Så blekket spruter A (bokmål) by GAN Aschehoug

Så blekket spruter Skrivetrening i norsk

Så blekket spruter A Bokmål ISBN 978-82-492-1223-1

9 788249

212231

GAN Aschehoug

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin

PL AR

Så blekket spruter

D ER IN G

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin

GAN Aschehoug

Så blekket_270209.indd 1

27-02-09 12:22:26

PL AR

Innhold Velkommen! 1 Fortelling – en egen opplevelse 4 Fugleredet

3 Brev – et personlig brev 12 Brev til Linda

5 Fortelling – en fabel 20 Sjimpansen og kamelen

4 Beskrivelse – en personbeskrivelse 16 Bettina

2 Beskrivelse – fakta om et dyr 8 Kjempeslangen

6 Instruksjon – en oppskrift 24 Oppskrift på trolldeig

7 Fortelling – et folkeeventyr 28 De tre bukkene Bruse

D ER IN G

8 Bokanmeldelse – å si sin mening 32 Den lange reisen til Amerika 9 Dikt – en fortelling på rim 36 Vårpromenade

10 Forklaring – hva skjer og hvorfor? 40 Bakterier 11 Leserinnlegg – å si sin mening for å overbevise andre 44 En strålende gave

12 Skuespillmanus – en fortelling som skal framføres på en scene 48 Koke suppe på en spiker

Så blekket_270209.indd 2

27-02-09 12:22:26

PL AR

Velkommen! I denne boka kan du lære mer om forskjellige typer tekster: fortelling, brev, beskrivelse, instruksjon, dikt, skuespill og faktatekst.

Les og tenk Hvert kapittel starter med en modelltekst. Notater i margen hjelper deg til å se hvordan teksten er bygd opp. Etter å ha lest teksten skal du skrive en tekst av samme type som den du nettopp leste. Til slutt skal du presentere det du har skrevet for et publikum. Du kan samarbeide med medelever, læreren din, med en liten gruppe, eller arbeide på egen hånd.

Skrivemåte Noen av tekstene er korte, mens andre er mer utførlige. Det kommer an på om teksten skal informere, underholde, forklare eller beskrive. Mens du arbeider lærer du hvilke knep du kan bruke for at den som leser skal forstå hva som er budskapet eller meningen med teksten din. Diskuter med medelever og med læreren din hvordan tekstene er bygd opp. Se på hvilke ord som blir brukt og på hvilke andre kjennetegn teksten har.

Skriv selv Når du har diskutert modellteksten og blitt kjent med knepene som blir brukt, skal du selv skrive en tekst bygd på samme måte. Du får veiledning i hvordan du kan lage en skriveplan. I skriveplanen kan du skrive nøkkelord som er nyttige når du planlegger skrivingen.

D ER IN G

Idémyldring Til hver tekst du skal skrive, er det minst en skriveidé. Det kan godt hende du har bedre ideer selv. Snakk med læreren din og bli enige!

Skriv et utkast Du skal skrive teksten din i flere etapper. Fra den første skriveideen til teksten er ferdig kommer det til å skje mange forandringer. I løpet av skriveprosessen får du gode tips om hva du bør tenke på underveis. Det vil hjelpe deg til å skrive så klart og tydelig som mulig slik at leseren skjønner hva du vil si.

Så blekket_270209.indd 3

Framfør teksten din Når vi skriver, er det fordi vi vil nå ut til noen med en beskjed eller et budskap. Derfor skal du framføre den for et publikum når den er ferdig. På denne måten lærer du: • å forberede deg godt • å stå foran et publikum • å presentere det du har skrevet slik at det blir interessant for andre I tillegg får du tilbakemelding fra de som hører på, og respekt for at du har skrevet noe som er bra og viktig. Lykke til!

27-02-09 12:22:26

Fortelling – en egen opplevelse

Fugleredet H

ning: Innled år? vor, N vem, H

Da jeg var ute og lekte med vennene mine forrige søndag, hørte jeg noen småfugler som pep urolig i bjørka utenfor kjøkkenvinduet vårt.

PL AR

Jeg sprang ut og fikk øye på en bit av et knust fugleegg i gresset. Jeg lurte på hvordan biten hadde havnet der, og så meg rundt på bakken. Først så jeg ikke noe spesielt, men etter en stund oppdaget jeg et bittelite prikkete egg som lå inntil trestammen. Egget var ikke knust. Oppe i treet pep det enda mer og da jeg bøyde hodet bakover så jeg et fuglerede mellom grenene. Da forsto jeg at det lille egget hadde falt ut derfra.

Jeg tok det opp fra bakken. Hånden min ble varm! Siden redet ikke var så høyt oppe, bestemte jeg meg for å klatre opp. Forsiktig la jeg egget tilbake og klatret raskt ned igjen.

Problem: Et mysterium

Forsøk på å løse problemet

Avslutnin g: Poenget med fortellin gen

D ER IN G

Etterpå hamret hjertet i brystet mitt, for jeg var usikker på om det jeg hadde gjort var riktig eller galt av meg. I samme øyeblikk hørte jeg hvordan fuglemoren og fuglefaren kvitret høyt oppe i toppen av bjørka. Det var akkurat som om de sa takk! Jeg kikket opp og vinket.

Hendelser i tidsrekkefølge

Så blekket_270209.indd 4

27-02-09 12:22:27

PL AR

Skrivemåte Mål:

Jeg-form Denne fortellingen er skrevet i jeg-form. Det betyr at den som forteller, forteller om noe hun eller han selv har opplevd. Her er noen eksempler på ord som ofte blir brukt i tekster med jeg-form: min, mitt, mine, jeg, og vi, vår, vårt. Disse ordene kaller vi personlige pronomen.

• … da jeg var ute og lekte med vennene mine forrige søndag …

Skrive en fortelling om noe du har opplevd selv, som har et overraskende eller morsomt poeng.

Fortid – preteritum Fugleredet er en fortelling som handler om noe som har skjedd tidligere. Vi sier da at fortellingen er skrevet i fortid. Et annet ord for fortid er preterium. Se på verbene her:

• Jeg kikket opp og …

• Jeg lurte på hvordan …

D ER IN G

Tidsrekkefølge I fortellingen får vi høre om en serie hendelser i den rekkefølgen de skjedde. Vi ville ikke ha forstått fortellingen hvis hendelsene hadde stått i feil rekkefølge! Tidsord Tidsord gjør at hendelsene i fortellingen blir bundet sammen:

• Først, etter en stund, siden, etterpå

Så blekket_270209.indd 5

27-02-09 12:22:27

PL AR

Skriv selv Skriv en fortelling om noe du har opplevd som har et overraskende eller morsomt poeng

Idémyldring Tenk på noe som har hendt i virkeligheten, eller noe som kunne hendt i virkeligheten. Det kan være spennende, koselig eller vanskelig. • En tur du har vært på: Kanskje du gikk deg vill, snublet, eller …? • En konkurranse:Vant du, eller ble det et dundrende tap? Planlegg 1 Før du begynner å skrive, må du tenke ut hva du vil skrive om, og hva som skal være sluttpoenget ditt.

Da … Et problem: Noe som gjorde deg urolig eller usikker

Deretter … etterpå … Hvordan forsøkte du å løse problemet?

Til slutt … Hvordan ble problemet løst?

Først … Hvor og når? Hvem? Hva?

2 Det er lurt å bruke nøkkelord når du planlegger. Det hjelper deg til å rydde i tankene dine. Tegn en skriveplan på fire ruter i boka di og skriv nøkkelord i riktig rute.

D ER IN G

Eksempel på skriveplan med nøkkelord til teksten Fugleredet på side 4: ute og lekte søndag vennene mine fuglepip

eggeskall egg på bakken

hørte pip så fugleredet tok opp egget klatret opp

la egget i redet glade fugler

3 Se på nøkkelordene du har skrevet og fortell historien du har tenkt å skrive til en medelev. Snakk sammen og vær sikker på at nøkkelordene gir mening til det du skal skrive om.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din og skriv hele setninger som forteller litt mer om hvert av nøkkelordene du har i skriveplanen din. • Prøv å beskrive hendelsene slik at leseren kan se dem for seg som en film i hodet sitt. • La leseren få vite hva du tenkte når noe hendte i fortellingen.

Tips Et utkast er bare et første forsøk på å lage en tekst. Du kan forandre på utkastet helt til du er fornøyd. • Prøv deg fram og tenk etter om det er forskjellige måter å fortelle om noe på. • Du kan for eksempel begynne en setning på flere måter.

Så blekket_270209.indd 6

27-02-09 12:22:28

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Hvilken hendelse i historien din kan han eller hun lettest se for seg i hodet sitt? Hvorfor? • Forstår han eller hun hvordan du reagerte på det som skjedde? • Gjør forandringer i teksten din dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Sjekkliste • Har du skrevet i jeg-form gjennom hele historien? • Har du brukt stor bokstav i begynnelsen av alle setningene? • Sjekk kj-, skj-ord og ord med dobbel konsonant. Har du skrevet disse ordene riktig? • Hvis du skriver for hånd bør du sjekke at håndskriften er tydelig slik at leseren forstår bokstavene!

Framfør teksten din

Vi forteller ofte personlige historier til gode venner. Lat som om du og klassekameratene dine ikke har sett hverandre på lenge. Fortell hverandre hva som har skjedd siden sist.

Forbered deg Les fortellingen din høyt for deg selv minst tre ganger. Pass på at du leser uten å snuble i ordene. • Øv deg på å lese slik som du snakker! • Legg inn pauser av og til for å få de som hører på til å følge med og lytte oppmerksomt.

D ER IN G

Vis med stemmen din hvordan du opplevde det som skjedde.Var det morsomt, kjedelig, overraskende eller trist? Selve framføringen Når det blir din tur til å lese kan du begynne med å se tilhørerne i øynene og si: «Kan dere gjette hva som hendte meg i …» eller «Nå skal jeg fortelle dere noe fryktelig trist …»

Tips

• Når du forteller noe er det din oppgave å få lytterne interesserte. Lev deg inn i fortellingen! Tenk også på at alle i rommet skal kunne høre. Se på den som sitter bakerst og vær sikker på at han eller hun kan høre deg! • Når du hører på en medelev som framfører teksten sin, er det din oppgave å være en god tilhører og vise respekt. Ved å nikke, smile og ha øyekontakt med den som framfører, viser du at du er engasjert. Ikke snakk med andre under framføringen.

Så blekket_270209.indd 7

27-02-09 12:22:29

Beskrivelse – fakta om et dyr

Kjempeslangen

PL AR

ing

Innledn

Noen slanger er giftige, mens andre ikke er det. Denne teksten handler om en slange som ikke er giftig, nemlig den grønne anakondaen. Leveforhold Anakondaen lever i Sør-Amerika. Den lever i og ved store elver i regnskogen. I blant kveiler den seg opp i trærne.

Avsnitt og ny overskrift

Fiender Menneskene hugger ned skogen for å dyrke jorda. Da forstyrres anakondaens miljø og den står i fare for å bli utryddet. Anakondaen har ingen andre fiender.

Utseende Den grønne anakondaen er mørkegrønn med store, svarte flekker. De fleste anakondaene blir omtrent åtte meter lange, men enkelte blir så lange som ti meter. Noen anakondaer veier mer enn 500 kilo.

