. utgave / 1. opplag 2020 Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: Thor W. Kristensen og Shutterstock Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo

-U SE td E ra K g SE fra M bo PL ka AR

Takk til elever og lærer i klasse 5A ved Stanghelle skule høsten 2019 for utprøving og konstruktive tilbakemeldinger.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.