Elevene arbeider med hver skrivehandling gjennom tre ulike oppgaver. De får skriverammer og hjelp til idemyldring, og iblant en ferdig innledning. Tanken er at elevene skal få gode igangsettere for egen skriving og få skrevet en tekst de er stolt av og har lyst til å ta vare på.
Hanne Solem
Skriveforståelse 4 – skriv tekster
EM PL AR
Bøkene i serien Skriveforståelse – skriv tekster tar utgangspunkt i fem grunnleggende skrivehandlinger som er sentrale i skriving som grunnleggende ferdighet.
VU
l
in
R
g
D
ER
IN
G
SE
KS
De voksne får dessuten en kort innføring i skrivehandlingene, eksempeltekster til hver skrivehandling og veiledning til hvordan tekstene kan vurderes for å hjelpe elevene videre.
M i n te k s
m a ts
gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
9
788249
219117
Skriveforståelse 4 Bokmål ISBN 978-82-492-1911-7
GAN Aschehoug
Til de voksne
EM PL AR
Skriveforståelse – skriv tekster er en serie bøker som skal være en hjelp, et praktisk verktøy og en inspirasjon i den grunnleggende og tilpassede skriveopplæringen. Skriving er en prosess, og Skriveforståelse – skriv tekster er en igangsetter for prosessen, men også en bok der de ferdige tekstene skrives, eller eventuelt limes, inn. Slik blir boka en dokumentasjon på elevens tekstskaping. Utkast til tekstene skrives fortrinnsvis på egne ark.
SE
KS
Skriveforståelse – skriv tekster tar utgangspunkt i skriving som grunnleggende ferdighet og fem grunnleggende skrivehandlinger, alle hentet fra skrivehjulet (www.skrivesenteret.no). En nærmere innføring i skrivehandlingene står på side 4. Eksempeltekster finner du på side 36.
ER
IN
G
I Skriveforståelse – skriv tekster får elevene tre skriveoppgaver knyttet til hver skrivehandling. De får skriverammer og hjelp til idemyldring, og kanskje en ferdig innledning. Dette varierer fra oppslag til oppslag. Tanken er at elevene skal få gode igangsettere for egen skriving og få skrevet en tekst de er stolt av og har lyst til å ta vare på.
VU
R
D
Det er flere aspekter ved å skrive en tekst som det er nyttig å kjenne til. Disse aspektene er • kommunikasjon • innhold • tekstoppbygging • språkbruk • rettskriving • tegnsetting Når vi vurderer elevenes tekster, kan vi vurdere hvert aspekt uavhengig av de andre. Slik blir vi bevisst på de ulike kvalitetene ved elevens skriveferdighet. Mer om denne analytiske vurderingsmåten står i kapitlet Vurdering av tekster – vurderingsområder på side 41. Vi anbefaler at du setter deg inn i det kapittelet før boka tas i bruk.
Innhold Oversikt over skrivehandlingene .......................................................................4 Å skrive en tekst ......................................................................................................5
EM PL AR
Å forestille seg 1 Leksemaskin ........................................................................................................... 6 2 Den mystiske lyden ...............................................................................................8 3 Voksen for en dag ...............................................................................................10
KS
Å beskrive 4 En deilig middag .................................................................................................. 12 5 Hjemstedet mitt ...................................................................................................14 6 Vikaropplegg ........................................................................................................ 16
IN
G
SE
Å overbevise 7 Å lage lunsj på skolen ......................................................................................... 18 8 Ukepenger ........................................................................................................... 20 9 Bruk sykkelhjelm ..................................................................................................22
D
ER
Å utforske 10 Planeten Mars ....................................................................................................24 11 Å være barn i steinalderen ...............................................................................26 12 Sukker ..................................................................................................................28
VU
R
Å reflektere 13 Å vokse opp i Norge ........................................................................................ 30 14 Musikk ..................................................................................................................32 15 Vann .....................................................................................................................34
Eksempeltekster ............................................................................................36–40 Vurdering av tekster – vurderingsområder ...........................................41–43 Ekstra sider .................................................................................................... 44–47
Oversikt over skrivehandlingene Til de voksne:
EM PL AR
Teksten på side 4 og 5 er formulert i du-form, til eleven. Som lærer finner du din metode for å formidle innholdet til elevene ut fra klassetrinn og faglige forutsetninger. Vi anbefaler at du lanserer de ulike skrivehandlingene gradvis for elevene, for eksempel som en del av et årshjul i skriveopplæringen.