Nytt avsnitt og detaljopplysninger

D ER IN G

Næring Anakondaen spiser fisk, fugler og mindre smådyr. Om natten venter anakondaen i vannet på at dyra skal komme til elva for å drikke. Den kaster seg fram, hugger tak i byttet og drukner det i vannet. Den greier å kvele byttedyr som er like store som en middels stor gris til døde. Avslutning

Anakondaen er verdens største slange, men det hjelper ikke i møte med dens farligste fiende, mennesket.

Så blekket_270209.indd 8

27-02-09 12:22:29

Hva handler teksten om? Faktateksten begynner med en kort innledning som skal gi leseren lyst til å lese mer om emnet.Vi får også vite nøyaktig hva teksten skal handle om, nemlig den grønne anakondaen.

• Leveforhold, Fiender, Utseende, Næring

Mål:

Skrive en faktatekst, og lære hvordan en faktatekst er bygget opp.

Korte avsnitt med overskrifter Detaljene som hører sammen, står i det samme avsnittet. Hvert avsnitt har fått en kort og tydelig overskrift, noe som gjør at det er lettere å få med seg hva teksten handler om.

PL AR

Skrivemåte

Avslutning Forfatteren avslutter med å si noe som skal få leseren til å tenke over hva som egentlig var budskapet i faktateksten.

Nåtid (presens) Teksten inneholder fakta om anakondaen som gjelder hele tiden. Det ser vi blant annet fordi verbene står i nåtid. Et annet ord for nåtid er presens.

• Anakondaen er verdens største slange.

• Den grønne anakondaen lever i Sør-Amerika.

D ER IN G

Beskrivende verb Verbene beskriver helt nøyaktig det anakondaen gjør:

• I blant kveiler den seg opp i trærne. • Den kaster seg fram, hugger tak i byttet og drukner det i vannet.

Fakta En faktatekst handler om noe som er sant. Når vi skriver en faktatekst, må vi kontrollere at det vi har skrevet, stemmer med virkeligheten.

Så blekket_270209.indd 9

27-02-09 12:22:30

PL AR

Skriv selv Skriv en faktatekst om et dyr. Idémyldring Tenk på dyr som lever i havet, i lufta, i skogen, i gresset eller i et annet miljø.

• Husdyr: hund, kanin, katt, hest, papegøye …

• Ville dyr: delfin, albatross, bjørn, hjort, marihøne …

Planlegg 1 Hvilket dyr vil du skrive om? • Se på dyrebilder. Tenk over hva du ønsker å fortelle om dyret, for eksempel hvordan det beveger seg, hvordan det sover, og hvordan det tar vare på barna sine. • Snakk med en medelev om ideene dine! 2 Del et ark i skriveboka di i spalter. Se på eksempelet her: Hvordan dyret ser ut

Hvordan dyret beveger seg

Hva dyret spiser

D ER IN G

3 Hva vet du om dyret fra før? Skriv nøkkelord på riktig plass i spaltene. • Let etter flere fakta om dyret i bøker og på Internett. Ikke skriv av teksten direkte, men noter viktige nøkkelord fra teksten. Av og til kan nøkkelordet være en del av setningen. Til høyre kan du se et eksempel på det: • Nå bestemmer du i hvilken spalte du vil plassere nøkkelordene dine.

Skriv et utkast Skriv en kort innledning som forteller hva teksten handler om, og som gjør at leseren blir interessert i å lese teksten. • La hver spalte bli et avsnitt. • Bruk nøkkelordene til å skrive setninger og plasser setningene i riktig avsnitt. • Avslutt med noe som du vil at leseren skal tenke særlig over. • Lag en overskrift som forteller hva teksten handler om.

Hvordan dyret tar vare på ungene sine

Hva spiser dyret? fisk, fugler, smådyr, s Anakondaen spiser fisk, fugler og mindre smådyr.

Tips Les nøye gjennom det du har skrevet. • Sjekk at du bare har brukt ord som du forstår. • Sjekk at det høres ut som om det er dine egne ord i setningene.

Så blekket_270209.indd 10

27-02-09 12:22:30

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Tror han eller hun det at du skriver er sant? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Har du laget overskrifter til avsnittene dine? Passer innholdet i avsnittene til overskriften? • Er det noe i teksten som er vanskelig å forstå? Hvis ja: på hvilken måte er det vanskelig? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Sjekkliste • Beskriver verbene du har brukt, nøyaktig det du vil si? • Har du satt punktum til slutt i alle setningene? • Har alle avsnittene fått en overskrift? Husk at det ikke skal være punktum i overskrifter. • Hvis du har skrevet for hånd, bør du sjekke at håndskriften er tydelig slik at leseren forstår ordene.

Framfør teksten din

Idé Eksperter blir ofte invitert til å holde foredrag om emner de kan godt. Lat som om du er ekspert på det du har skrevet om i faktateksten din, og hold et foredrag for et publikum om emnet.

D ER IN G

Forbered deg Les faktateksten høyt for deg selv minst tre ganger. Pass på at du leser uten å snuble i ordene. • Øv deg på å lese slik som du snakker! • Øv deg på å vise engasjement for emnet. Selve framføringen Presenter deg for publikum og takk for at du er blitt invitert. • Si kort hva emnet ditt er, og hva du ønsker at tilhørerne skal få ut av presentasjonen din. • Les teksten og pek på bilder hvis du har noen. • Til slutt bør du la tilhørerne slippe til med spørsmål.

Fluenes tånegler

Tips

Det er mange måter å gjøre tilhørerne interesserte. For eksempel bør du:

• Snakke høyt slik at du er sikker på at alle i rommet hører det du sier. Bruk blikket og se opp fra teksten før du leser videre. Vis med kroppsspråk at dette emnet kan du! • Når du hører på en medelev som framfører teksten sin, er det din oppgave å være en god tilhører og vise respekt. Ved å nikke, smile og ha øyekontakt med den som framfører, viser du at du er engasjert. Ikke snakk med andre under framføringen.

Så blekket_270209.indd 11

27-02-09 12:22:31

Brev – personlig brev

Bardufoss, 12. september 2009

Sted og dato

Hei, Linda! Takk for at jeg fikk være med deg til Førde! Det var kjempegøy å sove på hemsen sammen med flaggermusene og edderkoppene. Jeg kommer aldri til å glemme sykkelturen til Badevika sammen med deg og Max. Pappa holdt på å le seg i hjel da jeg fortalte om det som hendte på turen.

PL AR

I høstferien skal vi reise til Vaset.Vi har leid den samme hytta som i fjor og forfjor. Som du vet, er både mamma og pappa glade i å gå i fjellet, men jeg liker meg best på juniorklubben på Vaset. Alle som leier hytte, får være med på aktiviteter som klubben arrangerer: konkurranser, utflukter, pølsegrilling og annet gøy. Har du lyst til å bli med oss i år? Mamma sier at det er greit for henne. Max kan også få bli med, med da må han la være å vekke oss så tidlig om morgenen!

D ER IN G

Hvis du blir med, skal du få se det hemmelige gjemmestedet mitt. Jeg avslører ikke mer akkurat nå, men du kommer ikke til å bli skuffet.Vær så snill og si at du kommer!

Første del: Hvorfor Andreas skriver brevet

Andre del: Fortelle om noe

Tredje del: Skrive noe interessant

Hilsen

Avslutning

Andreas

Sånn så pappa ut

Så blekket_270209.indd 12

27-02-09 12:22:31

Skrivemåte

• Hei!

Hallo!

Heisann!

Du skal lære å skrive et personlig brev, og bli kjent med hvordan et slikt brev kan bygges opp.

Hilsningsord Vi begynner alltid brev med en hilsen. Andreas skriver «Hei, Linda!» Det er vanlig å bruke utropstegn i hilsenen:

Mål:

PL AR

Sted og dato Øverst i det høyre hjørnet på brevet kan Linda lese hvor og når Andreas skrev brevet. Navn på steder begynner alltid med stor bokstav. Navn på dager og måneder skrives med liten forbokstav.

Det er også vanlig å avslutte brevet med en hilsen. Andreas skriver «Hilsen Andreas». Da bruker vi som regel ingen tegn:

Klem fra

Masse hilsener fra

• Hilsen

Hvorfor vi skriver brev Andreas skriver både for å takke og for å invitere. For at Linda skal forstå at Andreas satte stor pris på å være med til Førde, skriver han om noe han syntes var morsomt på turen de hadde sammen.

D ER IN G

Fortelle om noe I det andre avsnittet forteller Andreas en nyhet til Linda – noe som han tror Linda er interessert i å få vite. I samme avsnitt stiller han også et spørsmål til henne. Det er smart å spørre om noe i et brev, for da er det ganske sikkert at man får et brev tilbake! I det tredje avsnittet forteller Andreas noe som skal få henne til å få lyst til å takke ja til invitasjonen. Navn, adresse og avsender Når vi skriver brev til noen vi kjenner godt, holder det å bruke fornavn i brevet. På konvolutten skriver han Lindas fornavn og etternavn og adressen hennes. Andreas Kvist Langgata 11 9325 Bardufoss

På baksiden av konvolutten skriver han avsender (forkortet «Avs.»), fornavnet og etternavnet sitt og adressen sin.

Lind a Nype berg 1400 lia 3B Ski

Så blekket_270209.indd 13

27-02-09 12:22:32

PL AR

Skriv selv Lat som om det er du som har fått brevet fra Andreas, og skriv et brev tilbake.

• Du takker ja og skriver hvor hyggelig du syns det er å bli invitert med til Vaset. • Du takker nei og forklarer hvorfor du ikke kan være med på turen.

Idémyldring Velg ett av disse alternativene:

Planlegg 1 Snakk med en medelev om ideene. Bestem dere for at en av dere skal takke ja, mens den andre skal takke nei til å bli med. • Hvis du skal si ja: Hva mer ønsker du å vite om stedet dere skal til? Hva tror du foreldrene dine vil ønske å vite? • Hvis du skal takke nei: Hvorfor vil du ikke eller kan du ikke være med til Vaset? Kanskje du skal et annet sted og må fortelle det til Andreas? • Lurer du på hvor Andreas’ gjemmested er? Spør ham om hvor det er!

D ER IN G

2 Noter nøkkelord i en skriveplan, for eksempel slik: Første avsnitt: Hvorfor skriver jeg? Hvordan føltes det å få brevet?

Andre avsnitt: Fortell om noe, spør om noe

Tredje avsnitt: Skriv noe som gjør Andreas nysgjerrig eller glad

3 Hvilke hilsningsord passer det å begynne brevet til Andreas med? 4 Sett inn riktig dato i brevet. Snakk sammen om måter å skrive dato på. Velg den måten dere syns det er enklest å forstå.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din slik at du er sikker på at du får med deg alt du har planlagt. • Lag tydelige avsnitt i teksten. Det gjør at den som får brevet, lettere får med seg det du forteller. • Bruk et naturlig og muntlig språk. Det vil si at du bør bruke ord og setninger som det er naturlig for deg å bruke når du snakker. • Husk trikset med å spørre om noe til slutt!

12/9–09 12. september 2009 12.09.09

Tips Skriv på en måte som viser at du ble glad for å få brevet fra Andreas, selv om du kanskje må takke nei til turen til Vaset.

