BRO aschehoug skole katalog 2014 by GAN Aschehoug

Kompetanseutvikling i skolen

2014â&#x20AC;&#x201C;2015 Grunnskole og videregĂĽende skole

Vi vet at læreren kan gjøre en forskjell Vi ønsker å utvikle den gode læreren til å bli enda bedre Vi vil du skal oppleve dyktige fagfolk og positive medarbeidere i møte med BroAschehoug Vi gløder for elevenes skolehverdag og faglige utvikling

15 års erfaring

Gjennom et godt og hyggelig samarbeid vil BroAschehoug tilby: - praksisnær kompetanseheving som fremmer elevenes læring - skreddersydde, gode utviklingsløp - god veiledning

Ta kontakt med oss:

Bente Prøybo Vera Madsen-Malmo Tlf. 46 62 19 77 / 40 00 61 10 Tlf: 95 70 47 06 / 40 00 61 10 vera.madsen-malmo@aschehoug.no bente.proybo@aschehoug.no Fagansvarlig Kurskonsulent

INNHOLD: Barn som utfordrer oss .................................................................................................... 4 Læringsmiljø og læringsledelse ................................................................................... 7 Vurdering ..........................................................................................................................

Lese- og skriveopplæring ............................................................................................

Digital kompetanse ......................................................................................................

Muntlige ferdigheter ...................................................................................................

Realfag .............................................................................................................................

Engelsk .............................................................................................................................

Norsk

...............................................................................................................................

Fremmedspråk ...............................................................................................................

Minoritetsspråklige elever

........................................................................................

Yrkesfag ...........................................................................................................................

Assistenter i skolen .......................................................................................................

SFO ....................................................................................................................................

Skoleledelse .................................................................................................................... 50 Praktisk, utfordrende og relevant ungdomstrinn ...............................................

BRO Aschehoug – ditt kompetansemiljø................................................................. 57

Barn som utfordrer oss

Barn som utfordrer oss Utfordrende atferd i skolen Kurset tar for seg ulike former for problematferd i skolen og hvordan vi kan forstå hvordan slike vansker oppstår og utvikler seg. Gjennom kursdagen gis det også en beskrivelse av hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne avhjelpe og forebygge denne problematferden. KURSINNHOLD

• • • • • •

Ulike former for problematferd og årsaker til at barn utvikler slike vansker Betydningen av gode relasjoner i arbeidet med barn som utfordrer sine omgivelser Forebyggende strategier i skolen Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og effektive beskjeder Hvordan håndtere utfordrende atferd gjennom å være en tydelig og forutsigbar voksen Hvordan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak

KURSHOLDER: Kjetil Andreas Hansen, Lasse Dahl, Sjur Langeland, Bjørg Borch

Psykisk helse i skolen – utfordringer for læreren! Kurset tar opp temaet psykisk helse i skolen fra et praktisk ståsted, og har et spesielt fokus på sammenhengen mellom gode relasjoner og god psykisk helse. Vi tar utgangspunkt i lærerens, elevens og skolens hverdag. KURSINNHOLD

• Psykisk helse som et tema for skolen – hva trenger vi å vite • Hva kan lærerens rolle være? Om begrensninger og muligheter i en travel og krevende hverdag • Hvordan møte elever med psykogene læringsvansker (når følelser står i veien for at elever kan nyttegjøre seg læringssituasjoner) • Relasjonskompetanse – lærerens kompetanse forstått som et «relasjonelt fenomen» • Samarbeid på tvers og tidlig innsats • Selvfølelse, selvtillit og egenverd på timeplanen Det vil bli lagt opp til samtale og diskusjon omkring de ulike temaene, samt ulike dilemmaer og utfordringer som oppstår i møtet mellom teori og praksis. KURSHOLDER: Sjur Langeland

www.broaschehoug.no

Barn som utfordrer oss

Spesialundervisning – og læringsmiljøets betydning for barn med problematferd Målgruppe: lærere og ledere Behovet for spesialundervisning varierer fra skole til skole avhengig av hvilke utfordringer skolen løser innenfor rammen av tilpasset opplæring og hvilke utfordringer som defineres som spesialundervisning. Denne kursdagen ser på hvordan vi kan trygge opplæringen av de barna som strever på skolen og ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. KURSINNHOLD

• Hvordan lykkes med spesialundervisning generelt – og i forhold til barn med problematferd spesielt • Hvilken type spesialundervisning har elever med problematferd utbytte av • Hvordan skape trygghet, motivasjon og lærelyst for elever som strever på skolen • Hva kan de voksne på skolen gjøre for å skape en kultur for læring • Godt skole-hjem samarbeid i forhold til barn som strever på skolen KURSHOLDER: Bjørg Borch

Skolevegring Skolevegring er en utfordring for både læreren, skolen og kommunen. Kurset ser på hva skolevegring er, og hvordan skolen og læreren kan bistå en skolevegrer. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Skolevegring – erfaringer og lærdom fra arbeid med lærere, elever og familiene deres Teoretiske perspektiver – hva trenger læreren og skolen å vite Hvem er skolevegreren Hva er skolens og lærerens ansvar – og hva er det ikke Veien tilbake til skolen og fellesskapet Kommunale planer – handlingsplaner og rutiner for samarbeid Forebyggende perspektiver: skolen som et sted for fellesskap og tilhørighet

KURSHOLDER: Sjur Langeland

www.broaschehoug.no

Barn som utfordrer oss

Likeverdig opplæring i et vurderingsperspektiv – når tilpasset opplæring ikke er nok Likeverdig opplæring skal gi alle like muligheter, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. Dette gir lærere og assistenter en stor utfordring i opplæring- og vurderingsarbeidet. Hvordan kan de sammen løse disse utfordringene? KURSINNHOLD

• Hvordan gi tilpasset og likeverdig opplæring i et læringsfellesskap • Hvordan støtte alle elevers læring når læring må foregå utenfor klassens fellesskap – å skape sammenheng mellom felles mål og individuelle mål • Å komme på sporet – hvordan lage mål der alle føler mestring i læringsprosessen • Hvordan gi gode fremovermeldinger som motiverer til videre arbeid, selv om felles mål synes langt borte • Hvordan tilrettelegge for utvikling i grunnleggende ferdigheter for alle • Hva gjør en når alle opplæringsplaner synes umulig å gjennomføre; opplæring eller omsorg KURSHOLDER: Raila Langhelle

Barn, ungdom og angst Frykt og angst er normale reaksjoner, men hos noen utvikler redselen seg slik at barnet eller ungdommen får problemer i hverdagen. Som lærer og skoleansatt er du en person som kan fange opp og kanskje hjelpe barnet ut av angsten. KURSINNHOLD

• • • • • • • • •

Hva er angst – ulike typer angst Personlighetsutviklingen og selvbildet Årsak – konsekvenser – reaksjonsmønster Hva ser vi etter og hva kan gjøres Angstsirkelen – jobbe seg gjennom Skolevegring og vegring fra andre fellesskap Er angst en medvirkende årsak til frafall i skolen Systemisk og tverrfaglig arbeid Personlige erfaringer – utdrag fra kursholders egen historie

KURSHOLDER: Magne Berg

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Læringsmiljø og læringsledelse Hvordan motivere til læring – om det å inspirere elever til å sette riktige mål, som egenmotivasjon for læring Å sette mål er viktig for barn fordi det å ha noe meningsfullt og verdifullt å jobbe mot øker selv følelse og selvtillit. Å ha et mål gjør det lettere å ta gode beslutninger, øker egenmotivasjon, tro på mestring, og gir energi til å holde det gående underveis. Hvordan kan vi som lærere inspirere våre elever til å sette seg mål – og på den måten motivere dem for læring? Kursholder tar oss med gjennom ulike faser av det å sette seg mål, ta beslutninger, og få med både hjerte og hjerne i prosessen. Vi samtaler om hvordan dette kan forsterke læringsprosessen og bygge opp under barns selvtillit og trygghet. KURSINNHOLD

• Egenkraft / bærekraft −− hvordan få det beste ut av meg (Train the brain) • Hvordan gjøre smarte tanker sterke −− tanker og følelser; mine valg, mitt ansvar −− hva skjer i kroppen min når jeg tenker • Identitet og tro på mestring −− hva sier jeg til meg selv – om meg selv, og hva skjer da −− å velge gode tanker og vite at jeg er god nok • Hvordan kan det bli lett å ta en beslutning −− den sterkeste av mine ressurser er følelsene mine. Følelsene styrer beslutningene, men hvordan styre følelsene −− mine 3 viktigste beslutninger • Hvordan sette gode mål på en riktig måte −− «hjertemål og hjernemål» −− mine 3 viktigste mål i livet • Eksempel på målkart med handlingsplaner for måloppnåelse KURSHOLDER: Torunn Ødegård

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Utviklende læringsmiljøer – et felles anliggende Oppgaven med å skape utviklende læringsmiljøer for alle, er kompleks, utfordrende – og utviklende. Vi lykkes, når vi ser utvikling og berikelse for alle: elever, lærere, foreldre og andre aktører. Det finnes i skolen en stor diversitet av elever, som fordrer en samtenkning av allmen- og spesialpedagogikk, og en utviklingsorientert faglighet, som forbinder det nåværende med mulighetene for det vi ikke har sett ennå. Kursdagen gir forskningsbaserte, teoretiske og praktiske eksempler på metoder som skaper utviklende læringsmiljøer for alle. KURSINNHOLD

• • • •

Hva kjennetegner utviklende læringsmiljøer Hva vet vi om virksomme metoder for å skape et utviklende læringsmiljø Hva er problematferd, og hvordan besvarer vi barns invitasjoner Utvikling med bakgrunn i nye erfaringer – ikke med bakgrunn i omplassering, nye støttefunksjoner eller annen kompensasjon • Samarbeid som grunnlag for innovasjon og kreativitet • Betydningen av barnefellesskap og utvikling av en «we-dentity» KURSHOLDER: Jørn Nielsen (kursholder snakker dansk)

Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Kurset tar for seg læringsmiljøets betydning for elevers læring og atferd på skolen, og vil gi en rekke konkrete verktøy til hvordan bli en tydeligere lærer i klasserommet, og hvordan jobbe målrettet og systematisk for å etablere og vedlikeholde et positivt læringsmiljø. KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Kjennetegn ved gode læringsmiljøer Gode relasjoner og positiv kommunikasjon Hvordan være tydelig og støttende i formidlingen av forventninger til elevgruppen Håndtering av problematferd – praktiske tiltak læreren kan igangsette dersom hun møter problemer og mister kontrollen Bruk av regler, rutiner og effektive beskjeder for å støtte elevene i å ta gode valg Hvordan motivere elever til faglig og sosial innsats Korrigering – hva gjør vi når elever tar dårlige valg Motivasjon og selvregulering hos elevene

KURSHOLDER: Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Tone Skyseth Westvig

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Klasseledelse God klasseledelse er nøkkelen til suksess i læringsarbeidet. Dagens ungdom lever i et samfunn som gjennomgår store endringer. Hva kjennetegner dagens ungdom og hvordan kan læreren utøve ledelse for å håndtere dagens utfordringer? KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Læreren som leder – hvilke verktøy kan brukes Gjennomgang av 6 forskjellige lederstiler og hvordan de kan brukes for å oppnå ønsket effekt Hva kjennetegner et godt læringsklima Etablering av et ønsket læringsklima gjennom metodikk og kommunikasjon Planlegging av klasseledelse for utvikling av et velfungerende læringsklima Hvordan etablere gode relasjoner til elevene, spesielt utfordrende elever Elevsamtaler som virkemiddel Hvordan håndtere krevende situasjoner som oppstår i klasserommet