Til deg som er elev:
KS
I denne boka møter du fem skrivehandlinger. Skrivehandlingene kan nok i flere sammenhenger ligne litt på hverandre. Det kan likevel være nyttig for oss for å øve på å skrive på ulike måter. Det handler mye om hvorfor vi skriver, hvem vi skriver for, og hva vi vil bruke skrivingen til.
G
SE
Å forestille seg betyr at du skriver om noe som du tenker deg har skjedd, eller som kan skje, men som ikke er virkelig. Det kan ligne på virkeligheten, men det er fantasi. Du skriver gjerne for å underholde andre. Det du skriver, kan være spennende, morsomt, alvorlig eller hverdagslig.
ER
IN
Å beskrive betyr at du skriver om noe virkelig, gjerne for å informere andre. Det kan for eksempel være å forklare hvordan noe virker eller skal brukes, eller å beskrive en lek, et dyr eller et sted. Det kan også være å skrive et referat eller en oppsummering.
R
D
Å overbevise betyr at du uttrykker meningene dine for å påvirke andre til å bli enige med deg. Da må du begrunne meningene dine på en god måte og utdype det du mener. Du må argumentere for å overbevise.
VU
Å utforske betyr at du bruker det du kan og vet, for å finne ut noe mer og utvikle ny kunnskap. Det kan for eksempel være å bruke det du har lært om naturen, for å finne ut hva som skjer med dyrene om vinteren. Å reflektere betyr at du skriver ned tankene dine – du tenker over noe. Det kan være at du tenker over hvordan du har utført et arbeid, og vurderer hva du synes om innsatsen din. Det kan være at du tenker over hvordan du trives på skolen, og hvordan du liker å ha det med venner. Når du reflekterer, er det som om du snakker med deg selv.
4
Å skrive en tekst
EM PL AR
Når du skal skrive en tekst, må du planlegge teksten. Først må du vite hva du skal skrive om. Kanskje trenger du å samle ideer og kunnskap før du begynner å skrive? Kanskje bør du notere ned ord du kan ha bruk for? Ofte kan det være nyttig å bruke skriverammer som en del av planleggingen. Det kan gi deg ideer til både innhold og til hvordan du kan bygge opp teksten din, slik at du kan se for deg teksten du skal skrive. I denne boka ser du forslag til hvordan ulike skriverammer kan brukes. Noen av ideene er hentet fra www.skrivesenteret.no. Der kan dere finne flere skriverammer.
G
SE
KS
Underveis i skrivingen din vil du sikkert forandre på noe av teksten din. Det kan være nyttig å få hjelp av en læringspartner eller en voksen. Når du er ferdig med å skrive et utkast, er det lurt å lese teksten høyt. Er det noe mer du bør endre på? Har du svart på oppgaven? Har du bygget opp teksten din på en god måte? Utdyper du? Har du lært å bruke avsnitt? Har du variert ordbruken og hvordan du begynner setningene dine? Er det noe annet du burde ha tenkt på?
VU
R
D
ER
IN
Til slutt skal du være din egen sekretær. Da ser du etter om de fleste ordene er skrevet riktig, og om du har husket å sette inn punktum og andre skilletegn du har lært deg. Læreren din vil fortelle deg hva du skal se etter, og hvordan du skal gjøre det.
5
1
Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.
Tenk deg at du i all hemmelighet fikk prøve en ny oppfinnelse: en leksemaskin. Hvordan gikk det? Ble leksene riktig gjort? Lærte du noe? Fikk du bedre tid? Fikk du noen overraskelser? Hva syntes læreren din om leksene? Skriv en tekst der du forestiller deg at du fikk prøve en leksemaskin.