Så blekket_270209.indd 14

27-02-09 12:22:32

Framfør teksten din

D ER IN G

Forbered deg Les brevet ditt høyt for deg selv til du er sikker på at du leser uten å snuble i ordene. • Øv deg på å lese slik som du snakker! • Legg inn pauser av og til. Da høres det ut som om Andreas svarer.

Idé Du kunne også ha takket Andreas ved å ringe til ham. Lat som om du ringer Andreas for å takke for sist.

Sjekkliste • Har du skrevet stor forbokstav i alle egennavn? • Har du skrevet liten forbokstav i dager, måneder og årstider? • Har du brukt spørsmålstegn etter alle spørsmålene? • Er det noen ord du er usikker på hvordan du skal skrive? Slå opp i ordlista!

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Ville medeleven ha blitt glad for å få brevet? Han eller hun må begrunne svaret sitt. • Kunne du ha skrevet på en annen måte? Be om forslag til forandringer. • Hva tror dere Andreas vil svare på brevet ut fra spørsmålene du har skrevet til ham? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Selve framføringen Nå skal du ringe Andreas og samtidig spille enmannsteater for de andre elevene! • La stemmen være naturlig og personlig. • Begynn samtalen med å hilse og presentere deg slik at den andre vet hvem som snakker. • Avslutt samtalen på en hyggelig måte!

Her bor Andreas

Tips

Når vi snakker med hverandre i telefonen, kan vi ikke se hverandre. Derfor er det lurt å ikke bare nikke eller riste på hodet når vi skal svare på noe. Du kan for eksempel svare «kult», «fint» eller «kjempegøy» når du er enig i noe.

Så blekket_270209.indd 15

27-02-09 12:22:33

Beskrivelse – en personbeskrivelse e: krivels s e b n o e Pers Ei jent

Bettina

Et avsnitt om utseendet hennes

Bettina er større, sterkere og raskere enn alle de andre jentene i klassen. Hun har langt, rødt hår og en pannelugg som henger nedover øynene. Hendene hennes er store som bjørnelabber og neglene på fingrene hennes er bitt ned til små striper. På det høyre kinnet har hun et lite, rødt arr. Hun halter litt når hun går, men det legger man ikke merke til når hun løper.

PL AR

Som regel har Bettina på seg lyseblå, slaskete olabukser og en polkagrisstripete genser. På føttene har hun tunge sko med røde lisser som hun aldri knyter igjen.

Bettina er så tøff at hun nesten skremmer vettet av de små barna på skolen bare hun viser seg. De vet jo ikke at Bettina egentlig er verdens snilleste jente.

Et avsnitt om hva andre syns om henne

Et avsnit t om hva hun er g od til

D ER IN G

Noen ganger stiller Bettina seg midt i skolegården og begynner å synge så høyt at vindusrutene dirrer. Da slutter alle barna å leke og stirrer forskrekket på henne. Til og med rektor pleier å kikke ut av vinduet sitt.

Et avsnitt om klærne henes

Så blekket_270209.indd 16

27-02-09 12:22:34

PL AR

Skrivemåte Mål:

Bettina – en oppdiktet person Bettina er en oppdiktet person. Det vil si at hun ikke finnes i virkeligheten, men at hun kunne ha vært en virkelig person. Både hvordan hun ser ut, hva hun har på seg og hva hun pleier å gjøre, er oppdiktet.

Yndlingsplagg: for store olabukser Kjennetegn: halter når hun går Sterke sider: synger, er rask Svake sider: biter negler, er slurvete Drømmer om: å bli operasanger Venner: Alex, Mia og Rebecca

Navn: Bettina Karlsen Alder: 11 år Ansiktsform: rundt Hår: rødt, lang lugg Høyde: 161 cm Familie: mamma

Personbeskrivelse:

Skrive en personbeskrivelse, og lære hvordan en slik tekst kan bygges opp.

Personens sterke og svake sider For at vi skal oppleve at en person kunne ha vært virkelig, er det lurt å fortelle hva personen er god til, og hva han eller hun ikke er så god til. En virkelig person har nemlig både sterke og svake sider. Det ser vi eksempel på i teksten om Bettina:

D ER IN G

• … sterkere og raskere enn alle de andre …

• … med røde lisser som hun aldri knyter igjen.

Beskrivende ord Når vi vil at leseren skal forestille seg hvordan en person ser ut, er detaljene viktige. Adjektiv:

Hun har langt, rødt hår

Verb:

Hun halter litt når hun går …

Sammensatte ord:

… lyseblå, slaskete olabukser

Sammenligninger:

Hendene hennes er store som bjørnelabber

3. person entall Når vi beskriver andre enn oss selv, for eksempel ei jente, bruker vi ofte ordene hun, henne og hennes.

• … og stirrer forskrekket på henne.

Så blekket_270209.indd 17

27-02-09 12:22:34

PL AR

Skriv selv

Ansikt ovalt fregner liten nese brune øyne

Lag en personbeskrivelse. Idémyldring

Planlegge 1 Del ideer med en medelev. • Skriv lister med ord som beskriver utseende og klesplagg. I listen til høyre finner du noen forslag. • Tenk på noen du kjenner. Hva er det som gjør at de er hyggelige, morsomme eller interessante? La personen du skriver om, få noen av de egenskapene du liker.

Klær rutete langermet mønstrete ensfarget

• Skriv om en person fra en bok du kjenner – få ideer ved å kikke på boksomslag. • Dikt opp en person – du kan fantasere om en person du ser på et bilde.

Hår rødt fletter pannelugg

2 Skriv ned nøkkelord til de beste ideene dine, for eksempel slik:

D ER IN G

Hvem er det? Utseende: Klær: Oppførsel: Navn Ansiktsform Hva slags klær? Hvordan oppfører Alder Øyne Farger personen seg mot andre? Ører Nese Hår

Kjennetegn: Er det noe spesielt med klærne? Er det noe spesielt personen pleier å si eller gjøre?

3 Les gjennom nøkkelordene.Virker personen din ekte og naturlig? • Tenk over at en hovedperson bør ha både sterke og svake sider, akkurat som deg.

Skriv et utkast Skriv minst tre avsnitt om personen din. • Først skriver du et avsnitt om hvordan personen din ser ut. Husk å få med spesielle kjennetegn! • Så skriver du et avsnitt om klærne personen har på seg. Husk spesielle kjennetegn her også. • Til slutt skriver du et avsnitt om hvordan personen oppfører seg.

Tips • Beskriv personen på en måte som gjør at

leseren forstår at du kjenner ham eller henne godt. • Lat som om du forteller om en god venn.

Så blekket_270209.indd 18

27-02-09 12:22:35

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Ville medeleven likt å være venn med personen du har beskrevet? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Kunne personen du har beskrevet, levd i virkeligheten? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Snakk sammen og bli enige om en personbeskrivelse som dere begge kan se for dere. • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Sjekkliste • Har du skrevet i 3. person entall (han- eller hun-form) gjennom hele teksten? • Har du brukt adjektiv som gir leseren et tydelig bilde av hvordan personen din ser ut? • Har du skrevet sammensatte ord i ett ord? • Har du delt inn teksten i avsnitt? • Begynner alle egennavn med stor forbokstav? Begynner alle setninger med stor bokstav?

Framfør teksten din

Idé Husk at den første gangen du skal lese en personbeskrivelse høyt for et publikum, er det som om de møter en ny person for første gang.

Forbered deg Les personbeskrivelsen høyt for deg selv minst tre ganger. • Vær sikker på at du leser feilfritt.

D ER IN G

Selve framføringen • Ta pauser mellom avsnittene. Pass på å se på tilhørerne av og til. • Ta korte pauser etter komma og punktum. • Kanskje tilhørerne kan tegne personen du har beskrevet? • Hvis du har skrevet personbeskrivelsen ut fra et bilde, kan du vise fram bildet når du er ferdig med å lese. Hva tenker tilhørerne om bildet? Stemte det med beskrivelsen din?

Tips

Ikke les for fort! Gi tilhørerne tid til å se for seg ordene mens du leser.

Så blekket_270209.indd 19

27-02-09 12:22:35

Fortelling – en fabel

PL AR

erer

Karakt

Sjimpansen og kamelen For lenge siden traff alle dyrene hverandre på en møteplass i skogen.

Sjimpansen danset og tullet for de andre. Alle lo og syns at sjimpansen var morsom. De klappet i hendene og ropte hurra fordi han tullet med dem og hadde så mange rare påfunn.

Innledning: Hvem? Hvor? Når?

Hendelse

Problem

Alle lo høyt av kamelen, men de klappet ikke og ropte ikke hurra. Da løp kamelen sin vei.

Avslutning

Kamelen hadde også veldig lyst til å få applaus. Derfor prøvde han å danse. Men han mistet forfestet og snublet slik at han ikke klarte å holde takten.

Hva les ere lære av n skal fabelen

D ER IN G

Moralen er: Ikke herm etter andre for å bli likt.Vær deg selv!

Så blekket_270209.indd 20

27-02-09 12:22:37

To karakterer I eventyr og fabler er personene oppdiktet.Vi kaller dem for karakterer. I en fabel er karakterene nesten alltid dyr som oppfører seg som mennesker. Som oftest er det to karakterer. Hvem som er karakterene, kommer fram i tittelen på fabelen. Det ser vi eksempel på her i fabelen om sjimpansen og kamelen.

PL AR

Skrivemåte Mål:

Lære hva som kjennetegner en fabel, og skrive en fabel selv.

En kort fortelling Fabler er ofte korte fortellinger. De inneholder verken detaljer om stedet hvor hendelsen foregår, eller detaljer om hvordan dyrene ser ut.

Hva handler fabelen om? En fabel inneholder bare én hendelse. Det gjør at det er lettere å huske hva fabelen handler om. I løpet av hendelsen oppstår det et problem. Avslutning Fabelen har gjerne en uheldig slutt for en av karakterene. I fabelen Sjimpansen og kamelen fikk ikke kamelen applaus for dansen sin.

Moralen i fabelen Fabler har en moral. Moralen er gode leveregler som vi m ennesker kan lære av. Det er moralen som er grunnen til at fabelen blir fortalt.

D ER IN G

Dyrenes egenskaper I fabler er dyrenes egenskaper viktige. I fabelen om sjimpansen og kamelen er dyrene valgt fordi sjimpanser ofte kan være morsomme, mens kameler gjerne er dyr som er litt klossete – særlig på et dansegulv. Disse egenskapene blir brukt til å få fram fabelens poeng og moral. Fortid (preteritum) Fabelen begynner slik: «For lenge siden ...» Da skjønner vi at det skal handle om noe som allerede har skjedd, og da blir verb i fortid brukt. Et annet ord for fortid er preteritum.

• Sjimpansen danset og tullet for de andre.

Så blekket_270209.indd 21

27-02-09 12:22:38

PL AR

Skriv selv Skriv en fabel for å fortelle leseren noe som du syns er viktig. Idémyldring

• Ikke plag andre • Slagsmål løser ingen problemer • Pass godt på vennene dine • Snakk alltid sant

Planlegge 1 Hva skal være moralen i fabelen? Skriv en liste med forslag. Du kan gjerne se på andre fabler og hente inspirasjon fra dem.

• Hunden og katten – skriv til bildene på denne siden. • Lag din egen fabel – velg to dyr som du syns passer.