KURSHOLDER: Frank Westby

Samarbeidslæring Samarbeidslæring tar utgangspunkt i at elever lærer best ved å løse oppgaver sammen. Ved strukturert organisering av læringsarbeidet i grupper, har læreren et godt verktøy for økt læringseffekt, tilpasset opplæring og utvikling av gode relasjoner. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Teoretisk gjennomgang av samarbeidslæring Hvilke prinsipper ligger til grunn for metodikken Fokus på lærerrollen i ledelsen av samarbeidslæring Praktisk gjennomgang av forskjellige undervisningsopplegg basert på samarbeidslæring Utvikling av relasjoner gjennom bruk av samarbeidslæring Hvordan sikre tilpasset opplæring for alle elevene Tips til bruk av metodikken i de forskjellige delene av en undervisningsøkt

KURSHOLDER: Frank Westby

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Relasjonskompetanse Nyere skoleforskning peker på viktigheten av relasjonskompetanse i skolen, og hvordan dette kan påvirke elevenes læring. Forskerne sier lite om hvordan disse relasjonene skal bygges. Dette kurset handler om hvilke ferdigheter og kompetanser du trenger for å bygge gode relasjoner til dine elever og deres foresatte, og hvordan du praktisk kan gjøre dette. KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Betydningen av relasjoner Relasjonspedagogikk – relasjonskompetanse overført til den pedagogiske arena Elevens flytsone – tilpasset opplæring Bygge opp selvbildet Støtte og ros Relasjonelle normer Pedagogens ansvar for relasjonens kvalitet Hjul for relasjonskompetanse – verktøy som hjelper deg å holde fokus på relasjonen

KURSHOLDER: Inger-Helen Kallestad

Foreldresamarbeid Relasjoner er blitt et gjennomgangsord i norske skoler. Samarbeid med hjemmet er et nøkkelord i relasjonspedagogikk. Forskning viser at foreldrenes engasjement og interesse er avgjørende for barnets læringsutbytte og hvordan han eller hun greier skolehverdagen. Dette kurset gir gode råd og eksempler på hvordan du kan bruke din relasjonskompetanse i samarbeid med dine elevers foresatte. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvorfor er foreldresamarbeid viktig Hvordan møte foreldre for første gang Krevende foreldregrupper Kommunikasjon et nøkkelord Den vanskelige samtalen Enkle og velprøvde tips til foreldresamarbeid

KURSHOLDER: Inger-Helen Kallestad

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

God undervisning Internasjonale undersøkelser har de siste årene skapt større fokus på hvordan skolen skal kunne løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå. For å klare dette, må kvaliteten på undervisningen styrkes og læringstrykket økes. Men hva er god undervisning? Nasjonal og internasjonal forskning hevder at god undervisning handler om møtet mellom lærer og elev og lærerens relasjonelle kompetanse, didaktiske kompetanse og ledelseskompetanse. På dette kurset ser vi på hvordan læreren kan omsette viten om god undervisning til praksis i klasserommet. KURSINNHOLD

Relasjonell kompetanse • Å kjenne sine elever • Anerkjennende kommunikasjon og samhandling • De ulike læringssamtalene Klasseledelse • Hvordan skape en tydelig og effektiv struktur på undervisningen • Hvordan tilrettelegge for og lede gode læringsprosesser • Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsformer Underveisvurdering • Regelmessig bruk av tilbakemelding • Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter • Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Gro Skibenes

Tilpasset opplæring De individuelle forskjellene hos elevene og de ulike rammevilkårene i skolen er blant utfordringene vi møter. Hvordan kan vi i større grad se den enkelte og tilrettelegge undervisningen slik at den motiverer, utfordrer og gir elevene en opplevelse av mestring? Kurset vil gi ulike konkrete innfallsvinkler på tilpasset opplæring. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hva er tilpasset opplæring Relasjonen til eleven – med sine evner og forutsetninger, talenter og ressurser Ulike rammevilkår – mange muligheter Variasjon i arbeidsmåter og metoder Læringsstrategier – «lære å lære» Vurdering som grunnlag for tilpasset opplæring

KURSHOLDER: Tore Haugen, Gunhild Solem

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Læringsstrategier – lære å lære Formålet med denne kursdagen er å skape forståelse for læringsstrategienes plass i LK 06 og vise hvordan det kan jobbes systematisk med å utvikle elevenes læringsstrategier. Kurset vil gi lærerne konkrete verktøy i arbeidet med å skape selvregulerte elever og vise hvordan vi kan utfordre elevenes vanetenking rundt strategibruk og studievaner. KURSINNHOLD

• Læringsstrategier og motivasjon for læring • Læringssamtalen som verktøy for å utvikle elevenes læringsstrategier • Læringsstrategier som hjelp for elevene til å organisere eget læringsarbeid, huske bedre, utdype og kontrollere egen læring • Hvordan kan vi arbeide med elevene slik at de blir bedre til å planlegge, gjennomføre, og vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling • Praktiske konsekvenser og eksempler på systematiske, elevaktive strategier for å hente fram førkunnskap, bevisstgjøre seg mål, utdype egen begrepsforståelse, analysere og systematisere fagstoff og drøfte og løse problemer KURSHOLDER: Hilde Schjerven

Den gode time Kursdagen presenterer en rekke konkrete ideer, verktøy og henvisninger til hvordan læreren i praksis kan strukturere den gode time. Disse verktøyene er fundert på nyeste forskning, og kan benyttes i alle fag og på alle trinn i skolen. Kursdagen vil gi læreren inspirasjon og konkrete verktøy som et utgangspunkt for å utvikle egen praksis. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hva er en god time Hvilke forutsetninger må være tilstede Oppstart av timen Underveis i timen Avslutning av timen Klasseledelse og vurdering

KURSHOLDER: Lene Heckmann, Nikolaj Trautner (kursholderne snakker dansk) og Anne Gro Skibenes

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Når kaos skaper læring og motivasjon Hva skaper egentlig motivasjon? Der er mange forhold som styrker motivasjonen, men en vesentlig premiss, er at det vi gjør og arbeider med gir mening – ikke bare for læreren, men også for eleven. Noe av det som også pirrer vår nysgjerrighet og motivasjon, er når rammene, innholdet og metoden ikke alltid er gitt på forhånd – når vi blir utfordret, og hvor svaret ikke er gitt. Dette kurset setter fokus på hvordan man som lærer kan arbeide med kaos, så både motivasjonen og læringen styrkes. Kaos i en kontrollert og inspirerende form, hvor både elever og lærer opplever glede og variasjon. Kaos er naturligvis ikke målet, men derimot en metode, som fint kan være både planlagt og kontrollert, for å nå frem til de egentlige læringsmål og en styrket motivasjon. KURSINNHOLD

• Hvordan arbeider man praktisk med å bryte de vante rammer og dermed styrke både motivasjonen og nysgjerrigheten • Forskjellen mellom indre og ytre styring hos elevene • Hvordan kan vi ta inn bevegelse og lek i undervisningen – også hos de eldste elevene • Tydelig struktur og synlige mål KURSHOLDER: Nikolaj Trautner (kursholder snakker dansk)

Konflikthåndtering og skolemegling Skolemegling (Trygg Læring) som metode og verktøy for forebyggende konfliktarbeid Kurset ser på skolemegling som et systemtiltak for å skape et godt fellesskap og læringsmiljø for alle på skolen gjennom å styrke elevenes og de voksnes kommunikasjon. Systemet består både av en forebyggende og en reparerende del. Kurset demonstrerer verktøy som stimulerer utvikling av empati, samarbeidsferdigheter, evne til selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Kursholder viser hvordan metodikken kan overføres til alle fag. Hun modellerer hvordan øvelsene kan brukes for å få en variert og relasjonsfokusert undervisning. KURSINNHOLD

• • • • •

Innføring i sirkelmetodikk Samtalestrategier og positiv kommunikasjon Trening i konflikthåndtering Gruppekonflikter / hendelser som berører flere parter Meglingsmetodikk – et verktøy for læreren som klasseleder og fagformidler

KURSHOLDER: Gunhild Solem

www.broaschehoug.no

Læringsmiljø og læringsledelse

Læring gjennom fysisk aktivitet

1.–7.

Fysisk aktivitet kan styrke både motivasjon og glede ved å gå på skolen. Internasjonale under søkelser har påvist hvor avgjørende fysisk aktivitet er for å styrke elevers evne til å lære. Men hvordan kan vi trekke fysisk aktivitet og bevegelse inn i undervisningen i praksis? Hva skal elevene lære, og hvordan? Med utgangspunkt i «Bevegelseskompasset» setter kurset fokus på hvordan man som lærer kan ta inn fysisk aktivitet som et gjennomgående element i skolen. KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Hva vet vi om fysisk aktivitet og læring Hvordan sikrer vi at elevene lærer det de skal – læringsmål og vurdering Konkrete verktøyer til arbeidet med læringsstrategier Leker, øvelser og metoder «Bevegelseskompasset» – hvordan fysisk aktivitet kan tenkes inn i læring og elevenes hverdag «Hva gjør jeg når jeg ikke er utdannet kroppsøvingslærerlærer?» Hva kan gjøres med få økonomiske midler Hvordan styrke den røde tråd i undervisningen og skolen

KURSHOLDER: Nikolaj Trautner (kursholder snakker dansk)

www.broaschehoug.no

Vurdering

Vurdering BroAschehoug har gjennom mange år samarbeidet tett med skoler og kommuner over hele landet som ønsker å utvikle en bedre vurderingspraksis og en felles vurderingskultur. Vi tilpasser et opplegg som enkeltkursdager eller som større utviklingsprosjekter med oppfølging og veiledning over tid. Her er noen eksempler på temaer innen vurdering:

Mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse For at vurdering skal bidra til å støtte elevenes læringsarbeid, er det viktig både for lærere og elever at det er tydelig hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse. Kompetanse målene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn, mens kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kurset vil øke lærerens bevissthet og refleksjon rundt bruken av mål og kjennetegn på måloppnåelse i elevenes læring. KURSINNHOLD

• • • • • •

Læreplananalyse og kompetansebegrepet – hva skal vurderes Formulering av læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse Vurdering for læring i praksis – motivasjon og mestring Underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier Sammenhengen mellom løpende underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering Dokumentasjon

KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Anne Gro Skibenes, Trine Gustafson

Tilbakemelding – de ulike læringssamtalene I læringssamtalene åpner vi for at muntlige tilbakemeldinger blir støttende for elevens videre læring, både faglig og sosialt. Samtalen legger til rette for den aktive og deltakende elev hvor fokus er på hva eleven har lært, hva eleven skal lære og hvordan eleven lærer. KURSINNHOLD

• • • •

Fra små samtaler i klasserommet til elev- og foreldresamtalen Anerkjennende kommunikasjon – relasjonen elev-lærer Hva kjennetegner en læringssamtale som fremmer læring Læringssamtalen som dokumentasjon av elevenes læring og utvikling

KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Anne Gro Skibenes, Trine Gustafson

www.broaschehoug.no

Vurdering

Elevmedvirkning og egenvurdering Elevmedvirkning innebærer at elevene kan reflektere over egen læring, er med på å formulere mål for det som skal læres, at de kan velge mål som er tilpasset eget nivå, forutsetninger og interesser, og at de har mulighet til å velge hensiktsmessige arbeidsmåter for å nå målene. KURSINNHOLD

• Hva er elevmedvirkning og egenvurdering – hva kan elever bidra med og ta ansvar for • Hvordan lærer eleven best – læringsstrategier som kan bidra til å øke elevenes læring og bevissthet om egen læring • Sammenhengen mellom egenvurdering og læring • Elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering i praksis der målet er å motivere elevene til: −− Å formulere egne mål −− Å velge hensiktsmessige strategier for å nå målene −− Å reflektere over egen læring og utvikling KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Anne Gro Skibenes, Trine Gustafson

Fra A til Å – underveisvurdering i praksis Denne kursdagen tar vurderingskompetansen inn i klasserommet. Kursholder tar deg med fra A til Å i planlegging, gjennomføring og oppsummering av undervisning, og gir deg mange gode praktiske tips og ideer. KURSINNHOLD

Planlegging av undervisning – hva elevene skal lære: • Fra kompetansemål til læringsmål til kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføring av undervisning • Aktivisering av elevenes bakgrunnskunnskap • Elevmedvirkning, samtale med elevene om mål og arbeidsmåter • Lærerens modellering og undervisning • Lærerens veiledning og oppfølging av elevenes læring • Oppsummering av læringsøkta og elevenes egenvurdering • Lekser Oppsummering av undervisning • Dokumentasjon av elevenes læring • Evaluering av egen undervisning KURSHOLDER: Raila Langhelle

www.broaschehoug.no

Vurdering

Færre rettebunker – mer muntlig underveisvurdering Fagsamtaler og læringssamtaler Fagsamtalene foregår mellom elever og lærer eller bare mellom elever. Disse samtalene er en arbeidsmåte og vurderingsmåte innenfor et emne på samme måte som innleveringer og prøver. I læringssamtalene snakker lærer og elever sammen om læringsprosesser og læringsutvikling. Samtalene gjennomføres i den enkelte timen, etter en viss periode og som en del av halvårsvurderingen. KURSINNHOLD

Vi drøfter • forutsetninger for de gode samtalene – relasjoner, spørsmål, samtaleteknikker • læreren og elevenes roller i de ulike samtalene • hvordan samtalene kan planlegges, organiseres og vurderes • praktiske eksempler på mål og innhold i de ulike samtalene KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl

Lokalt gitt muntlig eksamen Målet med dette kurset er å vise hvordan den gode eksamensoppgaven, en godt planlagt eksamenssamtale og kjennetegn på måloppnåelse gjør det mulig for intern og ekstern sensor å vurdere elevens kompetanse i faget på en rettferdig måte. Kursholder ser også på hvilke konsekvenser dette har for undervisningen frem mot muntlig eksamen. KURSINNHOLD

• Hvordan jobbe med muntlig som grunnleggende ferdighet, slik at elevene får trent opp en god kompetanse med henblikk på muntlig eksamen • Hva er hensiktsmessig bruk av forberedelsestid • Den gode eksamensoppgaven: fagsamtalen som muntlig sjanger i alle fag • Den gode eksamenssamtalen: samtaleteknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen • Rettferdig vurdering: kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse til det faglige innholdet i oppgaven og til samtalen KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl

www.broaschehoug.no

Vurdering

Vurdering, mestring og motivasjon i praktisk-estetiske fag – for lærere i musikk og kunst & håndverk

KURSINNHOLD

• Gode oppgaver og vurderingskriterier i estetiske fag For at elevene skal kunne: −− oppnå høy kvalitet på arbeidene sine −− bli bevisst kvalitetskriteriene som ligger til grunn for oppgaven −− lage utstillinger med høy estetisk kvalitet, der gjennomtenkte oppgaver og kriterier skal komme tydelig fram • Eksempler på oppgaver og kriterier Egenvurdering, kameratvurdering og lærerens vurdering −− rettferdig og riktig vurdering der elevene oppnår forståelse for at vurderingen skiller sak og person −− eksempler på vurderingsarbeid • Hvordan kan de estetiske fagene være brobyggere til mestring og motivasjon i teorifagene? −− positiv og inkluderende læringsarena −− god klasseledelse og relasjonsbygging −− raushet for andres eksperimentering −− verdsetting av faget −− tenke litt utenfor boksen • Estetiske fag og minoritetsspråklige elever −− er det mulig å overføre og løfte fram kunnskaper, ferdigheter, faglig stolthet og kulturforståelse fra minoritetsspråklige elevers hjemmemiljø • LinderudFestiDalen og andre tverrfaglige prosjekter med estetiske fag i fokus KURSHOLDERE: Cathrine Thingnes og Mette Refsnes

www.broaschehoug.no

Lese- og skriveopplæring

Tidlig innsats i leseopplæringen

1.–4.

Denne kursdagen handler om hvordan man kan forebygge lesevansker gjennom god kvalitet på klasseromsundervisning. I tillegg ser vi på hvordan man kan se, oppdage, forebygge og sette inn riktige tiltak i læringsforløpet når elevene ikke oppnår ønskelig læringsutbytte i leseopplæringen. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Hva er god lesestart Leseutvikling de første skoleårene Observasjon og kartlegging – hva skal vi se etter Tiltak og metoder Materiell og organiseringsformer Leselyst og leseglede Tilpasset leseopplæring i begynneropplæringen

KURSHOLDER: Liv Gjertrud Koløen

www.broaschehoug.no

Lese- og skriveopplæring

Lesing i alle fag Denne kursdagen handler om lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag, samt hvordan både elev og lærer kan vurdere elevens lesekompetanse. Alle lærere, uavhengig av fag, trinn og hvilke førkunnskaper de har om lesing, kan bruke dette i sin undervisning. KURSINNHOLD

• • • •

Førlesing, under lesing og etterlesing Lesestrategier Aktiviteter og oppgaver knyttet til arbeidet med utvikling av elevenes lese- og læringsstrategier Vurdering av lesing

KURSHOLDER: Bjørg Gilleberg Løkken, Inger S. Møllerløkken og Cathrine H. Zandjani

Skriving i alle fag Denne kursdagen handler om skriving som grunnleggende ferdigheter knyttet til kompetansemål, læringsstrategier, sjangerskriving og undervisningsmetoder i alle fag, samt til hvordan både elev og lærer kan vurdere elevens kompetanse innenfor de ulike ferdighetene. Alle lærere, uavhengig av fag og trinn og hvilke førkunnskaper de har om skriving, kan bruke dette i sin undervisning. KURSINNHOLD

• • • • •

Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Å skrive – for å lære Å skrive – ulike typer tekster Skriveopplæring ved hjelp av eksempeltekster og skriverammer Vurdering for læring i skriving −− tilbakemelding og fremovermelding −− egenvurdering og kameratvurdering

KURSHOLDER: Bjørg Gilleberg Løkken, Inger S. Møllerløkken, Cathrine H. Zandjani

www.broaschehoug.no

Lese- og skriveopplæring

Hvordan hjelpe elevene å bli gode fagskrivere

8.–10.

11.–13.

– et system for fagskriving i alle fag Alle lærere vet hva som er en god tekst. Kunsten er å hjelpe elevene fram til samme kunnskapen. I den forbindelse trenger vi varierte verktøy i undervisningen. Kurset tar for seg flere metoder, øvelser og klasseromsnære eksempler, og setter dette inn i et helhetlig system for skrive opplæring og vurdering. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Hvordan utvikle elevene til å bli gode fagskrivere Lese- og skrivestrategier Helhetlig tenkning i skriveopplæringen Modelltekster Tilbakemeldinger som gir retning i videre arbeid Hvordan gi eleven vurdering i prosessen Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring

KURSHOLDERE: Inger S. Møllerløkken og Cathrine H. Zandjani

Helhetlig lese- og skriveopplæring – med erfaringer fra New Zealand og Australia Kurset gir en innføring i hvordan du kan jobbe praktisk med veiledet lesing og skriving og tydelig modellering av lese- og skriveferdigheter.

Guided Reading Felleslesing (Shared Reading) og veiledet lesing (Guided Reading), med læreren som tydelig lese modell, gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring hvor de bruker lesestrategier selvstendig, slik at de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk.

Guided Writing Modellering av sjangertrekk i tekst, og veiledet skriving (Guided Writing) er metoder som benyttes på skolene i New Zealand og Australia. KURSINNHOLD

• • • • •

Betydningen av en helhetlig lese- og skriveopplæring En innføring i metoden veiledet lesing og felleslesing Å variere organiseringen av undervisningen – slik at den tilpasses elevgruppen Å motivere for skriveglede og skrivelyst Å modellere og gi veiledning innen sjangerkjennetegn og tekstkompetanse

KURSHOLDER: Kathrine Wegge Se også kurset «Skriving som grunnleggende ferdighet på yrkesfag» på side 42 og «Skriving og skrivestrategier i norskfaget» på side 36

www.broaschehoug.no

Digital kompetanse

Digital kompetanse Hvordan utnytte det digitale rommet til læring Teknologi spiller en viktig rolle i samfunnsendringen og bidrar til å endre våre vaner, praksis og behov for kompetanse. Hva betyr disse endringene for skolen og læring? Skolen har som oppdrag å sørge for at elevene kan delta aktivt i samfunnet og må forberede dem på et samfunn og næringsliv i endring. Det betyr at lærerne i større grad enn i dag må utnytte de muligheter som ligger i det digitale rommet, sørge for at elevene lærer mest mulig og at de har hensiktsmessige strategier for å tilegne seg kunnskap og kompetanse. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvilken kompetanse trenger elevene Hvordan oppnår de denne kompetansen Google Drive – som en ressurs for læring Flipped classroom Sosiale medier og læring Hvordan gjøre nytte av åpne digitale ressurser til læring

Kursholder viser ulike verktøy og ser på nytten av disse i opplæringen KURSHOLDER: Nina Fjeldheim

Digitale læringsstrategier Hva skjer når vi lærer og hva skal til for at vi husker? Kan vi lære å huske? Kurset fokuserer på hvordan variasjon og effektivitet kan bringes inn i skolehverdagen gjennom læringsstrategier og bruk av ulike digitale verktøy med lav terskel (og pris) for bruker. De ulike verktøyene kan kombineres på mange ulike måter, og kan tilrettelegges for at lærerens undervisningsteknikk kan smitte over på elevenes studieteknikk. Det legges opp til praktiske økter hvor deltakerne selv får lære ulike teknikker for å huske vanskelig stoff på en enkel måte. KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Hva er læring og hukommelse Getting Things Done – en metode for økt effektivitet i skolehverdagen Bruk av videosnutter i undervisningen Podcast – som introduksjon og repetisjonsverktøy Produksjon av tankekart og tidslinjer Digital kildekritikk – for økt refleksjon Blogging – som diskusjon mellom elever OneNote – til distribusjon av tekster, samarbeid og struktur

Kurset forutsetter egen PC og installert Microsoft OneNote. KURSHOLDER: Wilhelm Egeland

www.broaschehoug.no

Digital kompetanse

Digitale verktøy som motiverer og fremmer læring Lærerens digitale kompetanse fremmer elevens læring. Lær deg nye digitale verktøy som du kan ta i bruk i egen undervisningssituasjon for å skape variasjon og motivasjon.

1. Lær å lage og bruke dataspillet «Kodu» i elevenes læring Det å utvikle et dataspill kan inngå i en rekke fag i skolen med tanke på å dekke grunnleggende ferdigheter og flere læreplanmål. Før selve spillet programmeres må det utarbeides historier, karakterer og verdener må beskrives og dialoger forfattes. Skisser av karakterer/verdener kan utarbeides i forkant, evt. inngå som en del av en dokumentasjonsoppgave. En logisk sammenheng mellom hendelse og konsekvens må bestemmes, og regler for poengberegning beskrives. Fokus på teknologi og det å trekke spillverdenen inn i klasserommet gir variasjon og økt motivasjon for svært mange elever. Du vil i løpet av kurset lære deg verktøyet Kodu, et gratis verktøy fra Microsoft.

