Leseforståelse 7 bokmål by GAN Aschehoug

Hanne Solem

EM PL AR

Leseforst책else 7

GAN Aschehoug

Til de voksne

EM PL AR

Leseforståelse 7 er en bok som gir elevene trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Alle tekstene har oppgaver på ulike nivåer knyttet til forskjellige aspekter ved leseforståelse. Elevene får trening i å hente informasjon direkte ut av teksten, å tolke og kombinere informasjon og å reflektere rundt form og innhold. Nivåinndelingen på oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert.

Leseforståelse 7 inneholder 20 oppslag som hver består av en tekst med tilhørende oppgaver. Elevene møter ulike typer tekster på tvers av fag, i tråd med læreplanenes føringer om lesing som grunnleggende ferdighet.

Hvert oppslag innledes med et spørsmål som tar utgangspunkt i det aktuelle temaet og i elevenes forkunnskaper. Spørsmålene, i tillegg til «Ord å snakke om», som står etter hver tekst, egner seg godt som utgangspunkt for felles samtale og refleksjon i forkant av arbeidet med oppslaget.

Leseforståelse 7 gir også elevene inspirasjon til egen tekstskaping. Hvert oppslag har ulike skriveoppgaver knyttet til temaet.

Leseforståelse 7 Lærerens bok Lærerens bok er en kort veiledning som inkluderer fasit, slik at læreren raskt skal kunne vurdere om svaret på et spørsmål er rimelig. Noen spørsmål vil ha flere mulige svar. Lærerens bok kan lastes ned gratis fra forlagets hjemmeside, www.gan.aschehoug.no. Leseforståelse 7 inngår i serien Leseforståelse som dekker 1.–7. trinn.

Innhold

EM PL AR

Norske romforskere vil ikke reise til Mars 4 #hundedigger 6 Hva skal egentlig til for å bli fotballproff? 8 Hardangerbrua – det lengste brospennet i verden med to kjørefelt! 10 Kongelig himmel 12 Pym Pettersons mislykka brevvenn 14 Hva skjer når isen smelter? 16 Latteryoga: Le deg frisk! 18 Brevene som ikke kom fram 20 Den dagen jeg vant 22 Det er kult å si at jeg har spilt mot Ronaldo 24 Kan jeg påvirke andres forbruk? 26 Festivalarrangøren 28 Er det skadelig å se lenge på TV? 30 Bokanbefaling: Eksperimentet av Harald Nortun 32 Er gutta best i matte? 34 For eller imot lekser? 36 Er god eller dårlig hukommelse medfødt? 38 Abu Hassans fjert 40 De ukjente utvandrerne 44

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 1 12 13 14 15 16 17 18 19 20 22

Norske romforskere vil ikke reise til Mars Hva vet du om planeten Mars? Hvordan ser du på å reise til Mars? Selskapet Mars One vil lage reality-TV på Mars, men norske astronomer har ikke tro på prosjektet. Eller er de bare feige? Ungdomsreporter Nora Heyerdahl, som har feriejobb i forskning.no, prøver å rekruttere dem til marsferd.

EM PL AR

Sci-fi-nerder har lenge drømt om å kolonisere Mars, og nå følger det nederlandske selskapet Mars One etter. De vil sende folk til Mars med enveisbillett innen 2023. Mange hundre nordmenn har søkt om å få være Adam og Eva på den røde planeten, og to har kommet videre i konkurransen – men ingen av astrofysikerne på Universitetet i Oslo har meldt seg. Hvorfor ikke? Jeg drar til Institutt for teoretisk astrofysikk for å spørre dem.

Med en gang jeg kommer inn i bygget, kjenner jeg lukten av tall og teorier, og jeg passer på å ta på meg brillene for å se litt eldre ut. Førsteinntrykket er at en fjorten år gammel jente – som vil studere språk og kulturforståelse – passer dårlig inn her. Sitter ikke alle inne på kontoret sitt og støver ned?

Nei. Astrofysiker Anna Kathinka Dalland Evans, som er formidlingsansvarlig på huset, støver slett ikke ned. Hun inviterer meg leende inn på kontoret sitt, som er tapetsert med plakater av stjerner, galakser og sci-fi-serier.

NASA vil plassere en velutstyrt robot på Mars for å finne ut mest mulig om planetens opprinnelse.

Astrofysiker – ingen stor eventyrer Da jeg ringte på forhånd, hadde hun ikke hørt om den ambisiøse Mars One-romferden, men hun kan mye om stjerner og planeter, og nå har hun også har tenkt litt på det nederlandske prosjektet. – Hvis du synes tanken er morsom, hvorfor har du ikke meldt deg på, da? – Uten at jeg kan veldig mye om det tekniske rundt prosjektet, vil jeg kanskje si at akkurat dette prosjektet høres litt overambisiøst ut. Dessuten er det jo snakk om en enveisbillett, og jeg kunne ikke forlatt alt på jorden nå. – Jeg er ingen stor eventyrer, og Mars One er litt som de første oppdagelsesreisene på jorden. Man la i vei mot det ukjente, og det var ikke sikkert man kom hjem igjen. – For å melde seg på dette prosjektet må man nok ha den eventyrlysten og innstillingen som Columbus og Vasco da Gama hadde, sier Evans.

Ord å snakke om: rekruttere, kolonisere, astrofysiker, institutt, kosmologi, galaksehoper

Når jeg trer inn i kosmologigruppas kaffepauserom, får jeg bekreftet flere av fordommene mine enn jeg gjorde hos Evans. Flere vil ikke filmes fordi det ikke er deres fagfelt, og nesten ingen har hørt om Mars One før.

De minste tingene kosmologigruppa jobber med, er galaksehoper. Det er det største i universet som jeg har lært om på skolen! Her er det nok flere som er støvet inne på et kontor, og jeg føler meg plutselig ganske liten og i hvert fall ikke veldig smart! Men astrofysikere er visst like forskjellige som andre mennesker – noen er mer enn villig til å prate med oss. Men – ingen vil være med på marsferd. I hvert fall ikke uten returbillett.

EM PL AR

Nei, nei og nei Hun er kanskje ingen Vasco da Gama, men hva med de andre astrofysikerne på instituttet? De som jobber så mye med stjerner og verdensrommet, må vel være motiverte for en tur til Mars?

A Svar på spørsmålene. 1 Hvem vil lage reality-TV på Mars?

2 Hva betyr det å sende folk til Mars med enveisbillett?

3 Skriv setningen som viser at det er vanskelig å bli deltager i reality-TV på Mars.

4 Hva vil Nora spørre om på Institutt for teoretisk astrofysikk? 5 Hvilke planer har Nora for videre studier?

6 Hvor mange på instituttet har hørt om Mars One?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva menes med spørsmålet «Eller er de bare feige?» i teksten? 2 Hvordan vet du at Nora Heyerdahl ikke har fast jobb i forskning.no?

3 Hva mener Nora med «å få være Adam og Eva på den røde planeten»?

4 Hva mener Nora med å kjenne lukten av tall og teorier?

5 På hvilken måte er kontoret til Anna Kathinka Dalland Evans preget av jobben hennes? 6 Hvilke fordommer er det Nora mener hun får bekreftet?

C Velg oppgaver. 1 Tenk deg at du har kjøpt enveisbillett til Mars med avreise i 2023. Skriv et brev til dem du reiser fra, og forklar valget ditt. 2 Tenk deg at du har kommet fram til Mars som deltager i reality-TV. Skriv om hva som skjer. 3 Hva synes du om å få folk til å melde seg på en planlagt reality-TV-tur til Mars? Skriv en tekst der du argumenterer for meningen din.

#hundedigger Hvordan bør man forberede seg når man skal skaffe seg valp?

Blir den stueren? De fleste valper blir stuerene imponerende raskt hvis vi følger noen enkle huskeregler: Valpen må nesten alltid tisse etter at den har: sovet, spist, drukket, tygget på noe, lekt. Tar du med valpen ut etter at den har gjort noe av dette, vil den straks venne seg til å gjøre det ute.

Vær rolig og behersket, unngå bråe bevegelser, rop og kjefting. Det er viktig å huske at man kan oppfattes som truende uten at det er hensikten. Når du for eksempel løfter opp valpen, gjør det forsiktig og helst fra siden. Hvis du kommer brått forfra, kan det virke skremmende.

Hvor skal hunden sove? Uansett hvor du planlegger at hunden skal sove, kan det være lurt at noen sover sammen med den de første nettene, mens alt fremdeles er ukjent og litt skummelt. Hvis du ikke vil at hunden skal sove på soverommet, men i stua, kan du legge en madrass på gulvet i stua og eventuelt sette det åpne buret ved siden av madrassen.

EM PL AR

Valpen trenger trygghet Det første du må lære valpen, er at den har havnet hos verdens beste familie, der det er trygt å være. Det er første skritt på veien til å få en glad og lærevillig hund.

Valpen trenger både trygge personer og trygge steder. Et bur kan være et trygt sted. Men ikke steng valpen inne i buret. La døra stå åpen, så valpen selv kan velge om den vil være der eller ikke.

Tips til nybakte valpeeiere Skal du skaffe deg valp? Mitt første tips er: HOLD DEG HJEMME i minst seks uker! Det er kanskje ikke så lett? Da er det lurt å få seg valp i ferien. Hvis du konsentrerer deg fullt og helt om valpen, vil du spare deg selv og familien for mye slit de neste årene.

Bruk tid på å observere og bli kjent. Ingen valper er like! Er den nysgjerrig, leken, kjælen? Hvor liker den å bli klødd? Hvordan reagerer den på høye lyder? Bruk også tid på å finne ut hva valpen liker å spise.

Hvis valpen blir redd for noe, la den bli det. Ikke lag noe nummer ut av det. Gjør heller situasjonen mindre skummel ved å avlede og få oppmerksomheten over på noe annet.

Lek med valpen! Valpen skal oppleve trygghet, men den skal også oppleve at vi er lekne. Du trenger ikke kjøpe mange dyre hundeleker, men finn gjerne fram det du har av gamle T-skjorter, baller og kosedyr. Lag liv i dem og bruk deg selv – vis at du er leken og morsom! Og husk: Hvis valpen har fått tak i en ting som du ikke har tenkt at den skal beholde, så ikke spring etter den. Da kan resultatet bli at

Ord å snakke om: lærevillig, observere, avlede

Valper biter Valper biter på det meste de første par månedene. Det er fordi de vil undersøke alt, og fordi det klør i tennene. Men tar du noen grep med det samme, vil det ikke bli noe problem:

Ta bort alt løst på gulvet som du ikke vil at valpen skal putte i munnen. Hvis valpen opplever at det er gøy å tygge på sko, øker sjansen for at den vil gjøre det samme neste gang den ser et par sko. Får den allikevel tak i noe den ikke skal tygge på, bytter du bare tingen med noe annet den kan tygge på. Det samme gjelder hvis valpen prøver seg på mennesker, gi den noe annet å bite på!

EM PL AR

den alltid stikker av med det den har fått tak i. Prøv heller å bytte tingen med en annen leke eller en godbit.

A Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor kan ferien være en smart tid å skaffe seg hund? 2 Hva er første skritt på veien til å få en lærevillig hund? 4 Hva er fordelene med å ha bur til valpen?

3 Hvordan bør man løfte en valp?

5 Hvordan kan man lære opp en valp til å bli stueren?

6 Hva gjør du hvis valpen har tatt noe du vil ha tilbake?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva menes med uttrykket «nybakt valpeeier»?

2 Hvordan kan en valp oppfatte bråe bevegelser? 3 Hvorfor bør man bruke tid på å observere valpen?

4 Hva bør du tenke spesielt på hvis du har en valp som er under to måneder, og du får besøk av en venn som er engstelig for hunder?

5 Hvilket av tipsene i teksten tror du er lettest å glemme å følge? Begrunn svaret ditt.

6 Er det noen av tipsene i teksten som man kan ha nytte av når man er sammen med små barn, for eksempel?

C Velg oppgaver. 1 Lag en plakat med tips til nybakte valpeeiere. 2 Hvilke tips er nyttige hvis man skaffer seg et annet dyr enn hund? Velg et dyr og skriv en tekst med gode tips. 3 Tenk deg at du synes dere bør kjøpe hund, men de voksne hjemme er uenige. Skriv et brev der du prøver å overbevise de voksne om at de også vil ha glede av hunden.

Hva skal egentlig til for å bli fotballproff? Har du en drøm om å bli fotballproff? Hva skal til for å bli fotballproff?

Motivasjon for trening Trenere for unge spillere må likevel være forsiktige med å fokusere for mye på mengden, mener Haugaasen. Viktigere enn at elitespillere har trent mye, er hvorfor de trener.

– Det er ikke mengden alene det kommer an på – det er kvaliteten i det du gjør, sier han. Ifølge Haugaasen er treningsmengden ikke bare et nødvendig grunnlag for å utvikle gode ferdigheter, det er også avgjørende for at spillerne etter hvert skal tåle de fysiske og mentale påkjenningene av trening og spill på høyere nivåer.

EM PL AR

Mathias Haugaasen på Norges idrettshøgskole har skrevet doktorgrad om hva som skal til for å nå opp blant de aller beste. Én enkelt oppskrift finnes ikke, men Haugaasen er kommet litt nærmere svaret:

– Ferdighetsutvikling handler om å bygge stein på stein, forteller Haugaasen. – Et godt fundament fra tidlig alder vil gi et fortrinn for å videreutvikle eller lære nye ferdigheter. Dette speiler våre funn, som viser at forskjellen i treningsmengde mellom profesjonelle og ikkeprofesjonelle spillere er størst i tidlig alder. Profesjonelle spillere har rett og slett trent mer fotball fra de var veldig unge.

Det er ikke bare mengden trening det dreier seg om. Nyere forskning viser at kvaliteten på treningen er minst like viktig for unge fotballspillere. Og det å møtes og trene på løkka er av avgjørende betydning.

Det er imidlertid slik at forskjellene i nivå på spillerne ikke kan forklares med mengden av trening. Sannsynligvis er ulikhetene knyttet til at noen spillere får mer ut av treningen enn andre. Det betyr at kvaliteten på treningen er svært viktig. En del forskere har antydet at spillerne er ekstremt mottakelige for trening og påvirkning fram til puberteten. Selv om det er delte meninger om dette, mener Haugaasen at det er god grunn til å tro at mye trening i disse årene gir viktige fordeler for den videre utviklingen.

– Den underliggende motivasjonen for å delta i fotball vil variere fra spiller til spiller og ikke minst over tid. De færreste kommer gjennom nåløyet og blir profesjonelle, og langt fra alle har dette som fremtidig mål. – Å ivareta motivasjonen for videre deltakelse og utvikling hos hver enkelt – ikke bare som fotballspiller, men også på andre arenaer – vil være langt viktigere enn å skape en vane med å trene mest mulig, forklarer han. Det samme gjelder hva og hvordan spillerne har trent. – Ett av våre tydeligste funn er at alle fotballproffene har tilbrakt mye tid på løkka fra ung alder. Løkkefotballen gjenskaper mange kamplignende situasjoner og kan derfor være hensiktsmessig i de yngste alders-

Ord å snakke om: doktorgrad, mentale, elitespiller, selvregulering

3 Ta leken tilbake Haugaasen har lenge sett en trend i retning av at unge spillere i Norge stadig tidligere styres inn i et opplegg kontrollert av voksne. Hvis treningen kontrolleres og organiseres av voksne, i stedet for av barna selv, kan det virke mot sin hensikt. – Aktiviteter som ungene organiserer selv, har naturlige elementer av egenkontroll og selv-

regulering. Disse to faktorene ser ut til å være helt avgjørende for utvikling på sikt. Selvregulering vil si at ungene lærer å kontrollere seg selv og sin egen adferd – de reflekterer, evaluerer og justerer. Samtidig har spillerne selv i stor grad kontroll over hva de har mest lyst til å gjøre. – Trenerstyrt aktivitet vil i langt mindre grad representere samme muligheter og behov, sier Haugaasen. Han mener derfor at rollen til trenere på de yngste alderstrinnene bør være mer tilrettelegger enn aktivitetsleder.

EM PL AR

gruppene. I tillegg representerer løkkefotballen naturligvis en viktig sosial motivasjonsfaktor.

A Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor vet Haugaasen mye om hva som skal til for å bli blant de beste i fotball? 2 I hvilken alder virker det som trening er spesielt viktig for spillerutviklingen?

3 Hva skiller profesjonelle og ikke-profesjonelle spillere når det gjelder trening? 4 Skriv setningen som viser at det bare er noen få spillere som blir profesjonelle.

6 Hva betyr selvregulering?

5 Hva mener Haugaasen om trening av unge spillere som styres helt av voksne?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva betyr det at kvalitet er like viktig som kvantitet? 2 Hvorfor blir ikke to spillere som trener like mye, nødvendigvis like gode, ifølge teksten?

3 Hva skiller yngre spillere fra eldre spillere når det gjelder utbytte av trening og påvirkning?

4 Hva mener Haugaasen med at ferdighetstrening er som å bygge stein på stein? 5 Hva menes med uttrykket «å komme gjennom nåløyet»? 6 Hva kan være grunnen til at nesten alle profesjonelle spillere har spilt mye løkkefotball?

C Velg oppgaver. 1 Skriv en liste med gode råd til de som er fotballtrenere for de yngste. 2 Velg deg en profesjonell fotballspiller og skriv om veien fram til å bli proff. 3 Skriv en tekst med en av følgende titler: «Jeg elsker fotball!» eller «Jeg er lei av fotball».

Hardangerbrua – det lengste brospennet i verden med to kjørefelt! Hvilke broer kjenner du til? Hva kan broer bety for fastboende og for turistene? Det er flere ulike betalingsmuligheter når man skal kjøre over Hardangerbrua: Man kan betale kontant, det er det dyreste. Hvis man vet at man skal reise flere ganger over broen, lønner det seg å forhåndsbetale for et visst antall turer. Jo flere turer man forhåndsbetaler, jo lavere er prisen per tur.

Hardangerbrua er 1380 meter lang. Den er blant verdens ti lengste hengebroer og er den lengste i Norge.

I løpet av 2013 passerte 190 000 kjøretøy broen. Det er 75 % mer enn trafikken med ferja og gir et gjennomsnitt på 1400 kjøretøy i døgnet. De to neste årene var det flere som kjørte over broen, men likevel er det litt færre som passerer enn det man regnet med.

Forskuddsbetaling

Pris per passering

Kategori

Kontant

15 (30 %) 30 (40 %) 50 (50 %)

0–3500 kg

150 kr

105 kr

90 kr

75 kr

Stor bil

over 3500 kg

600 kr

420 kr

360 kr

300 kr

Fordeler og ulemper med hengebroer Det er flere fordeler med hengebroer. Konstruksjonen er slik at de kan ha lengre hovedspenn enn andre broer. De kan bygges høyt over vannflaten, slik at store skip kan passere under dem.

Vekt

Antall passeringer (rabatt)

Liten bil

En hengebro er en bro som er opphengt i kjettinger eller kabler utspent mellom høye pilarer eller tårn på hver side. Lengden måles i spenn mellom pilarene. Det lengste spennet kaller vi hovedspennet, og hovedspennet på Hardangerbrua er 1310 meter. Det er 30 meter lengre enn Golden Gate Bridge i San Francisco i USA! Å bygge en bro som Hardangerbrua tar lang tid og koster mye penger. Store deler av utgiftene får man refundert ved at bilistene betaler for å kjøre over broen. Jo flere som bruker broen, jo raskere får man betalt ned gjelden. Planen er at broen skal være nedbetalt innen 14 år etter den var ferdig, men blir det færre kjøretøy enn forventet, vil nedbetalingen ta lengre tid.

EM PL AR

Hardangerbrua er en bro mellom Vallavik i Ulvik og Bu i Ullensvang kommune på Vestlandet. Før broen ble åpnet i august 2013, måtte man ta ferje for å komme over fjorden. Dette medførte ofte lange køer og ventetid. Det var derfor svært mange som var glade for denne muligheten til å slippe ferje – både fastboende og turister.

Ord å snakke om: refundert, gjeld, kategori

4 Hengebroer er mer fleksible i sterk vind og under jordskjelv enn andre broer, som må være tyngre og mer solide. Ulempen med denne fleksibiliteten er at noen hengebroer må stenge når det er sterk vind. Hengebroene egner seg heller ikke for jernbane, for tog tåler ikke så godt bevegelser i underlaget.

A Svar på spørsmålene. 1 Mellom hvilke to steder går Hardangerbrua?

2 Hva er egentlig en hengebro?

EM PL AR

Andre hengebroer i Norge • Gjemnessundbrua i Gjemnes, 1257 meter • Askøybrua ved Bergen, 850 meter • Osterøybrua ved Bergen, 595 meter • Sotrabrua ved Bergen, 468 meter • Lysefjordbrua i Forsand, 446 meter • Gamle Varoddbrua i Kristiansand, 337 meter • Tromøybrua i Arendal, 240 meter • Fyksesundbrua i Hardanger, 230 meter • Alversund bru i Lindås, 198 meter

3 Hva er grunnen til at man må betale for å kjøre over Hardangerbrua?

4 Hvorfor betaler noen 75 kr og noen 150 kr for å kjøre over broen med personbil? 5 Hvorfor egner ikke hengebroer seg for jernbane?

6 Forklar hvorfor listen over andre hengebroer er skrevet i den rekkefølgen.

B Svar på spørsmålene.

1 Hvor mange meter er hovedspennet på Golden Gate Bridge? 2 Omtrent hvor mange biler pleide å ta ferje før Hardangerbrua ble bygd?

3 Hva er grunnen til at man kanskje må betale bompenger i mer enn 14 år?

4 Hvor mye dyrere er det å passere broen med vogntog enn med personbil, hvis man betaler kontant?

5 Hva kan være grunnen til at man ikke slutter helt med ferjetrafikk selv om det har kommet hengebro? 6 Hvilke andre hengebroer er det på Vestlandet?

C Velg oppgaver. 1 Lag en turistreklame som skal få flere til å bruke Hardangerbrua. 2 Tegn en hengebro og skriv en forklarende tekst til. 3 Finn informasjon om en eller flere av de andre hengebroene vi har i Norge.

Kongelig himmel Hvilke stjernebilder kjenner du til?

Restene av havuhyret Cetus kan vi se den dag i dag som øyer i Middelhavet. Og Persevs og kongefamilien i dag? Jo, de er på himmelen, alle sammen, i nærheten av Polstjernen. Stjernebildet av kong Kefevs blir ofte tegnet med den ene hånden over hodet, kanskje i en bønn til gudene om å spare livet til Andromeda? Stjernebildet Kassiopeia består av fem hovedstjerner som danner en lysende W på himmelen. Kassiopeia var en svært vakker dronning, men hun var også hovmodig og innbilsk. Som straff

Da havguden, Poseidon, hørte dronningens ord, ble han rasende. Som straff skapte han havuhyret Cetus, og i de neste årene forårsaket Cetus flodbølger og uår i hele landet. Til slutt var hele landet utarmet og fattig, og kongen visste ikke sin arme råd. Han oppsøkte orakelet i Ammon, og orakelet sa at han måtte ofre datteren til Cetus for å få fred i Etiopia.

EM PL AR

Kefevs og Kassiopeia var konge og dronning i Etiopia. Datteren deres, den vakre prinsesse Andromeda, likte å gå ned til stranden og se ut over havet. Hun pleide å beundre havgudens vakre døtre, nereidene, og lyttet til sangen deres. En dag kom dronningen ned og spurte prinsessen hvorfor hun så på nereidene, for hun, Kassiopeia, var da mye vakrere enn dem!

Persevs sloss med havuhyret. I sekken hadde Persevs hodet til Medusa, et hode med en spesiell kraft. Han rev opp hodet og holdt det mot Cetus. I samme øyeblikk som havuhyret så Medusas øyne og slangene som var håret hennes, ble uhyret til stein. Andromeda var reddet, det ble holdt et fantastisk bryllup, og Andromeda og Persevs levde naturligvis lykkelig alle sine dager!

Hva forbinder vi med eventyr? I eventyrene møter vi ofte kongen, dronningen, prinsessen og en modig helt som redder prinsessen og vinner halve kongeriket. Alt dette finner vi på stjernehimmelen! De kongelige stjernebildene har sitt utspring i gresk mytologi:

Kongen ble helt ute av seg, og dypt fortvilet forsto han at han ikke hadde noe valg. Han måtte ofre Andromeda.

Prinsessen ble lenket fast til klippene for at hun ikke skulle rømme når havuhyret kom for å ta henne. Mens hun sto og ventet, kom halvguden Persevs ridende på Pegasus. Pegasus var en hest med vinger, og Persevs red gjennom lufta. Han var på vei hjem fra en farefull ferd der han hadde kuttet hodet av den onde gorgonen, eller uhyret, Medusa. Persevs fikk øye på den vakre, ulykkelige prinsessen og tilbød seg å redde henne hvis hun ville gifte seg med ham. Prinsessen sto med lukkede øyne og ventet i redsel mens hun hørte at

Ord å snakke om: mytologi, flodbølge, uår, utarmet, orakel

5 Andromeda er en rekke av ganske klare stjerner. Hodet hennes er stjernen Alpheratz, som er en del av stjernebildet Pegasus. Pegasus sees som fire tydelige stjerner, nesten som hjørnene i et kvadrat. Persevs troner beskyttende over Andromeda, og han holder Medusas hode. En av stjernene i hodet kalles Algol. Med bare øyet kan vi se at den endrer lysstyrke hver tredje dag. I gamle dager trodde folk at det var fordi det onde øyet til Medusa blunket selv om hun var død.

EM PL AR

dømte gudene henne til å bevege seg rundt Polstjernen. Kassiopeia blir ofte tegnet sittende på en stol. Fordi stjernebildet beveger seg rundt Polstjernen, vil vi se stjernene som en W eller som en M til ulike tider på døgnet. Dette er kanskje også en del av straffen. Når vi ser stjernebildet som en M, sitter nemlig Kassiopeia opp ned og må klamre seg fast. Tolv timer senere får hun litt hvile ved å sitte riktig vei.

A Svar på spørsmålene. 1 Hva kjennetegnet nereidene?

2 Hva var slektskapet mellom Poseidon og nereidene? 3 Hvorfor skapte Poseidon havuhyret Cetus? 4 Hva var en gorgon?

5 Hvorfor ser ikke stjernebildet Kassiopeia alltid likt ut?

6 Hvilke stjerner er lettest å se, de i Andromedas eller de i Pegasus’ stjernebilde?

B Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor likte ikke Kassiopeia at Andromeda beundret nereidene? 2 Hvorfor var det egentlig Kassiopeias skyld at det ble uår i landet?

3 Hva skjedde hvis man møtte blikket til Medusa?

4 Hvorfor står det at de «levde naturligvis lykkelig alle sine dager»? Hvorfor brukes ordet naturligvis?

5 Flere ganger i teksten står det at noen er vakre. Hvem? 6 Hvilket av stjernebildene som er nevnt, synes du viser det viktigste fra denne fortellingen?

C Velg oppgaver. 1 Lag en tegneserie som gjenforteller historien om Andromeda. 2 Skriv et utdrag fra Andromedas dagbok. Bruk det du har lest, i tillegg til egen fantasi. 3 Velg deg et stjernebilde, det trenger ikke være et av dem som er nevnt i teksten. Lag din egen fortelling til bildet.

Pym Pettersons mislykka brevvenn Hva kan utdrag fra en bok fortelle oss om boka?

– Kommer han hit?! utbrøt Sanna og så seg rundt, som om selveste Zlatan plutselig skulle komme rett inn hit, på kjøkkenet vårt. – Han kommer til Norge, sa Sigmund. –Til Oslo. – Kjøpte du ikke ost? sa mamma og kikka inn i kjøleskapet. – Jo, sa pappa. Han pekte på en av hyllene, og mamma tok osten og gikk i gang med å smøre på lasset med brødskiver. Samtidig begynte Sigmund å fortelle meg om kampen. Det var altså en treningskamp mellom Norge og Sverige som skulle spilles på Ullevål neste lørdag. – Jeg skjønner ikke at vi ikke kan dra på den kampen, sa Sigmund og kikka surt bort på pappa. – Dette har vi snakket om før, sa pappa. – Og som jeg har sagt: Jeg betaler ikke mange hundre kroner billetten for å se et middelmådig norsk fotballlandslag jogge rundt i en kamp som likevel ikke betyr noe. – Det er jo svenskene jeg vil se! sa Sigmund. Han kikka bort på pappa med et dådyraktig blikk, og et øyeblikk trodde jeg faktisk at pappa ville gi etter og ombestemme seg. Men så rista han bestemt på hodet og snudde seg mot kjøleskapet igjen. – Den diskusjonen er vi ferdig med, sa han. (…) Sigmund dro hendene gjennom håret og stønna. – Det er bare så sjukt at jeg ikke skal få treffe Zlatan når han først kommer til Norge.

EM PL AR

To utdrag fra boka Pym Pettersons mislykka brevvenn av Heidi Linde.

*** Søndag ble det skitur med familien. Og for å si det rett ut: den ble skikkelig mislykka. Noen ganger tenker jeg at mamma og pappa har et slags bilde inni hodet av hvordan ting skal se ut, og at de prøver å få oss fem i familien til å likne på det bildet. Problemet er bare at bildet de ser for seg, er altfor perfekt, og at det ekte bildet av sånn vi faktisk ser ut, aldri likner. I dag var det perfekte bildet en glad og opplagt familie ute i skogen på ski i deilig vintervær.

En leende mor som satt med ansiktet vendt mot sola. En blid far med hendene fulle av appelsiner og kvikklunsj. Og tre glade barn som holdt rundt hverandre mens de smilte mot kameraet, kledd i rene, pene skiklær og med røde roser i kinna. Et sånt bilde hadde sikkert fått mange likes hvis noen hadde lagt det ut på Facebook. Vårt bilde ville derimot bare fått klikk hvis det var en knapp som het «hater», eller kanskje «jeg ler meg i hjel, for dette ser bare utrolig dustete ut». Sånn så det ekte familiebildet ut: Mamma først i løypa, sur fordi hun mente at vi andre gikk altfor seint. (Men egentlig tror jeg hun var mest sur fordi alle skiene våre var så bakglatte, enda hun hadde gått på det smørekurset og smurt alle skiene våre.) Pappa, sur fordi han oppdaga at han hadde glemt igjen sekken med appelsiner Ord å snakke om: middelmådig, mosjonere, smørekurs

6 sur, kledd i svarte olabukser og skinnjakke som protest mot at han måtte tvangsmosjonere, som han kalte det. Og himmelen, som hadde vært blå da vi sto opp, dekt til av mørke skyer straks vi kom oss av gårde.

A Svar på spørsmålene. 1 Hvilken type kamp skal spilles på Ullevål stadion?

EM PL AR

og kvikklunsj og ikke minst alle de kjempegode (påsto han) nistepakkene han hadde lagd hjemme. Sanna, Sigmund og jeg også sure for det med sekken, og ellers sure fordi vi egentlig ikke hadde lyst til å gå på ski. Broren min, ekstra

2 Hvorfor stønner Sigmund og drar hendene gjennom håret? 3 Hvorfor burde mamma ha klart å smøre skiene riktig? 4 Hva var pappas bidrag til at skituren ble mislykket?

5 Hvorfor har Sigmund på seg skinnjakke på ski?

B Svar på spørsmålene.

6 Hvorfor kan familien aldri bli slik mamma og pappa har som et bilde inni hodet?

1 Hva tror du kan ha vært replikken før denne: «– Kommer han hit?! utbrøt Sanna og så seg rundt»? 2 Hvilken oppfatning har pappa av det norske fotballandslaget?

3 Hva er det i teksten som viser at mamma ikke engasjerer seg i diskusjonen om fotball kampen?

4 Hvorfor har Sigmund et dådyraktig blikk? 5 Skriv den første setningen som viser at jeg-personen har to søsken.

6 Hvorfor står «påsto han» i parentes i «… ikke minst alle de kjempegode (påsto han) nistepakkene»?

C Velg oppgaver. 1 Vis ved illustrasjon og tekst de voksnes drøm om familien på ski, og slik turen var i virkeligheten. 2 Tenk deg at du er Sigmund og får møte Zlatan i garderoben på Ullevål stadion. Skriv en tekst om hvordan det gikk. 3 Skriv en fortsettelse på ett av utdragene.

Hva skjer når isen smelter? Hva kan være grunnen til at isen på polene smelter? Kan vi bremse eller forhindre smeltingen, tror du?

Isbjørnen, verdens største landlevende rovdyr, er i fare. Antallet isbjørner er nå lavere enn 25 000, og en av grunnene til dette er at isen smelter. Isbjørnen står overfor et stort problem fordi leveområdene deres forsvinner litt etter litt. Ikke bare er disse områdene steder hvor isbjørnen bor, det er også her dette flotte vesenet jakter. Det blir vanskelig å finne hi når isen smelter, men det blir også kortere jaktsesong og mye mindre mat.

Miljøgifter Beregninger gjort av FNs klimapanel viser at isen kan bli redusert med 50 prosent eller mer før år 2100. Det er også en sjanse for at sommerisen kan forsvinne helt innenfor samme tidsramme. Hvis dette skjer, er det vanskelig å forestille seg at isbjørnen, og andre arktiske dyr som er avhengige av det kalde miljøet, kommer til å overleve. Tidligere smelting av isen på våren og senere isdannelse på høsten forlenger isbjørnens fasteperiode. Dette minsker muligheten for å bygge opp det fettlaget som er nødvendig for å formere seg. I tillegg er det mange av isbjørnungene som blir etterlatt til seg selv allerede i ettårsalderen. Dette er altfor tidlig, da ungene

EM PL AR

Klimaendringer er den største trusselen isbjørnen og andre arktiske dyrearter står overfor. I fremtiden kan varmere klima bety utryddelse av dette praktfulle, hvite dyret. Hva kommer til å skje hvis vi ikke åpner opp øynene?

Havet stiger 1 meter I 2013 advarte FNs klimapanel om at havnivåene kunne stige mellom 0,3 og 0,9 meter innen utgangen av århundret. Nyere forskning fra NASA tyder på at stigningen høyst sannsynlig vil ligge helt i toppen av det som ble anslått, det vil si nærmere 1 meter.

Havnivåene har i snitt steget nesten 8 centimeter på 23 år på grunn av issmelting og oppvarming, ifølge NASA. Endringene er ikke like overalt. I noen områder har havnivåene steget over 25 centimeter! Forskjellene skyldes blant annet havstrømmene og at landet hever seg i en del områder. Stigende havnivåer kommer til å få store konsekvenser for hele jordkloden. Over 150 millioner mennesker bor mindre enn 1 meter over havet, de fleste av dem i Asia. Forskerne anslår at rundt en tredjedel av stigningen i havnivåene skyldes at vannet utvides på grunn av global oppvarming. En tredjedel skyldes isen som smelter på polene, polis, resten kommer av smeltende isbreer i fjellene. NASA gjør sine beregninger basert på en rekke høydemålinger som måler vannstanden. Målingene utføres fra verdensrommet ved hjelp av satellitter. Instrumentene som brukes, er ekstremt følsomme. Hvis de ble plassert på et passasjerfly som fløy i en høyde på 1200 meter, ville de registrert en ørliten forhøyning forårsaket av en mynt som lå flatt på bakken!

Ord å snakke om: arktisk, global oppvarming, rødliste, klimapanel

7 normalt blir etterlatt når de er rundt to og et halvt år.

kollektivtransport istedenfor bil. Det aller viktigste er at vi er klar over hvilke konsekvenser utslippene får. Isbjørnen er bare et eksempel på til sammen 938 arter som er å finne i kategorien «sårbar» på Norsk rødliste. Vi må skjerpe oss! Hvis ikke, kan det være for sent å redde disse dyrene. Ikke glem at vi ikke er de eneste på denne jorda, og at vi må respektere det mangfoldet vi har her.

EM PL AR

Vår skyld Det er den globale oppvarmingen som forårsaker issmelting. Vi må åpne opp øynene og innse at dagens CO2 ikke er en del av naturlig global oppvarming. Men ikke fortvil, det er mye hver enkeltperson kan gjøre for å redusere CO2forbruket sitt. For eksempel kan man bruke

Henrikke 15 år

A Svar på spørsmålene.

1 Hva kan mindre fett på kroppen føre til for isbjørnen?

2 Hvordan kan det å reise kollektivt bidra til å redde isbjørnen?

3 Hva er forskjellen på det FNs klimapanel antok om havnivået, og det NASA har funnet ut? 4 Hvorfor stiger ikke havet like mye overalt?

5 Hvilke grunner gir forskerne for stigningen i havnivået?

6 Hvor er det is, utenom på polene?

B Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor kalles isbjørnen en arktisk dyreart? Hvilke andre arktiske dyrearter vet du om? 2 Hva mener Henrikke med utrykket «åpne øynene»? Hvorfor bruker hun uttrykket to ganger, tror du?

3 Hva mener Henrikke med at isbjørnens fasteperiode forlenges?

4 Henrikke henvender seg direkte til leseren ved å skrive «Men ikke fortvil». Hva ønsker hun å oppnå med det?

5 Hva er landheving? Hva kan det komme av? 6 Hvorfor har økningen av temperaturen i havet noe å si for havnivået?

C Velg oppgaver. 1 Du blir invitert av avisen til å skrive et svar på Henrikkes innlegg. Skriv innlegget. 2 Skriv en faktatekst om isbjørnen. 3 Hvilke andre dyr er på den norske rødlisten? Finn informasjon om dette og lag en oversikt som viser et utvalg.

Latteryoga: Le deg frisk! Er det en sammenheng mellom latter og helse? Er det slik at en god latter forlenger livet?

Latteryoga har sin opprinnelse i India og ble startet av den indiske legen Madan Kataria i 1995. Dr. Kataria arbeidet i Mumbay, og han begynte å studere latter og hvilken påvirkning dette hadde på de som var syke. Han skal ha samlet noen pasienter i en park, og de fortalte hverandre vitser. De lo godt, og dr. Kataria var overrasket over hvilken effekt latteren hadde på pasientene. De ble raskt mye bedre og kunne slutte med medisiner. Men en dag skal de ha gått tom for vitser, og Dr. Kataria fikk plutselig ideen om latteryoga. Han valgte ut enkle øvelser fra yoga og blandet med latterøvelser, og dermed var latteryoga oppfunnet.

Visste du at du kan le selv om du ikke føler for det? Du trenger ikke å ha stor sans for humor for å le, og du kan faktisk le selv om du ikke er glad. Med latteryoga kan du le uten grunn. Latteryoga som helsefremmende tiltak er ganske nytt og spres over hele verden. I tillegg er det lett å lære og skal også være morsomt! Latteryoga brukes i bedrifter, sports- og treningssentre, yogasentre, eldresentre, skoler, fengsler, universiteter, for dem som sliter psykisk eller fysisk m.m.

Latteryoga foregår altså i grupper, det kalles gjerne latterklubber. Slike klubber er ofte gratis og drives av frivillige som er utdannet latteryogalærere. Formålet er å bringe god helse, glede og fred gjennom latter. I India møtes gjerne medlemmer av latterklubbene om morgenen i offentlige parker. Deltakerne møtes jevnlig fordi det gir dem glede, helse og energi, og for mange har det endret livet deres.

EM PL AR

Man trenger absolutt ikke å være medlem av et treningssenter, en rask gåtur kan også være god trening. Men det å bruke latter som trening er kanskje ikke det som er mest vanlig?

man øvelser der deltakerne har øyekontakt med hverandre og leker. Dette fører til at det som i gruppa først kan være en mer kunstig latter, etter hvert blir til ekte og smittende latter.

Helsedirektoratet anbefaler at vi får en eller annen form for fysisk trening minst 30 minutter hver dag. Det er sunt for alle, uavhengig av alder og fysisk form. Treningen skal både forebygge helseproblemer og hjelpe oss å bli friskere og sunnere.

Latteryoga kombinerer latterøvelser med pusteøvelser fra yogaen, noe som bringer mer oksygen til kroppen og hjernen. Det gjør at man føler seg mer energisk og sunn. Alle kan le uavhengig av vitser og annet morsomt. Latteryoga er noe man gjør i gruppe, og da gjør

Ord å snakke om: forebygge, yoga, mentale

8 Kataria oppdaget at latter var den beste medisinen han kunne gi pasientene sine. Han forsto raskt at det å kombinere pusteøvelser med latter var veldig bra for oss, siden pusten vår ofte blir kort og oppstykket av stress og mentale spenninger. Dessuten var latteryogaen bra for alle indre organer, noen kaller det en indre jogging.

helsemessige fordelene av latteren, fordeler som skal være vitenskapelig bevist. 10 minutter med hjertelig latter skal tilsvare 30 minutters trening på en romaskin!

EM PL AR

Av dette kan man kanskje slutte at hvis du både beveger deg hver dag og ler høyt og støyende flere ganger i løpet av dagen, blir du både sunn og glad?

Latteryogaekspertene mener at man må le høyt i minst 15 til 20 minutter per dag for å få de beste

A Svar på spørsmålene.

1 Hvem er 30 minutters daglig trening bra for, ifølge Helsedirektoratet? 2 Hvor brukes gjerne latteryoga?

3 Hva skjer med oksygentilførselen når man gjør pusteøvelser? 4 Hvor mange år er det siden latteryogaen oppsto?

5 Hva er latteryoga en blanding av?

6 Hvordan påvirker stress pusten vår?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva betyr det å forebygge helseproblemer? 2 Hvordan føler man seg når kroppen og hjernen får mer oksygen?

3 Hvorfor foregår latteryoga i grupper?

4 Hvordan fikk dr. Kataria ideen om latteryoga? 5 Hvorfor kan latteryoga kalles indre jogging?

6 Det står i teksten at man bør le høyt. Hvorfor kan man ikke bare le inni seg eller lavt, tror du?

C Velg oppgaver. 1 Lag en invitasjon til et kurs i latteryoga. 2 Tenk deg at du starter et treningssenter som bygger på god latter. Lag en reklame for senteret. 3 Skriv en tekst om hva man selv kan gjøre for å få god helse.

Brevene som ikke kom fram Hva kan være interessant med gamle brev? Når skriver vi brev?

Før var det slik at hvis avsenderen av et brev hadde glemt å sette på frimerke, eller ikke hadde satt på frimerker av riktig verdi, var det mottakeren som måtte betale portoen som manglet. Slik var det også før man begynte å bruke frimerker, da man hadde andre systemer for å betale for å sende brev. Da fikk man gjerne beskjed fra postkontoret om at man kunne hente brevet hvis man betalte det avsenderen skyldte.

Forskerne mener at disse 300 år gamle brevene inneholder flere problemstillinger som mange vil kjenne seg igjen i. Ett eksempel er foreldre som skriver at de bekymrer seg for barna sine. Det ene brevet som forskerne har rukket å åpne, skal være fra en kvinne som har reist fra Haag til Paris, og vel framme i Paris oppdager hun at hun er gravid. I brevet ber kvinnen en handelsmann i Haag om økonomisk hjelp til å reise tilbake. Dette brevet har postmesteren merket med de nederlandske ordene «niet hebben», direkte oversatt betyr det «ikke ha», noe som tyder på at mottakeren nektet å ta imot brevet. Ifølge forsk-erne kan grunnen være at handelsmannen tenkte brevet kunne inneholde en beskjed han helst ikke ville ha.

Det var nok ikke alle som var villige til å betale for å ta imot brev. Kanskje ble de irritert på avsenderen som ikke hadde betalt nok, kanskje var det grunner til at man ikke hadde lyst til å lese brevet, kanskje gikk det hele i glemmeboka. Det kan være mange årsaker til at brevene ikke ble hentet.

Forskerne har stor tro på at brevene kan fortelle oss mye om dagliglivet på 1600-tallet. I kisten er det brev fra Frankrike og Spania i tillegg til nederlandske brev, og brevene stammer fra alle samfunnslag.

EM PL AR

Hvordan kan tusenvis av gamle, uleste brev havne i en kiste på et museum i Nederland? Og hva kommer det av at brev ikke blir lest?

Mange av dem er åpnet, men 600 er fortsatt ikke åpnet. De skal heller ikke åpnes, men gjennomstråles og leses med røntgen.

Tusenvis av uleste brev forteller hvordan vi levde på 1600-tallet.

Det var postmesteren som tok vare på disse brevene. Postmesteren i Haag på slutten av 1600tallet het Simone de Brienne. Han oppbevarte alle brevene i en kiste. Etter hvert var det rundt 2600 brev i den. Antagelig var de uavhentete brevene en viktig verdi for postmesteren, de fungerte som en slags «sparegris».

Det er denne kisten som står på det nederlandske kommunikasjonsmuseet Museum voor Communicatie. Der har den stått siden 1926, og et forskerteam er i gang med å undersøke brevene.

Det er ikke bare innholdet i brevene som er interessant for forskerne. Hvordan brevpapiret og konvolutten er brettet, forteller mye, og brevseglene i voks er også interessante. Et segl fungerte som forsegling av brevet, samtidig som det kunne fortelle noe om avsenderen. I middelalderen var det vanlig at segl fungerte som en underskrift.

Ord å snakke om: porto, brevsegl, kommunikasjonsmuseum

9 Man brukte et slags stempel som man trykket ned i den varme voksen eller lakken. På stempelet var det en figur eller et tegn som fortalte hvem avsenderen var.

et eget nettsted: Brienne.org. Etter planen skal de mest oppsiktsvekkende brevene presenteres både på nettstedet og på utstillingen «Signed, Sealed & Undelivered» på kommunikasjonsmuseet i Haag.

EM PL AR

Forskningsprosjektet rundt de gamle brevene blir presentert på

A Svar på spørsmålene.

1 Hvem måtte betale portoen før, hvis avsenderen ikke hadde betalt nok? 2 Skriv setningen som viser at kisten inneholder brev fra alle slags folk. 3 Omtrent hvor mange av de rundt 2600 brevene er åpnet? 4 Hva var hensikten med å forsegle brev?

5 Hvordan kan vi vite at kommunikasjonsmuseet har eksistert i mange år?

B Svar på spørsmålene.

6 Hvordan kan du få kikke på brevene uten å reise til Nederland?

1 Det står at det kunne være flere grunner til at en mottaker ikke hadde lyst til å lese et brev. Foreslå flere slike grunner.

2 Hvordan kunne uavhentede brev være en sparegris for postmesteren? 3 Hvorfor vil ikke forskerne åpne alle brevene, tror du?

4 Hvorfor kan vi anta at handelsmannen hadde kommet til postmesteren for å hente et brev, men ombestemt seg da han så hvem det var fra?

5 Hva kan grunnene være til at man i dag kan kjenne seg igjen i mye av det som står skrevet i de gamle brevene?

6 Hva tror du konvoluttene, brevpapiret og forseglingen på de gamle brevene kan fortelle om avsenderne?

C Velg oppgaver. 1 Skriv brevet som kvinnen fra Haag har skrevet til handelsmannen. Legg vekt på gammeldags språk og skrift. 2 Skriv et brev til noen du vet vil bli glad for å motta det. 3 I dag skrives det færre brev enn før, for vi har andre måter å kommunisere skriftlig på. Skriv dine tanker rundt det.

Den dagen jeg vant Hva forbinder du med geologi? Hvilke steinsorter vet du om?

• Metamorfe bergarter er omdannede berg arter. De har ligget nede på dypet og har altså blitt omdannet fra andre bergarter. Sedimentære bergarter dannes lag på lag over lang tid, enten i havet eller på land. Magmatiske bergarter dannes gjerne av berg arter som har smeltet og størknet, for eksempel vulkanske bergarter.

Men en gang vant jeg altså, utrolig nok. Grunnen var antagelig at jeg ikke visste at man kunne vinne! Det verste var at jeg ikke ble særlig glad. Jon syntes det var umulig å forstå. Hvem blir ikke glad for å vinne?

EM PL AR

Nå er det vel også slik at jeg egentlig ikke har vært særlig opptatt av å vinne. Kameraten min, Jon, er helt motsatt. Han er et skikkelig konkurransemenneske, mens jeg trives dårlig med konkurranser. De vanlige lærertriksene med at «Nå skal vi se hvem som rekker å gjøre ferdig oppgaven, det blir spennende» eller «Nå skal jeg ta tida og se hvor lenge dere bruker på å rydde bort alt», har aldri vært noe for meg. Dessuten er slike triks altfor lette å gjennomskue, jeg skjønner ikke at noen er så dumme at de biter på dem! Jeg har til og med opplevd lærere som prøver seg på slike triks i 7.-klasse. Utrolig teit og barnslig.

Læreren – Andreas, heter han – gikk rundt og observerte de ulike lagene. Jeg hadde satt Jon i arbeid, det vil si bedt ham om å sortere steinene etter prikkete mønster (magmatiske), stripete (metamorfe) og lag på lag (sedimentære). Jon er ekstremt nærsynt, han tok av seg brillene og hadde steinene nærmest helt innpå øyet. Likevel var han en kløne til å sortere. Vi hadde begrenset med tid, og jeg ville gjerne finne ut mest mulig om hver stein. Dessuten skulle vi forklare de tre begrepene magmatiske, metamorfe og sedimentære nærmere. Jeg dikterte, mens Jon skrev:

Jeg, Mads, har aldri vært vant til å vinne. Jeg er ikke en som alltid taper, det er ikke det, jeg er bare så veldig lite vant til å vinne. Til og med når jeg spiller kort med lillebroren min, taper jeg.

Vi hadde vært på ekskursjon i naturfagtimen. Vi hadde geologi og skulle finne ulike steinsorter. De skulle sorteres i de tre hovedtypene av bergarter, nemlig sedimentære, magmatiske og metamorfe, og vi skulle gjerne finne navnene på dem også. Jon og jeg var på lag, og Jon hadde glemt hva som kjennetegnet de ulike bergartene. Til sin store irritasjon. Egentlig var han ikke irritert i utgangspunktet, og han er i motsetning til meg helt uinteressert i geologi, men da det begynte å ane ham at læreren la opp til en form for konkurranse, ble han plutselig overinteressert. (Det skjønte jeg altså etterpå, at det var konkurranse.)

Ord å snakke om: ekskursjon, geologi, bergarter

10 • Magmatiske bergarter kalles også for eruptive bergarter, føyde jeg til. Og det er i de sedi- mentære at vi finner fossiler!

Dagen etter sa Andreas at vi hadde vunnet. Glimrende sortering, riktig navn på steinene, gode forklaringer. Vunnet? Jeg skjønte ikke noe. Men Jon jublet. Helt til Andreas sa at seieren egentlig var min, han hadde merket seg at Jon ikke hadde bidratt noe særlig faglig. Jon fikk beskjed om å repetere geologikapittelet, mens jeg slapp å gjøre noe. Ingen av oss ble særlig glade. Jon var uinteressert i å lære noe om geologi, mens jeg gjerne ville lære mer. Altså: Ikke noe moro å vinne.

EM PL AR

Jon stønnet og klødde seg i hodet. Altfor mange fremmedord! Dessuten sa Andreas plutselig at tida var ute. Han tok bilde av sorteringene våre, så hva jeg hadde skrevet på de lappene jeg hadde festet på steinene, de jeg visste nøyaktig betegnelsen på, og leste Jons rableskrift med forklaringene.

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser at Mads bryr seg lite om at han sjelden vinner.

2 Hvilken klasse går antagelig Mads i? Begrunn svaret ditt. 3 Hva mener Mads er grunnen til at han plutselig vant? 4 Hva kjennetegner sedimentære bergarter?

5 Hva betyr det at en bergart er omdannet?

6 Hvorfor ble Jon likevel ikke så glad for at de hadde vunnet?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva mener Mads med at lærernes triks er lett å gjennomskue? 2 Hvorfor ble Jon irritert da de skulle begynne å sortere steinene? Var det flere grunner?

3 Hvorfor er vulkanske bergarter magmatiske?

4 Hva kan være grunnen til at det er i sedimentære bergarter vi finner fossiler?

5 Jon synes det er for mange fremmedord. Hva forteller det om Jon? 6 Hvordan kunne Andreas belønnet guttene på en bedre og mer nyttig måte? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver. 1 Tenk deg at det er Jon som forteller om ekskursjonen. Skriv hans versjon. 2 Skriv en faktatekst om en av de bergartene som nevnes i teksten. 3 Forestill deg at du finner en sjelden fossil. Skriv hva som skjer.

Det er kult å si at jeg har spilt mot Ronaldo Har du en fotballhelt du beundrer? Hva betyr det å være en helt? jeg har bodd i Italia, Wales, Skottland og Sverige. Og jeg har fått mange nye venner.

EM PL AR

Hva er det verste? – At jeg nesten aldri har fri. Noen ganger drømmer jeg om å ta meg en tur på hytta eller bare gjøre hva jeg vil. Skulle du noen gang ønske at du hadde en vanlig jobb? – Nei. Jeg er for urolig til det. Jeg er en person som må være i bevegelse hele tiden.

Du har vært proff i mange klubber. Blir du noen gang lei fotball? – Ja, det hender. Særlig hvis jeg ikke får spille kamper.

Jo Inge Berget (født 1990) lever ut barndomsdrømmen sin som fotballproff i Malmö, og han har spilt flere gode kamper for det norske landslaget. Nå har han hatt sin beste sesong noensinne. Men er det egentlig bare gøy å ha fotball som jobb?

Ja, hvorfor har du egentlig så langt skjegg? – Det begynte med at jeg ikke orket å barbere meg. Nå har jeg skjegg fordi jeg synes det ser kult ut. Jeg er nok litt jålete.

Juniorjournalistene Arnt og Susanna spiller fotball for Nesodden IF. De tok kontakt med Aftenposten Junior for å få intervjue sin store fotballhelt, Jo Inge Berget.

Hvorfor har du fått ditt store gjennombrudd denne sesongen? – Jeg har fått mye spilletid og fått bevist at jeg er god. Før denne sesongen bestemte jeg meg virkelig for å vise hvilken spiller jeg er. Nå vet plutselig «alle» hvem du er. Hvordan er det? – Gøy! Det er nok skjegget som gjør at alle kjenner meg igjen.

Da du var 17 år, flyttet du til Italia og ble proff. Hvordan var det? – Det var ganske tøft, fordi jeg flyttet dit helt alene. Jeg kjente ingen og kunne ikke snakke italiensk. Derfor måtte mamma komme på noen ekstraturer til Italia for å besøke meg. Hva er det beste med profflivet? – At jeg kan gjøre det jeg liker best. Jeg har drømt om å bli proff helt siden jeg var liten. Som proff har jeg flyttet mye,

Nylig spilte du mot Real Madrid og Ronaldo i Mesterligaen. Hvordan var det? – De var fryktelig gode! Men det er viktig at man ikke har for mye respekt for motstanderne før og under kamper. Man må bestemme seg for å vise hvor god man er. Men jeg synes det er kult å si at jeg har spilt mot Ronaldo. Spilte du mye fotball som barn? – Ja, jeg var alltid med storesøsteren min (Lillestrømspilleren Marte Berget, 27 år) på trening. Hun var veldig god og lærte meg mye. Jeg har sett et bilde fra da jeg var tre år og var med henne på trening. Jeg hadde på meg en drakt som var altfor stor. Det ser ut som jeg hadde på meg kjole. Er det sant at lærerne dine ble sure fordi du spilte fotball i klasserommet? – Ja. Jeg hadde alltid med meg ballen, og det hendte at jeg

Ord å snakke om: gjennombrudd, proff, trikse

11 Er det noe spesielt du har øvd ekstra mye på for å bli så god? – Da jeg var liten, trente jeg mye på mottak og ballkontroll. Nå jobber jeg ekstra mye med å ta vare på kroppen. Jeg tøyer, bøyer og trener styrke. Og så trener jeg mye på avslutninger og skudd.

A Svar på spørsmålene. 1 Hvor gammel er Jo Inge Berget nå? 3 Hva kan få Jo Inge til å bli lei fotball?

Aftenposten Junior 13.–19. oktober 2015

2 Hvilke grunner har Jo Inge for å ha skjegg?

Er det fortsatt noe du ikke er så god til? – Jeg er ganske høy (184 cm) og burde kanskje vært litt bedre til å nikke ballen.

EM PL AR

trikset litt bakerst i klasserommet. Det er ikke så rart at lærerne ble litt sure, for de andre barna klarte jo ikke å følge med når jeg holdt på med det. Scoret du mange mål som liten? – Ja. En gang scoret jeg ti mål i en kamp.

4 Hva synes Jo Inge er det beste og det verste med å være proff?

5 Hvorfor passer han ikke til å ha en vanlig jobb?

6 Hvorfor burde han vært bedre til å nikke ballen?

B Svar på spørsmålene.

1 Hvor gamle tror du Arnt og Susanna er? Begrunn svaret ditt. 2 Hva skal til for at en fotballspiller får vist at han er god?

3 Hva er det i teksten som viser at Jo Inge alltid tenkte på fotball da han var barn?

4 Hvorfor er det viktig å ikke ha for mye respekt for gode motstandere?

5 Hvordan ble Jo Inge antagelig påvirket av søsteren sin? 6 Hva er forskjellen på Jo Inges trening nå og da han var yngre?

C Velg oppgaver. 1 Tenk deg at Arnt og Susanna fikk tid til å stille flere spørsmål. Lag forslag til spørsmål. 2 Forestill deg at du får intervjue en person du beundrer. Skriv spørsmålene du vil stille. 3 Tenk deg at du selv skal bli intervjuet om en hobby eller en interesse du har. Skriv journalistens spørsmål og dine egne svar.

Kan jeg påvirke andres forbruk? Hvordan blir vi påvirket av andre når det gjelder moter og merkevarer?

På skolen er det «uniform» Jeg har på meg en av mine eldre brødres jakker, som sikkert bikker ti år. For meg er det fortsatt vanlig å arve eller låne ting av andre i familien. Vi kjøper sjelden nye ting, med mindre vi har et spesielt behov. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har hatt noen bomkjøp.

Jeg tenkte ikke noe særlig på hverken klima eller miljø før jeg innså hvor mye man selv kan påvirke det. Jeg har vokst opp i et samfunn og gått på en skole hvor de fleste er svært opptatt av det siste innen mote. Du er ikke kul nok om du ikke har det og det merket. Du skal helst ha en veske til flere tusen – og skoleveske fremfor sekk. Det er ikke så viktig hvilket kjønn du er – veske skal du ha uansett. Det har til dels vært en type uniform på skolen. De velkjente merkeveskene, skjerfene, skoene og jakkene.

Som 17-åring kjøpte jeg meg ny skolesekk, men jeg ble såpass påvirket at jeg begynte å gå med veske, selv om det var smertefullt for både rygg og skuldre og til dels upraktisk. Jeg begynte til og med å sminke meg hver dag, dog ikke spesielt mye.

EM PL AR

Det er påske, solen skinner. Jeg har møtt et par venninner i byen for å titte på livet. En av dem utbryter: – Vi skal ikke ta en tur på Fretex, da? – Jo, det kan vi vel! svarer jeg. Til min forundring fniser venninnene av svaret mitt.

Kjøpte veske og sminket meg Jeg har aldri vært opptatt av mote eller av å ha det siste nye, men som de fleste andre har jeg også hatt en trang til å passe inn. Jeg har opplevd følelsen av å få lange blikk etter å ha kledd meg annerledes enn normalen.

Nå har jeg bodd et halvt år utenlands, og jeg bor midt i fattigdommen. Etter at jeg flyttet til utlandet, innførte jeg shoppestopp, skriver jente (20).

Utlandet var en tankevekker Nå har jeg bodd et halvt år utenlands og møtt mennesker fra andre land og kulturer. De fleste kjøper ikke nye ting, de handler brukt. De forteller at de ikke har penger eller behov for å kjøpe det siste nye. Disse menneskene tenker også på klima og miljø. I dag bor jeg midt i fattigdommen. Jeg trasker forbi tiggere og uteliggere hver dag. Det er bruktbutikker på hvert hjørne. På et tidspunkt spurte jeg meg selv: Kan jeg endre min egen tankegang og påvirke den store innkjøpsbølgen? Da innførte jeg shoppestopp. Har sluttet med kjøtt Om det er noe jeg virkelig trenger i dag, prøver jeg å handle Fairtrade, brukt eller kvalitetsvarer. Mammas klesskap er også godt gjennomskuet før jeg handler noe nytt.

Ord å snakke om: shoppestopp, Fretex, Fairtrade, animalske

12 Jeg har også bestemt meg for å kutte ut kjøtt for klimaet og miljøets del. Jeg bruker heller ikke produkter som inneholder animalske stoffer, eller som har vært testet på dyr.

Likevel forsøker jeg å bruke den lille stemmen jeg har, til å nå ut til et par mennesker. Jente (20)

EM PL AR

Jeg forstår at mine valg alene ikke kan påvirke det norske samfunnet, klimaet eller miljøet. Jeg forstår også at jeg ikke lever et perfekt liv.

A Svar på spørsmålene. 1 Hva betyr det at en jakke bikker ti år?

2 Hva mener «Jente» med at hun har gjort noen bomkjøp? 4 Hvorfor innførte «Jente» shoppestopp?

3 Hvilke grunner har innbyggerne for å kjøpe brukt der «Jente» bor nå?

5 Hvilke andre miljøtiltak gjør «Jente», utenom det som handler om klær?

6 Hvorfor står det ikke fullt navn under innlegget, tror du?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva vil «Jente» fortelle ved å nevne episoden om Fretex, tror du? 2 Hva betyr det å få lange blikk?

3 Hvorfor står ordet uniform i anførselstegn: På skolen er det «uniform»?

4 «Jente» sluttet å bruke sekk på skolen. Hvorfor forteller hun det, tror du? 5 «Jente» handler ikke bare brukt, men også kvalitetsvarer. Hvorfor gjør hun det, tror du?

6 I teksten står det at mammas klesskap er godt «gjennomskuet». Hva er det egentlig «Jente» mener? Hvordan kunne hun ellers ha formulert seg?

C Velg oppgaver. 1 Skriv ditt eget Si ;D-innlegg der du får fram dine meninger om forbruk. 2 Hvordan blir du påvirket av andres meninger om forbruk? Skriv dine tanker rundt dette. 3 Tenk deg at du innførte shoppestopp en hel måned. Skriv hvordan det gikk.

Festivalarrangøren Hva forbinder du med festival? Har du besøkt noen festivaler?

Her er noe av det vi kan friste deg med: Osterulling i Glouchester Kunne du tenke deg å jage en stor ost ned en skråning? Besøk den årlige osterullingkonkurransen i Glouchester!

Det er alltid noen av deltagerne som skader seg på vei ned bakken, og alltid noen av tilskuerne som også skader seg eller besvimer, men likevel – hvilken opplevelse!

Gjørmen blir gravd opp utenfor byen Boryeong, fraktet til Daecheon Beach og dumpet i det vi kan kalle «Gjørmeland». Gjørmebryting, gjørmesklier og gjørmebasseng er noen av aktivitetene som tilbys her. Og hva med en gjørmemassasje? Dette er nemlig en sunn gjørme som er spesielt rik på mineraler og ofte brukes til kosmetikk.

Osten er håndlaget av en lokal yster og veier rundt fire kilo. Den kastes ned en bakke, og det er sagt at osten kan oppnå en fart på over hundre kilometer i timen. Denne farten gjør det egentlig umulig for noen å fange osten, likevel er mange villige til å prøve, og enda flere har lyst til å se på. Det pleier å være flere tusen tilskuere på osterullingen.

Gjørmefestival i Korea Savner du å hoppe i sølepytter og rulle deg i søla? Da er gjørmefestivalen Boryeong Mud Festival noe for deg. Her kan du boltre deg i gjørme sammen med rundt 1,5 millioner andre gjørmeglade deltagere.

EM PL AR

Lengter du etter å besøke en annerledes festival? Et annerledes mesterskap? Festivalarrangøren hjelper deg!

Arrangørene oppfordrer deltakerne til å låne naboens kone dersom man ikke har en kone selv, så her har alle muligheter!

Er du glad i festivaler?

Konebæring i Finland Hva med verdensmesterskapet i konebæring? Det arrangeres i Finland, i Sonkajärvi, nord for Helsingfors, og har blitt arrangert siden 1992. Ideen stammer visstnok fra legenden om røveren Ronkainen og hans bande, som levde i skogene og stjal kvinner fra landsbyene.

Ifølge reglene i mesterskapet består banen av sand, asfalt, gress og grus, med to hindre og en vanngrav. Kvinnen må være over 17 år og veie minst 49 kilo. Det er to par som konkurrerer mot hverandre på tid. Hvis man mister kona i bakken, gir det et tillegg i tid på 15 sekunder.

Festivalarrangørens egen festival I sommer vil vi, som i fjor, arrangere vår egen familiefestival. Denne gangen foregår den utenfor Trondheim en helg i juni. I tillegg til levende musikk og et utall grillstasjoner, kan du delta i konkurranser som for eksempel sauebæring, melkespannkasting, håndbak, kiling, baklengskrabbing, ballongblåsing, tømmerstokk-sisten, Ord å snakke om: yster, guide, severdighet

13 Frister en av festivalene deg? Dette gjør du: Du kan klikke deg inn på hver festival for å få nærmere informasjon om tid og sted, m.m. Vi er behjelpelig med å skaffe billetter, og vi kan også arrangere reise og overnatting. For større grupper på minst 12 personer kan vi skreddersy en opplevelsestur. Det innebærer et eget opplegg

med ønsket festival, reise og overnatting og egen guide. Guiden vil gjøre dere kjent med området der festivalen arrangeres, vise dere severdigheter og tipse om gode spisesteder, handlemuligheter, naturopplevelser m.m. Dette krever naturligvis at dere setter av noen dager! Husk: De mest populære festivalene blir fort utsolgt! Bestem deg i dag!

EM PL AR

hallingkast, slegge og årets grimase. Festivalen var en kjempesuksess i fjor, vi gjentar den i år!

Festivalarrangørene – ditt beste valg

A Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor er det egentlig umulig å fange osten i Glouchester?

2 Hvilken setning i teksten viser at man ikke trenger å være gift for å delta i konebæring?

3 Hva er spesielt med gjørmen som brukes under Boryeong Mud Festival? 4 Hva menes med å «klikke deg inn på hver festival»?

5 Hvorfor må det være minst 12 personer for å få en skreddersydd opplevelsestur, tror du?

6 Hvilken av festivalene virker mest risikabel å delta i? Begrunn svaret ditt.

B Svar på spørsmålene.

1 Hva høres rart ut med å «jage en stor ost ned en skråning»? Hva kunne man sagt i stedet for jage?

2 Hva kan være grunnen til at banen som brukes under konebæring, består av både sand, asfalt, gress og grus? 3 Hvilken festival ser ut til å samle flest deltakere? Hvorfor?

4 Hva i teksten viser at familiefestivalen utenfor Trondheim ble arrangert et annet sted i fjor?

5 Hvilken av festivalene har ikke bare konkurransepreget innhold? Begrunn svaret ditt. 6 Hvilke av festivalene kan du delta i uten å være sterk eller rask? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver. 1 Velg en av festivalene som er beskrevet i teksten, og lag en informasjonsbrosjyre eller plakat. 2 Tenk deg at du har vært på en av festivalene, som deltager eller tilskuer. Skriv om hva du opplevde. 3 Klassen din får i oppgave å arrangere en helgefestival på skolen. Beskriv opplegget.

Er det skadelig å se lenge på TV? Hva kan være negativt med å se mye på TV? Hvor mye ser du på TV i løpet av en vanlig uke?

Men er det bra for oss? Hvordan påvirker det oss å se på TV-serier i 10–15 timer i strekk? Hva skjer med hjernen vår og sansene våre?

Så veldig sunt og nødvendig er det derimot ikke å se serier eller spille dataspill med mer ubehagelig og voldelig innhold. – Folk som bruker mye tid på å spille dataspill med zombier, får en aggressiv holdning også i virkeligheten. De blir ikke nødvendigvis voldelige, men hjernen venner seg til å reagere med skepsis på nye mennesker, sier Lieberoth.

– Den gode nyheten er at hjernen reparerer seg selv. Du blir ikke zombie selv om du i en kort periode i livet har lavt nivå av noen nevrotransmittere, eller om noen nerveforbindelser ikke blir trent. Det gjør bare at hjernen trenger litt tid på å komme tilbake i form, sier Lieberoth. (Nevrotransmittere er kjemiske forbindelser som overfører en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen.)

Den danske forskeren Andreas Lieberoth kan avsløre at «hjernen blir det den gjør». Det betyr at hvis du bruker hjernen din aktivt til å løse f.eks. mattenøtter, vil den bli god til å løse slike oppgaver. Det blir ikke hjernen god til ved å sløve foran TV-en, ettersom TV-serier ikke gir hjernen de samme mulighetene.

EM PL AR

Da er du midt inne i en seriemaraton. På engelsk kalles det binge-watching, og det betyr å se mange episoder av en TV-serie på rad.

Når vi ser på TV i timevis, blir altså ikke hjernen spesielt aktivisert. Men det er forskjell på om vi ser serier fylt av skrekk og spenning eller serier som handler mer om relasjoner mellom mennesker. Den delen av hjernen som er knyttet til relasjoner, blir aktivisert når vi ser på TV-serier som handler om vennskap og kjærlighet. Riktignok skjer det ikke i samme grad som om dette skulle hende i virkeligheten, hjernen forteller oss at det vi ser, ikke er ekte. Men Lieberoth kan fortelle at å se på slike serier likevel kan gi oss en dose av de kjemikaliene som er knyttet til kjærlighet og vennskap, og at det kan være både sunt og nødvendig.

Er du en av dem som synes det er utrolig avslappende å slenge seg på sofaen foran TV-en og rett og slett bli der? I time etter time? Kanskje er du hekta på en serie og har tilgang til mange episoder, og det blir bare så utrolig spennende at det er nesten umulig å forlate sofaen?

Noe annet som gjør at det ikke er så bra med binge-watching, er at det kan ødelegge søvnen. Det blå lyset fra TV-skjermen forstyrrer søvnhormonene og gjør at vi føler oss våkne når vi egentlig bør sove. Og søvn er viktig for hjernen. Da får den tid til å hvile ut fra dagens inntrykk og gjøre seg klar til en ny dag med nye opplevelser.

Ord å snakke om: maraton, zombie, relasjoner, søvnhormoner

14 Til tross for at det trolig ikke er særlig sunt å drive med binge-watching, kan du trygt se på TV-serier. – Det kan nemlig være bra for hjernen å koble ut med TV-seriene, forteller Andreas Lieberoth. – Da lader hjernen seg opp og gjør seg klar til å se ting på en ny måte.

EM PL AR

Det er vel heller ikke så overraskende at det ikke er bra for kroppen å sitte så lenge i ro foran TV-en, selv om man ikke vet helt sikkert hvor lenge vi kan sitte stille før det får konsekvenser. Dessuten er det stor forskjell på om man ser på TV i timevis av og til, eller om dette skjer flere ganger i uken.

A Svar på spørsmålene. 1 Hvilket språk snakker Andreas Lieberoth? 2 Hva betyr det å bli hekta på en serie?

3 Hvordan påvirkes hjernen din hvis du løser mange mattenøtter?

4 Hva er nevrotransmittere? 5 Hva er spesielt med det blå lyset fra en TV-skjerm?

B Svar på spørsmålene.

6 På hvilken måte kan TV-serier ha positiv innvirkning på hjernen?

1 Forklar hva det betyr å være inne i en seriemaraton.

2 Hva betyr det at «hjernen blir det den gjør»? Forklar ved å finne andre eksempler enn dem som er nevnt i teksten. 3 Hva mener Lieberoth med at hjernen reparerer seg selv?

4 Forklar hvordan TV-serier om zombier og TV-serier om vennskap påvirker oss ulikt.

5 I teksten står det «Den danske forskeren Andreas Lieberoth kan avsløre …». Hvorfor brukes ordet avsløre?

6 På hvilken måte kan vi ha nytte av Andreas Lieberoths forskning?

C Velg oppgaver. 1 Lag en undersøkelse om TV-vanene i klassen din for å finne ut hvor mye tid som brukes på TV-titting i løpet av en uke. Framstill resultatene i et diagram med forklarende tekst. 2 Hvilken TV-serie liker du best å se på? Skriv om den, og begrunn hvorfor du liker den. 3 Tenk deg at du skal få bestemme TV-programmet på en utvalgt kanal for en hel dag. Sett opp en sendeplan.

Bokanbefaling: Eksperimentet av Harald Nortun Hva er bra med at biblioteket legger ut bokanbefalinger på nettet? Tvillingene Amund og Amanda er så like at det er vanskelig å se forskjell på dem. Amund er den sjenerte. Men det er han som får den ville ideen: Han kan være jente, og Amanda kan være gutt. Det går lettere enn de hadde trodd, og plutselig har de lurt mange flere enn de tenkte.

EM PL AR

I løpet av noen spennende sommerdager får Amund både en ny venninne og en beundrer som heter Carl. Problemet er bare at de tror Amund er jente og heter Amanda.

Eksperimentet av Harald Nortun er både en spennende sommerferiefortelling og en tankevekkende historie om å føle seg hjemme i en annen innpakning.

En vill idé Det er ikke godt å si hva som gjør at Amund får den ville ideen på toget på vei til besteforeldrene. Kanskje fordi han drømmer om å bli skuespiller, fordi han allerede har prøvd å spille en helt annen på skoleavslutningen, og det føltes så bra. Kanskje fordi han synes Amanda er like flink, eller kanskje bedre, til å være gutt enn han selv. Eller kanskje det bare er et innfall, helt enkelt et resultat av sommerferiekjedsomhet.

For eit rot. Eg vaknar ein morgon og veit ikkje kven eg er. Amund eller Amanda, gut eller jente, har eg bror eller søster?

I hvert fall prøver Amund å legge det fram som en spontan idé for tvillingsøsteren, som noe han nesten ikke mener. Men Amund betror seg til leseren – vi vet at dette er noe han har planlagt lenge, og nå skal det endelig skje. Ut fra toget i Kristiansand kommer Amund med rosa T-skjorte, sminke og parfyme, og Amanda med fotballtrøye og kaps. Besteforeldrene går fem på, og plutselig har det skjedd ting som gjør at det blir vanskelig å snu.

Jeg tar sjansen Jeg husker godt fjernsyns-serien basert på Ulf Starks Jeg tar sjansen, som jeg så en gang i 80- eller 90-årene. Historien om Simone gjorde sterkt inntrykk på meg. Da hun som kortklipt jente begynner i ny klasse, blir hun introdusert som Simon av læreren. Hun protesterer ikke, og

fra nå av er hun gutt. Guttene blir kompiser, og jentene blir interessert. Eksperimentet minner meg litt om denne historien. Amund er ofte sjenert, men no er eg ikkje Amund, eg speler ein annan, eg er Amanda, eg er jente. Kanskje eg kan bli venninna til Silje. Eg kastar meg uti det. Ustoppelig eksperiment Amund er ikke så god på å være gutt, og Amanda er ikke så god på å være jente, hevder Amund. Ble det noe krøll med hormonene da de lå i mors liv? De er liksom motsatte. Og når de bytter roller, er de så overbevisende at ingen stiller spørsmål. Egentlig synes Amund det går helt greit å ligge tett inntil den nye venninna si og snakke om jenteting (og det å bruke hårspenne viser seg å være veldig praktisk!), og Amanda har det så kult som gutt at hun etter hvert blir den som ikke vil stoppe eksperimentet. Hun blir en gutt som rakker ned på jenter.

Ord å snakke om: troverdig, nøktern, filosoferende, ebok

«Silje og Stefan trur alle jenter er slik, og at alle gutar er sånn,» seier Amanda. «På tide dei får sjå noko anna.»

Eksperimentet er en troverdig og nøktern, men underholdende og forsiktig filosoferende historie som anbefales på det varmeste. PS: Boka kan også lånes som ebok! Anbefalt av Anne Thoresen, Deichmanske bibliotek.

EM PL AR

Amund og Amanda forandrer nesten ikke på noen ting, men veien fra å bli behandlet som gutt til å bli behandlet som jente (og omvendt) er kort, og forandrer alt!

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser at Amund og Amanda egentlig hadde tenkt at de skulle narre bare noen få. 2 Hvilke ulike grunner kan Amund ha for å foreslå rollebytte? 3 Hvem er det Amund betror seg til?

4 Hva gjør Amund med håret for å se ut som Amanda?

5 Hva er felles for Jeg tar sjansen og Eksperimentet, ifølge teksten? Hva er ulikt?

B Svar på spørsmålene.

6 Hvilken type gutt blir Amanda?

1 Hvorfor kan det – ut fra innledningen på denne bokanbefalingen – virke overraskende at det er Amund som foreslår å bytte roller?

2 Forklar hva som ligger i uttrykket «å føle seg hjemme i en annen innpakning». 3 Hvorfor velger Amund å legge fram tanken om rollebytte som en spontan idé for søsteren, tror du?

4 Hva kan være grunnen til at det er Amanda som etter hvert vil fortsette eksperimentet?

5 Hva i teksten viser at det er forventningene fra omgivelsene som gjør rollebyttet enkelt, mer enn hva Amanda og Amund gjør selv.

6 Forklar hva som menes med at boka er «troverdig og nøktern, men underholdende og forsiktig filosoferende».

C Velg oppgaver. 1 Forestill deg at du skal opptre som det motsatte kjønn en dag uten å bli avslørt. Skriv om opplevelsene dine. 2 Skriv hva du tenker om de ulike forventningene vi ofte har til jenter og gutter. 3 Velg en bok du har lest, og som du likte godt, og skriv en bokanbefaling.

Er gutta best i matte? Hva skal til for å bli god i matematikk, tror du? Har kjønn noen betydning?

EM PL AR

Svaret er i utgangspunktet NEI! På skolen gjør jentene det minst like bra på mattetester som guttene. Likevel møter vi fortsatt holdninger, eller myter, som: Matte er et guttefag. Pappa passer bedre til å hjelpe til med matteleksene enn mamma.

– Kulturelle holdninger er utrolig innflytelsesrike, sier hun, og hun mener at det er helt avgjørende at mytene utfordres. – For når mammaen din eller læreren din tror at du ikke kan matte, så får det stor innflytelse på din selvoppfatning i matematikk.

– Det er rett og slett ikke kjønnsforskjeller i matematikk lenger. Så nå er det på tide at foreldre og lærere endrer oppfatning om dette, sier den amerikanske psykologiprofessoren Janet Hyde. Hun har ledet en studie som viser at jentene gjør det like bra i matematikk som guttene.

En gruppe amerikanske forskere har undersøkt hvordan studenters oppfatning av egne evner i matematikk kan påvirke holdningene til å velge matematikkstudier.

Forskerne gjorde to tester. I den første testen skulle 122 studenter løse en rekke matteoppgaver. Etterpå måtte de anslå hvor stor andel av mattestykkene de mente at de hadde klart. Det viste seg at de mannlige studentene hadde en tendens til å overvurdere egne prestasjoner, mens de kvinnelige studentene gjettet omtrent riktig. Deretter gjorde forskerne en lignende test der 184 deltagere i tillegg måtte oppgi om de ville studere matematikk. Igjen overvurderte mennene hvor godt de hadde gjort det på testen. Resultatene viste også at de som hadde overdreven tro på egne evner, oftere mente de kom til å studere matematikk.

Det kan altså hende at en av årsakene til kjønnsforskjellene innenfor matematikk på høyere nivå ikke skyldes at kvinner undervurderer sine evner, men at mennene tror de er bedre enn de er, mener de amerikanske forskerne. Kan dette lille selvbedraget være til fordel for mennene? Ja, det kan for eksempel hjelpe dem igjennom vanskelige perioder – for eksempel i begynnelsen av studiene – hvor det er mye de ikke forstår, og hvor resultatene kanskje ikke helt stemmer med forventningene. Dette får forskerne til å spekulere: – Kanskje vi kan utjevne kjønnsforskjellene i matematikk ved å få jentene også til å overvurdere hvor intelligente de er? Hvordan er det i Norge? Her gjør også jentene det minst like bra som guttene på tester. Likevel viser flere undersøkelser at norske gutter har betydelig bedre selvoppfatning i matematikk enn jenter. De har større selvtillit, de liker faget bedre, og de oppfatter det som mer nyttig. Mange gutter ser på matematikk som et guttefag, og det

Ord å snakke om: myter, kulturelle holdninger, spekulere, doktorgradsnivå

16 jentenes manglende interesse kan skyldes at de får høre at matte ikke er noe for dem.

Flere studier har vist at jenter i Norge oftere velger bort matematikk enn jenter i andre land. Dette gjelder alle nivåer, fra grunnskolen til doktorgradsnivå. Forskere mener det kan skyldes at norske jenter utvikler negative holdninger til matematikk, til tross for at de altså ser ut til å være like flinke som guttene. Noen mener at

I Norge er det satt i gang flere kampanjer og tiltak for å fremme matematikkinteressen hos jenter. Holdningsendring er antagelig ett av flere viktige tiltak.

EM PL AR

er ikke uvanlig at de tror at guttene generelt er flinkere enn jenter i matematikk.

Kjenner du deg igjen i noe av det som er beskrevet her? Hvilke holdninger til matematikk har du møtt? Hvilke holdninger har du selv?

A Svar på spørsmålene.

1 Hva mener Jane Hyde med at det ikke er kjønnsforskjeller i matematikk?

2 Hvorfor var det jentene blant de 122 studentene som gjettet mest riktig i undersøkelsen? 3 Hva var forskjellen på innholdet i den første og den andre testen?

4 Hva var forskjellen i resultatene?

5 I hvilken alder velger norske jenter bort matematikk?

6 Hva gjøres i Norge for å få flere jenter til å velge matematikk?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva menes med at det er en myte at «matte er et guttefag»?

2 Hva kan være grunnen til at det står «når mammaen din […] tror at du ikke kan matte» – og ikke pappaen din? 3 Hvordan kan holdninger til matematikk avgjøre om man velger å studere matematikk?

4 Hva er felles for resultatene av den amerikanske undersøkelsen og funn gjort i Norge?

5 Hva menes med «selvbedrag» i denne teksten? 6 På hvilke måter tror du at en lærer kan motivere elevene til å trives med matematikk? Skriv flere forslag.

C Velg oppgaver. 1 Beskriv dine erfaringer med matematikk. 2 Er det forskjell på gutters og jenters holdning til matematikk i din klasse eller på din skole? Lag en undersøkelse og skriv om resultatet. 3 Hvilket fag trives du best med på skolen? Og hvorfor? Skriv en tekst om det.

For eller imot lekser? Hva er fordeler og ulemper med lekser?

Mia: Jeg bruker utrolig mye tid på lekser. Når mamma og pappa er ferdig med arbeidsdagen og kan slappe av, sitter jeg med lekser. Jeg er sikkert altfor nøye. Og kanskje litt for ukonsentrert (mobilen) … Egentlig burde jeg vel lære meg studieteknikk. Tror nok jeg er for lekser, jeg må bare gjøre dem på en annen måte. Det kan jo ikke være riktig at jeg har lengre arbeidsdag enn de voksne.

Jon: Det er helt ok med lekser. Da kan jeg repetere og finne ut om jeg har forstått det vi har holdt på med på skolen. Men leksene må handle om noe vi har lært, det må ikke være nytt stoff. Det hender at jeg gjør noen av leksene på søndag ettermiddag, da får jeg bedre tid resten av uka.

Ziyan: Det er greit med litt lekser. Men det holder med én mattelekse, én engelsklekse og én norsklekse i uka. Tre skriftlige lekser er mer enn nok. Så får de heller bytte ut ett av fagene hvis vi skal ha lekse i naturfag eller noe.

EM PL AR

Eline: Det er null fordeler med lekser. Det jeg ikke har forstått på skolen, klarer jeg ikke å forstå hjemme. Det er vel lærerens oppgave å få oss til å forstå? Hvis jeg forstår, kan jeg skaffe meg kunnskap når jeg trenger det. Nå er jeg for eksempel null interessert i å lese om hvordan vi kan sortere virveldyr i grupper (gørr kjedelig mål på naturfagplanen). Men den dagen jeg har bruk for å sortere virveldyr (når er det?), klarer jeg sikkert å finne ut hvordan jeg skal gjøre det. Lekser er kjipt og gørr.

Henrik: Jeg har ikke tid til å gjøre lekser. Det er fotball- og skitrening fem dager i uka, og dessuten trenger jeg tid til å slappe av og være sammen med kompiser. Det kan kanskje være ok å gjøre lekser på skolen rett etter skoletid et par dager i uka. Maks 30 minutter.

I en 7.-klasse er det stor uenighet om lekser. Noen elever er imot lekser, noen er for, noen vil ha lekser, men litt mindre enn de får nå, noen vil ha annerledes lekser:

Nora: Jeg er egentlig både for og imot lekser. Jeg er imot lekser som jeg synes er bortkastet å gjøre. Å regne 20 gangestykker som er nesten klin like, er for eksempel helt bortkastet. Å få noen grubliser i matte er noe helt annet, sånne lekser liker jeg.

Alva: Hvorfor har vi aldri lekser i gym eller i kunst og håndverk? Det synes jeg vi kan få, da kommer jeg til å like lekser bedre. Jeg husker at vi fikk en lekse i mat og helse, det var kult. Vi skulle lage suppe. Jeg lagde kyllingsuppe, den ble supergod! Mamma sier hun håper vi får flere lekser i mat og helse.

Ord å snakke om: repetere, studieteknikk

17 Amir: Det er uansett skolen som bestemmer. Jeg tror ikke vi får mindre lekser selv om vi sier at vi får for mye nå. Lærerne burde i hvert fall samarbeide bedre. Forrige uke hadde vi både matteprøve og engelskprøve på samme dag. Teit.

Oscar: Kan ikke lekser være valgfritt? Det synes jeg er en kjempeidé! Da kan de som synes de trenger å repetere, gjøre det. Vær så god! Tror ikke jeg trenger det, egentlig. Eller kanskje av og til.

EM PL AR

Leander: Hvorfor har vi egentlig lekser? Læreren ser jo ikke så nøye på dem. Av og til virker det som de gir lekser av gammel vane.

A Svar på spørsmålene. 1 Hva mener Eline er lærerens oppgave? 2 Hva synes Jon er fordelen med lekser?

3 Hvem vil ha leksetid på skolen?

4 Hvilke ulike grunner er det til at Mia bruker så lang tid på leksene?

5 Hvilke eksempel får vi på at lærerne samarbeider dårlig?

6 Hvorfor ønsker moren til Alva at de får flere lekser i mat og helse?

B Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor kan det være bortkastet å «regne 20 gangestykker som er nesten klin like»? Kan det være noen fordeler? 2 Hvilken type lekse tror du Eline kunne godtatt?

3 Hvorfor vil Jon ha lekser i noe han har lært?

4 Hva er den største forskjellen på Jons og Noras holdning til lekser?

5 Hvem er det som egentlig synes det er bortkastet å si hva man mener om lekser? Hvorfor? 6 Hvem av barna er du mest og minst enig med? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver. 1 Skriv noen gode råd til lærerne om lekser. 2 Skriv et brev til rektor der du argumenterer for eller mot at dere skal få lekser. Husk å begrunne meningene dine. 3 Lag en lekseplan for en uke slik du skulle ønske at den så ut.

Er god eller dårlig hukommelse medfødt? Hva gjør du for å huske det som er viktig for deg? Kan man trene opp hukommelsen, tror du?

– Noe av hukommelsen er medfødt, men vi vet ikke hvor mye, sier Ylva Østby. Hun er psykolog ved Oslo universitetssykehus. Der arbeider hun med pasienter som har problemer med hukommelsen. Dessuten forsker hun på hjerneutvikling og hukommelse.

– Vi vet ikke om trening av hjernen faktisk gir deg bedre hukommelse, eller om du bare blir flinkere til å bruke den hukommelsen du er født med, tilføyer Østby. – Men vi vet altså ikke hvor mye vi er født med, gjentar hun. For å huske trenger vi både et godt arbeidsminne og evnen til å lagre ting over tid, og vi må kunne hente fram informasjonen igjen. Disse tre delene befinner seg på tre forskjellige steder i hjernen, og de må samarbeide. En svikt i ett av leddene kan dermed gi oss dårligere hukommelse.

Østby forteller at selv om vi kan gjøre mye for å få bedre hukommelse, er vi også født med noen forskjellige muligheter og begrensninger. Hun har blant annet funnet ut at evnen til å bevare et minne over tid er nesten ferdig utviklet i sen barndom, mens evnen til å hente fram minner blir bedre når man er ungdom.

EM PL AR

Men har alle like gode muligheter til å få god hukommelse, eller er noe av evnen medfødt?

mattenøtter. Det å øve seg på å spille et musikkinstrument og å lære seg et nytt språk hjelper også på hukommelsen. Trener vi kroppen gjennom fysisk aktivitet, trener vi samtidig hjernen. Trening øker nemlig blodstrømmen til hippocampus, et område i hjernen som spiller en viktig rolle for hukommelse og læring.

I mediene kan vi stadig få nye tips til hvordan vi kan trene opp hukommelsen. Det er nesten ikke grenser for hva vi kan trene oss opp til å huske.

Selv om vi er født med noe ulike muligheter, vil trening av hjernen hjelpe for hukommelsen vår. – Hjernetrim gir deg bedre husk nå og hjelper deg til å beholde hukommelsen i alderdommen, kan Østby fortelle.

Trening av hjernen kan for eksempel være å lese og skrive, å løse kryssord, å delta i quiz og å løse

I tillegg kan vi tulle til hukommelsen vår med å stresse og bekymre oss. Arbeidsminnet er det som tar imot minner og sender dem videre til riktig sted i hjernen – eller dropper å sende dem videre, slik at de bare forsvinner. Arbeidsminnet vårt har liten plass og kan ikke håndtere mange ting på en gang. Hvis du for eksempel er stresset og bekymret, kan det hende at du fyller opp arbeidsminnet med tanker som: «Jeg må huske

Ord å snakke om: mediene, quiz, overbelaste

Det vi vet, er at alle har forskjellig hukommelse. Det er ulikt både hvor god den er, og hvordan vi bruker den. Noen mennesker husker for eksempel detaljer veldig godt. De husker kanskje hvor de

så en ting sist, eller hvor på en avisside en viktig detalj står. Andre husker best ved å sette det de lærer, i sammenheng med noe de kan fra før. I filmer og romaner møter vi iblant personer med så ekstremt god hukommelse at det blir som om de tar et mentalt bilde av det de ser. Det kaller vi gjerne fotografisk hukommelse. Men fotografisk hukommelse finnes dessverre ikke i den virkelige verden.

EM PL AR

det ene og rekke det andre.» Da blir det ikke plass til det du faktisk prøver å huske. I slike tilfeller kan du synes at du har dårlig hukommelse selv om du kanskje egentlig har en helt fin husk når du ikke overbelaster arbeidsminnet.

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser at vi ikke har helt likt utgangspunkt når det gjelder hukommelse. 3 Hvordan kan vi trimme hjernen? 4 Hva er hippocampus?

5 Hvilken oppgave har arbeidsminnet?

2 Hvilken del av hukommelsen virker bedre når man er ungdom enn når man er barn?

6 Når kan det være nyttig å huske detaljer, synes du?

B Svar på spørsmålene.

1 Hvilke tre typer hukommelse trenger vi for å huske? 2 Hvordan kan vi ødelegge for arbeidsminnet vårt? 3 Hvorfor er hjernetrim viktig selv om vi ikke helt vet hvordan den virker?

4 Hva nevnes i teksten som eksempler på god visuell hukommelse?

5 Finn et eksempel på at du husket noe du hadde lært, ved at du satte det i sammenheng med noe du kunne fra før.

6 Hva betyr det å ta et mentalt bilde?

C Velg oppgaver. 1 Tenk deg at det gikk an å ha fotografisk hukommelse, og at du hadde den evnen. Hvordan ville livet ditt vært? Skriv en tekst om dine tanker rundt det. 2 Skriv en fortelling med overskriften: «Bare fordi jeg hadde glemt avtalen!» 3 Det hender at noen «mister» hukommelsen, eventuelt for en periode. Tenk deg at du våkner en morgen og ikke kjenner igjen noe eller noen rundt deg. Skriv om den dagen.

Abu Hassans fjert En gjenfortelling av et eventyr fra Tusen og én natt. Hva vet du om boka «Tusen og én natt»?

Abu Hassan stelte i stand til en storslagen bryllupsfest. Han inviterte slektninger og venner, hellige tiggere og prester. Mat og drikke var av ypperste klasse, det var et overdådig festbord, og det skulle ikke spares på noe. Bryllupsgjestene fikk servert helstekte kamelføll, fem ulike risretter og fem ulike sorter drikke. Dessuten var det et utall kaker med blant annet valnøtter og mandler.

EM PL AR

Han hadde vært gift, men dessverre ble han tidlig enkemann, og nå hadde han levd alene i mange år. Vennene hans maste stadig på Hassan om at han skulle finne seg en ny kone, og til slutt gav han etter. Han bestemte seg for å gifte seg med en ung pike som var like vakker som Canopus når den står over det Indiahavet. Canopus er en stor, vakker stjerne, den tredje sterkeste stjernen man ser fra jorda.

Bruden hadde sju brudekjoler, og hun ble ført omkring i festsalen sju ganger, hver gang i en ny kjole til alles beundring. Til slutt skulle Abu Hassan bli hentet fra plassen øverst ved bordet og føres fram til bruden. Han reiste seg sakte og verdig, han var svært mett. Han var så godt forsynt med mat og drikke at i det han rettet seg opp, slapp han, til sin store forskrekkelse, en brakende fjert.

Det var en gang for mange, mange år siden en mann som het Abu Hassan. Han bodde i byen Kaukaban i landet Jemen, hvor han arbeidet som kjøpmann. Abu Hassan var svært velstående.

EM PL AR

Abu Hassan gikk omkring og lyttet i sju dager og sju netter. Aldri hørte han noe som kunne uroe ham. Den siste dagen stanset han utenfor døra til noen fattigfolk og ble stående og lytte. Da hørte han en ung pikestemme som spurte: «Mor, hvilken dag ble jeg født? Det er en som skal spå meg, og da må jeg vite det!» «Det er lett å huske og lett å svare på», sa moren. «Du ble nemlig født den dagen Abu Hassan slapp fjerten!»

Etter hvert kom Abu Hassan fram til en by ved kysten der det lå et skip som skulle til India. Skipet skulle seile til Calcutta, og Abu Hassan fikk være med. I Calcutta fikk han nye bekjentskaper, og en dag førte de ham fram for kongen, som fikk stor tillit til ham. Snart hadde Abu Hassan fått det ærefulle oppdraget å være høvding for kongens livvakt.

Med tårefylte øyne og takknemlighet i hjertet stanset han og så utover. «Kanskje noen vil kjenne meg igjen», tenkte han. «Det er nok best at jeg vandrer litt i utkanten av byen først og hører hva de snakker om. Gud gi at ingen husker min historie!»

Et kort øyeblikk ble det helt stille, før gjestene skyndte seg å dekke over det som hadde skjedd, ved å snakke høyt og i munnen på hverandre. Men selv om gjestene lot som de ikke hadde hørt noe, var det tent en ild i Abu Hassans hjerte. Han var svært skamfull. Han lot som han var nødt til å gå et nødvendig ærend, men straks han var utenfor, salet han hesten sin. Og mens bruden og gjestene sto igjen inne og ventet på brudgommen, red Abu Hassan av sted i nattens mulm og mørke. Han ville rømme fra både bryllupet, hjembyen og landet.

I ti år arbeidet Abu Hassan for kongen. Han levde godt, var dyktig og anerkjent og kunne ikke klage på noe. Likevel kjente han stadig på at han lengtet mer og mer etter hjembyen sin, Kaukaban. Han lengtet like mye som en som lengter etter sin elskede, og det var umulig for ham å tjene kongen lenger. På ny salet Abu Hassan hesten, og han forlot Calcutta. Heller ikke denne gangen gav han noen beskjed om at han dro sin vei, ikke engang kongen fikk vite noe. Da Abu Hassan etter en lang og strabasiøs reise nærmet seg Kaukaban, kledde han seg som en munk og fortsatte til fots. Det var en slitsom vandring, og gleden var stor da han endelig nådde åskammen ved hjembyen.

Da Abu Hassan hørte dette, flyktet han av gårde mens han tenkte: «Sannelig har den fjerten skapt en tidsregning som vil bli husket til evig tid.» Abu Hassan flyktet til India og kom aldri mer tilbake til Kaukaban.

Boka Tusen og én natt er en stor samling arabiske fortellinger og eventyr. Rammen rundt historiene er en konge som vil ha en ny hustru hver dag, og som vil at gårsdagens hustru skal miste livet. En dag er det Scheherazade, datteren til ministeren, som skal bli kongens hustru. For å redde både sitt eget og andre framtidige hustruers liv forteller hun kongen en ny historie hver kveld. Han blir oppslukt av det hun forteller, og Scheherazade passer alltid på at han ikke får høre slutten før dagen etter. Til slutt, etter 1001 netter, er kongen så opptatt av fortellingene at han helt oppgir sin opprinnelige plan.

EM PL AR KS SE G IN ER D R VU 42

Ord å snakke om: strabasiøs, munk, Gud gi, tidsregning

19 A Svar på spørsmålene. 1 Hva var grunnen til at Abu Hassan ville gifte seg? 2 Hvorfor sammenlignes bruden med Canopus? 3 Hvorfor ble bruden ført rundt sju ganger? 5 Hva betyr det å gå et nødvendig ærend? 6 Hvorfor kunne ikke Abu Hassan ri helt til Calcutta?

EM PL AR

4 Hva var grunnen til at alle gjestene snakket i munnen på hverandre?

7 Hvor lenge hadde Abu Hassan vært borte da han kom tilbake til hjembyen? 8 Hva viser at Scheherazade var en smart kvinne?

B Svar på spørsmålene.

1 Hva er det i teksten som viser at Abu Hassan antagelig var en god del eldre enn bruden? Finn flere eksempler. 2 Hva i teksten viser at Abu Hassan ikke giftet seg?

3 På hvilken måte viste den indiske kongen at han hadde tillit til Abu Hassan? 4 Hva i teksten viser at Abu Hassan var svært glad i hjembyen sin?

5 Hvorfor kledde Abu Hassan seg som en munk?

6 Gud gi at ingen husker min historie, tenkte Abu Hassan. Hva forteller dette om ham som person? 7 Hva kan være grunnen til at Abu Hassan går omkring i akkurat sju dager og netter?

8 Hva menes med at Abu Hassans fjert hadde skapt en tidsregning?

C Velg oppgaver. 1 Skriv en innbydelse, gjerne med en meny, til Abu Hassans overdådige bryllupsfest. 2 Tenk deg at du er Abu Hassan og skriver dagbok om det som skjedde under og etter bryllupsfesten. 3 Tenk deg at innbyggerne i Kaukaban hadde glemt fjerten. Hvordan ville livet til Abu Hassan blitt etter at han kom tilbake? Skriv om det.

De ukjente utvandrerne

EM PL AR

Hvilke grunner kan folk ha for å utvandre til andre land og verdensdeler? Hva er forskjellen på å utvandre og å flykte?

På 1800-tallet og første del av 1900-tallet var det hundretusener av nordmenn som emigrerte til Nord-Amerika. Hvordan emigrantene levde i det nye landet, vet vi en god del om, blant annet gjennom gamle brev, notater, fortellinger, fotografier og forskning. Men hvordan var livet til de nordmennene som valgte å emigrere til LatinAmerika? Det var rundt 10 000 som reiste dit fra Norge.

å komme tilbake til hjemlandet igjen etter en periode. Men planene om en retur allerede etter tre måneder ble endret da hun ble kjent med den tjue år eldre nordmannen Peter Andersen. Han drev en sauefarm utenfor byen. De to giftet seg, og de fikk flere barn som vokste opp på farmen.

Mathilde Jørgine Jørgensdatter fra Vestfold Mathilde Jørgine Jørgensdatter kom fra en fattig familie i Stokke. Som 20-åring, i slutten av 1860-årene, forlot hun arbeidet sitt som tjenestejente for å reise til Argentina. Der skulle hun besøke broren Henrik i hovedstaden Buenos Aires. Som flere andre som reiste fra Norge, hadde Mathilde Jørgine planer om

Peter reiste tilbake til Argentina, og tre år senere, i 1891, fulgte familien etter, med unntak av datteren Betty. Hun var 18 år og ble igjen i Norge for å arbeide for Frelsesarmeen. Betty fikk aldri møte foreldrene igjen, for da hun reiste til Buenos Aires igjen i 1907, var begge foreldrene døde. Det samme var de to brødrene hennes, men lillesøsteren Hanna Mikaela levde.

Steinar Andreas Sæther, som er forsker ved Universitetet i Oslo, har funnet ut hvordan det gikk med noen av dem som søkte lykken i LatinAmerika. Her er noen eksempler:

Mathilde Jørgine hadde nok ikke helt sluppet tanken på å dra tilbake til hjemlandet. Slik var det antagelig for ektemannen også, for i 1885 flyttet hele familien til Tønsberg. Der kjøpte Peter en gård som de dessverre ikke fikk beholde særlig lenge. En brann førte til at familien mistet hjemmet sitt.

fikk Per seg jobb som gårdsarbeider på flere gårder. Pers store drøm var å dra til Amerika for å tjene nok penger til å kjøpe sitt eget gårdsbruk hjemme i Norge. Han hadde flere slektninger som hadde reist over havet og kommet hjem med nok penger til å bli bonde på egen gård. Da Per reiste til Nord-Amerika i 1929, var det vanskelige tider, og han fikk ingen jobb. Han valgte derfor å reise videre til Argentina, der var det enklere å få arbeid. Etter fem år i Argentina kom Per tilbake til Norge som matros på et norsk lasteskip. Han hadde ennå ikke klart å spare nok til å kjøpe seg en egen gård, men ti år senere hadde han endelig råd til å få oppfylt drømmen sin.

Hun hadde giftet seg med en nordmann, og de fikk etter hvert åtte barn. Betty arbeidet nå for Frelsesarmeen i Buenos Aires. Hun var nok mye sammen med søsteren og familien, ettersom det var hun som overtok ansvaret for barna da Hanna og mannen døde. Etter hvert fikk Betty plassert barna hos forskjellige familier i byen, og hun fortsatte å arbeide og bo i Buenos Aires til hun gikk av med pensjon. Hvordan det gikk videre med Betty og barna til søsteren, vet vi dessverre ikke.

EM PL AR

Per Rostad fra Trøndelag Per Rostad vokste opp i Trøndelag på en gård sammen med foreldrene, fem søsken og en tjenestejente. Allerede da Per var ti år, døde faren, og moren solgte familiegården. Etter hvert

EM PL AR

I løpet av årene fra 1820 til 1950 emigrerte mellom 800 000 og én million nordmenn. De fleste av dem dro til USA, men noen reiste til Canada, Australia, Sør-Afrika og Latin-Amerika. Utvandrerne var som oftest unge folk mellom 15 og 30 år som drømte om et bedre liv. På denne tiden var Norge et fattig land, og det var lite arbeid og penger å tjene. Ikke alle emigrantene ønsket å reise fra Norge for alltid. Noen drømte om å spare opp penger, for så å vende tilbake til hjemlandet og starte et bedre liv her.

Først arbeidet Leonard for et amerikansk gruveselskap, men der trivdes han ikke så godt, og etter bare noen måneder fikk han ny jobb i en tinngruve i Oruro i Bolivia. Der fant han seg godt til rette, og han fikk seg en norsk kjæreste som han giftet seg med. Snart ble Leonard alvorlig syk, men han var likevel heldig: Han og kona klarte å komme seg til USA, og der fikk han den riktige behandlingen og ble frisk. Etter hvert flyttet paret til Brasil, der Leonard hadde ulike jobber før han ble bestyrer for en stor land-

eiendom. Dessverre ender historien om Leonards liv ikke særlig bra, i 1922 omkom han i en ulykke. Da var han bare 35 år.

Leonard Ervik Holmboe fra Troms På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900tallet var det overskudd av ingeniører i Norge. Flere hundre arbeidsledige ingeniører reiste derfor til Latin-Amerika for å finne arbeid. Leonard Ervik Holmboe fra Tromsø var en av dem. Han var 25 år da han dro til Chile sammen med flere studiekamerater i 1912.

Ord å snakke om: emigrere, matros, gruveselskap

20 A Svar på spørsmålene. 1 Hva het faren til Mathilde Jørgine Jørgensdatter, tror du? 2 Hvor lenge hadde hun tenkt å være hos broren sin? 3 Hvorfor ble ikke Mathilde Jørgine og familien boende i Tønsberg?

EM PL AR

4 Hvorfor overtok ikke Per Rostad gården etter foreldrene sine?

5 Hva var grunnen til at Per havnet i Argentina og ikke i Nord-Amerika, som var mest vanlig? 6 Hvilket år kjøpte Per sin egen gård?

7 På hvilke måter var Leonard Ervik Holmboe både heldig og uheldig? 8 Hvorfor emigrerte så mange nordmenn?

B Svar på spørsmålene.

1 Hvordan har Steinar Andreas Sæther funnet informasjon om dem som søkte lykken i Latin-Amerika, tror du? 2 Siden utrykket «å søke lykken» brukes – hva forteller det om emigrantene?

3 Hvorfor reiste Peter Andersen tilbake til Argentina før resten av familien, tror du? 4 Hvor mange barn ser det ut til at Peter og Mathilde Jørgine hadde?

5 Hva kan være grunnen til at Betty satte bort tantebarna sine, og at de ble plassert i ulike familier?

6 Hvordan fikk Per Rostad råd til reisen tilbake til Norge? 7 Hva betyr det at det var overskudd av ingeniører i Norge?

8 Hvem av de tre emigrantene, det vil si Mathilde Jørgine, Peder og Per, fikk det beste livet, synes du? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver. 1 Tenk deg at du er enten Mathilde Jørgine, Peder eller Per, og at det har gått noen år siden du emigrerte. Skriv et brev hjem til familien i Norge. 2 Hvordan tror du det er å emigrere til et land uten å kunne språket, uten å kjenne noen, uten jobb, uten hele familien? Hvilke utfordringer venter? Skriv hva du tenker om det. 3 Finn mer informasjon om den norske utvandringen til Amerika. Skriv en faktatekst.

EM PL AR

© 2016 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS ISBN 978-82-492-1796-0 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2016 Forlagsredaktør: Kristin Hide Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: 07 Media AS Tegninger: Thor W. Kristensen Esra C. Røise (forside)

Foto: 4 NASA, 6, 7, 8, 10, 13, 16, 26, 28, 36, 38 Shutterstock, 14 Anders Nederhoed, 20, 21 © Signed, Sealed & Undelivered Team, 2015–2016. Courtesy of the Museum voor Communicatie, The Hague, 24 Monica Strømdahl, 32 Omslagsdesign og -illustrasjon: Jill Moursund, 44–46 Foto: Migrasjonsmuseets fotosamling, Nordmenn i Latin-Amerika.

Tekstkilder: Aftenposten Junior / Terje Krogsrud Fjeld: «Det er kult å si at jeg har spilt mot Ronaldo» Aftenposten Si ;D: «Hva skjer når isen smelter?» Aftenposten Si ;D: «Kan jeg påvirke andres forbruk?». Originaltittel: «Kan jeg påvirke den store innkjøpsbølgen?» Atferdsbiolog og hundeinstruktør Emma Mary Garlant: «# hundedigger» Dagbladet / Nils Martin Silvola: «Brevene som ikke kom fram» Deichmanske bibliotek / http://anbefalinger.deichman.no / Anne Thoresen: «Bokanbefaling: Eksperimentet av Harald Nortun» forskning.no / Andreas Birger Johansen: «Hva skal egentlig til for å bli fotballproff?» forskning.no / Ida Korneliussen: «Er god eller dårlig hukommelse medfødt?». Originaltittel: «Er vi født med enten god eller dårlig husk?» forskning.no / Ingrid Spilde og Nina Kristiansen: «Er gutta best i matte?». Originaltitler: «Menn tror de er bedre i matte enn de er» og «Jenter er like gode i matte» forskning.no / IPCC, Reuters, NASA, NTB: «Hva skjer når isen smelter?» forskning.no / Malene Sommer Christiansen: «Er det skadelig å se lenge på TV?». Originaltittel: «Er det skadelig å se TV 15 timer i strekk?» forskning.no / Nora Heyerdahl: «Norske romforskere vil ikke reise til Mars» Lea, Anne: naturfag.no/kongefamilien-på-himmelen: «Kongelig himmel» Linde, Heidi: Pym Pettersons mislykka brevvenn, Gyldendal Norsk Forlag, 2013 Madan Kataria / Joakim Serpinsky: «Latteryoga: Le deg frisk!» nysgjerrigper.no / Trine-Lise Gjesdal: «De ukjente utvandrerne» Sæby, Inger-Marit: «Festivalarrangøren»

Forlaget har forsøkt å finne opphavspersonene til tekstene «Hva skjer når isen smelter?» og «Kan jeg påvirke andres forbruk?» (originaltittel «Kan jeg påvirke den store innkjøpsbølgen?»), hentet fra Aftenposten Si ;D. Eierne av tekstene kan kontakte forlaget.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er h jemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL AR

Leseforståelse 7 gir elevene trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Elevene møter ulike typer tekster på tvers av fag, alle med oppgaver knyttet til forskjellige aspekter ved leseforståelse og tekstskaping. Nivåinndelingen på oppgavene gjør at boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert.

Leseforståelse 7 Lærerens bok kan lastes ned gratis fra forlagets hjemmeside.

Boka inngår i serien Leseforståelse som dekker 1.–7. trinn.

Bokmål ISBN: 978-82-492-1796-0

788249

217960