Lesing pågår C bm by GAN Aschehoug

Hanne Solem

EM PL AR

Lesing pågår C gir elevene verdifull trening og kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet. Boka inneholder 21 oppgavesett med tekster i ulike sjangere på tvers av fag. Oppgavesettene har følgende struktur: • Før du leser • Finn informasjon i teksten • Forstå teksten • Tenk over teksten Boka inngår i serien Lesing pågår som dekker 5.–7. trinnet.

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no 9 788249 216130

Lesing pågår C – Bokmål ISBN 978-82-492-1613-0

GAN Aschehoug

Innhold Hvorfor liker vi ikke den samme maten?.......................................................4 Forbilder – hvordan påvirker de?......................................................................6

EM PL AR

Fra talent til toppidrettsutøver – hva skal til?...............................................8 Ebbas blogg...........................................................................................................10 UngdomsBirken sykkel.......................................................................................12 Klassens herskere.................................................................................................14 Svette lukter ikke vondt!....................................................................................16 Isaac Newton..........................................................................................................18

Hestedilla.................................................................................................................20 Hvordan er det å være i verdensrommet?...................................................22

Bestemmelser om barneidrett........................................................................24 Da jeg var liten – Alf Prøysen forteller...........................................................26

På leirskole .............................................................................................................28

Hendenes språk....................................................................................................30 Navn etter fødselsmåned..................................................................................32

Barnebruder...........................................................................................................34

Demonenes by......................................................................................................36 Rent vann redder liv............................................................................................38

Fra geitekillinger til Rødhette..........................................................................40 Tida går....................................................................................................................42 Regnskog.................................................................................................................44

EM PL AR

Før du leser: Hvorfor liker vi ikke den samme maten? Hva tror du er grunnen til at ikke alle liker den samme maten? Hva kan få deg til å smake på mat du tenker at du ikke liker?

Hvorfor liker vi ikke den samme maten?

Noen er ville etter hamburgere, og andre elsker muggost. Men hva er det som bestemmer hva vi liker?

Tenk deg at det står to tallerkener foran deg – én med frityrstekte gresshopper og én med spagetti og kjøttsaus. Hvilken vil du velge? I Europa vil nok de fleste velge spagettiretten, men det er slett ikke sikkert at det samme ville skje i Øst-Asia. Hva er det som bestemmer hva slags mat vi liker?

Kulturen er viktigst Det er kulturen som er viktigst for smaken vår, forteller smaksforsker John Prescott. Han forsker på smak og lukt ved Taste Matters Research and Consulting i Australia og har skrevet boka Why we like the foods we do. – Japanere spiser mye grønnsaker og fisk. De liker storfekjøtt, men det er ikke vanlig i deres kultur, så de foretrekker oftest andre ting, sier han. Ifølge Prescott blir smaken vår preget av hva mor spiste under graviditeten. Allerede før vi er født, presenteres vi for smaker gjennom mors mat, og de er i høyeste grad kulturbestemt, sier Prescott. Men smaksløkene endrer

seg hele livet. Et barn på 2–3 år avviser gjerne ny mat, mens et barn i 10–12-årsalderen blir sterkt påvirket av venner og familie når det gjelder mat.

Maten smaker best når vi trives Vennene dine har stor innflytelse på hva du spiser. Hvis vennene dine spiser noe som er nytt for deg, og de liker det, motiverer det deg til å prøve nye smaker. – Generelt motiveres vi til å smake ny mat hvis maten forbindes med noe morsomt eller hyggelig, sier Prescott. Ole G. Mouritsen, som er professor ved Syddansk Universitet, legger til at samme matvare kan oppleves helt forskjellig alt etter situasjonen du er i. – Smak oppstår i relasjoner mellom mennesker. En sitron smaker alltid det samme, men vi forholder oss forskjellig til smaken avhengig av hvem vi spiser sammen med. – Dette kjenner vi fra utenlandsturer. Vi smaker på en matvare vi liker kjempegodt, og kjøper den med hjem. Men vel hjemme synes vi den smaker annerledes, sier Mouritsen.

Noen typer mat vil vi absolutt ikke spise De fleste har noen typer mat eller smaker de absolutt ikke liker. Noen ganger kan det komme av at man er blitt syk etter å ha spist en spesiell matrett. Kanskje ble du syk etter at du spiste makrell, og selv om du vet at det ikke var noe galt med fisken, orker du bare ikke tanken på å spise makrell igjen. Det er også mange som unngår visse typer mat fordi de er allergiske eller av andre grunner ikke tåler maten, men det handler ikke om smak!

EM PL AR

Vi smaker på nye ting når vi er sultne Selv når vi spiser og har det hyggelig med venner eller familie, er det mat vi må smake på flere ganger før vi liker den. John Prescott nevner kaffe som et eksempel. – Den første koppen med kaffe smaker rart og bittert. Men fordi mange omkring deg drikker kaffe, gir du gjerne drikken en sjanse. Slik får du en langsom tilvenning. Hvis du gjerne vil lære deg å like nye smaker, foreslår John Prescott at du gjør det når du er sulten. – Vi utvikler smaken vår best når vi er sultne. Vi kan spise den underligste mat bare vi er sultne nok, sier han.

Alle liker smaken av søtt Det er stor forskjell på hva folk rundt om i verden liker av mat, men noe er felles. – Overalt synes mennesker at mat som smaker søtt, smaker godt, mens det er omvendt med mat med bitter smak, sier Prescott.

Finn informasjon i teksten

1 Hvilke to kjøttretter blir nevnt i første del av teksten? 2 Hva er det John Prescott forsker på?

3 Hva er forskjellen på en 2-åring og en 10-åring når det gjelder å prøve seg på nye smaker?

4 I hvilket land arbeider Ole G. Mouritsen?

5 Hvilken smak er det alle liker?

Forstå teksten

1 Hvorfor vil de fleste i Europa velge spagettiretten framfor frityrstekte gresshopper, tror du? 2 Hvorfor spiser ikke japanerne særlig mye storfekjøtt selv om de liker det? 3 Hvordan kan vennene dine påvirke deg til å smake ny mat? 4 Hvorfor liker mange kaffe selv om det gjerne smaker vondt første gang? 5 Hvorfor er det en fordel å være sulten når du skal smake noe nytt?

Tenk over teksten 1 Hva mener John Prescott når han sier at det er kulturen som er viktigst for smaken vår? 2 Hva betyr det at storfekjøtt ikke er så vanlig i japanernes kultur? 3 Hvordan kan vi bli kjent med ulike typer mat før vi er født? 4 Forklar hva det betyr at smak oppstår i relasjoner mellom mennesker. 5 Hvordan kan en matvare plutselig smake annerledes andre gang du smaker den? Fortell også gjerne om egne erfaringer.

EM PL AR

Før du leser: Hvem er dine forbilder? Hvordan blir du påvirket av forbilder?

Forbilder ER

– hvordan påvirker de? Av Signe, ungdomsjournalist i ung.no

Ungdom er omringet av kjendiser med «perfekt» utseende og bloggere med «perfekte» liv. Ved å vise bilder av idealmennesker gir TV, magasiner og Internett oss et bilde av hvordan man «burde være», hva som er in, og hva som er ut. Hvordan påvirkes vi? De vi ser opp til, påvirker oss både når det gjelder hvordan man skal leve, hva man skal ha på seg, og hvilken klesstørrelse man helst skal bruke. Mange finner seg et forbilde de ser opp til, og som de prøver å etterligne. For eksempel så vi hvordan et slikt forbilde kan påvirke ungdom, da tusenvis av unge samlet seg på operataket og området rundt for å få et lite glimt av sin store helt Justin Bieber. Hva er et forbilde? Som sagt finner mange unge i dag seg forbilder. Noen har konkrete forbilder, mens andre etterligner personer instinktivt uten at de egentlig helt vet det 6

selv. Disse forbildene er ofte kjendiser. Kjendiser kan man lese om nesten overalt, altså kan man, om man selv ønsker, hele tiden få små innblikk i kjendisenes liv. Kjendisene framstår ofte veldig pene eller kjekke, og i tillegg lever de glamorøse liv som mange unge drømmer om. Vi «normale» blir på en måte litt bergtatt og lar oss rive med når vi leser om da Justin Bieber solte seg på en yacht med Selena Gomez, eller hvordan den siste takketalen til Taylor Swift utartet seg. Vil være som dem Det er vanskelig å vite helt hvorfor vi er så fascinert av pene bloggere, idrettsstjerner, kjendiser og livet i Hollywood. Likevel kan man tenke seg fram til en grunn. Kjendisene er gjerne vellykkete; de lever ut drømmene sine som skuespillere, sangere eller sportsstjerner, bor i store villaer og lever som sagt et liv mange unge drømmer om en gang å få.

selv blir inspirert til å stå på og ikke gi deg før du har nådd målet. Kanskje vil du satse ekstra i idretten din fordi du ser at andre lykkes, eller du tør å prøve ut nye aktiviteter på fritiden fordi det virker moro. I tillegg kan det være godt å ha noe man virkelig er opptatt av. Et forbilde i form av en kjendis, en blogger eller en annen person du ser opp til, kan være noe som fyller hverdagen med noe du synes er interessant. Skoledagen blir for eksempel mye mer spennende hvis du vet at Beyoncé slipper sin nyeste singel klokka fire rett etter skolen ... Hvem er DINE forbilder?

EM PL AR

Hvordan påvirkes du? Vi påvirkes på forskjellige måter, både negativt og positivt. De negative sidene ved å ha forbilder man ser opp til, kan være at det blir for mye fokus på kropp og utseende. Noen begynner å trene for mye eller feil for å få drømmekroppen til idrettsstjernen eller kjendisen. Andre prøver ut farlige dietter fordi en blogger skrev at det var lurt. Eller du bruker altfor mye penger på produkter fordi noen du ser opp til, var med i en reklame for dem. Men det følger også mange positive ting med det å ha et forbilde. Det at man faktisk kan lykkes, og det at det er mulig å oppnå drømmen sin, kan gjøre at du

Finn informasjon i teksten

1 Hvor arbeider Signe?

2 Hva fikk tusenvis av ungdommer til å samle seg på operataket? 3 Hvilke kjendiser er navngitt i teksten?

4 Hva kan få noen til å prøve farlige dietter, ifølge Signe?

5 Hva kan, ut fra det som står i teksten, gjøre skoledagen mer spennende?

Forstå teksten

1 Hva mener Signe med at noe er in og noe er ut? 2 Hva foreslår Signe kan være grunnen til at vi er så fascinert av pene bloggere, idrettsstjerner, kjendiser og livet i Hollywood? 3 Hva kan være negative sider ved å ha forbilder, ifølge Signe? 4 Hva mener Signe kan være positive sider ved det å ha forbilder? 5 Hvilke adjektiver bruker Signe for å beskrive kjendisene og livet deres?

Tenk over teksten 1 Hva er grunnen til at Signe har brukt anførselstegn her: «perfekt» utseende? 2 Hva betyr det «å vise bilder av idealmennesker»? 3 Hva menes med at «andre etterligner personer instinktivt uten at de egentlig helt vet det selv»? 4 Hva mener Signe med vi «normale»? 5 Signe avslutter teksten sin med et spørsmål. Hvorfor avslutter hun slik, tror du? Hva vil Signe med innlegget sitt?

Før du leser: Hva betyr det å ha talent for en idrett? Hvordan kan man utvikle talentet sitt?

EM PL AR

Fra talent til toppidrettsutøver – hva skal til?

Hvordan utvikle talentet sitt? Sæther har funnet ut at det er mange forhold som er avgjørende for om en barnestjerne klarer overgangen fra å være lovende til å bli toppidrettsutøver i tenårene. Utøveren selv, trenerne, foreldrene, treningsforholdene og omgivelsene har mye å si, men det har også flaks og tilfeldigheter. Fysiske forhold rundt spilleren spiller mindre rolle enn mange tror. Trenere og foreldre betyr mye, men aller mest er suksess avhengig av utøveren selv, ifølge forskning. Tidligere forskning har vist at talentbarn som får prøve ut ulike idretter, lykkes best.

Noen barn imponerer tidlig som sportstalenter. Men hvorfor falmer noen talenter, mens andre blir toppidrettsutøvere med millionlønn?

En som har mange av svarene, er universitetslektor og forsker Stig Arve Sæther ved NTNU i Trondheim. Hva er talent? Foreldre kan tro at barnet deres har talent, men som foreldre er de jo inhabile. Finnes det en objektiv definisjon på talent? – De fleste gjenkjenner et idrettstalent når de ser det. Et talentbarn utmerker seg ved å ha de beste fysiske ferdighetene i sin aldersgruppe. De har også talent for trening – de tåler å trene mye rent fysisk, og de liker det. Men talenter har også mental mestring, de takler både seire og motgang, både på trening og i kamper, sier Sæther. Kriteriene har han funnet etter å ha spurt 14 tippeligatrenere om hvordan de definerer talent. 8

Motivasjon framfor press Det anbefales at organisert trening bare utgjør en liten del av totalen i yngre aldersgrupper. Sæther presiserer at spillerens indre motivasjon er avgjørende for å orke å trene mye. – Det har ingen hensikt å trene for eksempel to timer ekstra på egen hånd i tillegg til en times organisert trening hvis man ikke har lyst, sier han. Da blir gleden borte, og treningseffekten kan bli redusert. Derfor gir det ingen mening at foreldre presser barna til å trene hvis de ikke selv vil. – Det anbefales at 80 prosent av treningen er lekbetont og bare 20 prosent organisert. Det som kjennetegner idrettsutøvere som har klart overgangen fra å være et talentfullt barn, er nettopp at de trente mye på egen hånd fra de var små. – De har lagt inn minst like mye uorganisert trening på fritiden som de har hatt av organisert trening, sier Sæther. – Disse barna har gjerne en sterk indre drivkraft til å bli god, gjerne uavhengig av ferdigheter.