EM PL AR
Leksemaskin
KS
En skriveramme kan være en måte å planlegge skrivingen din på. Her har du forslag til en delvis utfylt skriveramme. Du kan både stryke over og fylle inn mer. Bruk gjerne en læringspartner. Hoveddel
Leksemaskin på prøve. Spennende!
Her plasserte jeg leksemaskinen:
G
SE
Innledning
Avslutning Måtte levere tilbake leksemaskinen.
Dette skjedde når jeg puttet inn:
ER
IN
Mattelekse:
D
Skrivelekse:
VU
R
Engelsklekse: Andre lekser:
Dette syntes læreren om leksene mine:
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 6
Dette syntes jeg om forsøket med leksemaskinen:
7
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
2
Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.
Den mystiske lyden
EM PL AR
Tenk deg at du er på vei hjem. Plutselig hører du en mystisk lyd. Hva kan det være? Er lyden fra et dyr eller et menneske? Eller fra noe helt annet? Det finner du ut av. Hva skjer videre? Skriv en tekst der du forestiller deg hva som skjer når du hører en mystisk lyd.
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner. Hoveddel
Avslutning
På vei hjem. Mystisk lyd.
Jeg tror lyden kommer fra:
KS
Innledning
SE
Oppdager at lyden kommer fra:
VU
R
D
ER
IN
G
Dette skjer videre:
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 8
9
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
3
Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.
Voksen for en dag
EM PL AR
Forestill deg at du er voksen for en dag. Når du våkner om morgenen, er du voksen, og det varer hele dagen. Det er en vanlig dag, du har familie, du har jobb, og du har fritid. Du har både ansvar og frihet. Hvordan blir en slik dag for deg, fra du står opp til du legger deg igjen? Skriv en tekst der du forestiller deg at du er voksen for en dag.
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
Avslutning
Våkner som voksen. Dette er meg: (alder, navn, familie, jobb)
Dette opplever/gjør jeg Morgen:
KS
Hoveddel
D
ER
IN
Formiddag:
G
SE
Innledning
VU
R
Ettermiddag:
Kveld:
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 10
Dette synes jeg om å være voksen en dag:
11
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
4
Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.
En venn av deg skal lage en velsmakende middag for to personer og trenger hjelp. Du bestemmer hvilke retter det skal være. Du skal skrive en god beskrivelse av hva som skal handles inn, nødvendig utstyr, framgangsmåte og lure tips, slik at vennen din klarer å lage middagen. Skriv en tekst der du beskriver hvordan man kan lage en deilig middag for to personer.
EM PL AR
En deilig middag
Middagen jeg har valgt:
Innledning Hoveddel
SE
Dette gjør du:
ER
IN
G
Ingredienser du trenger:
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
VU
R
D
Utstyr du trenger:
Avslutning Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 12
Lure tips:
13
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
5
Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.
Hjemstedet mitt
EM PL AR
Du skal beskrive hjemstedet ditt for en turist. Hvor i Norge er hjemstedet ditt? Hva er typisk for stedet? Hvordan ser det ut der? Hvordan er naturen? Hva er det fint for en turist å se og oppleve? Hvor kan man overnatte? Hva er lurt å ha med av klær og annet? Skriv en tekst der du beskriver hjemstedet ditt for en turist som ikke har vært der før.
Hjemstedet mitt heter:
Innledning
Beliggenhet:
Dette er det fint å se og gjøre:
Overnatting:
VU
R
D
ER
IN
G
Slik ser det ut der:
SE
Hoveddel
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 14
Lure tips:
15
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
6
Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.
Du skal lage et detaljert vikaropplegg for en time i kroppsøving på 4. trinn. Vikaren er ikke kjent i gymsalen, vet ikke hvilket utstyr som finnes, og har lite erfaring som lærer i kroppsøving. Timen skal være variert, ha flere aktiviteter og foregå inne. Lag et vikaropplegg der du detaljert beskriver opplegget for en time i kroppsøving på 4. trinn.
EM PL AR
Vikaropplegg
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner. Klassetrinn:
Innledning
Antall elever:
KS
Tema for timen:
Hoveddel
De ulike aktivitetene med beskrivelse:
SE
Oppvarming:
VU
R
D
Her finner du utstyret:
ER
IN
G
Dette trenger du av utstyr:
Avslutning Slik avslutter du timen:
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 16
Lure tips:
17
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
7
Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.