2 Gi dyrene forskjellige egenskaper: Modig, sterk, liten, svak, lur, snill eller klok. 3 Skriv nøkkelord i en skriveplan, for eksempel slik: Innledning: Hvem? Hva? Når?

Hendelse: Hva gjør dyrene?

D ER IN G

Overskrift: Dyrenes navn

Problem: En karakter gjør noe dumt

Avslutning: Hvordan det går med den som gjorde noe dumt?

Moral: Hva skal leseren lære av fabelen?

4 Les gjennom nøkkelordene dine og tenk etter at de passer til moralen i avslutningen.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din og skriv fabelen. Den skal være kort! • Skriv et avsnitt til hver rubrikk i skriveplanen din. • Skriv fabelen som om hendelsen foregikk for lenge, lenge siden. • Ikke glem moralen. Tenk: Hva vil jeg at leseren skal lære av denne fabelen? Gjør forandringer i teksten hvis du ser at du sporer av.

Tips Bruk synonymer! Ikke bruk de samme ordene for ofte. Det fins nesten alltid et ord som betyr omtrent det samme som det du vil bruke. Eksempler på synonymer i fabelen: morsom – gøyal klappet i hendene – applauderte Når du varierer med ulike synonymer, blir det mer interessant å lese teksten!

Så blekket_270209.indd 22

27-02-09 12:22:38

Alle ledde lo høyt. å le – ler – lo

Framfør teksten din

Sjekkliste • Se over bruken av verb i teksten. Har du brukt de samme verbene for ofte? Hvis du har det, kan du prøve å finne synonymer som du varierer med. • Mange verb i preteritum slutter på -et (danset, hoppet, snublet). Se på verbene i teksten din og sjekk om du har brukt verb som ikke har denne endelsen. (Eksempel på et slikt verb er verbet å le.)

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Stopp før du leser moralen og spør medeleven hva han eller hun tror moralen er. • Hva syns kameraten din om slutten? Snakk sammen om hvem den ender uheldig for, og hvem den ender godt for. • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Idé Før i tiden ble fablene fortalt av kloke fortellere. Fablene ble brukt til å forklare forskjellen mellom rett og galt. Tenk deg at du er en slik forteller.

D ER IN G

Forbered deg Les fortellingen din høyt for deg selv minst tre ganger. For hver gang merker du at du forteller den bedre og bedre. • Øv på å høres gammel og klok ut. De som hører på, skal merke at du har noe viktig å lære bort. • Legg inn korte pauser og se opp på tilhørerne dine. Da blir de n ysgjerrige og lytter ekstra nøye. • Lær deg moralen utenat.

Tips Ta en tydelig pause før du leser moralen. Det skaper forventning, og tilhørerne legger da bedre merke til hva du vil lære dem.

Selve framføringen Sitt i ring på gulvet sammen med tilhørerne dine. • Presenter deg som forteller og si at du skal fortelle en fabel for dem. • Se opp fra teksten innimellom. Jo mer du kan utenat, jo mer levende blir historien for de som hører på.

Du kan også gjengi fabelen din som en tegneserie. Heng den opp eller vis den fram elektronisk!

Så blekket_270209.indd 23

27-02-09 12:22:39

Instruksjon – en oppskrift

PL AR

ift

Overskr

Oppskrift på trolldeig Det er lett å forme trolldeig til forskjellige figurer. Du kan enkelt lage din egen trolldeig.

Liste 1: Ingredienser

Du trenger: • 1 kopp hvetemel • ½ kopp salt • 1 kopp vann • 2 spiseskjeer bakepulver • 1 spiseskje matolje • Noen dråper konditorfarge

Slik gjør du: 1 Ha mel, salt, vann, bakepulver og matolje i en bolle. 2 Bland alle ingrediensene godt sammen. 3 Ha blandingen i en gryte. 4 Kok blandingen i tre minutter på svak varme. (Ha en voksen ved siden av deg når du gjør dette.) Rør godt hele tiden. 5 Tilsett konditorfarge. Rør til fargen ser jevn ut. 6 La blandingen kjølne. Legg deigen i en plastpose i kjøleskapet.

D ER IN G

Innledning

Lag figurer Du kan lage figurer med pepperkakeformer. Du kan trille slanger. Du kan forme en blomst.

Liste 2: Framgangsmåte i rekkefølge

Setningene begynner med et verb

Tips

Figurene kan stekes ved 80 grader i stekeovnen.

Så blekket_270209.indd 24

27-02-09 12:22:39

PL AR

Skrivemåte Mål:

Hva handler teksten om? Allerede i overskriften får vi vite hva som er målet – hva dette skal bli til slutt. Deretter kommer en kort innledning som skal gjøre oss nysgjerrige. Hvis overskriften og innledningen virker interessant nok, vil vi prøve å lage det som står i oppskriften.

• 1 kopp hvetemel

• ½ kopp salt

Det som trengs – ingrediensene I en oppskrift er det beregnet hvor mye som trengs av hver ingrediens. Ingrediensene er satt opp i en liste slik at det skal være lett å sjekke om man har alt som må være med. Listen er satt opp punktvis med en ingrediens i hvert punkt.

Lære hvordan en enkel oppskrift er bygget opp, og lage en egen oppskrift.

Hva skal leseren gjøre? I en instruksjonstekst blir som regel instruksjonene gitt i en bestemt rekkefølge. Derfor står det tydelig i oppskriften under Slik gjør du. Så kommer instruksjonene nummerert. Da vet vi hva vi må gjøre først, som nummer to, som nummer tre, og så videre.

D ER IN G

Instruksjoner I instruksjoner står det tydelig og rett fram hva vi skal gjøre:

• Ha blandingen i en gryte • Kok opp…

• Tilsett konditorfarge …

Alle disse instruksjonene begynner med et verb som oppfordrer oss til å gjøre noe. Den formen av verbet som blir brukt da, heter imperativ.

Ideer I oppskriften får vi tips til hva vi kan forme med trolldeigen.

Så blekket_270209.indd 25

27-02-09 12:22:40

Skriv selv Lag din egen oppskrift. Idémyldring Velg noe som du vet hvordan man lager. Forslag:

• Favorittbrødskive – for kjempesultne skolebarn

• Smoothie – fruktdrikk som smaker godt og gir energi

PL AR

Planlegg 1 Skriv en liste over matretter du kan lage. Kanskje du får ideer fra tegningene her på siden? • Hvilken matrett vil du skrive om? • Hvordan lager man matretten? Forklar framgangsmåten til en medelev. Da får du sjekket om du virkelig vet nøyaktig hvordan du lager retten.

visp skrell stek varm rør avkjøl rist skyll

2 Noter nøkkelord i en skriveplan, for eksempel slik:

Til slutt … Hvordan man gjør det: Hva du gjør først, hva du gjør som nummer to, og så videre.

Hva som trengs: Skriv ned ingrediensene

D ER IN G

Navn: Hva matretten heter

3 Les gjennom nøkkelordene i ruta Hvordan man gjør det. Skriv tallet 1 foran det som skal gjøres først, tallet 2 foran neste punkt, og så videre. 4 Bruk verb som forteller nøyaktig hva leseren skal gjøre. Skriv verbene på en lapp.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din slik at du ikke glemmer noe. • Skriv et avsnitt og en eller to setninger som innleder instruksjonen. • Skriv de to listene Du trenger og Slik gjør du. • Lag tegninger til som illustrerer det leseren skal gjøre hvis du tror det kan hjelpe han eller henne til å forstå oppskriften bedre. Tips • Det er lurt å illustrere oppskriften. Da blir det lettere å forstå instruksjonene. • Skriv korte setninger. • Gi kun én instruksjon i hver setning.

Så blekket_270209.indd 26

27-02-09 12:22:40

Framfør teksten din

Kåpp kopp kop ingredienser ingidienser ingridienser

Sjekkliste • Har du skrevet den første listen, Du trenger, som punkter? • Se på det du har skrevet under Slik gjør du. Beskriver det første verbet det du vil at leseren skal gjøre? Hvis ikke, må du finne et annet verb fra listen din som passer bedre. • Se over vanskelige ord og ta deg tid til å slå opp i ordboka hvis du er usikker.

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Er noen av setningene for lange? • Har noen av setningene mer enn én instruksjon? • Vil leseren forstå instruksjonene bedre hvis du har illustrasjoner til teksten? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

D ER IN G

Idé På TV vises ofte matprogrammer. Lat som om du er ukens TV-kokk. Forbered deg Les gjennom oppskriften din minst tre ganger. • Lag for eksempel en PowerPoint-presentasjon der du beskriver oppskriften trinn for trinn. • Du kan gjerne ta bilder og sette dem inn som illustrasjoner i presentasjonen. • Vær helt sikker på at du kan forklare innholdet.

Selve framføringen Samle klassen foran deg. Ta gjerne på deg kokkelue og kjøkkenforkle. • Presenter deg for TV-seerne og snakk slik at de forstår hva du skal vise dem: «Hei, alle sammen, jeg er ukens TV-kokk. I dag skal jeg demonstrere hvordan dere lager … • Bruk PowerPoint-presentasjonen til å forklare hvordan matretten skal lages. • Overbevis seerne om at dette er enkelt!

Når alle elevene har presentert oppskriften sin, kan dere ha avstemming om den beste oppskriften og lage den som avslutning av prosjektet!

Så blekket_270209.indd 27

Tips • Gjør en kort pause etter hvert trinn i instruksjonen. • Legg til noen ekstra kommentarer mens du forklarer, for eksempel: «Mmm, dette blir godt!», «Ser det ikke lekkert ut?» eller «Dette kan hvem som helst få til!»

27-02-09 12:22:41

terer karak ittel d e v Ho og t

De tre bukkene Bruse

PL AR

Fortelling – et folkeeventyr

Et problem

D ER IN G

Det var engang tre bukker som skulle til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, og under den broen bodde et stort, fælt troll. Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp, trapp, sa det i broen. – Hvem er det som tripper på min bro? skrek trollet. – Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet, sa bukken. – Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet. – Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større enn meg. – Ja vel da, sa trollet. Etter en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen. – Hvem er det som tripper på min bro? skrek trollet. – Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet, sa bukken. – Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet. – Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større enn meg. – Ja vel da, sa trollet. Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen knaket under den! – Hvem er det som tramper på min bro? skrek trollet. – Det er den store Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet, sa bukken. – Nå kommer jeg og tar deg, skrek trollet. – Ja, bare kom du! Jeg har to spyd, med dem skal jeg stange dine øyne ut! Jeg har to store kampestein, med dem skal jeg knuse både marg og bein! sa bukken. Og så røk den på trollet og stanget ham utfor fossen. Så gikk de tre bukkene til seters. Der ble de så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de der ennå. Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.

: dning Innle g på in nledn ar på n i t s Fa ir sv ntyr g r og når e v e et , hvo hvem

Midtdel: Hvordan hoved karakterene prøver å løse problemet Motgang

Medgang

Ny mo tg og me ang dgang

Medgang: Eventyrets vendepunk t

: tning Avslu g for in slutn emet v a t s l Fa , prob r løst r y t n e eve

Så blekket_270209.indd 28

27-02-09 12:22:42

Begynnelsen Et typisk trekk ved eventyrene er at de ofte begynner med Det var en gang … Vi får vite hvem eventyret handler om og hvor handlingen skjer.Vi får vite at eventyret handler om noe som har hendt tidligere. Derfor blir verb i fortid (preteritum) brukt: •

Det var engang tre bukker som skulle …

Mål:

Lære hvordan et eventyr er bygget opp, og skrive et eventyr selv.

