Så blekket spruter A Lærerveiledning by GAN Aschehoug

Få elevene til å skrive – Så blekket spruter!

EM PL

Skrivetrening i norsk

Elevboka inneholder: • Tekster, instruksjoner og oppgaver for skrivetrening i norsk. • Eksempeltekster som viser elevene hovedtrekkene ved hver sjanger. • Tydelig gjennomgang av hele skriveprosessen.

Kathrine Wegge Görel Hydén

Bøkene er utviklet til bruk ved veiledet skriving, men egner seg også godt i annen type klasseromsundervisning.

Lærerveiledning

Målgruppa er primært elever på mellomtrinnet, men eldre elever kan også ha nytte og glede av boka.

Lærerveiledningen inneholder: • Hjelp til lærerstyrte samtaler rundt modelltekstene. • Undervisningstips for skriving av felles tekster og veiledet skriving. • Konkrete punkter til vurdering av både skriveprosjektet og framføringen. • En utførlig beskrivelse av arbeidsgangen og forslag til arbeidsmåte.

Så blekket spruter består av: Så blekket spruter A elevbok + lærerveiledning Så blekket spruter B elevbok + lærerveiledning Så blekket spruter C elevbok + lærerveiledning

9 788249

212262

ISBN 978-82-492-1226-2

Elevbøkene finnes på bokmål og nynorsk.

Så blekket spruter A Lærerveiledning

Så blekket spruter

GAN Aschehoug

EM PL A

Så blekket spruter Skrivetrening i norsk

Kathrine Wegge Görel Hydén

G SE

Lærerveiledning

GAN Aschehoug

LV_SBS_050309.indd 1

05-03-09 09:16:55

EM PL A

Innhold

Innledning 3 Ideen bak Så blekket spruter 3 Oppbygging av elevboka 4 Lærerens respons på elevenes tekster – under og etter skrivingen 5

Nøkkelord 8

Sjangerundervisning i skriving 6 Kapitteloversikt 6 Veiledning og dialog underveis i skrivingen 6 Skrive en felles tekst 7 Veiledet skriving 7 Skrive tekst på egenhånd 7

G SE

Arbeidsgang og forslag til arbeidsmåter 10 1 Aktivere forkunnskap 10 2 Lese og studere modelltekstene 10 3 Skrive en tekst i samme sjanger 10 4 Framføring av teksten 14 5 Vurdere skriveprosjektene 15 6 Vurdere elevenes framføringer 15 1

Fortelling – en egen opplevelse 16

2 Beskrivelse – fakta om et dyr 19 3

Brev – et personlig brev 22

Beskrivelse – en personbeskrivelse 25

5 Fortelling – en fabel 28 6 Instruksjon – en oppskrift 31 7 Fortelling – et folkeeventyr 34 8

Bokanmeldelse – å si sin mening 37

9 Dikt – en fortelling på rim 40 10 Forklaring – hva skjer og hvorfor? 43 11 Leserinnlegg – å si sin mening for å overbevise andre 46 12 Skuespillmanus – en fortelling som skal framføres på en scene 49

LV_SBS_050309.indd 2

05-03-09 09:16:55

EM PL A

Innledning

Pedagogikken i Så blekket spruter har tre grunnpilarer:

1 Undervisning av språklige ferdigheter skjer i en kontekst

Språk er et komplekst sammensatt fenomen. Elevene tilegner seg best nye ferdigheter når de lærer i en sammenheng. I dette materialet innlæres ingen nye sider av språket hvis de ikke har en tydelig funksjon i kommunikasjonen. 2 Innlæring i hel klasse, liten gruppe eller individuelt

Språket utvikles i samspill med andre, gjerne i varierende grupperinger ut fra elevenes behov og ferdigheter. Arbeidsmåter og arbeidsgang i hvert kapittel gir balanse og variasjon mellom diskusjoner og samarbeid, i hel klasse og i liten gruppe og gjennom individuelle aktiviteter innenfor rammen av den vanlige klasseromsundervisningen. 3 Tekster som forbilder for å skrive selv

G SE

Elevene utvikler sin skrivekompetanse ved å lese tekster i mange sjangre og analysere hvordan disse tekstene er bygget opp. I dette materiellet leser og diskuterer elevene en tekst i den sjangeren de skal lære å skrive. De blir kjent med strukturen og de språklige kjennetegnene som tilhører sjangeren. Så blekket spruter inneholder tekster og skriveaktiviteter som er tilrettelagt for å utvikle elevenes skrivekompetanse i forskjellige sjangre. En tydelig modelltekst for hver sjanger leses nøye før elevene gir seg i kast med å skrive en egen tekst i samme sjanger. I løpet av skriveprosessen veiledes elevene på en strukturert og stimulerende måte ut fra spørsmålsstillinger og gjennom tips i bokas oppslag. Når teksten er ferdig, skal den presenteres muntlig foran en liten tilhørergruppe. Det gir elevenes tekst den oppmerksomheten den fortjener, og erfarer at å skrive er å formidle for en mottaker. Så blekket spruter hjelper elevene å • forstå at alle tekster har en hensikt, for eksempel å fortelle for å underholde, informere, instruere, forklare, beskrive, gi kunnskap og påvirke • bli oppmerksomme på at tekstenes hensikt bestemmer hvordan den utformes, både med hensyn til ordvalg og grammatikk • kjenne igjen likheter og forskjeller mellom tekster • forbedre en tekst gjennom å utveksle ideer og bearbeide dem etter en gitt skriveplan for så å kunne skrive strukturert, med flyt og rettet mot leseren • utvikle ferdigheter i grammatikk, rettskriving og tekstkonvensjoner • få trening i å bruke referanser, som for eksempel synonymordbok • lese høyt for andre med flyt og innlevelse Så blekket spruter inneholder arbeidsoppgaver for et helt skoleår hvis man bruker to-tre uker på hvert av de tolv kapitlene. Da er det satt av god tid til å bearbeide og fordype seg i hver tekstsjanger. Hvor mange undervisningstimer som skal settes av til hvert kapittel kan den enkelte lærer velge ut fra hvor stor plass materiellet skal ha i norskundervisningen. 3

LV_SBS_050309.indd 3

05-03-09 09:16:55

Så blekket spruter A består av følgende deler

EM PL A

• Elevbok – helst en bok til hver elev. Aktivitetene varierer fra oppgaver som kan løses i hel klasse til individuelt arbeid. • Lærerveiledning – består av konkrete forslag til undervisningsopplegg og forslag til vurdering av elevens skriftlige arbeider og muntlige framføringer. Andre hjelpemidler som anbefales å ha tilgjengelige: • Oppslagsverk i form av ordbok, enkelt leksikon og synonymordbok • Språklærebok på adekvat aldersnivå (f.eks. Språklære og Ukas ord) • Et godt utstyrt klassebibliotek med bøker i mange sjangre

Oppbygging av elevboka

Elevboka inneholder tolv kapitler. Kapitlene er organisert for å skape variasjon og logikk. Materiellet kan med fordel brukes som basis for skriveopplæringen i norskfaget. De skriftlige oppgavene er bygget opp med tanke på å nå kompetansemålene i K06. Hvert kapittel består av to oppslag (fire sider) og følger samme arbeidsgang: 1 Først studere en modelltekst

Skrivemåte Denne delen av hvert kapittel gir elevene grunnlag for å kunne gå dypere inn i modellteksten og reflektere rundt tekstens innhold. Analysearbeidet kan gjøres i hel klasse eller i mindre grupper, men alltid med tett veiledning fra læreren. Elever på dette nivået har et klart behov for lærerens veiledning for å kunne gjennomskue forfatterens «knep». Disse veiledningssamtalene bygger opp viktig kunnskap om at tekstenes struktur, ordvalg og setningsoppbygging henger sammen med forfatterens hensikt med teksten.

G SE

Hvert kapittel har en modelltekst som utgangspunkt for tekstanalyse og for egen skriving i etterkant, samt presisjonstrening av språklige ferdigheter i rettskriving. Modelltekstene er valgt for å veilede elevene innen spesielle strukturer, stiler og språklige kjennetegn som er typiske for de ulike sjang rene. Modelltekstene viser eleven hvordan forfatteren anvender språket. Hver modelltekst har små merkelapper i høyremargen som retter oppmerksomheten mot strukturer i teksten. Oppbygging av og variasjon i de tekstene elevene selv skriver, er ofte langt enklere enn i tekstene de er i stand til å lese. Derfor ligger modelltekstene på et noe lavere nivå enn det elevene leser i andre sammenhenger. Det gjør det enklere for elevene å forstå strukturer og stilistiske trekk i teksten uten å måtte streve med unødige detaljer.

LV_SBS_050309.indd 4

05-03-09 09:16:55

2 Så skrive selv

3 … og til slutt framføre

EM PL A

Elevene skal også skape en egen tekst i samme sjanger som modellteksten. Underveis i skrivingen får de konkrete råd som skal veilede dem gjennom skriveprosessen. Skrivingen kan foregå i mindre grupper under veiledning av læreren (gjerne sammensatt av elever som er vurdert å være på samme mestringsnivå), parvis eller individuelt. I hvert skriveprosjekt tydeliggjøres skriveprosessen gjennom arbeidet med egen tekst. Elevene blir oppmuntret til å reflektere over og diskutere sine ideer før de begynner å skrive sin egen tekst. De blir oppfordret til å planlegge nøye og til å bruke forskjellige læringsstrategier. De skal notere nøkkelord, lage skriveplan som følger tekstens mønster, og skrive utkast i samsvar med egen skriveplan. I tillegg oppfordres de til å bearbeide og rette tekstene sine.

Når elevene har fått veiledning og teksten er korrigert og bearbeidet, er det av stor betydning at den framføres. Elevboka har varierte forslag til muntlige presentasjoner. Dette gir en mulighet til å utvikle elevenes naturlige leseflyt og gjør det meningsfullt å framføre tekster foran en forsamling. Uansett hvordan man velger å avslutte elevers skriftlige arbeider, bør læreren ha klart for seg at målet med skrivetreningen er å gjøre elevene til dyktige sendere av et budskap. Skal budskapet nå sine mottakere, er formidling en helt nødvendig kompetanse som elevene må inneha.

G SE

Lærerens respons på elevenes tekster – under og etter skrivingen

Begrepet skrivekompetanse betyr en målsetning om å skrive ned tankene og ideene sine slik at de blir forståelige for leseren. Mange elever (kanskje de fleste?) vet hva de ønsker å formidle, men de famler når de skal kommunisere det. Å utvikle egen skrivekompetanse innebærer å bli bedre og bedre på å håndtere det som skal til for å gjøre en tekst begripelig, lesevennlig og for å kunne si det man vil si og ikke bare det man kan si. En gjennomtenkt skriveundervisning tilrettelegger disse komponentene i lettfordøyelige porsjoner satt i en meningsfull sammenheng. Uansett hvor elevene befinner seg i skriveutviklingen sin, skal alle komme videre og utvikle skrivekompetansen sin. Det er nødvendig å lære seg å bedømme om den informasjonen man har formidlet i en tekst, er tydelig nok for den aktuelle mottakeren. Det er like viktig enten det dreier seg om en skjønnlitterær tekst eller en faktatekst. For å kunne øke sin vurderingsevne, er elevene avhengige av å få tilbakemelding. Dette gjelder i høyeste grad alle som skriver! Det spiller ingen rolle hvor erfarne vi er som formidlere av et skriftlig budskap – vi trenger fra tid til annen respons fra omgivelsene for å få bekreftet at det vi skriver, er tydelig og klart for mot takeren, og at han eller hun oppfatter det vi vil si. Den som gir respons, skal berømme styrker, identifisere svakheter og gi eleven gode forslag til hvordan han eller hun kan forbedre teksten. God respons bør være: • positiv • sann • spesifikk • konkret

LV_SBS_050309.indd 5

05-03-09 09:16:55

EM PL A

Sjangerundervisning i skriving

Sjanger betyr slag, sort eller type. Uttrykket brukes i litteraturen, musikken og i kunsten. Når vi skriver i en litterær sjanger, for eksempel en instruksjon, følger vi en skjematisk struktur som hører til den spesielle sjangeren, og vi bruker spesielle språklige kjennetegn for å kommunisere med leseren. Når elever undervises i sjangerskriving, lærer de seg å identifisere og konstruere forskjellige skrevne tekster, som fortellende, beskrivende, instruerende og argumenterende tekster. Disse tekstene har ulik hensikt, og derfor har de også ulike strukturer og språklige trekk. Med tett veiledning fra læreren om innholdet i tekstene, strukturen og språket, vil elevene på sikt utvikle god tekstkompetanse. Etter hvert som elevene blir fortrolige med teksttypiske trekk i de ulike sjangrene, øker deres evne til å kunne skrive tekster innen alle fagområder som læreplanen krever kompetanse i. Regelmessige diskusjoner omkring språk og språkbruk – både lærerstyrte og elevene i mellom – er utvilsomt en nødvendig del av skriveopplæringen.

Hovedsjanger

Fortelle

G SE

Kapitteloversikt

Tittel og undersjanger

Kapittel 1 Fugleredet – en egen opplevelse Kapittel 3 Brev til Linda – et personlig brev Kapittel 5 Sjimpansen og kamelen – en fabel

Kapittel 7 De tre bukkene Bruse – et folkeeventyr Kapittel 9 Vårpromenade – en fortelling på rim Kapittel 12 Koke suppe på en spiker – skuespillmanus

Beskrive

Kapittel 4 Bettina – en personbeskrivelse Kapittel 10 Bakterier – å forklare en hendelse

Instruere

Kapittel 6 Oppskrift på trolldeig – en oppskrift

Argumentere

Kapittel 8 Den lange reisen til Amerika – en bokanmeldelse

Forklare

Kapittel 2 Kjempeslangen – fakta om et dyr

Kapittel 11 En strålende gave – et leserinnlegg

LV_SBS_050309.indd 6

05-03-09 09:16:55

Veiledning og dialog underveis i skrivingen

Skrive en felles tekst

EM PL A

Elevenes skrivekompetanse utvikles når de får skrive ofte og med en bestemt hensikt for en tenkt eller reell leser. Hvis elevene får råd, støtte og positiv veiledning underveis i skriveprosessen, utvikles skriveevnen enda mer. Målet med skriveundervisningen er å gi elevene verktøy som de kan bruke i sin egen tekstproduksjon på en effektiv måte.

G SE

Lærer og elever komponerer en tekst sammen, de forbedrer og finsliper innhold og språk. Læreren «går foran», elevene kommer med innspill og deltar aktivt med å rette og forbedre teksten underveis. Poenget med å skrive en felles tekst i den sjangeren som har vært studert i fellesskap, og som elevene senere skal skrive individuelt, er at læreren setter ord på prosessen. Denne modelleringen er i følge mange skriveforskere et viktig moment når man lærer elevene å skrive. Her inngår det for eksempel at læreren tenker høyt før det tas avgjørelser om hvilket ord som er aktuelt å velge framfor et annet, når det er riktig å begynne et nytt avsnitt, eller hvordan teksten skal begynne. Elevene blir etter hvert bevisste på hva det vil si å være forfatter eller skribent.Ved at prosessen tydeliggjøres for elevene, får de forståelse for hvordan en tekstforfatter arbeider med tekst fra de første funderingene, til planlegging, organisering og utkast, fram til spesifikke valg av ord og setningsoppbygging for til slutt å få teksten klar til publisering. Elevboka til Så blekket spruter A har oftest mer enn bare en skriveidé til hvert skriveprosjekt, og dermed kan elevene velge hvilken idé de vil bruke når de selv skal skrive en lignende tekst.

Veiledet skriving

For mange ferske skribenter er veiledet skriving et nødvendig skritt mellom det å skrive en felles tekst ut fra en modelltekst, til det å kunne skrive en tekst individuelt. Veiledet skriving er skriveundervisning med en liten gruppe elever. I veiledet skriving arbeider læreren direkte med elevene og støtter dem før, under og etter skrivingen. Læreren underviser i skriveferdigheter i det øyeblikket den enkelte eleven har behov for det i skriveprosessen. I Så blekket spruter A er alle skriveprosjektene lagt opp som veiledet skriving, det vil si at elevene får veiledningen gjennom måten elevboka stiller spørsmål og kommer med oppfordringer på. Gjennom denne formen for veiledning får elevene hjelp til å koble spesifikke aspekter ved skrivingen til sin egen skriving. De lærer seg å tenke som skribenter, reflektere over og finslipe tekstene sine. Veiledet skriving innebærer ikke at læreren skriver teksten for elevene.