Å lage lunsj på skolen
EM PL AR
Klassen din vil gjerne at dere skal lage lunsj sammen på skolen en dag i uka, i stedet for å ha med matpakke hjemmefra. Den lokale butikken vil gi dere matvarer i en forsøksperiode. Det er rektor som bestemmer om dere skal få lov. For å overbevise rektor må du ha noen gode argumenter, og du må utdype dem med «bevis».
Skriv et brev til rektor der du prøver å overbevise ham/ henne om at dere skal få lage lunsj på skolen en dag i uka.
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut resten av skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning
Argument 2
Det er bedre enn matpakke.
Bra for klassemiljøet.
Bevis
Bevis
Argument 4
Lærer mye.
Er en del av faget mat og helse.
Bevis
Bevis
IN
ER
VU
R
D
Fersk mat er fristende. Gir bedre appetitt. Gjør oss opplagt.
Argument 3
G
Argument 1
SE
Jeg mener at klassen skal få lov til å lage lunsj på skolen én dag hver uke.
Avslutning Mange gode grunner for lunsj på skolen. Håper du har blitt overbevist.
Det er lurt å kladde på et ark først. 18
Argument 5
Bevis
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
Til rektor
Hilsen
19
8
Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.
Ukepenger
EM PL AR
Du vil gjerne at de voksne hjemme skal gi deg ukepenger. For å overbevise dem om at du fortjener det, må du ha noen gode argumenter, og du må utdype dem med «bevis». Argumentene kan for eksempel handle om at du vil gjøre ulike oppgaver hjemme, at du vil lære deg å spare og disponere penger, eller at det vil gi deg mulighet til å ta mer ansvar. Skriv et brev til de voksne hjemme der du prøver å overbevise dem om at du fortjener ukepenger.
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
Argument 2
Argument 3
Argument 4
Argument 5
Bevis
Bevis
ER
IN
G
Argument 1
SE
Innledning
Bevis
VU
R
D
Bevis
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. 20
Bevis
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
Kjære
Hilsen
21
9
Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.
Bruk sykkelhjelm
Skriv et brev til samferdselsministeren der du prøver å overbevise ham eller henne om at sykkelhjelm bør bli påbudt.
EM PL AR
Hvert år blir mange syklister alvorlig skadet i trafikken. Mange av disse skadene kunne vært avverget hvis alle brukte sykkelhjelm. Du mener at det er mange gode grunner til at hjelm bør bli påbudt i trafikken, og du vil prøve å overbevise samferdselsministeren om at du har rett.
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
Argument 2
Argument 3
Argument 4
Argument 5
Bevis
Bevis
ER
IN
G
Argument 1
SE
Innledning
Bevis
VU
R
D
Bevis
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. 22
Bevis
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Til samferdselsministeren
Hilsen
23
10
Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.
Planeten Mars
Skriv en tekst der du utforsker planeten Mars.
EM PL AR
Før trodde mange at det fantes levende vesener på Mars, såkalte marsboere. De ble gjerne fremstilt som små, grønne figurer. Nå vet vi bedre, takket være forskning. Det gjøres stadig nye oppdagelser om planeten Mars, selv om det ennå er mye vi ikke vet. Men hva er funnet ut om planeten til nå? Bruk bøker, Internett og det du allerede vet om Mars, til å utforske planeten.
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning
SE
Hva vet vi om planeten Mars? Det har jeg prøvd å finne ut.
Hoveddel
Årstider og temperatur:
G
Størrelse:
Lengde på døgn og år.
VU
R
D
ER
IN
Utseende og landskap:
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 24
Vann og luft:
Annet:
25
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
11
Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.
Å være barn i steinalderen
Skriv en tekst der du utforsker hvordan det var å være barn i steinalderen.
EM PL AR
I steinalderen levde barn under helt andre forhold enn i dag. De bodde annerledes, de hadde andre klær, maten var annerledes, og hverdagen var annerledes. Hvordan var det å være barn i steinalderen? Bruk bøker, Internett og det du allerede vet, til å utforske livet som barn i steinalderen.