Vi får også vite hva eventyret skal handle om, og vi får vite at det er et problem som må løses.

PL AR

Skrivemåte

Problem De tre bukkene er hovedkarakterene i eventyret. De må gå over en bro for å komme seg til setra og spise seg mette. Under broen bor det et skummelt troll som har lyst til å spise bukkene, og det er et problem de må løse. Midtdel – en serie hendelser Nå får leseren vite hvordan karakterene forsøker å løse problemet. Eventyret blir spennende fordi den samme hendelsen gjentar seg tre ganger gjennom motgang og medgang.

• Motgang: det som hindrer de tre bukkene i å nå målet sitt

D ER IN G

• Medgang: det som gjør at de tre bukkene klarer å komme gjennom hindringene Hver motgang må få en medgang for at eventyret skal fortsette mot slutten. Avslutning Til slutt får vi endelig vite hvordan det gikk med de tre karakterene. Bukkene hadde ett mål: å komme seg til setra for å spise seg mette. Når de har nådd målet sitt, er eventyret slutt. Eventyr slutter ofte med setningen Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Replikker I eventyret er det flere samtaler mellom karakterene. Bukkene Bruse er et dyreeventyr, men dyrene kan snakke som om de var mennesker. Karakterene blir mer virkelige når de sier noe. Ved direkte tale bruker vi tankestrek foran hver replikk.

– Nå kommer jeg og tar deg, sa trollet.

– Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større enn meg.

Nytt avsnitt En lang tekst blir lettere å lese når den er inndelt i avsnitt. I dette eventyret er teksten ordnet i avsnitt hver gang det skjer noe nytt, eller når en av karakterene snakker.

Så blekket_270209.indd 29

27-02-09 12:22:42

PL AR

Skriv selv Skriv ditt eget eventyr med to eller flere karakterer. Idémyldring Velg en av de to illustrasjonene som utgangspunkt for eventyret hvis du ikke finner på et eget eventyr.

Planlegg 1 Snakk med en medelev og finn ut hva eventyret skal handle om. • Hvem er hovedkarakter i eventyret ditt? Hvordan er karakteren? • Hva er problemet i eventyret? Det må være noe viktig som det er verdt å kjempe for. Hvordan vil karakteren gå fram for å løse problemet? • Hvordan skal eventyret ende? Husk at eventyrene som regel ender godt for helten!

Begynnelsen

Midtdelen Motgang

Hva er det som gjør at det er vanskelig for karakteren å nå målet sitt?

Slutten

Medgang

Hvordan kommer karakteren seg gjennom motgangen?

Hvem? Hvor? Hva er problemet?

2 Lag en skriveplan. Tegn tre ruter i boka di og skriv nøkkelord i riktig rute, for eksempel slik:

Hvordan blir problemet løst?

D ER IN G

3 Du kan gjerne legge inn enda en motgang og medgang hvis du vil at eventyret skal være lengre og enda mer spennende!

Skriv et utkast Følg skriveplanen din slik at eventyret henger godt sammen fra begynnelse til slutt. • Begynn med noen vanlige eventyruttrykk, for eksempel Det var en gang for lenge, lenge siden … • Bruk tidsuttrykk, for eksempel etter, straks, litt senere og deretter. • Det er en god idé å la karakterene snakke sammen. Dyrene får menneskelige trekk som gjør at vi lettere kjenner oss igjen i det de strever med.

Tips

Når du skal skrive om hvordan karakterene opptrer, er det lurt å tenke over: • hvilke ord de bruker • hvordan det høres ut når de snakker Husk at foran en replikk skal det være tankestrek.

Så blekket_270209.indd 30

27-02-09 12:22:43

Idé På mange bibliotek holdes det eventyrstunder for små barn. Denne gangen kan du og medelevene dine invitere noen av de minste elevene på skolen til en slik lesestund på skolebiblioteket. Nå kan dere være eventyrfortellere for de små.

Framfør teksten din

lille hoppe snille latter

Sjekkliste • Har du laget avsnitt hver gang det skjer noe nytt, eller når en karakter sier noe? • Har du brukt verb som understreker hvordan karakterene bruker stemmen sin? For eksempel verb som lo, skrek, jublet og sa. • Begynner du alle setningene med stor bokstav? • Tidsuttrykk: Har du brukt ordet så for mange ganger? Hvis du har det, bør du bytte det ut med et annet ord som passer. • Sjekk at du har stavet riktig alle ord med dobbelt konsonant.

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Hva er problemet i begynnelsen av eventyret? Hva er målet til hovedkarakteren? • Syns medeleven din at du har fått til en lykkelig slutt? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

D ER IN G

Forbered deg Les eventyret høyt for deg selv flere ganger. Vær sikker på at du leser uten å snuble i ordene. • Øv deg på å lese slik som du snakker! Da blir det enklere for barna å følge med. • Forandre stemmen din for hver nye karakter som snakker. Tenk over hvordan stemmen til for eksempel trollet høres ut. • Les sakte og ta pauser etter punktum og spørsmålstegn. • For å skape spenning kan du ta ekstra lange pauser og se opp på tilhørerne før du leser videre.

Selve framføringen Be alle barna sette seg i en ring, gjerne på gulvet. • Si velkommen, fortell hva du heter og hva eventyret du skal fortelle, heter. • Få øyekontakt med barna før du begynner og vis tydelig at du liker å lese eventyr!

Så blekket_270209.indd 31

Tips Stemmebruk er viktig. Stemmen din skal passe sammen med eventyret! • Hvis en karakter er liten og svak, må du lese mykt og forsiktig. • Hvis en karakter er stor og skummel, må du lese høyere og med mørkere stemme.

27-02-09 12:22:44

Bokanmeldelse – å si sin mening : dning Innle boka om Fakta

Den lange reisen til Amerika

reisen til Amerika

Slik var det for mange, mange nordmenn. Noen av dem har fortalt hvordan det var. Ved Norsk Utvandrermuseum i Ottestad har de samlet tusenvis av amerikabre v og fotografier, mange lydbåndint ervjuer og mikrofilm av kirkebøker. Gjennom dette materialet kan vi finne ut mye om hvordan utvandringen fra Norge skjedde, og hvordan utvandrerne hadde det i Amerika.

Joan Sandin • Den lange

Forfatter og illustratør: Joan Sandin Forlag: GAN Aschehoug, 2006

Tenk deg at du er barn og året er 1868. Du er fattig og sulten, og fremtidsutsiktene for familien din ser dårlige ut. Faren din sier at den eneste utveien for dere er å flytte langt, langt bort til et land som heter Amerika. Dere selger nesten alt dere eier, tar farvel for alltid med alle dere kjenner, og begynner på den lange og farlige reisen.

Far knyttet neven mot den klare himmelen: – Regn! ropte han.Vi må få regn! Men det kom ikke noe regn. Hele sommeren ,!7II2E9-cahdhe! gikk uten så mye som en regndråpe. ISBN 10: 82-492-0737-8 bokmål ISBN 13: 978-82-492-0737 -4 bokmål

www.gan.no/forlag forlag@gan.no

Denne boken er opprinneli g skrevet av en svensk dame som selv er barnebarn til en svensk utvandrer. Boken er siden oversatt og skrevet om til norske forhold.

PL AR

Joan Sandin

Utdrag fra boka

Slik begynner Joan Sandins første bok, Den lange reisen til Amerika. Boka handler om en familie med tre gutter som bor på et lite småbruk i en dal i Norge. Det er på slutten av 1800-tallet, og det er tørke og uår. Faren og moren i fortellingen bestemmer seg for å selge alt de eier og flytte til Amerika med barna sine. I boka beskrives fattigdom, sult og den farlige reisen over til Amerika, men vi får også høre om gleden og forventningen som familien føler når de kommer til det nye landet.

D ER IN G

Jeg syns at boka er lettlest fordi forfatteren skriver enkelt og rett på sak. Kapitlene er korte og hvert oppslag har en stor, fin illustrasjon. Teksten og illustrasjonene gir til sammen et godt bilde av hvordan vanlige mennesker hadde det på den tiden. Illustrasjonene er så detaljerte at de nesten gir en følelse av at man er med på båtreisen selv. Min favorittegning er på side 44. Den viser hvor forferdelig det kunne være om bord under en storm. Foran og bak i boka er det et godt kart som viser den nøyaktige reiseruta til familien fra Kristiania (Oslo) til New York. Det er synd at kartet ikke viser hvor i Norge familien kom fra.

Sammendrag av handlingen

Mening: Hva anmelderen liker og hvorfor

Mening: Hva anmelderen ikke liker så godt

Jeg liker boka godt, men det er dumt at den slutter når den er aller mest spennende. Heldigvis fins det to bøker til i serien om Utvandrerne. Jeg tror både jenter og gutter kommer til å like boka.

Jeg kan virkelig anbefale denne boka. Min vurdering av boka er:

Emilie J., 10 år

Avslutning: Anmelderens anbefaling

Anmelderens navn

Så blekket_270209.indd 32

27-02-09 12:22:45

PL AR

Skrivemåte Mål:

Hva slags bok er det? Bokanmelderen (Emilie, 10 år) presenterer først fakta om boka: Hva boka heter, hva forfatteren og illustratøren heter og hvilket forlag som har utgitt boka. Dette er faktaopplysninger som det er mulig å sjekke.

Sammendrag av boka Emilie gir et sammendrag av boka, det vil si at hun forteller i grove trekk hva boka handler om. Hun avslører ikke for mye. Vi får for eksempel ikke vite hvordan boka slutter.Vi får bare vite akkurat nok til å forstå handlingen og bli interessert.

Utdrag Av og til gjengir bokanmelderen et tekstutdrag fra boka. Det kan være en malende beskrivelse av en person eller en viktig hendelse som anmelderen syns er spesielt viktig å framheve. I bokanmeldelsen over har Emilie tatt med et utdrag fra innledningen av boka.

Lære hvordan en bokanmeldelse er bygget opp, og skrive en bok anmeldelse selv.

D ER IN G

Hva er bra, og hva er ikke så bra? Emilie forteller hva hun syns er bra med boka, men også hva hun ikke syns er så bra. Dette er Emilies egne synspunkter. En annen anmelder har kanskje helt andre meninger om boka. For at vi skal forstå synspunktene, begrunner Emilie hvorfor hun mener som hun gjør.

• Jeg syns … fordi …

Anbefaling Emilie avslutter med å gi råd om boka er verdt å lese eller ikke.Vi får også vite hvem hun mener boka passer for.

Bøker

Avsnitt Teksten er inndelt i avsnitt. Setningene i hvert avsnitt handler om samme tema. Når det kommer et nytt avsnitt, er beskjeden til leseren: Nå kommer det noe nytt.

Så blekket_270209.indd 33

27-02-09 12:22:46

8 Erik åpnet øynene og så seg omkring i det ukjente rommet. Det var ingen drøm. Den lange, slitsomm Norge var virkelig e reisen fra slutt. Han var i Minnesota!