Skrive tekst på egen hånd Samtalen rundt skriveprosessen er viktig når elevene skal i gang med å skrive tekster på egen hånd, og det er derfor en fordel at de får arbeide sammen med en medelev. Det betyr ikke at de skal skrive eksakt den samme teksten, men at de skal utveksle ideer sammen både før, under og etter at de har skrevet tekstene sine. Jo oftere læreren modellerer tekster ved felles skriving eller gjennom veiledet skriving, desto bedre blir eleven til å ta ansvar for sin egen skriving. 7

LV_SBS_050309.indd 7

05-03-09 09:16:55

EM PL A

Nøkkelord Nøkkelord er ord som sammenfatter det viktigste i en setning eller i et avsnitt. Mange elever har vanskelig for å forstå hvilke ord det dreier seg om og må få det tydeliggjort før de klarer å plukke ut nøkkelord på egen hånd. Under følger eksempler på felles, lærerstyrte øvelser som har som formål å gi elevene nødvendige ferdigheter i å identifisere nøkkelord. Velg nøkkelord fra bilder og sorter dem i rubrikker

1 Vis fram et bilde som viser et dyr, for eksempel en stokkand. Be elevene observere bildet nøye, og la dem beskrive det de ser muntlig. Notér nøkkelord på tavla ut fra det de sier. Eksempel: svømmehud mellom tærne, farget hode, spiser brødsmuler, liker vann

2 Så diskuterer dere hvordan disse ordene skal sorteres. Skriv noen overskrifter, for eksempel Hvordan dyret ser ut, Hvor dyret lever og Hva dyret spiser. List deretter opp alle nøkkelordene på tavla under den overskriften som passer. Tenk høyt slik at elevene forstår hvordan du resonnerer deg fram, for eksempel: Her står svømmehud mellom tærne. Har det noe å gjøre med hvordan anda ser ut, eller hvor den lever, eller hva den spiser?

G SE

3 Deretter lar du elevene formulere egne setninger med støtte i nøkkelordene. Skriv setningene under den overskriften hvor nøkkelordene er plassert.

Plukke ut nøkkelord

En forutsetning for å velge ut nøkkelord fra en tekst er at man forstår hva alle ordene betyr. Hvis elevene ikke forstår et ord, er det heller ikke lett å vite om ordet er viktig eller ikke.

Skriv en kort setning på tavla, for eksempel: Alle pattedyr har en ryggrad som holder kroppen oppe. Tenk høyt: Forstår jeg alle ordene i denne setningen? Spør deretter om elevene forstår alle ordene. Kontroller eventuelt hvordan en ordbok forklarer noen av ordene i setningen.

2 Be elevene om å velge ut to av nøkkelordene fra setningen. Eksempel: Alle pattedyr har en ryggrad som holder kroppen oppe.

• Begynn med kun en setning

LV_SBS_050309.indd 8

05-03-09 09:16:55

EM PL A

• Fortsett med en lengre tekst

1 Les en kort faktatekst eller et avsnitt fra en faktatekst høyt for elevene. Les samme informasjon to ganger. Den første gangen forklarer du ord som du mistenker at elevene ikke forstår. Den andre gangen lar du elevene stoppe deg mens du leser for å foreslå nøkkelord. En elev kan være sekretær og notere nøkkelordene på tavla for de andre elevene.

2 Etter lesingen diskuterer dere noen av ordene på tavla og blir enige om hvorvidt disse ordene er viktige eller ikke som nøkkelord. La elevene velge ett nøkkelord hver og formulere en setning ut fra dette ordet.

G SE

3 La elevene lese en faktatekst to og to sammen eller på egen hånd. Les teksten to ganger. Første gangen kan elevene sette ring rundt ord som enten den ene eller begge elevene ikke kan lese eller forstå. Etter at de har lest hele teksten, går du gjennom ordene med det aktuelle elevparet. Deretter kan elevene lese teksten for andre gang. Nå plukker de ut nøkkelord og noterer dem som støtteord i en skriveplan med overskrifter, eller i et tankekart.

Til slutt forteller de muntlig for hverandre med støtte i nøkkelordene hva som er faktatekstens emne.

LV_SBS_050309.indd 9

05-03-09 09:16:55

EM PL A

Arbeidsgang og forslag til arbeidsmåter 1 Aktivere forkunnskap

Innled hvert kapittel med å fortelle hva kapitlet handler om, for eksempel «fortelle om en egen opplevelse», og stimuler deretter elevene til å tenke seg over hva de vet om denne typen tekster fra før. Innledningsvis i hvert kapittel gis det her i lærerveiledningen eksempel på noen sammenhenger der elevene kan ha møtt den aktuelle sjangeren. Elevene får stadig flere erfaringer å bygge videre på mens de arbeider med sjangrer og oppgaver i elevboka.

2 Lese og studere modelltekstene

La elevene lese gjennom modellteksten alene eller i par en eller to ganger.

G SE

• Rett etter gjennomlesingen kan elevene reflektere over de spørsmålene som står i hvert kapittel under Les modellteksten her i lærerveiledningen, for eksempel: Om hensikten: Hvorfor skrev forfatteren denne teksten (for å underholde informere, instruere …) Om leseren: Hvem er den tenkte leseren – hvem er tekstens mottaker? Om innholdet: Hva handler teksten om? Er den troverdig? Kan vi stole på at alt som står i teksten er sant? Læreren kan enten lede diskusjonen i hel klasse eller la elevene diskutere i smågrupper. I det sistnevnte kan en i hver gruppe redegjøre for gruppas respons på spørsmålene for en annen gruppe eller for hele klassen.

• Trekk deretter fram sjangertypiske trekk i modellteksten og pek på noen av grepene forfatteren har gjort for å gjøre teksten sin mer virkningsfull. Utgangspunktet for denne tekstanalysen fins i elevboka under overskriften Skrivemåte på samme oppslag som modellteksten. Her i lærerveiledningen fins forslag til hvordan elevene kan aktiviseres i analysearbeidet. I klasseromssituasjonen ville det være umulig å dekke alle trekkene ved en sjanger. I stedet byr hver modelltekst på mulighet for læreren til å fokusere på språkbearbeiding av spesielle deler av teksten. Ut over de forslagene til tekstanalyse som gis her i lærerveiledningen, kan hver lærer gjøre elevene oppmerksomme på spesielle ord, setningsoppbygging og skilletegn som det er meningsfullt å trene på. Ta ikke opp for mange detaljer i ett og samme kapittel. Tenk på at elevene kommer til å arbeide med de fleste områdene innen tekstoppbygging i løpet av arbeidet med hele serien Så blekket spruter – de behøver ikke beherske alle trekkene i en spesiell sjanger allerede nå. For hver gang dere kommer til en ny sjanger, legges lista litt høyere. Elevene aktiverer tidligere erfaringer og utvikler skrivekompetansen sin ytterligere.

LV_SBS_050309.indd 10

05-03-09 09:16:55

3 Skrive en tekst i samme sjanger

Skriveprosjekt

EM PL A

Etter tekstanalysen av modellteksten skal elevene ta i bruk sin nyervervede kunnskap når de skriver en egen tekst i samme sjanger. Det er en god idé å skrive en tekst i fellesskap før elevene skriver individuelt. En annen god idé er å arbeide med elevene i smågrupper i det som kalles veiledet skriving. Les om begge metodene på side 7. Elevbokas to første kapitler viser to forskjellige måter å planlegge en tekst på. De forklarer også hvordan man bruker støtte- og nøkkelord for å skrive en tekst, hvordan støtteordene omgjøres til hele setninger, samt hva som menes med utkast, og hva det innebærer å skrive sin egen tekst (ikke kopiere tekster fra en bok). Hvis du følger kapittelrekkefølgen i elevboka, er det passende å veilede elevene gjennom disse to skriveprosjektene slik at de får en modell for arbeidsgangen og arbeidsmåtene. Arbeidsmodellen som skriveprosjektet baserer seg på, gir elevene tid til å tenke over det de skriver, før, under og etter at de er ferdige med arbeidet. Diskusjoner, samtaler og samarbeid er integrert i hele skriveprosessen. Elevenes refleksjoner i samarbeid med medelever eller lærer står sentralt i skriveundervisningen.

G SE

Hvert skriveprosjekt har samme hensikt som modellteksten. Minn elevene om hensikten før de starter planleggingen. Et viktig spørsmål å stille seg selv både før, under og etter skrivingen er: Hvorfor skriver jeg denne teksten? Skriveideer Til hvert skriveprosjekt er det minst ett skriveforslag. Ofte er det også ekstra forslag i form av illustrasjoner som skal inspirere til å skrive. Elever som ikke kommer på noe å skrive om, kan få god starthjelp av disse illustrasjonene.

Planlegge Elevene arbeider i små grupper eller på egen hånd. Samarbeidet i planleggings fasen hjelper elevene til å komme på ideer og bearbeide dem, i tillegg til at de lærer av hverandre. Det er et godt tips å ikke la elevene velge hvem de skal samarbeide med. Her bør læreren styre, både av sosiale og pedagogiske hensyn. Ofte går verdifull tid til spille ved at elevene skal lete seg fram til samarbeids partner på egenhånd.

Støtteord/nøkkelord

Å notere støtteord er en måte å minne seg selv på viktige momenter. Det kan være egne ideer, eller nøkkelord man har plukket opp i en tekst. De yngste elevene trenger lærerens støtte til å forstå hva det innebærer å notere støtteord. Mange elever har erfaring med å skrive huskelapper, handlelister, pakkelister og lignende. Slike lister inneholder som regel ikke annet enn støtteord – et par tre ord som støtte for hukommelsen. Støtteord er som oftest substantiv eller verb og av og til en del av en setning. Det er ikke det letteste for en fersk forfatter å plukke ut nøkkelord fra en annen forfatters tekst. På side 8 i denne veiledningen står det noen forslag til hvordan man kan lære elevene å gjøre dette.

LV_SBS_050309.indd 11

05-03-09 09:16:55

Skriveplan

EM PL A

Ideer skal utformes som en plan for skrivingen. Det styrker elevenes selvtillit i tilnærmingen til egen tekstskaping. Skriveplanen følger det mønsteret som elevenes tekst skal følge. Elevene kommer til å bruke følgende to skriveplaner:

Skriveplaner med piler mellom rutene betyr at teksten skal ordnes i en bestemt rekkefølge, for eksempel kronologisk.

G SE

Skriveplaner i tabellform innebærer at teksten skal ordnes etter det eleven mener er en logisk oppbygging. Den aktuelle skriveplanen står i elevboka. I skriveplanen presenteres tekst som viser elevene i hvilken rute de skal notere støtteordene eller nøkkelordene sine. Forklar elevene at de alltid skal tegne av skriveplanen på et papir eller i en skrivebok som de benytter til skriveprosjektene sine. Vis dem hvordan det skal gjøres den første gangen, slik at de ser hvor enkelt det er. I skriveplanen til kapittel 1 er det støtteord fra modellteksten for å tydeliggjøre for elevene hvordan de skal gjøre det. Etter at elevene har notert støtteordene sine, blir de oppfordret i en av oppgavene til å reflektere over hvilke ord de har skrevet og om ordene er satt i riktig rute. Denne oppgaven bør de gjøre sammen med en medelev.

Skrive et utkast

Etter diskusjoner, idéutvekslinger og grundig planlegging blir oppgaven med å skrive et utkast mindre skremmende for eleven. Det er et tydelig mønster som skal følges (skriveplanen). Et utkast er et første forsøk på å sette sammen en tekst. Alt som elevene skriver i et utkast, er enkelt å endre på helt til de er fornøyde. Det er viktig at elevene forstår dette og kan bruke det i den videre bearbeidelsen av teksten. I løpet av skriveprosessen har elevene elevboka og sin egen skriveplan foran seg. Skriveplanens oppgave er å hjelpe elevene med å få den rette strukturen på teksten og å ikke glemme viktige momenter i sin iver etter å skrive. Støtteord blir til hele setninger

For å kunne gjøre om støtteord til setninger som betyr noe, må elevene forstå hva en setning er. Minn elevene på at alle setninger må • bety noe • ha et substantiv eller et pronomen og et verb • ha stor forbokstav i det første ordet i setningen • slutte med punktum, spørretegn eller utropstegn

LV_SBS_050309.indd 12

05-03-09 09:16:56

EM PL A

I denne forbindelsen er det all grunn til å påpeke at støtteord som elevene har funnet på Internett eller i en bok, alltid skal omarbeides til egne setninger. Elevens egen stemme skal høres gjennom hele teksten. Elevboka minner elevene på dette mens de arbeider med skriveprosjektene. Punktene under Skriv et utkast skal hjelpe elevene til å fokusere på to eller tre ting som ble presentert i modellteksten. Gjør elevene oppmerksomme på at de kan vende tilbake til modellteksten og til avsnittet som heter Skrivemåte for å minne seg selv på dette. Tips

Til hvert skriveprosjekt er det noen gode tips og råd. Disse skal få elevene til å gjennomgå utkastet sitt. Da skal de blant annet lese gjennom grovversjonen av teksten høyt for seg selv for å legge merke til hvordan teksten høres ut. • Forstår jeg selv hva jeg mener? • Har jeg fått med alt, eller er det noe som mangler? • Kommer setningene i en naturlig rekkefølge? • Er det enkelte ord som brukes unødvendig ofte? • Begynner jeg setningene med ulike ord? • Ser jeg noen ord som ser feilstavet ut? Sett i tilfelle en ring rundt ordet og sjekk det senere! Ved denne gjennomlesingen bør eleven også sjekke håndskriften sin. Er den tydelig nok til at den kan leses av andre enn eleven selv?

G SE

Forbedre og rette

Det er ofte vanskelig å forbedre og rette en tekst man selv har skrevet. For elevene er det nesten umulig hvis de ikke har noen konkrete punkter å forholde seg til. Derfor gis det forslag i elevboka til responsoppgaver og til hva de kan konsentrere seg om. Målet er at eleven skal utvikle evnen sin til å bearbeide en tekst ut fra tilbakemeldinger fra en medelev og sine egne refleksjoner.

1 Gå gjennom utkastet sammen med en medelev De elevene som skal samarbeide nå, bør ikke være de samme som under planleggingen. Dette fordi den forrige samarbeidspartneren er for involvert i teksten og kan den for godt. Det er fortsatt viktig at det er læreren som styrer hvilke elever som skal arbeide sammen. Eleven leser teksten sin for medeleven som skal gi respons. Medeleven lytter oppmerksomt og ser på det som elevboka foreslår av respons. Responsspørsmålene fokuserer på hvordan teksten skal fungere, hva som er hensikten, og at den skal bli forstått av den som leser. Medeleven skal ikke pirke på stavingen av ord. Etter hvert kommer elevene til å forstå hvordan de kan hjelpe til med å • finne en setning eller et avsnitt i teksten som han eller hun syns er bra og kunne grunngi hvorfor • forklare hverandre noe som er vanskelig å forstå • komme med forslag til ord som kan gjøre teksten enda bedre Eleven noterer medelevens kommentarer i margen på utkastet.Vis elevene hvordan man gjør dette med jevne mellomrom. Forklar også at den som gir respons, har en veldig viktig oppgave, men at det er eleven som har skrevet teksten, som bestemmer hvilke forandringer som skal gjøres etter responsen.

LV_SBS_050309.indd 13

05-03-09 09:16:56

EM PL A

2 Gå gjennom utkastet på egen hånd Med støtte i noen punkter blir elevene oppfordret til å se over utkastet sitt og konsentrere seg om ett område, for eksempel stor forbokstav i egennavn, spørsmålstegn etter spørresetning, en spesiell bøyingsform eller sammensatte ord. Hvert punkt tar elevene tilbake til tekstutkastet, og elevene kan til slutt med tilfredshet oppdage at teksten deres blir enda bedre når de følger det som står i punktene. I begge tilfeller får elevene praktisk og direkte nytte av sine språkferdigheter. Elevboka oppfordrer også til bruk av oppslagsverk og referanselitteratur. Ordbok og synonymordbok er viktige å ha for hånden til bruk i en del av aktivitetene. Målet er alltid at elevene skal lære seg å finne informasjon på en selvstendig måte. – En meget verdifull ferdighet i mange sammenhenger! Til noen av kapitlene er det en oppgave som skal få elevene til å bli oppmerksomme på spesielle stavemønstre.Vi har valgt mønstre som vi regner med at elevene vil kunne kontrollere selv. Ferdigheter i å stave ord riktig er veldig individuelle, og det er derfor satt opp en personlig sjekkliste med vanlige feil som elever lett vil kjenne seg igjen i.

4 Framføring av teksten

G SE

I Så blekket spruter A legges det vekt på at presentasjonen av skriveprosjektet er så muntlig som mulig. Elevene får øve på å velge mellom å framføre tekstene sine for et lite publikum, et par medelever eller en liten elevgruppe med kjente elever. Enkelte elever vil kanskje framføre for hele klassen allerede nå, med det skal aldri være et krav. Hvis elevene framfører i en liten gruppe, kan flere framføringer pågå samtidig på forkjellige steder i og utenfor klasserommet. Idé

Her gis en beskrivelse av en tenkt situasjon hvor det ville være naturlig å framføre en slik tekst. En illustrasjon forsterker forståelsen av situasjonen.

Forbered deg

Elevene oppfordres til å forberede seg til framføringen sin på forskjellige måter. Det er viktig at de forstår at de aldri skal lære seg tekstene utenat. Oppfordringene skal få elevene til å øve på å lese med flyt og liv på en måte som passer til tekstens hensikt og innhold. Selve framføringen

Her gis det forslag til hvordan elevene kan presentere og avslutte en presentasjon, i tillegg til at de får instruksjoner i hvordan man bør opptre foran publikum. Målet er at elevene skal våge å stå foran et publikum på en naturlig måte. I tillegg er det et poeng at elevene skal oppleve at det skriftlige arbeidet deres har en mottaker og dermed en hensikt. Tips

Tipsene i elevboka er stimulerende oppfordringer som skal bidra til at både teksten og framføringen blir mer levende, interessant og tydelig. Læreren avgjør om utkastene også skal skrives og publiseres i en egen bok som en del av en felles bok, om de skal henges opp på veggen eller publiseres elektronisk. Her i lærerveiledningen gis det et forslag til hvordan den aktuelle teksten skal kunne publiseres til hvert skriveprosjekt.

LV_SBS_050309.indd 14

05-03-09 09:16:56

5 Vurdere skriveprosjektene

EM PL A

Først i hvert kapittel i elevboka er en tydelig målformulering som understreker hva som er målet for skriveøkten. Det er av stor betydning at elevene i utgangspunktet vet hva som forventes av dem, og hva som er målet med det arbeidet de gjør. I denne lærerveiledningen er det også utarbeidet et underlag med punkter å snakke rundt i forhold til elevenes måloppnåelse til hvert skriveprosjekt. Punktene er valgt ut fra det som er behandlet i hvert kapittel. Når elevene involveres i samtalen, er det lettere for dem å forstå hva som forventes av dem i det kommende skriveprosjektet. Det er viktig å ha høye forventninger til elevene, men kravene må være rimelige i forhold til deres tidligere skriveerfaringer. Dokumentasjonen bruker du til å bedømme hvor sikker hver enkelt elev er i å korrigere egne skrivefeil og for å planlegge hva slags veiledning den enkelte har behov for. Noen ferdigheter kan elevene ha behov for å pusse litt ekstra på. Det kan du observere og dokumentere ved hjelp av de enkle kartleggings skjemaene som følger i denne lærerveiledningen.

6 Vurdere elevenes framføringer

G SE

Punktene i kartleggingsskjemaene fokuserer på leseflyt og måten eleven leser på foran et publikum. Enkelte elever har av ulike årsaker problemer med å stå foran et publikum. Det er din oppgave som lærer å vise skjønn i slike tilfeller. Mange av framføringsoppgavene kan med enkle grep omarbeides til skriftlig framføring i form av for eksempel en Powerpoint-presentasjon eller en plakat.

LV_SBS_050309.indd 15

05-03-09 09:16:56

Egne opplevelser

Delmål • Lære å bruke nøkkelord som læringsstrategi • Lage hele setninger av nøkkelord • Bruke tidsuttrykk • Bruke beskrivende ord • Begynne setninger med varierte ord

Arbeidsmåter

Arbeidsgang

Tidsuttrykk hjelper leseren til å forstå rekkefølgen mellom de forskjellige hendelsene. I modellteksten Fugleredet er det noen vanlige tidsuttrykk: først, etter en stund, etterpå, da.

Skriv en felles tekst og

Veiledet skriving

Se side 7 i elevboka. All sjangerskriving forutsetter god, tydelig modellering fra læreren. Dette er særlig viktig hvis dette er det første skriveprosjektet dere setter i gang.

Se side 10 i veiledningen. Hensikten med teksten er å gjenfortelle en opplevelse på en interessant måte. Diskuter i liten gruppe eller hel klasse: «Hvorfor tror dere tekstforfatteren skrev denne teksten?», «Er fortellingen troverdig?», «Kunne dette skjedd i virkeligheten?», «Tror dere jeg-personen er jente eller gutt? Hvorfor?»

Skrivemåte

• Jeg-form (personlig pronomen, første person entall): La elevene oppdage hvilke jeg-former tekstforfatteren bruker i modellteksten. Diskuter for eksempel når vi bruker min, mitt og mine, og når vi bruker man, jeg eller vi (flertallsformer forekommer ikke i modellteksten). • Fortid (preteritum): Eksemplene viser forskjellige måter å begynne med verb i preteritum på: • Tidsrekkefølge (kronologisk): Se på tekstboksene i margen og tydeliggjør for elevene hvordan hendelsene følger hverandre i kronologisk tidsrekkefølge. • Tenk på leseren: Minn elevene på diskusjonen rundt tekstforfatterens hensikt med modellteksten. For å oppnå hensikten sin velger tekst forfatteren en hendelse som har en litt spesiell avslutning.

Arbeidsgangen i dette kapitlet i denne veiledningen følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den informasjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Tidsuttrykk

Les modellteksten Fugleredet

G SE

Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Vi starter med fortelling om noe selvopplevd fordi elevene da ikke trenger å dikte opp en historie. De skal ganske enkelt skrive om noe de har opplevd. De fleste elevene har erfaringer med fortellinger der de skildrer seg selv og egne opplevelser fra tidligere skoleår. Disse erfaringene danner et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene bli mer oppmerksomme på hvordan de kan gjøre fortellingene sine mer interessante for leseren, blant annet ved å • bygge opp fortellingen mot et poeng • begynne setningene på forskjellige måter • beskrive malerisk

Hovedmål • Utforske strukturen og stilen i en tekst som gjengir noe som har skjedd • Skrive en fortelling om noe selvopplevd • Lese teksten høyt for en liten forsamling

EM PL A

1. Fortelling – en egen opplevelse

Skriveprosjekt Se side 11 i veiledningen. Tekstens hensikt og målgruppe

Fortell elevene at alle tekster har en hensikt, og at de skal nå ut til en eller flere lesere. Leseren kan være skribenten selv, for eksempel hvis det dreier seg om å skrive dagbok, eller hvis det er snakk om huskelapper eller notater på skolen. Snakk med elevene om hensikten med den teksten de skal skrive.

LV_SBS_050309.indd 16

05-03-09 09:16:56

Skriveideer Nøkkelord eller støtteord er alle ordene som dukker opp i skribentens hode, og som er viktige for den fortellingen han eller hun skal skrive. I skriveplanen på side 6 i elevboka vil du finne støtteord til modell teksten. Bruk dem som eksempler hvis det er uvant for elevene å skrive støtteord.

Beskrivende ord

I elevboka står det to forslag. I tillegg kan med illustrasjonene gi skriveideer. De elevene som ikke kan komme på en hendelse de vil skrive om, kan hoppe inn i et av bildene og late som om noe av det som skjer i illustrasjonen, har hendt dem.

EM PL A

Bruke støtteord

Planlegge

Når elevene har valgt en eller to skriveideer, forteller de om ideene i korte trekk til en medelev og velger de den ideen de mener har det beste poenget. Deretter tegner de opp skriveplanen og noterer nøkkelord i de respektive rutene. Gjør dem oppmerksomme på at de kan få god hjelp av tidsordene øverst i skrive planen i elevboka. Når de leser gjennom nøkkelordene, skal både skribenten og medeleven forstå hvilken rekkefølge hendelsene har.

En fortelling blir ofte mer interessant når man farge legger fortellingen med ord som gjør at leseren lettere kan forestille seg og se for seg handlingen. I Fugleredet kan elevene finne eksempler på beskri vende ord, både adjektiv og verb.

Skrive et utkast

Variere

Tips

tidsuttrykkene

Tipsene til utkastet i elevbokas første kapittel gjør elevene oppmerksomme på hva det innebærer å skrive utkast – det er en slags grovversjon av den ferdige teksten. Når utkastet er skrevet, skal elevene lese gjennom og tenke spesielt på de to rådene de har fått.

G SE

Mange unge skribenter bruker de samme tids uttrykkene gjennom hele fortellingen, for eksempel … så … så … så .

Minn elevene på at hensikten med å lage en skriveplan, er å hjelpe dem til å få en god struktur på fortellingen, og at nøkkelordenes oppgave er å hjelpe elevene slik at gode ideer ikke blir glemt underveis i skriveprosessen. De kan sammenligne nøkkelordene i elevbokas skriveplan med setningene i modellteksten, hvis de er usikre på hvordan nøkkelord kan gjøres om til hele setninger. Punktene skal hjelpe elevene til å forstå at det som skrives, skal oppfattes som interessant for den som skal lese teksten.

Forbedre og rette

Vurdering

1. Eleven leser utkastet sitt for en medelev og denne konsentrerer seg om spørsmålene i elevboka. 2. Punktene tar eleven tilbake til utkastet for en siste kontroll. Deretter kan læreren og eleven diskutere teksten sammen. Spør for eksempel: «Hva mente medeleven var det beste med fortellingen?», «Fikk du noen gode tips?», «Forandret du på utkastet etter responsen?», «Forandret du noe i utkastet da du gjennomgikk det alene?»

Kopier side 27 i veilednin gen for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene sitter i små grupper og leser fortellingene sine for hverandre i tur og orden. Bruk tipsene som utgangspunkt for hvordan man oppfører seg som taler og publikum i en forsamling. Det er spesielt viktig for å få alle elevene til å våge å lese høyt for hverandre. Publisering

Forslag til publisering: Lag en felles bok med klassens eller gruppens fortellinger. Kan også publiseres elektronisk.

LV_SBS_050309.indd 17

05-03-09 09:16:56

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En egen opplevelse

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Virker som om teksten gjengir en personlig hendelse Opplevelsen er sann eller den kunne ha vært sann

Supert

Fortellingen har en tydelig handling med begynnelse, midtdel og avslutning Struktur og organisering

Introduserer sted, tid og personer

Beskriver hendelser i tidsrekkefølge Fortellingen har et poeng til slutt

Skriver i jeg-form (jeg, meg, min, vi, oss, vår) Skriver verb i preteritum

G SE

Stil, grammatikk og språk

Presenterer et problem og et forsøk på å løse problemet

Begynner setningene med ulike ord

Bruker tidsord, men unngår å bruke mange så, så, så Skriver personlige kommentarer til det som skjer Skriveregler og ortografi

Begynner setningene med stor bokstav Avslutter setningene med riktig tegn

Staver kj-ord og ord med dobbelt konsonant riktig

Framfør teksten din

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med elevene ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser med bare noen få feil • Leser med variert hastighet og med god flyt • Legger inn pauser i teksten for å få god effekt og forståelse • Leser med liv og bruker et naturlig talespråk

LV_SBS_050309.indd 18

05-03-09 09:16:56

EM PL A

2. Beskrivelse – fakta om et dyr Faktatekster

Delmål • Lære seg å søke og plukke ut informasjon fra forskjellige informasjonskilder • Notere støtteord/ nøkkelord • Skrive egne setninger ut fra støtteordene • Bruke presise ord

Arbeidsmåter Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Arbeidsgang

Les modellteksten Kjempeslangen

Se side 10. Hensikten med teksten er å beskrive og gi informasjon om et dyr. Diskuter i hel klasse eller i små grupper: • Hvorfor har tekstforfatteren skrevet denne teksten, tror dere? • Hvordan forstår dere at dette ikke er en fortelling? • Er det mulig at en som er ekspert på ormer, ville vært interessert i å lese denne teksten? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Hvor vil vi kunne finne en slik tekst?

Skrivemåte

• Innledning: I tillegg til å gi et innblikk i hva teksten skal handle om, skal innledningen være så interessant at leseren får lyst til å lese videre. Snakk sammen om det stemmer. • Avsnitt med undertitler: Undertitlene viser hvordan forfatteren har valgt å beskrive anakondaen. Spør elevene: Hva mer hadde forfatteren kunnet beskrive? (for eksempel anakondaens barn, hvor gammel anakondaen kan bli og hvordan den sover). Undertitlene gjør inndelingen i avsnitt tydelig for elevene. Spør: Hva handler det tredje avsnittet om? Gjør det klart for elevene at alle setningene i det avsnittet handler om hvordan anakondaen ser ut. Spør: Hvilken undertittel skal du lete etter hvis du vil finne ut hvor anakondaen lever? Hvilket ord kan du bruke i stedet for leveforhold og i stedet for kveile? • Avslutning: Denne faktateksten har en avslutning som gjør teksten enda mer interessant. • Nåtid (presens): Faktateksten inneholder informasjon som ikke er knyttet til en bestemt tid. Den beskriver noe som foregår hele tiden. Derfor er teksten skrevet i presens. Eksemplene viser to verb som ofte forekommer i fakta tekster: er og har. La elevene finne flere verb i modellteksten. Diskuter eventuelt: Hvorfor står det lever og ikke levde? Eller hvorfor står det dyrker og ikke dyrket i avsnittet Fiender? • Fakta: For å kunne skrive en faktatekst må elevene forstå hva som ligger i begrepet fakta. Snakk sammen om hvordan vi kan finne ut om det som står i teksten, virkelig er sant. Led diskusjonen fram mot at det er fornuftig å sammenligne informasjon fra flere kilder, for eksempel fra oppslagsverk, faktabøker og på Internett.

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den informasjo nen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Faktatekster er en svært vanlig teksttype, og de fleste elever har skrevet faktatekster i forbindelse med egen forskning – ofte om dyr. De har også lest en og annen faktatekst i skolebøker og oppslagsverk. Disse erfaringene danner et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene bli kjent med hvordan innholdet i en tekst kan bli tydeliggjort for leseren g jennom at de • sorterer fakta som hører sammen i avsnitt • ordner avsnittene med undertitler

• Utforske strukturen og stilen i en faktatekst • Skrive en fortelling om et dyr eller en dyregruppe • Lese teksten høyt for en liten forsamling

G SE

Hovedmål

Beskrivende verb

I modellteksten forekom mer det verb som gir lese ren presis informasjon om hvordan dyret lever, for eksempel kveiler/kveilar, hugger ned / høgg ned, kaster seg fram / kastar seg fram og drikker/drikk. Disse verbene gjør teksten mer levende og interessant.

Faktasetninger

Setningene påstår noe. Derfor avsluttes de med punktum.

LV_SBS_050309.indd 19

05-03-09 09:16:56

Skriveprosjekt Se side 11.

Veiledet skriving Se side 7 i veiledningen. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Tekstens hensikt og målgruppe

EM PL A

Skriv en felles tekst

Fortell elevene at før de skriver, skal de lese om et selvvalgt dyr. Fra teksten de leser skal de plukke ut nøkkelord om alt som er interessant og spennende, og som de selv mener at barn på deres egen alder vil være interesserte i å lese om.