EM PL AR

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Inhabil: ikke objektiv, har personlig interesse

Gode trenere er viktig Gode trenere er også viktig for å nå langt. Men hva er en god trener? – Trenere kan være både døråpnere og dørlukkere, poengterer Sæther. Forskning viser at trenere som er oppgaveorienterte, lykkes bedre enn de som er prestasjonsorienterte. Ifølge Sæther bør trenere være mer opptatt av de individuelle spillernes oppgaveløsing enn av om laget vinner eller taper. – Spesielt gjelder dette dem som trener barn, sier Sæther. Enkeltspillere kan ha gjort en formidabel innsats i forhold til sine egne forutsetninger, selv om laget tapte. Å ikke bli verdsatt for dette kan ødelegge mye. – Barn klarer ikke å skille mellom innsats og resultat. De skjønner ikke at de kan ha gjort en god innsats selv om laget tapte. Taper de, tror de at de var dårlige, og kan miste motet. Treneren må derfor fokusere på hver spillers innsats. Trenerens oppgave er å utvikle alle spillerne.

Finn informasjon i teksten

1 Hva er NTNU forkortelse for?

2 Skriv setningen som viser at Sæther ikke har alle svarene. 3 Hvordan har Sæther kommet fram til en definisjon på talent?

4 Hvor viktige er de fysiske treningsforholdene for å utvikle talentet?

5 Hva bør treneren være mer opptatt av enn om laget vinner eller taper?

Forstå teksten

1 Hvilke kjennetegn har et talent, ifølge Sæther? 2 Hva er et talent mest avhengig av for å utvikle seg til toppidrettsutøver? 3 Hvis man trener ti timer i uka, hvor mange timer bør være lekbetont, ifølge Sæther? 4 Hvorfor er det bortkastet å presse noen til å trene?

Tenk over teksten 1 Hva betyr det at talentet falmer? 2 Hvorfor er foreldre inhabile når det gjelder å se om deres egne barn har talent? 3 Forklar forskjellen mellom å trene ut fra motivasjon og å trene ut fra press. 4 Hva menes med at en trener kan være både døråpner og dørlukker? 5 Hva synes du er det viktigste budskapet Sæther har til talentfulle barn og unge som ønsker å bli toppidrettsutøvere?

EM PL AR

Før du leser: Hva forbinder du med blogg? Hva mener du skal til for at man får lyst til å lese en blogg?

Ebbas blogg

10. september

Regn, regn, regn! Mange dager på rad. Helt utrolig irriterende. Særlig når det er opphold når du går ut, naturligvis uten regntøy, men med en praktisk liten paraply i veska, og blir overfalt av regn. Yr har riktignok varslet mulighet for lokale byger, men så kommer naturligvis den bygen akkurat der hvor du er, og den praktiske paraplyen viser seg å være døds-upraktisk. Har du også opplevd å slåss med en paraply? Først vrenger den seg noen ganger, og en av spilene brekker sikkert. Når du endelig, allerede ganske våt, får paraplyen sånn passelig på plass, må du holde den på skrå foran deg, mot regnet og vinden, for at den ikke skal vrenge seg igjen, og da er det umulig å se hvor man går. I går, for eksempel, på vei til Ina,

vi skulle på kino, full kræsj med en gammel dame og med et skilt. Da føler du deg skikkelig lur. Når tida er inne for å slå sammen paraplyen, er den absolutt heeelt gjennomvåt og ikke særlig fristende å legge tilbake i veska. Nå har jeg funnet løsningen. Det vil si, ikke jeg, men en kul fyr jeg leste om på nettet. En fransk designerstudent, Quentin heter han. Han bestemte seg for å designe en paraply som beskyttet mot regn, men som ikke hadde alle ulempene en vanlig paraply har. Han kalte prosjektet sitt: «Hvordan kan jeg lage en paraply som er praktisk?» Og hypotesen hans var: Jeg tror en praktisk paraply er en som ikke kan vrenge seg, som ikke blir våt, og som ikke hindrer sikten. Samtidig må en paraply være noe som hindrer regnet i å treffe deg.

Nå synes jeg det er lenge å vente til 2050. Det er mye regn og mange vrengte paraplyer før den tid. Hva med å bruke en hårføner, det kan vel gjøre samme nytten, kanskje? Det eneste er at da vil vel håret blåse rett til værs … Jeg må kanskje montere føneren på en stang. Hm … og føneren bør vel gå på batteri. Kanskje ikke noe man får en designpris for? Nei, jeg synes Quentin bør få opp farten. Han bør kalle Airblow’en sin for Airblow 2016. Eller OK, da – Airblow 2017. Kom igjen, Quentin!

Quentin tenkte at hvis vi beholder håndtaket på paraplyen, det må være et langt håndtak, og håndtaket blåser ut luft, rett opp, vil luftstrømmen hindre regnet i å treffe deg. Han kalte den nye paraplytypen Airblow 2050. Airblow betyr vel noe sånt som «luftblås», og tallet skal stå for årstallet 2050. Han tenkte nemlig at paraplyen antagelig ikke er mulig å lage i dag, men at ideen er der, og at paraplyen kanskje er vanlig å se i 2050?

Quentin deltok til og med i en konkurranse for industridesignere og vant en pris for paraplyen uten stoff. Og nå har jeg funnet en filmsnutt på YouTube som viser hvordan paraplyen virker. Genialt! (Sjekk ut selv ved å søke på Air umbrella wins design award.)

EM PL AR

Men hvordan går det an? Smarte Quentin fant ut at det som gjør at vi må slåss med paraplyen, er stoffet, altså ville han ha en paraply uten stoff. Han måtte finne noe annet enn stoff som kunne gjøre at vi ikke blir truffet av regnet. Lurt! Men hva skulle erstatte stoffet? Løsningen var luft!

Finn informasjon i teksten

1 Skriv setningen som viser at det har regnet mer enn én dag. 2 Hvorfor gikk Ebba ut uten regntøy? 3 Hvem gikk Ebba innom?

4 Hvorfor gikk Ebba med paraplyen på skrå?

5 Hva kalte Quentin prosjektet sitt?

Forstå teksten 1 Hva mener Ebba med å slåss med en paraply? 2 Hva mener Quentin kreves for at en paraply skal være praktisk? 3 Hvorfor kalte han prosjektet sitt Airblow 2050? 4 Hvor kan du finne ut mer om Quentins paraply? 5 Hvorfor vil Ebba at Quentin skal kalle paraplyen for Airblow 2017?

Tenk over teksten 1 Hva betyr lokale byger? 2 Hva mener Ebba når hun skriver «Da føler du deg skikkelig lur»? 3 Hvilke ideer har Ebba selv for å lage en paraply uten stoff? 4 Hva er det i teksten som viser at Ebba tenker mens hun skriver? 5 Hva tenker du selv om å erstatte stoffet i en paraply med luft? Hva synes du om Quentins idé? Begrunn svaret ditt. 11

Før du leser: Hva forbinder du med Birken? Hvilke regler tror du man må ha i UngdomsBirken sykkel?

UngdomsBirken sykkel

Velkommen til UngdomsBirken sykkel 30. august 2015

EM PL AR

Generell informasjon om startordningen I hver aldersklasse deles startfeltet inn i to puljer. Pulje 1 er for de mest aktive og erfarne deltakerne og pulje 2 for øvrige deltakere.

UngdomsBirken sykkel arrangeres for tiende gang. Det er start og mål ved Birkebeiner Skistadion, skiskytterarenaen, Lillehammer. Løypa er 16 km og har samme lengde uavhengig av alder. Det er enkel sykkelservice ved start og etter 10 km. Alle som er mellom 12 og 16 år, kan delta. Alder regnes per 31.12.15.

Drikke- og matstasjon underveis og i mål Det er drikke- og matstasjon ved Mesnasaga etter 9 km, samt mat- og drikkestasjon i mål. Utdeling av startnummer Lillehammer, Håkons Hall • Torsdag 27.08. kl. 15.00–21.00 • Fredag 28.08. kl. 10.00–22.00 • Lørdag 29.08. kl. 09.00–20.00 Lillehammer, Birkebeineren Skistadion • Søndag 30. august kl. 08.30–11.00 Startkort lastes ned fra Min Side to uker før rittet og tas med til startnummerutdelingen.

Løypa Lengden på løypa er den samme for alle aldersgrupper, 16 km. Løypa går i vekslende terreng, på både asfalt, grusvei og sti. Det har vært et ønske fra våre eldste deltakere (15–16 år) om å gjøre løypa lengre og mer krevende. Dette er vurdert, men Birken ønsker å ha lik løypelengde for alle aldre i samtlige ungdomsarrangementer.

Tidtaking UngdomsBirken sykkel Alle deltakerne vil få tildelt en personlig databrikke som er integrert i startnummeret. Startnummeret festes med strips på sykkelstyret. Husk å skanne brikken for å sjekke at den virker! UngdomsBirken starter klassevis på startskudd. Det vil si at tiden begynner å løpe når startskuddet går. Deltakere uten brikke vil ikke få tiden sin registrert, og kommer dermed ikke med på resultatlisten. Rittregler UngdomsBirken sykkel Deltakerne er pliktige til å ha synlig startnummer festet på styret. Godkjent hjelm er påbudt. Det er forbudt å starte på en annens nummer. Legitimasjon kan bli avkrevd ved tvil. Deltakere som ikke følger rittreglene, kan bli diskvalifisert. All påmelding er bindende. Startkontingenten blir ikke refundert selv om den påmeldte av ulike årsaker ikke kan delta.

Ryggsekk Alle deltakerne må ha en sekk som veier minst 1,5 kg under hele rittet og ved målgang. Sekken bør inneholde ekstra klær, mat, drikke, verktøy, slange og lappesaker. Sekken skal bæres på ryggen under hele rittet. Vekt og innhold blir kontrollert. Rytterne er selv ansvarlige for at sekken ikke er for lett ved målgang.

EM PL AR

Premiering UngdomsBirken sykkel Alle deltakerne som fullfører, får en deltakerpin ved målgang. Det er diplom og premier til alle som fullfører. De tre beste i hver klasse får utlevert premie og diplom fra scenen rett etter målgang. Øvrig premie- og diplomutdeling skjer fra egne premiebord i Håkons Hall. Premier, merker og diplomer ettersendes ikke.

Resultatene legges ut fortløpende på Resultatservice.

Finn informasjon i teksten

1 Hvor mange ganger før har det vært arrangert UngdomsBirken? 2 Hvordan kan du få i deg mat og drikke under løpet?

3 Skriv setningen som viser at du ikke får tilbake startkontingenten hvis du blir syk.

4 Hvorfor har flere ønsket at løypa skal endres for de eldste deltakerne? 5 Hvordan tar man tiden på hver deltaker?

Forstå teksten

1 Hva betyr det at løypa har samme lengde uavhengig av alder? 2 Flere steder i teksten står det at lengden på løypa er uavhengig av alder. Skriv setningene som viser dette. Hvorfor er denne informasjonen gjentatt, tror du? 3 Hva blir konsekvensen hvis du starter uten databrikken? 4 Hvordan kan man være sikker på at ingen sykler med andres startnummer? 5 Hva innebærer det at premier, merker og diplomer ikke ettersendes?

Tenk over teksten 1 Hva kan være grunnen til at man ikke kan hente startnummer i Håkons Hall på søndag? 2 Hva er forskjellen på startkort og startnummer? 3 Hva kan du gjøre hvis du får problemer med sykkelen midtveis i løpet? 4 Hvorfor bør ikke sekken veie akkurat 1,5 kg når du starter rittet? 5 Hva kan være gode grunner til å la deltakerne starte i to puljer? 13

Før du leser: Hva kan det skyldes at enkelte elever får dominere eller herske i en klasse? Hvordan kan man vise medelever respekt? Hvordan kan læreren bidra?

EM PL AR

Klassens herskere

Si ;D

Bråkmakerne – klassens herskere

«Dere ødelegger bare for alle de andre» er en velkjent setning for alle bråkmakere. Det er slik skolens straffesystem er i dag: «Greier dere ikke å være stille, får dere ikke friminutt, og da ødelegger dere for alle de andre.» For de som ikke har bråket, de får heller ikke friminutt. Hvor er rettferdigheten i det? På den gamle skolen min var det også slik at hvert år dro 7.-klassene på Freia. Der ble de vist rundt i fabrikken og fikk smake på den nydeligste sjokolade. Det å besøke Freia-fabrikken sto for meg som et guddommelig besøk i en eventyrverden. Læreren fortalte at hvis vi ikke greide å oppføre oss de neste tre ukene, da kunne vi glemme Freia-besøket.

