Familier veiledning by GAN Aschehoug

FAMILIER – Ulike og unike

Introduksjon Bokpakken dere nå skal i gang å jobbe med er et pedagogisk verktøy ment for barnehager og andre institusjoner for barn. Familier – ulike og unike viser frem mangfoldet rundt barns familier og nettverk på en varm og humoristisk måte. Med utgangspunkt i barnet, introduseres vi for ulike familieformer. Vi følger Simon og fire av hans nærmeste venner i barnehagen. Alle representerer ulike familieformer. Historiene er ikke problematiserende, men vekker kanskje noen spørsmål som kan være utgangspunkt for gode samtaler. Vi håper også bøkene kan gi noen svar på barns undringer og betraktninger. Familier gir ulike familieformer et felles språk. I tillegg vil barna få på plass begreper knyttet til temaene familie, slekt, nettverk og familieforøkelse. Bøkene berører temaer som kan være utfordrende for voksne å sette ord på. Noen ganger kan enkle spørsmål få oss til å rote oss bort i lange forklaringer dersom vi ikke er forberedt. Her kan selv den mest erfarne pedagog snuble. Hva kaller man Gunnars mammas nye kjæreste? Skal man kalle begge mødrene til Simon for «mamma», eller har han en mamma og en mor? Hvordan ble Anna egentlig til når fedrene hennes ikke kunne bære henne fram selv? Hva er egentlig en donor? Og hva betyr det å være adoptert? Dersom det er familier i barnehagen som representerer andre familieformer enn den klassiske kjernefamilien, er jo det aller beste å spørre dem til råds. Hvilke begreper vil de at barnehagen skal benytte? Hva skal barnehageansatte svare dersom et annet barn spør om hvorfor Simon har to mammaer? De foresatte vil gi deg veiledning dersom du er i forkant og spør dem. Familien står som det mest sentrale i barnets liv og nettopp derfor er det så viktig at vi har et felles språk og en felles forståelse rundt temaet. Åpen dialog og kunnskap hjelper barna med å forstå verden og forhindrer antakelser og fordommer. I dagens Norge med alle våre ulike og unike mennesker og familier er dette viktigere enn noen gang.

Fakta Sæddonasjon og eggdonasjon I 2014 ble det født 201 barn med norsk donor. Året før var det 166. I 2009 fikk også likekjønnede kvinnelige par mulighet til å få assistert befruktning i Norge og etter det har tallet på barn født etter befruktning med norsk donor økt kraftig. Siden 2005 har norske barn som er unnfanget med donorsæd, rett til å få vite donorens identitet når de fyller 18 år. Donoren har ingen rettigheter eller plikter overfor barnet. Hver sæddonor i Norge kan være opphav til opptil åtte barn i maksimalt seks familier. Sæddonorens identitet er hemmelig for paret, og donoren får heller ikke vite hvilke barn han er opphav til. Eggdonasjon tillates i de fleste europeiske land, men ikke i Norge. Ved eggdonasjon er kvinnen som går gravid og blir barnets mor, ikke genetisk i slekt med barnet. Fraværet av et genetisk bånd mellom mor og barn er et hovedargument for mange norske motstandere av eggdonasjon.

Surrogati Noen personer ønsker å bruke en surrogatmor til å bære frem og føde barn for seg. I de fleste land regnes kvinnen som føder barnet som barnets mor, uansett om hun føder barnet for noen andre. Etter fødselen adopterer surrogatmoren barnet til paret/personen som skal bli barnets foresatte. Surrogati er ikke tillatt i Norge. Forbudet begrunnes blant annet med at man frykter at barnet i noen tilfeller kan bli behandlet som en handelsvare som selges fra én person til en annen. I tillegg mener noen at det å bære frem andres barn, fører med seg en uakseptabel risiko for surrogatmoren, siden graviditet og fødsel øker risikoen for sykdom og skade. Tilhengere av å tillate surrogati argumenterer gjerne med at det må være opp til surrogatmoren å vurdere om hun er villig til å ta denne risikoen. I tillegg hevdes det at legalisering av surrogati gjør at man kan skape et lovverk hvor prosessen kan foregå under tryggere former for alle parter. Opplysninger fra Bioteknologirådet