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
KS
Innledning
Mat:
Farer:
Arbeidsoppgaver:
VU
R
D
ER
IN
G
Bolig:
SE
Hoveddel
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 26
Lek:
Språk:
27
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
12
Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.
Sukker
EM PL AR
Vi kan få i oss sukker på to måter. Den ene er gjennom mat og drikke som inneholder naturlig sukker, for eksempel druer og appelsinjus. Den andre er gjennom mat og drikke som er tilsatt sukker, for eksempel kaker og brus. Over halvparten av oss får i oss mer sukker enn det som er anbefalt. Hvordan påvirker egentlig sukker kroppen vår? Bruk bøker, Internett og det du allerede vet, til å utforske hvordan sukker påvirker kroppen.
Skriv en tekst der du utforsker hva sukker gjør med kroppen.
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
SE
Innledning Hoveddel
IN
G
Eksempler på mat og drikke med naturlig sukker:
ER
Hva kan være sunt med mat og drikke med naturlig sukker:
R
D
Hva kan være mindre bra:
VU
Eksempler på mat og drikke som er tilsatt sukker:
Negativ påvirkning på kroppen:
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 28
29
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
13
Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.
Å vokse opp i Norge
Hva forbinder du med et godt liv? På hvilke måter er det godt for barn å vokse opp i Norge? Skriv en tekst der du reflekterer over på hvilke måter det er godt for barn å vokse opp i Norge.
EM PL AR
Norge regnes som et godt land for barn å vokse opp i. Ifølge barnas rettigheter, som er vedtatt av FN, har alle barn rett til et godt liv.
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
Hoveddel Om mat og helsetilbud:
Om fritid:
VU
R
D
ER
IN
G
Om barnehage og skole:
SE
KS
Innledning
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 30
Om bolig:
Annet:
31
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
14
Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.
Du liker sikkert å høre på musikk av og til. Hva liker du å høre på? Hva gjør ulike typer musikk med deg? Hva får det deg til å føle eller gjøre? Kanskje liker du å synge eller spille et instrument? Hvorfor? Hva betyr musikk for deg? Skriv en tekst der du reflekterer over hva musikk betyr for deg.
EM PL AR
Musikk
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
KS
Innledning
SE
Hoveddel
G
Musikk jeg liker:
ER
IN
Dette får musikk meg til å tenke på / føle:
R
D
Dette får jeg lyst til å gjøre når jeg hører på musikk:
VU
Musikk er viktig for meg fordi:
Annet:
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 32
33
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
15
Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.
Vann
Men hva betyr egentlig vann for deg? Hvilke gleder gir vann deg? Hva trenger du vann til? Hvordan ville hverdagen vært hvis du fikk beskjed om at vi måtte spare på vannet?
EM PL AR
Har du tenkt over at vi i Norge er heldige som alltid har tilgang til rent vann? Vi synes til og med det er helt vanlig å dusje og vaske klærne våre i drikkevann. Vann er en selvfølge for oss.
Skriv en tekst der du reflekterer over hva vann betyr for deg.
KS
Planlegg skrivingen ved å fylle ut skriverammen. Bruk gjerne en læringspartner.
SE
Innledning
G
Hoveddel
D
ER
Jeg bruker vann til:
Hvis jeg måtte spare på vannet:
IN
Jeg drikker vann når:
Annet:
VU
R
Vann får meg til å tenke på:
Noe av det beste med vann er:
Avslutning
Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 34
35
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
Eksempeltekst – Å forestille seg Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.
Konge for en dag
EM PL AR
En morgen jeg våknet, våknet jeg som konge. Jeg vet ikke hvordan det hadde skjedd, men jeg var altså blitt konge av Norge for en dag. Jeg skjønte at det kom til å bli en spennende dag, så jeg spratt ut av himmelsenga. Tjeneren hadde lagt fram fine klær. Jeg kledde på meg i en fei. Kronen av gull passet akkurat.
SE
KS
Først spiste jeg en herlig frokost. Det var nybakte boller og iskald sjokolademelk. Dronningen hadde nok ikke stått opp, for jeg spiste helt alene. Da jeg skulle rydde av bordet, spratt det fram en tjener. Konger rydder jo ikke opp etter seg!