Den lange reisa vestover

Dette er den tredje boka om Erik og familien hans som utvandrer fra Norge til Amerika. Erik får mange nye utfordringer i det nye landet, både med språket, skolen og ikke minst hjemme . Det er han som må være mannen i huset når faren og onkelen reiser bort for å tjene Det blir lange penger. arbeidsdager for Erik. En dag Erik hjemme, får han er alene uventet besøk av en indianer! Hva vil han? I Norge har Erik hørt at indianer skalperer folk! ne

,!7II2E9-cahdhe!

www.gan.no/forlag forlag@gan.no

• En valgfri bok som du nettopp har lest • Les en av bøkene i serien om Utvandrerne. Hva syns du om denne boka?

www.gan.asc hehoug.no forlag@gan.a schehoug.no Bokmål ISBN 978-82-492-0 919-4

Det kan være en bok du likte godt, eller en du ikke likte.

PL AR

8 bokmål ISBN 10: 82-492-0737- 737-4 bokmål ISBN 13: 978-82-492-0

Joan Sandin

www.gan.no/forlag forlag@gan.no

GAN ASCHEHO UG

ISBN 10: 82-492-0839-0 nynorsk ISBN 13: 978-82-492-0839-5 nynorsk

Idémyldring

nye landet

Denne serien er opprinnelig skrevet av en svensk dame som selv er barnebar n til en svensk utvandrer. Boka er siden oversatt og skrevet om til norske forhold.

Forfattaren av denne serien er barnebarn av ein svensk utvandrar. Bøkene er omsette og skrivne om til norske tilhøve.

,!7II2E9-caidjf! Joan Sandin

Hjemme i det nye landet

Hjemme i det

til Amerika

Her kan du lese meir om mor, far, Erik, Johan og vesle Nils som er på veg til den nye heimen i Amerika. I den første boka i serien fekk vi vere med dei då dei tok farvel med gamlelandet, og då dei la ut på den lange og tøffe ferda over Atlanterhavet. I denne andre boka følgjer vi familien vidare frå New York til Minnesota, der dei har slektningar som ventar på dei. Det vert ei lang og spennande reise med mange nye opplevingar.

Joan Sandin •

Den lange reisen til Amerika

Den lange reisen

Skriv din egen bokanmeldelse. Det kan være til god hjelp for andre som ønsker tips om hvilken bok de bør lese.

– Gatene i Amerika er då ikkje av gull, sa Johan skuffa. Erik lo av bror sin. – Det er berre noko folk seier, forklarte han, – dei meiner at Amerika er eit rikt land. – Vert vi rike? spurde Johan. – Kanskje ikkje rike, akkurat, svarte far, – men vi skal aldri meir ete borkebrød, slik vi gjorde i Noreg.

Joan Sandin • Den lange reisa vestover

Joan Sandin •

Skriv selv

fattig og er 1868. Du er er barn og året din ser dårlige Tenk deg at du utsiktene for familien dere er å flytte for sulten, og fremtids at den eneste utveien Dere selger ut. Faren din sier heter Amerika. til et land som dere langt, langt bort for alltid med alle eier, tar farvel nesten alt dere og farlige reisen. r på den lange kjenner, og begynne n. Noen av dem mange nordmen mange, for det UtvandrerSlik var det var. Ved Norsk av amerikabrev har fortalt hvordan samlet tusenvis de har lm av museum i Ottestad intervjuer og mikrofi mye mange lydbånd og fotografier, kan vi finne ut dette materialet kirkebøker. Gjennom skjedde, og hvordan ngen fra Norge om hvordan utvandri Amerika. det i utvandrerne hadde av en svensk dame opprinnelig skrevet r. Boken er Denne boken er utvandre n til en svensk forhold. som selv er barnebar skrevet om til norske siden oversatt og

Joan Sandin

–

Bilder Lett tekst Stor skrift

Planlegge 1 Les boka du skal anmelde • Bruk klistrelapper med plusstegn til å markere steder i boka som du liker ekstra godt, og minustegn på lappene du setter inn på de sidene du ikke liker. • Skriv ned fakta om boka. 2 Skriv nøkkelord til en skriveplan, for eksempel slik: Hva boka handler om Hovedpersoner Sted Viktige hendelser

Din mening om boka Hva jeg likte med boka Hva jeg ikke med boka

D ER IN G

Fakta om boka Tittel Forfatter Illustratør Forlag

3 Les gjennom nøkkelordene i ruta Hva boka handler om. Gjenfortell handlingen muntlig.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din slik at du ikke glemmer noe. • Bestem deg for om du vil ha med et utdrag fra boka – kanskje et utdrag om noe interessant om en av hovedpersonene, eller kanskje utdrag fra en spennende hendelse? • Lag et sammendrag av handlingen som er så kort som mulig. • Velg ord som forteller nøyaktig hva du mener.Varier språket, for eksempel ved å bruke noen av adjektivene i listen til høyre her på siden. • Du kan utdype synspunktene dine ved å ta med eksempler fra boka. • Hvor mange «bøker» vil du gi i vurderingen din av boka (1 er dårligst og 5 er best)?

Positive ord

Negative ord

fantastisk morsom spennende interessant best

kjedelig uinteressant ensformig dårlig

Tips Vær ærlig! Ikke skriv at du likte boka hvis du ikke hadde noen glede av lesingen. Gi heller en forklaring på hvorfor du ikke likte boka.

Så blekket_270209.indd 34

27-02-09 12:22:47

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Forstår medeleven hvorfor du liker eller ikke liker boka? • Syns han eller hun at du har fortalt nok om handlingen i boka? • Har du fortalt for mye eller for lite om noe? I tilfelle hva? • Hva tror medeleven at forfatteren ville sagt etter å ha lest anmeldelsen? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Framfør teksten din

Sjekkliste • Har du skrevet i 1. person entall (jeg) slik at leseren forstår at det er dine synspunkter og ikke noen annens? • Positive og negative ord: Hvilket ord er det mest uttrykksfulle du har brukt? Hvorfor valgte du dette ordet? • Hvis du har brukt enkelte ord mange ganger, bør du slå opp i en synonymordbok og velge et ord som betyr omtrent det samme. Det gjør språket ditt mer variert og levende. • Vær nøye med å skrive forfatterens navn og bokas tittel riktig.

Idé Mange vil gjerne lese bokanmeldelser før de bestemmer seg for å kjøpe en bok. Av og til blir bøker anmeldt i radio eller TV. Lat som om du er invitert til et slikt program.

D ER IN G

Forbered deg Les bokanmeldelsen din høyt for deg selv minst tre ganger. • Synspunktene dine virker mer overbevisende når du leser naturlig uten å måtte stoppe opp i teksten. • Varier måten du snakker på for å understreke hva du liker og hva du ikke liker med boka. • Velg et avsnitt fra boka som du vil lese høyt for publikum. Velg et utdrag som er et godt eksempel på et av poengene i anmeldelsen din.

bra p fantastisk dårlig p elendig

Selve framføringen • Presenter deg for publikum og introduser hvilken bok du har anmeldt, for eksempel: «Jeg har lest en bok som heter … Boka er skrevet av …»

Tips • • • •

Ta pauser mellom avsnittene. Pass på å se på tilhørerne av og til. Les høyt og tydelig. Legg vekt på å lese slik som du snakker!

Så blekket_270209.indd 35

27-02-09 12:22:47

Vårpromenade Endelig er vinter’n slutt. Maur fra tua velter ut.

Første strofe

Maurene har sovet godt. Mye hvile har de fått.

PL AR

Dikt – en fortelling på rim

Solens stråler varmer skjønt. Gresset lyser herlig grønt.

Åtte maur på rad og rekke begir seg ut på tur, så kjekke!

D ER IN G

Over stokk og over stein kommer de på stive bein.

Plutselig ser de revens hale. Gjett om maurene blir gale! Revefar er sterk og lur. Ikke rart at mauren snur.

Ende skjønt – rim: grønt

Rytme: Det er en fast rytme i linjene

Nåtid (presens): Det skjer akkurat nå

Avslutning: Diktet slutter der det begynte – i maurtua

Borte bra, men hjemme best. I tua blir det kjempefest!

To linjer i hver strofe

Så blekket_270209.indd 36

27-02-09 12:22:48

PL AR

Skrivemåte Mål:

To verselinjer og enderim Diktet «Vårpromenade» har åtte strofer, der hver strofe har to linjer. Diktet har enderim, noe som betyr at ordene på slutten av de to linjene rimer på hverandre.

Lære hvordan et dikt med enderim er bygget opp, og skrive et dikt med enderim.

Over stokk og over stein

Rytme Dikt som rimer, har en rytme som gjør at de blir lett å lese. Vi hører ofte rytmen i et dikt når vi leser det høyt og klapper i hendene for hver stavelse. I den første strofen av diktet «Vårpromenade» ser vi at de to verselinjene har sju stavelser hver. Der det er en vokallyd, blir det et trykk når vi leser, og det er det som blir stavelsen.

kommer de på stive bein.

Endelig er vinter’n slutt. Sju vokaler = sju stavelser Maur fra tua velter ut. Sju vokaler = sju stavelser

D ER IN G

Fantasi og fakta Handlingen er oppdiktet, men bygger på faktakunnskap om maur. For eksempel er det sant at maur ligger i dvale i maurtua gjennom hele vinteren, og at reven spiser maur. Nåtid (presens) Når vi vil at leseren skal se for seg det som skjer mens handlingen foregår, bruker vi nåtid (presens).

Plutselig ser de revens hale.

Gjett om maurene blir gale!

Så blekket_270209.indd 37

27-02-09 12:22:49

PL AR

Skriv selv Lek med ord og skriv ditt eget dikt som rimer. Når du leker med ord, kan det være nyttig å slå opp i en synonymordbok eller lete etter synonymer på Internett. Kanskje du finner flere rimord som passer til diktet ditt? Idémyldring

• Fantaser omkring et bilde – Se på bilder av dyr og fantaser om hva dyret har tenkt å gjøre denne dagen!

2 Hva kan skje akkurat nå?

Planlegge 1 Skriv navnet på dyret i midten av et tankekart og skriv nøkkelord rundt navnet. • Hva tenker du på når du ser på bildet? • Hvordan ser dyret ditt ut? stripete, • Hvordan beveger det seg? grønn og brun • Hvor er dyret? • Hvilke lyder hører du? Hvordan reagerer dyret på lydene? • Er det noen andre i nærheten? Andre dyr, for eksempel?

på bladet

larve

kryper

D ER IN G

Skriv et utkast Bruk ideene fra tankekartet ditt og skriv et dikt.

1 Skriv den første verselinjen. Det gjør ikke noe om den ikke er perfekt, du kan rette på den etter hvert.

En larve spiser på et blad …

2 Nå skal du skrive en liste med ord som rimer på det siste ordet i verselinjen din. Alle ordene i listen kan gi deg ideer til hva den neste verselinjen skal handle om. 3 Skriv den andre verselinjen. Nå er strofen ferdig!