Jeg oppførte meg så bra jeg kunne, men det gjorde ikke de andre. Etter at de tre ukene hadde gått, satt jeg på pinebenken idet læreren kunngjorde resultatet. Han kunne vel ikke være SÅ ond? Det kunne han. Drømmen gikk i tusen knas for øynene mine. Freia besøkte vi aldri, og jeg kommer vel aldri til å få dra dit. Men jeg oppførte meg jo helt fint, jeg. Hvorfor skulle jeg straffes for de andres feil? Hvorfor ikke gjøre det så enkelt som å skrive ned dem som bråker, og så nekte dem for eksempel besøket på Freia? Anonym 14

Respekt Du har sittet oppe tre kvelder, du har jobbet og skrevet og funnet argumenter, ringt besteforeldre og andre slektninger om hjelp, du har forberedt deg godt og gleder deg til å holde et foredrag for klassen din. Men hva tror du skjer? Dagen kommer sakte, og du er nervøs på morgenkvisten. Drikker litt varm te, kanskje, for å trøste stemmebåndene. Du spaserer nervøs, men fornøyd, til skolen. I dag er dagen. Dagen du skal holde foredraget. To personer holder foredrag før deg, magefølelsen stiger. Læreren sier navnet ditt, og du reiser deg for å formidle ditt syn på saken. Innledningen din er flott, tross alt, du har jo jobbet med den halve uken. Den går strålende.

enn meg som er rimelig oppgitt over å prate til en forsamling som ikke følger med? Når du har hatt et langt foredrag om pels, tror de du har snakket om hvordan man lager pannekaker. Jeg er fryktelig lei av å jobbe for å få en god karakter, for karakteren er helt irrelevant når elevene du skal forholde deg til, ikke vet hva du har sagt, og læreren ikke vet mer enn halvparten av det du ville formidle. Ingen liker å snakke til en forsamling som ikke følger med, kan vi ikke vise respekt overfor hverandre, alle sammen? LIV

EM PL AR

Så kommer du til hoveddelen. Medelevene begynner å kaste viskelær på hverandre, du kan se folk sende hverandre blikk, de hvisker, og noen ler. Du prøver å fortsette å snakke, men stemmene som hvisket, har begynt å være mer høylytte. Læreren sier: «Nå må dere jammen være stille.» Du lar blikket gli over klassen, og stillheten senker seg over forsamlingen. Idet du har avsluttet den første linjen, begynner bråket igjen. Linjaler flyr gjennom rommet, latteren skriker, folk løper rundt, slår hverandre i hodet med pennaler og skriker høylytt. Du snur deg oppgitt mot læreren, som hysjer fortvilet, men elevene hører ikke etter. Stillheten senker seg ikke igjen.

Det ringer ut til friminutt, og du trasker oppgitt ut. Det perfekte foredraget har gått i vasken, og meningene dine er ikke nødvendige å vite for resten av verden, alt handler om latter og pennalslenging. Hvor er respekten?! Ikke bare når det gjelder læreren, hvor er respekten oss elever imellom? Er det flere

Finn informasjon i teksten

1 H vilken klasse går Anonym i?

2 Hvor lenge måtte klassen oppføre seg bra for å få besøke Freia? 3 Hvor mye tid har Liv brukt på å forberede foredraget sitt?

4 Hvilken del av foredraget går det bra for Liv å framføre?

5 Hva gjør læreren til Liv for å prøve å få ro i klassen?

Forstå teksten

1 Hvorfor tror Anonym at han/hun aldri får besøkt Freia? 2 Hvilket adjektiv i teksten viser at læreren til Liv ikke trives med situasjonen? 3 Hva handlet Livs foredrag om? 4 Hva er det Liv synes er viktigere enn gode karakterer? 5 Hva er felles for læreren til Anonym og læreren til Liv?

Tenk over teksten 1 Hvorfor vil forfatteren av det første innlegget være anonym, tror du? 2 Hva betyr uttrykkene «å sitte på pinebenken» og «har gått i vasken»? 3 Hva er felles for Anonym og Liv? Nevn flere momenter. 4 Hvilke råd vil du gi til Anonym og til læreren, som kan bidra til at bråkmakerne ikke fortsetter å være klassens herskere? 5 Hvilke råd vil du gi til Liv og til læreren hennes, som kan bidra til mer respekt i klassen? 15

Før du leser: I hvilke situasjoner er det vanlig å svette? Når synes du er greit å svette, og når vil du helst slippe?

Svette lukter ikke vondt! EM PL AR

Du har sikkert også kjent lukten av sur svette, men visste du at lukten ikke kommer fra selve svetten?

SE G IN ER

Men hvorfor synes vi da at svette lukter vondt?

Det er faktisk helt sant. Svetten din er så godt som luktfri. Svetten inneholder noe som heter feromoner. Det er kroppens eget luktestoff og lukter absolutt ikke vondt.

Når du trener, får aktiviteten i musklene dine kropps temperaturen til å øke. Da arbeider kroppen flittig med å senke temperaturen ved å slippe ut svette. Svetten fordamper, og det krever energi, noe som effektivt avkjøler kroppen.

Synes du at du svetter litt for mye når du beveger deg? Det er faktisk slik at en som er veltrent, begynner å svette før – og også mer – enn en som er utrent. Dessuten svetter menn mer enn kvinner.

Vi mennesker har mellom to og fem millioner svettekjertler i huden. En av oppgavene til huden er å kjøle oss ned ved å svette. Svetten beskytter oss altså mot å bli overopphetet.

Egentlig svetter vi litt hele tiden, og når vi er nervøse, svetter vi ekstra mye, spesielt inni håndflatene. Ettersom kroppsreaksjoner kan avsløre løgn, er svette i hendene noe av det en løgndetektor registrerer.

Svette består for det meste av vann fra kroppen og dessuten litt salt. Når denne saltblandingen kommer ut av kroppen, blander den seg med bakteriene du har på huden. Årsaken til svettelukten er at disse bakteriene liker svette, spesielt den som kommer fra armhulene. Svetten inneholder også litt avfallsstoffer, som fett, proteiner og cellerester, og dette liker bakteriene godt. Bakteriene spiser på svetten, og det lager vond lukt.

Når du svetter, blir væskebalansen i kroppen forstyrret. Væsken som kroppen slipper ut, må erstattes. Det har du sikkert merket på trening eller en varm sommerdag – det hjelper å drikke.

Løgndetektoren benyttes til å registrere

Kroppsreaksjonene kan avsløre løgn: Hjertet: Løgn får pulsen og blodtrykket til å øke. Lungene: Den som lyver, puster raskere og tar ikke dype åndedrag. Huden: Man svetter i håndflatene og på fingertuppene ved overlagt løgn. Bena: Når man lyver, får ufrivillige muskelbevegelser bena og armene til å utføre små, rykkvise bevegelser.

små ubevisste stressreaksjoner som er klare tegn på at man snakker usant. Under avhøret stiller etterforskeren den mistenkte en rekke spørsmål. Noen av spørsmålene vet etterforskeren svaret på – for eksempel mistenktes navn og familieforhold – og kan dermed se reaksjonene til den mistenkte når han/hun svarer sant. I andre tilfeller er svaret ukjent for etterforskeren, som for eksempel hvor den mistenkte oppholdt seg på gjerningstidspunktet.

EM PL AR

Hvis reaksjonen er som ved tidligere sanne svar, taler mye for at den mistenkte snakker sant. Er reaksjonen derimot en annen, for eksempel at pulsen øker når svaret avgis, kan det tyde på at svaret er en løgn. Bruk av løgndetektor har likevel alltid vært omstridt fordi kroppen kan reagere annerledes av andre grunner enn løgn.

Finn informasjon i teksten

1 Hva er feromoner?

2 Hva består mesteparten av svetten av? 3 Hva ellers består svette av?

4 Hva er forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder svette?

5 Hva skjer med pulsen når man lyver?

Forstå teksten

1 Forklar hva som er årsaken til svettelukt. 2 Når er det vi ikke svetter? 3 Hvordan kan svette beskytte oss mot å bli overopphetet? 4 Ved bruk av løgndetektor, hvorfor spør etterforskeren både om det han/ hun vet, og det han/hun ikke vet svaret på? 5 Hvilket verb viser at de kroppsreaksjonene løgndetektoren avslører, ikke er et absolutt bevis på løgn?

Tenk over teksten 1 Hva betyr det at væskebalansen i kroppen blir forstyrret? 2 Hva kan forklaringen være hvis du svetter mer enn vennen din under trening? 3 Hva betyr overlagt løgn? Hvilke andre typer løgn finnes? 4 Hvilke av kroppsreaksjonene ved løgn tror du man kan observere best uten å bruke løgndetektor? 5 Finn eksempler der du tror at en løgndetektor kan vise feil.

Før du leser: Hva vet du om Isaac Newton? Hva tror du skal til for å bli en anerkjent vitenskapsmann?

En gjenstand som ligger stille, vil fortsette å ligge stille. For å få noe til å flytte seg må det kraft til. Tenk deg at du spiller ishockey, da må det kraft til for å få pucken til å bevege seg bortover isen. Hvis du slår til den med en kølle, farer den bortover.

Isaac Newton var en engelsk matematiker og fysiker som levde på 1600-tallet. Han var en av historiens viktigste og mest innflytelsesrike vitenskapsmenn. Mye av det du lærer på skolen i matematikk og fysikk, har sin bakgrunn i viktige oppdagelser gjort av Isaac Newton.

EM PL AR

Isaac Newton ER

Newton begynte å studere da han var ganske ung. Han elsket å eksperimentere og finne svarene selv, framfor at andre skulle fortelle ham hva som var riktig og galt.

Som mange andre naturinteresserte menn eide Newton et teleskop. Når han brukte teleskopet, oppdaget han noe som gjorde ham nysgjerrig: Når han kikket på en stjerne som lyste sterkt, så han ringer i alle regnbuens farger rundt stjernen. Astronomer som hadde sett det samme, mente at fargene skyldtes feil på linsen i teleskopet. Newton trodde det hadde noe med selve lyset å gjøre. Han fant ut at lyset var satt sammen av bitte små partikler, og at hvitt lys var satt sammen av det vi kaller spektralfarger. Newton gjorde også andre viktige oppdagelser. Blant annet oppdaget han noe som vi i dag kaller Newtons tre lover. Det er tre naturlover som handler om hvordan ting beveger seg. Dette er, litt forenklet, de tre naturlovene: 18

Når du slår til pucken med en ishockeykølle, fortsetter den ikke med samme fart i all evighet, men saktner farten og stanser opp etter en stund. Det skyldes friksjon. Friksjon er en kraft som skaper motstand mellom ting som glir mot hverandre. Det er ørsmå ujevnheter under pucken og på isen som griper tak i hverandre slik at pucken bremser. Hvor mye en ting øker farten, er avhengig av hvor sterk kraft du bruker. Hvis du slår på pucken med dobbelt så stor kraft, blir farten dobbelt så stor. Loven sier også at farten blir større jo lenger en kraft påvirker gjenstanden.

Enhver kraft har en motkraft. Hvis du presser hånden din mot en vegg, kjennes det nesten som om veggen presser tilbake. Det er motkraften. Når du slår til pucken med en kølle, får kraften fra kølla pucken til å bevege seg. Men samtidig som kølla treffer pucken, rykker det tilbake i bladet til kølla. Det er motkraften fra pucken. Det samme skjer når en jeger skyter med gevær: Kula farer framover, og geværkolben slår tilbake mot jegerens skulder.

Dette gjør at 20 kg granitt hviler på bare noen få topper av is. Vi kan kanskje tenke at en helt plan (rett) overflate er glattere enn en ru flate, men når to veldig harde stoffer – som is og stein – skal gli mot hverandre, lønner det seg at den ene flaten er ru for å skape minst mulig kontakt. Dermed glir steinen bedre!

EM PL AR

I OL-sporten curling utnytter man kunnskapen om friksjon for å få curlingsteinene til å gli på best mulig måte. Curlingsteinene – som er av granitt og mellom 17 og 20 kg tunge – er ikke flate under. De er uthulet, nesten som en flaskebunn, derfor er det bare et ringformet område som er i kontakt med isen. Isen er heller ikke flat. Curlingbanen sprayes med en dusj av vanndråper så den blir full av bittesmå humper.

Spektralfarger: fargene i fargesirkelen

Finn informasjon i teksten

1 Hvorfor er skolefagene fysikk og matematikk nevnt i teksten? 2 Hva er spektralfarger?

3 Hva er, helt kort, Newtons tre naturlover?

4 Hva må til for å få noe til å flytte seg?

5 Hvilken sport er nevnt flere ganger for å forklare Newtons naturlover?

Forstå teksten

1 Hva var det Newton forsto som ikke astronomene hadde forstått? 2 Hva er felles for Newtons tre naturlover? 3 Hva betyr «friksjon»? 4 Forklar hvorfor geværkolben slår tilbake mot skulderen når man skyter. 5 Hva er det spesielle med curlingsteinene som vi som tilskuere ikke kan se?

Tenk over teksten 1 Hva er det i teksten som viser at Newton var en selvstendig student som tok ansvar for egen læring? 2 Hva kan grunnen være til at astronomene trodde at det var noe feil med teleskopet når de observerte farger rundt stjernene? 3 Hvorfor stanser en puck som er i fart? 4 Hva kan årsaken være til at man bruker eksempler fra ishockey for å forklare Newtons naturlover? 5 Forklar med dine egne ord hvordan man i curlingsporten utnytter kunnskapen om friksjon.

Før du leser: Hva skal til for å få hestedilla? Kan det å ri og stelle hester utvikle noen gode egenskaper?

EM PL AR

– For meg var gleden ved å ri og være ute i naturen viktig. Spenning var også et viktig element, jeg har alltid likt raske hester. Jeg var også opptatt av å vise hva en hest kan brukes til. De er ikke laget av glass, og så lenge du utviser sunn fornuft og tillit til hesten, er det utrolig hva du kan få den til å utføre. Det er flere som mener at jenter med hestedilla utvikler gode egenskaper:

Hestedilla

– Samspillet med hesten og oppgavene i stallen trener jentene i kommunikasjon og i det å ta lederrollen. Det skiller ridning fra andre fritidsaktiviteter og utfordrer jentene på områder som er identitetsskapende, sier Anne-Grethe T. Berg. Hun er også veterinær, og forteller at jenter som driver med hest, utvikler egenskaper som handler om å være selvsikker, ambisiøs og uavhengig, og at de får erfaring i kommunikasjon, omsorg og samarbeid.

Kjenner du jenter med hestedilla? Har du kanskje hestedilla selv? Da har du store muligheter for å utvikle gode lederegenskaper!

Line Konstali

– Hestejenter blir gode ledere, sier veterinær Anne Viken. Hun vokste opp på gård og har mye erfaring med hest. Først red hun på fjording, deretter fikk hun sin egen varmblodstraver.

– Hestejenter har erfaring i å forholde seg til dyr på flere hundre kilo. Å få kontroll over hesten handler om å bygge tillit ved å forstå hvordan hesten reagerer, og vite hvilke behov den har. Dette er også egenskaper som kjennetegner gode ledere. En god hestekjenner vil ikke skylde på hesten dersom den gjør noe «feil», men forsøke å finne ut hvorfor den gjør som den gjør. Har den blitt skremt en gang? Har den vondt noe sted? En hesteeier som utelukkende klager over en dårlig hest som ikke vil oppføre seg, er ikke en god hesteeier. Det samme kan vi si om ledere. En god leder vet at interaksjon og empati er et viktig grunnpremiss. Selv ser Viken tilbake på årene som hestejente som svært gode år.

Hun får støtte av tidligere utviklingsminister og nåværende utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp, Anne Kristin Sydnes. – I stallen lærer man samarbeid med både dyr og mennesker. Man lærer seg å ta i et tak, og i tillegg lærer man seg lagarbeid – det skal et stort og sammensatt team til for å få en stall til å fungere godt. Hun forteller at noe av det viktigste hun lærte seg i stallen, og som hun har hatt bruk for i arbeidslivet, var at alle individer er forskjellige, enten det dreier seg om dyr eller mennesker. – Man må finne litt ut av hverandre og ha respekt for hverandres forskjeller. Mennesker er heller ikke alltid så lette å ha med å gjøre når de blir redde, og en leder har ansvar for å skape forutsigbarhet, trygge rammer og klare mål for arbeidet. Dyr trenger også dette, i tillegg til omtanke og omsorg. Anne Kristin Sydnes mener også at hest binder folk sammen på tvers av sosial bakgrunn. – Det viktigste i forholdet mellom hest og menneske er at hesten overhodet ikke bryr seg om hva foreldrene dine tjener, hva slags hus du bor i, hvilke klær du har, eller hvordan du ser ut. Det hesten bryr seg om, er at du oppfører deg ordentlig. Interaksjon: samhandling Empati: innlevelse i andres situasjon Identitetsskapende: som bidrar til å forme identitet

EM PL AR KS

Finn informasjon i teksten

1 Nevn flere grunner til at Anne Viken vet mye om hester. 2 Hva betyr «interaksjon»?

3 Hvorfor likte Anne Viken raske hester?

4 Hvem er Anne-Grethe T. Berg og Anne Kristin Sydnes?

5 Hva er det en hest egentlig bryr seg om ved deg som person?

Forstå teksten

1 Hvilke grunner kan det være til at en hest oppfører seg «feil»? 2 Hva betyr det å «utelukkende klage»? 3 Hva var grunnene til at Anne Viken likte så godt å være hestejente? 4 Hva var noe av det viktigste Anne Kristin Sydnes lærte av å arbeide med hester? 5 Hvorfor er empati viktig i arbeidet med hester?

Tenk over teksten 1 Hvorfor er ikke en hesteeier som bare klager over hesten sin, en god hesteeier? 2 Hva er det som skiller det å være hestejente fra andre fritidsaktiviteter? 3 Hvorfor er tre ulike personer intervjuet om hestedilla, tror du? 4 På hvilke måter blir hester og mennesker sammenlignet i teksten? 5 På hvilken måte kan arbeid med hester utjevne forskjeller mellom mennesker?

EM PL AR

Før du leser: Hvordan er det å oppholde seg i en romstasjon? Hvordan kan man forberede seg til en romferd?

Hvordan er det å være i verdensrommet? VU

Har du noen gang lurt på hvordan det er å være ute i verdensrommet og se ned på jorda? Eller hvordan astronauter kan jobbe på utsiden av romstasjonen – uten å være redde for å falle av og sveve videre utover i rommet? Svensk-norske Christer Fuglesang er den første skandinaviske astronauten som har vært ute i verdensrommet. 9. desember 2006 reiste han med romferja Discovery, sammen med seks amerikanske astronauter, til romstasjonen ISS. Christer Fuglesang kan fortelle oss hvordan det føles å være på jobb på en romstasjon. – Det aller fineste med å være astronaut er å 22

Romstasjonen er en stor satellitt som går i bane rundt jorda. Romstasjonen har et laboratorium til å forske i, soveplasser, kjøkken, treningsapparater og toalett. Den lager sin egen strøm med store vinger av solcellepaneler og kan resirkulere både luft og vann. Astronautene har fin utsikt fra arbeidsplassen sin på romstasjonen.

kunne sitte ute i verdensrommet og se ned på jorda, forteller Christer. Romstasjonen han var på, bruker bare 90 minutter på å gå i bane rundt jorda, så hver dag kunne Christer se 16 soloppganger og 16 solnedganger. – Jorda er uendelig vakker både om dagen og om natten. Fra verdensrommet ser man ikke grensene mellom landene, alt er bare én stor planet med masse hav og litt land, og med et tynt luftlag rundt. Jeg ble aldri lei av å se på den, og jeg tenkte mye på hvor viktig det er å ta godt vare på den. Natt og dag Om bord på romstasjonen som Christer var med i, var det natt og dag annenhver time. I dagslys kunne

Hva betyr det å være vektløs? Det høres ut som om man ikke veier noen ting når man er vektløs, men det er ikke helt riktig. Når man er vektløs, er man egentlig bare i fritt fall. Om du står på gulvet og hopper opp i lufta, er du vektløs – helt til du treffer bakken igjen. Inni romstasjoner og i romskipene svever alt rundt, men det som egentlig skjer, er at alt faller hele tiden uten å treffe noe. Og alt faller i samme tempo, derfor ser det ut som om det svever. I virkeligheten faller alt kjempefort rundt jorda – rundt og rundt og rundt – uten å lande noe sted.

Godt sikret Christer var ikke redd for å være ute i rommet eller for å falle av romstasjonen og forsvinne. I verdensrommet er man vektløs, og astronautene er festet med en sikkerhetsline, noe lignende som når man klatrer, når de er på utsiden av romstasjonen. Når Christer skulle flytte seg, måtte han først flytte sikkerhetslinen. Hvis linen skulle ryke, hadde han en sterk rakett i den store,

hvite kassen på ryggen av romdrakten, slik at han kunne fly tilbake til romstasjonen.

EM PL AR

han se store blå hav, hvite skyer, gule og røde ørkener og grå og grønne fjell og daler. Om natten kunne han se millioner av lys fra byer som glødet i mørket. Og selv om det var mye jobbing om bord, brukte han all fritiden på å se ut av vinduene og ta bilder. Da han skulle på sin første spasertur på utsiden av romstasjonen, var han veldig nervøs fordi han visste at det satt mange mennesker og så på alt han gjorde. Nå skulle han ut og bygge på de delene som de hadde øvd på å bygge på under vann i mange år. – Jeg var litt redd for å gjøre feil, eller for å glemme meg bort i den fine utsikten, forteller han.

Finn informasjon i teksten

1 Hva betyr det å være svensk-norsk?

2 Hva syntes Christer Fuglesang var det beste med å være om bord i en romstasjon?

3 Hvilken setning viser at store deler av jorda er dekket av hav?

4 Lysene som Fuglesang så om natten – hvor kom de fra?

5 Hva gjorde Fuglesang om bord når han hadde fri?

Forstå teksten 1 Hvor lang tid brukte Discovery på å gå rundt jorda? Svar i timer. 2 Hva kunne få Fuglesang til å miste konsentrasjonen når han arbeidet på utsiden av Discovery? 3 Hvilket sikkerhetssystem hadde Fuglesang på turen? 4 Hva er likheten mellom det å være vektløs og det å falle? 5 Hvordan ble Discovery forsynt med nok strøm, luft og vann?

Tenk over teksten 1 Hvorfor het romferja Discovery, tror du? 2 Vis hvordan man kan regne ut at Fuglesang observerte 16 soloppganger og 16 solnedganger i døgnet. 3 Hva er det i teksten som viser at turen med Discovery ble vist på TV? 4 Hvorfor hadde Fuglesang øvd seg under vann, tror du? 5 Hva får oss til å tenke at turen med Discovery bidro til at Fuglesang ble mer opptatt av miljøvern?

Før du leser: Hva kan være grunnen til at vi trenger egne bestemmelser om barneidrett? Hva er lagidrett? Hva synes du om å toppe laget i konkurranser?

EM PL AR

Bestemmelser om barneidrett I Norge har vi egne regler for barneidrett. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Reglene er laget for at barna skal trives og utvikle seg best mulig, og da trenger man andre regler enn dem som gjelder for idrett for voksne.

Her ser du noen av reglene som gjelder, med en utdypende forklaring: Dette betyr blant annet

Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i treningsog konkurranse aktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet.

For barn som velger å være aktive i et idrettslag, er trivsel og vennskap en stor del av motivasjonen for å være med. Når barna trives, blir de også bedre i idretten.

Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser.

I lagidrett er det spesielt viktig at alle barna får være med og spille. Veldig mange lag har god erfaring med og praktiserer at alle spiller like mye, uavhengig av ferdigheter. All forskning peker på at barn heller vil spille sammen med vennene sine enn å spille på det beste laget. Det å toppe lag i ung alder kan føre til at laget vinner mye, men det kan også føre til at barna går lei og slutter. Barn utvikler seg forskjellig, og det er ikke mulig å se hvem som blir best som ungdom/voksen, når de er for eksempel 10 år. Barn som ikke ønsker å delta i konkurranser, skal ha et likeverdig treningstilbud.

Rettighet

Det er avgjørende hvordan barna, trenerne og foreldrene forholder seg til hverandre før, under og etter en konkurranse, og hvilken vekt de legger på resultatene.

All trening i barneidrett er frivillig. Alle barn må få det samme tilbudet, og man skal ikke plukke ut og gi noen utøvere ekstratilbud. Tiltak som skaper splid blant barna eller gir dem en følelse av at noe er urettferdig, bør unngås.

Fra det året barnet fyller 11 år, kan det benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser dersom dette er formålstjenlig. 24

Det er ikke ønskelig å fokusere på resultatene i denne aldersgruppen. Det betyr at man – ikke ønsker store lystavler med resultatlister – ikke ønsker premieseremonier der bare de beste blir tatt fram – ikke ønsker opplesing av resultater over høyttaleranlegg – ikke ønsker mediefokusering på resultatene Prestasjonene skal motivere til videre engasjement, å legge for mye vekt på selve resultatet virker mot sin hensikt. Ønsket er å underbygge gleden over å mestre framfor frykten for å mislykkes.

Lei av å sitte på benken

EM PL AR

Jeg elsker egentlig å spille fotball. Men det siste året, særlig etter at vi fikk ny trener, er det ikke så gøy lenger. Før fikk vi spille omtrent like mye hver på kampene, men nå må jeg nesten alltid være reserve. Treneren kaller det «innbytter», men det er ikke mye bytting av spillere. Forrige kamp måtte jeg til og med låne bort leggskinnene mine til en annen på laget. Treneren burde heller latt meg spille, og han som hadde glemt leggskinnene hjemme, kunne for en gangs skyld prøvd seg på benken. URETTFERDIG! Jonas

Finn informasjon i teksten

1 Hvorfor trenger man andre regler for barneidrett enn for voksenidrett? 2 Hva er gjerne den viktigste motivasjonen hos barn for å være med i et idrettslag?

3 Hvilken regel handler om at konkurranse er frivillig?

4 Når er det lov å bruke resultatlister for barn? 5 Hvorfor har ikke Jonas trivdes med fotball det siste året?

Forstå teksten 1 «Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.» Forklar hva det betyr. 2 Hva betyr det at barn som ikke ønsker å delta i konkurranser, skal ha et likeverdig treningstilbud? 3 Hva er en god begrunnelse for at man ikke skal plukke ut noen barn og gi dem ekstratilbud? 4 Nevn ulike grunner til at det ikke alltid er best å toppe laget. 5 Hva er forskjellen mellom den gamle og den nye treneren til Jonas?

Tenk over teksten 1 Hvorfor er man ikke en del av barneidretten til og med den dagen man fyller 12 år, tror du? 2 Lagidrett handler om å være på lag. Forklar hva det betyr. 3 Hva kan man gjøre for ikke å fokusere på resultater selv når det er konkurranse? 4 Hva var antagelig grunnen til at Jonas måtte låne bort leggskinnene sine? 5 Hva tror du Jonas ønsker å oppnå med innlegget sitt? Skriv gjerne et svar til Jonas.

Før du leser: Hva vet du om Alf Prøysen? Hva er sammenhengen mellom Alf Prøysen som person og det han har skrevet, tror du?

Da jeg var liten …

Og så husker jeg et friminutt. Da fikk jeg lov å være med og slå rotte. Du sier vel langball eller slåball, du kanskje. Da var det de to flinkeste i klassen som skulle velge hvem de ville ha med seg på parti’. Og jeg hadde nå aldri blitt med på noe parti, jeg. Men så plutselig var det en som sa «Alf». De valgte de flinkeste først, og så blei de dårligste igjen til slutt. Jeg var vel den siste, men jeg blei nå med, og det syntes jeg var fryktelig artig.

Frikvarteret var ikke no’moro. Om vinter’n da gutta hoppa i skibakken, sto jeg og så på og frøys meg helt blå. En gang skulle det være skoleskirenn og alle måtte være med. Jeg trur det var bare jeg og en gutt til i klassen som ikke skulle være med. Den andre gutten hadde noe å skylde på, for han hadde briller og så litt dårlig. Jeg så godt, men jeg torde ikke, for hoppet var så stort. Men så sa lærerinna at om vi ikke var med og hoppa, så måtte vi møte opp i bakken. Ja, så møtte vi opp da. Jeg gikk opp i bakken, jeg og, og så sto jeg ved hoppet og syntes jeg blei så rar. Det var akkurat som bakken seilte opp og ned, og så besvimte jeg liksågodt, og datt under hoppet akkurat da den flinkeste gutten skulle hoppe. Men den gutten var veldig grei. Han var ikke

noe sint på meg etterpå. «Det var di skyld at je itte fekk fysstepremien», sa’n, og var like blid. «Ja, men je kunne itte no’ før det», sa jeg. «Nei, je veit det», sa’n. Det var noen som gjorde narr av meg for det der, og så fant jeg på at jeg skulle si: «Pass deg, ellers så ska je besvime på deg!» En må ta det litt humoristisk, veit du, hvis en liksom skal krabbe seg opp i fjerde og femte og sjette og sjuende klasse.

Nå skal jeg fortelle litt om hvordan det var å gå på skolen da jeg var liten. (…) Når jeg skulle på skolen og det var vinter’n, var det stappende mørkt og kaldt. Og så hadde vi nokså lang skoleveg, og etter den vegen tassa det elger som gikk og åt kvitrima seljetopper ved bekkefaret. Det var bare å gå forbi. Var vi riktig heldige, fikk vi kjøre med mjølkeskyssen.

EM PL AR

– Alf Prøysen forteller

Så tenkte jeg at dagen etter når jeg kom på skolen, da skulle jeg liksom få være med da og, men da var det ingen som sa «Alf». For det var en gutt som var blitt dårlig dagen før. Det var derfor jeg fikk være med. Og da jeg kom dagen etter og trudde jeg skulle få være med, så var gutten fresk igjen.

Forfatteren og visesangeren Alf Prøysen (23.7.1914–23.12.1970) vokste opp på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker. Barn som vokste opp på en husmannsplass, begynte vanligvis å jobbe etter folkeskolen. Noe annet hadde man ikke råd til. Men Alf fikk et stipend, slik at han kunne fortsette skolegangen. Da tjente han for første gang penger på skrivekunsten sin – han tok 50 øre for å skrive stiler for andre. I 1932 begynte han å jobbe, først som grisekokk, som ble ansett som den dårligste jobben på gården. Alf arbeidet på mange ulike gårder, og hele tiden skrev han. I 1945 ble den første boka utgitt, Dørstokken heme, og i 1947 kom den første platen hans, med sanger som «Blåbærturen» og «Lillebrors vise».

EM PL AR

Det er ulike meninger om hva som er budskapet i fortellingene og sangene til Alf Prøysen: Noen mener at de handler om hvordan fattigdom og misunnelse ødelegger for mennesker, noen synes kanskje mest at det er koselige historier fra gamle dager, mens andre igjen synes at Alf Prøysen er flink til å vise hvorfor folk oppfører seg som de gjør.

Finn informasjon i teksten

1 Hvordan får du vite at Alf Prøysen fikk følge til skolen? 2 Hva gjorde at Alf noen ganger slapp å gå hele veien til skolen? 3 Hvorfor frøs Alf i friminuttene?

4 Hvilke ulike reaksjoner ble Alf møtt med da han besvimte i hoppbakken?

5 Hvorfor kunne Alf fortsette på skolen etter 7. klasse, enda han var fattig?

Forstå teksten

1 Hva innebar det å få kjøre med mjølkeskyssen? 2 Hva kan grunnen være til at Prøysen måtte møte opp til hopprennet selv om han ikke skulle delta? 3 Hva forteller besvimelsen om Alf og om klassekameratene? 4 Hvorfor fikk Alf være med og slå rotte den ene dagen? 5 Hva kan grunnen være til at Alf, fra han var ganske ung, hele tiden klarte å skrive?

Tenk over teksten 1 Hva er det ved Prøysens beskrivelse av skolehverdagen som skiller seg ut fra skolen slik den er nå? 2 Forklar hva Prøysen mener her: «En må ta det litt humoristisk, veit du, hvis en liksom skal krabbe seg opp i fjerde og femte og sjette og sjuende klasse.» 3 Skolegangen var gratis, også etter folkeskolen. Hvorfor hadde mange likevel ikke råd til å fortsette skolegangen? 4 Etter å ha lest teksten, hvordan vil du beskrive Alf Prøysen? 5 Det er ulike oppfatninger om budskapet i Alf Prøysens tekster. Hva vil du si er budskapet i dette utdraget fra «Da jeg var liten»?

Før du leser: Hva forbinder du med leirskole? Hvilke utfordringer kan man møte når man er sammen med klassen sin på leirskole?

Kanopadling kunne vært OK, men jeg hadde uflaks og kom sammen med Daniel. Han viste seg å være en skikkelig pyse. Han kunne visst ikke svømme, men vi hadde jo ikke akkurat tenkt å bade heller, planen var å holde seg i kanoen. Jeg ble mer og mer irritert og han mer og mer nervøs. Til slutt måtte han gå i land, han var sikkert en fare for sikkerheten. Randi ble også irritert, men hun ble irritert på meg!

Likevel gikk det ikke så verst på rommet. Vi var jo ikke så mye der. Dessuten fant jeg ut at Noa var helt OK. Daniel var skikkelig god til å rydde, og før rominspeksjonen for han rundt og ryddet for oss alle sammen. Han håpet nok på at vi skulle vinne premien for det ryddigste rommet.

Egentlig gledet jeg meg ikke noe særlig til å dra på leirskole. Det var fordi Randi hadde plassert oss på rom, vi fikk ikke velge selv. Teit! Jeg ville helst delt rom med Erik, Jonna og Elias. Men nei da, hun fordelte oss på to rom, sammen med noen andre. «Vi må tenke på fellesskapet», sa Randi. Det var jo akkurat fellesskapet vi tenkte på! Nemlig fellesskapet mellom Erik, Jonna, Elias og meg.

EM PL AR

Altså: Leirskolen, hvilke tanker gjør jeg meg om oppholdet der?

En av dagene hadde vi bueskyting. Det likte jeg. Jeg traff nesten ikke i det hele tatt. Truls var på mitt lag, taperlaget, og han snakket ikke til meg resten av kvelden. Dårlig gjort, synes jeg.

I dag har vi fått en skriveoppgave av læreren vår: Skriv en tekst der du reflekterer over oppholdet ditt på leirskolen. Jeg vet hva leirskole er, og jeg har vært på leirskole, men å reflektere? Hva betyr egentlig det? Randi, læreren vår, sier det blant annet handler om å tenke over, vurdere … Jeg får prøve, da ...

Den beste dagen var da vi skulle klatre. Jeg elsker klatring! Det gir meg skikkelig sug i magen. Jonna ville ikke se ned, men det ville jeg, jeg følte meg helt trygg. Egentlig var sikkert alle trygge, det var bra med utstyr og hjelpere.

Jeg likte å være på leirskole, men bussturen kunne vi gjerne ha sluppet. Særlig fordi det var forbudt å spise inni bussen. Tog er bedre. Forresten: Vi ble nummer 2 i konkurransen om ryddigst rom. Det skulle mamma ha visst. Leo

Om kveldene var vi sammen med tre andre klasser. De var fra ulike skoler fra andre deler av landet. Først syntes vi, det vil si Erik, Jonna, Elias og jeg, at

de virket helt rare, men egentlig var det gøy å være sammen. Klassene hadde hver sin kveld da de skulle underholde. Vår klasse viste fram noen sketsjer, vi hadde laget en quiz, og så hadde vi limbo. Hun som vant, Livia, var helt sykt myk, men hun var ikke så høy heller, da. Heldigvis fikk jeg holde stanga, så jeg slapp å være med.

EM PL AR

En dag var det steinsliping. Det tror jeg jentene likte best, vi kunne nemlig velge å lage smykker. Jeg lagde heller et troll, det ble sånn passe fint. Fint nok til julegave til mormor. På vei ut av verkstedet fant jeg et ferdig kjede på gulvet, det var et som leirskolelæreren hadde vist fram som eksempel. Jeg stappet det i lomma, og etterpå ga jeg det til Line i gave. «Dette lagde jeg i dag, kanskje du vil ha det? Jeg tror det kler deg!» Først så Line veldig glad ut, men dessverre, etter at hun hadde vist det fram til venninnene, ble jeg gjennomskuet. Over og ut med Line!

Finn informasjon i teksten

1 Hvorfor gledet ikke Leo seg til å dra på leirskole? 2 Hvilke aktiviteter hadde de på leirskolen? 3 Hvilken aktivitet likte Leo best?

4 Hvor mange klasser var det på leirskolen?

5 Hvorfor liker Jonna tog bedre enn buss?

Forstå teksten

1 Hvem får du vite at Leo bodde på rom sammen med? 2 Hva var grunnene til at det gikk bra på rommet? 3 Hva synes Jonna om klatring? 4 Hvordan ble Leo gjennomskuet? 5 Hva mener Leo med «Det skulle mamma ha visst»?

Tenk over teksten 1 Randi og Leo har ulik oppfatning av det å tenke på fellesskapet. På hvilken måte? 2 Hvorfor ble Randi irritert på Leo etter padlingen? 3 Hva er felles for Truls og Leo? 4 Ut fra teksten – hvilken oppfatning har Leo av henholdsvis Jonna, Noa, Daniel, Truls, mormor og Line? 5 Hvordan vil du beskrive Leo som person? Hva synes du om Leo? 29

EM PL AR

Før du leser: Hvordan kan man snakke med hendene? Kan hendene også snakke ulike dialekter og språk?

Hendenes språk IN

Lurer du på hvordan tegnspråket er blitt til? Er tegnspråk internasjonalt? Eller er det slik at døve fra ulike land og verdensdeler har hvert sitt tegnspråk?

Språk i form av tegn har eksistert så lenge menneskene har levd på jorda. Vi har alltid brukt bevegelser og tegn for å kommunisere, enten vi kan høre eller ikke. Ofte bruker vi hendene til å understreke eller forklare det vi vil uttrykke. Du ville antagelig brukt hendene hvis du skulle forklare noen hva en vindeltrapp er.

Tegnspråk som er utviklet og brukes av døve mennesker, er ikke funnet opp av noen bestemt person. Akkurat som talespråket har tegnene utviklet seg naturlig over tid. Det vi kjenner som det moderne norske tegnspråket, har vært brukt siden begynnelsen av 1800-tallet. Dialekter i tegn Tegnspråket er ikke internasjonalt. Akkurat som med talespråket er det forskjell på det norske og det engelske tegnspråket. Men fordi språket er bygd opp på en måte som minner om bilder, er det mange tegn som betyr det samme uansett hvor i verden man kommer fra. 30

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange tegnspråk som finnes, men språkforskeren Rolf Piene Halvorsen sier at det finnes rundt 130 tegnspråk i verden som er beskrevet av forskere, og at de ulike tegnspråkene også har dialekter. – Dialekter i talespråk har sammenheng med hvor man bor i landet. I norsk tegnspråk har dialektene oppstått i de områdene der det har vært egne skoler for døve. I tillegg snakker man litt forskjellig fra bydel til bydel, eller ungdommer bruker slangord når de prater med hverandre. Slik er det også blant døve, forteller språkforskeren. Hvor mange bruker tegnspråk i Norge? Det vet vi ikke nøyaktig, men Norges Døveforbund anslår at det finnes rundt 16 500 brukere av norsk tegnspråk. Blant disse er det både døve, tunghørte og hørende. De som hører og bruker tegnspråk, kan være barn av tegnspråklige eller personer som av andre private eller yrkesmessige grunner har lært seg tegnspråk. Dersom man er døv eller tunghørt, er tegnspråk det språket man kan lære seg naturlig og lett.

EM PL AR

Visste du dette? • Omtrent 10 prosent av Norges befolkning er hørselshemmet. • Rundt 160 000 nordmenn bruker høreapparat. • Døve utvikler et naturlig tegnspråk fra de er barn, på samme måte som hørende utvikler et naturlig talespråk. • Det er forskjellige grunner til døvhet: – Hos en fjerdedel skyldes døvheten arvelige faktorer. – Hos en fjerdedel skyldes døvheten skader under svangerskap og fødsel. – Hos en fjerdedel skyldes døvheten infeksjonssykdommer. – Hos en fjerdedel er årsaken til døvheten ukjent.

Alle kan litt tegnspråk! Hvem som helst som ikke har vokst opp med tegnspråk, kan både lage og forstå rundt 400 tegn. – Du kan lage dine egne tegn ved å peke på det du snakker om, eller du kan bruke hendene til å tegne omrisset av det du vil at den du snakker med, skal forstå at du tenker på – for eksempel en ball eller et hus. For å forklare at du spiser, kan du late som om du holder et bestikk i hånden mens munnen beveger seg som når du spiser. På den måten kan man lage bilder som blir til tegn andre kan forstå, forteller Rolf Piene Halvorsen.

Finn informasjon i teksten

1 Hvor lenge har vi brukt tegn for å kommunisere? 2 Hvem var det som fant opp tegnspråket? 3 Hvem er det som bruker tegnspråk i Norge?

4 Hvor mange ulike tegnspråk kjenner forskerne til?

5 Hva kan årsakene til døvhet være?

Forstå teksten 1 Hvorfor bruker hørende ofte hendene også når de snakker med andre hørende? 2 Omtrent i hvor mange år har vi hatt det tegnspråket vi bruker i Norge i dag? 3 Nevn flere grunner til at hørende kan ha nytte av å kunne tegnspråk. 4 Hvorfor kan vi si at alle kan litt tegnspråk? 5 Hvor stor andel av dem som er døve, har en kjent årsak til døvheten?

Tenk over teksten 1 Hvorfor kan vi si at tegnspråket i noen grad er internasjonalt? 2 Hvordan oppstår dialekter i tegnspråk? 3 Hva er det i teksten som viser at det ikke er vanskeligere å lære seg tegnspråk enn talespråk? Og gjelder dette for alle? 4 Begreper som «tunghørt», «hørselshemmet» og «døv» brukes i teksten. Forklar forskjellen på de tre begrepene. 5 Hva lærte du av denne teksten som du kan ha nytte av videre?

Før du leser: Hva kan være grunnen til at noen gir barnet sitt navn etter en måned? Hvilke fornavn forbinder du med månedene?

Det er langt fra noe nytt at foreldre lar seg inspirere av fødselsmåneden når de skal finne navn. Allerede for hundre år siden var foreldre sterkt inspirert av fødselsmåneden når de valgte navn til barna sine. Gulbrand Alhaug, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, kan fortelle at julehøytiden inspirerte folk som fikk barn i desember. Det gjaldt både for gutter og jenter. Gutter som kom til verden på julaften eller første juledag, fikk ofte navnet Julius, Julian eller Jul. Jenter født på julaften eller første juledag ble gjerne kalt Julie, Juliane eller Julianna.

Hva skal barnet hete? Når et barn blir født, er dette det store spørsmålet. Mange foreldre lar seg inspirere av måneden barnet ble født. Navnet August er ett eksempel, selv om det også er mange som får det navnet uten å være født akkurat den måneden. Hvis du treffer en gutt som heter August som er født etter år 2000, er det 13 prosent sjanse for at han er født i august.

EM PL AR

Navn etter fødselsmåned

Jentenavnet June, og ikke minst Juni, er sterkt inspirert av fødselsmåneden. En tredjedel av alle jenter født etter år 2000 som heter June, er født i årets lyseste måned. Tendensen er enda sterkere for navnet Juni. Fire av ti med dette navnet er født i juni.

April er et annet eksempel. Av de jentene som er født etter år 2000 og heter April, har seks av ti fødselsdag i april. Av alle navnene som har tilknytning til månedsnavn, er Julie og Julia de mest populære, selv om bare 10 prosent av dem som har disse navnene, er født i juli. Hele 18 prosent av alle kvinner med navnet Mai er født denne vårmåneden. Men ingen av jentene som heter Mai og er født etter 2000, har fødselsdag i mai.

Også ukedagene inspirerte til navngiving. Denne tradisjonen finnes også i andre land. I Norge var Tor ofte født på en torsdag. I Ghana betyr Kofi født på en fredag. Et eksempel er tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan. Til og med dato kunne gi inspirasjon til navn. Augusta Septima og Elise Januara Kvintea, høres ikke det flott ut? Augusta Septima var født 7. august – septimus betyr sju på latin. Elise Januara Kvintea var født 5. januar, quinta betyr den femte på latin. Denne tradisjonen med å bruke dato i navnet har vi ikke lenger. Tallene som blir nevnt her, gjelder per august 2014.

EM PL AR

I Norge er det i dag så å si ingen grenser for hva du kan hete. Riktignok kan man ikke gi et navn som er til klar ulempe for barnet, men ellers er det så godt som fritt fram. Mange ønsker å finne et originalt navn til barnet sitt, et som «ingen» andre har, men så viser det seg at mange andre har hatt den samme gode ideen. – Vi tror vi er originale, men holdninger og trender svever i samfunnet, og vi tar dem opp ubevisst, sier Botolv Helleland, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. – Vi er jo nå beriket med navn som Gudergod, Selveste og Tog. Hva blir det neste? Trikk? Fly? Scooter? spør Helleland.

Finn informasjon i teksten

1 Hvilke to universitetsansatte uttaler seg om navnetradisjoner? 2 Hvilke navn som er nevnt i teksten, er knyttet til en religiøs høytid? 3 Hvilke navn som er nevnt i teksten, er knyttet til måned?

4 Hvorfor er Kofi Annan nevnt i teksten?

5 Hvorfor fikk noen barn Septima eller Kvintea som et av fornavnene sine?

Forstå teksten

1 Hva er det, ifølge teksten, annet enn måneder som har gitt foreldre inspirasjon til navnevalg? 2 Hvis du samler 100 gutter med navnet August og alle er født etter år 2000, hvor mange av dem kan du regne med er født i august? 3 Hvis du gjør det samme med 100 jenter som heter April, hvor mange av dem er født i april? 4 Det er ikke sikkert at tallene som er oppgitt, er helt riktige når du leser teksten. Hvorfor? 5 Hvorfor sier Botolv Helland at Scooter og Trikk kanskje kan bli fornavn?

Tenk over teksten 1 Hva kan grunnen være til at foreldre som tror de har valgt et sjeldent navn til barnet sitt, ofte tar feil? 2 Hva er det som skiller opphavet til navnet Mai fra navn som August og April når det gjelder barn født etter år 2000? 3 Man kan ikke gi barn navn som er til ulempe for dem. Hva menes med det? 4 Hva tror du Botolv Helleland mener om at man kan velge navn som Gudergod og Tog? Hva er det i teksten som gir deg dette inntrykket? 5 Hvilke regler synes du bør gjelde når man skal gi barn navn? Begrunn synspunktet ditt.

Før du leser: Hvor gammel må man være for å gifte seg? Hva forbinder du med barneekteskap?

Barnebruder EM PL AR

For å synliggjøre problemet med barneekteskap fikk PLAN med seg Maja på 12 år som en del av aksjonen. Hun skulle late som hun skulle gifte seg med en voksen mann, Geir på 37 år, og aksjonen gikk ut på å stanse bryllupet. Maja skrev en blogg der hun fortalte om tankene sine rundt det som liksom skulle skje. I bloggen kalte hun seg Thea:

Shorna er fra Bangladesh. Hun var 14 år gammel da hun fikk vite at hun skulle giftes bort. Faren hennes hadde flyttet fra Shorna, de fire søstrene hennes og moren. Dermed ble det bestemt at Shorna måtte gifte seg, slik at det ble en munn mindre å mette i familien. Shorna var livredd, men hun var heldig. Hun klarte å overbevise moren sin om at barneekteskap ikke var riktig.

Høsten 2014 hadde hjelpeorganisasjonen PLAN Norge en aksjon der de ville sette søkelyset på barneekteskap og hva dette fører med seg for alle de jentene som blir giftet bort. I den forbindelse var Shorna, som da var blitt 20 år, på besøk. – Vi må arbeide hardt med foreldrene våre for å få dem til å forstå at barneekteskap ikke er bra, sa Shorna i forbindelse med aksjonen. Selv underviser hun barn for å finansiere sin egen utdannelse. Gifte seg skal hun nok en gang, men da skal hun velge mannen sin selv.

I mange land gifter jentene seg mens de fortsatt er barn, til tross for at det ifølge FNs barnekonvensjon er ulovlig og et brudd på menneskerettighetene. Hver dag blir over 39 000 barnebruder giftet bort mot sin vilje, det vil si rundt 14 millioner i året. I Bangladesh, for eksempel, gifter 66 prosent av jentene seg før de er 18 år.

Dustebryllup!!! 03.10.2014 kl. 18:32 I dag har egentlig Erik bursdagsfest, og alle i klassen skal dit, men jeg får ikke dra! Først var det mamma som kom og sa det, og da skrek jeg masse og smelte med døra og sånn fordi det er urettferdig, og da sa hun at vi skulle høre hva pappa hadde å si om den saken når han 34

kom hjem fra jobb, men så var han enig med mamma!!! Jeg som til og med hadde funnet frem klærne jeg skulle ha på meg, og sminket meg og gledet meg masse, for det skulle være dansekonkurranse og alt. Det er så typisk at Line prøver å danse med Erik, for hun liker han, selv om jeg egentlig er ganske sikker på at han egentlig har litt følelser for meg. Kanskje det er derfor jeg ikke får lov? Siden jeg skal gifte meg med Geir, liksom? Æsj, DusteGeir.

Jaja, nå skal jeg se på film, mens alle andre sikkert fortsatt er hos Erik og har det dødsgøy. :–( Håper Line sklir på et bananskall ellerno. Neida.

EM PL AR

Dustebryllup. Jeg savner vennene mine, jeg har ikke vært med dem på evigheter! Håper jeg får være mer med dem når bryllupet er over. Hvis ikke så virker det ikke så særlig gøy å være gift. Geir bor ikke så langt unna oss, heldigvis, så jeg slipper i hvert fall å flytte til et helt annet sted og være helt alene borte fra alle ...

Theas bryllupsblogg på Internett fikk mange nordmenn til å reagere, og den vakte internasjonal oppsikt. Over én million lesere fulgte bloggen, og mange millioner har sett filmen på YouTube av Theas bryllup som ikke ble noe av. Mange trodde det var en norsk 12-åring som skulle giftes bort, mens andre trodde det var en dårlig spøk. Så viste det seg altså at det var starten på en svært godt planlagt kampanje mot barneekteskap. Aksjonen fikk mange til å tenke over en problemstilling som er utenkelig i Norge, men som er høyst virkelig i land der barneekteskap er en del av hverdagen.

Finn informasjon i teksten

1 Hva var begrunnelsen for å gifte bort Shorna? 2 Hvorfor slapp Shorna å gifte seg? 3 Hva var formålet med aksjonen til PLAN?

4 Hvordan hadde Thea forberedt seg til festen hos Erik?

5 Hva skulle Thea gjøre i stedet for å gå på festen?

Forstå teksten

1 Hva får du vite om FNs barnekonvensjon? 2 Hva kan grunnen være til at Maja ikke brukte sitt eget navn, men kalte seg Thea i bloggen? 3 Hva mener Thea kan være den egentlige årsaken til at hun ikke får delta på festen hos Erik? 4 Hva var det eneste positive Thea kunne si om Geir? 5 Skriv setningen som viser at Theas blogg ikke bare fikk oppmerksomhet i Norge.

Tenk over teksten 1 Hvorfor har man valgt å bruke en jente fra Bangladesh som eksempel, tror du? 2 Hva mener Shorna med «Vi må arbeide hardt med foreldrene våre»? 3 Hvorfor skriver Thea «Neida» til slutt i bloggen, tror du? 4 I hvilken grad tror du PLAN lyktes med aksjonen sin? Begrunn svaret ditt. 5 Hva synes du om å skrive en blogg som ikke forteller sannheten? Begrunn synspunktet ditt.

Før du leser: Hva skal til for at en bok blir en bestselger, tror du? Hva er det som er spesielt med seriebøker?

av Cassandra Clare Anbefalt av Drífa Guðmundsdóttir, Deichmanske bibliotek

EM PL AR

Demonenes by En urban fantasy fylt til randen av overnaturlige vesener, humor og action. Demonenes by er første bok av forfatter Cassandra Clare og er spekket med overnaturlige vesener, action, romantikk og humor.

En skjult verden 15 år gamle Clary bor med moren sin i New York City. Clary og bestevennen Simon er på diskoteket Pandemonium når livet hennes for alltid endres. Hun er vitne til et noe uvanlig mord, men det virker ikke som om noen andre ser det hun ser. Morderne er Jace, Alec og Isabelle, tre ikke helt normale tenåringer, og offeret viser seg å være alt annet enn menneskelig. Dagen etter er Clary på kafé med Simon etter en opphetet diskusjon med moren. Igjen ser hun Jace, og igjen virker det ikke som om noen andre ser ham. Hun følger etter ham ut av kafeen og blir introdusert for en helt ny verden, en verden fylt av demoner, vampyrer, alver, varulver og ikke minst skyggejegere. En verden moren har holdt skjult for henne. Clary reiser hjem for å konfrontere henne, men kommer til en tom, rasert leilighet, det er ingen spor etter moren. Lettlest urban fantasy Boka grep meg fra første stund, og jeg hadde nesa godt planta i den da jeg dro fra jobb, både på bussen, banen, bussen igjen og da jeg gikk fra stoppet, over veien og inn døra hjemme. (Obs! Anbefales ikke – trafikkfare!) Historien er fylt til randen av action, kjærlighet og sjalusi, svik, sorg, fortvilelse og humor. Og ikke minst – sparking av demoners rumper. Språket er lett, og selv om boka er litt tjukk, tar det ikke lang tid å bli ferdig. Dette er den første boka i serien om Skyggejegerne, og den er ikke til å legge fra seg! Forfatteren Cassandra Clare har også skrevet en annen serie om Skyggejegerne, som ikke er oversatt til norsk. Den heter The Infernal Devices, og handlingen er lagt til London på 1800-tallet. Denne anbefalingen er skrevet for ungdom.

Cassandra Clare

EM PL AR

Omtale fra forlaget Dette er første bok i den populære serien Skyggejegerne, en urban fantasy fra New York, med en kreativ blanding av spenning, romantikk og humor. Clary blir vitne til et mord på ungdomsklubben Pandemonium. Men når hun skal melde fra om drapet, er liket borte. Morderne, som kaller seg Skyggejegerne, er usynlige for alle andre enn henne. Rett etter forsvinner moren til Clary. Hun blir angrepet av en demon og dradd inn i Skyggejegernes verden, der den vakre og farlige Jace står i sentrum. Hvorfor blir hun angrepet av demoner? Hvem er egentlig moren hennes? Og hvordan skal hun få henne tilbake? Clary lærer snart om en mystisk og farlig verden hun ikke ante eksisterte. Boka har ligget på New York Times’ bestselgerliste i rundt et år.

Finn informasjon i teksten

1 Hvordan får du vite at Cassandra Clare har skrevet flere bøker om Skyggejegerne? 2 Hvilke personer får du vite noe om i Drífas bokanmeldelse?

3 Hva gjorde Drífa Guðmundsdóttir som var trafikkfarlig?

4 Hva skjer når Clary følger etter Jace?

5 Hvordan kan denne boka være lettlest når den tydeligvis har veldig mange sider?

Forstå teksten 1 På hvilken nettside har Drífas anbefaling stått? 2 Hva betyr det at «offeret viser seg å være alt annet enn menneskelig»? 3 Hvordan får du vite at Clary har kranglet med moren? 4 Pandemonium omtales på to ulike måter i teksten. Hvilke? 5 Skriv setningen som viser hvem som er hovedpersonen i Skyggejegernes verden.

Tenk over teksten 1 Hvilket land tror du Drífa Guðmundsdóttir kommer fra? Hvorfor tror du det? 2 Hva betyr det at boka er «en urban fantasy»? 3 Hvorfor er Clary det eneste vitnet til det uvanlige mordet, selv om det er flere rundt henne? 4 Hvorfor har Deichmanske bibliotek føyd til under bokanmeldelsen: Denne anbefalingen er skrevet for ungdom. 5 Hva er det i Drífas anmeldelse og i omtalen fra forlaget som du spesielt synes kan friste andre til å lese boka?

EM PL AR

Før du leser: Hva bruker du vann til? I hvilke situasjoner er det viktig å ha rent vann?

Rent vann redder liv R

Vann gir liv Vi som bor i Norge, tar det som en selvfølge at vi har nok vann. Du er kanskje en av dem som dusjer hver dag? Visste du at hvis du dusjer i fem minutter om morgenen, bruker du like mye vann som en gjennomsnittsperson i et U-land bruker på en hel dag? Og det vannet han eller hun bruker, er langt mer tungvint å få tak i. Det er dessuten store sjanser for at det ikke er rent.

71 prosent av jorda er dekket av vann. Noe er saltvann, noe er ferskvann, noe er overflatevann, og noe er grunnvann. I Norge har vi mye overflatevann, og det er ofte rent nok til at vi kan drikke det. De fleste andre steder i verden må man bruke grunnvann som drikkevann. Det er nok vann på jorda til alle, men vannet er veldig ujevnt fordelt. Mens vi i Norge kan skru på springen eller dusjen, må man i andre deler av verden gå i mange timer for å hente det aller mest nødvendige av vann. Ifølge FN mangler en sjettedel av jordas befolkning rent vann. Vannmangelen kan være der hele tiden, eller den kan være akutt, for eksempel som 38

følge av katastrofer. Uansett får mangelen på vann store konsekvenser. Urent vann tar liv Vi bruker vann til å drikke, til å vaske oss med, til å lage mat og til å dyrke jorda. Nest etter luft er vann det viktigste for oss. Men hvis vannet er urent, er det farlig. Sammen med dårlige sanitærforhold er urent vann hovedårsaken til sykdom i verden. Både tyfus, kolera, difteri og diaré spres med urent vann. På grunn av mangelen på rent vann dør over tre millioner mennesker hvert år – de fleste av dem barn. I 2013 døde 171 barn i timen fordi de manglet rent vann. Når en befolkning får tilgang til rent vann og økt kunnskap om hygiene, får de også bedre helse. Og med bedre helse kan barn og voksne leve et bedre liv. Den tiden mange kvinner og barn bruker hver dag på å hente rent vann, kunne de ha brukt til noe annet: tjene penger og ta seg av familien, gå på skole og leke.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Mange internasjonale hjelpeorganisasjoner arbeider for at flere skal få tilgang til rent vann. De borer brønner, installerer håndpumper, lager systemer for å samle regnvann og systemer for å frakte vann fra ett sted til et annet. De gir også barn og voksne opplæring i hvordan de best kan skaffe seg rent vann.

HUSK: Én brønn kan gi rent vann og et bedre liv for 1000 mennesker! Grunnvann: vann under jordoverflaten Overflatevann: naturlig vann over jordoverflaten Sanitær: som gjelder sunnhet, renslighet

EM PL AR

NRKs TV-aksjon høsten 2014 het «Vann forandrer alt», og pengene gikk til å gi flere tilgang til rent vann. Men selv om det kom inn mange penger, er det ennå veldig mye arbeid som gjenstår.

Hva kan du gjøre? Du kan ta kontakt med en hjelpeorganisasjon, som vil gi deg mange tips. Du kan også på eget initiativ samle inn penger sammen med venner eller klassen og gi pengene direkte til en av hjelpeorganisasjonene.

Finn informasjon i teksten

1 Hvor stor del av befolkningen på jorda mangler rent vann? 2 Hva bruker vi vann til, ifølge teksten? 3 Hva er forskjellen på grunnvann og overflatevann?

4 Hva er de to hovedårsakene til sykdom i verden?

5 Hva er det som er enda viktigere enn vann for å leve?

Forstå teksten

1 Hva er, ifølge teksten, de to største utfordringene for folk i U-land når det gjelder å skaffe seg vann? 2 Hvilken naturmessig fordel har Norge når det gjelder tilgang på rent vann? 3 Hva betyr egentlig «Det er nok vann på jorda til alle, men vannet er veldig ujevnt fordelt»? 4 Hva betyr akutt vannmangel? 5 Økt kunnskap og opplæring vil gi bedre helse. Hvilken form for kunnskap og opplæring dreier det seg om?

Tenk over teksten 1 Hvorfor brukes eksemplet med å dusje i fem minutter, tror du? 2 Hvilke familiemedlemmer er det som pleier å hente vann? Hvorfor er det slik, tror du? 3 På hvilken måte kan vi si at tiden som brukes på å hente vann, er «tidstyver»? 4 Det er flest barn som dør av mangel på rent vann. Hva kan grunnene til det være? 5 Lag en oversikt over hva som kan gjøres for å bidra til at flere får tilgang til rent vann. Bruk teksten og egen kunnskap og refleksjoner.

EM PL AR

Før du leser: Hva er typisk for eventyr? Hva kan grunnen være til at en del eventyr fra ulike deler av verden ligner på hverandre?

Fra geitekillinger til Rødhette

Trodde du «Rødhette og ulven» var et norsk eventyr? Nei, eventyret blir fortalt både i Tyskland, Frankrike og England. I Korea, Kina og Japan er den slemme ulven byttet ut med en tiger, og i Afrika er skurken et uhyre. Dessuten ligner eventyret om Rødhette på eventyret om ulven og de sju geitekillingene. Det eventyret finnes også i mange land. Kan alle disse eventyrene som ligner på hverandre, stamme fra den samme historien? Og hvis det er slik, hvor kom den fra? Noen forskere har ment at alle fortellingene kommer fra et 40

eldgammelt eventyr fra Kina som spredte seg videre til Midtøsten, Europa og Afrika. Nå har engelske forskere undersøkt saken på nytt. Matematisk historiesøk Forskerne har brukt en uvanlig metode for å komme til bunns i Rødhettes hemmelighet. De har brukt matematikk! Først har de funnet fram til mange ulike deler som er med i eventyrene. Deretter har de sammenlignet alle delene i alle eventyrene, og så har de rett og slett regnet ut både hvordan eventyrene er i slekt, hvilket som kom først, og hvor gammelt det som kom først, kan være.

Geitekillinger ble til Rødhette Nå tror forskerne at alt begynte i Europa for litt over 2000 år siden. Der fortalte man et eventyr som minner om «Ulven og de sju geitekillingene». Eventyret spredte seg og forandret seg. Noen steder ble ulven til en tiger. Ett sted, for omtrent 1000 år siden, ble geitekillingene til en liten jente. Og akkurat denne varianten ble til et eget eventyr: «Rødhette og ulven». Under kan du lese begynnelsen og slutten på «Ulven og de sju geitekillingene». Hva finner du som minner deg om «Rødhette og ulven»?

kommet hjem og har med noe til dere!» Men killingene hørte på målet at det måtte være ulven. «Å, nei, vi lukker nok ikke opp for deg!» ropte de. «Du er ikke moren vår, for hun er så fin og grann i målet. Du er ulven, det hører vi godt!» […]

Da ulven kom til brønnen og bøyde seg utover kanten for å drikke, ramlet alle steinene fremover i magen og trakk ulven med seg ned i vannet så den druknet.

EM PL AR

Nå ble det vel glede! De fløy rett i armene på mor og hoppet omkring henne, men mor sa: «Gå og plukk sammen mange, mange gråstein, barn. Vi vil fylle magen på ulven mens den sover.» Og så stappet de hele ulvemagen full med stein. Geitemor sydde igjen maven, og ulven merket ingen ting og rørte ikke på seg engang.

Til slutt var ulven utsovet og reiste seg. Den var blitt tørst av alle steinene i magen og ville gå ned til brønnen for å drikke. Da den begynte å gå, skranglet steinene inne i magen på den, og ulven ropte: «Hva ramler og skramler i magen min? Det skulle være geitebein, men jammen kjennes det ikke ut som stein?»