IN
G
Jeg tok en tur ut på balkongen. Det er jo der kongen står 17. mai og vinker. Jeg prøvde å vinke med kronen, men den var for tung. Flosshatt er nok best.
D
ER
Snart var det møte med statsministeren og regjeringen. Det var ganske kjedelig. Jeg skrev under på mange papirer og håpet at de snart ville bli ferdig.
VU
R
Med en gang møtet var over, gikk jeg tilbake til himmelsenga. Den var super å hoppe i! Og hvorfor ikke spise middag i senga? Tjenerne serverte meg kalkun og en hel sjokoladefontene. Jeg ble så stappmett at jeg sovnet. Det var litt synd at jeg sovnet, for da jeg våknet, var jeg bare meg selv i min egen seng.
36
Eksempeltekst – Å beskrive Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.
Slanger
EM PL AR
En slange har ikke lemmer. Det betyr at den ikke har armer og bein. Likevel kan den bevege seg veldig raskt, og den kan til og med klatre i trær.
Alle slanger er rovdyr. Det betyr at de jakter og spiser andre dyr. De fleste slanger spiser dyr som er mye større enn dem selv, for de kan nemlig åpne munnen til et kjempegap. En pytonslange kan svelge både griser og antiloper, ja, til og med en hel krokodille!
SE
KS
Selv om slangene har tenner, kan de ikke tygge. Tennene bruker de til å gripe om byttet og skyve maten ned i svelget. Noen slanger har gifttenner i tillegg, slik som hoggormen. Større giftslanger som kobra og klapperslange lever ikke i Norge.
IN
G
Heldigvis jakter ikke slanger på mennesker, men de kan bite oss hvis de blir skremt.
VU
R
D
ER
Blir man bitt av en giftslange, må man oppsøke lege. Hos legen kan man få sprøytet inn en motgift. Slangebitt er nok verre for dyr!
37
Eksempeltekst – Å overbevise Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.
Kjære rektor
EM PL AR
Du sier at vi ikke får kaste snøball på skolen. Det synes jeg er dårlig gjort. Jeg håper du vil ombestemme deg etter at du har lest dette brevet.
Jeg mener at snøballkasting skal være lov, fordi det er en gøyal lek som ikke trenger å være farlig. Vi klarer helt fint å kaste snøball uten å sikte etter hodet. Jeg synes du skal stole på oss.
SE
KS
En annen grunn er at selv om snøballkasting er forbudt, får man likevel lyst til å kaste snøball. Men da må man gjøre det fort når ingen voksne ser det. Da er det faktisk mye mer sannsynlig å treffe hodet og skade andre.
IN
G
En tredje grunn er at det ikke er så mye å finne på ute i friminuttene. Da er det slik at hvis snøen er kram, er snøballkasting topp. Vi kan naturligvis bygge snømann, men det er ikke alltid nok snø til det. Dessuten er det ofte noen som ødelegger den.
D
ER
Her hvor vi bor, er det ikke så mange dager om vinteren at det er kram snø. Altså trenger du ikke være redd hele vinteren for at noen skal få skadet hodet sitt av en snøball.
VU
R
Til slutt har jeg to gode forslag: 1 Vi kan ha et område i skolegården som er merket med «Snøballfri sone». Jeg kan lage den plakaten. 2 Der det er lov med snøball, kan vi ha plakater med «Forbudt å sikte på hodet». De kan jeg også lage. Og du kan finne på en straff for dem som ikke følger regelen. Jeg håper du ombestemmer deg! Vennlig hilsen Knut
38
Eksempeltekst – Å utforske Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.
Hvordan var klesvask i gamle dager?
EM PL AR
Jeg legger ofte klærne mine til vask når de er litt skitne. Det er veldig lett å vaske klær i dag. Men hvordan var det før – altså før man hadde innlagt vann og vaskemaskin, og før man hadde mange klær å bytte mellom? Det har jeg prøvd å finne ut av.
