Lesevis2 bm blaeks by GAN Aschehoug

Lære

Gjør e

Opp

Lesevis

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

SE M

Lesevis 2

D ER

SE K

MER lesing på ulike måter MER Lesing på ulike måter

GAN Aschehoug

Lesevis 2 – MER lesing på ulike måter har detaljerte instruksjoner til læreren for hver enkelt tekst. Disse instruksjonene står på bokas venstresider. Læreren skal styre klassen gjennom punktene A Snakke sammen og B Lese sammen. Punktene C og D er ment for elevene, enten i fellesskap, parvis eller individuelt.

SE M

Lesevis 2 er en oppfølger av boka Lesevis (2016). Begge bøkene tar utgangpunkt i ferdighetene lese, skrive, regne og muntlig aktivitet. Det vil si at Lesevis 2 dekker fire av fem grunnleggende ferdigheter. Boka er i tråd med kompetansemålene i norsk, naturfag og matematikk etter 4. trinn. Lesevis 2 stiller større krav til elevenes forståelse av ord og innhold enn Lesevis, men tekstene har varierende vanskelighetsgrad og lengde. Boka har også et grammatikalsk fokus, hvor elevene får noe trening i alfabetisering, stumme lyder og konsonantforbindelser. Arbeidet med tekstene i Lesevis 2 er bygd opp rundt prinsippene:

Alle bokas venstresider har – instruksjoner til læreren – oppgaver til elevene

Til læreren

FØR du leser UNDERVEIS når du leser ETTER at du har lest

SE K

Boka Lesevis 2 tar utgangspunkt i årstidene høst, vinter og vår. Hver årstid har temaene fenomener, dyr og aktiviteter og hvert tema har en norsktekst, en naturfaglig tekst og en matematisk tekst som henger sammen. Dette kommer tydelig fram i innholdsfortegnelsen. De tre tekstene trener elevene i å se at skjønnlitterære tekster, fagtekster og tekststykker i matematikk KAN og MÅ leses på forskjellige måter.

D ER

• å lese for å oppleve – bokas «skjønnlitterære» tekster har en norskfaglig vinkling. Målet med tekstene er å skape en ramme for elevene, noe som er gjenkjennelig og forhåpentligvis skaper interesse for å være med på opplevelseslesingen. • å lese for å lære – målet med å lese fagtekster er at elevene ikke bare skal huske, men også forstå, det de leser. Det handler om å bevisstgjøre elevene på at overskrifter, ordforklaringer, illustrasjoner, bilder og figurer hjelper dem med å forstå innholdet i teksten. Å lese for å lære krever en annen innfallsvinkel enn når man skal lese for å oppleve spenning eller humor. • å lese for å gjøre – egentlig innebærer lesemåten at elevene skal lære å følge en instruksjon. I denne boka trener elevene på «å gjøre» gjennom tekststykker i matematikk. De følger fire trinn: 1) finne spørsmålet, 2) finne nødvendig informasjon, 3) tegne en enkel skisse av regnestykket og 4) regne ut.

Lesevis 2 legger vekt på at elevene skal lese og hente ut informasjon fra tekst, illustrasjon, søylediagram og tabell. For å bevisstgjøre elevene på hvilken type lesemåte de skal trene på, har hver tekst en «lesesirkel» som visuelt fremstiller dette. Ved undervisning i læringsstrategier og leseforståelse, er det viktig at elevene har kunnskap om og får erfaring med at ulike typer tekster KAN og MÅ leses på ulikt vis. Det er formålet med lesingen som skal styre elevenes valg av lesestrategi. Haugesund og Oslo, februar 2017 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

Innhold Til læreren........................................................................................................................................ 2 HØST

1A Se opp!.........................................................................................................................................4 1B Stjerner.......................................................................................................................................6 1C Orion............................................................................................................................................. 8

2A Fuglene trekker sørover................................................................................................10 2B Grågåsa................................................................................................................................... 12 2C Fugler trekker sammen...................................................................................................14

SE M

3A Refleksløype.......................................................................................................................... 16 3B Følelser...................................................................................................................................... 18 3C Hva følte de?........................................................................................................................ 20 VINTER

SE K

4A Skummel røyk.......................................................................................................................22 4B Frostrøyk................................................................................................................................ 24 4C Røyk ute og inne................................................................................................................ 26 5A Små gjester........................................................................................................................... 28 5B Musa.......................................................................................................................................... 30 5C To blir til mange...................................................................................................................32

D ER

VÅR

6A Tiddeli bom…........................................................................................................................ 34 6B Snø............................................................................................................................................. 36 6C Lek i snøen............................................................................................................................ 38

7A Våt vårtur................................................................................................................................40 7B Snøsmelting.......................................................................................................................... 42 7C Forsøk med snøsmelting...............................................................................................44

8A Mindre enn en femkroning...........................................................................................46 8B Humla........................................................................................................................................ 48 8C Humlehotell...........................................................................................................................50 9A En prat om søppel..............................................................................................................52 9B Nyttig bruk av søppel..................................................................................................... 54 9C Penger i søppel? ............................................................................................................... 56 Ekstra oppgaver – HØST..................................................................................................... 58 Ekstra oppgaver – VINTER.................................................................................................60 Ekstra oppgaver – VÅR......................................................................................................... 62

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Les overskriften. Hva tror dere en slik overskrift kan bety? Få en eller flere elever til å lese overskriften høyt for klassen.

3. Nå har vi lest overskriften og sett på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om? 4. Hva mer enn illustrasjon og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å snakke om alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva dere snakker om.

5. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å oppleve noe. «Det betyr at vi skal late som om vi er ute sammen med Are, Lene, Omar og Lin.»

6. Se på ordene nederst på siden.

«Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi skal trene sammen på å lese dem. Vi leser tre ganger på hvert ord.» Forklar elevene at ordene «hva, ingen, kveld» har stumme lyder. Snakk om hvilke stumme lyder det er.

7. Pek på boksen med «øveord». 8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.» La elevene forklare sin forståelse av ordene. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

TENKE SAMMEN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Andre kanskje er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd. Du kan for eksempel si til elevene: «Første gangen skal hele klassen lese sammen i kor. De neste to gangene skal noen lese sammen med en voksen, mens andre kan lese den sammen to og to eller alene. Det er de voksne som bestemmer hvem dere skal lese sammen med».

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva ser Are på himmelen? 2. Barna er på vei hjem. Hvor har de vært? 3. Det er fire barn. Hva heter jentene? 4. Hvilke to årstider er ikke nevnt i teksten?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tegn noe du kan se på himmelen

OPPGAVER

akkurat nå. Fargelegg.

2 Skriv to setninger om det du

tegnet.

3 Alfabetiser de tre første ordene nederst på neste side.

4 Hvordan tror du en stjerne blir til? Skriv en tekst eller tegn.

Lære

Gjør e

Se opp!

Opp

Sommeren er over. Nå er det høst igjen. Are, Lene, Omar og Lin er på vei hjem. – Se opp! sier Omar. – Hva mener du? spør Are. Han ser på veien. Det er ingen ting der han trenger å passe seg for. – Hva mener du jeg skal se opp for? Are skjønner ikke noe.

skjønner trenger stopper himmelen stjerner stjerneskudd stjernebilde meteor spørrende

SE K

– Kanskje vi ser et stjerneskudd? sier Omar. – Kanskje, sier Lin. – Husker dere at stjerneskudd er en meteor? Lene ser spørrende på dem. – Kanskje vi ser en meteor? sier Omar spørrende. – Kanskje, sier Lin igjen.

Øveord

SE M

– Nei, se opp! sier Omar og ler. Lene stopper og peker mot himmelen. Lin og Are ser også opp. Nå skjønner Are hva Omar mener. Himmelen er full av stjerner.

D ER

Are ser opp på himmelen. Den er mørk og på samme tid full av lys. Are ser millioner av stjerner. –Jeg kan se et stjernebilde, sier Are. – Kan dere også se dem?

opp • hva • ingen • kanskje • mener • du • dere • dem • millioner

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål..

1. Husker dere at vi leste om Are, Lene, Omar og Lin som så opp på himmelen? Og at Are så millioner av stjerner og noen stjernebilder? 2. Se på bildene på neste side. Hva tror dere dette er? Og hva tror dere at dere vet om dette fra før? 3. Finn overskriften på neste side. Hva står det der?

Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

4. Teksten på neste side har også underoverskrifter. Tell dem. Hvor mange er det? La elevene peke på underoverskriftene. «Hvorfor tror dere det er slike i teksten»

5. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at etter vi har lest, skal vi kunne fortelle om stjerner, stjernebilder og Karlsvogna.»

6. Se på ordene nederst på siden.

7. Pek på boksen som heter «Øveord». Korles tre ganger.

8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

Dette er ord vi bruker ofte. Korles tre ganger. Ordet «disse» er brukt flere ganger i teksten. Hva peker ordet tilbake på? Hva er grunnen til at mange tekster har småord som de, den, denne? Vis også at «godt» og «kvelden» har stum d-lyd.

La elevene forklare sin forståelse av ordene. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

TENKE SAMMEN

Korles en gang. Elver som har behov for mer støtte, korleser med en voksen en gang til.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva er et stjernebilde? 2. Hva skjer når gassene i en stjerne smelter sammen? 3. Hva synes folk at Karlsvogna ligner på? 4. Hva tror dere er grunnen til at noen stjerner lyser svakere enn andre stjerner?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

OPPGAVER

1 Tell ord i teksten som starter med stjerne. Hvor mange fant du?

2 Skriv alle ordene som starter med

stjerne.

3 Tegn et fantasistjernebilde. Stjernebildet må ha flere enn 10 og færre enn 25 stjerner.

4 Lag tre setninger om det du har tegnet.

Lære

Gjør e

Opp

Øveord

verdensrommet fantasien mønster mønstre stjerner stjernene stjernebilder trekker lysstyrke gass

Lysstyrke I verdensrommet er det millioner av stjerner. Noen stjerner syns godt. Disse lyser sterkt. Andre stjerner syns ikke godt. Disse lyser svakere. Vi sier at stjernene har ulik lysstyrke. Stjernebilder I verdensrommet er noen stjerner samlet på et sted. Andre stjerner er samlet et annet sted.

I fantasien kan vi lage mønster av stjerner som lyser sterkt. I fantasien kan vi trekke streker mellom stjernene. Stjernene og strekene blir til et stjernemønster. Disse stjernemønstrene på himmelen kalles stjernebilder.

kilder: snl.no, nrk.no/nett-tv, mn.uio.no.

D ER

Stjerner

I Norge kan du se Karlsvogna fra mange steder. Da må det være godt vær om kvelden.

SE K

SE M

En stjerne er full av varm gass. Gassene heter hydrogen (H) og helium (He). Stjerner stråler ut lys fordi gassene smelter sammen.

Karlsvogna Karlsvogna er et stjernebilde. Det har sju stjerner. Noen synes Karlsvogna ser ut som ei vogn. Andre synes disse stjernene ser ut som ei øse.

godt • sterkt • svakere • sted • noen • andre • disse • syns • millioner • kvelden

TEMA 1 HØST • LESE FOR Å GJØRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål..

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Finn overskriften. Hva står det der? 3. Husker dere at vi leste om Are, Lene, Omar og Lin som så på stjernehimmelen? Og at vi i fantasien kan trekke streker mellom stjerner og lage stjernebilder? 4. La oss trene på «Øveord» til teksten.

«Er det noen ord i denne boksen vi ikke er helt sikre på hva betyr? Vi leser hvert ord sammen tre ganger. Da blir det lettere for oss å lese hele teksten senere.»

5. Det er mer enn illustrasjon, overskrift og tekst. Det er også et søylediagram. Se på diagrammet og fortell meg hva dere tror vi får vite noe om.

a) Hvor mange søyler er det i søylediagrammet? b) Hva tror dere er grunnen til at søylen ved Karlsvogna er mye høyere enn søylen til Kassiopeia? c) Se på illustrasjonen. Hvorfor tror dere mormor ikke svarte Are første gangen han snakket til henne?

6. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på? 7. Se nederst på neste side. «Dette er ord vi bruker ofte. Vi korleser tre ganger.»

SE M

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven.»

8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

LESE SAMMEN Nå skal vi lese teksten på neste side. Vi korleser.

TENKE SAMMEN 1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret? 3. Trenger vi å vite at Are har spurt familien for å svare på spørsmålet? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

B C

SE K

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må de finne spørsmålet, så må de bruke informasjon i teksten, illustrasjonen eller diagrammet for å finne svar.

Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet med skissen er å skape forståelse, ikke bruke tid på å tegne. Derfor bruker vi sirkler, kryss, tellestreker eller penger når vi skal skissere et regnestykke

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Spør elevene hvordan de kom frem til svaret.

OPPGAVER

1 Finn tallet 31 på tallinja. Hvilket tall er 17 mindre? Forklar hvordan du kom frem til svaret.

2 Søylediagrammet viser hvor mange som liker de tre stjernebildene.

Hvor mange liker det samme stjernebildet som mormor?