Larven spiser gomler på et blad Men han virker ikke særlig glad

4 Skriv så mange to-linjersvers du har lyst til. Når du først er i gang, kan det være vanskelig å stoppe! Husk at versene ikke må være perfekte ennå. Det er fortsatt tid til å rette.

spiser

5 Sett sammen strofene til en fortelling med en tydelig handling fra begynnelse til slutt.

det regner

plask dråpe

glad rad bad grad Tips Les en og en strofe høyt. Lytt til rytmen og hør etter om strofene passer sammen. • Hvis rytmen ikke er god, kan du kanskje fjerne eller legge til et ord? • Tenk på det du ønsker å si. Er det noen annen måte du kan si det på?

Så blekket_270209.indd 38

27-02-09 12:22:49

Sjekkliste • Du kan skrive diktet i nåtid eller fortid, men ikke bland nå og da! • Noen ganger kan ord som høres like ut, skrives forskjellig og ha helt forskjellig betydning. Hvis du skriver disse ordene feil, kan teksten bety noe helt annet enn du hadde ment. Eksempel: gått (av verbet å gå) – godt (av god). Slå opp i en ordbok hvis du er usikker på hvordan et ord skrives.

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Hvilken strofe er lettest å lese? Hvorfor? Er det enkle ord eller god rytme? • Mener han eller hun at diktet har en handling? Kan handlingen bli bedre hvis du bytter om på noen av strofene? • Har du fortalt for mye eller for lite om noe? I tilfelle hva? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips gjennom samtalen.

Framfør teksten din

o Bladet smaker gådt

Idé Mange er glade i dikt. Dikt blir framført i ulike sammenhenger: I radioprogram, i taler eller på forestillinger. Forfattere og skuespillere er flinke til å lese dikt høyt, og da er det ekstra fint å høre på!

D ER IN G

Forbered deg Les diktet ditt høyt til du er sikker på at du leser det like naturlig som du snakker. • Alle dikt har en rytme, nesten som sanger. Tren på å ha flyt og rytme når du leser. • Ikke les i stavelser, for da blir framføringen din ensformig å høre på.

Selve framføringen • Presenter deg for publikum og fortell hva diktet ditt heter. • Les i passelig tempo og husk å se opp på tilhørerne. • Ta pause mellom hver strofe!

Tips

Måten du leser på, må passe sammen med innholdet i diktet. Hvis du skulle ha lest høyt diktet «Vårpromenade», måtte du ha lagt vekt på å få fram stemningen i skogen om våren og hvor slitsom promenaden må være for maurene.

Så blekket_270209.indd 39

27-02-09 12:22:50

Forklaring – hva skjer og hvorfor? t: Emnet

Bakterier

Overskrif

Det er bakterier overalt. Du kan ikke se dem, men de fins.

D ER IN G

Hver gang du tar på noe, får du bakterier på hendene.

Hvis du tar på mat uten å vaske hendene dine først, overføres bakteriene til maten.

Informasjon i riktig rekkefølge

Illustrasjoner gir også informasjon om emnet

Hva som skjer hvis man gjør noe

Hva som skjer når man gjør noe

Når du spiser, følger bakteriene med maten inn i munnen din. Når du svelger maten, svelger du bakteriene samtidig.

Innledning: Beskriver emnet

Denne teksten forklarer hvordan bakterier på hendene våre kan komme seg inn i kroppen vår. De fleste bakterier er nyttige, men noen kan vi bli syke av.

PL AR

Så blekket_270209.indd 40

27-02-09 12:22:51

Vær tydelig Når vi forklarer noe, må det gjøres klart og tydelig for leseren. • Forklaringene må stå i riktig rekkefølge.Vi følger bakterienes vei fra de er på hendene til de er kommet inn i kroppen. • Avsnitt: Setningene i hvert avsnitt må handle om det samme. • Illustrasjoner: For å få fram informasjonen tydelig, er det en illustrasjon til hvert avsnitt som passer sammen med innholdet.

Utforske og selv skrive en tekst som forklarer hvordan noe hender.

Hente informasjon fra illustrasjoner Illustrasjoner til en tekst hjelper oss til å forstå hva teksten forklarer. Det illustrasjonene viser, behøver vi ikke å si med ord. Da kan vi skrive enklere, uten å forklare mange små detaljer.

Mål:

Hva handler teksten om? Overskriften forteller at teksten handler om bakterier. I innledningen får vi vite mer detaljert om hva teksten handler om. Vi får også vite noe om bakterier som gjør at vi blir nysgjerrige på å lese videre.

PL AR

Skrivemåte

D ER IN G

Hva skjer hvis …? I teksten over kommer det fram at bakteriene ikke kommer seg inn i kroppen uten videre. Bakterier kan bare trenge inn i kroppen hvis eller når vi gjør noe spesielt.

• Hvis du gjør slik: Hvis du tar på mat uten å vaske hendene dine, … • ... da skjer dette: … overføres bakteriene til maten.

Nåtid (presens) Teksten handler om noe som skjer hele tiden. Derfor står de fleste verbene i presens.

• Når du spiser, følger bakteriene med maten …

Så blekket_270209.indd 41

27-02-09 12:22:51

Skriv selv Skriv en forklarende og lett forståelig tekst om fordøyelsen. Idémyldring Matens reise gjennom kroppen, for eksempel fra eple til bæsj. svelget

magesekken

endetarmen

tynntarmen

tykktarmen

Munnen

munnen

Planlegg 1 Ordene til høyre er viktige nøkkelord til teksten du skal skrive. • Lag en skriveplan og sett inn nøkkelordene i riktig rute. Hvis du er usikker på rekkefølgen eller på enkelte ord, er det lurt å merke det med et spørsmålstegn. Disse kan du sjekke senere.

PL AR

D ER IN G

2 Hva vet du fra før av om matens reise gjennom kroppen? • Hva skjer med eplet i munnen? Hvorfor skjer det? Skriv med ord som støtter nøkkelordet i den første rubrikken. • Hvor kan du finne mer fakta?

3 Skriv nøkkelord på samme måten i alle rubrikkene i skriveplanen din. Munnen • tygge • spytt

4 Les gjennom ordene i skriveplanen din. Velg ordene som er viktigst for at leseren skal forstå matens reise gjennom kroppen.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din og sjekk at du har fått med deg alt som er viktig i riktig rekkefølge. • Skriv en kort innledning som gjør leseren nysgjerrig på emnet. • Skriv et avsnitt i hver rubrikk. • Skriv en eller to setninger i hvert avsnitt. • Sjekk deg selv: Får du fram det du vil si? Les høyt for deg selv!

Tips Vær alltid helt sikker før du skriver en faktasetning. Er du i tvil, kan du spørre en annen, eller du kan slå opp det du lurer på, på Internett eller i et oppslagsverk.

Så blekket_270209.indd 42

27-02-09 12:22:52

Framfør teksten din

Sjekkliste • Sjekk at du begynner alle setningene med stor bokstav. • Sjekk at du har variert starten på setningene dine. • Hvis du har brukt ord du er usikker på, må du slå opp i ordliste og sjekke at de er stavet riktig.

PL AR

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev • Be om respons på om teksten din er lett å forstå. Syns han eller hun at du har oppfylt de punktene som står på side 41 under rubrikken Vær tydelig? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Idé Leger får mange spørsmål fra mennesker som vil ha medisinske råd. Det fins også nettsteder på Internett der leger svarer på spørsmål fra folk. I dag er det din tur til å være lege og svare på spørsmål. Forbered deg Les teksten din høyt for deg selv minst tre ganger.Vær sikker på at du kan lese alle vanskelige ord riktig.

D ER IN G

Selve framføringen • Når det er din tur, må du først introdusere deg selv. • Du kan for eksempel starte med å si: «I dag skal det handle om fordøyelsen. Mange av dere har stilt spørsmål om dette. Jeg skal først gi en kort introduksjon. Deretter skal jeg svare på et svært interessant spørsmål som flere av våre innsendere har vært opptatt av, nemlig hva som skjer når vi spiser et eple.»

Tips

Prøv å høres ut som en ekspert: • Vær selvsikker! • Ikke si «Hva var det nå det het igjen ....», for det skal du vite!

Så blekket_270209.indd 43

27-02-09 12:22:52

Leserinnlegg – å si meningen sin for å overbevise andre En strålende gave

Innledning: Formålet med leserinnlegget

Dere har bedt leserne om å finne den perfekte gaven til et barn, og jeg har lest de merkeligste forslag i avisen. Så enkelt er det: Den mest strålende gave til et barn er et teleskop! Ikke bare barnet vil ha glede av denne gaven, du vil selv også kunne glede deg over teleskopet. Det kan ta fremmede verdener inn i din egen stue, og det koster deg ikke en krone å skue inn i nattehimmelen.

PL AR

Med det blotte øye ser månen ut som en rund tallerken på himmelen. Et teleskop tar deg inn til månens kratre og fjell.

Første argument

Andre argument

Ikke alle prikker som lyser på nattehimmelen, er stjerner. Noen prikker kan være planeter som fins i solsystemet vårt. Med et teleskop kan du få øye på Saturns ringer og Jupiters måner.

Tredje argument

Med det blotte øye kan du se mange tusen stjerner. Med et teleskop kan du se flere hundre millioner stjerner.

D ER IN G

Et barn som får et teleskop, får samtidig en reise til spennende oppdagelser. Det er nok av lysende prikker på nattehimmelen til å holde hvem som helst opptatt med å studere våre naboer i verdensrommet i en evighet.

Avslutning: Et siste forsøk på å overbevise leseren

Per Hansen

Innsenderens navn

Så blekket_270209.indd 44

27-02-09 12:22:53

PL AR

Skrivemåte Overskrift Overskriften forteller hva som er emnet: «En strålende gave».

Mål:

Lære hvordan man kan skrive en argumenterende tekst.

Innledningen skal også gi oss lyst til å lese resten av teksten. Hvis ikke blir det vanskelig å overbevise leserne om synspunktet man har.

Innledning I det første avsnittet påstår Per Hansen at et teleskop er en strålende gave til et barn. Det høres ut som at det er fakta (at det er sant), men det er bare hans egen mening. En annen person kan mene noe helt annet.

Overbevise leseren Hvis leseren skal holde med deg, må du overbevise om at synspunktet ditt er det beste. Det kalles å argumentere for synspunktet sitt. I teksten på side 44 presenterer innsenderen tre argumenter som støtter synspunktet hans:

1 Det er mye interessant å se på månen. 2 Du kan se mange millioner stjerner.

D ER IN G

3 Du kan se planeter. Hvert argument har et eget avsnitt.

Avslutning Innsenderen avslutter med å minne leseren på argumentene og meningen sin. Det skal høres interessant ut I leserinnlegget finner vi ord og uttrykk som får det til å høres ut som om et teleskop er helt topp. Eksempel:

• Det kan ta fremmede verdener inn i din egen stue, og det koster deg ikke en krone å skue inn i nattehimmelen.

Så blekket_270209.indd 45

27-02-09 12:22:54

Skriv selv Skriv meningen din og overbevis andre om synspunktet ditt. Idémyldring

• En strålende gave – til en 3-åring, til deg, til foreldrene dine eller besteforeldre.

Planlegg 1 Diskuter ideer med en medelev. • Skriv en liste med gaveideer.Velg en av gavene. • Hva vil du overbevise om? Hva syns medeleven om synspunktene dine? • Hvordan skal du få andre til å holde med deg? Hvilke argumenter vil du bruke for å overbevise leseren? • Hvilke ord kan du bruke for å beskrive gaven? Lag en liste over ordene.