KS
For 150 år siden var det veldig mange som ikke hadde andre klær enn dem de hadde på seg. Det må jo bety at klærne aldri eller sjelden ble vasket. Det kan ikke ha vært særlig bra å gå i de samme skitne klærne hele tiden! Det luktet nok vondt også.
ER
IN
G
SE
Jeg har funnet ut at noen steder vasket man klærne sine én gang i året. Jeg tror det alltid var damer som vasket. De vasket klærne i elva eller i store kar, og ofte i kaldt vann. Noen varmet opp vann over ilden, og det tok lang tid. Dessuten var det glovarme vannet farlig. Jeg har lest at de brukte mye annet enn såpe, for eksempel melk eller vannet som var igjen i gryta når fisken var kokt. Det vanligste var visst lut. Lut er veldig sterkt, så mange må ha fått såre hender av å vaske klær.
R
D
Da noen fant opp en oppskrift på såpe, lagde man den gjerne selv. Det var altfor dyrt å kjøpe den. Såpen lagde man av lut, olje og vann.
VU
Klærne ble som oftest tørket ute. Det betyr at været var viktig for at vasken skulle tørke. Etter hvert ble det nok vanlig å vaske klær litt oftere. Likevel var det tungvint før man fikk vaskemaskin. Nå er det dessuten ikke bare damer som vasker!
39
Eksempeltekst – Å reflektere Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.
Å ha et sted å bo
EM PL AR
For de fleste i Norge er det en selvfølge å ha et sted å bo. Det er bare ikke alltid vi tenker over hvor heldige vi er.
Hvis noen spør hvor jeg bor, kan jeg svare på det. Jeg har en adresse. Det er det ikke alle som har. Jeg har et sted jeg kaller hjem. Når jeg har vært et sted, går jeg hjem etterpå. Eller kanskje blir jeg hentet. Når vi er på ferie, er det godt å komme hjem.
SE
KS
Hjemme har jeg tingene mine. Jeg trenger ikke å bære på alt jeg eier, fordi jeg ikke har noe sted å bo. Jeg kan ha tingene mine på rommet. Det deler jeg med søsteren min. Men jeg har mitt eget skap.
IN
G
Det er fint å ha en seng. Jeg er glad for at jeg kan krype under dyna om kvelden og være der til neste morgen. Selv om jeg kan bli sur når mamma sier jeg skal legge meg, så er jeg glad i senga mi. Jeg er så glad i den at jeg ofte ikke har lyst til å stå opp!
VU
R
D
ER
Jeg har et sted å bo. Det er jeg glad for.
40
Vurdering av tekster – vurderingsområder Det er flere aspekter ved å skrive en tekst som det er nyttig å kjenne til. Disse aspektene er
EM PL AR
• kommunikasjon • innhold • tekstoppbygging • språkbruk • rettskriving • tegnsetting
IN
G
SE
KS
Når vi vurderer elevenes tekster, kan vi se nærmere på de overnevnte aspektene ved skriving, også kalt vurderingsområder. Ved å se på hvert vurderingsområde for seg, altså foreta en analytisk vurdering, kan vi se kvaliteter ved teksten uavhengig av andre aspekter. En elev kan for eksempel ha bygget opp teksten sin på en god måte selv om innholdet kanskje ikke er særlig relevant for skriveoppgaven. Ved å sammen holde elevens ferdigheter innenfor hvert vurderingsområde kan vi danne oss en enkel mestringsprofil. Den kunnskapen dette gir, hjelper oss som lærere til å korrigere vår egen undervisning.
VU
R
D
ER
Det er i stor grad vår undervisning, veiledning og tilbakemelding som er avgjørende for elevens skriveutvikling og motivasjon for skriving. Eleven er også avhengig av å få gode og varierte skriveoppgaver, gode igangsettere og hjelp til gode prosesser fra utkast til ferdig produkt. Skriverammer er et godt hjelpemiddel. Gode eksempel tekster er svært nyttig. Bruk gjerne gode elevtekster som modelltekster når det er mulig – de vil være innenfor et nivå som elevene kan strekke seg etter. Du som lærer kan også skrive modelltekster. De forventningene vi har innenfor hvert vurderingsområde, er naturligvis avhengig av skriverens forutsetninger, klassetrinn og type tekst, og av den opplæringen vi har gitt elevene.