3 Hvilket stjernebilde er likt av 16 stykker?

4 Hvor mange er det som liker Orion og Kassiopeia til sammen?

Til slutt … 8

Vi har jobbet med stjerner og stjernebilder. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Orion 16

Opp

Øveord

kikker vinduet stemme stjernebilder Orion historien kryss søylediagrammet spurt deltar

Karlsvogna Orion Kassiopeia

SE K

Are snur seg og sier med sterk stemme: – Hvilke stjernebilder synes du er fine? – Hva mener du? spør mormor. – Jeg lurer på om du liker et stjernebilde godt, sier Are. – Ja, jeg liker Orion, svarer mormor. Are skriver et kryss i søylediagrammet sitt.

Stjernebildet jeg liker best…

SE M

Det er kveld og Are står ved vinduet. Han kikker opp og ser på stjernene. Det er millioner av dem der oppe. Noen stjerner lyser sterkt, andre lyser svakere. – Mormor? sier Are. Ingen svarer.

Lære

Gjør e

Han lager en undersøkelse. Han har spurt mange i familien. Han har spurt om stjernebilder de liker godt.

D ER

Hvor mange deltar i undersøkelsen til Are?

opp • hva • ingen • kveld • dem • millioner • godt • sterkt • svakere • noen • andre

100 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 89 88 87 86 85 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 61 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Les overskriften. Hva betyr det at fuglene «trekker»? Få en eller flere elever til å lese denne høyt for klassen.

3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift ser dere?

Vær nøye med å snakke om alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

4. Pek på boksen som heter «Øveord».

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere å lese teksten etterpå.»

5. Hva betyr de ordene vi nettopp leste?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Vær oppmerksom på at mange av ordene har dobbelt konsonant. Det er lurt å trene godt på disse forut for lesingen.

6. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på? 7. Se på ordene nederst på siden.

SE M

La elevene svare. «Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er med på det barna gjør». Disse brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi trener på ordene ved å lese sammen tre ganger på hvert ord. Snakk om at flere av ordene skrives med bokstaven o, men uttales med å-lyd. Vis også til ordene med stum g-lyd.

8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

TENKE SAMMEN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvilken lyd hører Are? 2. Hva er en trekkfugl? 3. Hvilken årstid er ikke med i teksten? 4. Hvorfor tror dere fuglene trekker bort fra Norge om høsten?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Elevene skal kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av glede, spenning eller humor.

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tegn hva trekkfuglene gjør i hver

årstid. Fargelegg.

2 Skriv fire setninger om det du

tegnet.

3 Alfabetiser årstidene i teksten. 4 Se på ordene nederst på neste side. Skriv ordene med stum h-lyd.

Gjør e Lære

Fuglene trekker sørover

Opp

Øveord

vingeslagene forklarer forflytter fugler trekkfugler trekker nikker vinteren

SE M

– Trekkfugler er fugler som forflytter seg, sier mormor. Om våren flyr mange fugler hit til Norge. Om høsten forflytter trekkfuglene seg igjen. De flyr bort fra Norge. – Hvor flyr trekkfuglene? spør Are. – Fuglene trekker mot varmere land. – Og da lever fuglene der hele vinteren, sier Are. Mormor nikker.

Are er ferdig på skolen for i dag. Mormor henter ham. – Se opp! sier hun. Mormor stopper og peker mot himmelen. Are ser også opp. Han ser fugler som flyr over himmelen. Han hører suset fra vingeslagene. – Hva er det? spør Are. – Det er trekkfugler, svarer mormor. – Ok, men de trekker jo ingenting, ler han.

D ER

SE K

Are tenker. Inne i hodet ser han bildet av jordkloden. Han ser trekkfugler også. Fuglene flyr til Norge om våren. De flyr vekk om høsten. – Du må forklare mer om trekkfugler når vi kommer hjem, sier han. Mormor nikker igjen.

ok • over • opp • Norge • ferdig • igjen • ingenting • hva • hvor • hjem

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi har lest om Are og mormoren hans? Og at mormor fortalte litt om trekkfugler? Snakk om det de husker og vet om treffugler fra før. Se gjerne på forrige side. Hvis elevene opplever at de kan noe om et tema fra før, kan det være å motivere dem for lesing av denne nye teksten.

2. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Og hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, bilder, bildetekst og en tekstboks. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

3. Teksten på neste side har overskriften «Grågåsa». Hva tror vi at vi vet om gåsa? 4. Det er også to underoverskrifter i teksten. Hvordan ser vi at de er underoverskrifter?

La elevene peke på underoverskriftene. La en eller flere av elevene lese dem høyt i klassen. «Hva tror dere er grunnen til at det kalles UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

5. Pek på boksen som heter «Øveord».

Dette er nye ord eller ord som vi bør øve på FØR vi skal lese teksten på neste side. Vi leser hvert ord tre ganger.

6. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

La elevene forklare sin forståelse av ordene. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

7. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på? 8. Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi øver sammen og leser tre ganger på hvert ord. Forklar elevene at flere av ordene skrives med o, men uttales med å-lyd. Kanskje de husker hvordan ordene «mange» og «hjem» uttales?

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

TENKE SAMMEN

Korles en gang. Læreren bestemmer farten. Gi elevene tid nok til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva betyr ordet planteeter? 2. Hva bruker trekkfugler i Norge mest tid på om sommeren? 3. I hvilke måneder lever grågåsa i Norge? 4. Hvorfor tror dere trekkfuglene må spare krefter når de flyr sørover og nordover?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Snakk om at det er viktig å lese overskrifter, bilder og bildetekst for å forstå og huske innholdet i teksten.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

OPPGAVER

1 Tegn flere gjess som flyr i v-formasjon. Fargelegg.

2 Skriv tre–fire setninger om det du

tegnet.

3 Velg deg ett ord fra «Øveord». Lag en setning med dette ordet.

4 Se på ordene nederst i teksten. Skriv ordene som uttales med å-lyd.

Lære

Gjør e

Opp

Øveord

SE K

SE M

fugler trekkfugler trekker ungene gås gjess grupper v-formasjon krefter planteeter

Grågåsa

Grågåsa er planteeter. Den spiser mest vanlig gress, men også noen planter som vokser i vann.

D ER

I Norge lever det mange fugler. Noen fugler lever her hele året. Andre fugler flyr til Norge om våren og tilbake igjen om høsten. Disse kalles trekkfugler.

Linerle

Trekker nordover om våren Grågås er en trekkfugl. Den flyr til Norge i april eller mai. Her legger gåsa egg. Den passer på ungene sine. Grågåsa bruker mye tid på å finne mat.

Andre trekkfugler i Norge

Svarttrost

kilder: snl.no, tek.no

Trekker sørover om høsten Når sommeren er over, drar grågåsa igjen. Gåsa flyr fra Norge i september eller oktober. Grågåsa flyr sammen med andre grågjess. Gjessene flyr i grupper. Grågjessene flyr i v-formasjon for å spare krefter. Noen flyr til Nederland. Andre flyr til Spania.

Fiskemåke

om • over • opp • Norge • igjen • hjem • eller • mange • noen • andre

TEMA 2 HØST • LESE FOR Å GJØRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Husker dere at vi leste om Are og mormoren hans som så trekkfugler på himmelen? Og at vi har lært om grågåsa som er en trekkfugl? Å koble på tidligere erfaring og kunnskap, kan motivere elevene til å jobbe med ny tekst.

a) Hvorfor tror dere det mangler noen stolper i diagrammene? b) Hva kan vi gjøre for å finne ut hvor mange småfugler mormor har sett så langt denne uka? c) Hva er forskjellen på de to søylediagrammene?

5. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

3. Hvor er overskriften til teksten? Pek på den og les den høyt. 4. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også to søylediagrammer.

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

SE M

6. Se neders på neste side. Dette er ord vi bruker ofte. Vi korleser tre ganger.. 7. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Prøv å dreie elevene inn på at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke teksten, illustrasjonen og søyle diagrammene for å finne nødvendig informasjon.

8. La oss trene på «Øveord» til teksten. Korles tre ganger.

SE K

TENKE SAMMEN 1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret? 3. Trenger vi å vite at gjess flyr i v-formasjon for å svare på spørsmålet? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

Enkelte elever bør ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av å lese på egenhånd. Vårt råd: Hele klassen leser teksten sammen i kor.

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten.

D ER

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Ved oppsummering bør læreren spørre: «Hvordan kom du frem til svaret?»

OPPGAVER

1 Hvilket tall viser den høyeste søylen hos småfuglene?

sammen på fredag og lørdag?

2 Hvilken dag så mormor 18 grågjess?

4 Skriv tallene fra begge søylediagrammene i rekkefølge. Begynn med det største tallet.

Til slutt … 14

3 Hvor mange grågjess så mormor til

Nå har vi jobbet mye med trekkfugler. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Gjør e Lære

Fugler trekker sammen

lørdag søndag mandag tirsdag

30 25

SE M

onsdag

Grågås

20 15 10

torsdag

onsdag

tirsdag

søndag

lørdag

fredag

5 0

D ER

Hvor mange gjess fløy i flokk på søndag?

over • opp • ferdig • igjen • hva • hvor • hjem • mange • ofte • kveld

Kilde: nrk.no/skole/trekkfugler.

flokk hustakene v-formasjon gjess grågjess forklarer småfugler linerle trekker

fredag

Mormor teller trekkfugler. Hun teller småfugler. Hun teller også gjess i v-formasjon.

Linerle og kjøttmeis

torsdag

Øveord

SE K

Are teller og sier: – Det var minst 24 gjess. – Hvor har du det tallet fra? spør mormor. – Det var 12 gjess på den ene siden i v-formasjonen. Mormor smiler. – Da skriver jeg det i søylediagrammet.

Opp

mandag

– V-formasjon… da er det gjess, sier mormor. – Hva? spør Are. Mormor forklarer at fugler trekker sammen. Småfugler flyr ofte i flokk. Gjess flyr ofte i v-formasjon.

Det er kveld. Are er ferdig med lekser. - Mormor! Nå kommer det en flokk, roper han. Mormor går til vinduet og ser opp mot himmelen. Over hustakene flyr det mange fugler.

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Les overskriften. Hva vet dere om refleks? Snakk om og tegn hvordan en refleks reflekterer lys.

3. Nå har vi lest overskriften og sett på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om? 4. Hva mer enn illustrasjon og overskrift ser dere på neste side?

Snakk om alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er ute sammen med Are, Lene, Omar og Lin».

6. Se på ordene nederst på siden. Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver.

«Vi skal trene på å lese dem sammen, hvert ord tre ganger.» Forklar elevene at flere av ordene har stumme lyder. Snakk om hvilke stumme lyder det er.

7. Pek på boksen som heter «Øveord». 8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.» La elevene forklare. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

TENKE SAMMEN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre kanskje er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd. Uansett ferdighetsnivå er det er lurt å korlese med hele klassen jevnlig.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva slags lykt har Are? 2. Hvilken følelse kjenner Lene på? 3. Hvem vil gå refleksløypa sammen? 4. Hvor lenge varer elevkvelden?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene gir dem opplevelser som eksempelvis spenning, glede eller noe morsomt.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Hva ville du gjort hvis klassen

OPPGAVER

din hadde elevkveld? Tegn og fargelegg.

2 Skriv minst tre setninger om det du

har tegnet.

3 Velg deg to ord fra «Øveord». Lag en eller to setninger der du bruker ordene.

4 Se på ordene nederst på siden. Skriv minst tre ord som har stum lyd.

Lære

Gjør e

Refleksløype

Opp

Det er høstens første elevkveld. Det er både barn og voksne ved bålplassen. Ute er det mørkt, men bålet gir både lys og varme.

Øveord elevkveld foreldre invitasjon bålplassen lommelykt hodelykt refleksløype spente gruer redd

– Vi er veldig spente! sier Are og Lin. De har hver sin lommelykt.

SE M

– Jeg tror ikke jeg vil være med. Omar gruer seg litt, for han liker ikke å være ute når det er mørkt. Han har ingen lommelykt eller hodelykt.

– Jeg gleder meg veldig mye! sier Lene. Hun har en hodelykt. Hun har lyst til å gå løypa alene.

Invitasjon til elevkveld

SE K

Pappaen til Lene tenker at Omar er litt redd. – Jeg har veldig lyst til å gå sammen med deg, sier han. Omar smiler litt. – Du kan låne en hodelykt av meg. Pappaen til Lene fester en hodelykt på hodet til Omar. Den lyser veldig godt. – Tusen takk! Skal vi gå? sier Omar.

D ER

Dato: Siste onsdag i oktober Tid: 18:00 – 19:30 Sted: Bålplassen bak skolen. Ta med lommelykt eller hodelykt. Søsken og foreldre er også velkomne!

første • både • veldig • med • tidligere • hver • ingen • litt • sammen

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om at Are og de andre skulle være med på en refleksløype? Og at barna hadde ulike følelser om det. Lene gledet seg mens Omar gruet seg. 2. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om? 3. Teksten har overskriften «Følelser». Hva tror vi at vi vet om følelser?