Alfabetisk rekkefølge

Skriveideer

For at elevene raskt skal finne informasjon i fakta- og oppslags bøker, er det viktig at de vet hvor dan de skal lete i alfabetisk rekkefølge, både etter første, andre og tredje bokstav.

Elevboka har to forslag til emner. Elevene kan velge om de vil skrive om for eksempel hunder generelt eller om en spesiell hunderase, som dachs, puddel e.l. Illustrasjonene gir ytterligere tre forslag om litt mer eksotiske dyr de kan skrive om. Planlegge

Den første lesningen om dyret kan gi ideer til hva avsnittene skal handle om. Noen forslag står i skriveplanen i elevboka, men elevene skal oppmuntres til å finne på egne. De tegner opp noen spalter og skriver forslagene sine som overskrifter i spaltene. Disse overskriftene kan de benytte senere som undertitler i sin egen faktatekst. Under hver overskrift noterer elevene støtteord etter hvert som de finner noe interessant som de vil ha med i teksten sin. Bilder av dyr pleier å gi inspirasjon til å se hva som er interessant ved dyret, for eksempel om det har en uvanlig lang nese eller spesielt vakre farger.

G SE

Nøkkelord er alle viktige ord som sier noe om hva teksten handler om. En forutsetning for at eleven skal kunne plukke ut nøkkelord, er naturligvis kunnskap om hva ordene betyr. Hvis elevene ikke er vant til å plukke ut nøkkelord, kan du demonstrere det ved å gjen nomgå et avsnitt i modellteksten eller velge noen av aktivitetene på side 8 her i lærerveiledningen.

Plukke ut nøkkelord

Skrive et utkast

Vurdering

Kopier side 21 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Punktene minner elevene om hvordan strukturen i en faktatekst er bygget opp. Den håndskrevne teksten viser hvordan støtteord kan omgjøres til hele setninger. Tips

Tipsene gjør elevene oppmerksomme på at de ikke skal skrive teksten rett av den boka de har lest.

Forbedre og rette

1. Ha fokus på hvordan eleven lykkes med å skrive på en enkel og lettfattelig måte. 2. Elevene kontrollerer ordvalg, skilletegn og om undertitlene passer til avsnittene.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene står opp og leser teksten høyt for en liten gruppe. Hvis det er elever som syns det er vanskelig å stå foran publikum, kan han eller hun få legge fram teksten sin på en annen måte. Publisering

Forslag til publisering: Lag en felles bok om husdyr eller ville dyr. Bli enige om rekkefølgen på tekstene, for eksempel om de skal stå i alfabetisk rekkefølge eller om de skal være rangert etter størrelsen på dyrene.

LV_SBS_050309.indd 20

05-03-09 09:16:56

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: Beskrive et dyr

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Emnet er en dyregruppe eller en bestemt dyreart Teksten gir faktainformasjon om et dyr

Struktur og organisering

Supert

Begynner med en kort innledning om hva teksten skal handle om Beskriver detaljer om dyret

Detaljene er ordnet i avnitt med undertitler

Teksten slutter med noe tankevekkende om dyret Stil, grammatikk og språk

Elevens stemme høres i teksten (det er ikke avskrift) Skriver verb i presens

Skriveregler og ortografi

G SE

Bruker beskrivende verb

Begynner setningene med stor bokstav Avslutter setningene med punktum

Framfør teksten din: Vær ekspert!

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser uten å måtte stoppe opp ved vanskelige ord som naturlig hører til temaet • Legger inn pauser i teksten ved hvert avsnitt • Snakker tydelig • Leser med innlevelse for å fange publikums interesse

LV_SBS_050309.indd 21

05-03-09 09:16:56

Personlige brev

Delmål • • • •

Lære seg å dele teksten i avsnitt Tenke på mottakeren Bruke spørretegn etter spørsmål Bruke liten forbokstav i dager, måneder og år • Bruke ordbok

Arbeidsmåter

Arbeidsgang

Les modellteksten Brev til Linda

Se side 10. Hensikten med brevet er å takke og invitere en venn. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Hvorfor skrev Andreas dette brevet? • Hvem er brevet skrevet til? • Hvordan kan vi merke at Andreas og Linda kjenner hverandre veldig godt? (Brevet har en muntlig stil, vi får en følelse av at Andreas snakker til Linda ansikt til ansikt.) • Har Andreas noe hyggelig å fortelle, eller er budskapet hans trist? Forklar hvordan dere tenker! (Han er ivrig og entusiastisk, og han beskriver Vaset veldig positivt.)

G SE

Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

De fleste elevene har erfaringer med å skrive beskjeder og brev til familiene sine, for eksempel for å fortelle om noe som har skjedd, eller for å takke for en gave. Disse erfaringene er et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene fordype seg og øke sine kunnskaper i formulere et brev. Det gjør de gjennom å • lære seg hvordan de kan holde brevvekslingen i gang • lære at måten å skrive på (stilen), er avhengig av hvorfor de skriver og hvem de skriver til.

Hovedmål • Utforske strukturen og stilen i et personlig brev • Skrive et personlig takkebrev til en kjent mottaker • Lese teksten høyt for en liten forsamling

EM PL A

3. Brev – et personlig brev

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den infor masjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Skrivemåte:

Lange og korte setninger

Innholdet og tonen i brevet bestemmer Andreas selv, men strukturen følger den måten som er vanlig i brev: • Sted og dato Snakk sammen om hvorfor vi daterer et brev. På side 14 i elevboka står det eksempler på hvordan vi kan variere måten vi skriver dato på. • Hilsningsord I denne sammenhengen kan det være fornuftig å lære elevene å unngå å skrive «mvh» i slutten av et brev. Det tar seg dårlig ut i et personlig brev å ikke skrive hele hilsningsfrasen. • Hvorfor man skriver Andreas skriver brevet sitt av to grunner, men å takke er det viktigste. Snakk sammen: «Når skriver man et takkebrev?» «Hvorfor bør man skrive takkebrev?» • Underskrift Hvis brevet skrives for hånd, er det viktig at skriften er leselig. Det gjelder også avsenderens underskrift.

En tekst blir ofte bedre når setnin genes lengde varierer. La elevene oppdage hvor ensformig teksten høres ut når alle setningene er korte, uten småord som gir variasjon. Eksempel: Det er spennende. Jeg sier ikke mer. Du blir ikke skuffet.

Bruk av komma

I modellteksten er det eksempler på bruk av komma ved oppramsing.

LV_SBS_050309.indd 22

05-03-09 09:16:56

Skriveprosjekt og

Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Se side 11. Tekstens hensikt og målgruppe

Fortell elevene at de skal skrive et svar til Andreas. Den viktigste hensikten er å takke for invitasjonen. De skal skrive på en direkte og naturlig måte, slik de ville ha snakket hvis Andreas stod rett foran dem. Skriveideer

interesserer Et brev blir interessant å lese hvis det inneholder gode beskrivelser. Eksempel fra teksten: Pappa holdt på å le seg i hjel da jeg fortalte om det som hendte på turen. / Pappa heldt på å le seg i hel da eg fortalde om det som hende på turen.

Forslagene i elevboka er knyttet til modellteksten. Planlegge

Sett elevene sammen i par ut fra hvilken skriveidé de velger slik at de ikke skriver identiske tekster. Selv om man gjerne ville vært med til Vaset, så kan man late som om man ikke vil det, og motsatt – brevet skal jo ikke sendes. Elevene tegner først opp hver sin skriveplan etter modell fra elevboka. Så plasseres nøkkelordene i skriveplanen. Punktene og illustrasjonene gir starthjelp til å samle ideer til spørsmål og til noe å fortelle mottakeren. Skrive et utkast

Kopier side 24 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skrive prosjekt og presentasjon.

Fortell elevene at de kan late som om Andreas sitter foran dem ved bordet. Det er en måte som gjør at det blir enklere å skrive på en muntlig måte. Tips

G SE

Vurdering

Skriv noe som

EM PL A

Skriv en felles tekst

Tipsene gjør elevene oppmerksomme på at tonen i brevet skal være positiv. Det skal være hyggelig å åpne et brev fra en venn. Forbedre og rette

Se side 13. Etter at eleven har fått respons fra medeleven og har kontrollert seg selv gjennom å sjekke punktene, kan du diskutere teksten med eleven. Spør for eksempel: • Hva er du mest fornøyd med i teksten din? • Hva syns medeleven om tonen i brevet? • Satte du ring rundt noen ord for å kontrollere stavemåten? • Hvordan vet du at du har stavet riktig?

Framfør teksten din Se side 14. Forslagene i elevboka er tenkt å motivere til å jobbe med å lese naturlig, slik man snakker. Her blir brevet til et «manus» for en telefonsamtale. Elevene sitter eller står opp og improviserer en telefonsamtale mellom seg og Andreas foran en liten gruppe elever. Tipsene oppmuntrer eleven til å opptre underholdende for publikum. Publisering

Forsøk å få elevene til å brevveksle med en venn eller et familiemedlem som bor et annet sted.

LV_SBS_050309.indd 23

05-03-09 09:16:56

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: Et takkebrev

Diskuter elevenes tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Brevet er et svarbrev Brevet inneholder enten et «ja, takk» eller et «nei, takk»

Supert

Brevet inneholder et spørsmål som skal få mottakeren til å skrive tilbake Struktur og organisering

Begynner med hilsningsord

Første avsnitt handler om hvorfor eleven skriver

Andre avsnitt forteller en nyhet og/eller inneholder et spørsmål Tredje avsnitt inneholder noe som gleder mottakeren Avslutter med et hilsningsord og underskrift Skriver personlig og muntlig

G SE

Stil, grammatikk og språk

Uttrykker seg på en måte som gjør at mottakeren blir glad for å motta brevet Begynner setningene med ulike ord

Bruker tidsord, men unngår å bruke mange så, så, så Skriver personlige kommentarer til det som skjer Stor forbokstav i egennavn og stedsnavn

Liten forbokstav i navn på dager, måneder og årstider

Skriveregler og ortografi

Avslutter setningene med punktum Bruker spørretegn etter spørresetninger

Skriver dato korrekt

Staver vanskelige ord riktig

Framfør teksten din: Telefonsamtale

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser uten å måtte stoppe opp mer enn et par tre ganger • Varierer lesehastigheten • Tar pauser slik at det høres ut som en ekte telefonsamtale • Stemmebruken er naturlig ut fra at det skal høres ut som en telefonsamtale mellom to som kjenner hverandre godt 24

LV_SBS_050309.indd 24

05-03-09 09:16:56

Personkarakteristikker

Delmål • Forstå begrepet karakter • Skape en karakter • Lære ulike måter å lage malende beskrivelser på ved hjelp av adjektiv, verb, sammensatte ord og sammenlikninger • Kunne dele teksten i avsnitt • Kunne bruke ordbok

Beskrivelser i skjønnlitterære tekster

Les modellteksten Bettina

Se side 10 Hensikten med teksten er å presentere en hovedperson fra en bok slik at leseren lærer seg å kjenne karakteren både av utseende og væremåte. Bettina er en karakter som ikke fins i noen bok, men slik hun presenteres, får elevene et bilde av henne som lett lar seg sammenligne med kjente hovedpersoner i barnelitteraturen. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Når i fortellingen pleier forfatteren å beskrive en hovedperson? (Når karakteren introduseres i handlingen for første gang) • Lykkes det forfatteren å gi leseren et bilde av Bettina? (Be elevene om å gi eksempler fra modellteksten.) • Hva slags historie tror du Bettina kunne ha dukket opp i? • Hvilket avsnitt i teksten blir illustrert? Skrivemåte:

• Karakter – en oppdiktet rollefigur Snakk sammen om hva det innebærer å skape en karakter. Se på støtteordene i karakterbeskrivelsen og la elevene gi eksempler på hvordan ordene er beskrevet i modellteksten. Spør: På hvilken måte er Bettina slurvete? (Hun knytter ikke skolissene sine.) • Sterke og svake sider Ingen mennesker er perfekte og for at en karakter skal framstå som virkelig, må forfatteren gi karakteren både sterke og svake sider. Still spørsmål og diskuter: «Hva tror dere forfatteren ønsker at leseren skal syns om Bettina?» «Syns dere Bettina passer som hovedperson i en historie?» «Er Bettina en person dere ville like? Hvorfor?» «Er det riktig å danne seg et bilde av en person ut fra hva han eller hun har på seg, eller hvordan personen ser ut?» • Presis ordbruk Eksemplene viser forskjellige måter å formulere maleriske beskrivelser på. Diskuter de kursiverte ordene. Se deretter på eksemplene med sammensatte ord. Spør: «Er det forskjell på lyseblå og blå?» «Hva forteller ordet slaskete om langbuksene?» «Hva betyr ordet polkagrisstripete?» Forklar også at en sammenligning må referere til noe man regner med at leseren kjenner til, ellers blir den ikke meningsfull. Syns elevene at forfatteren har valgt en bra sammenligning? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Mange beskrivelser begyn ner med en beskrivelse av hovedkarakteren. Det hjel per leseren til å forstå de ulike hendelsene som kom mer i fortellingen, for eksempel hvorfor karakte ren reagerer på en spesiell måte i en gitt situasjon, eller hvorfor han eller hun sier noe til en annen karakter på en spesiell måte. Etter hvert som handlingen rulles opp, beskriver forfatteren flere detaljer om karakteren for at leseren skal forstå perso nen enda bedre.

De fleste elevene vet at bokkarakterer er oppdiktede figurer som en forfatter har skapt. De vet også at karakterer er viktige i fortellingene, og at hovedpersonen er den viktigste av alle karakterene. Det er hovedpersonen leseren skal følge gjennom hele fortellingen. I dette kapitlet skal elevene øve på å beskrive karakterene både på utsiden og innsiden på en måte som får karakterene til å framstå som personer man liker godt. Elevene lærer å • dikte en troverdig person • beskrive utseende og klær med presise ord • beskrive karakterens personlighet

• Utforske strukturen og stilen i en person beskrivelse • Beskrive en kjent eller en oppdiktet person • Lese personbeskrivelsen høyt for en gruppe medelever

G SE

Hovedmål

EM PL A

4. Beskrivelse – en personbeskrivelse

Troverdige personer

En oppdiktet karakter må være som folk flest: ha sterke og svake sider, gjøre gode ting og mindre gode ting. Mange forfattere ska per en karakter ved å blande egenskaper fra forskjellige mennesker de har møtt.

Sammensatte ord Et sammensatt ord • består av to eller flere ord • sier litt mer om det siste ordet • ordene skrives som ett ord

LV_SBS_050309.indd 25

05-03-09 09:16:56

Skriv en felles tekst og

Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Skriveprosjekt Se side 11.

EM PL A

• Hun-form (personlig pronomen i tredje person) Be elevene om å gi et eksempel på en setning hvis teksten handlet om en gutt. Spør deretter: Hva ville Bettina ha sagt hvis hun fortalte om seg selv?

Tekstens hensikt og tenkte lesere

Elevene skal beskrive en hovedperson som er ukjent for den tenkte leseren.

Spesielle egenskaper En hovedperson bør være interes sant på en eller annen måte, for eksempel være kledd på en original måte, ha en uvanlig hobby eller være spesielt talentfull i noe.

Tenk på hensikten og leseren

Elevboka har to forslag. Illustrasjonene gir tre ideer til det første forslaget. Den andre ideen er litt vanskeligere fordi elevene må begynne med å skape karakteren helt fra begynnelsen. Denne karakteren kan de bruke som hovedperson i en framtidig fortelling. Planlegge

Æ eller e?

G SE

I modellteksten er det ord med æ-lyd som skrives med e: sterkere, merkes, verdens/ sterkare, merke, verda. Dette er ord som elevene ganske enkelt må øve seg på å stave riktig.

Elevene begynner med å samle ord som beskriver utseende og klær. Oppmuntre dem til å hjelpe hverandre med å finne mange dekkende ord, både adjektiv, substantiv, verb og sammensatte ord. De bør ha en solid ordbank å øse av når de skal notere støtteord. Illustrasjonene av ordlister gir dem litt starthjelp. Hvis elevene dikter en ny karakter ved å blande egenskaper fra virkelige personer, er det viktig at karakteren ikke får for mange egenskaper fra en og samme person. De kan gjerne overdrive en egenskap.