2. Digitale støtteverktøy Kurset gir deg innblikk i en rekke ulike digitale verktøy som dekker områder som lagring og deling av informasjon, samt verktøy for presentasjon, samskriving, samarbeide og planlegging. Eksempel på verktøy: • Dropbox • Google Disk • Evernote • Glogster/Padlet KURSHOLDER: Eva Merete Hornnes

Photoshop Bruk av bilder inngår i en rekke fag, som selvstendig produkt og som en del av en presentasjon/ kommunikasjon. Photoshop er et verktøy med utallige muligheter for både bilderedigering og produksjon av egne bilder. Dersom du har installert Photoshop på egen PC (kursholder har versjon CS6) kan vi tilby følgende dagskurs: KURSINNHOLD

• Gjennomgang av ulike innstillinger, verktøykassen og ulike panel • Komprimering og ulike filformat • Vi tar for oss lagpanelet, merking, masker, bruk av tekst, filter og bildebehandling (beskjæring, fargejustering, kloning og bruk av content aware) Dette er et praktisk kurs hvor kursdeltaker dels følger instrukser fra kursholder og dels utfører oppgaver knyttet til gjennomgått stoff. KURSHOLDER: Eva Merete Hornnes

www.broaschehoug.no

Digital kompetanse

Klasseledelse i det digitale klasserom Dette kurset handler om hvordan lærere kan håndtere en skolehverdag der IKT er en integrert del av undervisningen. KURSINNHOLD

• • • •

Planlegging og organisering av elevenes læring Overvåking av læringsprosessen Rammer og forpliktelser, retningslinjer for bruk av IKT Ulike oppgavetyper i det digitale klasserommet −− eksempler på undervisningsopplegg og oppgaver • Lenkesamlinger −− Kildebruk og kildekritikk −− Hvordan kan vi avsløre ulovlig kopiering og fusk • Egenvurdering −− Logg og blogg KURSHOLDER: Eva Bratvold

www.broaschehoug.no

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i alle fag For den grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg muntlig» har fagplanene i ulike fag listet opp forskjellige ferdigheter elevene skal kunne. Generelt gjelder det at elevene blant annet skal kunne lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. Dette er et ansvar for lærere i alle fag. KURSINNHOLD

• Muntlig som grunnleggende ferdighet i alle fag • Læringsaktiviteter og læringsstrategier som stimulerer elevene til å bruke språket aktivt og allsidig • Lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte • Dokumentasjon av muntlig kompetanse • Hvordan få elevene til reflektere ved å stille «riktige» spørsmål KURSHOLDER: Grete Sevje, Anne Kristin Dahl

Lokalt gitt muntlig eksamen Målet med dette kurset er å vise hvordan den gode eksamensoppgaven, en godt planlagt eksamenssamtale og kjennetegn på måloppnåelse gjør det mulig for intern og ekstern sensor å vur dere elevens kompetanse i faget på en rettferdig måte. Kursholder ser også på hvilke konsekvenser dette har for undervisningen frem mot muntlig eksamen. KURSINNHOLD

www.broaschehoug.no

Realfag

Realfag Sett matematikken i bevegelse!

1.–2.

– matematikk i begynneropplæringen Hvordan støtte og utfordre de yngste elevenes matematiske språk og matematiske forståelse? Hvordan gjøre matematikkundervisningen praktisk og motiverende for ALLE elevene, så den enkelte elevs foretrukne måte å lære og forstå på blir tilgodesett? Kursholder vil reflektere rundt og vise ulike fremgangsmåter til begynneropplæringen i matematikk, hvor kontinuitet og progresjon i opplæringen også er i fokus. KURSINNHOLD

• • • • • •

Barns ulike måter å lære matematikk på Hvordan benytte ulike læringsstiler og verkstedpedagogikk Hva er god planlegging, gjennomføring og vurdering av matematikundervisning Hvordan understøtter vi barnas matematiske språk Hvordan kan vi bruke leken som utgangspunkt for å lære matematikk Hvordan kan vi bevare barnas lyst til læring og gi dem suksess

KURSHOLDER: Alice Darville (kursholder snakker dansk)

Å forstå og regne med brøk

1.–7.

Kurset tar for seg brøkforståelse, regning med brøk og sammenhengen mellom brøk, prosent og desimaltall. Gjennom et stort antall praktiske oppgaver viser kursholder hvordan man kan jobbe med brøk på en strukturert og målrettet måte, hvordan man enkelt kan individuelt tilpasse stoffet, og konkrete verktøy man kan bruke. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvorfor brøk er vanskelig Hvordan knekke brøkkoden Brøk av en Brøk av en mengde elementer Hva er en hel Brøk, prosent og desimaltall

KURSHOLDER: Nina Pettersen

www.broaschehoug.no

Realfag

Tallforståelse og tallferdigheter

1.–4.

5.–7.

Å bygge opp tallforståelse og tallferdigheter tidlig hos barn er viktig for senere matematikk forståelse. Denne kursrekken gir kunnskap, verktøy og inspirasjon til hvordan man kan jobbe med dette i undervisningen. Kursholder er nær praksis og viser til aktiviteter, strategier og praktiske oppgaver i de ulike temaene som lærerne kan knytte direkte til egen undervisning. Deltakerne får oppgaver mellom samlingene knyttet til kursinnholdet og egen undervisning, og det settes av noe tid til erfaringsdeling på dag 2 og 3.

Dag 1 Tall- og mengdebegreper • Hva er tall • Antallsoppfatning, tallstørrelser og begrepsdanning • Kompetansemål i læreplanen – knyttet til forståelse, ferdigheter og anvendelse Tallinjen og tallmønster • Tallinjer på ulike måter, praktiske eksempler • Ulike egenskaper ved tall og tallmønster Posisjonssystemet • Posisjonssystemet, en grunnleggende egenskap ved vårt tallsystem • Ulike måter å arbeide med posisjonssystemet Regnestrategier • Ulike strategier og regnemåter i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon • Språkets betydning for utvikling av regnestrategier • Retningslinjer for opplæringen i matematikk

Dag 2 Addisjon, subtraksjon og problemløsning Erfaringsdeling på arbeid mellom samlingene • Addisjon og subtraksjon – ulike måter å tenke på, og ulike strategier • Addisjon og subtraksjon – som motsatte regnearter • Strategier for problemløsing i matematikk

Dag 3 Multiplikasjon, divisjon og brøk Erfaringsdeling på arbeid mellom samlingene • Multiplikasjon og divisjon – utvikling av forståelse og ferdigheter, og ulike strategier. • Hvordan bygge opp forståelse for brøk på småskoletrinnene KURSHOLDER: Anne Kari Sælensminde

www.broaschehoug.no

Realfag

Praksisrettet matematikk

1.–7.

Matematikken etterspør ikke lenger kun ferdigheter i faget, nå er det kompetanse elevene trenger for å bli godt rustet til å være deltaker i vårt nye komplekse samfunn, som er grunnlaget. KURSINNHOLD

Matematikkens kompetansemål • Hvordan kan de nye målene «oversettes» slik at de kan brukes i skolehverdagen • Gjennomgang av kompetansemål i «Tall og algebra». Kursholder viser praksisnære oppgaver til bruk i klasserommet Arbeid med konkreter • Hvilke konkreter kan brukes på ulike klassetrinn • Ideer til praktisk gjennomføring av oppgaver som krever bruk av konkreter • Gjennomgang av kompetansemål i «Geometri» og «Måling» • Egenaktivitet – kursdeltakerne gjennomfører mange av aktivitetene Tekstoppgaver • Hvordan hjelpe elevene til å løse tekstoppgaver • Gjennomgang av kompetansemål i «Statistikk og sannsynlighet» • Hvordan kan elevenes matematiske erfaringer utenfor klasserommet brukes til å øke deres matematikkinnsikt KURSHOLDER: Anne-Britt Hanssen

Regning i alle fag

1.–7.

8.–10.

Denne grunnleggende ferdigheten skal integreres i alle fag, men på fagenes egne premisser. Her knyttes regningen til grunnleggende ferdigheter, og til regning i andre fag enn matematikk. KURSINNHOLD

• • • •

Hva handler regning i alle fag egentlig om og hva er tanken bak Hva skiller matematikk fra å kunne regne Praktiske eksempler på læringsaktiviteter Hvilke læringsmuligheter gir det å arbeide praktisk

KURSHOLDER: Hugo Christensen og Svend Kristian Eidsten

www.broaschehoug.no

Realfag

Matematikk gjennom fysisk aktivitet

1.–7.

I Kunnskapsløftets «Prinsipper for opplæringen» kan vi lese at «Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring». Kurset kobler sammen potensialet som ligger skjæringspunktet mellom barns naturlige motivasjon for bevegelse og læring av matematiske begreper og regneferdigheter. KURSINNHOLD

• • • •

Hva er gevinsten ved å kombinere fysisk aktivitet og læring Prinsipper for læring gjennom fysisk aktivitet Praktiske eksempler på læringsaktiviteter (ute og inne) Hvordan skape aktiv læring for kropp og hjerne

KURSHOLDER: Svend Kristian Eidsten

Aktiv, engasjerende og undersøkende matematikkundervisning 1.–7. Arbeidsmåtene i matematikkfaget skal veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problem løsende aktiviteter og ferdighetstrening. Kurset gir praktiske eksempler på ulike arbeidsmåter i hovedområdene tall og algebra, måling og statistikk, med vekt på begrepsforståelse, læringssamtale og problemløsing. KURSINNHOLD

• • • • •

Hva er ferdigheter, forståelse og anvendelse av matematikk Arbeidsmåter som skaper undring og irritasjon Hvordan stille spørsmål som fremmer undring og læring Hvilke læringsmuligheter gir spill, lek og problemløsing Praktiske eksempler på læringsaktiviteter

KURSHOLDER: Svend Kristian Eidsten

Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk

3.–7.

8.–10.

Kurset tar for seg lesing i matematikk, med fokus på å lese og løse tekstoppgaver. Gjennom et mange praktiske eksempler vises det hvordan man med små endringer kan gjøre elevene bedre til å lese i matematikk. KURSINNHOLD

• • • • •

Hva vil det si å kunne lese i matematikk Hvorfor er tekstoppgaver vanskelige å løse Hvordan forbedrer vi elevenes håndtering av tekstoppgaver Betydningen av problemløsning i matematikk og lesing Mange praktiske eksempler på oppgaver, undervisningsopplegg og struktur

KURSHOLDER: Nina Pettersen

www.broaschehoug.no

Realfag

Dialog, forståelse og teknologi i matematikk

8.–10.

Her presenteres konkrete tips til tilpasset og motiverende undervisning. Kurset fokuserer på dialog, forståelse og teknologi i matematikkundervisningen. Deltakerne vil få innblikk i ulike undervisningsmetoder der elevens læring står i sentrum. KURSINNHOLD

• • • •

Flipped classroom – bruk av video i undervisningen Muntlig matematikk – hvordan diskutere og sett ord på matematikken Vurdering i matematikk – alternativer til den klassiske prøven på papiret Stasjonsundervisning gir muligheter for varierte og differensierte undervisningsøkter der lærerens veilederrolle blir sentral • Digitale verktøy som fremmer læring KURSHOLDERE: Vilde Kaasen Krogsrud og Anne Cathrine Strande Straube

Praktisk og problemløsende matematikk

8.–10.

– veien til teoretisk forståelse og en måte å utvikle elevens oppmerksomhetsregister Praktiske aktiviteter skal ha en større plass i fagene. Når skolene gjør noe praktisk, er vi bevisst på den problemløsende og teoretiske læringen? Dette kurset dreier seg om hvordan vi kan skape et læringsmiljø med fokus på læringsmål og læringsressurser mer enn formler, oppgavemengde og rett eller galt svar. Kurset tar utgangspunkt i praktiske aktiviteter hvor sluttproduktet er teoretisk læring. Kurset tar hensyn til elevenes ulike læringsstiler. KURSINNHOLD

• • • • •

Ulike praktiske læringsaktiviteter Teori rundt det å arbeide praktisk og problemløsende Vi ser på hvilke læringsmuligheter det gir å arbeide praktisk Feller vi kan havne i Fra det konkrete, via et billedlig uttrykk, anvendelse og kommunikasjon og videre til det generelle, teoretiske, vurdering og refleksjon

KURSHOLDER: Hugo Christensen

www.broaschehoug.no

Realfag

En mer praktisk og motiverende matematikkundervisning

8.–10.