Snakk om at teksten har overskrift, bilder, bildetekst og tekstbokser. Få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er. Elevene har ulike opplevelser med blant annet glede og sinne. La elevene fortelle litt om ulike følelser. Lag gjerne et tankekart på tavla.

4. Det er også tre underoverskrifter i teksten. Hvordan ser vi at de er underoverskrifter? 5. Pek på boksen som heter «Øveord». Korles hvert ord tre ganger. 6. Hva betyr de ordene vi leste nettopp? Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

7. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på?

SE M

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut noe om følelser, så vi kan fortelle om det etter at vi har lest».

8. Se på ordene nederst på siden. Korles tre ganger.

Tren på å lage kj-lyden ved å plassere tungen bak fortennene nede i munnen.

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

TENKE SAMMEN

Korles tre ganger. Læreren bestemmer farten. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvor ofte kjenner vi på følelser inni oss? 2. Hvilke tre negative følelser står det om i teksten? 3. Les bildetekstene. Hvilket annet ord betyr det samme som frykt? 4. Hvorfor tror dere det er bra at vi snakke om følelsene våre?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Snakk om at det er viktig å lese blant annet overskrifter, bilder og bildetekst for å forstå og huske innholdet i teksten.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

OPPGAVER

1 Velg en følelse fra teksten. Tegn noe som har med denne følelsen å gjøre. Fargelegg.

2 Skriv tre-fire setninger om det du

tegnet.

3 Noen ord er positive, andre er negative. Lag en liste over positive og negative ord.

4 Se på ordene nederst i teksten. Skriv ordene som har kj-lyd. Klarer du å skrive andre ord med denne lyden?

Gjør e Lære

Følelser

Glad

Følelser er noe vi kjenner inni oss. Husker dere at Lene var glad? Og at Omar var litt redd? Alle mennesker kan kjenne både glede og frykt. Det er bra å snakke om følelser.

Opp

Øveord

følelser morsomt lykkelige positive negative

SE K

Negative følelser Sinne er en negativ følelse. Det er lov å være sint. Noen kan bli sinte fordi de ikke får være med å leke. Alle mennesker kjenner på sinne av og til.

SE M

Hvis vi gjør noe fint, kan vi kjenne oss lykkelige. Mange blir lykkelige av å kjenne sola varme mot huden. Det er lett å smile når vi føler glede eller lykke.

Positive følelser Mange følelser er positive. Hvis vi gjør noe morsomt, kan vi kjenne oss glade. Mange blir glade når de leker sammen med andre.

Trist

Sorg er også en følelse. Noen liker å være alene hvis de er triste. Andre liker å prate med en venn eller en voksen. Det er vanlig å være trist av og til.

Sint

Lykkelig

D ER

Hver dag kjenner vi på følelser inni oss. Følelsene kan være positive eller negative. Det er vanlig å kjenne følelser inni seg. Det er bra å vise følelser. Det er bra å snakke om følelsene sine.

Redd

sammen • hver • hvis • seg • inni • kjenner • kjenne

Kilder: snl.no, forskning.no

TEMA 3 HØST • LESE FOR Å GJØRE SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

a) b) c) d)

Hva forteller den nest minste søylen oss? Hvorfor tror dere den ene søylen er så lav? Hva betyr tallet 31 i tabellen? Hvordan kan vi finne ut hvilken følelse vi tror Lin kjenner på?

6. Se på ordene nederst på siden. Dette er ord vi bruker ofte. «Vi korleser tre ganger.»

SE M

7. Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på?

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Husker dere at vi leste om at Lene gledet seg til refleksløypa mens Omar gruet seg? Og at vi har lært om positive og negative følelser? 3. Hvor er overskriften til teksten? Pek på den og les den høyt. 4. La oss trene på «Øveord» til teksten. Vi korleser tre ganger. 5. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også et søylediagram og en tabell.

Denne siden er mest til læreren.

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret? 3. Trenger vi å vite at alle elevene på trinnet lagde søylediagrammet sammen for å svare på spørsmålet? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

SE K

Snakk med elevene om hvordan de kan «angripe» et tekststykke. Først må finne spørsmålet, så må de bruke teksten, illustrasjonen, tabellen og søylediagrammet for å finne nødvendig informasjon.

OPPGAVER Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Spør elevene hvordan de kom fram til svaret.

1 Hva forteller den høyeste søylen? 2 Hvilken følelse kjente 19 elever på?

3 Hvor mange elever kjente til sammen på spenning og glede?

4 Hvor mange elever er det til sammen på trinnet?

Til slutt… 20

Nå har vi jobbet en del med følelser. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Lære

Gjør e

Hva følte de?

Opp

Høstens første elevkveld er over. A-klassen, B-klassen og C-klassen har hatt hver sin refleksløypa. Nå skal de lage en undersøkelse. Trinnet skal undersøke litt om følelser. Elevene skal si hva de kjente inni seg da de gikk refleksløypa.

Øveord

elevkveld refleksløypa undersøkelse undersøke følelser gikk

– Jeg var spent, så jeg kjente på spenning, sa Are. – Jeg var litt redd og veldig glad, så jeg kjente både på frykt og glede, sa Omar. Alle elevene på trinnet lager et søylediagram sammen.

SE M

Hvor mange elever på trinnet kjente på spenning og frykt til sammen? Følelser Spenning Glede

Vet ikke

SE K

Klassene A antall elever 31

Frykt

SPENT

D ER

GLAD OG REDD

første • veldig • både • litt • sammen • hver • seg • inni • kjente

B C 33 29

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Se på sirkelen øverst på neste side. Hva peker pila på? «Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er med på det barna og mormor sier og gjør».

2. Les overskriften høyt sammen og se på illustrasjonen. Hva ser dere? 3. Hva mer enn illustrasjon og overskrift ser dere på neste side?

Vær nøye med å snakke om alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

4. Nå har vi lest overskriften, sett på illustrasjonen og de andre delene teksten er bygget opp av. Hva tror dere teksten handler om? Hva vet dere om dette fra før? Alle tanker omkring temaet er viktige og riktige. Det gjør det enklere for elevene å aktiverer forforståelsen sin.

5. Pek på boksen som heter «Øveord».

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.»

6. Hva betyr de ordene vi leste nettopp? 7. Se på ordene nederst på siden.

SE M

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Forklar elevene at «gjerne» har en stum g og uttales med j-lyd. Begrepet brukes når vi formidler at vi gjør noe med glede. Snakk om at hv-ordene også har stum h-lyd.

8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

TENKE SAMMEN

Læreren og elevene korleser teksten minst en gang. Læreren bestemmer farten. Gi elevene nok tid til å hente frem bokstavlydene og sette dem sammen til ord.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvor mange er i huset til mormor? 2. Hvorfor spiller ikke mormor Yatzy? 3. Hvilke terninger samlet Omar på? 4. Hvilken følelse tror dere Omar kjenner på når han synes røyken er skummel?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelser som spenning, glede eller humor.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Lag en liste over de spillene du liker

OPPGAVER

å spille. Hvilket liker du best?

2 Skriv tre-fire setninger om hvorfor

du liker dette spillet.

3 Alfabetiser navnene på menneskene i teksten.

4 Se på ordene nederst på siden. Skriv ordene med stumme lyder.

Lære

Gjør e

Skummel røyk Are, Lene og Omar er hos mormor. – Skal vi spille Yatzy? spør Lene. – Det vil vi gjerne, svarer guttene. De spiller Yatzy med hverandre. Mormor er ikke med. Hun steker vafler.

SE M

– Det er frostrøyk, svarer Lene. Hun har sett dette før. – Hvorfor blir det frostrøyk? spør Omar videre. Lene og Are ser på hverandre. – La oss spørre mormor. Hun forklarer gjerne, sier Are.

Øveord Yatzy poeng seksere kikker sjøen nysgjerrig ryker frostrøyk skummel forklarer

Han er nysgjerrig og peker ut vinduet og spør: – Hva er det vi ser der ute? Are og Lene kikker ut. Det ser ut som røyk. Det ser ut som det ryker fra sjøen. Omar synes røyken er skummel.

Omar har akkurat kastet. Han fikk 24 poeng med seksere. Nå er det Lene sin tur, så Omar kikker ut vinduet. Han ser noe rart over sjøen.

Opp

D ER

SE K

Are roper til mormor: – Hva er frostrøyk? Omar er nysgjerrig og roper han også: – Hvordan blir den til? – La meg steke vaflene, svarer mormor. – Etterpå forklarer jeg gjerne hvordan frostrøyk blir til.

gjerne • hverandre • hvorfor • hvordan • synes • tidligere • der • de • det

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om Are, Lene og Omar som spilte Yatzy? Og at Omar så en litt skummel røyk komme fra sjøen? Hjelp elevene til å kople på innholdet fra teksten «Skummel røyk». Det være lettere å motivere dem for lesing av en ny tekst hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før.

2. Les overskriften. Hva tror vi at vi vet om frostrøyk?

La elevene under seg litt om hvordan de tror frostrøyk oppstår. Lag gjerne et tankekart på tavla.

3. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, underoverskrifter, illustrasjoner og bildetekster. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

4. Det er også tre underoverskrifter i teksten.

Hvordan ser vi at de er underoverskrifter? La elevene peke på underoverskriftene. «Hva tror dere er grunnen til at det kalles UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

5. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på? 6. Se på ordene nederst på siden.

SE M

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut hva frostrøyk er, hvordan slik røyk blir til og hvorfor den kommer om vinteren». Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi trener på dem ved å korlese tre ganger på hvert ord. Øv på ordene med skj-lyd. Forklar elevene at stumme lyder kan opptre både først (gjør) og sist i ord (forskjellig).

7. Pek på boksen som heter «Øveord». Dette er ord vi bør øve på FØR vi skal lese selve teksten.

8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE K

La elevene forklare sin forståelse av ordene. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

TENKE SAMMEN

D ER

Les teksten i kor tre ganger. Læreren bestemmer farten. Husk å lese det som står «utenfor» selve teksten.

LESE SAMMEN

Snakk om at det er viktig å lese blant annet overskrifter, bilder og illustrasjoner for å forstå og huske innholdet i teksten.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva er frostrøyk? 2. Hva skjer når den kalde lufta treffer varmere vann? 3. Hvor stor forskjell må det være mellom luft og vann for at det skal bli frostrøyk? 4. Hvorfor tror dere at det må være åpent vann for at det skal bli frostrøyk?

OPPGAVER Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Lag en tegning om frostrøyk. Fargelegg.

2 Skriv tre setninger om det du tegnet.

3 Se på ordene nederst i teksten. Skriv dem i alfabetisk rekkefølge.

4 Omar synes frostrøyk er skummel. Skriv en tekst om hva du synes om frostrøyk.

Lære

Gjør e

Frostrøyk Hvordan blir frostrøyk til?

Hva er frostrøyk?

Den kalde lufta og den varme, våte lufta blander seg med hverandre og blir til frostrøyk.

Frostrøyk er kalde og våte skyer. Frostrøyk er kalde og våte skyer som nesten ligger på vannet.

Om høsten og om vinteren kan vi se frostrøyk i naturen. Det må være åpent vann for at det skal bli frostrøyk.

Øveord frostrøyk åpent vann kalde varmere skyer vanndråper temperatur varmegrad kuldegrader

Kald luft synker nedover.

D ER

SE K

SE M

Skyene er fulle av små vanndråper. Vanndråper gjør skyene tunge. De tunge vanndråpene gjør at frostrøyken nesten ligger på vannet.

Frostrøyk blir til når kald luft treffer varmere vann. Den kalde lufta henter varme og vanndråper fra vannet.

Opp

Frostrøyk er noe vi kan se i naturen. Den blir til på kalde dager om høsten og om vinteren. Den blir til over åpent vann.

Varm, våt luft stiger oppover.

Rett over vannet møtes kald og varm, våt luft.

Den varme, våte lufta blander seg med kald luft. Blandingen kalles frostrøyk.

hverandre • hvorfor • hvordan • hvis • nesten • gjør • skjer

Kilder: yr.no og snl.no

TEMA 4 VINTER • LESE FOR Å GJØRE SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om at Omar syntes det var skummelt med frostrøyk fra sjøen? Og at frostrøyk blir til når kald luft treffer varmere vann? 2. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 3. Les overskriften høyt sammen. 4. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også to tabeller. Se på dem og fortell hva dere tror vi får vite noe om.

Denne siden er mest til læreren.

5. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

a) Spør elevene: «Hvor mange grader er det i lufta på lørdag? b) Hvor mange dager er det 3 grader i vannet? c) Hvorfor tror dere temperaturen i lufta stiger og synker rakere enn temperaturen i vannet? d) Hva betyr tallet -14 i tabellen som heter «Temperatur»?

Forklar at dere skal lese denne teksten for å gjøre noe. «Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

SE M

6. Ordene nederst på siden bruker vi ofte. Korles tre ganger. 7. La oss trene på «Øveord» til teksten. Korles tre ganger. 8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Først må de finne spørsmålet, så må de bruke teksten, illustrasjonen og tabellene for å finne svar.