Det var en gang en geit som hadde sju små geitekillinger, og hun var så glad i dem som bare en mor kan være. En dag skulle hun ut i skogen etter mat, men før hun gikk, sa hun til barna: «Kjære barna mine, jeg må ut i skogen etter mat. Nå må dere passe dere godt for ulven, for hvis han slipper inn i stua, eter han dere alle sammen med hud og hår. Det verste er at han kan skape seg om på så mange måter. Men dere kan alltid kjenne ham på det grove målet og de svarte føttene hans.» «Bare gå du, mor», svarte killingene. «Vi skal nok passe oss. Du kan være helt trygg!» Det var ikke lenge før det banket på døren, og noen ropte: «Lukk opp for meg, barn! Mor er

Finn informasjon i teksten

1 I hvilke land er eventyret om Rødhette ganske likt det vi kjenner her hos oss? 2 Hva ble ulven byttet ut med i Kina?

3 Hvor trodde forskerne opprinnelig at eventyret om Rødhette og eventyret om geitekillingene kom fra?

4 Hva var det som kunne gjøre det vanskelig for geitekillingene å kjenne igjen ulven?

5 Hvorfor lukket ikke geitekillingene opp for ulven?

Forstå teksten 1 Hvorfor er ulike land og verdensdeler nevnt i teksten? 2 På hvilken måte var matematikk viktig for forskerne? 3 Hva betyr det å ete noen «med hud og hår»? 4 Hva betyr det at «hun er så fin og grann i målet»? 5 Ut fra utdraget fra «Ulven og de sju geitekillingene» – hvordan vil du beskrive ulven?

Tenk over teksten 1 Hva kan grunnen være til at ulven i eventyret ble byttet ut med andre dyr i andre land? 2 Hva menes med «å komme til bunns i Rødhettes hemmelighet»? 3 To steder i teksten står det nevnt at ulven ble til en tiger. Hvorfor er det nevnt to ganger? Handler det om det samme? 4 Hvilke typiske eventyrtrekk kan du finne i utdraget fra «Ulven og de sju geitekillingene»? 5 Hvilke likheter finner du mellom utdragene fra «Ulven og de sju geitekillingene» og «Rødhette og ulven»?

Før du leser: Hva betyr egentlig tid? Når har vi bruk for å vite noe om tida? Hva forbinder du med god og dårlig tid?

EM PL AR

Tida går

Kva er tid? Kva meiner vi når vi seier at tida går sakte Sidan soluret aldri stansar, treng vi ikkje stille eller fort? Kvifor er det slik at når eg synest at tida går det. Sjølv den dyraste klokka i verda må stillast på fort, kan du meine noko heilt anna? riktig tid første gongen ho blir teken i bruk. Frå den Kva betyr det å ha god og dårleg tid? Trur du at to augneblinken ho blir stilt, begynner ho eigentleg personar som ikkje berre å telje minutt og kjenner kvarandre, sekund for å fortelje som skal reise med deg om tida som går. Det er to hovud tog frå same stasjon, typar klokker: urskiva og som begge ønskjer å ha god tid, kjem til med visarar og den stasjonen på same digitale klokka som tid? berre viser tal. Begge Ofte må vi vere viser den same tida. Urskiva med visarar meir presise når fortel deg rett nok vi snakkar om tid. Flyselskapa skriv ikkje når på døgnet det er, men har du ikkje «Du må vere ved gaten i god tid», nokon gong vore i tvil? Viser klokka to og i staden skriv dei: «Du må vere ved gaten det er mørkt ute, er seinast 20 minutt før det mest sannsynleg Etter kvart som sola beveger seg over himmelen, kastar ein avgangstid, for reiser natt og ikkje dag. visar i midten av soluret ein skugge som viser kva tid det er. utanfor Europa gjeld Er det midnattssol 25 minutt.» Da er det eller mørketid, er situasjonen litt annleis, likevel er det nok sjeldan at ingen tvil om kva som er meint. Ein slik måte å oppgi tid på kallar vi relativ tid. Det er det same når vi seier at nokon blandar saman klokka 14 og klokka 02. ein film varer i 2 timar og 13 minutt. Relativ tid fortel Nokre klokker har sekundvisar, dei viser tida oss kor lenge noko varer, vi får ikkje oppgitt noko mest nøyaktig. Men kva med ei klokke med berre klokkeslett. sekundvisar? Ho er ubrukeleg til å måle absolutt tid Når vi veit når flyet går, og når filmen begynner, kan med, men best når vi skal måle relativ tid. Skal du vite vi bruke den relative tida til å finne ut akkurat når vi kor lang tid du bruker på å springe 60 meter, treng du må møte ved gaten, og når filmen sluttar. Det kallar vi ei klokke som viser sekund. Da har vi verken bruk for absolutt tid. Absolutt tid fortel oss når på døgnet det er. timevisar eller minuttvisar. Stort sett er det lett å finne ut kor mykje klokka er, Tilbake til vår eiga oppfatning av tid. God tid for vi har vanlegvis fleire måtar å finne det ut på. Men kva deg er ikkje det same som god tid for meg. Eit «kjem om klokka di går feil, batteriet på mobilen og PC-en er snart» frå ein vaksen kan verke som ei evigheit for eit utladd, straumen har gått …? utolmodig barn. Ein mattetime kan gå «som ein røyk» Den einaste klokka som aldri viser feil, er soluret. for den som er interessert. Men tida går likevel aldri Ho viser kanskje ikkje tida nøyaktig på sekundet, men fortare, saktnar aldri farten, ho berre går og går … det er den einaste klokka som aldri stansar! I alle fall ikkje så lenge vi har sola – sjølv om det sjølvsagt kan vere overskya. 42

Tida går Tida går. År for år. Har inga byrjing. Har ingen ende. Kan ikkje stoppe. Kan ikkje vende.

EM PL AR

Tida går som ein røyk og ein foss. Men den er ikkje komen lenger enn oss. Tida kan ingen menneske sjå. Likevel er den her akkurat nå.

Einar Økland

Finn informasjon i teksten

1 Forklar hva som menes med relativ tid. 2 Forklar hva som menes med absolutt tid. 3 Hva er forskjellen på klokka 14 og klokka 02?

4 Hvorfor trenger man ikke å stille et solur?

5 Hva er spesielt med midnattssol og mørketid?

Forstå teksten

1 Når har vi god nytte av sekundviseren? 2 Når kan det være en fordel med digital i stedet for analog klokke? Finn flere eksempler. 3 Hva betyr det at tiden går som en røyk? 4 Finn flere eksempler som viser at «kommer snart» kan forstås ulikt. 5 Tenk deg at vi i en måned bare kunne bruke solur. Hvilke fordeler kunne det hatt?

Tenk over teksten 1 Les eksemplet med togstasjonen i første avsnitt, og forklar hvorfor de to personene antagelig ikke ankommer stasjonen på samme tid. 2 Stoppeklokke er en type klokke. Hvordan kan vi si at det er en klokke, når den ikke viser tiden? 3 Finn flere eksempler på at vi kan regne ut absolutt tid når vi kjenner relativ tid. 4 Skriv den linjen fra diktet som viser at tid er et abstrakt begrep. 5 Forklar hva som menes med: Tida går som ein røyk og ein foss. Men den er ikkje komen lenger enn oss.

Jon Arne Berg/byHands

EM PL AR

VU FĂ¸r du leser:

Regnskog

EM PL AR KS SE

Regnskogen er ein skog i område der det er mykje nedbør heile året. Den vanlegaste typen regnskog er tropisk regnskog. Dei tropiske regn skogane strekkjer seg som eit grønt belte rundt jordkloden langs ekvator.

Regnskogen har tre etasjar Vi kan seie at regnskogvegetasjonen består av tre etasjar. Det øvste sjiktet, eller overkronetaket, består av tette tre som rekk 60–70 meter over bakken. Det er her tilgangen på sol og regn er størst, og det meste av blomstringa skjer her. Det kjem mengder av insekt og oppsøkjer overkronetaket. Elles er det i mellomsjiktet, det vil seie mellom overkronetaket og kronetaket, at dyra trivst aller best. Fuglar, dovendyr og aper lever godt av saftige blad og søte fruktar. Dyra er også nyttige og verdifulle frøspreiarar for blomstrar og tre. Trea er ofte nedlessa av mange forskjellige planter som trivst i dei solrike og dampande takterrassane. Greinene er ofte heilt dekte av lav, mosar, bregnar, lianar, ananasplanter, orkidear og andre blomstrar. Lufta i undersjiktet er svært fuktig og stilleståande og nesten utan sollys. Berre 2 % av sollyset klarer å trengje seg gjennom den tette vegetasjonen.

Nede på skogbotnen er det svalt og skyggefullt, og frø kan liggje i årevis og vente på ein ledig plass i sola. Og korleis kan det bli ein ledig plass i sola? Jo, når eitt av dei store trea frå dei øvste sjikta døyr og fell i bakken, strøymer lyset ned på skogbotnen til glede for frøa som har lege i dvale og venta. Over halvdelen av alle dyr- og planteartar på jorda lever i dei tropiske skogane, og dette biologiske mangfaldet er ein viktig ressurs for alle menneska på jorda. Regnskogen er ein ressurs og viktig for klimaet Vatn som fordampar frå regnskogen blir til skyer som reflekterer sollyset, samstundes som bladverket blir avkjølt ved fordampinga. Når regnskogen blir fjerna, renn mykje av det vatnet som elles ville fordampa, ut i elvar og hav. Dette fører til at jordsmonnet blir raskt utarma, samstundes som store mengder jord blir vekke. Når vatnet ikkje fordamper, vil område som er avhengig av denne fordampinga bli råka av tørke.

«Regnskogen bidreg til at klimaet og vêret er i balanse og til at menneske, dyr og planter har eit godt livsgrunnlag.» 45

EM PL AR KS SE

«Sluttar vi å øydeleggje regnskogen, reduserer vi klimagassutsleppa med 10–15 prosent.» Regnskogfondet

Regnskogen er viktig for å avgrense det vi kallar drivhuseffekten, fordi trea bind store mengder med karbondioksid (CO2). Når ein høgg ned regnskogen, blir han erstatta av vegetasjon som ikkje bind så mykje CO2, og drivhuseffekten aukar. Over halvparten av dyre- og planteartane på jorda lever i dei tropiske skogane, og dette biologiske mangfaldet er ein viktig ressurs for alle menneska på jorda. Før dekte dei tropiske regnskogane rundt 12–13 prosent av landjorda, men i dag er dette redusert til omlag halvparten. Det skuldast først og fremst menneskeleg aktivitet. Regnskog kan for eksempel bli avskoga fordi ein vil bruke det tropiske tømmeret til å produsere møblar, eller ein vil gjere jorda dyrkbar eller ha ho som beiteområde. Sidan vi no har god kunnskap om kva for viktige oppgåver regnskogen har, blir det gjort mykje for å bevare det som er att av han. Ei rekkje internasjonale organisasjonar har sett i gang kampanjar. I Noreg er Regnskogfondet den viktigaste organisasjonen. 46

EM PL AR

vegetasjon: planteliv sjikt: lag liane: klatre- eller slyngplante jordsmonn: den delen av det lause laget i jordskorpa som er påverka av klimaet og kjemiske, fysiske og biologiske prosessar

Tropisk regnskog – nokre kjenneteikn Varmt: Liten variasjon i temperatur gjennom året, omlag 20–25° C. Vått: Nedbør på over 2 m i året. Nokre stader kan det regne 10 m i løpet av eit år. Mørkt: Trekronene i regnskogens toppetasje slepp lite lys nedover. Næringsfattig: Jorda er ofte næringsfattig og sur, men det er variasjonar. Rotninga og omdanninga av næringsstoff skjer raskt. Mangfaldig: Artsrikdomen er enorm: På ein kvadratkilometer er det funne så mange som 100 tresortar. Orkidear, ananasplanter, lianar, bregnar og mosar veks på dei enorme trea. Dyrelivet inkluderer fleire millionar artar, frå dei aller minste insekta til verdsberømte pattedyr.

Finn informasjon i teksten

1 Hva kjennetegner tropisk regnskog?

2 I hvilke sjikt av regnskogen trives insekter og fugler? 3 Beskriv hva som kjennetegner greinene på trærne i regnskogen.

4 Omtrent hvor stor andel av jordas plante- og dyrearter lever i regnskogen?

5 Hva gjøres for å redde regnskogen?

Forstå teksten

1 Hvorfor er det så lite sollys som når undersjiktet i regnskogen? 2 Hva skal til for at frøene i skogbunnen begynner å spire? 3 Jorda i regnskogen er ofte næringsfattig og sur. Hva fører det til? 4 Hva er gjennomsnittstemperaturen i den tropiske regnskogen? 5 Nevn eksempler på at regnskogen er preget av mangfold.

Tenk over teksten 1 Hva betyr det at frøene ligger i dvale? 2 Forklar hvordan vanndamp påvirker trærne regnskogen. 3 Omtrent hvor stor del av jorda er dekket av tropisk regnskog? Svar i prosent. 4 Forklar hva det betyr at reduksjonen av regnskog skyldes menneskelig aktivitet. 5 Ut fra informasjonen du får i teksten, hvilke gode argumenter kan du bruke for at vi skal bli overbevist om at det er viktig å ta vare på regnskogen? 47

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL AR

Tekstkilder