Minn elevene på følgende: • Hvorfor skriver jeg denne teksten? • Hvem skal lese teksten min?

Vurdering

Skriveideer

Når elevene kjenner karakteren sin godt, skal de la andre bli kjent med karakteren. Ut fra det som står i skriveplanen, skal de nå fortelle om karakteren i minst tre avsnitt. Underveis i skrivingen kan det hende elevene kommer på noe nytt å fortelle – da plasserer de det bare inn i det avsnittet det passer.

Kopier side 27 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Skrive et utkast

Tips

Tipsene gjør elevene oppmerksomme på hvordan vi kan skrive på en malerisk måte og hvordan detaljer om karakteren har betydning for hvordan vi opplever ham eller henne. Forbedre og rette

1. Eleven får respons på hvor troverdig beskrivelsene er og hvordan han eller hun lykkes i å gjøre personen levende for leseren. De kan også diskutere i hva slags fortelling denne karakteren vil kunne være en hovedperson. 2. Punktene tar eleven tilbake til utkastet for gjennomgang av pronomen, ordvalg og stavekontroll.

Framfør teksten din En liten gruppe elever sitter avslappet på hver sin stol og leser b eskrivelsen sin for hverandre etter tur. Publisering

Forslag til publisering: Persongalleri på veggen. Sett opp alle person beskrivelsene på veggen sammen med illustrasjoner av karakterene. 26

LV_SBS_050309.indd 26

05-03-09 09:16:56

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En personbeskrivelse

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Supert

Beskriver en kjent hovedperson eller en karakter som eleven selv har skapt Forteller om karakterens ytre og indre egenskaper Karakteren er troverdig

Struktur og organisering

Teksten er ordnet i avsnitt

Stil, grammatikk og språk

Skriver i hun/han-form Lager maleriske beskrivelser

Skriveregler og ortografi

G SE

Bruker presise ord

Setningene i avsnittene beskriver samme emne (utseende, klær eller perso nens væremåte)

Det er stor forbokstav i egennavn og stedsnavn Sammensatte ord står i ett ord

Vanskelige ord blir stavet riktig, og æ-lyden blir skrevet riktig

Framfør teksten din: Presentere en venn

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser så godt som feilfritt • Tar pauser mellom hvert avsnitt • Gir inntrykk av å kjenne karakteren som blir beskrevet

LV_SBS_050309.indd 27

05-03-09 09:16:56

EM PL A

5. Fortelling – en fabel Fabler

Delmål • Forstå at en karakter også kan være et dyr • Variere teksten med synonymer • Bruke synonymordbok • Huske de aktuelle verbendelsene i fortid (preteritum)

Arbeidsmåter

Arbeidsgang

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den infor masjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Karakterer

Les modellteksten Sjimpansen og kamelen

Se side 10. Hensikten med teksten er å skape refleksjon rundt hvordan vi mennesker bør oppføre oss, noe som er like aktuelt for mennesker i alle aldre. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Hvorfor tror dere at forfatteren skrev denne fortellingen? • Hva handler teksten om? Hva er moralen i teksten? • Hvordan ser vi at fabelen er en fortelling /et eventyr, og ikke en faktatekst?

G SE

Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

De fleste elevene har både lest dyreeventyr og kanskje også skrevet egne. De vet at i dyreeventyr oppfører dyrene seg som mennesker, for eksempel som i bøkene om Gubben og katten eller i Hakkebakkeskogen. Disse erfaringene blir nå utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene utvikle skrivekompetansen sin blant annet ved å • bygge opp en fortelling med en moral • bruke karakterenes egenskaper for å finne på en handling • tenke over at man ikke skal gjenta bruken av enkelte ord for mange ganger

Hovedmål • Utforske strukturen og stilen i en fabel • Skrive en egen fabel med tydelig moral • Lese fabelen høyt for en gruppe medelever

• To karakterer: I denne fabelen treffes alle dyrene, men det er bare sjimpansen og kamelene som er aktive. Derfor kan vi si at det er to karakterer i fabelen. Gjør elevene oppmerksomme på at dyrene sjelden har noe egennavn i fabler, men kalles bare dyrenavnet sitt. • En kort fortelling: Fabler er korte fordi det viktigste er å komme raskt fram til poenget, det som er moralen. • Moralen: Diskuter moralen med elevene slik at de forstår hva den innebærer, og at de ser at den henger sammen med det som skjer i fortellingen. La elevene snakke sammen to og to. Spør: «Syns dere det moralen sier oss, er viktig å tenke over?» La elevene begrunne svarene sine. • Dyrenes egenskaper: Snakk om egenskaper og la elevene foreslå flere adjektiv som passer til dyrenes egenskaper: snill, slem, lur, rask, modig, sterk, redd, og så videre. Skriv gjerne ordene på tavla som hjelp for elevene når de skal skrive sin egen fabel. • Fortid (preteritum): Snakk om flere måter å begynne på, for eksempel Det var en gang. Be elevene om å se på de to verbformene danset/dansa og tullet/tulla. Diskuter: «Hvordan ender disse verbene?»

Fabler handler ikke bestandig om dyr. Karakterene kan også være mennesker, naturfenomener eller gjenstander, for eksempel: • Gutten som ropte på ulven • Sola og nordavinden • De to krukkene

Skrivemåte:

Endingen -et eller –a/ -te eller -a

På bokmål kan regelrette verb i preteritum ende valgfritt med -et eller -a. Det er en del eksempler på dette i teksten. Gjør elevene klar over at dette er valgfritt, men at man må tenke på at det skal gjen nomføres konsekvent i en tekst. Ofte vil vi bruke a-endelse i munt lig språk, mens det er vanligere med -et i skriftspråket. Vis også at enkelte verb ikke følger dette bøyningsmønsteret. På nynorsk er bøyingsmønsteret anten – te eller –a i preteritum. Av og til kan eit verb ha begge endingane, men mange verb må anten ha endinga –te eller –a.

LV_SBS_050309.indd 28

05-03-09 09:16:57

Skriveprosjekt og

Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Se side 11. Tekstens hensikt og tenkte lesere

Fortell elevene at de skal skrive sin egen fabel. En leser på deres egen alder skal like den og forstå hva vi skal lære av fortellingen. Diskuter det som er fabelens viktigste hensikt, nemlig at leseren skal lære noe av den. Skriveideer

Vurdering Kopier side 30 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skrive prosjekt og presentasjon.

EM PL A

Skriv en felles tekst

Elevboka har to forslag. I det første skal elevene skrive til bildeserien i elevboka. De kan gjerne bytte ut hunden og katten med andre dyr. I det andre forslaget skal elevene selv finne på en hendelse og dikte opp en karakter. Planlegge

Skrive et utkast

Elevene tegner opp skriveplanen og skriver overskrifter i hver rute. Deretter utveksler de ideer om hva fabelen de skriver, skal lære leseren. De skriver moralen i den siste ruten. Elevene skal helst velge to dyr som er motsetninger til hverandre. Hvis dere tidligere samlet ord på tavla som beskrev egenskaper (se under Skrivemåte), kan du gjøre elevene oppmerksomme på disse ordene nå. Illustrasjonene viser noen dyr som kan være til inspirasjon.

G SE

Minn elevene på at de skal skrive en hendelse som er veldig kort. Punktene skal hjelpe dem til å huske hvorfor de skriver, og at de skal skrive i preteritum. Tips

Når elevene skriver utkastene sine, velger de ofte det første ordet som de kommer på, og det er riktig måte å gjøre det på. Når de leser gjennom utkastet, kan de fundere på om det fins ord som er brukt for mye, eller som er uinteressante. I så fall kan de bytte ut med synonymer.

Forbedre og rette

Se side 13. 1. Responsoppgavene skal hjelpe eleven med å få fram moralen tydelig for leseren. 2. Punktene tar eleven tilbake til utkastet for kontroll av ordvalget og bruken av verb.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene sitter på gulvet og leser/forteller fabelen sin for en liten gruppe medelever. Tipsene i elevboka oppmuntrer dem til å skape spenning når de leser. Publisering

Forslag til publisering: Lag en felles fabelbok med fabler for barn. Bli enige om omslag, utforming, tittel og innholdsfortegnelse.

LV_SBS_050309.indd 29

05-03-09 09:16:57

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En fabel

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

En kort fortelling med tydelig moral Karakterene er dyr med menneskelige egenskaper

Struktur og organisering

Karakterene blir presenteret i overskriften/tittelen Presenterer sted og tid, en hendelse og et problem

Supert

Hver del av fortellingen står under egne undertitler

Slutten forteller hvordan problemet ble løst Avslutter med en tydelig moral Skriver i hun/han-form Skriver teksten i fortid (preteritum)

G SE

Stil, grammatikk og språk

Varierer ordvalg ved å bruke synonymer Skriveregler og ortografi

Begynner setningene med stor bokstav Avslutter setningene med punktum

Framfør teksten din: En klok, gammel fabelforteller

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser rolig, trygt og sikkert • Tar pauser mellom hvert avsnitt • Innleder fortellerstunden på en passende måte • Ser opp for å få blikkontakt med publikum

LV_SBS_050309.indd 30

05-03-09 09:16:57

EM PL A

6. Instruksjon – en oppskrift Instruksjoner

Delmål • • • •

Skrive lister punktvis Nummerere lister Bruke oppfordrende verb Bruke ordbok

Arbeidsmåter Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Arbeidsgang Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den informasjo nen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Undertitler

Les modellteksten Oppskrift på trolldeig

Se side 10. Tekstens hensikt er å få leseren til å lykkes med å lage trolldeig. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Hvorfor tror dere at forfatteren skrev denne teksten? • Hvem er teksten skrevet for, tror dere? (En ledetråd er teksten i parentes ved punkt 4.) • Virker oppskriften lett eller vanskelig? Begrunn svaret ditt. • Hvilken oppgave har illustrasjonene? Er det behov for flere bilder? I tilfelle hvorfor? Skrivemåte:

• Overskrift og innledning: Overskriften Oppskrift på trolldeig signaliserer at teksten er en instruksjon. Ordet du i innledningen viser at forfatteren retter seg direkte til leseren – en kjent eller ukjent person. • Ingredienser – det man trenger: Gjør elevene oppmerksomme på at dette er en huskeliste med støtteord. Diskuter: «I hvilken rekkefølge står ingrediensene?» (De står i den rekkefølgen de brukes i oppskriften.) «Er rekkefølgen på ingrediensene viktig?» (Nei, ikke i dette tilfellet, fordi vi som regel setter fram alt vi trenger før vi begynner. Andre ganger kan rekkefølgen være viktig.) «Hadde det holdt å skrive hvetemel, eller må man skrive en kopp hvetemel?» • Hva skal leseren gjøre: Diskuter forskjellen mellom muntlige og skriftlige instruksjoner, slik at elevene forstår at skriftlige instruksjoner må være helt presise fordi leseren ikke kan stille spørsmål til forfatteren underveis hvis det er noe de lurer på.Ved en muntlig forklaring kan lytteren stille spørsmål som «Hva mener du med dette?» • Oppfordringer: Ordet du er ikke med i oppfordringene, men leseren vet at forfatteren henvender seg direkte til leseren. • Tips: Forfatteren valgte å gi leseren noen tips, men det er ikke noe krav i en oppskrift. La elevene fortelle hva de selv har formet i trolldeig.

Du trenger/Du treng og Slik gjør du/Slik gjer du har samme funksjon som undertitler – de hjelper leseren med å finne infor masjonen raskt.

De fleste elevene har erfaring med å lytte til instruksjoner/oppfordringer, for eksempel som i «Ikke glem nøkkelen!» De har også erfaring med å lese enkle instruksjoner, for eksempel spillregler i familiespill og dataspill eller ved at de har fått muntlige og skriftlige instruksjoner på skolen. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene gjøres oppmerksomme på å skrive klart og tydelig, blant annet ved å • skrive korte setninger • bare gi én instruksjon i hver setning • bruke tydelige oppfordrende verb

• Utforske strukturen og stilen i en enkel instruksjon • Skrive en oppskrift ved hjelp av enkle knep fra modellteksten • Lese oppskriften høyt for en gruppe medelever

G SE

Hovedmål

Oppfordrende verb (imperativ)

Elevene finner verbene legg, bland, hold, kok, rør, tilsett. Diskuter: Hva er verbets grunnform? (Man setter infinitivsmerket å foran verbet)

Skriv en felles tekst

Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Skriveprosjekt Se side 11.

LV_SBS_050309.indd 31

05-03-09 09:16:57

Tekstens hensikt og tenkte lesere

Navnet på en rett trenger ikke å si noe om hva retten inneholder. Navnet Trolldeig er eksempel på et slikt navn. Navnet på en matrett kan også inneholde allitterasjoner, for eksempel som i Lisas lekre landgang.

Fortell elevene at de skal skrive en egen oppskrift til en venn slik at han eller hun kan forstå oppskriften på egen hånd den første gangen han eller hun prøver.

Vurdering

Planlegge

Kopier side 33 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Når eleven forteller muntlig hvordan man lager det som står i oppskriften, er det viktig at medeleven som hører på, spør hvis det er noe som er ukart. Tips elevene om å notere støtteord i presentasjonen i den siste ruten i skriveplanen. Når elevene har skrevet støtteord i alle rutene i skriveplanen, bør de stille seg følgende spørsmål: • Hva vil jeg at leseren skal gjøre? • Har jeg fått med meg alt som trengs for å lage retten? • Har jeg skrevet ned alle stegene i framgangsmåten? • Beskriver de oppfordrende verbene nøyaktig hva jeg mener?

EM PL A

Navn på matretter

Skriveideer

Elevboka har to forslag, og bildene kan inspirere til enda flere.

Skrive et utkast

G SE

Oppmuntre elevene til å finne på et slagferdig navn på matretten. Påpek at illustrasjoner bare skal være med hvis de har en funksjon, for eksempel • for å vise et vanskelig steg i instruksjonen • for å vise sluttresultatet Tips

Tipsene gjør elevene oppmerksomme på å lese gjennom utkastet og spørre seg: Er setningene korte og likevel tydelige nok? Forbedre og rette

Se side 13. 1. Responsoppgavene kan hjelpe eleven med å lage to korte setninger av en lang, hvis denne inneholder mer en oppfordring. 2. Punktene oppfordrer eleven til å kontrollere listene og sjekke at oppfordringsverbene sier nøyaktig hva leseren skal gjøre. I tillegg blir eleven oppfordret til å bruke ordbok.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene står bak et bord som forestiller en arbeidsbenk på et kjøkken. En plakat, datamaskin med prosjektør eller en overhead med teksten p lasseres synlig for eleven og tilhørerne. Tipsene oppmuntrer eleven til å ta seg god tid og framstå som avslappet foran publikum. Publisering

Forslag til publisering: Samle alle oppskriftene og lag klassens egen kokebok. Bli enige om hvordan boka skal redigeres: Skal oppskriftene stå i alfabetisk rekkefølge eller samlet etter hvilken matrett det er snakk om? Velg det som passer best til det du syns elevene dine har behov for å trene på. Elevene kan lage innholdsfortegnelse, bokomslag og bestemme tittel på boka.

LV_SBS_050309.indd 32

05-03-09 09:16:57

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En oppskrift

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Emnet er en matrett eller en drikk Teksten beskriver hvordan man lager matretten eller drikken

Struktur og organisering

En kort innledning presenterer hva oppskriften inneholder Ingrediensene er listet opp

Gir bare en ny instruksjon i hver setning Stil, grammatikk og språk

Supert

Gir instruksjon om hvordan man gjør steg for steg

Hvert trinn i oppskriften beskrives i nummerrekkefølge Hver instruksjon innledes med et verb

G SE

Inneholder korte, oppfordrende setninger

Bruker illustrasjoner eller bilder som støtte for at leseren skal forstå instruksjonen Skriveregler og ortografi

Bruker stor bokstav etter hvert nummer i listen Slik gjør du Avslutter med punktum etter hver instruksjon

Alle ingredienser er stavet riktig

Framfør teksten din: Ukas TV-kokk

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser sikkert uten unødig mange forstyrrende selvkorrigeringer • Tar pauser før hver ny instruksjon • Legger litt ekstra vekt på oppfordringsverb og viktige substantiv • Virker trygg og avslappet foran en liten gruppe

LV_SBS_050309.indd 33

05-03-09 09:16:57

Folkeeventyr

Delmål • • • • • •

Skrive replikker med tankestrek Bruke tidsuttrykk og adjektiv Bruke komma Variere bruken av anførselsverb Bruke avsnitt Bruke ordbok

Arbeidsmåter

Arbeidsgang

Les modellteksten De tre bukkene Bruse

Se side 10. Eventyr har underholdt mennesker til alle tider. Eventyr har gjerne sitt opphav i en muntlig fortellertradisjon som i dag er nedtegnet. Tor Åge Bringsværd sier om eventyret: Vi trenger eventyret. Ikke bare som en under holdende lek, men som en måte å formidle idealer og livsvisdom på. En snarvei til hjerte og forstand. Det er nemlig alltid oss selv vi møter – forkledd som hekser og prinsesser, dyr og troll. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Hva er livsvisdommen i dette eventyret? • Hva kan vi lære av dette eventyret?

G SE

Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

De fleste elevene har lyttet til eventyr siden de var små. Mange har kanskje skrevet sine egne eventyr om hekser, troll, prinsesser og dyr. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal e levene bli oppmerksomme på • at fortellinger må ha en tydelig handling • at handlingen er sentrert rundt et problem som gjerne blir verre og verre • å ha en rød tråd gjennom hele eventyret • at fortellingen er slutt når problemet er løst • å fortelle en del av eventyret som dialoger mellom karakterene

Hovedmål • Utforske strukturen og stilen i et folkeeventyr • Skrive et eget eventyr med en tydelig handling • Lese sitt eget eventyr høyt foran en barnegruppe

EM PL A

7. Fortelling – et folkeeventyr

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den infor masjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Skrivemåte:

Hovedkarakterer/ hovedpersoner

Hovedkarakteren er den viktigste i fortellingen. I eventyret om Bukkene Bruse er alle de tre buk kene hovedkarakterer. Tallet tre forekommer ofte i folkeeventyr.

• Begynnelse: Innledningen introduserer karakterene og tid og sted (Det var en gang ...) Problemet setter handlingen i gang. • Midten: En serie hendelser gjør eventyret spennende. I eventyret kommer bukkene ut for tre motganger med tilhørende tre medganger. Eventyrets vendepunkt eller høydepunkt er det mest spennende. Alle tidligere hendelser leder fram til dette høydepunktet, som løser problemet. • Slutten: Når problemet er løst, er eventyret slutt – da skjer det ikke mer. Leseren skal kjenne seg fornøyd med at det er slutt. Et folkeeventyr har alltid en lykkelig slutt. • Replikker: I fortellinger viser tankestrek (eller anførselstegn) hva som er direkte tale, og anførselsverbet etter replikken sier hvem som sa ordene og hvordan karakterene høres ut når de snakker. Diskuter disse eksemplene: «Hva sier trollet?», «Hva sier den minste av de tre bukkene?», «Hva forteller verbet skrek om trollet?»

Tidsuttrykk og beskrivende setninger

La elevene finne eksempler på • tidsuttrykk i teksten, for eksem pel først, etter en liten stund, rett som det var, så • beskrivende setninger: presise ord, forskjellige anførselsverb (ikke sa hele tiden) og utførlige beskrivelser

Komma

I modellteksten brukes komma ved oppramsinger, blant annet når forfatteren vil beskrive detaljert for å gi leseren et tydeligere bilde av handlingen.

Gjør elevene oppmerksomme på at det karakterene sier, står i nåtid, mens anførselsverbet står i fortid fordi det er en del av den fortellende teksten. • Avsnitt: La elevene studere hvordan teksten er ordnet i avsnitt.Vis dem at hver nye replikk er et eget avsnitt som begynner med tankestrek. Snakk om forskjellige måter å lage avsnitt på (ved hjelp av innrykk eller ved å hoppe over en linje).

LV_SBS_050309.indd 34

05-03-09 09:16:57

Skriveprosjekt Se side 11. Tekstens hensikt og tenkte lesere

Snakk med elevene om at de skal skrive et eventyr for små barn i barnehage alder. De bør tenke på at eventyret skal underholde barna og ikke gjøre dem redde. De skal beskrive hovedkarakteren på en måte som får barna til å like karakteren.

Tenk på leseren Minn elevene på følgende: • Hvem skal lese eventyret mitt? • Hvordan ønsker jeg at leseren skal reagere på eventyret?

Nytt avsnitt Elevene kan dele teksten sin i avsnitt, (ev. med lærerstøtte): • når det skjer noe nytt • når en ny karakter sier noe

Skriveideer

Elevboka har to forslag i form av illustrasjoner. Elevene kan også kombinere illustrasjonene og legge inn flere karakterer om de vil. Planlegge

Elevene hjelper hverandre med å skape en hovedkarakter som den tenkte leseren kan like. De tenker også ut noe som kan skje på stedet. Det som skjer skal være et problem for karakteren, for eksempel at trollet vil gifte seg hovedkarakterens kjæreste. Jenta vil ikke dette og bestemmer seg for å rømme – det er hennes mål å slippe unna trollet. Skrive et utkast

Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Lengre fortellinger kan lett spore av og plutselig begynne å handle om andre enn hovedkarakteren. Derfor er det viktig at elevene holder seg til skriveplanen sin.

G SE

Veiledet skriving

EM PL A

Skriv en felles tekst

Tips

Vurdering Kopier side 36 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skrive prosjekt og presentasjon.

Tipsene oppmuntrer elevene til å skrive en del av eventyret som en samtale mellom karakterene. Når utkastet er klart, leser eleven gjennom det og konsentrerer seg om replikkene med støtte i tipsene. Forbedre og rette

Se side 13. 1. Spørsmålene skal få medeleven til å kommentere den røde tråden i eventyret. 2. Punktene tar eleven tilbake til utkastet for kontroll av inndeling i avsnitt, ordvalg og staving av ord med dobbelt konsonant.

Framfør teksten din

Se side 14. Elevene sitter på hver sin stol og leser eventyret sitt høyt for en barnegruppe. Tipsene oppmuntrer elevene til å overraske lytterne ved å gjøre karakterene levende. Publisering

Forslag til publisering: Lag en felles eventyrbok med elevenes selvskrevne eventyr. Eventyrene kan illustreres og ordnes i alfabetisk rekkefølge. Eventyrboka kan kopieres opp til alle foreldrene og selges med inntekt til et godt formål! Boka er en selvsagt del av skolebiblioteket!

LV_SBS_050309.indd 35

05-03-09 09:16:57

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: Et eventyr

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

En oppdiktet fortelling med to eller flere karakterer Fortellingen har en hovedkarakter Fortellingen har en tydelig handling

Struktur og organisering

Begynnelsen presenterer tid og sted, karakterer og problem

Supert

Midten forteller hva hovedkarakterene gjør for å forsøke å løse problemet Når hovedkarakteren har nådd målet sitt, er eventyret slutt

Inndelingen i avsnitt viser hvor det skjer noe nytt i fortellingen

En del av eventyret fortelles ved at karakterene snakker med hverandre Skriver fortellende tekst i fortid, og replikker som direkte tale

G SE

Stil, grammatikk og språk

Begynner eventyret med «Det var en gang ... » Tidsuttrykk fører handlingen framover Skriveregler og ortografi

Bruker tankestrek foran direkte tale Bruker stor bokstav etter tankestrek

Avslutter setningene med riktig tegnsetting

Alle ord med dobbelt konsonant er stavet riktig

Framfør teksten din: Eventyrforteller på et bibliotek

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser sikkert uten å snuble i ordene • Varierer stemmebruken tilpasset de forskjellige karakterene i eventyret • Leser i passende tempo og gjør naturlige stopp ved setningenes slutt • Innleder og avslutter på en passende måte foran en gruppe små barn

LV_SBS_050309.indd 36

05-03-09 09:16:57

EM PL A

8. Bokanmeldelse – å si sin mening Anmeldelser

Delmål • Skille mellom fakta og mening • Sammenfatte en bok • Ordne teksten i avsnitt • Eksperimentere med hvordan adjektiv kan forsterke budskapet i en setning • Bruke synonymer for å variere ordvalg

Arbeidsmåter Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Arbeidsgang

Presens

Les modellteksten Den lange reisen til Amerika

Se side 10. Tekstens hensikt er å anbefale andre å lese en bok ved å presentere fakta og egen mening om boka. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Hvorfor tror dere forfatteren (bokanmelderen) skrev denne teksten? • Når er man interessert i å lese bokanmeldelser? • Hva tror dere Joan Sandin ville tenkt hvis hun fikk lese denne anmeldelsen? Skrivemåte:

• Hvilken bok er det? Innledningen i anmeldelsen inneholder fakta. Snakk sammen om følgende: «Hvorfor står faktainformasjon først?» «Hvorfor er det viktig at denne informasjonen er korrekt?» • Tekstutdrag: Et utdrag kan hentes hvor som helst fra teksten, men det må ha en funksjon i anmeldelsen. Diskuter: «Hva vil dere si med det utdraget dere har valgt?» (Det gir en forklaring og eleven fortsetter med å knytte direkte an til det) Hvorfor har utdraget fra boka en annen skrift (font) enn resten av teksten, tror dere? • Sammendrag av boka: Avsnittet er et sammendrag av en fortelling på 59 sider. Diskuter: «Har forfatteren avslørt for mye av bokas handling, eller er det akkurat passe?», «Hva er bra, og hva er mindre bra?» I aviser fins det forskjellige slags anmeldelser, for eksempel om filmer, serveringssteder og bøker. Der får leseren vite meningen til en anmelder. Diskuter: «Hvordan er det å få en god anmeldelse?», «Hvordan føles det å få en dårlig anmeldelse?», Se på for fatterens meninger og hvordan hun begrunner meningene sine. «Hva betyr det å begrunne meningene sine?», «Hvorfor er det viktig å begrunne meningene sine?», «Hva betyr det å stå for sine meninger?» • Anbefaling: Anbefalingen skal passe til de meningene som presenteres i anmeldelsen. La elevene arbeide i par der de diskuterer hva en anmelder som ikke liker boka, ville skrevet. Diskuter: Hva syns dere er viktigst; fakta om boka eller anmelderens mening om den? • Nytt avsnitt: Diskuter hva de forskjellige avsnittene handler om. Hver mening står i et nytt avsnitt.

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den informa sjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Mange elever har skrevet sammendrag fra bøker de har lest, og de har gjerne uttalt hva de selv mener om bøkene. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene fokusere på at anmelderens personlige mening er en viktig del av en anmeldelse, det er de personlige kommentarene som gjør anmeldelsen interessant for leseren. Elevene øver blant annet på • å uttrykke seg klart og tydelig • å begrunne meningene sine • å velge ord som setter farge på teksten

• Utforske strukturen og stilen i en bokanmeldelse • Skrive en egen bokan meldelse og uttrykke sin personlige mening • Lese en egen anmeldelse høyt for en liten gruppe medelever

G SE

Hovedmål

Modellteksten forteller hva som er forfatterens mening om en bok. Elevene kan oppdage at de fleste ver bene i teksten er i presens.

LV_SBS_050309.indd 37

05-03-09 09:16:57

Skriveprosjekt Se side 11. Skriv en felles tekst Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

EM PL A

Tekstens hensikt og tenkte lesere

Anmeldelsen skal gi elevens jevnaldrende lesere informasjon om en bok. Fortell elevene at de enten kan anbefale en bok de likte, eller en de ikke likte. De skal presentere meningen sin og begrunne den. Skriveideer

Elevene skal forsøke å få med seg så mye som mulig med få ord. De skal unngå å henge seg opp i detaljer. Sammendraget skal bare inneholde fakta, ingen egne meninger.

Vurdering Kopier side 39 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Elevboka har to forslag. Illustrasjonene viser omslagene til de tre bøkene i serien om Utvandrerne. Elevene kan selvsagt velge en annen bok. Hvis elevene velger en bok som de ikke har lest, må de naturligvis først lese den. Planlegge

Elevene må ha med seg den boka de skal anmelde på skolen. Oppfordre dem til å virke troverdige: Selv om vi liker en bok godt, fins det alltid noe vi skulle ha likt å endre på, eller noe vi ikke syns er så bra. Dette må komme tydelig fram i anmeldelsen.

Sammendrag av handlingen

Skrive et utkast

G SE

Det første punktet oppfordrer elevene til å sammenfatte handlingen i grove trekk og helst ikke med mer enn 60 ord. La elevene tenke over om de anmelder en bok de liker, eller en de ikke liker. Dette må komme helt tydelig fram. Tips

Tipsene minner elevene på at de ikke skal lure leserne. De skal kunne stå for sine meninger. Det skal de huske på når de leser gjennom utkastet sitt før medeleven leser det for å gi respons på teksten. Forbedre og rette

Se side 13. 1. Medeleven gir respons på hvor tydelig eleven uttrykker og begrunner meningene sine, og om eleven avslører for mye av bokas handling eller ikke. 2. Punktene skal hjelpe eleven til å få teksten til å virke interessant og ærlig. Deretter kan du eventuelt be eleven om å se over inndelingen i avsnitt. Du kan også sette ringe rundt ord som du ønsker at elevene skal kontrollere stavingen av.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene skal stå eller sitte og lese anmeldelsen sin høyt for andre. Tipset oppmuntrer elevene til å øve seg på å lese sikkert og rolig. Publisering

Forslag til publisering: Heng opp anmeldelsene på veggen i klasserommets lesehjørne. 38

LV_SBS_050309.indd 38

05-03-09 09:16:57

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En bokanmeldelse

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Forteller hva boka handler om Sier sin personlige mening om boka og grunngir meningen Gir anbefalinger om boka

Struktur og organisering

Supert

Inneholder boktittelen og informasjon om forfatter, illustratør og forlag

Anmeldelsen er logisk inndelt Avslutter med anbefalinger til leseren Har med utdrag fra boka

Gir et kort sammendrag av boka uten at slutten avsløres

G SE

Stil, grammatikk og språk

Uttrykker sin mening om hva som er bra og hva som er mindre bra med boka

Bruker adjektiv som beskriver handlingen og karakterene

Bruker sammenbindende ord som fordi og derfor for å begrunne personlige meninger Varierer bruk av adjektiv med synonymer for å gjøre anmeldelsen mer interessant Bruker stor forbokstav i egennavn (i boktittel og til forfatter, illustratør og forlag)

Skriveregler og ortografi

Staver alle egennavn riktig

Framfør teksten din: En bokanmelder

Observer elevenes framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser teksten nesten sikkert, med jevn leseflyt • Legger inn naturlige pauser på passende steder i teksten, for eksempel ved nytt avsnitt • Presenterer seg for publikum på en fin måte • Leser passe høyt • Variere stemmebruken for å tydeliggjøre tekstens budskap

LV_SBS_050309.indd 39

05-03-09 09:16:57

Vers på rim Hovedmål • Utforske strukturen og stilen i et dikt med enderim • Skrive en fortelling som dikt med enderim • Lese diktet sitt høyt for en liten forsamling

De fleste elevene har lyttet til, lest eller sunget fortellinger med vers som har enderim, som i barneregler og barnesanger. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Her får elevene analysere og skrive en fortelling som er bygget opp med to-linjersvers med enderim. De får eksperimentere med å bygge opp setninger med rim og rytme.

Les modellteksten Vårpromenade

• Forstå at rimord er ord som slutter på samme bokstavlyd, selv om denne lyden av og til skrives ulikt • Samle ideer i et tankekart • Bygge opp setninger i et bestemt antall stavelser • Bruke ordbok og synonymordbok

Arbeidsmåter

Arbeidsgang

Skrivemåte:

G SE

Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Hensikten med diktet er å underholde leseren med en oppdiktet, k oselig historie som baserer seg på kunnskap om maur. Diskuter: • Hvorfor tror dere poeten skrev denne teksten? • Hva handler diktet om? (Temaet er maur som kommer fram etter vinteren, som går ut på en promenade, men som ikke kommer så langt fordi de blir skremt.) • Hvorfor kalles fortellingen et dikt? (Eksempel: Ingen unødvendige ord. Ordet dikt kommer av det tyske ordet Dicht, som betyr tett, massiv, kompakt.)

Delmål

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den infor masjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Vokaler

EM PL A

9. Dikt – en fortelling på rim

La elevene finne på egne tolinjersvers som kunne passet i diktet Vårpromenade. Gi dem eksempler på noen førstelinjer og be elevene om å finne på den andre linjen. Her er tre eksempler på førstelinjer: Maurene vimser hit og dit ... / Maurane vimsar hit og dit …,Tua har fått store hull ... / Tua har fått store hol…, Leter etter frø og kryp … / Leitar etter frø og kryp ...

Repeter hvilke av alfabetets bok staver som kalles vokaler: a–e–i–o–y–æ–ø–å - Husk at det er vokallyden som gir stavelsen. En diftong er dermed én stavelse.

• Tolinjersvers med enderim: La elevene finne flere ord som rimer på det siste ordet i den første linjen i alle de åtte versene. Diskuter: Hvorfor fant poeten på at maurene så revens hale og ikke revens snute?

• Rytme: Understrek at et ord har like mange stavelser som det har vokallyder. Se på eksempelet og diskuter hvilke ord som har én stavelse, to stavelser og tre stavelser. La elevene klappe hver stavelse slik at de helt sikkert forstår hva en stavelse er. Diskuter også: Hvorfor skrev poeten «Mye hvile har de fått» / «Mykje kvile kan dei trenge» og ikke «De har fått mye hvile» / «Dei har fått mykje kvile»? Begge eksemplene har sju eller åtte stavelser, likevel blir rytmen feil. La elevene synge det andre verset til melodien Twinkle,Twinkle Little Star (Klokka tikker, tiden går). Etterpå kan de prøve med setningen «De har fått mye hvile» i rad nummer to. Elevene vil merke at det blir vanskeligere å synge verset. • Fantasi og fakta: Modellteksten viser hvordan det er mulig å bruke fakta i en oppdiktet historie. Leseren kan kjenne igjen de samme fakta om maur, eller lett kontrollere dem i en faktabok. • Nåtid (presens): Poeten har valgt å skrive diktet i presens for å skape en følelse av at det foregår her og nå – som om poeten iakttar hvordan maurene oppfører seg samtidig med at hun skriver ned det som skjer.

LV_SBS_050309.indd 40

05-03-09 09:16:57

Skriveprosjekt og

Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Se side 11. Tekstens hensikt og tenkte lesere

EM PL A

Skriv en felles tekst

Elevene skal skrive egne tolinjersvers og forsøke å sette dem sammen til et dikt om et dyr. Fortellingen skal ha en tydelig avslutning. Skriveideer

Elevboka har tre skriveforslag i form av illustrasjoner.

Synonymer

Homofoner

Elevene hjelper hverandre i gang med å fantasere rundt en illustrasjon eller alle de tre tegningene. Punktene i elevboka har forslag til hva de kan observere eller fantasere om. De samler ideene i et tankekart. I midten av tankekartet skriver de navnet på det dyret som tegningen viser. Rundt ordet noterer de støtteord, eller deler av setninger om det de kan komme på når de ser tegningene, både av fakta og fantasi. Skrive et utkast

Elevene finner på tolinjersvers som passer til det som de diskuterte i oppgave to under planleggingen. Det er bra hvis de ikke låser seg ved å skrive versene i kronologisk rekkefølge med en gang. Tips

Tipsene oppmuntrer elevene til å eksperimentere med ord og setningsoppbygging, for at det skal bli jevn rytme i hvert vers. Elevene velger selv antallet stavelser i verselinjene – det som er viktig, er at det er lett å lese. Forbedre og rette

Se side 13. 1. Responsoppgaven fokuserer på verserytme og rim, samt på at versene skal henge sammen som en fortelling som leseren kan forstå. 2. Punktene skal få eleven til å variere ordvalget og til å bruke riktig stavelse og betydning (homofoner). Dessuten bør de være sikre på at hele fortellingen er skrevet i samme tid.

Noen ganger velger elev ene et ord som betyr nøy aktig det de vil si, men som ikke er et rimord. Da kan det være til hjelp å ha en synonymordbok for å for søke å finne et annet ord som betyr det samme, men som det er lettere å finne et rimord til. Elever som bru ker datamaskin, kan lære funksjonen «synonymer» i Word. (Under «verktøy» – «språk» i toppmenyen)

Planlegge

Tankekart kan brukes på forskjellige måter. Her er målet at elevene skal samle ideer til hva man kan for telle om illustrasjonene. Hvis de ikke har gjort dette før, må du forklare dem hensikten med å benytte tankekart. Sammendraget skal bare inneholde fakta, ingen egne meninger.

G SE

Tankekart

Framfør teksten din

I modellteksten har ordet godt en homofon. Andre eksempler på homofoner er: jul og hjul vert, verdt og hvert har og hard kjære og tjære gjerne, hjerne og jernet vinn og vind

Vurdering

Kopier side 42 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skrive prosjekt og presentasjon.

Se side 14. Elevene skal sitte bekvemt på hver sin stol og lese diktet sitt høyt for noen medelever. Hvis det skal være et radioprogram, kan man risikere at tilhørerne sovner hvis eleven ikke leser med innlevelse! Publisering

Forslag til publisering: Lag en diktsamling med alle diktene til elevene. Bli enige om innholdet i diktsamlingen skal ordnes alfabetisk eller tematisk. Elevene kan lage innholdsfortegnelse, bokomslag og finne på en passende tittel.

LV_SBS_050309.indd 41

05-03-09 09:16:57

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: Et dikt med enderim

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Diktet handler om et dyr Fortellingen (diktet) har en tydelig handling Diktet inneholder både fantasi og fakta

Struktur og organisering

Teksten er skrevet i form av tolinjersvers

Stil, grammatikk og språk

Verselinjene i hvert tolinjersvers rimer (enderim)

Supert

Flere tolinjersvers henger sammen som en fortelling

Verselinjene i hvert tolinjersvers har fast rytme

Skriveregler og ortografi

G SE

Skriver hele diktet i samme tid (presens eller preteritum)

Stor bokstav først i en setning (en setning kan gå over to verselinjer) Staver alle kjente ord riktig

Velger riktig staving selv om ordet har en homofon

Framfør teksten din: Dagens dikt på radio

Observer elevens framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk Presenterer seg for publikum på en fin måte • Har god leseflyt og naturlig rytme • Legger inn naturlige pauser på passende steder i teksten, for eksempel ved nytt avsnitt • Leser passe høyt • Varierer stemmebruk etter hva diktet handler om

LV_SBS_050309.indd 42

05-03-09 09:16:57

Forklarende tekster

Delmål • Søke opp fakta ut fra gitte nøkkelord • Notere støtteord og omgjøre dem til hele setninger • Forstå sammenheng mellom hva og hvorfor • Skrive setninger med to ledd • Bruke faguttrykk

Arbeidsmåter Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Arbeidsgang

Fakta

Les modellteksten Bakterier

Se side 10. Hensikten med teksten er å forklare på en enkel måte hvordan noe skjer. Snakk sammen i små grupper eller i hel klasse: • Hvorfor tror dere forfatteren skrev denne teksten? • Hvem tror dere er den tenkte leseren? • På hvilken måte ligner denne teksten på en instruksjon? (Teksten inneholder steg for steg.) • Forteller forfatteren fakta eller egne påfunn? • Fikk du vite noe om bakterier som du ikke visste fra før? Skrivemåte:

• Hva handler det om? Gjør elevene oppmerksomme på at teksten handler om bakterier generelt, ikke om en spesiell bakterie. Diskuter innledningens funksjon: å presentere bakgrunnen og vekke leserens interesse. • Gjør det tydelig: Be elevene diskutere sammen to og to hva teksten handler om. • Illustrasjoner: Snakk sammen om illustrasjonene erstatter teksten, eller om de gir ekstra informasjon. Spør elevene om de tror at en yngre leser vil kunne forstå tekstens innhold uten støtte i illustrasjonene. • Hvis – så: Forklar elevene at et typisk kjennetegn i forklarende tekster er at setningene binder sammen en handling med et resultat. Hvis du gjør slik (aktivitet), så skjer dette (resultat). • Nåtid (presens): Bakterier har eksistert til alle tider og de kommer til å eksistere i framtiden, og de fins helt sikkert nå. La elevene diskutere hvilken effekt presens har i en tekst. (Det gir en her og nå-følelse.)

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den informasjo nen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

De fleste elevene har erfaring med å forklare noe muntlig om hvordan noe virker eller hvorfor noe skjer, for eksempel en mekanisk leke som en bilbane, en dukke som kan snakke eller et dataspill. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. I løpet av arbeidet blir elevene trent i • å bruke nøkkelord for å søke informasjon fra forskjellige kilder • å skrive setninger som forklarer hva som skjer og hvorfor det skjer • å bruke ord som hører sammen med fordøyelsen

• Utforske strukturen og stilen i en tekst som for klarer hvordan noe skjer • Skrive en egen for klarende tekst ut fra et gitt emne • Lese teksten høyt for en forsamling

G SE

Hovedmål

EM PL A

10. Forklaring – hva skjer og hvorfor?

• Faktasetningene påstår noe. Derfor avsluttes de med punktum. • Forfatteren holder seg til fakta – leseren får for eksempel ikke vite hva som er forfatteren per sonlige meninger om bakterier.

Skriv en felles tekst og

Veiledet skriving

Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Skriveprosjekt Se side 11. Tekstens hensikt og tenkte lesere

Fortell elevene at de skal skrive en forklarende tekst som elever på deres egen alder skal forstå. De skal prøve å finne interessante fakta og presentere dem på en passende måte.

LV_SBS_050309.indd 43

05-03-09 09:16:57

Skriveideer

Se side 8.

Fordi denne sjangeren er vanskelig, og elevene trolig ikke har mye erfaring med å skrive slike tekster, har vi denne gangen valgt å bare gi ett forslag i elevboka. Det gir mulighet til å gå ut fra noen gitte nøkkelord og dermed la elevene bruke mer tid på å søke informasjon.

Faguttrykk List eventuelt opp flere ord som elevene skal bruke som søkeord, for eksempel kjertel, munnhule og svelg.

Alfabetisk rekkefølge Når elevene skal finne for eksempel seks fagord i en oppslagsbok eller i et register, er det nyttig for dem å kjenne til at ordene står i alfabetisk rekkefølge. Gjennomgå hva alfa betisk rekkefølge innebærer med elevene.

Planlegge

Illustrasjonene er enkle skisser av fordøyelsen som støtte for å plassere nøkkelordene i riktig rekkefølge. Elevene får de viktigste nøkkelordene å gå ut fra når de selv skal søke informasjon. Disse ordene er faguttrykk som elevene oppfordres til å bruke i teksten. Ved oppgave 4 kan du oppfordre elevene til å forklare muntlig ut fra støtteordene for medeleven de samarbeider med. Elevene kan da hjelpe hverandre med det som eventuelt kan være vanskelig. Skrive et utkast

Minn elevene på at de skal søke informasjon fra ulike kilder og sammenligne informasjonen: • Hva vet jeg selv om dette emnet? • Kan medeleven noe mer? • Hvordan vet vi at dette er riktig? • Hvor kan vi kontrollere fakta?

Viktig å huske på: • Hva prøver jeg å forklare? • Hva trenger leseren å få vite? • Hva er unødvendig informasjon? • Hva kan jeg uttrykke med illustrasjoner? • Hører alt som står i hvert avsnitt sammen? Tips

Tipsene oppmuntrer elevene til å være nøye med å skille mellom hva som er fakta, og hva de selv mener eller dikter opp.

G SE

Vurdering

Ulike kilder

EM PL A

Nøkkelord

Kopier side 45 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Forbedre og rette

Se side 13. Denne gangen skal elevene benytte seg av tipsene på side 41 i elevboka. 1. Oppgavene fokuserer på at i en forklarende tekst må innholdet presenteres tydelig. 2. Elevene gjennomgår sin egen tekst for siste gang med hjelp av læreren eller medeleven for en siste kontroll. Sjekk at det er rett bruk av stor bokstav, og at det er punktum etter hver faktasetning. Spør gjerne eleven: «Hva har du lært om hvordan vi skriver en forklarende tekst?»

Framfør teksten din Se side 14. Alle elevene har skrevet om samme emne: Matens reise gjennom k roppen. Derfor kan framføringen denne gangen skje for et yngre publikum, for eksempel elevene på første eller andre trinn. Publisering

Forslag til publisering: Publiser tekstene ved at elevene lager en felles plansje som kan henges på veggen, for eksempel hos førsteklassen de framførte for. Snakk sammen om illustrasjoner skal kopieres fra en bok, skrives ut fra Internett eller om elevene skal illustrere selv.

LV_SBS_050309.indd 44

05-03-09 09:16:58

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En forklarende tekst

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Emnet er matens reise gjennom kroppen Fokus i teksten ligger på å forklare fordøyelsesprosessen Holder seg til fakta og finner ikke på noe

Struktur og organisering

En kort innledning forteller hva teksten handler om

Hvert steg beskrives i et eget avsnitt Bruker illustrasjoner som støtte for teksten Skriver teksten i presens

Forklarer hva som skjer og hvorfor det skjer

G SE

Stil, grammatikk og språk

Supert

Hvert steg i prosessen beskrives i riktig rekkefølge

Bruker faguttrykk og fagord Skriveregler og ortografi

Avslutter setningene med punktum Staver alle kjente ord riktig

Staver faguttrykk riktig

Framfør teksten din: Doktoren svarer

Observer elevens framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser vanskelige ord og uttrykk uten å snuble i ordene • Gjør naturlige pauser mellom hvert steg i prosessen • Leser passe høyt • Lesingen er levende og fanger publikums oppmerksomhet

LV_SBS_050309.indd 45

05-03-09 09:16:58

EM PL A

11. Leserinnlegg – å si sin mening for å overbevise andre Argumenterende tekster

Delmål • Skrive påstander i form av setninger som avsluttes med punktum • Eksperimentere med adjektiv som skal få presangen til å høres fantastisk ut • Skrive sammensatte ord riktig

Arbeidsmåter

Arbeidsgang

I modellteksten forekommer det ord som hører sammen med hva man kan se gjennom et teleskop. Gjør elevene oppmerksomme på at en tekst blir mer troverdig hvis vi bruker riktige ord. For å kunne gjøre det, må eleven vite hva ordene betyr.

Argumenterende setninger

Forfatteren stiller ingen spørsmål, men skriver rett på sak om hvordan det forholder seg. Derfor slutter setningene med punktum.

Egen mening eller fakta?

Hensikten med teksten er å gi uttrykk for sin egen mening og å få leseren til å bli overbevist om at dette er den rette meningen. Modellteksten er utformet som et debatterende leserinnlegg, mens k apitlets fokus er å argumentere. Diskuter: • Hvorfor tror dere forfatteren skrev denne teksten? • Hvem tror dere forfatteren henvender seg til, barna eller de voksne? (Se på ordvalg og formuleringer) • Hvorfor nevner ikke forfatteren noe negativt om teleskop? Skrivemåte:

• Hva handler teksten om? Hensikten med overskriften er både å informere og vekke interesse – de fleste av oss vet hvor vanskelig det er å finne på gode gaver. Snakk om ordvalget i overskriften: Hvorfor brukes ordet strålende og ikke fin? Gjør elevene oppmerksomme på at ordet strålende også kan være et bilde på alle stjernene man kan se gjennom et teleskop. Hvordan ville elevene reagert på overskriften «En fin gave»? • Innledning: Forfatteren begynner med å fastslå meningen sin klart og tydelig – leseren skal ikke tvile på sannhetsgehalten i den påstanden. Diskuter: Hvordan hadde leseren reagert om forfatteren hadde skrevet: Jeg tror at den beste gaven …? Spør elevene om de er enige med forfatteren om at et teleskop er den beste gaven et barn kan få. • Argumenter for at du har rett: Forfatteren har valgt ut fakta som støtter opp om den meningen han eller hun argumenterer for. La elevene finne fakta i modellteksten. For at teksten skal bli tydelig for leseren, står hvert argument i et nytt avsnitt. Be elevene si hvilket av de tre hovedargumentene de liker best og begrunn dette. • Avslutning: For at leseren ikke skal glemme forfatterens mening, gjentas denne med andre ord. Spør elevene om de syns forfatteren lykkes i å overbevise dem med meningen sin. • Det skal høres interessant ut: Forfatteren vil holde interessen oppe hos leseren helt til siste slutt. Derfor presenterer forfatteren informasjon som skal få leseren til å reflektere over det som skrives og velger ord som vekker positive følelser.

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den infor masjonen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

Faguttrykk

Les modellteksten En strålende gave

G SE

Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

De fleste elevene har deltatt i aktiviteter der de enten alene eller sammen med medelever har presentert meningene sine, for eksempel i klassens time eller i elevrådet. Hvis elevene har arbeidet med kapittel 8 om bok anmeldelse, har de også trent på å begrunne sine egne meninger om en bok. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Nå skal elevene blant annet får trening i • å bruke fakta som argument for å begrunne sin mening • å bruke positive ord og uttrykk • å presisere meninger som om de var fakta

Hovedmål • Utforske strukturen og stilen i en argumenterende tekst • Skrive en egen argumenterende tekst • Lese teksten høyt for en gruppe medelever

Setningen «Ikke bare barnet vil ha glede av denne gaven, du vil selv også kunne glede deg over tele skopet» høres ut som fakta, men er forfatterens personlige mening.

LV_SBS_050309.indd 46

05-03-09 09:16:58

Skriveprosjekt Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Tenk på leseren Allerede fra starten bør elevene bestemme seg for hvem den tenkte leseren er. Eksempel: Hvem vil være interessert i å lese om hva som er den beste gaven til en 3-åring?

Overskrift Elevene kan velge en egen overskrift som passer til den teksten de selv skriver. Oppmuntre dem gjerne til å leke med ord. For eksempel: • Rimord: Et spill – til hvem du vil!/ Vær lur – gje eit ur! • Bokstavrim: Perfekte puslespill / Perfekte puslespel

Tekstens hensikt og tenkte lesere

EM PL A

Veiledet skriving

Se side 11. Elevene skal skrive sin egen mening om hva de mener er en strålende gave og overtale leseren om at dette er en god idé. Presenter gaven, og overtal leseren om at dette er den rette gaven å gi bort. Fortell også elevene at de kan bruke de knepene de selv vil, men at de må huske å virke overbevisende. Elevene bestemmer selv hvem som er den tenkte leseren. Skriveideer

Skriveoppgaven er gitt, men elevene velger selv hvem presangen passer for. Elevboka har noen forslag til aldersgrupper, og bildene viser tre ulike slags gaver. Planlegge

Når elevene har bestemt seg for en aldersgruppe, kan de notere ned noen gaveforslag som de mener passer for aldersgruppen de har valgt. Deretter velger hver og en ut den gaven som de vil argumentere for. Det neste punktet skal få elevene til å tenke gjennom hvorfor denne gaven er perfekt for mottakeren. Det tredje punktet oppmuntrer elevene til å samle fakta og til å diskutere ulike knep som er effektive når man vil overtale noen. Det fjerde punktet skal få elevene til å samle adjektiv som beskriver gaven, og verb som forteller hva man kan gjøre med gaven.

G SE

Skriv en felles tekst

Skrive et utkast

Elevene oppfordres til å ikke skli ut og skrive om noe annet enn det som overskriften og innledningen presenterer. De skal også dele teksten sin i avsnitt. Tips

Vurdering

Tipsene vil få elevene til å tenke over at de skal være troverdige når de leser gjennom utkastene sine. De skal spørre seg selv: Kommer leseren til å tro på dette?

Kopier side 48 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skrive prosjekt og presentasjon.

Forbedre og rette

Se side 13. 1. Responsspørsmålene retter oppmerksomheten mot hvor god elevens tekst er til å argumentere og overbevise. 2. Punktene leder eleven tilbake til utkastet for å kontrollere bruk av skilletegn, ordvalg og sammensatte ord.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene står opp og leser teksten sin høyt for de andre elevene. Tipsene oppmuntrer eleven til å lese høyt og tydelig og ikke minst overbevisende! Dette er viktig. Ingen liker arroganse eller folk som tror de vet best uten å forklare hvorfor! Publisering

Forslag til publisering: Lag en reklamekatalog med gaveforslag for ulike aldersgrupper. Bli enige om hvordan katalogen skal settes sammen, alfabetisk eller etter aldersgrupper, eller på en annen måte som elevene syns er passende. 47

LV_SBS_050309.indd 47

05-03-09 09:16:58

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: En forklarende tekst

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Emnet er «En strålende gave»

Supert

Fokus i teksten er på å få leseren til å bli overbevist om en mening Struktur og organisering

Innleder med å fastslå sin personlige mening om emnet

Avslutter med å minne om meningen sin

Har ett eller flere argumenter som støtte for meningen sin

Har et nytt avsnitt for hver del av teksten: innledning, argumenter, avslutning Stil, grammatikk og språk

Mening og argumenter presenteres som påstander Bruker positive ord som beskriver gaven

G SE

Teksten får gaven til å virke interessant og spennende Teksten er troverdig Skriveregler og ortografi

Avslutter med punktum etter argumenterende setninger Skriver sammensatte ord riktig

Staver kjente ord riktig

Framfør teksten din: TV-reklame

Observer elevens framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk • Leser sammenhengende uten å snuble i ordene • Gjør ingen unaturlige pauser i lesningen • Leser kraftfullt, engasjert og overbevisende • Høres hyggelig og pålitelig ut

LV_SBS_050309.indd 48

05-03-09 09:16:58

EM PL A

12. Skuespillmanus – en fortelling som skal framføres på en scene Skuespillmanus

Delmål • Skrive replikker i presens • Eksperimentere med ord som passer til en spesiell rollefigur • Skrive ulike setningstyper • Bruke kolon og parentes riktig • Forstå forskjell mellom talespråk og skriftsspråk

Arbeidsmåter Se forslag til arbeidsmåter på side 10–15.

Arbeidsgang

Replikker

Les modellteksten Koke suppe på en spiker

Se side 10. Teksten er et gammelt eventyr som er omarbeidet til et skuespillmanus. Hensikten med dette er at fortellingen skal kunne framføres på en scene for å underholde et ungt publikum. Snakk sammen i hel klasse eller i små grupper: • Hva er likheten mellom eventyret og skuespillmanuset? (En begynnelse, et sted, karakterer, handlingen, en avslutning) • Hvem er hovedpersonen? (Vandringsmannen) • Hva er vandringsmannens mål? (Å få mat) • Hva er motgangen vandringsmannen kommer ut for? (Kjerringa som med en gang sier at hun ikke har mat til ham.) • Hvordan forsøker vandringsmannen å løse problemet? (Han lurer kjerringa.) • Hvordan slutter eventyret? (Problemet løser seg slik som vandringsmannen ville.)

Tegn gjerne opp en skriveplan (se side 12) og noter støtteord under diskusjonen. • Hva kan vi lære av denne fortellingen? Skrivemåte:

• Karakterer: Diskuter: Hvor mange skuespillere trengs i dette skuespillet? Hvorfor har karakterene ingen egennavn i manuset, tror dere? • Scenen – stedet for handlingen: Eventyret Koke suppe på en spiker er et gammelt eventyr, og derfor må anvisningene gi informasjon om hvordan det kunne se ut i en gammel stue for noen hundre år siden. • Replikker: Hver replikk må ha en hensikt: Føre handlingen framover, fortelle noe om rollefigurenes væremåte eller avsløre hvilke ord karakteren bruker. Snakk sammen: «Hvordan tror dere det høres ut når vandringsmannen sier den første replikken sin?» «Hvordan høres kjerringa ut?» «Hvordan høres stemmen til gutten ut?» Gjør elevene oppmerksomme på setninger som avsluttes med spørretegn eller utropstegn: Hvordan hjelper spørretegn og utropstegn leseren med å lese replikkene med innlevelse? • Hvem skal si en replikk? Gjør elevene oppmerksomme på at forfatteren begynner et nytt avsnitt for hver nye replikk. I et skuespillmanus er det egentlig ikke nødvendig med en tom linje mellom avsnittene fordi rollenavnene står tydelig først på hver linje. Det brukes ikke tankestrek. • Hva skal rollefiguren gjøre? Se på instruksjonene i parentesene og forklar elevene hvordan de fører handlingen framover.

Arbeidsgangen i dette kapitlet følger tilsvarende rekkefølge i elevboka. Der fins også den informasjo nen elevene trenger for å kunne gjøre oppgavene.

De fleste elevene har spilt rollespill og mange har også øvd seg på å framføre små skuespill etter et ferdig manus. Disse erfaringene blir et godt utgangspunkt for arbeidet med dette kapitlet. Elevene blir blant annet gjort oppmerksomme på at • replikkene skal føre handlingen framover • replikkene skal avsløre noe om karakterenes måte å være på

• Utforske strukturen og stilen i manuset til et skuespill • Skrive et egen skuespillma nus ut fra et kjent eventyr • Lese og framføre en av rollene for resten av klassen

G SE

Hovedmål

Replikker gjengir nøyaktig det en person sier. Selv om eventyret er gammelt, og det som blir sagt, skjedde for lenge siden, gjengis replikkene i direkte tale i nåtid (presens) eller fortid (preteritum).

Skriftspråk og talespråk

I modellteksten brukes skriftspråk i replikkene, men når skuespillerne sier replik kene sine, skal de bruke talespråk: For eksempel: «Go kveld». La elevene forsøke å lese replikkene slik de ville ha sagt det muntlig.

LV_SBS_050309.indd 49

05-03-09 09:16:58

Skriveprosjekt Se side 11.

Gjør elevene oppmerksomme på bruken av kolon mellom navnet på karakteren og karakterens replikk.

Tekstens hensikt og tenkte lesere

Skriv en felles tekst og

Veiledet skriving Se side 7. Sett sammen en liten gruppe på 3–5 elever og gi dem støtte og veiledning i skriveprosessen.

Hvem skal underholdes av

EM PL A

Kolon

Elevene skal skrive et skuespillmanus som elever på deres egen alder skal kunne spille ved å følge manus. De skal velge en fortelling som de kjenner godt, eller finne på en fortelling med støtte av bilder. Skriveideer

Elevboka har et par forslag, og illustrasjonene gir litt starthjelp rundt en handling til det andre forslaget. De elevene som vil, kan forandre fabelen på side 28 til et skuespillmanus.

skuespillet?

Planlegge

Minn elevene på at de som skal underholdes av skuespillet, er barn som er yngre enn dem selv.

Elevene reflekterer over hvordan karakterene opptrer i manuset for å få ideer til ordvalg. De funderer også over hva som er problemet i fortellingen deres, og hva som skal være poenget – hvorfor fortellingen er verdt å bli fortalt. Når elevene har en ramme for fortellingen, forsøker de å finne på replikker som kan erstatte den fortellende teksten. Deretter noterer de støtteord til replikkene i skriveplanen sin.

Beskrive scenen De elevene som for eksempel velger å skrive fortellingen om Rødhette og ulven, må lage to scener: • Scene 1: En stue i skogen • Scene 2: I mormors stue

Skrive et utkast

G SE

Elevene bør tegne en enkel skisse av stedet hvor handlingen skjer før de begynner å beskrive scenen. Det er ofte en god hjelp både for å få fram detaljer og for å få ideer til hva som skal skje i handlingen.

Vurdering

Nå skal støtteordene for replikkene i skriveplanen fylles med flere ord som passer til den aktuelle karakteren. Be elevene tenke på hvordan personen er i rollen: Glad, sint, hyggelig, kvikk, lat, tankefull, og så videre. Manusforfatterens oppgave er å levendegjøre karakterene slik at skuespillerne forstår hvordan de skal tolke rollene sine på scenen. Når elevene leser gjennom teksten, skal de tenke på at hver replikk skal være viktig i skuespillet de skriver. Forbedre og rette

Kopier side 51 for å diskutere og dokumentere kvaliteten i elevenes skriveprosjekt og presentasjon.

Tips

Se side 13. Hvis skuespillmanuset er skrevet for flere roller enn to, økes responsgruppen med noen ekstra elever. Oppgavenes fokus er å sikre at manuset blir forstått av publikum når det framføres. Punktene i elevboka tar eleven tilbake til utkastet for en siste gjennomgang av setningsoppbygging, kolon og parenteser.

Framfør teksten din Se side 14. Elevene framfører skuespillet sitt. De som ønsker det, kan framføre det som dukketeater. Elevene skal ikke lære seg skuespillet utenat, men øve skikkelig på å lese slik at det høres ut som en naturlig samtale. Publisering

Forslag til publisering: Lag en bok med samling av skuespill. Bli enige om hvordan skuespillene skal ordnes i rekkefølge i boka: alfabetisk eller etter tema (dyreskuespill, trollskuespill … ).

LV_SBS_050309.indd 50

05-03-09 09:16:58

Vurdering

EM PL A

Skriveprosjekt: Et skuespillmanus

Diskuter elevens tekst sammen med eleven med støtte i skjemaet under. Gi positiv respons og gi eleven tid til å reflektere over sin egen tekst i skriveprosjektet som er gjennomført. Navn:

Øve mer

Emne og innhold

Emnet er et kort eventyr eller en fabel Skuespillet har en tydelig handling Eventyret er skrevet for å kunne framføres på en scene Karakterene presenteres i en rolleliste innledningsvis Stedet (scenen) for handlingen beskrives Det er en ny replikk på hver linje

Supert

Struktur og organisering

Den nye linjen begynner med navnet på den karakteren som skal snakke Skriver det karakteren sier som direkte tale

Variasjon i setningene: påstander og spørsmål

G SE

Stil, grammatikk og språk

Varierer mellom korte og lange setninger Gir instruksjoner til skuespillerne Skriveregler og ortografi

Bruker stor forbokstav i det første ordet i hver replikk Avslutter setningene med riktig skilletegn

Bruker parentes rundt instruksjoner til skuespillerne

Framfør teksten din: Framføre et skuespill

Observer elevens framføring og diskuter deretter framføringen med eleven ut fra følgende punkter om leseflyt og stemmebruk.

Leseflyt og stemmebruk Leser/framfører teksten som en naturlig samtale Snakker på en naturlig måte, bruker talespråkformer Leser uttrykksfullt for å formilde karakterens følelser Henvender seg til publikum og snakker høyt slik at alle hører

LV_SBS_050309.indd 51

05-03-09 09:16:58

Originaltittel: Skriva svenska A Lärarhandledning

Omslagsdesign: Thor Walter Kristensen Grafisk tilrettelegging: Marit Jakobsen Trykk: AIT Otta AS

G SE

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL

EM PL AR

Få elevene til å skrive – Så blekket spruter!

Så blekket spruter gir en grundig innføring i å lære å skrive i forskjellige sjangrer. Boka inneholder større og mindre skriveprosjekter, som alle skal lede fram til en form for muntlig eller skriftlig framføring. Elevboka inneholder: • Tekster, instruksjoner og oppgaver for skrivetrening i norsk. • Eksempeltekster som viser elevene hovedtrekkene ved hver sjanger. • Tydelig gjennomgang av hele skriveprosessen.

Skrivetrening i norsk

Bøkene er utviklet til bruk ved veiledet skriving, men egner seg også godt i annen type klasseromsundervisning.

Målgruppa er primært elever på mellomtrinnet, men eldre elever kan også ha nytte og glede av boka.

Så blekket spruter består av: Så blekket spruter A elevbok + lærerveiledning Så blekket spruter B elevbok + lærerveiledning Så blekket spruter C elevbok + lærerveiledning

Elevbøkene finnes på bokmål og nynorsk.

Så blekket spruter A Lærerveiledning ISBN 978-82-492-1226-2

9 788249

212262

Kathrine Wegge Görel Hydén

Lærerveiledning

Så blekket spruter

GAN Aschehoug