SE K

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket/siste avsnitt en gang til. Hva er spørsmålet? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret? 3. Trenger vi å vite at mormor har stekt vafler for å svare på spørsmålet? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet med skissen er å skape forståelse, ikke bruke tid på å tegne. Derfor bruker vi sirkler, kryss, tellestreker eller firkanter når vi skal skissere et regnestykke

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør hvordan de kom frem til svaret.

OPPGAVER

1 Hvor mange dager er det ikke frostrøyk?

2 Hvilken dag er det 2 varmegrader i lufta?

3 Hvor mange grader er det i vannet den dagen det er -8 kuldegrader i lufta?

4 Hvor mange dager er det kuldegrader?

Til slutt … 26

Nå har vi jobbet litt med frostrøyk. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Gjør e Lære

Mormor er nesten ferdig med å steke vafler. Hun ser ut. Det ryker fra sjøen. Inne ryker det fra vaffeljernet. – Nå er det røyk både inne og ute, sier mormor.

SE M

Frostrøyk, uke 4 ja nei man

Lufta

2 1 0 –1

–3

tors

søn

fre

lør

søn

ons

–2

–15

ryker vaffeljernet forklarte skisse temperatur kuldegrader varmegrader

–6

–14

D ER

lør

tirs

tors

–8

fre

ons

Vannet

SE K

Hvor stor forskjell er det på temperaturen i lufta og i vannet på torsdag?

Øveord

Mormor forklarer. Det må være forskjellig temperatur i vann og luft. Det må være minst 10 grader forskjell i vann og luft. Det må også være minst ni kuldegrader i lufta.

e p pl

Hun og Lene smiler til hverandre. – Nå vet vi hva frostrøyk er, sier Lene. – Vi vet også hvordan frostrøyk blir til, sier Are. – Men vi vet ikke hvorfor det blir frostrøyk.

Mormor måler temperaturene hver dag. Hun skriver ned temperaturen i lufta. Hun skriver også ned temperaturen i vannet.

Røyk ute og inne

Temperatur, uke 4 man tirs

–4 –5 –6 –7 –8 –9 –10 –11 –12 –13

–14 –15 –16 –17 –18 hverandre • hvorfor • hvordan • det • nesten • forskjellig • forskjell

–19 –20

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Les overskriften. Hva vet dere om gjester? Hva betyr det å være gjest? Få en eller flere elever til å lese overskriften høyt.

2. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 3. Nå har vi lest overskriften og sett på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om? 4. Teksten har mer enn illustrasjon og overskrift. Hvilke deler finner dere?

Snakk om alle elementene som teksten er bygd opp av.

5. Se på ordene nederst på siden.

«Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi trener ved å korlese tre ganger på hvert ord.» Vis elevene at flere av ordene har stumme lyder. Snakk også om hvordan de lange ordene «plutselig» og «vanskelig» kan deles inn i stavelser når de skal øves på.

6. Se på sirkelen til høyre. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er sammen med Lene og pappa på kjøkkenet.»

7. Pek på boksen som heter «Øveord». 8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

«Vi skal lese hvert ord tre ganger sammen, for da blir det lettere å lese teksten etterpå.» Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

TENKE SAMMEN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre kanskje er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd. Det er uansett lurt å korlese med hele klassen jevnlig.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvilket rom er Lene i? 2. Hva har pappa fått? 3. Hvilken tid på dagen er det? 4. Hvem tror dere hadde vært på besøk på hytta?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene gir dem opplevelser som eksempelvis spenning, glede eller humor.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tegn hva du gjorde sist du hadde

OPPGAVER

besøk av noen. Fargelegg.

2 Skriv tre–fem setninger om det du

har tegnet.

3 Se på ordene nederst på siden. Alfabetiser de fem første ordene.

4 Hva liker du å gjøre på lørdager? Tegn eller skriv en tekst.

Lære

Gjør e

Opp

Øveord

pysjen kjøkkenet dyrt reparere hytta ødelagt gjestene forstår voksne

Pappa nikker. – Uff, du har rett! Det var vanskelige ord i brevet. – Jeg må ordne med de små gjestene… Pappa blir stille. Han tenker. Lene tenker også. Hun lurer på hvem de små gjestene er.

D ER

SE K

Lene blir nysgjerrig og går inn til han. Pappa ser trist ut og rister på hodet. – At det blir dyrt å reparere hytta, sier han. – Er hytta ødelagt? roper Lene. – Nei, svarer pappa, – men de små gjestene har ødelagt mye. – Små gjestene? Lene rister også på hodet. Hun forstår ikke hva han snakker om.

– Se her, sier pappa. Han har fått et brev og flere bilder. Pappa leser høyt for henne mens hun ser på bildene. Det er mange ord Lene ikke forstår. – Hvorfor må voksne alltid bruke vanskelige ord? roper hun.

SE M

Det er lørdag. Lene tar det alltid rolig på lørdager. Hun går i pysjen og koser seg når det er skolefri. Fra kjøkkenet hører Lene lyder. Det er snart frokost. Plutselig hører hun pappa rope: – Uff! Det var det jeg visste!

Små gjester

lørdag • alltid • plutselig • visste • snart • vanskelige • hva • hvorfor • hvem

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om pappa som leste et brev for Lene? Og at hun ikke skjønte de vanskelige ordene eller hvem de små gjestene var? Hjelp elevene til å kople på det de har lest tidligere. Hvis de opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det motivere dem for lesing av ny tekst..

2. Les overskriften. Hva vet dere om mus?

La elevene fortelle det de tror de kan om mus. Lag gjerne et tankekart på tavla.

3. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, underoverskrifter, bilder, bildeforklaringer og tekstbokser. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

La elevene peke på underoverskriftene. «Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

6. Pek på boksen som heter «Øveord».

4. Les bildeforklaringene og tekstene til bildene. Les i kor. 5. Det er tre underoverskrifter i teksten. Hvordan ser vi at de er underoverskrifter?

SE M

Fortell at dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese selve teksten. Snakk også om hva ordene betyr, hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

7. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut hvordan mus lever og hvorfor mus kalles skadedyr».

8. Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi øver sammen og leser tre ganger på hvert ord.

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Les teksten i kor tre ganger. Læreren bestemmer farten slik at alle elevene får sjansen til å delta. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten, sånn som bildetekst eller bildeforklaringer.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva kalles boligen til musa? 2. Hvilke gnagere kan du lese om i teksten? 3. Hvorfor kalles musa et skadedyr? 4. Hvorfor tror dere at det kan være farlig at musa gnager på ledninger?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Snakk om at det er viktig å lese blant annet overskrifter, bilder, bildeforklaringer og tekst til bildene for å forstå og huske innholdet i teksten.

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tegn ei mus. Fargelegg. 2 Skriv tre-fem bildeforklaringer til det du tegnet.

3 Les teksten til bildet med musunger. Lag en skisse av hvor

mange unger en mus kan få i løpet av en sommer.

4 Mus smaker på alt mulig. Skriv din egen liste over hva skadedyret liker å smake på.

Lære

Gjør e

Musa

Opp

Mus lever over hele Norge. De lever alltid nær mennesker. Om vinteren trekker gjerne mus inn i hus.

Øveord

Musa er nysgjerrig og smaker på alt mulig. Den spiser gjerne frø og korn. Den kan også spise insekter eller snegler. Skadedyr

SE K

Musa gnager på alt mulig. Den kan gnage på møbler. Den gnager gjerne på ledninger også. Musa kan skade hus og hytter med gnaging. Derfor kaller vi mus for skadedyr.

SE M

Mat

Musa føder fire–sju unger. Den kan føde unger tre eller fire ganger om sommeren.

trekker inn gnager musebol musunger skade skadedyr ledninger føder fortenner

Musebol

Musa gnager hull som den bor i. Den lager ofte hull i vegger eller under gulvet. Den lager gjerne hull i en sofa eller en pute. Boligen til musa heter musebol. Musa bygger alltid bolig nær der den finner mat.

Musa er et skadedyr.

D ER

Musa er en gnager. Gnagere har lange, skarpe fortenner. Rotte, bever og ekorn er også gnagere. Ei mus lever omtrent i ett år. Musa er bare ni uker første gangen den får unger.

alltid • lange • mulig • nær • gjerne • eller • ganger • under • omtrent • derfor

Kilder: skadedyrforum.no og snl.no

TEMA 5 VINTER • LESE FOR Å GJØRE SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om at noen små gjester hadde ødelagt noe på hytta til Lene og pappa? 2. Les overskriften på neste side. 3. Se på illustrasjonen. Hva ser dere? Og hva tror dere teksten handler om? 4. La oss trene på øveordene. Vi korleser tre ganger. 5. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også en tabell og et søylediagram. Se på dem og fortell hva dere tror vi får vite noe om.

Denne siden er mest til læreren.

SE M

6. Se nederst på siden. Dette er ord vi bruker ofte. Korles tre ganger. 7. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

a) I hvilke måneder ble det ikke født musunger? b) Hvor lang kan en mus være til sammen, når vi regner med både kroppen og halen? c) Forklar hvordan dere tenker når vi skal finne ut hvor mye fem mus veier til sammen. d) I juli fødte musa to ganger. Første gangen ble halvparten av ungene født. Hvor mange unger fødte musa andre gangen?

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret? 3. Trenger vi å vite at mus som lever inne kan føde unger hele året for å svare på spørsmålet? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan vi kan tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

SE K

Snakk med elevene om at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke teksten, illustrasjonen, tabellen og søylediagrammet for å finne svar.

OPPGAVER

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene etterpå hvordan de kom frem til svaret.

1 Hvilken måned ble det født 6 musunger?

sammen?

2 Hva er det som måler mellom 10–13 cm på musa?

Til slutt … 32

3 Hvor mange musunger ble født til 4 Pappa fanget 76 mus på hytta. Naboen fanget dobbelt så mange. Hvor mange mus fanget naboen?

Nå har vi jobbet en del med dyret mus. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Gjør e

175

Lære

170

Det er lørdag. Pappa skal snart på hytta. Han skal reparere ledningene musene har ødelagt. Derfor må Lene sove borte. Hun vil gjerne sove hos Are og mormor.

Vekt

10–13 cm

50 g

desember

novemeber

oktober

september

august

juli

juni

mai

april

mars

155

145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95

D ER

februar

januar

Mål på musa Hale

reparere ledningene ødelagt nysgjerrig forklarer skadedyr musunger dobbelt halvparten skisse

SE M

SE K 10–12 cm

Øveord

Hvor mange ganger i året kan en mus på hytta føde unger?

Kropp

160

150

En mus kan føde unger tre – fire ganger om sommeren. Musene som lever inne kan føde musunger om vinteren også. De kan føde unger dobbelt så mange ganger som mus som bor ute.

– Mus er skadedyr, sier mormor, er det det du ikke liker? Musunger

Opp

Lene nikker. – Visste dere at mus som lever inne kan få unger hele året? Barna rister på hodet og mormor forklarer.

Are ser nysgjerrig på bildene Lene har tatt med. – Liker du mus? spør han. – Tja..., svarer Lene. Are ser på henne. Han forstår ikke hva Lene mener. – Jeg har alltid likt mus, for de er søte, forklarer hun, – men…

To blir til mange

165

90 85 80 75 70 65 60 55 50 45

40 35 30 25 20 15 10

lørdag • snart • derfor • gjerne • henne • alltid • plutselig • visste

5 0

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Les overskriften. Har dere hørt disse ordene før? La en eller flere elever lese overskriften høyt.

Snakk om alle elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er ute om sammen med Lene og Lin.»

6. Se på ordene nederst på siden.

7. Pek på boksen som heter «Øveord».

SE M

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser tre ganger på hvert ord. Vis elevene at flere av ordene har stumme lyder (selv, holder, plutselig, egentlig). Snakk også om hvordan ordene «langt» og «lenger» har den sammensatte ng-lyden. Tren på ord med kj-lyd. «Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.»

8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

LESE SAMMEN

TENKE SAMMEN

Uansett elevenes ferdighetsnivå når det gjelder lesing, er det er lurt å korlese med hele klassen jevnlig.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvor har Lene og Lin vært? 2. Hva ser jentene på utsiden av de to boligene? 3. Hvilken tid på døgnet tror dere det er? 4. Hvorfor tror dere Lene blir våt på kinnet?

D ER

B C

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelsen av spenning, glede eller humor.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tegn hva du liker å gjøre når det er

OPPGAVER

snø ute. Fargelegg.

2 Skriv tre-fem setninger om det du

har tegnet.

3 Se på ordene nederst på siden. Skriv ordene med stumme lyder.

4 Tenk at du hadde en snøfnuggmaskin. Hvordan virker den? Tegn eller skriv en tekst.

Lære

Gjør e

Tiddeli bom... Lene og Lin er på vei hjem fra trening. Ute har det begynt å mørkne. Jentene går i lyset fra gatelyktene. – Åh! Se opp! Tiddeli bom! sier Lin plutselig. Så rekker hun ut tunga og tar en piruett.

Øveord

Lene stopper og ser nysgjerrig på Lin. – Hva holder du på med? spør Lene. Først ler Lin, så tar hun en ny piruett og gjentar: – Tiddeli bom og huttemei tu! – Huttemei-hva-for-noe? spør Lene. Lin svarer ikke. Hun har begynt å rekke tunge igjen. Plutselig kjenner Lene noe på kinnet. Først kiler det, så blir kinnet vått. – Åh! Nå forstår jeg hva du holder på med, ler Lene.

trening mørkne gatelyktene piruett gjentar rekke tunge snølykter snømann snøfnugg

Jentene går forbi huset til Omar. På utsiden lyser det fra to snølykter. Lenger bort står en stor snømann.

SE M

Opp

D ER

SE K

Lene smiler og sier: – Så kult at det har begynt å snø igjen. – Ja, svarer Lin, - men har du sett hvor store snøfnuggene er? Hun holder frem hånden. Det lander to store snøfnugg på votten. – Hva er egentlig snø? spør Lene. – Ja, hva er egentlig snø? gjentar Lin.

begynt • igjen • kinnet • kiler • holder • plutselig • egentlig

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om Lin som rakte tunge for å kjenne på snøen? Og at både Lene og Lin så to snølykter og en snømann på vei hjem fra trening? Hjelp elevene til å kople på innholdet fra teksten «Tiddeli bom…».

2. Les overskriften. Hva vet vi om snøfnugg? La elevene undre seg: Hva er egentlig snø? Lag gjerne et tankekart på tavla.

3. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, illustrasjoner, bilder, bildetekster, bildeforklaringer og tekstbokser. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

4. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på? «Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut hva snø er».

5. Se på ordene nederst på siden.

Forklar elevene at selv om ordet «ofte» starter med bokstaven o, skal uttales med å-lyd. Det er også mange ord med stum lyd, la elevene finne disse.

6. Pek på boksen som heter «Øveord». 7. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

Fortell at dette er ord vi bør øve på FØR vi leser selve teksten. Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

8. Tenk etter: hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

TENKE SAMMEN

Korles teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten, slik at alle elevene får sjansen til å delta. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva er snø? 2. Hvor mange iskrystaller kan det være i et stort snøfnugg? 3. I hvilken årstid faller det snø? 4. Hvorfor tror dere at det er bedre å lage snøballer når snøen er litt våt?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Snakk om at det er viktig å lese blant annet overskrift, illustrasjoner og bilder for å forstå og huske innholdet i teksten.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Lag en tegning av et stort

OPPGAVER

snøfnugg med mange iskrystaller. Fargelegg.

2 Skriv fire setninger om det du

tegnet.

3 Se på ordene nederst i teksten. Skriv de fem første ordene i alfabetisk rekkefølge.

4 Mye snø kan lage problemer for mennesker og dyr. Tegn eller lag en liste med minst tre ting som kan være vanskelig med mye snø.

Lære

Gjør e

Snø

Opp

Øveord

➊ Snø faller ofte om vinteren. Snøen kan falle

➋ Snø er egentlig iskrystaller. Lav

temperatur gjør at vanndråper i lufta fryser til is. Iskrystallene er veldig små.

SE K

når temperaturen ute er lav.

SE M

temperaturen iskrystaller vanndråper klumper tunge snøfnugg snøballer tørr

➌ Iskrystallene i lufta fester seg i hverandre.

Snø er store klumper av iskrystaller.

D ER

Hvis mange iskrystaller fester seg sammen, blir de til små klumper av is. Når mange isklumper er festet sammen, blir klumpene tunge.

➍ Store isklumper blir så tunge at de faller ned.

0,5

1,5

2,5

3,5

Det kan være opptil 100 iskrystaller i et eneste snøfnugg. Et snøfnugg kan måle 2,5 cm.

Hvis snøen er veldig kald, blir den tørr. Vi klarer ikke å lage snøballer av tørr snø. Hvis temperaturen er omtrent 0 grader, holder snøen på vann. Det er bedre å lage snøballer hvis snøen er litt våt.

ofte • opptil • omtrent • gjør • de • hvis • hverandre • veldig • holder • egentlig

Kilder: met.no og illvit.no

TEMA 6 VINTER • LESE FOR Å GJØRE SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om at Lin sa «tiddeli bom», tok piruetter og smakte på snøen med tunga? Og at snø egentlig er små klumper av iskrystaller som faller ned fra himmelen? 2. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 3. Les overskriften høyt sammen. 4. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også et søylediagram og en tabell. Se på dem og fortell hva dere tror vi får vite noe om. a) b) c) d)

Denne siden er mest til læreren.

Hvem så halvparten så mange snølykter som Lin? Hvor mye måler snømannen til Lene og Lin til sammen? Hvilke barn hadde fire kuler på snømannen sin? Hvem sin snømann har dobbelt så mange kuler som Omar sin snømann?

5. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

SE M

6. Tren på øveordene. Korles tre ganger. 7. Se på ordene nederst på neste side. Hvilke av disse har vi øvd på før? Korles tre ganger. 8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Snakk med elevene om at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke teksten, illustrasjonen, søylediagrammet og tabellen for å finne svar.

SE K

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret? 3. Trenger vi å vite at Lin henter et målebånd for å svare på spørsmålet? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten.

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene etterpå hvordan de kom frem til svaret.

OPPGAVER

1 Hvor mange snømenn er mellom 90 og 130 cm?

på snømannen som Lin?

2 Hvor mange snølykter så barna til sammen denne kvelden?

Til slutt … 38

3 Hvilket barn hadde like mange kuler 4 Hvorfor tror dere at Are ikke har noe mål på høyden til snømannen sin?

Nå har vi lest om og jobbet med snø. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Gjør e

250

Lære

245 240

Lek i snøen

le Opp

Lene og Lin har vært på trening igjen. De går forbi mange snølykter som lyser fint. Jentene stopper utenfor huset til Lin. Litt lengre bort ser de to barn som leker. – Are og Omar! Hva holder dere på med? roper Lin. Are holder frem hånden. Store snøfnugg lander på votten. – Vi leker i snøen, svarer han og rekker ut tunga. Jentene ser på hverandre og ler. De synes Are er morsom. – Du spiser klumper av iskrystaller, sier Lene. – Snø er egentlig tunge klumper av små iskrystaller, sier Lin. Are og Omar har begynt å lage en snømann. – Hvis dere vil kan vi ha en konkurranse om å lage den største snømannen, sier Are. – Og å finne flest snølykter, legger Lene til.

Øveord

SE M

snølykter snøfnugg snømann tunga klumper iskrystaller konkurranse målebånd

SE K

Omar lager regler for konkurransen. Lin har gått inn for å hente et målebånd. Alle bygger og teller.

Hvem lagde en snømann som målte omtrent 120 cm?

Snømann

Lin

Omar

Lin

118 cm

Omar

210 205 200 195 190 185 180

155 150

98 cm

215

160

Lene

132 cm

220

165

Are

Lene

225

170

D ER

Are

Høyde

230

175

Snølykter

Kuler

235

145 140 135 130

125 120 115 110 105 100

de • igjen • lenger • plutselig • holder • hverandre • egentlig • begynt • hvis

95 90

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Les overskriften. Hva tenker dere på når dere hører ordet «vår»? 2. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 3. Nå har vi lest overskriften og sett på illustrasjonen. Hva tror dere teksten handler om? 4. Teksten har mer enn illustrasjon og overskrift. Hvilke deler finner dere?

Vær oppmerksom på at det i denne teksten innføres «fotnoter». I tillegg er det viktig å snakke om de andre elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5. Se på ordene nederst på siden.

«Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi korleser hvert ord tre ganger». Forklar elevene at ordet «nok» skrives annerledes enn det høres ut som, at «gjøre» har stum lyd og at ordet «rekke» har flere betydninger.

6. Pek på boksen som heter «Øveord».

Vi korleser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.

7. Hva betyr de ordene vi leste nettopp? Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

SE M

8. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er ute i regnet med klassen til Are, Lene, Lin og Omar.»

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

LESE SAMMEN

Uansett elevenes ferdighetsnivå når det gjelder lesing, er det er lurt å korlese med hele klassen jevnlig.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvor mange elever er med på turdagen? 2. Hva har Omar og Lene på beina? 3. Hvem er det som er utålmodig? 4. Hvorfor tror dere Lin gleder seg til å gjøre forsøk?

D ER

B C

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelser som spenning, glede eller humor.

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Om våren smelter snøen og blir til

vann. Tegn hva du liker med våren. Fargelegg.

2 Skriv tre-fem setninger om det du

har tegnet.

3 Hvor mange av øveordene klarer du å bruke i én setning? Skriv setningen.

4 Hva gjør deg utålmodig? Tegn eller skriv en tekst.

Våt vårtur

Lære

Gjør e

Klassen til Are, Lene, Lin og Omar har turdag. De skal snart gå tilbake til skolen. De går på rekke, to og to sammen. Det er læreren som har bestemt hvem som skal gå sammen. Det er en lang rekke, fordi det er 22 elever med på turen.

Øveord

Lene og Omar har på seg regntøy. De står foran Are og Lin. – Jeg fryser på begge beina, sier Omar. Han har nye støvler, mens Lene har gamle vintersko. – Trodde du det var varmt nok til å gå med støvler? spør Lene. – Ja, jeg tenkte at nå er det vår, svarer Omar.

bestemt regntøy morsomt regnvær vanndammer forsøk snøsmelting

SE M

Plutselig peker han på lua til Lin. Omar har aldri sett en slik lue før. – Hva er det for en lue? spør han nysgjerrig. – En sydvest1, svarer Lin. – Sydvest er et morsomt ord, sier Omar og ler.

Opp

SE K

– Skal vi ikke gå snart? spør Are utålmodig2. Han elsker vann og regnvær og gleder seg til å hoppe i vanndammer på veien tilbake. – Jeg gleder meg til å komme tilbake til skolen, sier Lin. – Fryser du også? Omar ser spørrende på henne. – Nei, jeg gleder meg til å gjøre forsøk med snøsmelting, ler hun.

D ER

1) sydvest: en lue til bruk i regnvær 2) utålmodig: en som ikke klarer å vente mer

snart • rekke • foran • begge • mens • gamle • nok • aldri • slik • gjøre

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om Omar som frøs med støvler på beina? Og at Lin med sydvesten på hodet sa hun gledet seg til å gjøre forsøk med snøsmelting? Hjelp elevene til å kople på innholdet fra teksten «Våt vårtur». Hvis de opplever at de kan noe om temaet fra før, kan det motivere dem for lesing av denne nye teksten. La elevene undre seg litt om hvordan de tror snøen smelter. Lag gjerne et tankekart på tavla.

3. Se på sirkelen øverst på siden. Hva peker pila på? «Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut noe om snøsmelting».

2. Les overskriften. Hva vet vi om snøsmelting?

4. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, illustrasjoner, tekster til illustrasjonene, tekstbokser og fotnoter. Pek selv eller få elevene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

5. Se på ordene nederst på siden. 6. Pek på boksen som heter «Øveord».

SE M

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Korles tre ganger på hvert ord. Øv særlig på ordene med sj-lyd. Mange av ordene har stumme lyder, gjør elevene oppmerksomme på dem. Fortell at dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese selve teksten. Vi korleser hvert ord tre ganger.

7. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

8. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

TENKE SAMMEN

Les teksten i kor tre ganger. Læreren bestemmer farten, slik at alle elevene får sjansen til å delta. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hva blir vann til når det varmes opp? 2. Hva er nødvendig for at snø skal smelte? 3. Hva omformes snøen til av varm luft og vind? 4. Hvorfor tror dere at hvit snø smelter dårligere enn skitten snø?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Snakk om at det er viktig å lese blant annet overskrifter, fotnoter, bilder og illustrasjoner for å forstå og huske innholdet i teksten.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Lag en tegning om snøsmelting.

OPPGAVER

Fargelegg.

2 Skriv tre-fire setninger om det du

tegnet.

3 Se på ordene nederst i teksten. Skriv de seks første ordene i alfabetisk rekkefølge.

4 Hva liker du å gjøre når snøen smelter? Skriv en tekst.

Lære

Gjør e

Snøsmelting

Opp

Øveord

snøsmelting smelte smeltevann usynlig solstrålene

Vann kan varmes opp og bli til gass i lufta.

Regnvær er heller ikke nok for å lage mye snøsmelting.

Varm luft og vind er nød vendig for at snø skal smelte.

D ER

Blå himmel og sol er ikke nok for at snøen skal smelte.

SE K

SE M

Snø er krystaller av is. Snø og is kan smelte til vann.

Visste du at…

… skitten snø smelter raskere enn ren, hvit snø? Hvit snø sender nesten alle solstrålene tilbake mot sola. Den hvite snøen reflekterer1 solstrålene. Da er det lite varme som blir igjen i snøen.

Skitten snø reflekterer solstrålene dårligere enn hvit snø. Skitten snø holder på flere av solstrålene. Slik blir den skitne snøen litt varm. Når snøen blir varm nok, blir den omformet2 til smeltevann eller gass i lufta. Vi kaller dette snøsmelting.

1) reflekterer: kaster tilbake 2) omformet: noe er blitt forandret til noe annet

heller • nødvendig • raskt • raskere • skitten • skitne • dårligere • igjen • nok • gjør

kilder: met.no, yr.no og nob-ordbok.uio.no

TEMA 7 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om at Lene og Lin hadde samlet snø i bøttene sine på turdagen? Husker dere også at vi har lært at møkkete snø smelter raskere enn hvit snø? Å kople på erfaringer og kunnskap, kan motivere elevene til å jobbe med ukjent tekst.

2. Les overskriften på neste side. 3. Se på illustrasjonen. Hva ser dere? Og hva tror dere teksten handler om? 4. La oss trene på øveordene. Korles tre ganger. 5. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også et søylediagram. Se på diagrammet og fortell hva dere tror vi får vite noe om.

a) Hvem sin søyle er kortest? b) Det er 10 dl i en liter. Hvor mange liter snø har Lin? c) Forklar hvordan dere tenker når vi skal finne ut hvor mange desiliter snø de fire barna har samlet til sammen.

6. Se på ordene nederst på siden. Korles tre ganger. 7. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

SE M

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Snakk med elevene om at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke teksten, illustrasjonen og søylediagrammet for å finne svar.

SE K

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet i a) og i b)? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret i a)? 3. Trenger vi å vite at en bøtte er 60 dl for å svare på spørsmålet i b)? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

Enkelte elever bør ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av å lese på egenhånd.

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet med skissen er å skape forståelse, ikke bruke tid på å tegne. Derfor kan vi bruke sirkler, kryss, tellestreker og penger når vi skal skissere et regnestykke.

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør elevene etterpå hvordan de kom frem til svaret.

OPPGAVER

1 Hvilket barn har samlet 20 dl snø?

til sammen?

2 Hvilke barn har samlet mer enn 15 dl og mindre enn 50 dl snø?

Til slutt … 44

3 Hvor mange dl snø hadde Are og Lin 4 Hvor mange dl vann hadde Omar i sin bøtte?

Nå har vi jobbet en del med snøsmelting. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Gjør e

Opp

Omar hadde samlet halvparten så mye snø som Lin. b) Hvor mange dl smeltevann var det i bøtta til Omar?

Are Lin Omar 10

60 dl

D ER

Lene

klasserommet snøsmelting dobbelt halvparten skisse smeltevann

SE K

Lene hadde samlet 10 dl snø. Hun hadde to dl vann igjen i sin bøtte. Are hadde samlet dobbelt så mye snø som Lene. a) Hvor mange dl vann hadde Are igjen i sin bøtte?

Samlet snø i desiliter

Øveord

SE M

I dag skal klassen gjøre forsøk med snøsmelting. Elevene skal måle hvor mye vann som er igjen i bøttene. Klassen har lært at snø blir til vann når den smelter. Klassen har også lært at varm luft gjør at snø smelter raskt.

110

I går hadde klassen til Are, Lene, Lin og Omar turdag. Hele klassen hadde samlet snø i bøtter. I hver bøtte var det plass til 60 dl. Lin hadde en full bøtte med snø. Lene syntes det var nok å samle 10 dl. Alle måtte sette bøttene foran ovnen i klasserommet. – Hvorfor er det nødvendig? hadde Omar spurt. – Snøen vil smelte raskere da, svarte Lin.

115

Lære

Forsøk med snøsmelting

120

105

100

begge • foran • nok • gjør • gjøre • nødvendig • raskt • raskere

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Se på illustrasjonen på neste side. Hva ser dere? 2. Les overskriften. La en eller flere elever lese overskriften høyt.

3. Nå har vi sett på illustrasjonen og lest overskriften. Hva tror dere teksten handler om? 4. Teksten har mer enn illustrasjon og overskrift. Hvilke deler finner dere? 5. Pek på boksen som heter «Øveord». «Vi korleser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.»

6. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

Vær oppmerksom på at det i denne teksten er «fotnoter». I tillegg er det viktig å snakke om de andre elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

7. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på? 8. Se på ordene nederst på siden.

SE M

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er i skolegården med Are, Lin og Lene.» Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Vi skal trene på å lese dem sammen. Forklar elevene at det er flere ord som skrives med o som uttales med å-lyd. Det er også flere ord med stum lyd, la elevene finne dem.

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

LESE SAMMEN

TENKE SAMMEN

Enkelte elever bør fortsatt ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre kanskje er kommet så langt at de får utbytte av lesingen på egenhånd.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvem var det som syntes at noe var «dårlig gjort»? 2. Hva kan kjøpes på nasjonaldagen som elevene ikke kan spise? 3. Hvordan blir Lin trøstet av Lene? 4. Hvorfor tror dere Lin er på gråten?

D ER

B C

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelser som spenning, glede eller humor.

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Om våren våkner insektene til liv.

Tegn insekter du har sett denne våren. Fargelegg.

2 Skriv fire-fem setninger om det du

har tegnet.

3 Hvilke av ordene nederst på siden har dobbelt konsonant? Alfabetiser dem.

4 Hva har du lyst til å gjøre på 17. mai? Lag en liste, tegn eller skriv en tekst.

Gjør e Lære

Mindre enn en femkroning

Are, Lene, Lin og Omar er ute i skolegården. På nasjonaldagen vil plassen være fylt av mennesker. Derfor har klassen fått et oppdrag1: å rydde til 17. mai. Alle elevene har fått en plasthanske hver.

Opp

skolegården nasjonaldagen oppdrag plasthanske plukker farlig femkroning insekt

SE M

Lene synes det er litt morsomt, men hun lurer på: Hvorfor hyler Lin? Hva er det som ikke er farlig? Hvem er mindre enn en femkroning? Lene er nysgjerrig, men fortsetter å plukke søppel.

Øveord

Are ler høyt mens han plukker søppel. Lin holder hendene i været og løper omkring ham. – Kom igjen, Lin. Den er ikke farlig, sier Are. – Uuuææææh, hyler Lin, – ta den bort! – Se, den er jo så liten. Den er mindre enn en femkroning2, fortsetter Are. – Det hjelper ikke. Uuuææææh! Lin hyler fortsatt.

SE K

Plutselig hører Lene et hyl igjen. – Ta den bort! Det er dårlig gjort å ikke ta den bort! roper Lin. Lene hører Are le og ser at han gjør noe bak ryggen til Lin. – Hva er det som er dårlig gjort? spør Lene. Så ser hun hva Lin hyler for. På ryggen til Lin sitter et lite insekt. Insektet vifter med vingene og flyr bort. – Ta det bort! ber Lin. Hun er på gråten. – Det er allerede borte, sier Lene og legger en arm omkring henne.

D ER

1) o ppdrag – noe vi skal gjøre, en spesiell/bestemt oppgave 2) femkroning – mynt som er verdt fem kroner

allerede • holder • omkring • ham • fortsetter • fortsatt • liten • mindre • dårlig • gjort

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om Are som lo av Lin fordi hun var redd for et lite insekt? Hjelp elevene til å kople på innholdet fra teksten «Mindre enn en femkroning». Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det motivere dem for lesing av denne nye teksten.

2. Les overskriften. Hva vet vi om humler? La elevene fortelle det de tror de kan om humla. Lag gjerne et tankekart på tavla. Snakk om at teksten har overskrift, underoverskrifter, bilder, bildeforklaringer og tekstbokser.

3. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om?

4. Det er tre underoverskrifter i teksten. Hvordan ser vi at de er underoverskrifter? 5. Les bildeforklaringene og tekstene til bildene. Les i kor. 6. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

«Hva tror dere er grunnen til at det kalles UNDER-overskrifter? Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut hvordan humla lever og hvorfor humla er et nødvendig insekt».

7. Pek på boksen som heter «Øveord». Korles tre ganger. 8. Se på ordene nederst på siden.

SE M

Dette er ord vi bør øve på FØR vi skal lese selve teksten. Snakk også om hva ordene betyr, hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig. Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Øv sammen og les tre ganger.

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

TENKE SAMMEN

Korles teksten tre ganger. Læreren bestemmer farten, slik at alle elevene får sjansen til å delta. Husk også å lese det som står «utenfor» selve teksten, sånn som bildetekst eller bildeforklaringer.

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvem starter å bygge humlebol om våren? 2. Hva er navnet på to av blomstene humla liker godt? 3. Hvor mange slag i sekundet slå vingene til humla når den flyr? 4. Hvorfor tror dere at det kan være dumt for mennesker om humla forsvinner?

D ER

LESE SAMMEN

SE K

Snakk om at det er viktig å lese overskrifter, bilder, bildeforklaringer og tekst til bildene for å forstå og huske innholdet i teksten.

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

OPPGAVER

1 Tegn ei humle. Fargelegg.

2 Skriv fire-fem bildeforklaringer til det du tegnet.

3 Tegn eller lag en liste med minst

åtte bær/frukter som du tror humla

er med å lage. Hvis du tegner, skriv navn under bæret/frukten.

4 Hvor mange av ordene nede på siden klarer du å få inn i én setning? Lag setningen.

Lære

Gjør e

Humla

Et nødvendig insekt Det blir færre humler i Norge. Vi mennesker tar fra humla steder hvor den kan leve. Vi bygger hus der det før var skog. Vi lager også gressplener der det før var blomsterenger.

Øveord humla humler dronninghumla overlever pollen blomsterstøv forsvinner beskytter nektar mennesker blomsterenger

SE M

SE K

Vingene slår mellom 130-240 slag i sekundet når humla flyr.

D ER

Ved å la vingene gå raskt opp og ned, varmer humla opp kroppen før den skal fly.

Humla er et nødvendig insekt. Den hjelper plantene med å lage bær eller frukt. Vi kan takke humla for at vi har blåbær i skogen. Vi kan også takke humla for at det vokser epler på epletrærne.

Bolet blir bygget på steder hvor det er tørt. Bolet beskytter mot dårlig vær og vind. Dronninghumla bygger gjerne bol i et gammelt musebol.

Humlebol Humla lever i bol. Det er alltid dronninghumla som starter å bygge bolet. Etter hvert får dronninghumla hjelp av nye humler.

Opp

Humler lever over hele Norge. De lever alltid nær planter som har blomster. Den eneste humla som overlever vinteren, er dronninghumla. Det kan være omtrent 400 humler i familien til ei dronning.

Mat Humla spiser pollen. Pollen er støv fra blomster. Humla drikker nektar. Nektar er søt saft fra blomster.

Humla flyr mat tilbake til bolet ved å klistre pollen fast i hårene på bakbeina.

Noen humler har en stikkebrodd. Brodden er glatt, så den blir ikke sittende fast når humla bruker brodden. Derfor kan ei humle stikke mange ganger.

alltid • eneste • etter hvert • steder • dårlig • gjerne • gammelt • færre • nødvendig • hjelper

Kilder: forskning.no, snl.no og naturvernforbundet.no

TEMA 8 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere at vi leste om humla? Snakk om det de husker fra de to foregående tekstene. Bla gjerne tilbake for å la elevene «kople seg på» mentalt.

2. Les ordene nederst på neste side. Korles tre ganger. 3. Se på illustrasjonen. Hva ser dere? Og hva tror dere teksten handler om? 4. Det er mer enn illustrasjon og overskrift i denne teksten. Det er også et søylediagram og en tabell. Se på diagrammet og tabellen. Fortell hva dere tror vi får vite noe om.

a) Hva forteller den korteste søyla oss? b) Hvor mange gram tørt gress er nødvendig til ett humlehotell? c) Hvordan kan vi finne ut hvor mange humlehotell som ble bygget til sammen denne dagen? Bruk søylene til hjelp. d) Hvorfor tror dere den ene gruppa ikke har søyle?

5. La oss trene på øveordene. Vi korleser tre ganger. 6. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

SE M

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

7. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Snakk om at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke teksten, illustrasjonen og søylediagrammet for å finne svar.

SE K

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet i a) og i b)? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret i a)? 3. Trenger vi å vite størrelsen til en humlefamilie for å svare på spørsmålet i b)? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

D ER

Enkelte elever bør ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av å lese på egenhånd.

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

Forklar elevene forskjellen på å lage en skisse og å tegne. Målet med skissen er å skape forståelse, ikke bruke tid på å tegne. Derfor kan vi bruke sirkler, kryss, tellestreker, tiere, enkroninger eller sedler når vi skal skissere et regnestykke.

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør etterpå hvordan de kom frem til svaret.

OPPGAVER

1 Hvilken gruppe lagde hotell til 800 humler?

2 Gruppa til Lene brukte bare halvparten av spikrene. Hvor mange brukte de?

Til slutt … 50

3 Hvor mange humler kunne bo på humlehotell etter at oppdraget var ferdig?

4 Hvor lang planke trenger Are og Omar for å bygge to humlehotell, når bredden på planken er 15 cm?

Nå har vi jobbet en del med humla. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Are og Omar bygger raskt. De bygger dobbelt så mange hotell på samme tiden som gruppa til Lin bygger ett. Guttene brukte alle spikrene som var utdelt til gruppa. a) Hvor mange spiker brukte Are og Omar? b) Hvor mange plankebiter brukte guttene til sammen?

2250

Øveord oppdrag humlehotell utstyr blomsterenger bor insektene spikre spikrene plankebiter dobbelt halvparten skisse

1000 800

200

Gruppa til Lene

Gruppa til Are og Omar

400

600

SE K

Omar holder to bor i hendene og ser på Are. – Det største boret bruker vi til inngang, sier Are, for den må være mindre enn en femkroning. – Og boret som er mindre? Omar er nysgjerrig. – Det skal vi lage mange hull med, for insektene må ha luft, svarer Are. – Du kan spikre, så kan jeg bore hull etter hvert, sier Omar.

1200

SE M

– Hvor mange humlehotell skal vi bygge? spør Are. – Så mange vi klarer, svarer Omar, humlene må jo ha steder de kan leve. Guttene synes det er dårlig gjort at vi mennesker tar fra dem skog og blomsterenger. – Da er det fint at vi hjelper humlene, sier Omar.

Opp

Antall humler

Gruppa til Lin

Klassen har fått et nytt oppdrag: å bygge humlehotell. Ett hotell passer for en familie på omtrent 400 humler. De har fått utdelt det de trenger til byggingen.

Humlehotell

2000

1750

1500

Utstyr til humlehotell

Planke, 25 cm x 15 cm

Planke, 15 cm x 15 cm

Spiker

Hammer

Bor, 20 mm

Bor, 2 mm

Boremaskin

Tørt gress

30 g

1250

1000

750

D ER

2500

Lære

Gjør e

500

250

nødvendig • steder • dårlig • gjort • hjelper • holder • mindre • etter hvert 0

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å OPPLEVE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Les overskriften. Hva tenker dere på når dere hører ordet «søppel»? La en eller flere elever lese overskriften høyt.

Gjør elevene nysgjerrige på fotnotene. I tillegg er det viktig å snakke om de andre elementene som teksten er bygd opp av. Pek eller få elevene selv til å peke i egen bok, så de vet hva det snakkes om.

5. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

«Vi skal lese denne teksten for å oppleve noe. Det betyr at vi skal late som om vi er sammen med Lene og pappaen hennes.»

6. Se på ordene nederst på siden. Korles tre ganger.

Få elevene til å repetere at ord med bokstaven u kan ha o-lyd, mens ord med bokstaven o kan ha å-lyd.

7. Pek på boksen som heter «Øveord». 8. Hva betyr de ordene vi leste nettopp?

SE M

«Nå skal vi lese disse ordene sammen. Vi leser hvert ord tre ganger, for da blir det lettere for dere å lese teksten etterpå.» Hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

9. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å oppleve»?

LESE SAMMEN

Uansett elevenes ferdighetsnivå når det gjelder lesing, er det er lurt å korlese med hele klassen jevnlig.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Hvem tar med handlelista? 2. Hva står det på de to søppeldunkene? 3. Hvorfor tar pappa med tomme syltetøyglass når han skal på butikken? 4. Hvorfor tror dere vi mennesker må sortere søpla vår?

D ER

B C

SE K

Elevene kan kjenne etter om tekstene for eksempel gir dem opplevelser som spenning, glede eller humor.

OPPGAVER

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Mange i Norge sorterer eget

søppel. Tegn hvordan dere sorterer hjemme. Fargelegg.

2 Skriv fire-fem setninger om det du

har tegnet.

3 Se på ordene nederst på neste side. Alfabetiser alle ordene som har max fire bokstaver.

4 Noen mennesker lager kunst av søppel? Tegn ditt eget søppelkunstverk. Lag fire-åtte bildeforklaringer til tegningen.

Øveord butikken handleliste tomme syltetøyglass bråkete søppeldunk søppelbil brummer

Lene tenker en stund, så sier hun: – Restavfall er det som blir igjen når vi har sortert mat, plast, glass og papir, ikke sant? – Ja, restavfall er det vi ikke sorterer, sier pappa. – Det kaster vi i en egen pose. – Mens vi snakker om å kaste… Lene peker på posen med syltetøyglass: – Er du klar?

SE K

– Hvorfor har vi to søppeldunker? Lene ser på pappa. – Det er fordi vi skal sortere2 søpla vår, svarer han. – Hvorfor kan vi ikke kaste tomme glass og bokser her? spør Lene.

Opp

Utenfor boligen er det bråkete. Noen menn i gule og svarte klær ruller søppeldunker til og fra en søppelbil. Lene ser på dunkene ved gjerdet. På den ene står det «Papir». På den andre står det «Restavfall»1.

– Vi har ikke en egen dunk for det, svarer pappa. Han peker på de to søppeldunkene og sier: – Vi har en dunk for restavfall og en annen for papir. – Vi kaster ofte restavfall, sier Lene. – Vi kaster mye papir også, sukker pappa, – for jeg leser mange aviser.

SE M

Lene og pappa er på vei til butikken. De skal handle og har skrevet en lang handleliste. – Tror du vi har husket å skrive ned alt vi trenger? spør Lene. – Kom, så går vi, sier pappa. Han tar posen med tomme syltetøyglass i hånda.

En prat om søppel

Lære

Gjør e

D ER

1 restavfall: søppel som ikke er mat, plast, papir, metall, glass, farlig søppel eller mat 2 sortere: dele inn noe i forskjellige grupper

klar • klart • kort • trenger • penger • aldri • bare • egen

TEMA 9 VÅR • LESE FOR Å LÆRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere vi leste om at Lene og pappa snakket om hvorfor de hadde bare to søppeldunker utenfor boligen sin? Og at søppel bør kildesorteres og gjenvinnes? Hjelp elevene til å kople på innholdet fra teksten «En prat om søppel». Hvis elevene opplever at de kan noe om temaet fra før, vil det motivere dem for lesing av denne nye teksten. La elevene fortelle det de tror de kan om kildesortering. Lag gjerne et tankekart på tavla.

2. Les overskriften. Hva vet vi om sortering av søppel? 3. Les bildeforklaringene og tekstene til bildene. Les i kor. 4. Se på neste side. Hva er teksten bygget opp av? Hva tror dere den handler om?

Snakk om at teksten har overskrift, underoverskrifter, bilder og bildeforklaringer. Pek selv eller få e levene til å peke i egen bok, så de vet hva de ulike delene av teksten er.

5. Det er tre underoverskrifter i teksten. Hvordan ser vi at de er underoverskrifter? «Hvorfor tror dere det er slike i teksten?»

6. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

SE M

«Vi skal lese denne teksten for å lære noe. Det betyr at vi skal finne ut hvordan søppel kan sorteres og hva sortert søppel kan brukes til».

7. Pek på boksen som heter «Øveord». Vi leser hvert ord tre ganger.

Fortell at dette er ord som vi bør øve på FØR vi skal lese selve teksten. Snakk også om hva ordene betyr, hjelp til med å avklare begrepene dersom det er nødvendig.

8. Se på ordene nederst på siden.

Disse ordene brukes mye når vi snakker, leser og skriver. Flere av ordene har stum g. Finn disse. Snakk om at lyden –ng uttales annerledes enn den skrives i ordene «ting og mange». Øv sammen og les tre ganger.

SE K

9. Tenk etter, hva må vi passe på når vi skal «lese for å lære»?

Snakk om at det er viktig å lese blant annet overskrifter, bilder, bildeforklaringer og tekst til bildene for å forstå og huske innholdet i teksten.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

D ER

LESE SAMMEN

OPPGAVER

1. Hva kaller vi søppel som kastes i vanlige handleposer? 2. Hva kan papir gjenvinnes til? 3. Hvorfor brennes noe søppel? 4. Hvorfor tror dere at det er smart å bruke en del søppel om igjen?

Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark.

1 Tegn hvordan drikkekartonger kan gjenvinnes til papir. Fargelegg.

2 Skriv fire-fem bildeforklaringer til det du tegnet.

3 Hvor mange av ordene nede

på siden klarer du å få inn i én setning? Skriv setningen.

4 Noe søppel kan skade naturen. Lag en liste over søppel som kan ødelegge naturen for mennesker eller dyr.

Lære

Gjør e

Øveord

matavfall drikkekartong batterier motorolje plastsøppel papirsøppel handleposer søppelsekker tegnepapir søppelfyllinga kildesortere

I Norge blir ikke alt søppel kastet på søppelfyllinga. Mye søppel blir kildesortert. Mye søppel blir gjenvunnet. Det er smart og nødvendig å bruke søppel om igjen.

SE K

Gjenvinning Søppel vi kan lage noe nytt av, går til gjenvinning. Plastsøppel kan bli til rør, handleposer eller søppelsekker. Papirsøppel kan bli til aviser, tegnepapir eller dopapir. Å gjenvinne betyr at vi bruker søppel om igjen og lager noe nytt.

Opp

Kildesortering Mange sorterer søpla hjemme. De sorterer plast, drikkekartonger, papir, mat og restavfall. Andre sorterer også glass, metall og farlig søppel. Å kildesortere betyr at vi sorterer søpla vår.

Forbrenning Søppel vi ikke kan bruke, går til forbrenning. Da blir søpla brent opp, og vi får varme og aske. Varmen blir brukt til å varme opp vann. Varmtvannet blir brukt til å varme opp hus. Asken blir brukt til å lage sement.

SE M

Å sortere søppel er nødvendig. Noe søppel kan vi bruke om igjen. Matavfall og drikkekartong kan vi lage nye ting av. Noe søppel kan skade naturen, for eksempel batterier og motorolje.

Nyttig bruk av søppel

2) Plasten blir med hjem.

D ER

3) Plasten blir vasket før den kastes.

1) I butikken er mange varer pakket i plast.

4) Søppelbilen henter søpla som er kildesortert.

5) I den første fabrikken blir plasten sortert og delt i små biter.

6) I den andre fabrikken blir det laget nye ting av plasten som er gjenvunnet. 7) Begre, rør og poser kan lages av gjenvunnet plast.

nødvendig • igjen • ting • farlig • nytt • nyttig • derfor • mange

Kilder: sortere.no, snl.no, grontpunkt.no og ung.no

TEMA 1 VÅR • LESE FOR Å GJØRE

Denne siden er mest til læreren.

SNAKKE SAMMEN Lærer stiller ett og ett spørsmål til elevene. Still gjerne oppfølgingsspørsmål.

1. Husker dere vi leste om Lene og pappa som snakket om søppel? Og at kildesortering, gjenvinning og forbrenning er nyttige måter å bruke søppel på? 2. Les overskriften på neste side. 3. Se på illustrasjonen. Hva ser dere? Og hva tror dere teksten handler om? 4. Se på diagrammet og tabellen. Fortell hva dere tror vi får vite noe om.

5. La oss trene på øveordene. Vi korleser tre ganger. 6. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva peker pila på?

a) Se på den laveste søyla. Hvilken hundrer er den nærmest? b) Hvordan kan dere finne ut hvor mange elever det er som ikke drikker melk eller juice på skolen? c) Hvorfor tror dere det ikke er noen søyle for juice før jul? Begrunn svaret.

«Vi skal lese denne teksten for å gjøre noe. Oppgaven vår er å finne svar på et spørsmål. Husk at vi kan få hjelp av alt vi ser på neste side til å løse oppgaven».

SE M

7. Se på ordene nederst på neste side. Korles tre ganger. 8. Hva må vi passe på når vi skal «lese for å gjøre» i matematikk?

Snakk om at de først må finne spørsmålet og at de kan bruke teksten, illustrasjonen, tabellen og søylediagrammet for å finne svar.

TENKE SAMMEN

Læreren eller noen av elevene leser ett og ett spørsmål høyt. Elevene svarer muntlig.

1. Les tekststykket en gang til. Hva er spørsmålet i a) og i b)? 2. Hvilke tall eller andre fakta trenger vi fra tekststykket for å kunne regne ut svaret i a)? 3. Trenger vi å vite at det er forskjellige drikkekartonger for å svare på spørsmålet i b)? Begrunn svaret. 4. Tegn en skisse som viser hvordan det kan være smart å tenke når vi skal regne dette tekststykket.

Enkelte elever bør ha støtte og hjelp fra læreren med lesingen, mens andre er kanskje kommet så langt at de får utbytte av å lese på egenhånd.

SE K

LESE SAMMEN Nå er vi klare for å lese teksten på neste side.

D ER

OPPGAVER

Oppgavene kan løses enkeltvis ut fra elevenes nivå, parvis eller i klassen. Minn elevene på at de kan bruke tallinja ved utregning. Spør etterpå hvordan de kom frem til svaret.

1 Hvor mange flere gutter enn jenter drikker melk på skolen?

2 Omtrent hvor mange juice og melk har blitt drukket av klassen dette skoleåret?

så mange juice, ville det da blitt drukket mest melk eller juice etter jul?

4 Alle guttene i klassen drikker juice eller melk på skolen. Hvor mange jenter er det som ikke drikker melk eller juice på skolen?

Til slutt … 56

3 Hvis det hadde vært drukket dobbelt

Nå har vi jobbet mye med sortering av søppel. Hva har vi lært? Tegn, skriv eller gjør begge deler.

Gjør e

3200

Lære

3100

Øveord

SE K

antall 1500

1200

600 300

900

juice

melk

2800

2600 2500 2400 2300 2200 2100 2000

Hvem drikker hva? 1900

Melk

Juice

Lene Synne Rowan Anna P. Tine Are Marius Rune Linus Liam Martin Thomas Marco Oleg Olav

Anna T. Maya Luka Stian Omar

D ER

melk

JUL

Hvor mange drikkekartonger gjenvinner vi?

2900

2700

drikkekartonger kildesortere melkekartonger tusjen Returkartonglotteriet søylediagram dobbelt skisse

SE M

Klassen lager et søylediagram. Det viser hvor mange kartonger melk klassen har drukket før og etter jul. Det viser også hvor mange kartonger juice klassen har drukket. a) Hvor mange kartonger juice ble drukket fra skolestart og frem til nå? b) Hvor mange flere kartonger melk har blitt drukket etter jul enn før jul?

le Opp

Lene og Lin bretter drikkekartonger. De bretter fire kartonger og stapper dem oppi den femte. Lin peker på drikkekartongene. – Det er bare to forskjellige her. Lene nikker, teller inni seg og sier: – Det er flest melkekartonger. – Jepp, men har du sett tusjen? spør Lin, – jeg trenger den nå. Hun skal skrive «klasse» og «skole» på den femte kartongen. – Jeg tror aldri vi vinner i «Returkartonglotteriet», sier hun. – Pappa sier at man aldri skal si aldri…, ler Lene. – Tenk om vi hadde fått penger for hver kartong, sier Lin. Lene ser bort på søylediagrammet på veggen. – Da hadde vi fått mange penger.

3000

Penger i søppel?

1800 1700 1600 1500 1400 1300 1200 1100 1000 900 800

700 600 500 400 300 200

nødvendig • forskjellige • aldri • trenger • bare • igjen • mange • penger

100 0

Ekstra oppgaver – HØST 2A Fuglene trekker sørover

7) Trekkfugler lever i andre land enn Norge om vinteren. Lag en liste over alle fugler du vet om.

1B Stjerner

9) Tenk at du er en trekkfugl. Hvilket land ville du flydd til om høsten? Skriv fem eller flere setninger om landet og hvorfor du vil dra dit. 10) Grågåsa er mellom 75 og 90 cm lang. Finn ting i klasserommet som er omtrent like lange eller like høye. Tegn tingene. Skriv navn på dem også.

SE K

3) Hva tror du skjer når gassene i en stjerne smelter sammen? Tegn. Skriv forklaringer til tegningen din.

2B Trekkfugler

2) Tenk på himmelen om dagen og om natten. Hva er forskjellig? Skriv tre setninger om det som er forskjellig.

8) Skriv en tekst om trekkfugler. Overskriften skal være «Trekkfugler».

SE M

Lag ditt eget stjernebilde. Tenk på følgende: Hva skal det hete? Hvor mange stjerner er det til sammen i bildet? Ligner stjernebildet på noe eller er det bare fri fantasi? Skriv noen forklaringer til tegningen din.

1A Se opp!

1C Orion

4) Karlsvogna er et stjernebilde. Hvor mange stjerner er det til sammen i syv Karlsvognastjernebilder? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

D ER

5) I klassen til Are er det 23 elever. Fire jenter og fire gutter liker Karlsvogna, to jenter og fem gutter liker Kassiopeia. Fire jenter liker Orion. Hvor mange gutter liker Orion i klassen til Are?

6) Lag et søylediagram som viser hvor mange elever i klassen til Are som liker Karlsvogna, Kassiopeia og Orion. Det skal være en søyle for jentene og en søyle for guttene.

2C Fugler trekker sammen 11) Barna hadde i lekse å telle trekkfugler. Are så ca 15 i v-formasjon. Lene talte 23 som spiste ved vannet. Lin så ingen. Omar så fem. Lag et søylediagram som viser hvor mange fugler hvert av barna har så. 12) Lag tre spørsmål om trekkfugler.

3A Refleksløype

3B Følelser

SE K

15) Alle har følelser. Noen ganger kan vi kjenne glede, lykke, sinne, frykt og tristhet. Lag en tekst om glede. Overskriften kan være «Jeg blir glad når…».

SE M

14) Det er 23 elever i klassen til Are, Lene, Lin og Omar. På elevkvelden var det syv elever som hadde med seg hodelykt. 12 hadde med lommelykt og resten hadde ikke noe lys med seg. Lag en tabell eller et søylediagram som viser hvor mange elever som hadde hodelykt, lommelykt eller ingen lykt med seg.

13) Når blir du spent? Tegn en tegning og skriv fem setninger til eller skriv en tekst med overskriften «Jeg blir spent når…»

D ER

16) Lin er ofte glad. Hun er glad flere dager enn hun er trist. Hva er det minste antall dager Lin er glad i løpet av en uke? Vis med tall eller tegn en skisse for hvordan du kom frem til svaret. 3C Hva følte de?

17) Åtte av elevene i C-klassen kjente på spenning. Dobbelt så mange kjente på glede. Resten var litt redde mens de gikk refleksløypa. Hvor mange elever kjente på frykt?

18) Noen elever var ikke på skolen den dagen undersøkelsen om følelser ble gjort. Les teksten og regn ut hvor mange elever som var borte.

Ekstra oppgaver – VINTER 5A Små gjester

19) Lene spilte Yatzy med Are og Omar. På «Sjanse» fikk hun 23 poeng. På «Sjanse» skal man bare legge sammen alle de fem terningene. Tegn terningene du tror Lene fikk.

25) Hvis du kunne velge fritt, hvem ville du hatt på besøk? Skriv om hvem som skulle komme. Skriv også hvorfor du vil ha akkurat dette besøket. Lag minst fem setninger.

20) Omar kikket ut vinduet. Han så en skummel røyk. Hva kan du se ut av vinduet akkurat nå? Tegn 5 ting som har med naturen å gjøre. Skriv forklaringer til tegningen.

26) Pappa og Lene har en hytte med åtte vinduer. Hvert vindu har seks ruter. Hvor mange ruter er det til sammen på alle vinduene i hytta? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

4B Frostrøyk

5B Musa

21) Hva kan vi se i naturen sent på høsten eller om vinteren? Lag en liste med seks–åtte ting som du mener er spesielt for disse to årstidene.

27) En voksen husmus kan hoppe høyere enn sin egen lengde. Kroppen til musa kan være 10 cm lang. Halen er omtrent en cm kortere enn kroppen. Legg til 6 cm så finner du tallet som viser hvor høyt ei mus kan hoppe oppover. Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

SE K

SE M

4A Skummel røyk

D ER

22) Tenk på åpent vann om sommeren og tenk på åpent vann om vinteren. Del en side i boka di i to med en strek. Tegn hva som likt og hva som er forskjellig i de to årstidene. 4C Røyk ute og inne

23) Lag tre spørsmål om frostrøyk.

24) Mormor stekte 11 vaffelplater. Lene spiste tre. Omar spiste like mange. Are spiste halvparten av det Lene og Omar spiste til sammen. Mormor spiste halvparten av det som var igjen. Hvor mange vaffelplater spiste hun?

28) Tenk at du traff ei mus og at dere kunne snakke sammen. Hva ville musa sagt til deg? Bruk fantasien og skriv om hva musa sa. Overskriften kan være «En musehistorie». 5C To blir til mange 29) Lag tre spørsmål om musa. 30) Pappa er på hytta. I går kjøpte han ledninger på rull for 899 kr. Han kjøpte også noe verktøy. Det kostet 387 kr. Han betalte med tre femhundrelapper. Hvor mange kroner fikk han tilbake? Tegn en skisse eller vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

6A Tiddeli bom… 31) Hva kan vi bygge av snø? Lag en liste med så mange ting du kommer på. Tegn også.

SE K

33) Les bildeforklaringene i teksten «Snø». Lag en tegning av et snøfnugg som viser akkurat hvor stort snøfnugget faktisk er.

SE M

6B Snø

32) I klassen til Are, Lene, Lin og Omar er det 23 elever. I dag er fem borte fra skolen. Halvparten av klassen ville smake på snøen med tunga i det første friminuttet. Hvor mange rakte tunge? Tegn en skisse eller vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

D ER

6C Lek i snøen

34) Det er 31 dager i måneden mars. I fjor snødde det 13 av dagene. Av disse dagene var det åtte dager med tørr snø. Resten av dagene det snødde var snøen våt nok til å lage snøballer. Hvor mange dager gikk det an å lage snøballer?

35) Ingen snømenn ser like ut! Bruk fantasien og beskriv hvordan din ser ut. Skriv minst seks setninger. Husk å lage overskrift.

36) Omar bygde flere snømenn hjemme. Den første var 122 cm høy. Den andre var 89 cm høy og den siste målte 154 cm. Hvor høy var snømennene til sammen? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

Ekstra oppgaver – VÅR 8A Mindre enn en femkroning

37) Hva liker du med å dra på tur med klassen? Tegn fem ting som du liker. Skriv forklaringer til tegningen.

43) Mange insekter blir synlige om våren. Lag en liste over insekter du kan navnet på.

38) Tenk på våren. Hva liker du med den? Og hva synes du er dumt? Skriv tre setninger om det du liker og tre setninger om det som de synes er dumt.

44) Lin er litt redd for noen insekter. Hvorfor tror du hun er det? Skriv fem setninger om hva og hvorfor hun er redd.

SE M

7A Våt vårtur

8B Humla 7B Snøsmelting 39) Lag fire spørsmål om snøsmelting.

7C Forsøk med snøsmelting

SE K

40) Skitten snø smelter raskere enn hvit snø, men hva gjør snøen skitten? Lag en liste over hva du tror det er som gjør at snøen blir skitten. Du kan tegne også, hvis du vil.

D ER

41) Barna ville gjøre forsøk med snøsmelting hjemme også. Are samlet 120 dl snø. Lin samlet 80 dl. Lene samlet halvparten av det Are samlet. Omar samlet halvparten så mye snø som Lin. Lag et søylediagram som viser hvor mange dl snø hvert barn samlet.

42) Se på oppgave 41. Hvilke barn samlet mer enn 50 dl snø og mindre enn 100 dl?

45) Ei dronninghumle har en stor familie. Hver morgen flyr halvparten av humlene ut for å finne mat. Da er det 76 igjen i humlebolet. Hvor mange humler er det i familien? 46) Skriv en tekst om humla. Husk å lage overskrift. 8C Humlehotell 47) Lag fire spørsmål om humla. 48) Ei dronninghumle legger egg. På tirsdag la hun 52 egg. På onsdag la hun halvparten så mange egg. På torsdag la hun åtte flere enn på onsdag. Hvor mange egg la dronningen til sammen på onsdag og torsdag?

9A En prat om søppel

9B Nyttig bruk av søppel

SE K

51) Kildesortering er nødvendig. Skriv mellom fem-åtte setninger om hvordan dere sorterer søppel hjemme hos deg.

SE M

50) Lene har to søppeldunker på utsiden. Det har Are og Lin også. Hos Omar er det dobbelt så mange søppeldunker som det Lene, Are og Lin har til sammen. Hvor mange dunker står på utsiden av boligen til Omar? Tegn en skisse eller vis med tall hvordan du kom frem til svaret.

49) Pappa liker å lese aviser. Hver dag får han en avis i postkassa. På fredager og lørdager får han en ekstra avis. Hvor mange aviser leser og kaster pappa i løpet av to uker?

D ER

52) Are sparer til en leke. Han får 50 uka for å rake plenen, klippe gresset eller måke snø hos mormor. Hvor mange uker må han spare for å tjene 350 kr? Vis med tall hvordan du kom frem til svaret. 9C Penger i søppel?

53) Lene har skolemelk. Det koster 460 kr fra august-desember og 525 kr fra januar-juni. Hvor mye mer koster det for skolemelk etter jul?

54) I Norge kvitter hvert menneske seg med omtrent 140 melkekartonger i året. Hvor mange kartonger vil Are, Lene, Lin og Omar kvitte seg med til sammen?

© 2017 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1870-7 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2017 Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: ©Thor W. Kristensen og Shutterstock. Foto s.49: ©wikimedia/CC BY-SA 3.0 Foto s.55: ©Andreas Brekke Brox

Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: Ulma Press, Latvia

D ER

SE K

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

SE M

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Takk til elevene Synne Trettenes, Marius Trettenes og Rowan Fredheim. Takk også til vår faste konsulent Stian Fredheim og vår samarbeidsskole Brakahaug skole i Haugesund ved lærer Anna Elise Lervik. Lesesirkelen: Etter idé fra Skøyen skole i Oslo