PL AR

Innledning Si meningen din (formålet med teksten)

Argument Hvorfor mener du dette? Skriv minst to begrunnelser

Avslutning Si en gang til hva du mener som en oppsummering

Adjektiv: morsom vakker flott lærerikt

D ER IN G

Overskrift Hva teksten handler om

2 Lag en skriveplan. Tegn fire ruter i boka di og skriv nøkkelord i riktig rute, for eksempel slik:

3 Hva er det viktigste argumentet ditt? Skriv tall foran argumentene dine, der det viktigste er nummer 1, det nest viktigste nummer 2, og så videre.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din fra venstre mot høyre. • Skriv et avsnitt til hver av rutene i skriveplanen. • Hold deg til saken. Det betyr at hvert argument skal handle om det som står i innledningen. • Hvis du har flere argumenter, skriver du ett om gangen. Begynn med det viktigste argumentet. Tips Hvis du skal overbevise noen, må de kunne stole på det du skriver. Ikke skriv noe som leseren vet er feil. Da mister han eller hun interessen for å lese teksten din.

Så blekket_270209.indd 46

27-02-09 12:22:55

Framfør teksten din

PL AR natt + himmel = nattehimmel

Sjekkliste • Har du skrevet setninger som passer til påstanden din? • Sjekk at alle setninger slutter med punktum. • Har du brukt ord som får gaven til å høres fantastisk ut? Prøv å variere ordene for å få teksten til å virke mer interessant. (Velg for eksempel ord fra planleggingslisten din.) • Har du skrevet sammensatte ord i ett ord?

En stokk er en strålende gave til en gammel dame.

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. • Kommer påstanden din klart fram i innledningen? • Hvilket av argumentene dine syns medeleven er best? Hvorfor? • Har du klart å få medeleven til å være enig med deg? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Idé På radio og TV hører kan vi høre og se reklameinnslag som prøver å overbevise oss om å kjøpe et produkt. Nå er det din tur til å anbefale en gave på en overbevisende måte.

D ER IN G

Forbered deg Les innlegget ditt høyt for deg selv minst tre ganger. Vær sikker på at du leser uten å snuble i ordene. • Øv deg på å lese slik som du snakker! • Øv til du er sikker på at du kan lese innlegget med en overbevisende og inviterende stemme.

Selve framføringen Gå sammen med flere medelever. Dere kan bruke datamaskin eller videokamera for å lese inn tekstene. Når kameraet eller mikrofonen kommer til deg, må du være klar. • Snakk høyt og se inn i kameraet. • Presentasjonen dere lager, kan dere for eksempel vise på en foreldrekveld der dere inviterer foreldre til å komme til skolen for å se hva dere har arbeidet med.

Tips

Husk at jobben din er å overbevise. Det er ingen som blir overbevist hvis du ikke leser med innlevelse!

Så blekket_270209.indd 47

27-02-09 12:22:55

Skuespill – en fortelling som framføres på en scene Koke suppe på en spiker

Roller: En vandringsmann, ei kjerring, en gutt

Persone

Scene: Hvordan det ser ut på stedet

Scene: Kjøkkenet i en stue. Kjerringa feier gulvet. På en pinnestol ved døra sitter en liten gutt. I regnet utenfor nærmer det seg en sliten og sulten vandringsmann. Han banker på døra. Kjerringa åpner.

PL AR

D ER IN G

Vandringsmannen: God kveld! Jeg trenger husrom for natten. Jeg kan sove på gulvet bare jeg slipper å være ute i det fæle været. Kjerringa: Kom inn, da. Men jeg har ikke noe mat til deg. Vandringsmannen: En gryte og litt vann har du, vel? En spiker har jeg selv, og den kan jeg koke en herlig suppe på. Kjerringa: Det er det dummeste jeg har hørt i hele mitt liv! (Kjerringa setter en gryte på komfyren, og vandrings mannen legger spikeren oppi.) Vandringsmannen: Herlig! Det dufter godt allerede. Om jeg bare hadde hatt litt gulrot også. Gutten: Vi har gulrot i spiskammeret! (Gutten løper ut og kommer straks tilbake med en gulrot.) Vandringsmannen: Suppa vil selvsagt smake enda bedre med en potet i også. Gutten: Det er potet i spiskammeret også! (Gutten løper ut og kommer straks tilbake med en potet som han gir til vandringsmannen.) Vandringsmannen: Fine greier! Og det er ikke verdens undergang om du ikke har en løk eller en kjøttbit. Kjerringa: Noe skal jeg vel kunne finne. (Kjerringa skynder seg ivrig ut og kommer straks tilbake med løk, kjøtt og litt krydder.Vandringsmannen blander alt i gryta.) Vandringsmannen: Se der, ja! Nå er suppa klar, og den her trenger jeg ikke lenger! (Han tar opp spikeren. Alle tre setter seg ved bordet og begynner å spise.) Kjerringa: Det er den beste suppa jeg noen gang har spist! Gutten: Tenk at man kan koke suppe bare på en helt vanlig spiker!

Problem: Det skuespillet skal handle om

Forsøk på å løse problemet

Replikker: Hva personene sier til hverandre

Parenteser: Instruksjoner til skuespillerne

Problemet er løst

Avslutning: Poenget med historien

Så blekket_270209.indd 48

27-02-09 12:22:57

Personer – rollefigurer i skuespillet I starten står en rolleliste med de personene eller karakterene som er med i stykket. Hver skuespiller som får en rolle i stykket, skal spille en av personene i rollelisten.

Lære hvordan et manus til et skuespill er bygget opp, og gjøre et kjent eventyr om til et skuespillmanus.

Scenen – der handlingen forgår Setningene om scenen beskriver hvordan det ser ut der handlingen foregår. Det er forklaringer til den som skal sette fram møbler og andre rekvisitter (ting) på scenen, og til skuespillerne om hva de skal gjøre når skuespillet starter.

Mål:

PL AR

Skrivemåte

Replikker Nesten hele eventyret består av at rollefigurene snakker sammen. Det hver og en sier, heter replikker. Alle replikkene må inneholde ord som det er naturlig for hver rollefigur å bruke. Hver replikk må være viktig for handlingen.

Hvem skal si neste replikk? Hver nye replikk begynner på en ny linje. For at skuespillerne skal vite hvem som skal si neste replikk, står karakterens navn foran hver replikk. Tegnet etter navnet heter kolon. Det betyr «nå kommer det».

D ER IN G

Hva skal personene gjøre? I et skuespillmanus står deler av teksten i parentes.

• (Gutten løper ut og kommer straks tilbake …)

Det som står i parentes, er instruksjoner til skuespillerne som forteller hva de skal gjøre – hvordan de skal opptre på scenen.

Så blekket_270209.indd 49

27-02-09 12:22:59

PL AR

Skriv selv Skriv et skuespill med to eller tre personer. Idémyldring

• Rødhette og ulven – eller et annet kort eventyr eller en fabel som du kjenner godt • Løven og musa – skriv et skuespill til disse illustrasjonene:

Planlegg 1 Del ideer med en medelev: • Hvem er hovedpersonen? Beskriv hovedpersonen. Hvordan er den andre hovedpersonen? Den tredje? • Hva er problemet som hovedpersonen skal løse? • Hvordan forsøker hovedpersonen å løse problemet? • Hva er poenget med historien?

D ER IN G

2 Gjengi historien som en samtale mellom personene. Tenk over hva du ville sagt hvis det som skjer i fortellingen hendte deg. Hva ville personene sagt? 3 Skriv nøkkelord for replikker i en skriveplan, for eksempel slik: Begynnelsen Hva sier personene til hverandre som gjør at vi forstår: • hva som er det store problemet?

Midtdelen Hva sier personene til hverandre som gjør at vi forstår: • hva hovedpersonen gjør for å forsøke å løse problemet?

Slutten Hva sier personene til hverandre som får oss til å forstå: • hvordan problemet i begynnelsen løste seg? • om hovedpersonen er fornøyd med løsningen?

4 Skuespillet må bli like spennende som eventyret!

Skriv et utkast • Skriv rollelisten og beskriv scenen med noen korte setninger. • Bruk skriveplanen din som støtte slik at skuespillet får innledning, midtdel og avslutning i riktig rekkefølge. • Begynn på en ny linje hver gang en person sier noe. Skriv ned navnet på den som snakker først. Husk kolon! • Vent med å sette inn instruksjoner i parenteser til du har skrevet alle replikkene.

Tips Hver replikk skal inneholde noe som leseren må vite for å forstå handlingen. Personene skal for eksempel ikke snakke om været hvis det ikke passer inn i handlingen.

Så blekket_270209.indd 50

27-02-09 12:22:59

Framfør teksten din

PL AR

Sjekkliste • Har du stor bokstav i begynnelsen av alle setningene? • Har du brukt kolon etter navnet i hver replikk? • Er instruksjonene i parentesene forståelige? • Trengs det flere instruksjoner for å få handlingen tydelig fram?

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev. Dere kan lese hver deres rolle: • Er det helt tydelig hvem som skal si hvilken replikk? • Forstår dere handlingen ut fra replikkene? • Er noen av replikkene unødvendige? • Forstår medeleven poenget i slutten av fortellingen? • Gjør forandringer i teksten hvis du fikk gode tips i denne samtalen.

Idé Skuespillet du har skrevet, skal framføres for et publikum. Du må hjelpe til med å lage en god framføring ved å gi tydelige instruksjoner.

D ER IN G

Forbered deg • Kopier manuset slik at alle skuespillerne har ett manus hver. • Fordel rollene mellom skuespillerne. • Sørg for at hver skuespiller leser gjennom sine egne replikker flere ganger, helt til han eller hun kan lese dem sikkert og med innlevelse. Tenk på hvordan rollefigurene har det: Er han/hun glad, lei seg, redd eller spent? • Når rollene er fordelt, må du ta ansvar for å regissere skuespillerne. Det vil si at du instruerer skuespillerne og sørger for at de vet nøyaktig hva de skal gjøre mellom hver replikk. Til dette bruker du instruksjonene i parentesene.

Selve framføringen • Gi en kort introduksjon og si hva skuespillet heter og hva det handler om. • Ha manuset i hånden som støtte hvis en av skuespillerne glemmer replikken sin. • Når skuespillet er ferdig, må alle som har vært med, komme fram på scenen og ta i mot applausen fra publikum.

Tips

Husk å se på publikum når dere snakker. Gå langt fram på scenen – ingen ser eller hører en skuespiller som mumler bakerst på scenen!

Så blekket_270209.indd 51

27-02-09 12:23:00

Oversatt og bearbeidet til norsk av Kathrine Wegge ISBN 9788249212934 Bokmål

Originaltittel: Skriva svenska A Illustrasjoner: Oscar Jonsson

1. utgave / 1. opplag 2009

PL AR

Omslagsdesign: Thor Walter Kristensen Grafisk tilrettelegging: Marit Jakobsen

Trykk: AIT Otta AS

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug

Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo

E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

D ER IN G

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Så blekket_270209.indd 52

27-02-09 12:23:00

PL AR

D ER IN G

Skrivetrening i norsk

Så blekket spruter A Bokmål ISBN 978-82-492-1223-1

9 788249

212231

Så blekket spruter

GAN Aschehoug

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin