Mamma Mø veiledning by GAN Aschehoug

SprĂĽk- og matteleker med Mamma MĂ¸ Inger Elisabeth Eigeland

Eva Fylking

veiledning

GAN Aschehoug

Eva Wirmark

Forord Jeg har alltid likt historiene om Mamma Mø, og jeg er opptatt av at barn skal ha så gode forutsetninger som mulig når de begynner på skolen. Jeg ble derfor veldig glad da jeg ble spurt om å jobbe med Språk- og matteleker med Mamma Mø. I Språk- og matteleker med Mamma Mø har Eva Fylking og Eva Wirmark samlet sine mangeårige erfaringer og kunnskaper – både fra barnehagen og skolen. De har stilt seg følgende spørsmål: Hva slags kunnskaper trenger barna når de begynner på skolen? Hvordan lærer barn best? Hvordan får vi barna til å delta aktivt i sin egen læring? Språk- og matteleker med Mamma Mø er opprinnelig skrevet for den svenske førskolen. For å tilpasse den til den norske barnehagen har det vært nødvendig å gjøre noen endringer i oppgavetyper og vanskelighetsgrad. Selve grunntanken og det metodiske opplegger er imidlertid uendret. I Språk- og matteleker med Mamma Mø møter barna både språket og matematikken. Dette er fordi vi mener disse emnene går hånd i hånd, og utvikler hverandre på dette stadiet. Materialet legger vekt på hva forskning sier om hvordan barn lærer best: når de har det morsomt, blir forbauset, overrasket eller glade, når de er aktive og når de bruker flere av sansene sine samtidig. Høytlesning er utgangspunktet for aktivitetene og lekene. Her ledes barna inn i den varme og vennlige verden hvor Mamma Mø og Kråka bor. Tanken er at barna skal få «bade» i litteratur og ord og at alle skal få oppleve at det er gøy og meningsfullt å lese. Mattelekene og samtalen rundt matematikken gir barna innsikt i og forståelse for antall og regning. Ved å øve på fingertallene lærer barna å se og forstå matematikken. Vårt forslag til arbeidsgang er én mulig vei til gode, pedagogiske læringssituasjoner. Du kan selvfølgelig legge inn andre aktiviteter eller ta bort noen. Husk bare at aktivitetene presenteres i en rekkefølge med stigende vanskelighetsgrad. Legg spesielt merke til barn du ser strever med oppgavene. Pass på at alle får oppleve mestring og glede. Vurder hele tiden hva som er passe vanskelig for det enkelte barn. Jeg håper dere kommer til å ha det morsomt og lære mye sammen med Mamma Mø og Kråka.

Lykke til! Oslo 2013 Inger Elisabeth Eigeland

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Språklekene følger Bornholmsmodellen, som er utarbeidet av professor Ingvar Lundberg, der barnas språklige og fonologiske bevissthet økes gjennom strukturerte leker. Mattelekene kommer fra dr.philos. Dagmar Neumans pedagogikk, der hendene og fingertallene synliggjør antallet. Når barna leker med fingertallene både ser, føler og beveger de seg. De ser og opplever antallet som en helhet slik at de gradvis frigjør seg fra å telle en og en.

Vi har tatt med oss leken fra barnehagen og systematikken fra skolen.

Leken har en sentral og dominerende rolle gjennom alt materialet du nå holder i hånden – for når vi har det morsomt, lærer vi best. Vi lærer når vi blir stimulert, når vi gjør ting og beveger oss, når vi ser, hører og tar på ting. Vi har derfor bygget dette materialet rundt ulike typer aktiviteter og leker innenfor språk- og matematikk: høytlesning, bevegelsesleker, dramatiseringer, arbeidsoppgaver, utforsking, sanger, rim og regler og ulike typer samtaler. Aktivitetene følger en klar systematikk. De går fra det enkle til det mer kompliserte og fra det konkrete til det abstrakte.

Ettersom lekene bygger på progresjon, er det viktig at dere jobber med dem i den rekkefølgen de står. Lek både inne og ute, og ved ulike anledninger i løpet av dagen. Mange av lekene passer det å gjøre når dere har en ledig stund, venter på noe osv. Min bok er barnas egen arbeidsbok. I arbeidsboka skal de løse problemer, dokumentere ny kunnskap, gjøre oppdagelser og tegne og fargelegge. M i n bo k

Språk- og mattelek er med Mamma

M in b o k

Mø

I Min Bok skal barna gjøre oppgaver som er knyttet til det de har lært i Språkog matteleker med Mamm a Mø.

Språk- og mattel eker med Mamma Mø

Materialet inneholder følgende: Veiledning med kopio riginaler Min bok Seks storbilder

Inger Elisabeth

Høytlesning er utgangspunktet for aktivitetene og lekene. Her ledes barna inn i den varme og vennlige verden hvor Mamma Mø og Kråka bor, skapt av Jujja og Tomas Wieslander. Tanken er at barna skal få «bade» i litteratur og ord og at alle skal få oppleve at det er gøy og meningsfullt å lese. Mamma Mø og Kråka får dere kjøpt i bokhandelen.

Eigeland • Eva Fylk ing • Eva Wirm ark

ISBN: 978-82-49

2-1651-2

9 788249 21 6512

www.gan.aschehoug .no forlag@gan.ascheho ug.no

GAN Aschehoug

I hver periode er det foreslått kjente sanger dere kan bruke. Kopioriginaler finner dere bakerst i boka. Det er kopioriginaler med bildekort til språkleker, fingertall og andre oppgaver barna skal jobbe med.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Seks fargerike storbilder av Sven Nordqvist finnes også i materialet. Bildene er et godt utgangspunkt for morsomme og lærerike samtaler om både språk og matematikk, og om ulike situasjoner og hendelser. Samtalene om storbildene vil også hjelpe dere med å utvide barnas ordforråd. Miljøene på storbildene er «Bondens gård» med alle dyrene, «Kråkas hus» med alt han har samlet, «Jul i bondens kjøkken», «Mamma Mø på biblioteket», «Tigertog» med tamme og ville dyr samt «Bondens skjul» som er fullt av redskap, verktøy og annet som er kjekt å ha. Språk- og matte leker med Mamm a Mø

2 Kråkas hus © Sven Nordqvist og GAN Aschehou g ISBN 978-82-4 92-1652-9

Dukkene Dukkene er barnas venner i leken. De kan kjøpes i lekebutikker og hos bokhandlere.

Mamma Mø

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Kråka

Læring Mennesker lærer direkte proporsjonalt med hvor morsomt de har det. Når vi har det morsomt lærer vi uten at vi merker det. Når vi lærer noe nytt trenger vi god tid til å sortere og bearbeide informasjonen, slik at den nye kunnskapen skal kunne lagres i langtidsminnet. Ofte må vi også gjøre ting om og om igjen for å se og forstå sammenhengen. La derfor barna leke i sitt eget tempo. «Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer». (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006)

Multisensorisk læring Vi lærer bedre jo flere sanser som er involvert – å se, høre, bevege seg, ta på ting og lukte. Alle små barn er kinestetiske, dvs. at de har stort behov for å bevege seg når de lærer noe nytt, og taktile, dvs. at de vil kjenne og ta på ting når de lærer. Det er derfor viktig at barna får benytte også disse to læringskanalene så mye som mulig, ikke bare synet og hørselen.

I leken styres barna av et indre behov for å skape sammenheng og mening i sine nye oppdagelser. I leken utøves alltid lekens og demokratiets grunnregler mellom de barna som leker: enighet, gjensidighet og turtaking. • Enighet innebærer at barna er enige om reglene i leken. • Gjensidighet betyr at barna lytter til hverandres forslag og synspunkter og retter seg etter hverandre. • Turtaking innebærer å gi og ta, din tur og min tur, at barna vekselvis bytter på å bestemme eller prate.

Språklig og fonologisk bevissthet For å lære å lese og skrive må vi først og fremst være språklig og fonologisk bevisste, det holder ikke å kunne bokstavene. Å være språklig bevisst innebærer at vi lærer oss å flytte oppmerksomheten vår fra språkets innhold til språkets form.

Den visuelle sansen, synet, utvikles sterkt som læringssans nettopp i førskoleårene. Barna lærer suksessivt å se og betrakte bilder, symboler og ord. Gradvis utvikler de evnen til å huske det de ser. Til slutt utvikles den auditive sansen, dvs. høreforståelsen.

Barn hører etter hva vi sier, dvs. innholdet, ikke hvordan det sies, dvs. formen. De barna som svarer «tog» når vi ber dem si et langt ord, befinner seg fremdeles inne i språket; disse barna tenker at et tog er langt. De barna som sier «tog» er et kort ord, har fokus på ordets form og har dermed nådd et annet nivå av språklig bevissthet. Dette er viktig for at de etter hvert skal klare å lytte ut lydene i ordene. Barn trenger hjelp til å betrakte og analysere språket utenfra.

Den livsviktige leken

Setninger, ord og stavelser

Det er flere grunner til at leken har fått en så stor rolle gjennom hele vårt materiale.

Hvordan talen vår kan bli til skrift er lettest å forstå om vi går fra helheten til mindre deler. Barna må først forstå at taleflyten består av setninger og ord. Både setninger og ord er begreper de ofte bruker når de senere begynner på skolen. Etter hvert skal barna også kunne forstå hva et ord er og høre hvor ordene begynner og slutter.

Gjennom alle tider og i alle kulturer har barn lekt. Lek er en viktig basis for utvikling og læring. «I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse». (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006). I leken kan barna prøve gang på gang til de behersker den aktiviteten de holder på med, det er tillatt å gjøre feil. Barna bruker i tillegg alle sanser og leken vekker også følelser.

Neste fase er å dele opp ordene i stavelser og å sette sammen stavelsene til ord. Gjennom å leke med stavelsesrytmer får barna hjelp til å lese og stave ord når de senere begynner på skolen.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Fonemer Når barna har forstått at språket kan deles inn i mindre deler, er det tid for å oppdage at hvert ord kan deles opp i lyder, dvs. fonem, språkets minste bestanddel. For å lære å lese og skrive må barna ha en viss grad av fonologisk bevissthet. De må kunne skille ut de enkelte lydene, fonemene, i tale. Dette betyr at de må kunne konsentrere seg om hvordan ordene lyder (formsiden) og se bort fra ordenes betydning. Et eksempel på dette er at de kan høre at ordet mus begynner på lyden (fonemet)/m/. For at barna skal kunne oppdage fonemene er det fint om du lar dem begynne med å lytte ut bare den første lyden i det «talte» ordet. Den er den letteste å høre og skille ut, nest lettest er lyden i slutten av ordet og vanskeligst er det å skille ut lyden i midten. Tenk på at vokalene (a, e, i o, u, y, æ, ø, å) er lettest å høre. Når barna har lært å identifisere ordenes minste bestanddeler, fonemene, er de på vei til å knekke den alfabetiske koden. For å stimulere og øve opp barnas språklige og fonologiske bevissthet bør alle barn gis mulighet til å leke med språket på en strukturert, metodisk, lekende og stimulerende måte. Språklekene bør dessuten alltid gå fra det enkle til det vanskelige. «Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter til lyder og rytme i språket». (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006)

Høytlesning Høytlesning er den «gode mor» for lesingens utvikling. Via høytlesning møter barna skriftspråket. Høytlesning vekker også interesse og nysgjerrighet for både bøker og lesing, noe som er viktig for alle barn. For mange barn er høytlesningsstundene også en usedvanlig god anledning til å lytte til godt norsk – det gjelder både barn med norsk som morsmål og barn med andre morsmål. Skriftspråket barna hører ved høytlesning er også noe å «vokse inn i», venne seg til, ettersom det ofte ligger utenfor den språksfære vi vanligvis benytter i talespråket. Å lytte til et eventyr eller en fortelling hjelper barna til å lage sine egne indre bilder. Har vi ikke tilgang til egne indre bilder så har vi heller ikke det som utgjør basis for kreativitet og fantasi. Derfor kan barna gjerne, når de har lyttet til et eventyr eller en fortelling, lage bilder fra handlingen, eller synge sanger, snakke og tenke over innholdet, dramatisere eller lekeskrive – hver og en ut fra sitt utgangspunkt. Felles høytlesning øker fellesskapet i gruppen, utvider barnas ordforråd og verdensoppfatning, stimulerer fantasien og utvikler barnas evne til empati. Den forklarer også virkeligheten for barna, formidler en del av vår kulturarv samt lærer dem å forstå seg selv og andre. «Vil du at dine barn skal bli begavede, les eventyr for dem! Vil du at dine barn skal bli enda mer begavede, les enda flere eventyr for dem.» a l b e rt e i n s t e i n , fysiker och nobelprisvinner

Før, under og etter høytlesningen er det viktig å snakke med barna. «Samtalene om tekst og bilder er minst like viktige som selve høytlesningen. Samtalen kan begynne med forforståelsesprat, der den voksne stiller noen innledende spørsmål om hva barnet allerede vet om det som fortellingen kommer til å handle om. Den voksne aktiverer da barnets bakgrunnskunnskaper

Språk- og matteleker med Mamma Mø

og knytter slik fortellingens innhold til barnets eget liv. Deretter kan vi kanskje granske og diskutere bildene sammen. Underveis i lesingen er det bra om den voksne nå og da stanser opp og høyt undrer seg over hva som kommer til å hende videre i fortellingen. Gjennom dette lærer barna å lytte, nyte, trekke konklusjoner og reflektere, med andre ord å utvikle en god forståelse av lest tekst» (Franzén 2003). All aktiv lesing, dvs. at vi leser og forstår det vi leser, bygger på en prosess som likner den som beskrives ovenfor. Gjennom dette samspillet blir du en levende modell for barna når det gjelder hvordan vi går til verks for å forsøke å forstå en tekst, og dine strategier overføres på denne måten til barna. Dette vil senere hjelpe barna med egen leseforståelse. Sørg for at barna har tilgang til mange bøker. Gå gjerne jevnlig til biblioteket og lån bøker som barna kan sitte og bla i og «lese» for seg selv eller sammen med andre. Gjør også gjerne lydopptak av noen av favorittbøkene. Disse innspillingene blir en skatt for mange barn og de kan lytte til dem mens de blar i bøkene. Husk å lage en liten lyd hver gang du blar, for da vet barna når de skal bla.

Litt om barns leseog skriveutvikling Å lære å lese og skrive er en revolusjon i livet! Skilt får betydning, og tegneserienes snakkebobler får liv. I aviser og bøker åpner det seg nye verdener som vi kan klatre inn i. Å kunne lese og skrive er å bli invitert inn i skolen, samfunnet og den verden som beskrives med skrevne ord. Barn som i barnehagen har fått anledning til på en lekende og strukturert måte gradvis å oppdage språkets formside, får et mykere møte med skriftspråket når de begynner på skolen; de er mer leseklare. Å begynne leseog skriveprosessen er som å så et frø i jorden, som vi etter mange års flittig pleie kan høste rikelig fra. Det viktige jordsmonnet er barnets selvtillit og nysgjerrighet. Vår oppgave i barnehagen er å se hvor det enkelte barnet befinner seg i sin utvikling, slik at vi kan veilede og oppmuntre på riktig måte og rett nivå.

Leseutvikling Vi deler ofte lesingen inn i fire stadier, pseudolesing, det logografiske stadiet, det fonologiske stadiet og det ortografiske stadiet.

Pseudolesing På dette stadiet leser barna på liksom. Barnet har sett og opplevd gode forbilder som f.eks. mormor, pappa, en voksen i barnehagen eller eldre søsken. Disse har kanskje lest eventyr eller fortellinger for barnet, eller barnet har sett at de leser selv. Senere hermer de kanskje etter den som har lest høyt og leser selv på liksom – iblant t.o.m. med boka opp ned. Det viktigste er at barna er nysgjerrige og synes at det virker morsomt og meningsfullt å kunne lese. Forhåpentlig føler de at «sånn vil jeg bli når jeg blir stor». For de barn som ikke har tilgang til språklig stimulering og gode forbilder hjemme, blir vi som jobber i barnehagen de viktigste forbildene.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Det logografiske stadiet Barna begynner nå å gjenkjenne visse ord og «leser» ordene som et bilde. De «leser» på etiketter, skilt og innpakninger og kjenner igjen f.eks. «melk» og «Diplom-Is». Det er en visuell gjenkjennelse av ord, der barna ikke trenger å ha noen egentlig kunnskap om hvilke lyder bokstavene representerer, og der lange ord ikke er vanskeligere enn korte ord, snarere tvert om. Følelsen av og gleden over å kunne lese er viktig på dette stadiet og gjør at de nysgjerrige barna fortsetter sin oppdagelsesferd blant bokstavene.

Det fonologiske stadiet Barna har nå oppdaget sammenhengen mellom bokstav og lyd. De begynner også å trekke sammen lydene til ord, de avkoder ordene. Barna har løst skriftspråkkoden. Noen førskolebarn når dette stadiet, men det er slett ikke alle. Husk at barn utvikler seg i ulik takt.

Det ortografiske stadiet Denne fasen er det sjelden at førskolebarn når. Ortografisk lesing betyr at avkodingen går automatisk. Barna bygger etter hvert opp et repertoar av ordbilder i leseminnet sitt (det såkalt indre leksikonet), og disse indre bildene henter de så frem neste gang ordet dukker opp.

Skriveutviklingen Barn ser skrift overalt: på mat, klær, esker, skilt, bøker osv. Etter hvert skjønner de at skriften forteller dem noe. Skriften er ikke bare til pynt. Når barna har skjønt at skriften betyr noe, begynner de ofte å lekeskrive. Lekeskrivingen kan være kruseduller som er oppstykket i mindre enheter som skal likne på ord. Barna tar kanskje en skriveblokk og en blyant og leker restaurant, postkontor eller bank. Disse barna har forstått hva vi kan bruke lesing og skriving til, og det er vesentlig for et hvert barns videre leseog skriveutvikling. Det er viktig at vi oppmuntrer barna til å leke med skrift på denne måten.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Etter hvert består barnas skriveforsøk i at de går rundt og kopierer ord og tekster de ser i sine omgivelser. Det ordet de først pleier å lære å gjenkjenne og skrive er sitt eget navn. Barna sier at de kan skrive navnet sitt, men egentlig tegner de navnet sitt og vet ikke hvorfor nettopp disse «krusedullene» er med. Noen få barn begynner kanskje å prøve å skrive ord ved å lytte til lydene allerede i barnehagen. Vi skal oppmuntre de barna som gjør dette, men det er viktig at vi er klar over at de fleste barn ikke kommer til dette stadiet før de begynner på skolen. De fleste barn opplever at det er lettere å skrive enn å lese. Det går langsommere å skrive, og da rekker de å sitte å smake på hver lyd og fundere på bokstavenes form i sin egen takt. En annen fordel er at de skriver om ting som interesserer dem. Følelsen av og gleden over å lykkes er viktig på dette stadiet. Dette gjør at de nysgjerrige barna fortsetter sin oppdagelsesferd blant bokstavene. Ros alle barnas initiativ til skriving!

Matematikken integrert og konkret «Når barn imiterer voksne som teller gjennom å peke på hver ting og samtidig si telleord, er det lett å tro at de kan telle. Denne hermingen kan de imidlertid gjøre lenge før de forstår hvorfor vi gjør det slik. Telleordene sammen med bevegelsene kan til å begynne med oppfattes som en regle eller en lek» (Neuman 1989). Litt etter litt oppdager barna at telleordene forteller hvor mange det finnes av noe. De forstår også at hver ting de peker på når de teller er knyttet til et telleord. De lærer da at telleordet beskriver forholdet til antallet og at det siste telleordet de sier forteller hvor mange det er. Små mengder, som en, to og tre, oppfatter barna veldig tidlig uten å behøve å telle. Større mengder enn fire må derimot grupperes på en eller annen måte for at barna skal kunne oppfatte dem uten å telle antallet. Barn interesserer seg tidlig for grupperinger og benytter naturlig disse når de forsøker å forestille seg tall. Når barna for eksempel har oppdaget det udelte femtallet i fingertallene, er det også viktig at de oppdager samme tanke i annet femgruppert materiale, f.eks. i femkroningen og i kronestykker. Til øvelsene kan du bruke andre konkreter og sorteringsmateriell, som knapper, steiner, klosser, kastanjer, skjell, eller geometriske figurer. Konkretene kan barna gruppere eller sortere etter f.eks. størrelse, farge eller form. De kan også bruke dem til å lage mønster, sammenlikne og måle. På denne måten får alle barna muligheten til selv å se, gjøre, oppdage og systematisere for å søke forståelse. Det er alltid viktig for barna at det finnes en struktur når de øver, slik at de kan gå fra det konkrete, via representative uttrykk, til de abstrakte symbolene. Barna bør derfor alltid begynne med å bruke tydelig og konkret materiale som egner seg til å øve med. Når barna utforsker og selv grupperer gjenstander, forsøker de alltid å finne en struktur for å kunne forstå og huske. Forståelsen og strukturen er en forutsetning for at barnas tanker skal kunne gå fra det konkrete til det abstrakte. Alle mennesker konstruerer og bygger ny kunnskap ut fra allerede eksisterende forståelse og kunnskap.

Derfor er det viktig at barna alltid: • begynner med å eksperimentere og utforske (gjør) • deretter lager tegninger som representerer det matematiske begrepet som de har fått erfaring med i arbeidet (dokumenterer) • med støtte fra tegningen forteller deg eller en venn hvordan de har tenkt (forteller/verbaliserer) Utforskingen, sammen med tegningen og fortellingen, gjør at barna gradvis utvider sin konkrete forståelse til et mer og mer abstrakt nivå. Men, det er viktig at abstrakte symboler, for eksempel de tradisjonelle tallsymbolene, ikke introduseres for tidlig. Dagmar Neuman kom i sin doktoravhandling i 1987 frem til at abstrakte symboler ofte introduseres for tidlig i undervisningen. Slik er det dessverre fremdeles. Dersom barna møter for mange abstrakte symboler på et for tidlig stadium, er risikoen stor for at de ikke forstår betydningen av det de gjør og at det bare forblir «herming».

Fingertall Tallforståelse t.o.m. ti er grunnleggende for all matematikk for barna i fremtiden, og den må integreres i hvert enkelt barns kropp og tankevirksomhet for at de senere skal greie skolegangen. I dag vet vi at de strategiene barn bruker for å lære å regne sitter igjen gjennom hele skoletiden. Det er derfor svært viktig at barna på førskolestadiet virkelig forstår hva de gjør og hvorfor. En strategi du sikkert har sett at mange barn bruker, for å holde seg til noe konkret, er å telle på fingrene. Og det er praktisk, for fingrene har vi alltid med oss. De fleste barn begynner å telle én finger om gangen. Dette er dessverre en tidkrevende strategi når barna etter hvert skal regne med større tall. Det finnes imidlertid andre og bedre måter å benytte fingrene på, nemlig som «fingertall». Når vi jobber med fingertall handler det om å gruppere fingrene slik at de representerer ulike tall, der barna både ser, føler og opplever fingergrupperingene som helheter. Barna bruker på denne måten fire sanser i læringen:

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Fingertallene 1 til 10

III

IIII

• • • •

den kinestetiske – det vi gjør den taktile – det vi kjenner det visuelle – det vi ser det auditive – det vi sier (tallet) og hører.

For at barna skal bli trygge på de ulike fingertallene trenger de naturligvis en del øving. I dette materialet kommer dere, sammen med Mamma Mø og Kråka, til å øve på fingertallene i mange leker og arbeidsoppgaver.

Barna utvikler forståelse for fingertallene i tre ulike stadier (Neuman 1989): 1

VII

VIIII

VIII

Det første stadiet er når barna lærer fingertallene og gjenkjenner dem samtidig som de sier fingertallets navn På det andre stadiet kjenner barna umiddelbart igjen fingertallene. Barna kan da raskt vise frem det rette fingertallet og «se» antallet. På det tredje stadiet er fingertallet bare et tankeredskap for barna. Det vil si at de trenger ikke lenger bruke fingrene. Nå vet de hvordan fingertallene ser ut (et indre bilde) og hvor stort antallet er.

Det er viktig at barna gjennom å leke og utforske forstår og lærer fingertallene opp t.o.m. fem først, før de bygger videre til ti. Med fingertallene lærer barna både å se, kjenne og oppleve tallene mellom seks og ti som fem + noe. Tallet seks blir hele hånden + en, tallet sju blir hele hånden + to etc. (se illustrasjon). Legg merke til at i fingertallet for ti danner tomlene symbolet (x) for fingertallet. Gjennom leker og arbeidsoppgaver vil barna selv oppdage de store likhetene mellom fingertallene og symbolene for fingertallene. Lillefingeren symboliserer tallet en (I), lillefingeren og ringfingeren to (II), lillefingeren, ringfingeren og langfingeren tre (III) osv. For å danne tallet fem skal barna samle fingrene på venstre hånd og sprike med tommelen, da dannes en V. (Det er denne formen som har stått modell for romertall fem.) Ettersom fingertallene og symbolene for fingertallene er så like, er det også enkelt for barna både å se, kjenne og forstå betydningen og sammenhengen mellom antallet og symbolene for fingertallene.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Fingertallet fem med sin V-form er deretter utgangspunktet for de gjenværende tallene opp t.o.m. ti. Tallene seks–ti er vanskelige å tenke seg uten å gruppere dem på en eller annen måte, derfor er det udelte femtallet et effektivt hjelpemiddel for barna til å skape først ytre og siden indre bilder av tallene seks til ti. Denne metoden hjelper barna videre fra å telle «en og en» på fingrene. Vi legger det matematiske grunnlaget, basisen, for barnas videre regning og følgende abstraksjon, og barna kan gjennom fingertallene og de konkrete symbolene for fingertallene se, kjenne og oppleve mengden som en helhet. Fingertallene blir gradvis til «indre bilder» hos barna. De har da blitt så bevisst på disse indre bildene, og bildene har også blitt så tydelige, at fingrene ikke lenger er nødvendig. Men frem til dette tidspunktet har de gitt barna en konkret og sensomotorisk introduksjon til og forståelse av antall. Mange barn har til å begynne med vanskelig for å forstå betydningen, dvs. mengden, som er koblet til de tradisjonelle tallsymbolene (1–10). Derfor er det innledningsvis enklere å benytte de konkrete symbolske fingertallene. Tilpass øvelsene etter hvor i prosessen hvert enkelt barn befinner seg. Det er viktig at alle barn får tiltro til sin egen tankevirksomhet og sin egen evne til å lære matematikk. De skal oppleve at de kan benytte seg av det de har lært i ulike situasjoner.

Matematiske begrep Gjennom å la barna sortere og klassifisere på ulike måter øver de opp observasjonsevnen sin. Det gjør at de utvikler evnen til å se detaljer, likheter og forskjeller. Vi kan sortere på flere måter – etter størrelse, farge, form, tyngde, lengde og volum. Vi kan også sortere etter sansene våre, f.eks. følelse (hardt, mykt, varmt, kaldt), smak (søtt, surt, salt, beskt) eller hørsel (harde, myke, lave, høye lyder). Det går an å sortere det meste vi har for hånden: knapper, steiner, kastanjer, løv, logiske brikker osv. Sorteringslekene kan varieres på mange måter. Begynn med å la barna sortere etter én egenskap om gangen. Knapper kan f.eks. sorteres etter farge, størrelse, form og overflate. Stolpediagram er noe barn liker å lage og snakke om. Derfor skal de i noen av matteaktivitetetene sammenlikne og diskutere ulike diagram, noe som kommer til å gi dem mye øvelse i matematikk. Bruk gjerne stolpediagram når dere snakker om forskjellige ting, f.eks. i hvilken måned barna er født, hvor mange søsken de har, eller hvilke husdyr de har. Mange barn har ikke så stor erfaring med ordenstall og har vanskelig for å forstå forskjellen mellom antall og ordenstall. Om vi f.eks. sier tre blyanter, så mener vi alle tre blyantene, sier vi «den tredje blyanten» så mener vi bare én blyant, den tredje i rekken. I denne boka er det forslag til leker der barna kan trene på ordenstallene. Å se forskjellige typer mønstre er en annen grunnleggende kunnskap i matematikken, f.eks. i multiplikasjonstabellen og i ulike tallrekkefølger. Mønster skapes når noe gjentar seg og finnes overalt i hverdagen vår, det er bare å oppdage dem. Gjennom å vise barna hvordan to-mønster og tremønster er oppbygget og la dem leke og utforske forskjellige mønstre, lærer de hvordan et mønster gjentas om og om igjen. Det er viktig at barna lærer seg at antallet er det samme, uavhengig av hvordan objektene er plassert, antallskonservering. Ett eksempel på dette er at vi kan dele opp tallet fire på ulike måter: fire pluss null, tre pluss en, to pluss to, en pluss tre og null pluss fire, men det er fremdeles fire. Dette skal barna utforske i øvelsen «Utforske», der de senere også kommer til å dokumentere ulike kombinasjoner i kladdebøkene sine.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Å møte barnet Barna i en førskolegruppe er ofte på forskjellig nivå i sin matematiske og språklige utvikling. Det er derfor viktig at vi møter barna ut fra deres forutsetninger og tidligere kunnskap. Det gjør det nødvendig at vi stiller ulike krav til dem gjennom å gi utfordringer som er individuelt tilpasset. Vi voksne er veivisere og må gi hvert barn tid til selv å oppdage. Ofte har vi voksne det altfor travelt med å fortelle hvordan det skal være. Det vi selv har oppdaget, husker vi bedre. Når barna jobber med oppgaver må de få god tid. Når de for eksempel jobber med konkreter og siden skal dokumentere i boken sin må de først få oppdage selv gjennom å øve, sortere, bygge, dele opp og tegne (dokumentere). Til slutt, med støtte fra sine egne tegninger i kladdeboka, må de få sette ord på hvordan de har tenkt gjennom å beskrive for en annen. Da husker de, og da kan de! La ikke barna rope ut svaret så snart de kan når dere prater om f.eks. fonemene, men be dem vente på et signal fra deg. Det er slik du kan sørge for at alle får snakke, og du kan oppdage de barna som har spesielle vanskeligheter. Forsøk å få tid til å gi ekstra støtte til de barna som trenger det. En del barn må leke visse språk- eller matteleker mange ganger før de tar dem til seg og forstår. Del gjerne barna opp i mindre lekegrupper. Hvert enkelt barn må føle at det forstår og at det gjør fremskritt; først da blir lekene morsomme. Det er helt avgjørende at de voksne møter barna på en god måte. «Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og hildninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006).

Svar alltid på barnas spørsmål om både språk, bokstavformer, staving og regning. Spørsmålene kommer nemlig alltid på riktig tid i utviklingen deres.

Slik er veiledningen lagt opp Språk- og mattelekene er inndelt i seks perioder. Vi anbefaler at du jobber med periode en til tre før jul, og periode fire til seks etter jul. Samtlige perioder inneholder språkleker, matteleker, høytlesning, samtaler, dramatiseringer, regler og sanger. Hver periode tar tre–seks uker. Til hver periode hører to kapitler fra høytlesningsboka Mamma Mø og Kråka av Jujja og Tomas Wieslander samt ett storbilde å samtale rundt. Flere høytlesningsbøker er anbefalt i slutten av hver periode. Hver periode begynner med et høytlesningskapittel fra Mamma Mø og Kråka og en beskrivelse av hvordan dere kan jobbe med denne teksten. Deretter følger de ulike språk- og mattelekene. Disse kan barna leke med så lenge de synes de er morsomme. Lek dem i både store grupper og mindre sammenhenger. Vær bevisst på at lekene presenteres i stigende vanskelighetsgrad og at de derfor bør gjøres i den rekkefølgen de står. Naturligvis kan du jobbe med Språk- og matteleker med Mamma Mø på flere forskjellige måter. Se derfor på vårt forslag til arbeidsgang som én vei av flere mulige. Tenk på at det i den daglige virksomheten alltid bør inngå en eller annen form for: • høytlesning med samtale som øker barnas ord- og begrepsforståelse • språkleker • matteleker • sanger og regler, gjerne med bevegelser Husk å lese nøye gjennom teorien (sidene 5-19) før du starter opp. Det gir deg et godt grunnlag og er nødvendig for at du skal kunne hjelpe barna på best måte. Les også gjennom, og sett deg inn i, hvilke øvelser dere skal gjøre før hver periode.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Vær klar over at det i de ulike periodene legges forskjellig vekt på språk og matte, iblant dominerer språklekene og iblant mattelekene. Dersom du synes dere trenger litt mer variasjon, kan du gjerne bruke leker dere har gjort tidligere.

Utstyr Foruten veiledningen, plakatene og Min Bok trenger dere høytlesningsboka Mamma Mø og Kråka. Denne får dere kjøpt i bokhandelen. Det er også en fordel om dere har dukkene Mamma Mø og Kråka, disse fås også kjøpt i bokhandelen og en del lekebutikker. Til noen av språklekene, trenger dere en pose, Mamma Møs pose, til å legge f.eks. gjenstander og bildekort i. Posen bør være i A4-størrelse og av tøy. Hvert barn bør ha en kladdebok, dvs. et ulinjert hefte (helst A4) der de kan tegne og dokumentere det de gjør. Først gjør de (utforsker og leker), siden tegner de (dokumenterer) og deretter – med støtte i tegningene – forteller (verbaliserer) de for deg, for gruppen eller for en venn hvordan de har tenkt. Barna trenger da ikke å ha all informasjon i hodet; tegningen hjelper dem til å strukturere og sortere informasjonen. Tegningene fungerer som et tankeredskap; det er viktig hva som skjer i barnas hoder og hvordan de kommer frem til konklusjonene sine. Fra og med periode tre skal barna også bruke boken til å lekeskrive, tegne og lime inn bilder med utgangspunkt i fortellingene om Mamma Mø og Kråka, storbildene, fortellingene dere lager selv og annet dere leser. Dette hjelper barna til å komme i gang når de skal øve på å fortelle og gjenfortelle. Dersom dere ønsker det kan barna ha hver sin A4- perm til kopioriginaler og andre ting de jobber med. Utenom det ovennevnte hender det at du trenger konkreter, klosser osv. Dette står på første side i hver periode. Som regel er dette ting dere har i barnehagen eller som det er lett og rimelig å få tak i.

Høytlesning Høytlesning er utgangspunktet for mange av aktivitetene og lekene i dette materialet. Samtaler om tekstene og bildene er utviklende både for barnas språk, ordforståelse, deres forståelse av omverden og det legger et godt grunnlag for leseinteressen deres. Forsøk å vise barna at du synes det er spennende og morsomt med bøker, da blir du et viktig forbilde for dem. Før dere begynner selve høytlesningen er det en god vane at du sammen med barna ser på bokas forside og snakker om hva boka kan tenkes å handle om. Dette skaper en forventning om innholdet. Denne forventningen vil hjelpe barna med å forstå innholdet i boken. Underveis i lesingen er det bra om du iblant stopper opp og spør barna hva de tror kommer til å skje, hvorfor de tror noen i fortellingen gjorde det de gjorde, eller hva de selv ville ha gjort. Oppmuntre dem til alltid å spørre når de ikke forstår ordene. Ordforståelse er avgjørende for leseforståelsen. Om ti prosent av ordene i en tekst er ukjent, er det knapt mulig å forstå teksten. For å gi alle barn de beste forutsetninger for å forstå hva teksten virkelig handler om, og for at de skal lære nye ord og begreper, er det viktig at du snakker om og forklarer de vanskelige ordenes innhold, både før og under lesingen. Forsøk deretter i alle tenkelige sammenhenger å bruke de nye ordene, repeter dem i samtalene dere har i løpet av dagen, slik at de virkelig kan bli en del av barnas aktive ordforråd. Aktivt ordforråd er de ordene vi bruker selv. For barn som er uvant med høytlesning er det fint om du gjør lydopptak av favoritteventyr, fortellinger, morsomme regler eller sanger. Da kan barna sette seg med en bok i fred og ro, og lytte og lekelese så ofte de ønsker. Tips! Om du leser inn tekster på rim, så lag en pause før du fyller inn rimordet. På den måten får barna tid til å komme på ordet selv. Fortell også når barna skal bla om til neste side: «Nå blar vi om.» Du kan også lage et lite pling med et triangel eller liknende. Slik oppmuntrer du leseinteressen og lekelesingen, og tilfredsstiller barnas behov for å høre eventyr og fortellinger.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Sett gjerne av samme tidspunkt hver dag til høytlesning. Da vet barna at de har noe morsomt å se frem til. Kanskje kan du tenne et lys for å markere at høytlesningsstunden er viktig.

Språkleker Gjennom språklekene kan vi på en lekende og morsom måte gjøre barna bevisste på språkets formside, dvs. den språklige og fonologiske siden. Slike leker vil for de fleste barn gjøre leseopplæringen enklere, og dessuten forebygge leseog skrivevanskeligheter. I lekene bruker vi sansene våre. Vi ser (bilder, bokstaver og konkret materiale), vi hører (høytlesning, rim, regler og sanger), vi gjør (tegner, fargelegger, maler, bygger, hopper, tramper og klapper), vi kjenner (tar på, plukker og sorterer), og vi har det gøy sammen. Lekene skaper fellesskap og kontakt i gruppen. Gjennom å kommunisere og imitere sammen med andre lærer barna mer og bedre.

Det som et barn kan greie sammen med andre i dag, kan det klare på egen hånd i morgen. l e v v yg ot s k i j , p e dag o g i s k t e o r e t i k e r

Orddetektivene I noen språkleker er det oppgaver som er litt vanskelige. Her skal barna leke orddetektiver for å hjelpe til å løse oppgavene. Iblant kan hele gruppen være orddetektiver, iblant kan barna jobbe to og to. De skal fundere og diskutere for å komme frem til en god løsning.

Rim Å rime er først og fremst en måte å vise barna at språk er moro. Det er ikke nødvendig at rimene alltid blir til ordentlige ord, såkalte tullerim går også fint. Det handler mer om at barna nysgjerrig leker med ordene og hører om de rimer. Ofte blir det morsommere jo sprøere rimordene er. De barna som ikke har nådd så langt i sin språklige bevissthet kan i begynnelsen ha vanskelig for å rime med tulleord, ettersom de fortsatt fester seg ved ordenens betydning. Først når de har lært å lytte og har innsett at rimordene lyder likt i slutten (katt og hatt henger ikke logisk sammen når vi ser på betydningen av ordene, men de rimer), blir det meningsfullt og morsomt for dem med alle slags rim. Å lese rimfortellinger i kor er en god måte for barna å lære å rime. Les gjerne rimfortellingene flere ganger, og la barna fylle inn rimordene.

Språklekene bør være korte og konsentrerte slik at barna virkelig opplever at det er stimulerende og spennende. De beste resultatene oppnår dere hvis dere leker med språket hver dag.

Når barna har lært å rime, har de forstått at de kan lytte og snakke om språket, ikke bare bruke det. Når de rimer, øver de på å bytte perspektiv fra innhold til form, og når de kan høre at et ord rimer, har de tatt et første skritt til å bli språklig bevisste

Det er nødvendig og viktig at du tilpasser materialets språkleker etter det bevissthetsnivå barna befinner seg på. Hvert enkelt barn må få oppleve lekene som lystbetonte og morsomme, og de må oppleve mestring.

Regler og sanger Å leke med regler eller sang er en morsom og effektiv måte å øve opp rytmen og følelsen for stavelsene i ordene. Regler gir barna en sensorisk opplevelse av språkets rytme og klang, og skjerper dessuten barnas fonologiske oppmerksomhet. Det passer også godt å finne på bevegelser til regler. Regler er nyttige for å trene opp korttidshukommelsen. Si reglen en gang, engasjert

Språk- og matteleker med Mamma Mø

og tydelig. Etterpå sier alle reglen sammen i kor noen ganger, slik at hvert barn virkelig kan gjøre teksten til sin egen. Neste gang dere sier reglen kan du stoppe opp ved rimordene og la barna fylle dem inn. Gangen deretter kan dere klappe, gå, hoppe eller trampe takten. Varier reglene gjennom å hviske dem, si dem veldig høyt, si dem i stigende styrke og iblant si dem i «rap»-takt. Si en regle og/eller syng en sang hver dag, med eller uten bevegelser. Barna skal hver dag kunne gå hjem med fortellinger, sanger, rim og regler ringende i ørene, slik at de ser frem til neste dag i førskolegruppen når de kan fortsette sitt «lekende» arbeid.

Dramatisere og male/tegne Leseopplevelsene kan ofte dramatiseres. For mange barn er det lettere å leve seg inn i en fortelling dersom de kan uttrykke opplevelsen med hele kroppen, dvs. med flere sanser og ikke bare med ord. Gjennom å dramatisere trener barna dessuten opp innlevelsesevnen, de øver på å bruke de nyervervede ordene, de lærer å lytte til hverandre og å vente på tur. I tillegg får barna en forståelse for at en fortelling har en begynnelse, en midtdel og en slutt; ubevisst får de kunnskap om hvordan fortellinger er bygget opp.

Sett gjerne av en stund hver dag, som dere kan kalle «Fortellerstund hos Mamma Mø», slik at barna kan få trening i å fortelle eller gjenfortelle. Som et første ledd i fortellingen kan du be barna ta med en ting eller leke hjemmefra og fortelle og eventuelt beskrive denne. Dere kan også lese og gjenfortelle eventyr. Eventyr har ofte et tydelig handlingsforløp og en enkel struktur. Begynnelsen er allerede gitt: «Det var en gang …» eller «En gang for lenge, lenge siden …». Barna kan også gjenfortelle en fortelling, beskrive noe eller fortelle en egen fortelling for Mamma Mø, Kråka og hverandre. Hvis noen er veldig sjenert kan de kanskje hviske fortellingen sin til Mamma Mø eller Kråka som kan hjelpe barnet med å si det høyt. Ved hjelp av storbildene kan dere finne på fortellinger og beskrive det dere ser, og i kladdeboka kan barna med utgangspunkt i storbildene og fortellingene sine tegne, lekeskrive/ skrive og/eller lime inn bilder om fortellingene. Målet er at barna kommer i gang med å fortelle og lekeskrive, og at de lærer å fortelle slik at vennene forstår dem. Hjelp dem ved å stille spørsmål: Hvem handler det om? Hvordan begynner det? Hva skjer? Hvordan slutter det? Dere kan også finne på egne fortellinger ut fra storbildene.

Matteleker

En annen måte å utdype leseopplevelsen på, er å male eller tegne noe fra hendelsesforløpet. Alle skaper vi våre egne indre bilder når vi leser eller hører noen lese for oss.

Hensikten med mattelekene er at barna skal ha det morsomt mens de oppdager og utvikler en god matematisk forståelse og får god tall- og begrepsforståelse. Lek lekene mange ganger slik at alle barna blir trygge på det de skal lære og gjøre.

Fortelle, gjenfortelle og beskrive

Sammen med mattelekene er det viktig at barna oppdager at vi alle bruker matematikk i hverdagen. Når dere er ute kan dere f.eks. snakke matte: «Hvor mange barn sitter i sandkassen?», «Er det flere eller færre som husker?», «Hvor mange barn har gummistøvler?», «Hvor mange gummistøvler blir det til sammen?». Samtaler, diskusjoner, leker og praktisk arbeid utvikler og stimulerer barnas matematiske begrepsbilder og tenkemåte.

Mange barn har vanskelig for å få til en struktur når de forteller; de blir usammenhengende og springende. Andre barn tør ikke fortelle, en del synes det er vrient å finne de riktige ordene, og noen har kanskje vondt for å sitte stille og lytte når andre forteller. Det kan også være vanskelig for barn å ta perspektivet til den som lytter, altså å skjønne hva de må si for at de som lytter skal forstå det de blir fortalt. Barn kan f.eks. si: «... og så gikk jeg dit sammen med henne …», uten at tilhøreren vet hvor dit er eller hvem henne er.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Regnefortellinger Å oversette ord og bilder til det matematiske språket og omvendt øker barnas matematiske forståelse. Gjør det derfor til en vane, f.eks. fra periode tre, å fortelle noen regnefortellinger hver dag, og la gjerne Mamma Mø være med. F.eks.: «I bondens familie er det fire personer, men en dag drar bonden til byen. Hvor mange er da igjen?». «Det er to barn i bondens familie, men om sommeren kommer et søskenbarn på besøk til familien. Hvor mange er det der da?». «I går var det seks barn i førskolegruppa, men i dag er Ola borte. Hvor mange er det her da?». Regnefortellingene kan også ta utgangspunkt i et bilde, f.eks. storbildene, eller i barnehagens verden.

Min Bok Min bok er en engangsbok til hvert enkelt barn. I denne boken skal barna bruke kunnskap og begreper i nye sammenhenger. De skal undre seg og løse problemer, tegne og fortelle. Når barna er ferdig med en side, tegner de et ansikt i sirkelen nederst på siden. Ansiktet skal vise om de synes oppgaven var lett, passe eller vanskelig. (Hvis oppgaven var passe vanskelig, tegner de et smil. Hvis oppgaven var litt for lett, eller litt for vanskelig, tegner de nøytral munn. Hvis oppgaven var altfor lett, eller altfor vanskelig, tegner de sur munn.) Spør senere om hva som var lett eller vanskelig, og sett til slutt signaturen din i den lille firkanten ved siden av. Det gir deg et innblikk i hvordan barna synes de greier oppgavene. Dersom du ikke rekker å gjøre dette for hvert enkelt barn mens dere jobber, kan du samle inn bøkene. Du bør minst samle inn etter hver periode. Det er spesielt viktig å snakke med de barna som har mange nøytrale eller sure munner, men det er flott om alle får en tilbakemelding.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Dukkene Mamma Mø og Kråka Dukkene kan med fordel brukes i samtaler og diskusjoner med barna. De kan hjelpe deg ved at det er de som stiller spørsmålene, forteller, påstår og undrer seg. Ved hjelp av Mamma Mø og Kråka er det lett å få barna til å delta og stille spørsmål. De lokker frem barnas spontanitet og gjør dem modigere, tryggere og åpnere. Av og til kan en av dukkene trenge hjelp med en oppgave, og iblant kan Mamma Mø være den kloke, mens Kråka er mer opprørsk og opprørt. Barna opplever ofte dukkene som levende skapninger til tross for at de vet at de ikke er det. Når dukkene vender blikket mot barna snakker barna til dukkene, og det er derfor viktig at du, eller den som holder i dukken, også ser på den og ikke bare på barna.

Samtalen mellom barn og voksne Samtalen mellom barn og voksne spiller en stor og betydningsfull rolle for barnas utvikling og læring. Samtalen er en av de mest grunnleggende måter å skape og formidle kunnskap på, lokke barna til å reflektere og ikke minst vekke deres lyst til å lære mer. Språket har betydning for barnas begrepsdanning – språk og begreper utvikles hånd i hånd. I samtalen får barna på en naturlig måte hjelp til riktige benevnelser og forståelse for nye ord. Når de lærer nye ord stimuleres de til å bruke et enda mer variert språk. I samtalen bør du også ta utgangspunkt i barnas forkunnskaper og erfaringer når de skal lære nye ting. Dersom barna jevnlig får øve seg i muntlige diskusjoner, forklare og fortelle, så blir de både gode lyttere, tenkere og talere. En del barn, i likhet med mange voksne, våger ikke alltid å si noe, spesielt ikke i store grupper. Du må du sørge for at hvert enkelt barn føler seg trygg og møtes med respekt, positiv respons og vennlighet. Når dere samtaler er det viktig at alle er med.

Ofte er det naturlig at samtalen, når dere leker med språk og matte, tar utgangspunkt i Mamma Mø og Kråka. Å la samtalen springe ut fra et storbilde eller et bilde fra høytlesningsboka er også en fin måte å få barna til å snakke. Det blir naturlig for dem å fortelle om noe de ser. For at barna tydelig skal se og forstå hvem de skal lytte til, kan du bruke en fjær, en stein eller noe annet du gir til det barnet som skal få si noe. Barnet holder den i hånden så lenge han/hun snakker og gir den så tilbake til deg. Det er lettere for barna å følge denne regelen dersom dere bruker den samme tingen hver gang. Kanskje dere sammen kan bli enige om hva som skal brukes? Hvis dere f.eks. velger en fjær, kan dere kalle den snakkefjæren. Hvis dere velger en kloss, kan den hete snakkeklossen. Bruk denne gjenstanden av og til når dere har samtaler. Men det er også viktig å la barna prøve å ta tur i en samtale på en mindre styrt måte. Først når talerollen tas på alvor, og barna opplever at det de sier er så viktig at du tar deg tid til å vente, og til og med krever at andre skal vente, blir det lystbetont for alle å snakke. Du bør altså strebe etter at hvert barn er delaktig i samtalen og får oppleve nye begreper og ord.

Avslutningssamtaler Det kan være vanskelig å se utviklingen hos alle barna i en gruppe. Etter hver periode er det derfor forslag til en avslutningssamtale du kan ha med barna for se hvordan de utvikler seg. På den måten kan du tilpasse aktivitetene til barnas forutsetninger, betingelser, sterke sider, svakheter og behov og dermed stimulere og støtte utviklingen hos hvert enkelt barn. Barna skal kunne bruke de nye kunnskapene sine og ha etablert dem, både for å kunne og ville gå videre. Det er den motivasjonen som driver dem fremover. Vær hele tiden klar over at ikke alle barn utvikles i samme takt. Dersom du ikke ønsker å bruke avslutningssamtalene, kan du selvfølgelig også vurdere gjennom daglige iakttakelser. Det er uansett viktig at samtalene er morsomme og uten krav til gode prestasjoner. Avslutt alltid samtalene med noe barnet mestrer.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

Oppstart

Fortell at det blir vanskelig for Mamma Mø og Kråka å høre hvis alle snakker samtidig. Dere skal derfor bli enige om en spesiell gjenstand som skal hjelpe dere når dere skal snakke en og en. Bli enige om hvilken gjenstand dere skal bruke og finn et navn til den. Etterpå kan Mamma Mø og Kråka samtale med barna. La Mamma Mø og Kråka fortelle at de er venner og hvor de bor. Oppmuntre også barna til å stille spørsmål til dem. Mange barn kjenner Mamma Mø og Kråka fra før, og da må de få lov til å komme med ting rundt dette også. Husk å bruke gjenstanden dere har blitt enige om til å passe på at alle snakker etter tur. Nå skal barna også få gjøre seg kjent med Min bok og gjøre den første øvelsen i den.

Selvportrett Mamma Mø

OPPSTART

Vi anbefaler at du presenterer Mamma Mø og Kråka for barna før dere begynner arbeidet med språk- og mattelekene. Eller du kan la dem presentere seg selv med de stemmene du gir dem. Siden er det barnas tur til å presentere seg for Mamma Mø og Kråka. Fortell at dere skal jobbe sammen med Mamma Mø og Kråka i førskolegruppa.

La barna tegne et selvportrett i firkanten og skrive navnet sitt på streken. Hjelp de som trenger det.

Fortell at et selvportrett er et bilde vi tegner av oss selv, slik som Mamma Mø og Kråka har gjort i Min bok, side 2. Barna skal deretter tegne og fargelegge selvportrettet sitt på samme side. Snakk gjerne med barna om hvordan de ser ut. Hårfarge / langt eller kort hår?/ krøller eller rett hår? / øyenfarge / fregner / hva har de på seg? osv. Dersom barna kan, er det fint om de skriver navnet sitt på streken. Du kan eventuelt skrive navnet på en lapp så de kan herme, eller du kan hjelpe dem å skrive alle eller noen av bokstavene. Etter hver øvelse i Min bok skal barna avslutte med å vise hvordan de opplevde øvelsen, med en glad, nøytral eller sur munn i sirkelen nede til høyre på siden. Når barna er ferdige med øvelsen, snakker du med ett barn om gangen om hva som var vanskelig eller lett, og setter så signaturen din, et stempel eller klistremerke i firkanten. Benytt gjerne muligheten til å gi hvert barn en konkret, positiv tilbakemelding. Denne enkle og raske oppfølgingen fungerer som en liten vurdering av hver side og gir deg et innblikk i hvordan barna synes de greier oppgavene.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

PeriodE 1

I denne perioden, som varer i tre–fire uker, kommer dere til å jobbe med:

Høytlesning Kapitlet «Mamma Mø lærer å sykle» og «Mamma Mø lærer å dykke» i høytlesningsboka. Høyt lesningen etterfølges av samtale, dramatisering, tegning og maling.

Forberedelser og utstyr Q

Les sidene 5–20 i veiledningen.

Høytlesningsboka «Mamma Mø og Kråka».

Storbildet «Bondens gård».

Min bok, sidene 3–10.

Kopioriginaler, sidene 103–106.

Storbilde Storbildet «Bondens gård», som fungerer som utgangspunkt for språklige og matematiske samtaler med barna. Q

Q Barnas kladdebøker og eventuelt arbeids permer. Q To garnringer til hvert barn. (Ringene skal symbolisere beiter.) Q Konkreter. (Konkretene skal symbolisere kuer.)

Språkleker Lytteleker som viser barna at det er forskjell på å høre og å lytte. Q

Q Materiell til å lage bondegård. Dette kan være ting barna tar med hjemmefra.

Regler.

Viktig å tenke på Matteleker Q Introduksjon av hånden som verktøy ved tall forståelse/mengdeforståelse.

Leker og arbeidsoppgaver med fingertallene null, en, to og tre. Etter denne perioden skal barna kunne se og «føle» disse tallene/mengdene uten å behøve å telle ett og ett tall. Q

Likhetstegnet. Dette er det første (abstrakte) matematiske symbolet barna må lære for å kunne arbeide. Q

Preposisjoner.

Min bok Q Sidene 3–10, der barna leker med preposisjoner, fingertallene null–tre, tallforståelse og likhets tegnet.

Q Dere bør leke samtlige av lekene i perioden mange ganger. Slik blir barna sikrere og øvelsene blir mye morsommere for dem. Lekene presenteres i stigende vanskelighetsgrad. Dere bør derfor leke dem i den rekkefølgen de står. Q Bruk tid på fingertall-lekene. Her lærer barna seg å se og beherske tallenes ulike kombinasjoner. Repeter gjerne tidligere tall før dere begynner på et nytt.

Svar alltid på barnas spørsmål om både bokstavformer, staving og regning. Spørsmålene kommer alltid på riktig tid i barnets utvikling. Q

Q De strategiene barna lærer å regne med når de er små, sitter igjen gjennom hele skolegangen. Derfor er det grunnlaget som legges gjennom mattelekene viktig for dem.

Avslutningssamtale Q

Oppsummering av perioden.

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Høytlesning

Introduser hånden

«Mamma Mø lærer å sykle» Før lesingen: Les overskriften og spør barna hva de tror denne historien handler om. Har noen hørt historien før? Kan barna sykle? Hvordan lærte de i så fall å sykle? Tror de Mamma Mø kan lære å sykle? Under lesingen: Stopp gjerne noen steder underveis og spør barna hva de tror skjer videre. Forklar og snakk med barna om ordene: bagasjebrett, telefonkiosk, havnehage, beite, grøft, gummibukser, styret, ringeklokke, veiskilt. Vis bildene etter hvert som dere kommer til dem og snakk om dem. Etter lesingen: Likte barna fortellingen? Hvorfor / hvorfor ikke? Hvem handlet fortellingen om? Hvor foregikk fortellingen? Hva gjorde Mamma Mø og hva gjør Kråka? Hva var morsomst? Hvordan kunne Mamma Mø lære å sykle? Kan kuer virkelig lære å sykle? Kan to så forskjellige dyr virkelig være venner? Hva betyr det å være venn med noen? Hvorfor vil ikke Kråka at Mamma Mø skal sykle på veien? Klarer barna å lage noen spørsmål som passer til fortellingen? Kan de andre barna svare på disse spørsmålene? Snakk også om uttrykket – «Jeg tror jeg får vingeslag», som Kråka ofte sier. Hva mener Kråka når han sier dette? Finnes det noen liknende uttrykk som barna eller foreldrene deres pleier å bruke? Male/tegne

Be barna male eller tegne noe fra fortellingen. Oppmuntre og hjelp barna i deres forsøk på å skrive eller lekeskrive noe selv på bildene sine, uavhengig av hvor mange bokstaver (lyder) de kan. Skriving og lekeskriving er en utmerket innføring til lesing. Barna kan lime bildene inn i kladdeboken, sette dem inn i permen, eller dere kan henge dem opp på veggen.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 1

I den store ruten skal barna tegne den venstre hånden sin. I den lille ruten skal de tegne like mange streker som antall fingre.

Begynn med å fortelle barna at hendene og fingrene er gode å ha når vi skal telle. Fingrene har vi alltid med oss. Fortell dem at de skal lære en lur måte å bruke fingrene på, men at dere først skal bli litt bedre kjent med hendene. La barna legge hendene sine på bordet og se på dem. Kråka kan fortelle at han ikke har noen fingre og at han derfor er nysgjerrig på hvor mange fingre barna har på henholdsvis venstre og høyre hånd? Spør også barna hvor mange fingre de har til sammen på begge hendene. I Min bok, side 3, skal barna deretter tegne hånden sin. Vis først ved å tegne konturen av din egen venstrehånd på et stort ark, mens barna ser på. Tell fingrene én for én, og tegn en strek for hver finger. Så skal barna tegne sin egen venstrehånd i den store ruten i boka. Hjelp de barna som synes det er vanskelig eller som er venstrehendte. I den lille ruten under bildet skal de til slutt tegne like mange streker som antall fingre. Nå skal barna igjen vise hvordan de opplevde øvelsen, med en glad, nøytral eller sur munn, i sirkelen nede til høyre på siden. Du snakker med ett barn om gangen om hva som var vanskelig eller lett, og setter så signaturen din, et stempel eller klistremerke i firkanten. Benytt gjerne muligheten til å gi hvert barn en positiv tilbakemelding.

Ole Dole Doff

Lytte til lyder ute

Når dere skal leke eller gjøre en oppgave, er det fint å innlede med en elling for å se hvem av barna som skal begynne. Si reglen noen ganger og oppfordre barna til å være med. Øv gjerne på en og en linje. Snakk om hvilke ord som rimer. Kan de komme på andre ord som rimer? La alle barna klappe eller trampe takten mens dere sier ellingen. Vis til slutt hvordan vi eller. (Pek på ett barn for hvert klapp/ tramp.)

Kråka: «Hvilke lyder tror dere jeg kan høre der ute?» Snakk så med barna om hvilke lyder de tror Kråka kan høre utenfor vinduet.

Åpne vinduet, eller gå ut, og be barna lukke øynene og lytte til lydene de hører ute. Fortsett deretter på samme måte som i den forrige øvelsen.

Storbildet «Bondens gård»

Ole, Dole, Doff Kinkeliane koff Koffeliane Birkebane Ole, Dole, Doff

Lytte til lyder inne Å kunne lytte er viktig ved all læring og spesielt ved leseog skriveopplæring. Det er derfor nødvendig for barna å lære å fokusere på de ulike lydene. Snakk med barna om forskjellen på å høre og lytte (lytte er en aktiv måte å høre på) og hvorfor de skal begynne med å øve på å lytte. Mamma Mø vil gjerne vite hvilke lyder vi kan høre i et rom hvis vi lytter nøye. Hun sier: «Dere, det er veldig mange forskjellige lyder her i rommet. Hvilke lyder er det egentlig dere hører?» La barna legge seg på gulvet og lukke øynene. De skal være stille og lytte oppmerksomt. En om gangen skal de så fortelle Mamma Mø hva de har hørt. Dere kan bruke Ole, Dole, Doff til å bestemme hvem som skal begynne. Heng et stort ark på veggen. Skriv det barna sier: hoster, tikker, puster osv. Ved at du skriver ned det barna sier, viser og bekrefter du at skrift er nedskrevet tale. La alle barna fortelle hva de har hørt. Les avslutningsvis hvilke lyder barna har hørt og fortell det til Mamma Mø. Dere kan gjerne telle lydene også.

Språk- og matteleker med Mamma Mø

1 Bondens gård

La barna fortelle hva de ser på bildet. Still deretter spørsmål, f.eks.: «Hvilken ku er Mamma Mø? I hvilket hus tror barna at Mamma Mø bor? Hvor bor bonden og familien hans? Hva er det i de andre husene? Hva slags andre dyr finnes på gården? Hvorfor er det et badekar på beitet til kuene? Hvem eier syklene? Hva tror barna at hunden snuser på? Hva jakter kattene på? Hva heter det spillet som er i bondens hage (crocket)? Har barna spilt det noen gang? Hva ville barna gjort hvis de var på gården?» La barna fortelle om egne opplevelser fra et besøk på en bondegård, eller om noe de har sett i en bok, på film eller TV om hvordan det er på en bondegård.

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Fingertallet null

Fingertallet en

Begynn med å presentere fingertallet null for barna. Vis venstrehånden din med håndbaken mot barna, slik at de ser fingertallet fra riktig side. Snakk med barna om at null er ingenting, at null ikke endrer noe, at symbolet for null er en tom ring.

Begynn med å vise fingertallet en med venstre hånd. Spør barna hvor mange fingre du holder opp. Finn frem et stort ark. Plasser hånden din mot arket, med håndflaten inn mot arket. Tegn av hånden og skriv symbolet for fingertallet under. Syng så fingertallvise en.

La deretter hvert barn gjøre det samme med venstrehånden sin. Spør «hvor mange fingre er oppe?», slik at de både ser og opplever det konkrete fingertallet, dvs. ingen fingre er oppe. Samtale: Vis barna at null blyanter er ingen blyanter, null bøker er ingen bøker, null barn er ingen barn osv. Spør dem så om noe som det ikke finnes noe av i rommet, f.eks. hvor mange svømmebasseng er det her? La barna svare ved å holde opp fingertallet for tallet null og si «null». Kopioriginal: Del ut kopier av fingertallet null (side 103), og se sammen på det store fingertallet. Legg merke til at hånden ikke holder opp noen fingre. Se sammen på de små bildene av fingertallet, symbolet for fingertallet og det tradisjonelle tallsymbolet. Forklar at de andre rutene er tomme, fordi null er ingenting, men at disse rutene skal fylles med ting når dere snakker om de andre tallene. Gjør barna oppmerksomme på ruten nede til venstre på arket, der det finnes et tallhus (de ti rutene). Snakk med dem om at det er tomt, at ingen bor der ennå, men at det kommer til å flytte inn familier senere. Benytt Mamma Mø når du snakker med barna. Hun synes at det ser veldig trist og tomt ut i huset. Hun vil gjerne at barna tegner en tegning som har noe med null å gjøre, på baksiden av arket for at det skal bli litt morsommere. De kan f.eks. tegne et tomt fruktfat, en tom barnehage eller en tom bokhylle. Når barna er ferdige, skal de lime inn arket i kladdeboken eller sette det inn i arbeidspermen. Du henger opp fingertallbildet ditt på veggen. Sørg for at det er godt med plass til høyre, slik at alle fingertallbildene kan henges opp senere. Slik kan barna se, gjenkjenne og sammenlikne fingertallene.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 1

(Mel.: Jeg er trett og går til ro) Her er fingertallet en, lillefinger, ren og pen.

Etterpå skal hvert barn gjøre det samme, mens dere synger fingertallvisen sammen. Spør barna «hvor mange fingre?», slik at de både ser og opplever det konkrete fingertallet. Samtale: Fortsett å snakke om tallet en og hva det finnes én av i rommet. Hvor mange tak finnes det? Hvor mange Agnes? Hvor mange voksne? Fortell at barna skal svare ved å holde opp fingertallet en og samtidig si «en». Hva kan barna se som det finnes én av? Spør også barna om hva som kommer før og hva som kommer etter en når vi teller. Lek: Si til barna at du skal klappe null, en eller to ganger. Hvis du klapper èn gang, skal de reise seg opp, hoppe ett hopp og sette seg igjen. Hvis du klapper null eller to ganger, skal de sitte stille. Kopioriginal: Del ut kopier av fingertallet en (side 104), og se sammen på det store fingertallet. Legg merke til at hånden holder opp èn finger, akkurat som dere. Se sammen med barna på de små bildene og sammenlikn dem; først med fingertallet, så med symbolet for fingertallet en, det tradisjonelle tallsymbolet, kronestykket, spillkortet med ruter ess og terningen. Kan de fortelle Mamma Mø hva bildene forestiller? Bildene gjør det lettere for barna på ulikt vis å oppleve antallet en, slik at de kan sammenlikne og diskutere. Fortell barna at de skal fargelegge den venstre ruten lengst nede på tallhuset i en valgfri farge, og at det betyr at en familie har flyttet inn i første etasje. La Mamma Mø få se det: «Se, Kråka, det lyser i huset. Så bra! En familie har flyttet inn i det tomme huset. Den første familien i tallhuset».

I ruten ved siden av tallhuset skal barna tegne og fargelegge en valgfri ting, skrive fingertallet og det tradisjonelle tallsymbolet, dersom de kan det. Når de er ferdig skal de lime inn arket i kladdeboken eller sette det inn i arbeidspermen sin. Du henger opp fingertallbildet ditt på veggen til høyre for fingertallet null.

Kråka teller til en

Se på bildet og snakk med barna om at dyr har forskjellig lyder.

Hvordan « lyder» Mamma Mø? Hvordan «lyder» Kråka? Hvilke dyr finnes på bildet? Hva heter de forskjellige lydene dyrene lager? (Kua rauter, musa piper, katten mjauer, sauen breker, fuglen kvitrer, hunden bjeffer, hanen galer, høna kakler, hesten knegger.) Herm sammen etter de ulike dyrene. Etterpå kan du peke på et dyr på bildet og oppfordre barna til å lage riktig dyrelyd.

Finn din dyrevenn

Kråka forteller barna at de skal leke at de er forskjellige dyr og at han gjerne vil være med. Hvisk til barna hvilken lyd hver og en av dem skal ha. La to–tre barn få samme lyd.

Barna skal tegne en strek fra fingertallet til alle ting det finnes én av. De skal deretter tegne ring rundt og fargelegge ett av trærne.

I Min bok, side 4, skal barna, med hjelp fra Kråka, tegne en strek til alle ting det finnes én av. De skal også sette ring rundt og fargelegge ett av de ti trærne. Be barna vise hvordan de opplevde øvelsen, med en glad, nøytral eller sur munn, i sirkelen nede til høyre på siden. Du snakker med ett barn om gangen om hva som var vanskelig eller lett, og setter så signaturen din, et stempel eller klistremerke i firkanten.

Storbildet «Bondens gård»

Språk- og matteleker med Mamma Mø

1 Bondens gård

Barna skal nå krype på gulvet og si sin dyrelyd og forsøke å finne dyr som har samme lyd. Når de har funnet hverandre skal de sette seg sammen og være stille. Kråka kan spørre barna hva slags dyr de er og hva dyrelyden heter. Denne leken kan dere leke mange ganger. Når dere har jobbet med tallene to og tre, kan Kråka spørre barna hvor mange kuer, sauer, hester, griser, hunder, katter, høns osv. det er. Spør gjerne om noen dyr du ikke brukte også, for da får du repetert tallet null.

Lag egne lyder Snakk med barna om da dere leste «Mamma Mø lærer å sykle» og snakket om lyder og ord som lager lyd. Nå skal du lage lyder, og barna skal lytte og gjette hva du gjør og hvilke lyder du lager. Rasl med papir, klipp med en saks, hell vann, skramle med nøkler, klapp, plystre, slå på et glass, bank i veggen, knask på knekkebrød osv. Mamma Mø synes det er kjempegøy når barna gjetter riktig. Hvis barna lukker øynene mens du lager lyder kan du stå forskjellige steder i rommet når du lager lyden og be barna peke mot der de hører lyden. Etter hvert kan barna lage lyder og la de andre gjette.

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Lytt etter lydrekkefølge Nå må barna virkelig konsentrere seg. Begynn med å lage to lyder etter hverandre, f.eks. klappe og trampe, eller hoste og klappe. Be barna herme etter lydene, i den rekkefølgen de kom. Gjenta leken med tre lyder. Etter hvert kan et av barna få være den som lager lyder. Når dere har jobbet med fingertallene to og tre, kan du også spørre hvor mange lyder du lagde.

Fingertallet to Spør barna om de husker fingertallene for null og en. Vis fingertallet to på samme måte som ved null og en. Tegn av hånden og skriv symbolet for fingertallet under. Spør barna hvor mange fingre du holder opp. Syng så fingertallvise to. Her er fingertallet to, to små fingre står i ro!

Deretter skal hvert barn gjøre det samme mens dere synger fingertallvisen sammen. Spør barna «hvor mange?», slik at de både ser og opplever det konkrete fingertallet. Samtale: Snakk med barna om hva de har to av på kroppen (øyne, ører, føtter osv.)? Hva har Mamma Mø to av? Hva er det to av i rommet? Vet barna hva et par er? La dem fortelle og gi eksempler på når vi bruker uttrykket «et par» (sko, votter osv.). Spør barna hva som kommer før og etter to når vi teller. Lek: Dere kan leke «siste par ut» eller sette sammen ting i par, f.eks. kniver og gafler, ordne skoene i gangen, leke skobutikk, spille Memory osv. Utforske: Barna skal utforske i forhold til oppdeling av tallet to. Ta frem garnringene (gjerdet rundt beitet) og to konkreter (kuene). Ta vare på garn-ringene, de skal brukes i alle periodene. La Kråka spørre barna hvor mange forskjellige måter de kan dele opp de to kuene på (på de to beitene). Begynn med å sette de to kuene på det venstre beitet. Gjør dette sammen den første gangen. La så barna ta seg god tid til å utforske, flytte på kuene

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 1

og oppdage de ulike kombinasjonene: to og null, en og en, null og to. Etterpå kan de fortelle hva de har gjort og kommet frem til. Gjennom at barna får prøve og utforske med kuene på beitet, lærer de å se og forstå at alle antall kan deles opp på forskjellige måter, og at det – uansett hvordan de deler opp antallet – fremdeles er like mange totalt. Snakk gjerne med barna om dette. Tegn de ulike kombinasjonene barna kom frem til på et stort ark, og skriv antallet ved siden av med symbolet for fingertallet se side 12). La deretter barna dokumentere hva de har gjort gjennom å tegne og fargelegge beitene med de ulike kombinasjonene og symbolene i kladdebøkene sine. Kopioriginal: Del ut kopier av fingertallet to (side 105), og se sammen på det store fingertallet. Legg merke til at hånden holder opp to fingre, akkurat som dere gjorde. Se sammen med barna på de små bildene; først på fingertallet, så på symbolet for fingertallet to, det tradisjonelle tallsymbolet, kronestykkene, spillkortet med ruter to og terningen. Kan de fortelle Mamma Mø hva bildene forestiller? Bildene gjør det lettere for barna å oppleve antallet to på ulikt vis, slik at de senere kan sammenlikne og diskutere. Fortell barna at de skal fargelegge begge de nederste rutene i tallhuset i en valgfri farge, og at det betyr at to familier har flyttet inn i første etasje i tallhuset. La Mamma Mø kommentere: «Se, Kråka! Nå bor det to familier i huset, ved siden av hverandre. De er naboer. De blir sikkert gode venner, sånn som du og jeg, Kråka», sier Mamma Mø. I ruten ved siden av tallhuset skal barna tegne og fargelegge to valgfrie ting, skrive fingertallet og det tradisjonelle tallsymbolet, dersom de kan det. Når de er ferdig skal de lime arket inn i kladdeboken eller sette det inn i arbeidspermen. Du henger opp fingertallbildet ditt på veggen til høyre for de andre.

Kråka teller til to 1

• Barna fortsetter sånn resten av ellingen, men når de sier no skal de klappe begge hendene rett mot hverandre samtidig.

Lek og gjør reglen med bevegelser flere ganger sammen.

Dramatisere

Barna skal tegne en strek fra fingertallet til alle ting det finnes to av. De skal så tegne ring rundt og fargelegge to av sauene.

Nå skal Kråka hjelpe barna med å tegne en strek fra tallet to til alle ting det er to av i Min bok, side 5. Etterpå skal de sette ring rundt og fargelegge to av sauene.

Gjenfortell «Mamma Mø lærer å sykle», og la barna dramatisere fortellingen. For å hjelpe barna å føre handlingen fremover, kan du stille spørsmål som: Hvilke personer er med? Hva skjer først? Hva skjer etterpå? Hvordan slutter fortellingen? Barna kan selvsagt legge til, trekke fra og endre fortellingen som de selv ønsker.

Eppel Peppel Øv på ellingen sammen. Etter hvert kan dere gjerne gjøre bevegelser mens dere sier ellingen; klapp, tramp, gå eller hopp i takt. Eppel peppel, pirum parum, kråka satt på gjerdestaur. Han sa en, han sa to, ute skal du være no!

La Kråka spørre barna om de vet hva ordene gjerdestaur og no betyr. Kan de tenke seg hvorfor det står no og ikke nå? (Det skal rime.) Øv på reglen når dere har en stund til overs, når barna sitter på huska, når dere går tur osv. Når alle barna har lært reglen, kan dere legge til bevegelser. La barna stille seg vendt mot hverandre to og to, og klappe hendene i takt • Begge klapper vanlig. • Deretter klapper de diagonalt mot hverandre med den høyre hånden. • De klapper vanlig igjen. • De klapper diagonalt mot hverandre igjen med den venstre hånden. • De klapper vanlig igjen.

Fingertallet tre Repeter fingertallet en og to og si versene. Kan barna gjette hvordan fingertallet tre ser ut? Vis dem på samme måte som beskrevet under fingertallet en. Tegn av hånden og skriv symbolet for fingertallet under. Spør barna hvor mange fingre du holder opp. Syng så fingertallvise tre. Her er fingertallet tre, tre små fingre vil bli med!

Etterpå skal hvert barn gjøre det samme mens dere synger fingertallvisen sammen. Spør barna «hvor mange?», slik at de både ser og opplever det konkrete fingertallet. Samtale: Spør barna hva de ser som det er tre av i rommet. Hold så opp ulike ting, null–tre stykker. Barna skal vise riktig fingertall samtidig som de svarer ved å si tallet høyt. Spør hva som kommer før og etter tre når vi teller. Prøv også å telle oppover til tre og deretter bakover. Fortsett å stille spørsmål omkring tallene null, en, to og tre. Lek: Ta frem tre av noe, f.eks. tre klosser. Fortell at Kråka skal leke en lek med dem. Legg de tre

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

klossene på gulvet og dekk dem med et teppe. La Kråka dukke under teppet og ta en, to eller tre klosser. Barna må ikke se hvor mange han tar. Ta teppet vekk og tell hvor mange ting som ligger igjen. Klarer barna å finne ut hvor mange ting Kråka tok? Denne leken forbereder barna på addisjon og subtraksjon. Den kan også lekes med alle de andre tallene når dere har jobbet med dem. Utforske: Nå skal barna utforske hvordan de kan dele opp tallet tre. Del ut garnringene (beitene) og konkretene (kuene). Kråka vil at barna, gjerne to og to, skal dele opp kuene på de to beitene på så mange måter de greier. La barna begynne med alle de tre kuene på det ene beitet. Kråka lurer på hvor mange måter barna kan dele inn kuene på. Gi dem god tid til å diskutere, flytte omkring og oppdage de ulike kombinasjonene: tre og null, to og en , en og to, null og tre. Etterpå kan barna fortelle hva de har gjort og kommet frem til. Tegn de ulike kombinasjonene barna kom frem til på et stort ark, og skriv antallet ved siden av med symbolet for fingertallet. La så barna dokumentere hva de har gjort ved å tegne og fargelegge beitene med de ulike kombinasjonene og symbolene i kladdebøkene sine. Kopioriginal: Del ut kopier av fingertallet tre (side 106) og se sammen på det store fingertallet. Legg merke til at hånden holder tre fingre opp, akkurat som dere. Se på de små bildene sammen med barna og sammenlikn dem; først på fingertallet, så på symbolet for fingertallet, det tradisjonelle tallsymbolet, kronestykkene, spillkortet med ruter tre og terningen. Kan barna fortelle Mamma Mø hva bildene forestiller? Hvor mange ruter tror barna at de skal fargelegge i tallhuset denne gangen? Hvor mange familier har flyttet inn? Barna skal fargelegge de to nederste rutene og en rute i andre rad. La Mamma Mø kommentere: «Se, Kråka! Nå bor det tre familier i huset.» I ruten ved siden av tallhuset skal barna tegne og fargelegge tre valgfrie ting, skrive fingertallet og det tradisjonelle tallsymbolet, dersom de kan det. Når de er ferdig skal de lime arket inn i kladdeboken eller sette det inn i arbeidspermen. Du henger opp fingertallbildet ditt på veggen til høyre for de andre.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 1

Kråka teller til tre

III

Barna skal tegne en strek fra fingertallet til alle ting det finnes tre av. Etterpå skal de tegne ring rundt og fargelegge tre av kattene.

Akkurat som med tallet to skal barna med hjelp av Kråka tegne en strek fra tallet tre til alle ting som det finnes tre av i Min bok, side 6. Etterpå skal de sette ring rundt og fargelegge tre av de ti kattene.

Hvor mange ganger? Begynn med å fortelle barna at du skal vise ulike fingertall og at barna skal gjøre det antallet bevegelser eller lyder som fingertallet viser. Bli på forhånd enige om hvilken lyd eller bevegelse barna skal bruke: klappe, slå på lårene, raute, klikke med tunga, hoppe, hinke, trampe osv. Deretter kan barna gi hverandre liknende oppgaver i små grupper. Denne leken kan dere leke når som helst, ute eller inne, med hele gruppen eller med ett eller flere barn om gangen. På dette stadiet bør du ikke bruke høyere tall enn tre. Leken setter tallene i sammenheng med handling og gjør tellingen synlig for barna, slik at det føles i hele kroppen.

Høytlesning «Mamma Mø lærer å dykke» Før lesingen: Les overskriften og spør barna hva de tror denne historien handler om. Har noen hørt historien før? Hva betyr det å dykke? Liker barna å bade? Kan de dykke? Tror de Mamma Mø klarer å dykke? Under lesingen: Forklar og snakk med barna om ordene: brygge, dykkerdrakt, mageplask, telefon-kiosk,

mumlet, svømmeknappen. Vis bildene og snakk om dem. Stopp gjerne noen steder underveis og still spørsmål. Når Mamma Mø har telt til tre og setter av gårde kan du f.eks. spørre hva de tror kommer til å skje. Etter lesingen: Hvor foregikk fortellingen? Er det vanlig at kuer bader? Er Mamma Mø en vanlig ku? Hvorfor sa Kråka at han må ha dykkerdrakt dersom han skal dykke? Hvordan tror de Mamma Mø følte seg? Hvorfor tror de at Kråka ville fly hjem? Spør også barna om Kråkas gjentatte uttrykk «Napp meg i fjøra!» Hva mener han med det? Likte barna fortellingen? Hvorfor / hvorfor ikke?

Tell lydene Nå skal du lage en lyd en–tre ganger og barna skal telle stille og vise riktig fingertall. Bank f.eks. i bordet tre ganger. Barna teller stille og viser fingertallet for tre. Etter hvert kan de også si tallet. Fortsett å lage lyder, en–tre ganger, og la barna vise fingertallet. Skriv gjerne symbolene (I, II og III) for fingertallene på et stort ark og påpek likheten mellom symbolet og fingertallet. Denne leken bør dere leke hver gang barna har lært et nytt tall. Etter hvert kan også barna få lage lyder og la de andre barna vise fingertall. Barna kan også jobbe to og to og bytte på hvem som lager lyder og hvem som viser fingertallet.

Tell dyrene 1

Barna skal telle kuene, uglene, kattene, harene og geitene i bildet og skrive symbolet for riktig fingertall og/eller de tradisjonelle tallsymbolene i rutene.

Snakk med barna om hva de ser på bildet i Min bok, side 7. Be dem telle hvor mange kuer, geiter, ugler, katter og harer det er på bildet og skrive riktig antall

streker i rutene. De kan også skrive det tradisjonelle tallsymbolet, dersom de kan det. Snakk om andre dyr som kan finnes på en bondegård.

Lek med preposisjoner Ved å la barna leke med preposisjoner i virkelige situasjoner får de gradvis et større ordforråd og en konkret forankring av begrepene. Bruk Mamma Mø og Kråka til hjelp. Mamma Mø kan f.eks. si: «Det ser så gøy ut når barna sykler bakover bakken». «Jeg tror jeg får vingeslag», svarer Kråka. «Du snakker jo kjemperart, Mamma Mø. Barna sykler ikke bakover, de sykler oppover bakken». «Men jeg synes det er så vanskelig med disse ordene», sier Mamma Mø og spør barna: «Kan dere hjelpe meg?» Se på storbildet, Bondens gård, og still spørsmål med preposisjoner i eller spørsmål hvor barna må bruke preposisjoner for å svare. Ta gjerne følgende preposisjoner til hjelp: (fra Gudrun Malmers bok Kreativ matematik) i

foran

utenfor

på

oppå

bak

over

øverst

ved siden av

under

underst

mellom

først

i begynnelsen

høyest oppe

sist

i slutten

lengst nede

før

i midten

nær

etter

midt på

nærmest

opp

oppover

fremover

ned

nedover

bakover

venstre

innenfor

nedenfor

høyre

ovenfor

Eksempel på spørsmål: Hvem står på taket? Hvor står høna? Hvilket dyr sitter i treet? Hvor sitter ugla? Hva ligger ved siden av brygga? Hvor ligger båten? Hva ser barna ved siden av bondens hus? Hvor er hagemøblene? Hva ser barna bak bondens hus? Hvor er krokketspillet? Hvor er musene? La gjerne barna stille egne spørsmål.

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Husk at dere også kan øve på preposisjonene i situasjoner i hverdagen. Sett støvlene under benken. Legg skjeen ved siden av tallerkenen. Hopp over steinen.

Hvor er Mamma Mø? Tren på preposisjonene med hjelp fra Mamma Mø. Hold henne ved siden av, bak, foran, under, over en stol, og la barna fortelle Kråka hvor hun befinner seg. Oppmuntre dem til å si fullstendige setninger, f.eks.: «Mamma Mø er bak stolen». Fortsett med nye preposisjoner: oppå bordet, midt på bordet, mellom bordet og stolen osv. Kanskje vil et av barna holde Mamma Mø? Pass særlig på at dere får jobbet med preposisjonene som barna trenger for å jobbe med side 8 i Min bok (bak, foran, på, mellom, under, ved siden av, midt på, ovenfor, over).

Gjemme Kråka Gjem Kråka i rommet. Fortell barna at de skal finne ut hvor Kråka er ved å stille spørsmål som du bare kan besvare med «ja» eller «nei». F.eks.: «Er Kråka høyt oppe? Er Kråka bak bordet? Er Kråka i papirkurven?» Når de har gjettet rett, kan et av barna gjemme Kråka og deretter svare på spørsmålene dere stiller. Denne leken kan dere selvsagt også leke på et avgrenset område utendørs.

• • • • • • • • • •

en liten mus bak Kråka en ballong foran grantreet en hatt på Kråkas hode en sky mellom tauene på huska en stein under huska en blomst ved siden av steinen en fugl midt på greina en sol over greina en sommerfugl på Mamma Møs hode en flue under fugleredet

Bygg en bondegård Bygg en bondegård av materialer som barna tar med hjemmefra; skoesker, tørkeruller, eggkartonger osv. Lag gjerne et stort bondegårdsmiljø med fjøs og la Mamma Mø og Kråka være med å leke. Barna kan også ta med seg lekedyr hjemmefra til bondegården, eller dere kan lage dyrene selv. Det trengs en del dyr til senere aktiviteter. Gjerdet kan dere bygge av f.eks. klosser. Med bondegården kan barna leke både med språk og matte.

Grupperingslek Finn frem tre konkreter til hvert barn. Du skal si, klappe, hoppe eller tromme et tall fra en til tre. Barna skal finne like mange konkreter og vise riktig fingertall. Etter hvert kan barna få velge tall og klappe, hoppe osv.

Tegn med Mamma Mø Preposisjoner på bondegården vår

Barna skal tegne en mus bak Kråka, en ballong foran grantreet, en hatt på Kråkas hode, en sky mellom tauene på huska, en stein under huska, en blomst ved siden av steinen, en fugl midt på greina, en sol over greina, en sommerfugl på Mamma Møs hode og en flue under fugleredet.

Nå skal barna bruke preposisjonene. Mamma Mø kan be barna tegne følgende på bildet i Min bok, side 8:

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 1

Ta frem bondegården dere har bygget, og prat med barna om preposisjoner. Plasser ulike husdyr på gården, og spør f.eks.: Hvilke dyr er i fjøset? Hvilket dyr står foran bondens hus? Hvilket dyr står nærmest stakittgjerdet? Hvilket dyr står ved siden av hønsehuset? Hvem står midt på gårdsplassen? Deretter kan dere gi instrukser: Sett kua bak fjøset. Sett hesten ved siden av treet. Her kan dere bruke Ole, Dole, Doff eller Eppel Peppel for å finne ut hvem som skal begynne.

Hinderløype Når dere jobber med preposisjoner passer det bra å la barna være aktive samtidig. Denne leken passer best utendørs, men den kan også gjennomføres inne i et stort rom. Lag en hinderløype som er tilpasset barnas motoriske utvikling. Det skal være hindre som barna kan krype over, under, oppå, inn i, bak og rundt. Fortell barna hva de skal gjøre ved de ulike hindrene. Få gjerne ett eller flere barn til å vise. Vær bevisst på å bruke preposisjoner, f.eks.: gå på benken, løp bak bukken, hopp over matta, kryp under bordet osv. La også et av barna være «sportskommentator» sammen med Kråka. De skal beskrive hva et barn gjør i hinderløypa og bruke preposisjoner. La alle de som vil prøve seg som kommentator.

Likhetstegnet Dette tegnet er det mange barn som sliter med å forstå på skolen. De har ikke forstått at tegnet betyr at det skal være like mye/mange på hver side, men tror det er noe som er i slutten av et regnstykke. La Kråka fortelle at han har funnet en pose med boller. Han sier: «Først hadde jeg tenkt å spise alle bollene selv, men så syntes jeg det kunne være gøy med litt selskap. Mamma Mø vil nok synes at det er koselig!» Han fortsetter: «Så nå har jeg begynt å dekke på bordet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal dele opp bollene slik at vi får like mange.» «Jeg vet at det finnes et tegn som betyr ‘like mange’. Det heter likhetstegnet og jeg har tenkt å legge det mellom tallerkenene våre, slik at vi får like mange boller. Slik ser det ut.» Tegn et stort likhetstegn på et ark og sett deretter en tallerken på hver side av det. Finn frem noen klosser (boller). Fortell at likhetstegnet er der slik at Kråka skal kunne se at han får like mange boller som Mamma Mø. Men hvor mange boller skal Kråka få? Han er så redd for at han ikke skal få noen i det hele tatt.

Begynn med å gi Kråka to boller og legg dem på Kråkas tallerken. Fortell så at Kråka har funnet på en «like mange-regle» som dere kan si for å se om det er like mange boller på tallerkenene. Syng deretter sammen med bevegelser. Avslutt alltid med spørsmålet: Er det like mange? Hvor mange?

venstre. Hvor mange?

Pek på Mamma Møs tallerken til Pek på Kråkas tallerken til høyre.

Er det like mange? Pek

tallerkenene.

på likhetstegnet mellom

«Er det like mange?» undrer Kråka. La barna svare og endre sånn at det er like mange. (To klosser på hver tallerken). Prøv så med flere og færre boller (klosser). Prøv gjerne med tre, fem eller sju også og snakk om hvorfor det er umulig å dele likt. Hva foreslår barna at de skal gjøre med den ekstra bollen? Etter dette kan barna få to garnringer (tallerkener), noen konkreter (boller) og et lite ark hver. På arket skal hvert barn tegne likhetstegnet. Be barna om å legge en garnring på hver side av likhetstegnet. Gi dem oppgaver som de kan løse ved å utforske. Be for eksempel barna legge to boller på den ene tallerkenen og en på den andre. Hva må de gjøre for at det skal bli like mye på begge tallerkenene? Det kan hende du opplever at noen barn tar bort en bolle istedenfor å legge til. Dette er en glimrende mulighet for å snakke om at oppgaven kan løses på flere forskjellige måter. Har noen løst den på en annen måte?

Dele boller 1

Mamma Mø og Kråka vil ha like mange boller. Barna skal tegne boller på tallerkenene slik at det blir like mange. Oppmuntre barna til å si like-mangereglen mens de tegner.

Barna skal nå jobbe med likhetstegnet i Min bok, side 9. Her skal de tegne boller på Mamma Møs

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

og Kråkas tallerken, slik at Kråka og Mamma Mø får like mange hver. Oppmuntre dem til å si reglen de nettopp har lært, for å se om det blir like mange boller på hver side av likhetstegnet.

Hermegåsa Denne leken er fin når barna skal trene på preposisjoner. Du begynner med å være foran og forteller barna hvordan det skal være. Si først hva du gjør (jeg kryper under bordet), og så skal barna gjøre det samme. Fortsett (jeg banker på vinduet, jeg går bak stolen) osv. La et av barna ta over lederrollen etter en stund. Hvis du vil gjøre det litt vanskeligere, kan barna si preposisjonen samtidig som de gjør bevegelsene.

gang: «Er det like mange?». Dersom det ikke er det, hva skal barna gjøre da? La barna foreslå ulike løsninger. Barna kan både ta bort og legge til barn i ringene for at det skal bli likt. Si Kråkas «like mange -regle» igjen og se om det stemmer. Husk alltid å avslutte med spørsmålet «Er det like mange?».

Like mange

Lydhermende ord Les eller gjenfortell «Mamma Mø lærer å dykke.» Fortell barna hva et lydhermende ord er (f.eks. plask, plopp, sprett) og at de skal rekke opp hånden når de hører lydhermende ord. Hjelp dem ved selv å rekke opp hånden første gangen.

Male/tegne La barna tegne eller male noe fra fortellingen, f.eks. Kråkas dykkerdrakt. Hvordan tror barna at den ser ut? Oppmuntre gjerne barna til å lekeskrive/skrive på bildene sine.

Likhetstegn Tegn et likhetstegn på et stort ark. Finn også frem to snorer eller tau som du former to store ringer av, og legg dem ut på gulvet. Be to barn komme frem. Det ene barnet skal nå bestemme hvor mange venner som skal stå i den første (venstre) ringen. Be så det andre barnet plassere like mange venner i den andre ringen. Si Kråkas «like mange-regle», og spør barna om det er like mange barn i begge ringene. Kan de plassere likhetstegnet mellom ringene? La deretter et nytt barn bestemme hvor mange barn det skal være i den første (venstre) ringen. Så bestemmer du hvor mange det skal være i den andre. Varier slik at det noen ganger er like mange og noen ganger ikke like mange. Spør etter hver

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 1

Barna skal skrive likhetstegnet i de rutene som har like mange ting på hver side. Hvis de finner en rad der det ikke er like mange på hver side, skal de tegne slik at det blir like mange, fargelegge og skrive likhetstegnet i ruten.

Se sammen på bildene i Min bok, side 10. Barna skal skrive likhetstegnet i de rutene som har like mange ting på hver side. Dersom de finner en rad som ikke har like mange ting på hver side, skal de tegne den tingen som mangler og deretter skrive inn likhetstegnet. Avslutningsvis kan de fargelegge tingene.

Hva skal jeg gjøre? I denne leken skal barna både trene på preposisjoner, øve opp korttidshukommelsen og øve på å lytte. Jo flere ganger barna får leke den, desto sikrere blir de. Begynn med to instrukser, f.eks.: «reis deg opp og gå frem til døren!» og «sett deg bak stolen og så under bordet!» osv. Legg merke til om alle klarer det. Bruk så mange preposisjoner som mulig. Når dere har lekt denne leken noen ganger og alle barna behersker å følge to oppfordringer, kan du gjøre oppgaven vanskeligere ved å gi dem tre instrukser. «Gå til veggen, hold hånden din over hodet ditt, og sett deg ved siden av et bord», eller «krabb til bordet, ta boka som ligger på bordet, legg boka under bordet». Barna kan også jobbe sammen to og to og gi hverandre instrukser.

Gjem i hendene Nå skal barna leke to og to. Del ut tre konkreter til hvert par. Forklar barna at en av dem skal holde alle konkretene i hendene på ryggen. De skal så ta frem noen av konkretene og vise dem til vennen. Vennen skal prøve å finne ut hvor mange klosser det er igjen bak ryggen. La barna bytte på etter noen ganger.

Hviskeleken Sett deg sammen med barna i en sirkel. La Mamma Mø si til barna: «Kan dere snakke lavt? Vi skal fortelle hverandre hemmeligheter. Jeg begynner med å hviske noe til den voksne. Så hvisker den voksne hemmeligheten min til den som sitter ved siden av henne.» Når Mamma Møs hvisking kommer til det siste barnet, sier barnet hemmeligheten høyt. Hva var det hemmelige budskapet? Ble det sånn som Mamma Mø hvisket til å begynne med? Denne leken viser hvor viktig det er å lytte nøye og snakke tydelig. Hvis det er flerspråklige barn i gruppa kan de få hviske noe kort på sitt morsmål. Det vil være veldig vanskelig for de andre barna å hviske det videre, men det er en morsom lek og det viser de flerspråklige barnas styrke.

Bok- oG eventyrtips

Mamma Mø prøver sklia (Jujja og Tomas Wieslander) Gullhår og de tre bjørnene (engelsk eventyr) Askepott (Brødrene Grimm) Hans og Grete (Brødrene Grimm) Ulven og de syv geitekillingene (Brødrene Grimm) Bokbussen Rød (GAN Aschehoug) Bokbussen Blå (GAN Aschehoug)

Avslutningssamtale etter periode en

Før dere begynner på periode to, er det viktig å vite hva barna har fått med seg i periode en og om det er noe de trenger å øve mer på. Nedenfor finner dere noen forslag til samtaler dere kan ha med barna. Samtalene bør gjennomføres i gruppe og være omtrent som en vanlig økt. Barna bør ikke få følelsen av å bli testet. I løpet av samtalen er det viktig at dere passer på at alle barna får «vist seg frem», slik at de føler at de mestrer. Dere trenger noen gjenstander til å illustrere lyder med (se leken «Lage egne lyder», side 25), barnas kladdebøker, et likhetstegn på et papir, knapper og andre konkreter.

Språk • Lag to forskjellige lyder etter hverandre. Spør barna i hvilken rekkefølge lydene kommer. Det er viktig at alle barna får svare etter hvert. Du kan eventuelt la barna herme etter lydene, da ser du hvem som får det til. • Lag deretter tre ulike lyder etter hverandre og spør etter rekkefølgen.

Matte • Be barna vise fingertallene null til tre. • Barna skal også beskrive og fortelle om dokumentasjonene sine i kladdeboka. • Legg likhetstegnet på bordet foran dere. Legg f.eks. to knapper på venstre side og spør barna: Hvor mange knapper synes du skal ligge på den andre siden? Hva betyr tegnet? Gjør det samme med tallene en og tre. • Hold Mamma Mø i, på, under, over, ved siden av, bak, foran f.eks. bordet, og be barna hjelpe Kråka med å beskrive hvor Mamma Mø befinner seg. Du kan eventuelt la Kråka si feil og se om barna retter på han.

PERIODE 1 Språk- og matteleker med Mamma Mø

PERIODe 4 I denne perioden, som varer fem–seks uker, kommer dere til å jobbe med:

Et lite barn er ikke språklig bevisst – det er alltid «inne i» språket. Selve ordene er usynlige. Carsten Elbro,

da n s k l e s e f o r s k e r

Høytlesning Q Kapitlet «Mamma Mø på biblioteket» og «Mamma Mø i byen» i høytlesningsboka. Høytlesningen etterfølges av samtale, dramatiseringer, tegning og maling.

Storbilde Storbildet «Mamma Mø på biblioteket» blir utgangspunkt for språklige og matematiske samtaler. Q

Språkleker Q

Leker med ord.

Sammensatte ord.

Antonymer (motsattord).

Synonymer.

Regler.

Forberedelser og utstyr Q

Repeter aktuell teori (sidene 7–14).

Høytlesningsboka «Mamma Mø og Kråka».

Storbildet «Mamma Mø på biblioteket».

Min bok, sidene 31–40.

Kopioriginaler, sidene 119–124.

Barnas kladdebøker og eventuelt arbeidspermer. Q

Q Lekepenger i plast eller penger fra kopioriginal, side 123. Q

Rikelig med konkreter.

Ca. ti terninger.

Kortstokk.

Viktig å tenke på Matteleker Q Leker og arbeidsoppgaver med mengdene og fingertallene åtte og ni. Q

Geometriske figurer.

Stolpediagram.

Min bok Sidene 31–40, der barna øver seg på å bruke stolpediagram, jobbe med og utforske fingertallene åtte og ni og leke med sammensatte ord. Q

Avslutningssamtale Q

Oppsummering av perioden.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

Q Samtlige av lekene i perioden bør lekes mange ganger. Slik blir barna sikrere og det blir morsommere for dem. Lekene presenteres i stigende vanskelighetsgrad. Dere bør derfor leke dem i den rekkefølgen de står. Q Bruk de gamle og nye ellingene ved passende anledninger, og la gjerne barna finne på egne. Q Husk å oppmuntre barna til å lekeskrive på tegningene sine.

Ha for vane å fortelle en regnefortelling hver dag. La gjerne Mamma Mø og Kråka være med i fortellingen. Q

Besøk gjerne biblioteket.

Høytlesning «Mamma Mø på biblioteket» Før lesingen: Hva er et bibliotek? Har barna vært på biblioteket noen gang? Hva tror de skjer hvis en ku kommer inn på biblioteket? Under lesingen: Vis bildene og snakk om dem. Stopp gjerne noen steder underveis og spør barna hva de tror skjer videre. Forklar og snakk med barna om ordene: kvitre, surre, lånekort, staver (både skistaver og å stave et ord), bibliotek, lånekort, krummelur. Etter lesingen: Oppmuntre barna til å fundere på: Hvem er på biblioteket? Hva gjør alle som er på biblioteket? Hva gjør Mamma Mø og Lillebror? Tror barna at Lillebror kan lese? Vet barna hva bokstaver er? Kan de noen bokstaver? Hvorfor sa de på biblioteket at det ikke var så viktig med lånekort for Mamma Mø? La deretter barna dramatisere fortellingen. Klarer barna å lage noen spørsmål som passer til fortellingen? Kan de andre barna svare på disse spørsmålene? Ord Ved at barna lærer at ordene i en skrevet tekst omgis av mellomrom, lærer de at setninger er delt opp i ord. De lærer også å se og høre ordene i setningene.

Hva er et ord? Snakk med barna om at det er vanskelig å høre hvor et ord begynner og slutter når en snakker. Men i en skrevet tekst ser vi at det er mellomrom mellom ordene; at mellomrommet er grensen mellom de forskjellige ordene. Nå skal barna forsøke å få tak i ordene ved å dele opp setningene i ord, for etterpå å se og høre ordene i setningene. La Mamma Mø spørre barna: «Husker dere hva en setning er?» Barna skal svare, og etterpå fortsetter Mamma Mø: «Kråka har hørt at vi kan dele inn setninger i mindre deler som kalles ord. Nå vil jeg gjerne vite hva et ord er.»

Skriv en kort setning på et stort ark, f.eks. «Kråka flyr.» Se på setningen sammen og les den tydelig. La barna gjenta setningen. Nå dukker Kråka opp og sier: «Dere barn vet jo at dette er en setning. Men jeg vet noe mer. Jeg vet at vi kan dele opp setninger i mindre deler. Disse delene kalles ord og grensen mellom to ord er et mellomrom.» Klipp opp setningen og legg delene tilbake på bordet slik at barna ser at det ble to ord. La et barn «gå» på ordene samtidig som dere andre sier ordene høyt i kor. Skriv så «Kråka flyr høyt», og la barna telle hvor mange ord det er i setningen. Her følger forslag til setninger å jobbe videre med. Begynn med setningene i venstre kolonne og fortsett så med høyre kolonne. Finn gjerne på egne setninger.

Mamma leser en bok. Mamma Mø Mø leser. leser. Mamma Vil du lekeMø med meg? Kråka på en bok. Kråka spiser spiser mark. mark. Mamma Mamma Mø Mø er leser biblioteket. Bonden Bonden kjører kjører traktor. Mamma Mø er på traktor. Bonden kjører en gammel biblioteket. traktor. Vi teller teller ord. ord. Vi Bonden kjører en gammel Mamma traktor. Mø og Kråka Hvor er vesken min? er bestevenner. Hvor vesken Vil duer leke med min? meg? Mamma Mø og Kråka er bestevenner.

Lytte etter og telle ord i setninger Nå trenger Mamma Mø hjelp av orddetektivene. Hun forteller barna at de skal dele opp flere setninger i ord. Si f.eks. «Kråka flyr hjem». Legg samtidig en kloss for hvert ord foran deg i barnas leseretning. La barna telle klossene for å se hvor mange ord det var i setningen. Når du har vist et par ganger, er det orddetektivenes tur til å gå på ordjakt og lytte og legge klosser. Barna kan også hoppe setningen. Ett hopp for hvert ord. Husk at setninger med preposisjoner og konjunksjoner kan være vanskelige. Unngå også sammensatte ord. Nedenfor er noen forslag til enkle setninger som kan deles opp i ord. Begynn med setningene i venstre kolonne og fortsett med høyre.

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Lampen lyser.

Det er mørkt ute.

Barna leker ute.

Pappa leser et eventyr.

Bonden kjører traktor.

Vi har det gøy.

Vi kjører kjelke.

Jeg leser en bok.

Kråka liker pizza.

Vi leker med Kråka.

Kråka flyr høyt. Vi skal spise lunsj.

Fingertallet åtte Legg venstrehånden din på et stort ark. Tegn først av den som er femtallet og skriv deretter symbolet for fingertallet (V). Tegn så av høyrehånden med tre fingre opp og skriv tre streker under. Spør barna hvor mange fingre du holder opp. Syng fingertallvise åtte.

Diskuter og tegn de ulike kombinasjonene barna kommer frem til, og konstater at det er samme antall (åtte) selv om det deles opp på ulike måter. Skriv også antallet ved siden av med symbolene for fingertallene og det tradisjonelle tallsymbolet, dersom barna kan det. Husk at barna etter arbeidsoppgavene skal tegne og dokumentere i kladdebøkene sine ved å tegne de ulike kombinasjonene og symbolene på beitene, og etterpå fortelle deg eller en/flere andre hvordan de tenkte da de delte opp tallene. Lek: Fortell barna at du skal si et tall fra en–åtte. De skal så vise med fingertall hvilket tall som kommer FØR dette tallet. Etter hvert kan de hoppe, klappe og trampe tallene. Du kan også be dem vise tallet som kommer ETTER tallet du har sagt, men da kan dere ikke bruke fingertallet for ni. Det har de jo ikke lært. (Hvis barna spør hvordan fingertallet for ni ser ut, er det selvfølgelig helt greit å vise dem det.) Kopioriginal: Del ut kopier av fingertallet åtte (side 119). Jobb med denne på samme måte som tidligere. Nå er det åtte familier som har flyttet inn.

Fingertallet åtte, se! Hele hånden, og så tre.

(se først på den venstre hånden og så på den høyre) Barna skal så gjøre det samme med hendene sine mens dere synger fingertallvisen sammen. Spør barna «hvor mange?», slik at de ser og opplever det konkrete fingertallet. Fortsett deretter som før.

Kråka teller til åtte

VIII

Samtale: Spør barna om de kan se noe det er åtte av i rommet. Hold så opp forskjellige ting med antall mellom en og åtte. Barna skal svare ved først å holde opp riktig fingertall og så si tallet høyt. Tell oppover til åtte og etterpå bakover. Klapp gjerne takten. Spør også hva som kommer før og etter åtte når vi teller. Utforske: Ta frem garnringene (beitene) og konkretene (kuene). Barna skal nå dele opp de åtte dyrene på to beiter på så mange måter som mulig, slik de har gjort det i de foregående periodene: åtte og null, sju og en, seks og to, fem og tre, fire og fire, tre og fem, to og seks, en og sju, null og åtte.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

Barna skal tegne en strek fra fingertallet til alle ting det finnes åtte av. Etterpå skal barna fargelegge de marihønene som har åtte prikker.

I Min bok, side 31, trenger Kråka nok en gang hjelp til å tegne en strek til alle ting det finnes åtte av. Etterpå skal barna fargelegge alle marihøner som har åtte prikker.

Storbildet «Mamma Mø på biblioteket»

Ta bort ett ord for hver gang dere synger sangen, og lag en bevegelse i stedet, pek f.eks. på deg selv den første gangen når dere skal synge «min», og bytt deretter gradvis ut ord, pek på hodet i stedet for «hatt», vis fingertall tre i stedet for «tre», tegn en trekant i luften i stedet for «kanter».

Fingertallgym

Språk- og matteleker med Mamma Mø

4 Mamma Mø på biblioteket

La barna få tid til å studere bildet og fortelle hva de ser. Spør f.eks. barna: Hva er et bibliotek og hva kan vi gjøre der? Alle er velkommen på biblioteket, sier Mamma Mø. Er det riktig? Kan dyr være på biblioteket? Har barna vært på biblioteket? Når var de der sist? Har de eget lånekort? Må vi kunne lese for å gå dit? Hvorfor skal vi kunne lese? Kan barna lese noen ord? Hva er et ord? Har de noen bøker hjemme som de pleier å lese i? Leser noen høyt for barna hjemme? Har de en favorittbok? Kanskje kan de ta den med i barnehagen, slik at dere kan lese den sammen. Be deretter barna beskrive personene/dyrene/rommet på bildet. Bruk ord dere har jobbet med tidligere: størst, minst, kortest, ved siden av osv. Hva gjør Mamma Mø/Kråka? Hvordan leser Mamma Mø boka si? Tror barna at Mamma Mø kan lese? Hvilke forskjellige dyr finnes på bildet? Hva gjør de? Hvorfor tror barna at grisen har høretelefoner på seg?

Min hatt den har tre kanter Syng sammen. Her får barna ved hjelp av bevegelser leke med både korttidshukommelsen og språkbevisstheten sin. Min hatt den har tre kanter,

Finn frem ti konkreter til hvert barn. Du skal si, klappe, hoppe eller tromme et tall mellom en og åtte. Barna skal finne like mange konkreter og vise riktig fingertall. Du kan også la barna løpe rundt til musikk eller en rytme. Når du stopper musikken og viser et fingertall, skal barna sette seg og finne frem tilsvarende antall konkreter.

Hvor mange ganger? Se på side 28 hvordan leken foregår. Denne gangen bør du ikke si høyere antall enn åtte.

Hvor mange ord er det?

Kråka blar. Mamma Mø smiler. Jenta har mange bøker. Elgen er stor. 32

Snakk sammen om hva som skjer på bildet. Les den første setningen høyt og legg en konkret på bordet for hvert ord i setningen. Hvor mange ord var det? Kan barna se på setningen og telle ordene på den måten også? Gjør det samme med de andre setningene. Etterpå skriver barna symbolet for fingertallet eller det tradisjonelle tallet i ruten.

Gi hvert barn fire konkreter. Se sammen på bildet i Min bok, side 32, og snakk litt om det som skjer. Les den første setningen, «Kråka blar», høyt for barna, og legg frem en konkret for hvert ord og tell høyt. Hvor mange ord er det i setningen? Gå gjennom de andre setningene sammen, og la nå barna legge frem en konkret for hvert ord.

tre kanter har min hatt. Og har den ei tre kanter, så er det ei min hatt.

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Kråka blar.

Vi er ord

Mamma Mø smiler.

Mamma Mø er nysgjerrig på om barna kan leke at de er ord.

Jenta har mange bøker. Elgen er stor.

Etterpå skal barna sette seg sammen to og to og se på setningene. De skal sette et kryss under hvert ord, telle hvor mange ord det er i hver setning og skrive det i rutene. Barna kan også finne på egne setninger fra storbildet, legge frem en konkret for hvert ord og telle hvor mange ord det ble.

Telle setninger og ord Ta frem arket med setningene om barna som dere lagde i forrige periode. Fortsett å snakke om at et skrevet ord avgrenses med et mellomrom. Les deretter setningene fra arket samtidig som du følger teksten med fingeren. Les så teksten i kor. Se på setningene og ordene sammen. Hvor mange setninger var det? Hvor mange ord i den første setningen, den andre setningen osv.? Nå skal barna være orddetektiver og prøve å finne setningen sin i teksten. Etterpå skal du dele ut lappene med setningene deres på, slik at hvert barn kan klippe ut ordene sine (side 50, Barnas setninger). Orddetektivene kan nå jobbe to og to, og se og diskutere. Hvor mange ord har din/min setning? Hvilken setning har flest ord? Er det noen av ordene som gjentas i setningene? Hvilket ord ser lengst/kortest ut? Er det noen av ordene som lyder likt i begynnelsen?

La barna finne på noen setninger, som du så skriver på lapper, f.eks.: «Vi leker med ord.» Pass på at du får med stor bokstav og punktum. Nå skal barna være «ord» i setningene. Klipp fra hverandre en setning om gangen, slik at det blir en lapp til hvert ord. Like mange barn som det er ordlapper skal deretter stille seg på en rekke i leseretningen, og du skal i tur og orden gi dem ordet deres (ordlappen), både muntlig og skriftlig. Fortell dem at de sammen er en setning, og at de hver og en er et ord i setningen. Barna skal etterpå si ordene sine i tur og orden, for så å sette seg ned. På denne måten blir det en setning med bevegelse. Barna bytter på å være forskjellige ord. Av og til kan det være morsomt å sette ordene sånn at det blir en tullesetning f.eks.: «Ord leker med vi» eller «Leker vi med ord?» Dette kan gi gode muligheter for samtaler om at det er viktig i hvilken rekkefølge vi sier ordene.

Stolpediagram om familien min Min familie

Barn syns ofte det er morsomt å legge ordene i feil rekkefølge og få en voksen til å lese den rare setningen.

Finn den korteste setningen, eller den lengste Se sammen på arket med barnas setninger, og la orddetektivene gå på jakt etter den korteste og den lengste setningen. Tell hvor mange ord det er i barnas setninger. Hvilken setning er kortest og hvilken er lengst? Varier leken ved å slå med hånden i gulvet eller bordet for hvert ord dere leser. Tegn en strek for hvert ord, og skriv deretter symbolet for fingertallet under.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

I den store firkanten skal barna tegne familien sin og telle antall familiemedlemmer. Deretter skal de fargelegge rutene i stolpene nedenfra.

Begynn med å fortelle barna hva et stolpediagram er og hvordan vi kan bruke det til å sammenlikne alle slags ting. Lag gjerne et stolpediagram med f.eks. hvilken frukt barna liker best av eple, pære og appelsin. Du kan bruke kopioriginal side 124 til dette.

Snakk om hva en familie er, og la hvert av barna fortelle hvor mange de er i familien sin. Oppfordre gjerne barna til å regne med halvsøsken, stemor, stefar, mormor, onkler, tanter osv. På side 33 i Min bok skal barna tegne og fargelegge familien sin. Etterpå skal de fargelegge rutene i stolpene nedenfra. Femtallet i stolpene er markert for å hjelpe barna til tydeligere å se tallene som er større eller mindre enn fem. I den første stolpen fargelegger de like mange ruter som de har tegnet familiemedlemmer på bildet. I den andre stolpen like mange ruter som det er jenter/kvinner; i den tredje stolpen like mange ruter som det er gutter/menn i familien. Hjelp barna å oppdage at de fargelagte rutene i de to stolpene til høyre til sammen blir like mange som de fargelagte rutene i stolpen til venstre.

Stolpediagram Å sammenlikne og diskutere stolpediagram gir barna øvelse i måling og statistikk. Bruk gjerne stolpediagram når dere snakker om forskjellige ting, f.eks. i hvilken måned barna er født eller hvilke husdyr de har.

Hvilken måned har du bursdag? Kopier og forstørr stolpediagrammet i to eksemplarer (side 124), og teip dem sammen slik at det blir tolv stolper. Be barna om å ta med et lite passfoto eller annet bilde av seg selv i samme størrelse. Snakk med dem om i hvilken måned de har bursdag, og skriv månedenes navn under stolpene. Lim deretter barnas bilder over hverandre i stolpen for deres fødselsdagsmåned, og snakk om hva dere kan lese ut av diagrammet. Still spørsmål som: Hvilken stolpe er høyest? I hvilken måned har flest bursdag? Hvilken stolpe er lavest? I hvilken måned har færrest bursdag? Er noen av stolpene like høye? Er det noen måned der ingen fyller år? Hvis det er få barn i førskolegruppa kan dere eventuelt bruke årstider istedenfor måneder. Eller dere kan bruke bursdagene til alle på avdelingen eller i barnehagen, selv om de ikke er i førskolegruppa.

Snøkrystaller Jobb med denne reglen på samme måte som dere har gjort med andre regler tidligere. Snøkrystaller! Snø som faller! Snø på trærne! Snø på klærne! Snø på bakken! Au! En snøball midt i nakken!

Sammensatte ord Kopier bildekortene på side 122, gjerne i flere eksemplarer. Klipp ut bildene og laminer dem. Nå skal barna få oppdage hvordan de kan lage et nytt ord ved å sette sammen to ord. Begynn konkret og tydelig, og vis et bildekort og si ordet samtidig, f.eks. «snø». Vis og si deretter et annet ord, f.eks. «mann». Sett sammen bildekortene, og si begge ordene i tur og orden. Dette illustrerer at ordene møtes og at det oppstår et nytt ord. Fortell at ord som vi setter sammen kalles sammensatte ord. Spør barna hva det nye ordet ble. Vis med flere eksempler, «fot» og «ball», «snø» og «ball» osv. Du kan etter hvert illustrere sammensetningen av ordene med to knyttede hender som føres mot hverandre, der den ene hånden er det ene ordet, og den andre hånden er det andre ordet. Det er viktig at du gjør det i barnas leseretning og samtidig sier «sånn setter vi sammen ordene». Forslag til ord du kan sette sammen: bokhylle, snømann, snøball, brannmann, brannslange, brannbil, vannslange, fotball, vannglass, tannglass, tannhjul, bilhjul, båtmotor, sykkelhjul, bilmotor, motorsykkel, bilradio, skohylle, fotballsko.

La barna sette seg to og to med noen av bildekortene og føre bildene sammen for å lage egne sammensatte ord. Om det er for vanskelig for enkelte, kan du kopiere noen ekstra bildeord fra materialet og sette en X på det bildet barna skal begynne med, dvs. det ordet som skal være først i det nye, sammensatte ordet. Slik kan alle barna ta til seg leken på sitt språklige nivå, for deretter å gå videre.

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Finne på sammensatte ord Bruk bildekortene du har kopiert tidligere. Barna skal nå leke to og to. Del først ut tre–fire kort per par, og øk med flere når du ser at barna har forstått. Barna skal legge kortene på gulvet med bildene opp og bytte på å forsøke å finne ord som passer sammen slik at det blir et nytt sammensatt ord.

Dele opp sammensatte ord Ta frem bildekortene fra den forrige øvelsen med sammensatte ord. Hold hendene sammen med to bilder (f.eks. brann − mann), og si det sammensatte ordet sammen. Dra deretter hendene fra hverandre, og si hvert ord for seg for å vise at det går like lett å dele dem opp som å sette dem sammen. Etterpå skal barna sette seg to og to og prøve å sette sammen og ta fra hverandre ulike ord fra bildekortene. La dem fortelle hverandre hvilket ord de har og hvilke ord det blir når de deler det.

Hvor mange har katt? Kopier og forstørr stolpediagrammet på side 124. Be barna finne på noe de kan undersøke, f.eks. husdyr. Hvor mange barn har husdyr? Hva slags husdyr har de? Katt? Hund? Hamster? Fugl? Kanin? Klipp deretter ut eller tegn bilder av seks forskjellige husdyr og lim bildene under stolpene og fargelegg en rute for hvert dyr i stolpene. La barna foreslå noe annet dere kan måle. Kanskje leker, klær eller favorittmat?

Legg til et ord Nå vil Kråka være med og leke med ord. La han si: «Jeg sier begynnelsen av et ord, og så skal dere finne på et ord som passer sammen med det, slik at det blir et nytt, sammensatt ord.» Forslag til ord som Kråka kan si: bok, snø, sol, sykkel, gummi, gress, hår, sukker, hoppe, bil, lys, fly, skrive, male, vinter, motor, brann, nisse, rygg, regn.

Fingertallet ni Si til barna at dere skal jobbe med fingertallet ni. Klarer de å gjette hvordan det skal vises med fingrene? Diskuter. Legg deretter venstrehånden din mot et stort ark, tegn først av håndomrisset slik det er når det danner femtallet, og skriv symbolet for fingertallet (V) under. Tegn deretter av høyrehånden med fire fingre opp, og skriv fire streker under den. Spør barna hvor mange fingre du holder opp. Syng fingertallvise ni. Fingertallet ni er her, hele hånden – fire der!

(se først på venstre hånd og så på høyre) Barna gjør nå det samme med begge hender mens dere synger fingertallvisen. Spør barna «hvor mange?». Fortsett deretter som tidligere. Samtale: La et barn si et tall mellom en og ni, mens alle de andre skal vise fingertallet. Spør så barna om de kan se noe som det er ni av i rommet. Hold opp forskjellige ting med antallene en til ni. Barna skal som vanlig svare ved først å vise riktig fingertall og så si tallet. Tell til ni og deretter bakover til en. Klapp eller tramp gjerne takten. Spør også barna hva som kommer før og etter ni når dere teller. Utforske: Her skal barna utforske på samme måte som med de andre tallene, men med ni konkreter (kuer). De forskjellige kombinasjonene er nå ni og null, åtte og en, sju og to, seks og tre, fem og fire, fire og fem, tre og seks, to og sju, en og åtte, null og ni. Barna skal også dokumentere de ulike løsningene i kladdebøkene sine. Lek: Ni barn skal stille seg i en gruppe. Be de andre barna kontrollere at det er ni i gruppen. Spør så hvordan vi kan dele opp de ni barna i to grupper, slik de gjorde med kuene i den forrige øvelsen. Hvis det ikke er nok barn i gruppa, kan dere bruke bamser og dukker. La barna fundere, vise og fortelle om de forskjellige måtene å gjøre det på og hvordan de tenker.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

Kopioriginal: Del ut kopier av fingertallet ni (side 120). Jobb med denne på samme måte som tidligere. Det er nå ni familier som har flyttet inn i huset.

Kråka teller til ni

VIIII

Lag nye ord Fortsett å leke med bildekortene. Si først et sammensatt ord til barna samtidig som du viser bildekortene, f.eks. «bil» og «radio». La deretter bildene bytte plass slik at det nye ordet blir «radiobil». Snakk sammen om hva de sammensatte ordene betyr og hvordan betydningen endres når dere bytter om på ordene. Vis flere eksempler med bildekortene, og la barna si det nye ordet. Det gjør ikke noe om det ene ordet ikke betyr noe. Barna skal etterpå sette seg to og to for å lete etter ord som kan passe sammen og forsøke å la ordene bytte plass. En del nye ord blir veldig tøysete, og kanskje oppstår det helt nye ord.

Regnefortellinger

I Min bok, side 34 er det igjen tid for å få barna til å hjelpe Kråka med å tegne en strek fra alle ting det er ni av. Barna skal etterpå tegne og fargelegge et gult bånd rundt alle buketter som har ni blomster.

Fortell gjerne små regnefortellinger om alle tallene dere har øvd på, f.eks.: Det står ni kuer på beitet. Fire kuer går inn i fjøset. Hvor mange kuer er det på beitet nå? De barna som trenger det kan få bruke konkreter til å løse regnefortellingene. Du kan eventuelt vise dem hvordan de kan gjøre det, men det er best om de finner det ut selv.

Tøyseord

Fyll de tomme pengepungene

Barna skal tegne en strek fra fingertallet til alle ting det finnes ni av. Barna skal så tegne et gult bånd rundt alle buketter som har ni blomster, og fargelegge dem.

Ta frem bildekortene dere har brukt tidligere. Mamma Mø synes det er morsomt med tøysete ord. Hun vil være med når barna lager nye ord med bildekortene, med ord som egentlig ikke passer sammen, men blir så rare som bare det. Les ordene for Mamma Mø og barna, f.eks. snø – sykkel, hylle – hjul, ring – bil. Spør barna om disse ordene finnes, om de betyr noe. Barna ser her at ordenes sammensetning er viktig for hvilken betydning det sammensatte ordet får. Hvis dere har tid kan dere tegne for å illustrere noen av tulleordene. Dere kan f.eks. tegne en bil som er formet som en ring eller en sykkel av snø.

IIII

VIII

VIIII

La barna fylle de tomme pengepungene med det antall femkroninger og kronestykker som fingertallene viser.

Ta frem plastmyntene eller bruk kopioriginal side 123. Vis barna kronestykker og femkroninger, dersom dere ikke har gjort det tidligere. Del deretter ut penger til hver og en. Tren på å finne frem fem kroner, tre kroner, sju kroner osv.

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

I Min bok, side 35 skal barna nå fylle de tomme pengepungene ved å legge riktig antall femkroninger og kronestykker i dem, slik fingertallene på bildene viser. Der det er mulig skal barna alltid bruke en femkroning pluss kronestykker (sju blir altså en femkroning + to kronestykker, ikke sju kronestykker). Før barna tegner inn pengene, skal de vise deg riktig fingertall.

Del ordene Barna skal her prøve å dele opp sammensatte ord i deres to opprinnelsesord, uten hjelp av bilder. Begynn for eksempel med ordet «fot-ball». Bruk dine knyttede hender til hjelp, og begynn med å holde hendene sammen og si det sammensatte ordet. Dra deretter hendene fra hverandre og si hvert ord for seg, «fot» og «ball». Nå skal barna trekke fra hverandre og dele opp følgende sammensatte ord sammen med deg og hendene dine: data-spill, bil-dekk, skrive-bok, sykkel-hjelm, vannglass, tennis-ball, hår-børste.

Oppdag nye ord

Dagens sammensatte ord Kråka liker å samle på ting. Han forteller barna at han akkurat nå samler på sammensatte ord. Han vil vite hvor mange sammensatte ord barna kan finne med ordet «snø», f.eks. snømann, snøball, snøstorm, snøhule, puddersnø, snøvær, nysnø osv. Minn barna om at snø kan stå både først og sist i et sammensatt ord. Kråka forteller at han gjerne vil at dere hver dag skal velge et nytt ord som dere kan sette sammen med mange andre ord, slik at dere får mange nye sammensatte ord. Skriv opp de ordene barna sier på et stort ark og les dem høyt. Sørg for at alle barna er med og leker og tøyser med ordene. Ved dagens slutt skal dere telle opp hvor mange ord dere har satt sammen den dagen. Prøv å slå gårsdagens antall. Dere kommer sammen til å oppdage at en del ord er lette å lage sammensetninger av, mens andre er veldig vanskelige. Forslag til ord dere kan bruke: ball, bil, sol, katt, båt, sykkel, hår, sko, brann, tann, vann.

Lag nye ord

Når barna har forstått dette med sammensatte ord, kan du gjøre leken vanskeligere ved å la dem pønske ut hva det nye ordet blir gjennom bare å lytte. Si: «Hvilke ord blir det hvis jeg sier motor-sykkel?» Diskuter hva det nye ordet kan bety. Noen ord blir kanskje ikke «riktige». Forslag til andre ord: bade-vann, far-mor, leke-plass, regn-skur, motor-båt, bade-strand, pølse-brød, hakke-spett, tann-fe, mor-far, sand-kasse, leke-bil.

Dramatisere ordpar Gi to barn i gruppen hvert sitt bildekort (de dere har laget og brukt tidligere) som sammen danner et sammensatt ord og som er lett å illustrere ved hjelp av bevegelser og mimikk. Etterpå skal barna illustrere ordene sine nettopp ved hjelp av bevegelser og mimikk. De andre barna skal først gjette hvilke ord barna har hver for seg og etterpå hvilket ord det sammensatte ordet blir. La alle barna få illustrere et ordpar.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

Snakk sammen om hva bildene forestiller. La deretter barna prøve å lage sammensatte ord av bildene og sette strek mellom de ordene som passer sammen. Til slutt kan de tegne og fargelegge fire av de nye ordene i rutene.

På side 36 i Min bok skal barna lage sammensatte ord. Gå først gjennom bildene og snakk om hva de forestiller (ape, tre, eple, fot, katt, ball, bok, regn, nøkkel, jakke, hylle, sykkel).

La deretter barna si et ord selv og forsøke å sette det sammen med et annet bildeord, slik at disse to ordene danner et nytt, sammensatt ord (regn-jakke, bok-hylle, eple-tre, ape-katt, sykkel-nøkkel, fot-ball). Barna skal tegne en strek mellom de ordene som hører sammen. Barna tegner og fargelegger til slutt bilder av fire av de nye ordene.

Lytt etter hvilket ord som er borte La barna forsøke å høre hva som blir igjen dersom du tar bort en del av et ord, f.eks.: «Først sier jeg «fotball». Så tar jeg bort en bit, og da blir bare «ball» tilbake. Hva har jeg tatt bort?» Illustrer som før med hendene (hold dem sammenknyttet og ta dem løs fra hverandre) når du sier og deler opp ordet. Flere eksempler: hals-tørkle, rygg-sekk, tann-fe, hoppe-tau, leke-plass, dukke-vogn, hoppe-slott, fot-ball, bil-bane, sove-rom, bade-ball.

Høytlesning «Mamma Mø i byen» Før lesingen: Si tittelen på fortellingen til barna og spør dem hva de tror den handler om. Har barna vært i byen? Hva ser vi i en by? Hvordan tror de det går med Mamma Mø i byen? Under lesingen: Vis bildene og snakk om dem. Stopp gjerne noen steder underveis og spør barna hva de tror skjer videre. Forklar og snakk med barna om ordene: urolig, brygge, saltstein, tankefull, pipe, spille på slurva. Etter lesingen: Snakk om hendelsene i fortellingen. Hvorfor er Kråka urolig? Hvorfor er Mamma Mø lei seg? Hvordan føles det? Hvordan ser du ut når du er lei deg? Når kan du bli lei deg? Hvorfor ble folk sinte på Mamma Mø? Hvilken butikk syntes Mamma Mø var morsom? Hvordan danser Mamma Mø? Forklar og diskuter også forskjellene mellom parkeringshus, politihus, varehus og sykehus. Snakk om ulike måter å leve og bo på. Hva er forskjellen på å bo på landet og i byen? Hva gjør Mamma Mø som er naturlig å gjøre på landet, men som nok blir litt galt i byen?

MAle/tegne

La barna tegne eller male huset sitt. Som en gruppeoppgave kan de tegne og male forskjellige slags hus som de etterpå kan klippe ut og lime opp til en bildecollage av en by.

Er du veldig glad og vet det Spør barna om de husker noen av bevegelsene Mamma Mø gjorde til sangen hun hørte i butikken. Si at dere skal late som om dere er kuer og bruke disse bevegelsene når dere synger «Er du veldig glad og vet det». Dere kan for eksempel synge: «Er du veldig glad og vet det, ja så klapp, er du veldig glad og vet det, ja så tramp». Eller: «Er du veldig glad og vet det, ja så vrikk». Hvis dere vil, kan dere stå på alle fire som en ku og prøve å gjøre bevegelsene.

Form og farge Her skal barna leke med grunnformene sirkel, kvadrat, rektangel og trekant. Kopier først grunnformene (side 121). Lag flere kopier i ulike størrelser, på både rødt, blått, gult og grønt papir. Hvis dere ikke har farget ark, kan dere fargelegge formene selv. Laminer og klipp så ut de geometriske formene. Dersom dere har logiske brikker kan dere bruke disse i stedet.

Vis og forklar grunnformene for barna, og snakk om hva de heter. Forklar: «Et kvadrat har fire hjørner og fire kanter som er nøyaktig like lange.» «Et rektangel har også fire hjørner og fire kanter, men to kanter er lange og to kanter er korte.» «En trekant har tre hjørner og tre kanter som kan ha forskjellige lengder.» «En sirkel er rund.» Del så ut formene slik at hvert barn får alle formene i ulike farger. Hold opp en form og si navnet på den. Be barna holde opp en likedan og si navnet. Gjør det samme med alle formene. Etterpå kan du gjøre det litt vanskeligere ved, uten at du først viser det, å be barna holde opp hhv. kvadrat/sirkel/ rektangel/trekant. Etterpå legger du til en farge og ber barna holde opp en gul sirkel/et rødt kvadrat/en blå trekant osv.

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Hvilken form tenker jeg på?

Et tog av former

Beskriv en geometrisk form for barna, og la dem si hvilken det er. F.eks.: «Jeg tenker på noe med fire sider. Kantene er like lange.» 4

Gjett formen Her trenger dere logiske brikker eller de laminerte geometriske formene dere har brukt tidligere. Repeter først de ulike formene med barna. La dem kjenne på dem og snakke om hva de kalles. Når de er sikre på formenes navn, skal de sette seg i en ring på gulvet med hendene på ryggen. Gi hvert barn en form som de ikke får se, de skal bare kjenne på den. La barna gjette hvilken form de har på ryggen og så se for å sjekke. Samle inn og del ut på nytt. Nå skal ett barn om gangen beskrive hver sin form. De øvrige må finne ut hvilken form det er. Hjelp til ved å spørre: Hvordan kjennes den ut? Hvor mange hjørner har den? Hvor mange kanter? Er den rund?

Telle ting på biblioteket La barna enda en gang i fred og ro oppdage og fortelle hva de ser på storbildet «Mamma Mø på biblioteket». Snakk med dem om antall på bildet. Hvor mange barn/voksne/mennesker/dyr er det? Hvor mange har luer på seg? Hvor mange bøker står øverst på bokhyllene? Pass også på å repetere sammenlikningsord, f.eks. hvilket dyr eller menneske tror barna er lettest/ tyngst? Hvilket menneske er yngst/eldst? Se gjerne også etter de geometriske formene. Er det flere dyr enn barn på biblioteket?

Form og farge omkring oss Tegn et stolpediagram på et stort ark med de ulike geometriske formene under stolpene. La barna se seg omkring i rommet og forsøke å finne noe som har den geometriske formen du viser og benevner. I den respektive stolpen skriver eller tegner du ordet på den tingen barna sier, ett ord i hver rute. Når dere har gått gjennom alle formene ser dere hvilken form det finnes flest eller færrest av i rommet, dvs. hvilken stolpe som ble henholdsvis høyest og lavest.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

La barna fargelegge formene i toget. Sirklene skal være gule, kvadratene blå, rektanglene røde og trekantene grønne. Etterpå skal de fargelegge én rute i stolpene for hver form de kan finne på bildet. Hvilken stolpe ble høyest? Hvilken ble lavest? Hvilken form finnes det flest av? Til slutt skal barna tegne en sol under den stolpen som har flest fargelagte ruter.

Mo_MinBok_3korr_v2.indd 37

8/15/13 1:23 PM

«Åh, for et fint tog!» sier Kråka, og ser i Min bok, side 37. «Så mange forskjellige former det er på det!» «Hvilke former ser dere, hva heter de, og hvor mange er det av hver form?» undrer Kråka. La barna svare og så fargelegge alle sirkler gule, alle kvadrater blå, alle rektangler røde og alle trekanter grønne. Etterpå skal de telle hvor mange det er av hver form og fargelegge like mange ruter i stolpene. Hvilken stolpe ble høyest? Hvilken ble lavest? Hvilken form finnes det flest av? Til slutt skal barna tegne en sol under den formen det er flest av.

Antonymer (motsattord) Snakk med barna om at det finnes ord som har motsatt betydning, f.eks. glad og trist, og at vi kan kalle disse ordene for motsattord. Du kan si antonymer, men det er lettere for barna å skjønne motsattord. La Kråka komme og hilse på barna; han har en sånn sur dag da han bare vil være motsatt. La Mamma Mø si til Kråka: «Siden du bare vil være motsatt i dag, så kan vi leke en motsattlek. Jeg sier en setning, og du skal finne på en motsatt setning.» Forslag til setninger:

Mamma Mø sier:

Kråka sier:

I dag er det lyst.

I dag er det mørkt.

Du er morsom.

Du er kjedelig.

Jeg er glad.

Jeg er trist.

Jeg er treg.

Jeg er rask.

Jeg er frisk.

Jeg er syk.

Du er ung.

Du er gammel.

Punktum, punktum, komma, strek Si reglen en gang for barna, mens du tegner Ole. Øv på å si reglen sammen. Når alle kan reglen kan alle få tegne sin egen Ole eller en Kari hvis de vil. Da må de si hun istedenfor han. Gi barna et ark hver eller la dem tegne i kladdeboken. Punktum, punktum, komma, strek,

(tegn øye, øye, nese, munn) det var hele Oles fjes.

(tegn en sirkel til ansikt)

Kråka sier motsatt

Halsen tynn, og magen stor,

Kråka synes det var gøy med antonymer (motsattord). Nå trenger han hjelp av orddetektivene til å si ord som betyr det omvendte av det Mamma Mø sier. Tenk på at en del ord har flere antonymer:

(tegn en tynn hals og en sirkelformet mage) slik kom Ole til vår jord. Armer to med fingre små,

(tegn streker til armer og fingre) tynne ben med støvler på.

Mamma Mø sier:

Barna og Kråka sier:

Det smaker godt.

Det smaker vondt.

Vasken er tørr.

(våt)

Jeg kommer først.

(sist)

Kråka er liten.

(stor)

Eventyret er kort.

(langt)

Genseren er skitten.

(ren)

Heksa er stygg.

(vakker, søt, pen)

Melken er billig.

(dyr)

Jeg er fattig.

(rik)

Jeg kan lukke øynene.

(åpne)

Bilen er rask.

(treg, langsom)

Nå er det dag.

(natt)

Kråka er hjemme.

(borte)

Jeg er sulten.

(mett)

(tegn strekben og støvler)

Beskriv og legg frem rett form Neste skritt i arbeidet med former er at to barn setter seg med ryggen mot hverandre, begge med de geometriske formene foran seg i en eske. De skal altså sitte slik at de ikke kan se hverandres geometriske former, og de må ha akkurat like former tilgjengelig. Et av barna beskriver den formen hun/han holder i hånden og legger den foran seg. Vennen tar frem en likedan form og legger foran seg. Barna skal så fortsette å legge fem–seks former i leseretningen. Når barna har sett etter om radene stemmer overens, bytter de roller. Etter hvert kan dere gjøre det vanskeligere ved at de legger noe over, ved siden av, til venstre for osv. F.eks.: Den gule trekanten ligger nedenfor den røde sirkelen.

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

På sirkus

Synonymer (like-ord) Fortell barna at på samme måte som det finnes motsattord (antonymer), så finnes det noe som heter like-ord (synonymer); ord som betyr det samme. Det er vanskeligere å finne like-ord enn motsattord.

Se på bildet sammen og snakk om hvilke former dere ser. Barna skal fargelegge formene i riktige farger, telle antallet former og skrive antallet med symbolet for fingertallet eller det tradisjonelle tallsymbolet.

Se sammen på sirkusbildet i Min bok, side 38, og gjør barna oppmerksomme på de geometriske formene. Deretter skal barna fargelegge formene i riktig farge: sirklene røde, kvadratene blå, rektanglene gule og trekantene grønne. Når de er ferdig skal de telle antallet av hver form og skrive resultatet med symbolet for fingertallet, og eventuelt det tradisjonelle tallet.

Lag formbilder

Mamma Mø synes det ser morsomt ut når barna leker med former. Hun vil være med når de leker. Del opp barna i grupper på tre–fire. Gi hver gruppe en eske med geometriske former som de sammen skal bygge forskjellige figurer med. La barna fortelle Mamma Mø hva de har bygget. De skal benytte både form- og fargeord når de forteller. Etterpå dokumenterer de i kladdebøkene sine ved å tegne det de har bygget.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4

Mamma Mø og Kråka vil nå finne ord som betyr det samme, og de trenger hjelp av barna. La Mamma Mø si: «Kråka, nå skal vi leke en lek der vi skal finne to ord som betyr det samme, f.eks. jente og pike.» Hun fortsetter: «Først sier jeg en setning og så sier du samme setning, men med et annet ord som betyr det samme.» Mamma Mø sier:

Kråka sier:

Jeg kjenner en pike.

Jeg kjenner en jente.

I dag skal vi ha fest.

I dag skal vi ha selskap.

Vi skal vandre i skogen.

Vi skal gå i skogen.

Så sier Mamma Mø at hun og Kråka vil at barna skal hjelpe dem å finne like-ord. Si hele setningen først, og repeter deretter det markerte ordet, og spør om barna kan et annet ord som betyr det samme. Jeg reiser til byen.

(drar)

Bilen er ødelagt.

(i stykker)

Nå skal jeg prate.

(snakke)

Pass deg så du ikke faller.

(ramler)

For en fin blomst!

(vakker)

Min venn heter Marius.

(kamerat)

Mannen er sint.

(hissig)

På havet seiler et skip.

(båt)

Nå vil jeg ut å jogge.

(løpe)

Denne aktiviteten er fin for å utvide barnas ordforråd, så lek den mange ganger, og gjerne med andre synonymer. Vær også bevisst på å bruke synonymer i hverdagen i barnehagen.

Katter som spiller instrumenter

Barna skal telle de ulike typene instrumenter og skrive symbolet for fingertallet eller det tradisjonelle tallsymbolet i ruten. De skal også telle og skrive antallet stripete katter.

Her skal barna spille to og to og bruke vanlige spillkort, to til ni og essene som ett-tall. Barna deler først ut alle kortene slik at de får like mange hver og legger dem i en bunke foran seg med baksiden opp. Etterpå snur begge barna det øverste kortet i sin bunke, og den som har det høyeste tallet vinner begge kortene, uavhengig av farge. Hun/han legger så kortene underst i sin bunke. Dersom begge kortene er like, snus neste kort og så videre til en vinner bunken. Slik fortsetter spillet til et av barna er fri for kort. Dette spillet kalles ofte Krig.

På side 39 i Min bok skal barna telle antallet instrumenter; trommer, blokkfløyter, trompeter, munnspill og gitarer, og skrive det med symbolet for fingertallene i de tomme rutene. Så skal barna telle hvor mange stripete katter det er i orkesteret og skrive det i den siste ruten. De barna som kan de tradisjonelle tallsymbolene kan skrive dem ved siden av. Hvis dere har tid, kan barna også lage et stolpediagram (se side 124) som viser hvor mange det er av de ulike instrumentene.

På jakt etter synonymer (like-ord) Orddetektivene skal sammen hjelpe deg å finne like-ord, for dette er vrient. De skal finne på så mange ord de kan som betyr det samme, eller nesten det samme. Skriv på et stort ark. Etterpå teller dere hvor mange ord dere har fått samlet. Forslag til ord:

prate (snakke, tale, samtale, småprate, slarve, pludre) gå

Spille kort en–ni

Spill med sammensatte ord Mål

4 Start

Barna trenger konkreter og en terning. Snakk med barna om hva tegningene forestiller. Når barna lander på et bilde, skal de legge til et ord slik at det blir et sammensatt ord.

I Min bok, side 40, skal barna spille spill, gjerne to og to. De begynner med å kaste en terning og flytte brikken sin like mange steg som terningen viser. Når barna kommer til et bilde skal de legge til et ord til ordet på bildet, slik at det blir et sammensatt ord. Hvis barnet f.eks. stopper på ball, kan barnet si fot-ball. Klarer barnet dette skal hun/han gå ett steg frem. Førstemann til mål vinner. Sjekk at alle barna vet hva tegningene forestiller før de begynner å spille (mann, ball, dokke, sko, bil, skole, sykkel, tann, brann, is)

(vandre, traske, spankulere, labbe, rusle, stabbe)

ramle (falle, dette, snuble, deise, dumpe, tryne) kald (sval, kjølig, frossen, avkjølt, nedkjølt, isete) jente (pike, frøken, jentunge, tulle) varm (svett, kokende, lunken) fest (selskap, party, feiring)

PERIODE 4 Språk- og matteleker med Mamma Mø

Regle Lek, tøys og finn på egne bevegelser. Dere kan også dramatisere den. Lille Trille satt på hylle, lille Trille ramlet ned. Ingen mann i dette land, lille Trille bøte kan.

Bok- og Eventyrtips

Mamma Mø aker kjelke (Jujja og Tomas Wieslander) Historien om den lille mannen (Barbro Lindgren) Frans og hestene (Christine Nöstlinger) Rikki (Guido van Genechten)

Avslutningssamtale etter periode fire Dere trenger barnas kladdebøker, bildekortene dere har brukt i løpet av denne perioden og de geometriske grunnformene.

Språk • Be barna si noen sammensattord med f.eks. «snø». • Spør barna om de kan noen ord som betyr det samme som gå, glad og falle. • Spør barna om de kan noen ord som betyr det motsatte av glad, stor og myk.

Matte • Be barna vise fingertallene åtte og ni. Kontroller at de kan vise fingertallene riktig og at de ikke teller fingrene. • Ta utgangspunkt i dokumentasjonen i barnas kladdebok og be dem fortelle hvordan de tenkte da de utforsket og jobbet med tallene åtte eller ni. • Ta frem de geometriske grunnformene og legg dem foran dere. Be barna finne frem en sirkel, trekant osv. Be barna beskrive de ulike formene.

Språk- og matteleker med Mamma Mø PERIODE 4