Hvordan drive en undervisning som motiverer elevene til å ville lære mer om emnene, der vi forklarer elevene hvor og hvordan de får brukt for de ulike emnene i hverdagen og i fremtiden og gir elevene noen praktiske utfordringer i forbindelse emnene som gjennomgås. KURSINNHOLD

Kursholder viser hvordan hun: • introduserer ulike emner innenfor matematikken, ved å bruke praktisk tilnærming, og knytte emnene til hverdagen og fremtiden. («Dette får du brukt for når….») • bruker det elevene lærte under den praktiske øvelsen/leken/spillet til å lære dem algoritmen til emnet • bryter av oppgaveløsningen med øvelser/spill/lek der elevene jobber mer med emnet, men også noen ganger bare noe helt annet • hvordan ha en hel mattetime med kun gruppearbeid, der gruppene rullerer på 3 ulike poster • exit og entry oppgaver bruk av skjemaer til bruk i vurdering og tilbakemelding til elev • bruker «show me Boards» KURSHOLDER: Turid Johannessen

Talentmatematikk

1.–7.

8.–10.

Hvordan kan man utvikle de skoleflinke og de ekstra begavede slik at de når sitt fulle potensiale i matematikk? Kurset tar for seg utfordringene knyttet til de flinkeste og mest begavede elevene, viser hvordan man med enkle grep kan utfordre og utvikle uten å forsere pensum og viser hvordan ulike nivåer i en gruppe kan bli en styrke for alle elevene. KURSINNHOLD

• To fundamentale ferdigheter i matematikk −− generalisering −− å se løsningsstegene i en oppgave • Skoleflinke barn • Begavede barn • Problembasert undervisning • Enkel differensiering med samlet klasse Mange praktiske eksempler KURSHOLDER: Nina Pettersen, Elisabet Brun

www.broaschehoug.no

Realfag

Tilrettelagt matematikk

8.–10.

yrkesfag

Hvordan kan vi gjennomføre en tilrettelagt opplæring i matematikk slik at elevene opplever en større relevans, motivasjon og mestring i faget? Kurset viser ulike konkrete tiltak, metoder og verktøy som kan være til hjelp for læreren i dette arbeidet. KURSINNHOLD

• Læring ute og inne. Hvordan tilrettelegge for tilpassede aktiviteter for ulike typer elever gjennom en variert og motiverende undervisning, der vi blant annet tar i bruk uteområdet og en praktisk tilnærming til læring – med utgangspunkt i kompetansemålene • Bruken av spill i tilrettelagt matematikkundervisning. Spill som metode og verktøy for læring • Hvordan gjøre matematikkundervisningen mer praktisk-, yrkes- og hverdagsrettet • Ideer til digitale verktøy for bedre tilrettelagt læring i matematikk KURSHOLDER: Dag Knudsen

Læringsstrategier i matematikk

8.–10.

11.–13.

Det eneste som er viktigere enn å lære, er å lære hvordan man lærer! Matteoppgaven kommer ofte servert på sølvfat, likevel gjetter eleven på løsningsmetoden: «Skal vi gange, skal vi dele, skal vi…». Vi må lære elevene strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Først da blir matematikken et verktøy for livet. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Hva er gode læringsstrategier i matematikk Hvordan kan læreren modellere for å utruste elevene til å kunne løse nye oppgaver Vet vi hvordan elevene tenker «Google-generasjonen» Bruk av læringsstrategier i møte med dagsaktuelle og klasseromsnære problemstillinger Hvordan engasjere og motivere elevene Konkrete undervisningsopplegg

KURSHOLDER: Sven Kjetil Nilsen Se også «Matematikk på yrkesfag» på side 43

www.broaschehoug.no

Realfag

Læring, nysgjerrighet og glede for realfag

8.–10.

Dette er et mikskurs i realfag der deltakerne vil få innblikk i varierte og motiverende undervisningsmetoder i naturfag og matematikk. Kursholderne presenterer konkrete tips til hvordan man kan gjøre fagene relevant og spennende. Målet er bedre læring, nysgjerrighet og glede for realfag. • Flipped classroom • Varierte arbeidsmetoder −− tilpassede oppgaver −− samarbeidslæring −− minipresentasjoner −− stasjonsundervisning −− samarbeid med næringslivet • Realfagssnacks −− gruble- og undringsoppgaver til diskusjon −− miniforsøk • Digitale verktøy som fremmer læring KURSHOLDERE: Vilde Kaasen Krogsrud og Anne Cathrine Strande Straube

Variert og relevant undervisning i naturfag

8.–10.

Dette er et kurs der deltakerne vil få innblikk i varierte undervisningsmetoder i naturfag. Kursholderne kommer med konkrete tips til hvordan man kan gjøre faget relevant og spennende. Målet er bedre læring, nysgjerrighet og glede for naturfag. • Flippet classroom • Digitale verktøy som fremmer læring • Varierte undervisningsmetoder −− minipresentasjoner −− tilpassede oppgaver −− stasjonsundervisning −− samarbeid med næringslivet • Enkle elevforsøk KURSHOLDERE: Vilde Kaasen Krogsrud og Anne Cathrine Strande Straube

www.broaschehoug.no

Engelsk

Engelsk Begynneropplæringen

1.–4.

Som lærer på småskoletrinnet må vi har fokus på å motivere og invitere elevene våre inn i det nye språket. Gjennom bruk av blant annet lek og sang kan elevene lære å kommunisere gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter. Den revurderte læreplanen (2013) krever nå at elevene skal k unne engelske språklyder, lydere og kjenne til engelske stavemønstre. Våre dyktige kursholdere viser til aktiviteter, mange praktiske eksempler og tips til bruk i begynneropplæringen for å nå målene i læreplanen.

Aktuelle temaer for kurs:

Muntlig kommunikasjon, språk og språklæring • • • •

Hva vil det si å lære et fremmedspråk Bruk av lek og sang i språklæringen Formidling og bruk av eventyr Barnekultur, barnelitteratur og kulturkunnskap – hvordan finne og hvordan formidle

Lydinnlæring og lese- og skriveopplæring • • • • •

Språklyd- og bokstavinnlæring med lek og sang Tidlig leseopplæring – høytlesing, felleslesing, veiledet lesing og selvstendig lesing Progresjon i leseopplæringen og viktige lesestrategier Begynnende skriveopplæring i engelsk – hva og hvordan Nyttige nettressurser og apper for iPad

Vurdering for læring • Underveisvurdering og egenvurdering • Kartleggingstester – hvordan kan vi forberede oss KURSHOLDER: Pat Pritchard, Tormod Lien

www.broaschehoug.no

Engelsk

De grunnleggende ferdighetene

5.–7.

Disse kursdagene har fokus på aktiviteter som fremmer arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i engelskundervisningen på mellomtrinnet. Kursholder vil vise til hvordan læreren kan jobbe for å motivere til og øve opp elevens evne til å kommunisere på engelsk på flere arenaer.

Dag 1 Å kunne uttrykke seg muntlig • Hvordan stimulere til muntlig aktivitet i klasserommet • Bruk av sanger, dikt, klassesamtaler og morsomme aktiviteter som garanterer språkproduksjon på ulike nivåer • Hvordan vurdere den muntlige produksjonen – metoder som gir læreren enkle redskaper til å vurdere elevenes språkproduksjon Å kunne regne • Hvordan stimulere til arbeidet med mål, vekt og valuta, matematiske uttrykk og tallforståelse Å kunne bruke digitale verktøy • Digitale verktøy i grammatikkundervisningen • YouTube, musikk, video, nyheter etc. i undervisningen • Hvordan utnytte engelske digitale resurser på tvers av undervisningen

Dag 2 Å kunne lese • Hvordan ha større fokus på lesing og lesestrategier i timen – forslag til aktiviteter både før, under og etter lesingen • Enkle aktiviteter som varierer elevenes leseopplevelser • Hvordan gjennomføre og organisere Guided reading og leseprosjekter • Hvordan legge til rette for systematisk lesetrening som ivaretar tilpasset opplæring og differensiering • Hvordan vurdere elevenes lesekompetanse Å kunne uttrykke seg skriftlig • Presentasjon av enkle modeller som oppmuntrer til skriveglede og mestring på ulike nivåer • Aktiviteter og metoder som sikrer at elever skriver jevnlig • Hvordan vurdere elevenes skrivekompetanse KURSHOLDER: Kumi Tømmerbakke

www.broaschehoug.no

Engelsk

Lesing, skriving og muntlig aktivitet i klasserommet

8.–10.

11.–13.

Kurset setter fokus på tre grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, å uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Læreplanen i engelsk legger stor vekt på de grunnleggende f erdighetene. Lærebøkene inneholder ofte gode skjønnlitterære tekster. Dessverre fokuserer de mindre på hvordan elevene kan jobbe med lesing og skriving. I dette kurset gis det en innføring i ulike framgangsmåter for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlig engelsk. Kursholder gjennomgår konkrete eksempler på hvordan man systematisk kan jobbe med disse ferdighetene i klasserommet. KURSINNHOLD

• • • • •

Konkrete undervisningsopplegg for utvikling av grunnleggende ferdigheter Utvikling av et bredt og relevant ordforråd Lesestrategier og utvikling av leseferdigheter Strukturering av tekst og hvordan bygge opp gode avsnitt Utvikling av muntlige ferdigheter

KURSHOLDER: Rikke Pihlstrøm

Making sense of Identity – exploring lives in literature 8.–10. 11.–13. Et sentralt formål i læreplanen i engelsk er å styrke forståelsen av hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden. Et kompetansemål for faget er derfor at eleven skal være i stand til å drøfte sosiale og kulturelle forhold og verdier i engelskspråklige land. En god måte å fremme både formålet og kompetansemålet er gjennom analyser av tekster fra forskjellig genrer, tidsperioder og land som spesifikt fokuserer på et evig aktuelt tema – nemlig identitet. En av litteraturens muligheter er nettopp leserens identifikasjon med og innlevelse i ukjente liv og verdener. KURSINNHOLD

Med utgangspunkt i fem konkrete tekster diskuterer kursholder spørsmål knyttet til identitet: • Hva er identitet • Hvordan kan vi diskutere identitet • Trenger vi identitet • Hvorfor er det så komplisert å tenke identitet som plural snarere en singulær For å besvare disse spørsmålene vil kursholder både presentere den kulturteoretiske debatten omkring kategorien identitet, samt forankre diskusjonen i detaljerte lesninger av en serie tekster. Kursdagen er således både faglig oppdaterende og praksisnær, med gjennomgang av konkrete, pedagogiske opplegg basert på fem tekster. KURSHOLDER: Ulla Rahbek

www.broaschehoug.no

Engelsk

Multikulturelle Storbritannia

8.–10.

11.–13.

På denne kursdagen står det multikulturelle Storbritannia i sentrum. Kursholder Ulla Rahbek fokuserer på pedagogiske opplegg knyttet til kontemporær, britisk multikulturell sakprosa og skjønnlitteratur. KURSINNHOLD

Hun reflekterer over hva som skjer i Storbritannia akkurat nå med tre tema som omdreiningspunkt: • Begrepet multikulturalisme • Nasjonal, kulturell og individuell identitet • Parallellsamfunn og ungdomsgjenger KURSHOLDER: Ulla Rahbek

Understanding Rhetoric and teaching literature

11.–13.

KURSINNHOLD

Understanding Rhetoric Første del av denne kursdagen kombinerer et oppdatert teoretisk perspektiv på retorikk med konkrete undervisningsopplegg i form av retoriske analyser av forskjellige tekstuelle og visuelle genrer. Når man studerer retorikk, fokuserer man både på språkets effekt og på hvordan man kan frembringe ønsket effekt. Det handler om språk og makt, om forholdet mellom ord og virkelighet. Retorikk er derfor både en nyttig ferdighet og en kritisk måte å tenke på. I dette kurset diskuteres klassisk og ny retorikk, forskjellige former for retorikk, retoriske virkemidler og holdninger til retorikk.

Teaching Literature Andre del av dagen har fokus på litteratur. Kursholder diskuterer hvordan man kan lese tre nye korttekster: • Fred D’Aguiars dikt «Boy Soldier» (2013) • Taiye Selasies essay «Bye Bye Babar: or what is Afropolitanism» (2005) • Zadie Smiths novelle «The Embassy of Cambodia» (2013) KURSHOLDER: Ulla Rahbek

www.broaschehoug.no

Norsk

Norsk Skriving og skrivestrategier

8.–10.

11.–13.

Hvordan kan vi gjøre elevene til bedre skrivere i norskfaget? Hvordan kan vi gi dem strategier for å skrive bedre til eksamen? Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne kursdagen. Vi tar utgangspunkt i den reviderte læreplanen i norsk, der skriving som grunnleggende ferdighet er tydeliggjort. Kursholder gir praktiske metoder og eksempler på utvikling av skrivestrategier i norskfaget. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Strategier for å komme i gang med skriving Strategier for å revidere og fullføre tekster Bruk av mønstertekster og eksempeltekster Konkrete undervisningsopplegg som fremmer skriveferdigheter Forberedelse til skriftlig eksamen i norsk Sammenhengen mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Hvordan gi læringsfremmende respons

KURSHOLDER: Ingrid Metliaas

Modernisme som inspirasjon og provokasjon

11.–13.

Modernistiske kunstuttrykk både provoserer og inspirerer. I dette kurset ser vi på hvordan vi kan jobbe konkret med dette læreplanmålet i Vg3. Modernismetradisjon kan skape både undring og irritasjon, og gjennom ulike opplegg rundt de forskjellige ismene kan eleven inspireres til å se dette. Vi ønsker både å skape en oversikt og et system samtidig som vi underviser i mangfoldet. KURSINNHOLD

Kurset innehar en teoretisk del med refleksjoner over ulike modernistiske retninger. Hovedfokus vil være på didaktiske tips og praktiske opplegg knyttet til sentrale modernistiske tekster og kunstverk, både i norsk og europeisk modernisme og postmodernisme. • En drøfting av begrepene modernisme og postmodernisme, form og innhold • Opplegg til ulike ismer • Undervisningsopplegg til ulike modernistiske tekster fra norsk og europeisk modernismetradisjon • Fokus på parallelle tendenser i kunst, litteratur og musikk • Overgang til postmodernisme KURSHOLDER: Inger Skottene Møllerløkken

www.broaschehoug.no

Fremmedspråk

«Pratepakken» Å delta i spontane samtaler er et kompetansemål i læreplanen i fremmedspråk. Kursdagen gir konkrete ideer og praktiske eksempler på hvordan man effektivt bygger opp elevens ordforråd, lytteforståelse og praktiske språkferdigheter slik at de kan delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. KURSINNHOLD

• • • • • •

Motivasjon for språklæring Visualisering av læring – bruk av bilder og konkreter i undervisningen Alternativer til gloseprøver og andre prøver Snakkeøvelser Vurdering av lytteferdigheter, muntlig produksjon og spontan interaksjon Muntlig eksamen – gode oppgaver, vurdering, erfaringsdeling, tips og råd

KURSHOLDER: Vibeke Holtskog

www.broaschehoug.no

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige barn og ungdom som kommer til Norge har ofte svært ulik skolebakgrunn fra hjemlandet. I møte med norsk skole møter de mange utfordringer i sin streben etter språklig og faglig mestring. Som lærere har vi behov for oppdatert kunnskap og erfaringer med disse elevene.

Ny elev i klassen – med få eller ingen ferdigheter i norsk Hvordan kan mottakstilbudet for nyankomne minoritetsspråklige elever ivaretas på best m ulig måte? Dette kurset passer for lærere i møte med minoritetsspråklige elever som kommer til skolen med få, eller helt uten førkunnskaper i norsk. Kursholder vil fokusere på hvordan vi kan gi en strukturert og tilpasset opplæring i norsk, og hvilke faktorer som må ligge til grunn for at en slik opplæring kan gis. Kurset er praksisnært, og vil gi mange konkrete forslag og metodiske tips i løpet av kursdagen. KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Oppstartsamtalen og kartlegging Organisering, rettigheter, enkeltvedtak; særskilt norsk og muligheter Samarbeid hjem - skole Opplæring etter kompetansemål i grunnleggende norsk De første skrittene i det nye språket: metoder, forslag til progresjon og framgangsmåte Ord og begrepsinnlæring Grunnleggende ferdigheter Samarbeid (kontaktlærer, tospråklige lærere og ressurslærer)

KURSHOLDER: Mona Nilsen, Marit Ekkernes

www.broaschehoug.no

Minoritetsspråklige elever

Norsk – i alle fag Et praksisnært kurs med fokus på metoder for hvordan legge til rette for læring og mestringsopplevelser i ulike fag. Deltakerne vil få mange tips og ideer til framgangsmåter og læremidler til arbeidet med minoritetsspråklige elever. KURSINNHOLD

Ord og ordinnlæring: • Hvordan vi kan arbeide med begrepsutvikling og ordforråd Muntlige ferdigheter: (lytte, snakke) • Metodiske tips til hvordan flerspråklige elever kan utvikle sine muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter: (lese og skrive) • Metodiske tips til hvordan flerspråklige elever kan utvikle sine skriftlige ferdigheter Tilbakemelding og vurdering: • Hvordan trene elever til egenvurdering • Hvordan gi gode tilbakemeldinger som fremmer læring KURSHOLDER: Mona Nilsen

Gi eleven ordet! – elevaktiv læring for minoritetsspråklige elever Å undervise minoritetsspråklige klasser er som å ha hele verden samlet i ett klasserom, med et mangfold av språk, kultur og religion. I tillegg er de, som alle elever, enkeltindivider med ulike opplevelser og personligheter. Lærerens oppdrag er å undervise disse elevene i fag. Hvor skal man starte for å lykkes? Gjennom fysiske øvelser, som f.eks. visualisering og sirkelmetodikk, viser kursholderen hvordan elevgruppen i fellesskap kan komme fram til ord og begreper som er nødvendig for å uttrykke sine meninger, følelser og forventninger. Dette er gruppebygging, men det er samtidig opplæring i norsk og samfunnsfag. Hun viser også hvordan læreren kan forankre undervisningen i elevenes virkelighet selv når tradisjonelle kunnskapsknagger mangler. Hun ser på hvordan læreren kan hjelpe elevene med å sette ord på det de sitter inne med, og hvordan denne anerkjennelsen av elevenes førkunnskap fremmer et godt læringsmiljø, tilhørighet og læringsutbytte. KURSINNHOLD

• Å bygge relasjoner på tvers av kulturer −− godt klassemiljø, skape trygghet og forebygge konflikter −− gruppebygging −− å se hver elev som enkeltindivid • Dialog og lek som innfallsvinkel til læring −− praktiske øvelser som viser hvordan man får variert undervisning med utgangspunkt i dialogen KURSHOLDER: Gunhild Solem

www.broaschehoug.no

Yrkesfag

Yrkesfag Prosjekt fordypning På denne kursdagen fokuserer vi på hvordan du kan organisere prosjekt til fordypning på din egen skole og i samarbeid med skoler i nærheten. Kursholder viser hvordan hun gir elevene muligheten til å snuse på utdanningsvalg ved å lage en felles lokal læreplan. Deltakerne får presentert konkrete metoder for gjennomføring med utgangspunkt i kursholders egne PTF. Hun viser til forslag til årsplan med eksempler på mål med kjennetegn, samt eksempler på skjemaer for dokumentasjon. Kurset er praktisk rettet og gir deltakerne en rekke eksempler og smakebiter fra ulike organiseringer. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvordan kan vi planlegge og gjennomføre PTF Samarbeid med bedrifter og kommunen Utarbeidelse av fagplan Kjennetegn på måloppnåelse Vurdering i PTF Dokumentasjon av elevens arbeid

KURSHOLDER: Marianne Ueland Coucheron, Irene Gaarud

Helse- og oppvekstfag

Grunnleggende ferdigheter og yrkesretting Dette kurset gir en rekke metoder som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i helse- og oppvekstfag. Kursholder ser spesielt på digitale ferdigheter, men gir også konkrete eksempler på de andre ferdighetene. Hun viser eksempler på undervisningsopplegg fra egen praksis og hvordan man kan få til et fruktbart samarbeid mellom lærere i fellesfag og programfag på helse- og oppvekst. KURSINNHOLD

Hvordan vi kan legge til rette for at elevene: • Utvikler sine leseferdigheter • Utvikler et bredt og relevant ordforråd • Kan skrive og bygge opp gode avsnitt • Kan skrive en strukturert tekst • Utvikler muntlige ferdigheter i helse- og oppvekst • Ser fellesfagene i sammenheng med programfagene • Utvikler regneferdigheter i forbindelse med for eksempel helse, ernæring og kosthold KURSHOLDER: Irene Gaarud

www.broaschehoug.no

Yrkesfag

Hva er god vurderingspraksis Denne kursdagen ser på de fagspesifikke utfordringene ved vurdering i helse- og oppvekstfag. Hvordan kan læreren legge til rette for at elevene vet hva de blir vurdert i? Hvordan kan bruk av kjennetegn på måloppnåelse gjøre karaktersettingen mer rettferdig? Kursholder demonstrerer bruk av kjennetegn og vurderingsskjema etter endt arbeidsøkt, og deler erfaringer rundt karaktersetting og sluttvurdering. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Årsplan for vurdering Underveisvurdering Egenvurdering Stoffvalgsirkel Mappevurdering Fagsamtaler Ulike metoder for sluttvurdering

KURSHOLDER: Marianne Coucheron

Norsk

Norsk på yrkesfag Vår kursholder jobber til daglig med yrkesretting i norskfaget gjennom FYR-prosjektet, en del av NY GIV satsingen. Hun vil drøfte hva yrkesretting innebærer i norskfaget og vise hvilke kompetansemål i læreplanen i norsk som kan være naturlig å bruke i forbindelse med yrkesretting av norskfaget. Kursholderne gjennomgår mange konkrete eksempler på hvordan man kan få til praktisk yrkesretting av norskfaget. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hva legger vi i yrkesretting – og hva vil vi oppnå med det Norskfaget på yrkesfag Hvordan vi kan yrkesrette norskfaget og samtidig forholde oss til læreplanmål Lese- og skrivestrategier Praksisnære og konkrete eksempler på yrkesretta undervisningsopplegg Grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, muntlig og digitale

KURSHOLDER: Linn Maria Magerøy-Grande

www.broaschehoug.no

Yrkesfag

Skriving som grunnleggende ferdighet på yrkesfag Skriving er tettere forbundet med de yrkesfaglige studieprogrammene enn vi antagelig i utgangspunktet forestiller oss. Det gjelder bare å se hvor skrivingen i fagene er. På dette kurset tar vi for oss hvordan vi kan jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi ser også på hvordan vi kan arbeide med elevenes skriftlige kompetanse for å gjøre dem godt rustet til skriftlig eksamen, og på hvordan vi kan vurdere elevenes faglige utvikling underveis. KURSINNHOLD

• • • • • •

Skriving i ulike sjangre: Tilpasset innhold, form og brukssammenheng Strukturering av skriftlig tekst og utvikling av formelle ferdigheter Praksisnære og konkrete eksempler på skriving på yrkesfaglige utdanningsprogram Konkrete eksempler på undervisningsopplegg Vurderingsarbeid og skriving som grunnleggende ferdighet Hvordan forberede elevene på skriftlig eksamen

KURSHOLDER: Linn Maria Magerøy-Grande

Engelsk

Engelsk på yrkesfag Dette kurset setter fokus på tre grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, å uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Læreplanen i engelsk legger stor vekt på de grunnleggende ferdighetene. Lærebøkene inneholder ofte gode skjønnlitterære tekster. Dessverre fokuserer de mindre på hvordan elevene kan jobbe med lesing og skriving. I dette kurset gis det en innføring i ulike framgangsmåter for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlig engelsk. Kursholder gjennomgår mange konkrete eksempler på hvordan man med utgangspunkt i de ulike yrkesfagene kan jobbe med disse ferdighetene. KURSINNHOLD

• • • • • •

Praksisnære og konkrete eksempler på yrkesrettet undervisningsopplegg Hvordan vi kan yrkesrette engelskfaget og samtidig forholde oss til læreplanmål Lesestrategier og utvikling av leseferdigheter Utvikling av et bredt og relevant ordforråd Strukturering av tekst og hvordan bygge opp gode avsnitt Utvikling av muntlige ferdigheter

KURSHOLDER: Rikke Pihlstrøm

www.broaschehoug.no

Yrkesfag

Matematikk

Matematikk på yrkesfag Langt flere elever kan bestå matematikk på yrkesfag hvis de oppdager fagets relevans i sitt fremtidige yrke. Kurset er først og fremst en praktisk hjelp til hvordan læreren kan gjøre matematikkfaget praktisk og yrkesrettet. Hvordan kan læreren få elevene til å engasjere seg?

KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvorfor skal matematikken yrkesrettes og hva vil vi oppnå med det? Bruk av små og store prosjektoppgaver i matematikk Lærerens ressurser: Læreplan, internett og fagpersoner Yrkesretting som tilpasset opplæring Praktiske oppgaver og konkrete eksempler på yrkesrettede undervisningsopplegg Eksempler på oppgavetyper som treffer læreplanmål i både matematikk og programfag

KURSHOLDER: Sven Kjetil Nilsen, Dag Knudsen

www.broaschehoug.no

Assistenter i skolen

Assistenter i skolen Lærer og assistent – sammen utgjør vi den store forskjellen En skoleassistent bistår lærere og andre ansatte på skolen, og jobber særlig med oppfølging av enkeltelever med spesielle behov. Skoleassistenten er avhengig av et tett samarbeid med læreren. Kurset handler om hvordan dette samarbeidet kan utvikles og gjøres til det beste for begge parter, og for det læringsarbeidet som skal skje i og utenfor klasserommet. KURSINNHOLD

• • • • •

Å skape gode samarbeidsarenaer for lærer/assistent og for teamet Sette og bli enige om elevstandard og voksenstandard Hvordan støtter vi sammen elevenes læring Hvordan planlegge og organisere så læring skjer dersom alt ikke går som planlagt Å tilrettelegge for vurdering og læring i klasserommet. Sammen gir vi elevene mulighet til å arbeide slik de lærer best • Hvordan tilrettelegge for utvikling av grunnleggende ferdigheter • Å gi tilbakemeldinger til elevene. Hvem gjør hva KURSHOLDER: Lasse Dahl, Raila Langhelle

Læringsstøttende arbeid for assistenter Assistentene i skolen har som oppgave å gi bistand til elever i form av omsorg, faglig støtte og trening. Denne formen for bistand vil kunne være en forutsetning for at elevens skolehverdag skal fungere, og bidrar til at læreren får tid til å konsentrere seg om det pedagogiske arbeidet. Assistenter kan ikke erstatte læreren, men er en viktig ressurs i skolen – med mange og ofte utfordrende oppgaver. Dette kurset vil gi skoleassistentene støtte og motivasjon til sitt daglige arbeid på skolen. KURSINNHOLD

• • • • •

Hvordan skape gode relasjoner og være en tydelig voksen Gruppeledelse Hvordan støtte og motivere elever Tilbakemeldinger til elevene Hvordan kan vi tilrettelegge for at elevene får arbeidet på den måten de lærer best – læringsstrategier • Hvordan kan vi tilrettelegge for utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag KURSHOLDER: Grete Sevje, Raila Langhelle, Lasse Dahl

www.broaschehoug.no

Assistenter i skolen

Assistentskolen – kompetanseutvikling for assistenter i skole og SFO – 6 samlinger à 3 timer over ett år Med Assistentskolen ønsker BroAschehoug å gi en grundig og faglig solid kompetanseutvikling for assistenter. Assistentskolen gjennomføres med tre samlinger pr semester og det legges vekt på erfaringsdeling, refleksjon over egen praksis og at det faglige innholdet er praksisnært og nyttig. FAGLIG INNHOLD

• • • • • • • •

Lek og læring hånd i hånd Elever med spesielle behov – faglig og sosialt Å arbeide med enkeltelever og elever i gruppe Relasjon og kommunikasjon Konflikthåndtering Voksenrollen SFO og leksehjelp Foreldresamarbeid

Mellom samlingene oppfordrer vi deltakerne til: • å skrive enkle refleksjonslogger • å danne nettverksgrupper på egen skole for refleksjon og erfaringsdeling

KURSHOLDERE: diverse

www.broaschehoug.no

SFO

SFO Den gylne middelvei mellom organiserte aktiviteter og barnas lek finnes den? Hvordan kan vi tilby en spennende og variert hverdag for barna i SFO? Dette kurset handler om effektiv organisering og tilrettelegging av de gode aktivitetene, og betydningene av aktive og tilstedeværende voksne. KURSINNHOLD

• Skolefritidsordningens samfunnsmandat, hvordan oppfyller vi dette • Organisering av hverdagen −− aktivitetstilbud tilpasset alder og kjønn −− temauker, kulturmåned, fordypningslinjer −− progresjon i tilbudet – noe nytt for hvert årstrinn −− samarbeid med skolen – læringsstøttende aktiviteter • Personalets ansvar og oppgaver −− aktive og tilstedeværende voksne – forventninger, oppgaver, ansvar −− hvordan skape et godt klima og et kreativt arbeidsmiljø på arbeidsplassen −− verdier og holdninger −− likeverd/barns medbestemmelse −− å bygge gode relasjoner til barna −− barnekultur −− grensesetting −− å være rollemodell • Kommunikasjon med foreldre KURSHOLDER: Aud Jane Stokkeland Stender

Oss kollegaer imellom Dette kurset gir faglig påfyll og innspill til egen arbeidsprosess med å bygge velfungerende team og skape et arbeidsmiljø der alle trives. Relasjonsbygging, tydelig kommunikasjon, positiv innstilling og godt humør er viktige ingredienser i dette arbeidet. Kursholder gir tips om enkle metoder, aktiviteter og verktøy, som kan bidra til å styrke teamfølelsen i personalgruppen, og videreutvikle bedriftskulturen på arbeidsplassen. KURSINNHOLD

• • • • •

Å være en god kollega og en lojal medarbeider Kjennetegn på en god arbeidsplass Kjøreregler for personalsamarbeid Hvordan vi sammen kan bygge et velfungerende team som skaper gode resultater Motivasjon og entusiasme i personalgruppen

KURSHOLDER: Line Aunaas

www.broaschehoug.no

SFO

Dette er vi gode på! – kvalitetssikring i SFO Vårt oppdrag i SFO er å skape en god oppvekstarena for barn. Personalet skal fremstå som profesjonelle og ha fokus på å utvikle et kvalitativt godt tilbud, være imøtekommende og serviceinnstilte, uten at dette går på tvers av hva vi mener er god skolefritid. Det er viktig at vi alltid begrunner praksisen vår, og synliggjør våre verdier, fritidspedagogiske plattform og mål. Kurset gir tips og gode verktøy til hvordan det kan jobbes systematisk med kvalitetssikringsarbeid, og hvordan man markedsfører og profilerer SFO-tilbudet. KURSINNHOLD

• • • •

Hva er god kvalitet i SFO Hvordan skape en positiv og aktiv oppvekst-arena Hvordan framstå som profesjonelle ansatte i SFO Hvordan utarbeide felles standarder for vårt daglige arbeid med barna, som synliggjør våre felles verdier og holdninger • Hvordan bygge vårt eget positive omdømme • Hva er vi skikkelig gode på – hva er vår «x-faktor» • Hvordan legge til rette for god kommunikasjon med foreldre og ansatte KURSHOLDER: Line Aunaas

Positiv, trygg og tydelig Kurset gir deg muligheten til å reflektere rundt din egen voksenrolle og hva som er viktig å være oppmerksom på når du skal fremstå som en profesjonell medarbeider i skolefritidsordningen. Du vil også få innblikk i hvordan du kan jobbe bevisst og systematisk med å bygge gode relasjoner i barnegruppen – og mellom barn og voksne. KURSINNHOLD

• • • • •

Forventninger og krav til en medarbeider i SFO En positiv, trygg og tydelig voksenperson Bygge gode relasjoner med barn og voksne God ledelse av barnegrupper Hva skal til for at barna skal oppfatte deg som en myndig voksenperson, som de hører på og respekterer • «Enkel menneskekunnskap» • God kommunikasjon med foreldre og foresatte KURSHOLDERE: Line Aunaas Se også kurset: «Tydelig ledelse på SFO– med varme og glimt i øyet!» under kapittelet Skoleledelse på side 52.

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Veiledning som fagfelt i skolen Målgruppe: skoleledere, ansatte i PPT, lærere som veileder andre lærere En veileder vil delvis vise vei (være los), orientere (være guide), undervise, gi råd og til tider være en samtalepartner som skal hjelpe noen til å finne ut av noe selv. Kurset vil gi deltakerne kunnskap om praktisk tilrettelegging for andres læring i rollen som veileder i et lærerpersonale eller for en skole. KURSINNHOLD

• • • • • • • •

Hva er god kvalitet i opplæringen – hvor vil vi – bakteppe for veiledningen Refleksjoner rundt veilederrollen Hvilke prosesser gir endring i praksis – og hvilke gjør det ikke Hvordan bidra til å skape en god kultur for refleksjon og læring på lærerteamet Kvalitet i veiledningssamtaler Bruk av øvelser i veiledningsmøter Bruk av problemløsningsmodellen i veiledningsmøter Den vanskelige samtalen

Veksling mellom plenumsforedrag, summeoppgaver og modellering av arbeidsformer som kan benyttes i veiledning. KURSHOLDER: Lasse Dahl

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Ledelse - på ulike nivå Målgruppe: Skololedere, teamledere, kontaktlærere, faglærere og tillitsvalgte Kurset setter fokus på arbeidet med å være en god leder. Du vil lære om moderne ledelse, ledelse på ulike nivå og få eksempler på gode verktøy som kan være nyttige for deg. Kurset vil se ledelse fra både et teoretisk og praktisk perspektiv, og ut fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerrollen. Alle medarbeidere er betydningsfulle og viktige for å utvikle og drive en god skole. KURSINNHOLD

• Bevissthet rundt lederrollen og forholdet arbeidsgiver og arbeidstaker • Ledelse på ulike nivå (skole, avdeling, team, klasse) −− ideologisk ledelse −− strategisk ledelse −− administrativ ledelse −− teamledelse −− selvledelse • Situasjonsbestemt ledelse • Den lærende organisasjon • Suksessfaktorer for å lykkes med gode utviklingsprosesser • Samarbeidspartnere for å nå mål • Å feire suksesser KURSHOLDER: Hilde Gjester Hoel

Ledelse av endringsarbeid – hvis det ikke har effekt for elevene – gjør noe annet! Grunnlaget for legitimitet og suksess i endringsprosesser er at vi starter med oss selv og avklarer hvem er vi, hvor vil vi og hvorfor vil vi akkurat dit. Kursholder viser til egne erfaringer og eget arbeid som leder av endringsprosesser gjennom flere år. KURSINNHOLD

• • • • • • • • • • • •

Hvem er du som leder – og hvordan ønsker du å være Føringer og krav fra overordnet myndighet Hvor vil du, og hvorfor vil du akkurat dit – strategiske mål Hvor befinner vi oss i dag – ståstedsanalyse og kompetansekartlegging Hva vil kompetanseheving koste oss i tid, arbeid og kroner Organisering av personalet i en endringsperiode Hva består motstand i, og hvordan behandler vi den Inspirasjon, motivasjon, belønning, forventninger og krav. Hva må til for at en prosess kan få feste i et kollegium og en lykkelig utgang Kvalitetskontroll og veiledning Leder- og ledelsens rolle i prosessen Beslutningskultur Hvordan rotfeste og kvalitetssikre endringene – effekten for elevene

KURSHOLDER/VEILEDER: Torgeir Fjeld, Frank Westby, Jan Heidel

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Endret vurderingskultur – en rektors erfaringer På denne kursdagen tar kursholder oss med, fra leders ståsted, gjennom prosessen med å skape erkjennelse i hele personalet for et endringsarbeid, der målet er å øke skolens vurderings kompetanse og -praksis, til at skolen har nådd et nivå, der kulturen for en endret praksis og redskaper for denne er etablert. Han viser til praktiske eksempler og erfaringer med prosessen. KURSINNHOLD

• • • • • • •

Å lede et endringsarbeid Endringsdrivere og hvordan det hele er forankret i forskrifter / hva «vil» vi – hva må vi Rammefaktorer / kultur Strategi/motivasjon De voksne og vurderingsarbeidet / beslutningskultur Eleven og vurderingsarbeidet / foresatte Kvalitetssikring; vurdering brukt som endrings-/utviklingsdriver

Kursholder forteller også om suksessfaktorer og hindringer på veien, og gir eksempler på praktiske verktøy og resultater, både på elev-, lærer- og ledernivå. KURSHOLDER: Torgeir Fjeld

Er det mulig å redusere spesialundervisningen? Vil vi? Kan vi? Målgruppe: ledere i skole og barnehage, kommunale ledere og ansatte ved PPT Mange kommuner opplever at omfanget av spesialundervisning øker. Både skoler og barnehager opplever økt trykk på å gi mer spesialundervisning, samtidig som dette spiser av deres totale ressursramme. Resultatet blir mindre fleksibilitet. Mulighetene til å gi tilpasset opplæring minker. Dessuten er effekten av spesialundervisningen dokumentert liten. KURSINNHOLD

• Vi ser på årsakene til økningen i spesialundervisning og drøfter de ulike driverne. Hva ligger egentlig bak? Kan vi gjøre noe med driverne? • Vi vurderer ulike dilemmaer rundt spesialundervisning: −− dersom vi driver en stadig bedre skole, burde vel tallet på enkeltvedtak gå ned i stedet for å øke? −− hvordan kan vi leve med at stadig mer ressurser bindes opp i spesialundervisning, når vi virkelig trenger timene til å styrke ordinær, tilpasset opplæring? −− hvorfor bruke så mye ressurser på spesialundervisning når effekten viser seg å være tvilsom? • Tidlig oppdaging, tidlig innsats og forebygging. Bare fine ord – eller en mulighet? Kan vi gjøre noe med at guttene i ungdomsskolen stikker av med det meste? • PPTs rolle – på godt og vondt Arbeidsformen er dels presentasjon og dels diskusjon ut fra lokal praksis og lokale utfordringer. KURSHOLDER: Sigurd Aukland Se også kurset: «Spesialundervisning» under kapittelet «Barn som utfordrer oss» på side 5.

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Skoleledelse i den digitale tidsalder Teknologi spiller en viktig rolle i samfunnsendringen og bidrar til å endre våre vaner, praksis og behov for kompetanse. Hva betyr disse endringene for skolen? Skolen har som oppdrag å sørge for at elevene kan delta aktivt i samfunnet og må forberede dem på et samfunn og næringsliv i endring. Det betyr at skolen i større grad enn i dag må utnytte de muligheter som ligger i det digitale rommet, sørge for at elevene lærer mest mulig og at de har hensiktsmessige strategier for å tilegne seg kunnskap og kompetanse. Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse – godt lederskap og gode implementeringsstrategier. Kurset sikter mot å gi en grunnleggende forståelse av hvorledes skolen må preges av samfunnsendringer. • • • •

• • • •

Hvilken kompetanse trenger elever, lærere og skoleledere Hvordan oppnår de denne kompetansen Hvordan får vi med oss lærerne (endringsledelse) Google Drive −− som administrativt system −− som en ressurs for læring Sosiale medier og læring Flipped classroom Samarbeid med næringslivet – hvorfor/hvordan (u-trinn/vgs) Hvordan gjøre nytte av åpne digitale ressurser til læring

Kursholder viser ulike verktøy og ser på nytten av disse i opplæringen KURSHOLDER: Nina Fjeldheim

Skolevandring – god skoleledelse forsterker elevenes læring Mange ledere leter etter et godt verktøy for bedre å kunne støtte og følge opp sine ansatte. Skolevandring er et slikt redskap. Gjennom korte og systematiske observasjoner i klasserommet får skoleleder informasjon som gir grunnlag for tilbakemeldinger og pedagogisk refleksjon rundt mulig praksisforbedring og utvikling. KURSINNHOLD

• • • • • •

Hvorfor skolevandring – med utvikling og resultatfokus Synlighet og nærhet til praksisvirkeligheten Hvordan komme i gang Gode observasjonsområder og kjennetegn Oppfølgingssamtalen – hvordan støtte og følge opp lærerne Hvordan gjør vi det – praktisk ramme og gjennomføring

KURSHOLDER: Torill Scharning Lund

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Tydelig ledelse på SFO – med varme og glimt i øyet! Denne kursdagen gir deg faglig påfyll og anledning til å reflektere rundt egen lederrolle. Du vil få tips om enkle metoder og verktøy, som kan være nyttige for deg i arbeidet med å videreutvikle dine egne lederferdigheter. KURSINNHOLD

Utvikling av egen lederrolle: • Hva kjennetegner tydelig og positiv lederskap • Hvilken type leder ønsker du å være • Selvledelse og mål for eget lederskap • Profesjonalitet og trygghet i egen lederrolle Å fremstå som en trygg og tydelig leder: • Gjensidig tillit og lojalitet • Hvordan klare å vise autoritet med varme • Ledelse med humor og glimt i øyet • Verdien av den daglige «småpraten» Kunsten å få frem det beste i medarbeiderne dine: • Medarbeidertilpasset og situasjonsbestemt ledelse • Hvordan få hver enkelt medarbeider til å vokse og utvikle seg • Hvordan skape en god tilbakemeldingskultur på arbeidsplassen KURSHOLDER: Line Aunaas

www.broaschehoug.no

Skoleledelse

Få veiledning på egen praksis – som lærer eller skoleleder Hvordan kan du styrke din egen praksis, og dermed skape ennå bedre forutsetning for elevenes og dine ansattes trivsel og læring? I dagens skole jobber vi hele tiden med å utfordre, motivere og utvikle elevene våre, både faglig, sosialt og på det personlige plan, men hvor ofte får vi lov til å reflektere over egen praksis? BroAschehoug har veiledere som kan skreddersy et opplegg med skoler, ledere og enkeltlærere. KURSINNHOLD

• Definere mål/fokusområder Eksempel: tydelige rammer, synlige mål og elevenes egen vurdering av praksis eller en spesiell problematikk i klassen din som du vil sette fokus på • Individuell observasjon (1-2 timer) Du blir observert i din egen klasse, av din personlige veileder • En reflekterende samtale (1-2 timer) Hvor dine fokusområder danner bakgrunn for samtalen Observasjon og reflekterende samtale kan gjentas flere ganger over litt tid, og nye mål/ fokusområder kan eventuelt defineres. Dersom en skole ønsker å benytte veileder med flere lærere parallelt, viser våre erfaringer at det ofte vil kunne skapes en god synergi ved at den reflekterende samtalen noen ganger holdes felles. VEILEDER: Nikolaj Trautner, Frank Westby

www.broaschehoug.no

Praktisk, utfordrende og relevant ungdomstrinn – skolebaserte kompetansetiltak for lærere og ledere Praktisk og variert: • • • •

variert læring og en lærer som behersker mange metoder en lærer som kjenner elevenes behov opplæring på ulike arenaer elevmedvirkning

Relevant: • alle elever opplever at læringen er meningsfull • å kunne relatere opplæringen til sitt eget liv • gi eleven tro på at kompetansen de får, kan brukes videre i utdanning og arbeidsliv

Utfordrende: • • • •

gir alle elever noe å strekke seg etter krever at eleven yter en innsats for å bli bedre får oppnåelige mål slik at alle elever kan oppleve mestring gode tilbakemelding til elevene på deres faglige utvikling

BroAschehoug har praksisnære og dyktige kursholdere som kan bidra i dette arbeidet!

Lesing og skriving Utvikling av elevenes lese- og skrivekompetanse er en kontinuerlig prosess som pågår gjennom hele skoleløpet. Et systematisk arbeid med lese- og skriveopplæring kan hjelpe elevene til å reflektere over egen læring og få et bedre læringsutbytte når de jobber med fag. Ulike metoder og strategier kan hjelpe dem i dette.

Klasseledelse Et systematisk arbeid med klasseledelse inne bærer å skape gode relasjoner, forstå sitt lederansvar som klasseleder, etablere et godt læringsfellesskap og å ha tydeligere forventninger, regler og rutiner. God variasjon i metodevalg og læringsstrategier vil også kunne øke elevenes mestringsfølelse og motivasjon for læring.

Regning/matematikk Grunnleggende ferdigheter i regning handler om å kunne formulere, bruke og tolke matematikk i forskjellige kontekster. Regneferdigheter er nødvendige for å løse praktiske situasjoner i dagliglivet og i arbeidslivet. Videre gir regneferdigheter et grunnlag for å kunne kommunisere og samhandle med andre. Den grunnleggende regneferdigheten omfatter alt fra enkel bruk av de fire regneartene til å ha varierte strategier for å løse ulike problemer, og kunne utvikle nye strategier ved behov.

Vurdering for læring Målet er en vurderingspraksis som fremmer læring og som er grunnlag for tilpasset opplæring. Læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse kan hjelpe elevene til å forstå hva som er forventet av dem, hva de kan og hva de trenger å øve på. Det kan også være til god støtte for eleven i arbeidet med egenvurdering.

www.broaschehoug.no

BRO Aschehoug – ditt kompetansemiljø Vi bistår skolen i å skape endring i egen undervisningspraksis og sette fokus på felles utviklingsmål. Med utgangspunkt i skolens nåværende ståsted, praksis og ønsket målsetning, skreddersyr vi en kompetanseutviklingsplan; for skoleledelsen, lærere/team eller plangruppa.

Vi kan bistå med: Skoleledelsen: • • • • • • • • •

Ståstedsanalyse, forventninger og utviklingsønsker Ledelse av endringsprosesser Veiledning, oppfølging og kvalitetssikring av lærernes arbeid Støtte til faglig utvikling Hvordan skape inspirasjon og motivasjon for endring Systemer og struktur Dokumentasjon og kvalitetssikring Veien videre Veiledning av skoleleder/ledergruppe

Plangrupper/mellomledere: • • • • • •

Avklare forventninger og utviklingsønsker Bevissthet rund lederrollen Verktøy for å utføre ledelse Støtte til faglig utvikling Kommunikasjonskompetanse Hvordan samle, vurdere og dokumentere elevenes utvikling og læringsresultat • Veiledning av plangruppa

Lærere/team • • • • • •

Avklare forventninger, eierskap og medvirkning Verdien av samarbeid Støtte til faglig utvikling Veiledning på team/trinn Kommunikasjonsferdigheter Evaluering av egen undervisning

www.broaschehoug.no

BroAschehoug Sehesteds gate 3 Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo Tlf. 4000 6110 E-postadresse: bro@aschehoug.no www.broaschehoug.no FĂ¸lg oss pĂĽ

facebook.com/broaschehoug