Adopsjon I Norge i dag kan ektepar eller enslige bli vurdert som adoptivforeldre. Etter ikrafttredelsen av felles ekteskapslov 1. januar 2009, omfatter dette også likekjønnede ektepar. Etter 1. januar 2002 kunne en registrert partner adoptere sin partners biologiske barn dersom den andre biologiske forelderen var ukjent, falt fra, eller samtykket til dette. I 2015 ble det gjennomført 354 adopsjoner i Norge, 14 færre enn året før. Det er det minste registrerte adopsjonstallet siden 1960-årene da adopsjonsstatistikken ble laget første gang. Av de adopterte i 2015 var bare 132 utenlandsadopsjoner, 160 stebarnsadopsjoner, 54 fosterbarnadopsjoner og 8 andre. Det er stadig færre barn som adopteres fra utlandet og får et nytt hjem i Norge. Det var flest utenlandsadopterte i 1998, da det var nærmere 800 slike adopsjoner. Siden 2005 har antallet gått ned med 81 prosent, fra 704 til 132. I 2015 kom flest utenlandsadopterte fra Colombia: 28 barn. Totalt 49 barn ble adoptert fra Asia, og asiatene utgjør dermed 37 prosent av alle utenlandsadopterte. (SSB) Familiene som fikk adoptere gjennom Adopsjonsforum i fjor, brukte i gjennomsnitt fem år og tre måneder fra de startet prosessen til de hentet barnet. Det er to måneder mindre enn i 2014. Nedgangen i gjennomsnittlig ventetid skyldes blant annet at færre barn adopteres fra Kina, som i mange år har trukket gjennomsnittstiden opp. (Aftenposten) 2

Skilsmisser I 2015 opplevde i overkant av 20 000 barn at foreldrene ble skilt eller separert. Det finnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre. Stadig flere barn vokser opp med foreldre som er samboere, og vi vet derfor ikke hvor mange barn som til sammen blir berørt av foreldrenes samlivsbrudd. Vi vet imidlertid at andelen barn som bor med begge foreldrene, synker jo eldre barna blir. I det første leveåret bor 88 % av barna sammen med begge foreldrene sine. Blant hjemmeboende 17-åringer er tallet 61 %. Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Stadig flere praktiserer imidlertid delt bosted. (Bufdir)

Forberedelser Når dere nå skal i gang med dette spennende temaet, er det viktig at hele personalgruppen er godt forberedt. Alle oppfordres til å lese veiledningen. Et godt tips kan være å skrive ut opplysningene og legge dem på pauserommet slik at stoffet er lett tilgjengelig for alle. Del ut informasjonsskriv til foresatte (kopioriginal side 13) i god tid før dere skal i gang med temaet, slik at de får tid til å gjøre seg kjent med opplegget og stille eventuelle spørsmål. Dersom dere har familier hvor dere er usikre på hvordan de ønsker at enten familieform eller unnfangelse skal omtales, er det viktig at dere spør direkte om dette. Sett av tid (for eksempel på avdelingsmøte) til å gå gjennom hver av bøkene. Det er svært viktig at dere har lest boken på forhånd, og sammen har tenkt gjennom hvilke spørsmål som kan dukke opp og hvordan dere kan besvare disse på en ivaretakende måte. Når de vanskelige spørsmålene dukker opp; husk at det er lov å si at man ikke er sikker og at man trenger tid til å tenke på det eller undersøke nærmere.

Oppgaver knyttet til bøkene Bok 1:

Jeg og familien min Sentrale begreper i boken: Jeg, meg, venner, mamma, pappa, bestemor, bestefar, mormor, morfar, farmor, farfar, søster, bror, lillesøster, lillebror, bror, søster, voksne, barn, kjæreste, baby, være glad i, passe på hverandre, familie, å bo sammen, hus Spørsmål til samtale: • Hvem bor du sammen med? • Hvor mange er det i din familie? • Har du søsken? Sanger fra CD: Familiesang m.fl. (se kopioriginal side 14-23) Oppgaver og aktiviteter: v Male selvportrett (husk at barna bør ha enkel tilgang til speil). Tips: Lag en gallerivegg i barnehagen. v Tegne egen familie. v Tegne huset der man bor (ulike hus – arkitektur som tilleggstema). Lag et kart over barnehagens nærområde, og lim tegninger av barnas hjem på kartet. Hvor er barnehagen? v Lage familien sin i plastelina. La barna presentere familien sin for hverandre. Hvem er hvem? Hvem er størst, minst, yngst, eldst? v Lage familien sin med steiner og andre naturmaterialer. v Ha med bilder av egen familie hjemmefra og lime inn i vinduene i huset der man bor (lage felles mal for hus og skrive ut i A3- format). v Fortelle en historie om egen familie. Kan knyttes opp mot eget tema – for eksempel «en gang vi var på ferie ...». En voksen fra avdelingen skriver ned fortellingene i en bok. Hvert barn lager illustrasjon til egen fortelling. v Sett strek mellom barn og riktig familie (se kopioriginal side 25). v Lage ulike familiesammensetninger ved å benytte figurene fra lekehuset. Simon skulle ønske at alle vennene fra barnehagen kunne bo sammen med ham og mammaene. Hvor mange er det plass til hjemme, tro …? Sofian ønsker seg en hund. Kanskje Anna og pappaene kunne bo hjemme hos ham, sammen med Madonna? Sofians bestemor er glad i alle barna! Tenk om hun kunne flytte hele Toppen barnehage hjem til seg? Hadde det vært plass til alle, tro? v Leke familie ute- og innendørs (inspirere barna til å spille ut konkrete situasjoner som for eksempel kjøretur, måltid, tur til butikken, leggesituasjon, tur til badeland osv.). v Benytt lekehuset til å spille ulike rollespill med pappfigurene. Her kan man også gi forslag til ulike situasjoner (se punktet over). v Bygge hus og hytter av store pappesker og tepper ute og inne. Hvem bor i huset ditt? 4

v Ut i naturen – se etter familier i dyreriket (maurtue, fuglereir, bondegården). Kan vi se at noen er i familie? Hvordan? Er det noe som ligner menneskefamilier? v Male hverandre / male portrett av hverandre. Se likheter og ulikheter. v Barna fotograferer egen familie (kan gjøres med mobilkamera og sendes som MMS). Bildene kan brukes i veggkollasj, til nettverksuro eller familiehus (se kopioriginal side 26). v Barna intervjuer hverandre – stiller spørsmål om den andres familie. v Kart over nærmiljøet – hvor bor familien min og din? v Lag egne hus og familiemedlemmer av papir/kartong. v Meg selv – kroppen min (høyde). Måle hverandre ved hjelp av hyssing eller garn. Hvem har den lengste/ korteste tråden? v Antall, mengde: Hvor mange er det i din familie? v Alder: Eldre enn / yngre enn. Her kan man for eksempel stille opp barna ved siden av hverandre etter stigende alder, snakke om bursdager og når på året man er født. v Lottospill med figurene fra bøkene (se kopioriginal side 24). v Familien min i stein (gråsteinhoder). v Brettspill – «Simon og vennene hans på tur hjem fra barnehagen» (se kopioriginal side 27). Hvordan er det når du går hjem fra barnehagen? Lag egne brettspill i mindre grupper.

Andre tips: Sanger: Lillebrors vise, Ro ro til fiskeskjær, Den glade familie, Blåbærturen, Olle Bolle, God morgen alle sammen Rim/regler: Fingerfamilien, Familien min, Pappa liker kaker, mamma liker brød

FINGERFAMILIEN Her er det fingrene mine bor. Se her er far så sterk og stor. Storebror han ser du nok. Lengstemann med hatt og stokk. Lillesøster snill og god, godt om alle vil hun tro. Mens vår vesle-Per, danser hoppsassa og ler. Her er familien i deres hjem. Kom bli med, vi teller dem: 1 – 2 – 3 – 4 – 5.

FAMILIEN MIN Dette er mor så god og snill. Dette er far, han får det til. Dette er bror så lang og fin. Dette er søster med dukken sin. Dette er baby’n, den lille kjære. Dette skal hele familien være.

PAPPA LIKER KAKER, MAMMA LIKER BRØD Pappa liker kaker best, og mamma liker brød. Pappa liker kulde, og mamma hater snø. Pappa vil ha puddel, men mamma sier nei! De liker aldri samme ting, men begge liker meg!

Bok 2:

Jeg blir meg Sentrale begreper i boken: Jeg, meg, foreldre, morfar, mormor, storebror, lillebror, storesøster, lillesøster, mamma, pappa, familie, sykehus, stork, barn, baby, mage, eggcelle, sædcelle, mann, dame, befruktning, fødsel, donor, leke, forelsket, kysse, kjærlighet, kuvøse, adopsjon, fetter, kusine, vogn, gutter, jenter, trøste, kjærlighet Spørsmål til samtale: • Kjenner du noen som skal ha baby? • Har noen fortalt deg om da du var baby? • Hvordan er det inni magen, tror du? Sanger fra CD: I magen til mamma, Lillebror m.fl. (se kopioriginal side 14-23) Oppgaver og aktiviteter: v Fortelle en historie fra man var liten/baby. (Kan få hjelp fra foresatte i forbindelse med levering eller henting.) En voksen fra avdelingen skriver ned fortellingen og samler fortellingene i en bok. Hvert barn lager illustrasjon til egen fortelling. v Ta med bilde fra man var baby og gjette hvem som er hvem (de voksne også!). v Lage puslespill av eget babybilde (ta kopi av bildet og klipp i ønsket antall biter tilpasset alder og utvikling.) v Lage lottospill og lime nyere bilder av barn og voksne på brettene. Lime babybilder på de løse brikkene. Hvem klarer å gjenkjenne hvem ...? v Leke/rollespille situasjoner knyttet til fortellingene i boka. F.eks. Gunnar møter lillebror for første gang, hvordan kan Gunnar få lillebror til å smile, hvorfor gråter babyer, hva liker babyer å gjøre? v Se på Lennart Nilssons bilder av barn i magen. Hente inspirasjon og tegne/male barnet i magen. Tegn omriss av en mage og heng på veggen. Hvor stor er babyen (og magen) ved 3 måneder, 6 måneder og 9 måneder? v Klippe ut babyer fra ukeblader og lage «baby-kollasj». v Leke foreldre og babyer. Spille ut ulike situasjoner; legging, mating, stell, trilletur osv. v Bruk lekehuset og lag en ny familie. Lag familiemedlemmer i papp og kartong. v Tur til biblioteket. Låne og lese bøker om befruktning og om det å få småsøsken. v Bruk lekehuset og pappfigurene og lag en historie om Gunnar og hans familie. Hvordan tror dere de har det? v Leke sædceller som skal komme først til egget (utelek). v Leke fødeavdeling, besøke babyen på fødeavdelingen (rekvisitter: hvite skjorter, målebånd, stetoskop, lytterør, gave til babyen). v Stor kollasj av eggceller, og hvert barn lager hver sin sædcelle. v Egg- og sædcelle-uro. Tips: Eggcellen kan lages av en vattkule, og sædcellene av mindre vattkuler med en «hale» av garn/tråd er lignende. Bruk kleshengere eller pinner til uro, og fest vattkulene med tråd. v Intervjue en jordmor eller annen innen helsevesenet som kan svare på spørsmål om befruktning, fødsel og spedbarn. Lag spørsmål sammen. Let fram ressurser i foreldregruppen/nettverk.

v Brettspill med sædcellene på vei til egget. Lag spillet på A3-ark i samarbeid med barna. Barna kommer med forslag (den voksne bør nevne noen forslag) til hva som skjer på de ulike feltene (hent inspirasjon fra spillet på kopioriginal 27). v Hva trenger en baby? v Lag bevegelser til sangen «I magen til mamma». v Lage fot/håndavtrykk i maling eller gips. v Babyer i dyreverdenen; hva heter barna til dyra?

Andre tips: Sanger: Lykkeliten, Små rumpetroll, En liten kylling i egget lå … Rim/regler: Mandagsbarn får vakre øyne, Fingeravtrykk

MANDAGSBARN FÅR VAKRE ØYNE Mandagsbarn får vakre øyne. Tirsdagsbarn blir lett på tå. Onsdagsbarn får perletårer. Torsdagsbarn får langt å gå. Fredagsbarn gjør alle glade. Lørdagsbarn er sjeldent trett. Søndagsbarn får største gaven; alle dyder under ett.

FINGERAVTRYKK Det hender du blir lei deg fordi jeg er så liten. Jeg setter merker overalt og gjør deg ganske sliten. Men hver dag blir jeg større, ja en dag blir jeg stor. Og alle mine avtrykk, vil bli til svake spor. Men se, her er mitt avtrykk, så du kan huske og forstå, hvor søte mine fingre var, den gang da de var små.

Bok 3:

Jeg og alle mine Sentrale begreper i boken: Jeg, meg, mine, foreldre, familie, å gifte seg, tradisjon, baby, slekt, besteforeldre, oldeforeldre, tante, onkel, fetter, kusine, alene, venner, nettverk, fotoalbum, liten, bry seg, være glad i, fellesskap, fest, invitere, flagg, andre land, slektninger Spørsmål til samtale: • Hva betyr det å være i slekt? • Hva er egentlig en oldemor? • Har du slektninger eller andre voksne du er spesielt glad i? • Hvorfor er det viktig at vi har nettverk? Sanger fra CD: Slektstre, slekta mi (se kopioriginal side 14-23) Oppgaver og aktiviteter: v Tegne slektspyramide (få hjelp hjemmefra). Se eksempel i boka «Jeg og alle mine», side 14. v Tegne nettverksbilde med barnet i midten og alle viktige personer rundt barnet (se eksempel i boka «Jeg og alle mine», side 9). v Lage eget album, Jeg og alle mine, med bilder og tegninger (barnet tar med bilder hjemmefra). v Leke «Kims lek» med alle figurene fra papphuset. v Lage eget lottospill/memoryspill med bilde/tegning av egne slektninger. v Sett strek mellom barn og riktig familie – tema slekt (se kopioriginal side 25). v Jobbe med begreper som beskriver slektninger (fetter, kusine, oldefar, farmor). Benytt figurene fra bokpakken. Begynn gjerne med å lage familiepyramider. v Arrangere besteforeldrefest på avdelingen (besteforeldre bidrar med historier, sanger og leker fra da de var barn). v Tur til biblioteket. Finn bøker om slektshistorie/byhistorie. Finn bilder av hvordan hjemstedet/hjembyen så ut da bestefar var liten. Gå turer i nærmiljøet. v Lag brettspill med pappfigurene som brikker. v Nettverks-uro. Lag bildekort av fotografier eller barnets tegninger, og fest disse med tråd i en uro, med bildet av barnet i midten. v Nettverkskart. Hvor bor barna? v Leke gamlehjem – kle seg ut som oldeforeldre. v Besøke et gamlehjem. v Alder som tema. Hvordan kan vi se at noen er gammel/ung? Klipp ut bilder fra ukeblader eller lignende og lag en kollasj. Bli kjent med begreper som gammel, ung, eldre, yngre. v Intervjue en eldre person om gamledager. Inviter gjerne besteforeldre til samlingsstunden. Spør om deres oppvekst; hva de lekte, hvordan de bodde, hva de spiste, om de gikk i barnehage osv.

v Hvilke flokker/nettverk finnes i dyreverdenen? Hvordan samarbeider dyra i flokken? Ulike roller og oppgaver blant dyra? For eksempel: Hvordan holder pingvinene varmen? Hvordan er livet i en bikube? I en maurtue? v Slekt, nettverk og høytider. v Nettverksfest i barnehagen – alle har på navnelapper («bestemoren til Simon»). v Snakk om kjente slektninger fra litteratur og film. Alberts tante Fiffi, bestefaren til Petra (Karsten og Petra) osv. v Lag en by eller en gate av barnas hus. Andre tips: Sanger: Tanta til Beate, Jeg har ei gammal tante … Det kan også være fint å se korte filmer som kan knyttes opp mot temaene bokpakken berører. Animasjonsfilmene om Pingu og Pinga anbefales varmt. Filmene er tilgjengelige på www.youtube.com – søk på «HD» for å få god oppløsning.

KOPIORIGINALER Skriv til foresatte Tekster til sangene Besifring til sangene Lotto sette strek familiehus, Slangespill, Fargelegging 1-9

Skriv til foresatte Kjære foresatte i «Toppen» barnehage

I de neste ukene skal vi ha familie som tema i barnehagen. Vi vil i denne forbindelse benytte oss av et pedagogisk verktøy som heter «Familier – ulike og unike», en bokpakke utgitt av GAN Aschehoug. Bokpakken består av et lekehus som inneholder tre bøker, en CD med sanger knyttet til temaet og 25 pappfigurer som skal være med å konkretisere karakterene vi blir kjent med i bøkene. «Familier – ulike og unike viser frem mangfoldet rundt barns familier og nettverk på en varm og humoristisk måte. Med utgangspunkt i barnet, introduseres vi for ulike familieformer. Vi følger Simon og fire av hans nærmeste venner i barnehagen. Alle representerer ulike familieformer. Historiene er ikke problematiserende, men vekker kanskje noen spørsmål som kan være utgangspunkt for gode samtaler. Vi håper også bøkene kan gi noen svar på barns undringer og betraktninger».

Vi kommer til å snakke om ulike familieformer, hvordan man blir en familie, hvordan barn blir til og om slekt og nettverk i barnets liv. Selv om vi tar utgangspunkt i barna i bøkene, vil fortellingene til barna i deres barnehage stå mest sentralt. Vi ønsker å bidra til å skape åpenhet og inkludering, samt et felles språk og en felles forståelse rundt disse temaene. Vi ønsker at dere som foreldre bidrar med historier og kunnskap og støtter barna i utforskingen av egen opprinnelse og egen familie / eget nettverk. Del gjerne opplysninger med personalet slik at vi kan forstå deres familie på rett måte og bruke riktige ord når vi snakker sammen med barnet. Vi kommer til å gjøre mange spennende aktiviteter i forbindelse med dette temaet, slik dere vil se på ukeplanene fremover. Har dere spørsmål, eller ønsker å se bokpakken før vi setter i gang, er dere naturligvis velkomne til å ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen.

Vi gleder oss til å sette i gang!