Kommunikasjon Som skriver er det viktig å kunne kommunisere med leseren. Da må teksten fange interesse. Det kan skriveren oppnå ved å henvende seg direkte til en leser på en
41
EM PL AR
måte som passer til formålet med skrivingen, gjerne både innledningsvis og under veis i teksten. En tittel og en innledning som fanger interesse og orienterer oss om hva teksten handler om, gir oss lyst til å lese videre. Hvis interessen opprettholdes i den videre lesingen og teksten virker troverdig, kommuniserer teksten godt. Selv om mottakeren, altså leseren, kan være en tenkt mottaker, vet skriveren hvem teksten er ment for. Dette påvirker skrivemåten. Det er nyttig at elevene blir vant til å lese tekstene sine høyt for hverandre, eventu elt at læreren leser høyt. Da hører man lettere i hvilken grad teksten kommuniserer. Fremhev gjerne elementer ved en tekst som bidrar til kommunikasjon, som gode eksempler for elevene.
Innhold
IN
Tekstoppbygging
G
SE
KS
Innholdet skal være relevant. Det skal altså svare på «skriveoppdraget». Teksten bør ha flere innholdsmomenter, og det bør være en viss grad av utdyping av de ulike momentene. Et tips kan være å be elevene ha med et visst antall momenter når de skriver, og at hvert moment må utdypes med én eller flere setninger. Momentene kan gjerne være en del av et tankekart eller en skriveramme i forkant av skrivingen, gjerne som et felles arbeid i klassen.
R
D
ER
Tekstoppbygging handler om organisering av teksten – det at teksten har en struktur. Innledning og avslutning er en del av en slik struktur. Det å mestre en tematisk sammenheng mellom og innenfor de ulike delene av teksten er en viktig del av skriveopplæringen. Etter hvert lærer elevene å organisere tekstene i tematiske avsnitt som også er markert grafisk.
VU
Tekstoppbygging handler også om flyt i teksten – tekstbinding. God tekstbinding gjør teksten god å lese. Eksempler på bindeord som kan bidra til flyt, er og, men, fordi, dessuten, ellers, for eksempel, siden.
Språkbruk Språkbruk handler blant annet om variasjon i språket – variasjon i ordforråd og variasjon i begynnelsen av setningene. Gi gjerne elevene eksempler på ulike setningsstartere: Vi spilte fotball i storefri. / I storefri spilte vi fotball. / Som vanlig spilte vi fotball i storefri. / Fotball var det vi holdt på med i storefri.
42
Bruk av adjektiv beriker også språket. Elevene kan gjerne få øvelser der de skal «fargelegge» setninger ved å bruke adjektiv/adverb. Eksempel: Hunden snek Den store, rufsete hunden snek seg lydløst etter den lille hvite seg etter katten. katten.
EM PL AR
Ordbruken bør dessuten være relevant – for eksempel bør en fagtekst inneholde fagord. Setningene bør være meningsbærende.
Rettskriving
De lydrette ordene er de vi først forventer at elevene skriver riktig. Deretter kommer de mest brukte høyfrekvente ordene, der utvalget stadig utvides, og så sammen satte ord. Dialektrelaterte feil må vi regne med. Stor bokstav etter store skilletegn er også en del av rettskrivingen.
ER
Tegnsetting
IN
G
SE
KS
Når du vurderer elevens rettskriving, er det nyttig å se etter om et feilskrevet ord er en «slengerfeil» eller en feil som gjentar seg. Er for eksempel stum h utelatt i et ord ett sted, men ikke i tilsvarende ord senere i teksten, er det en typisk slengerfeil som eleven enkelt kan rette opp. Er eleven mer konsekvent i å utelate stum h eller andre stumme lyder, er dette noe dere må arbeide spesielt med. Når elevene skal være sekretær på sin egen tekst, bør læreren velge hva de skal rette spesiell oppmerksom het mot, ut fra ferdighetene til hver enkelt elev.
R
D
Det første elevene mestrer av tegnsetting, er store skilletegn som punktum, utrops tegn og spørsmålstegn. Etter hvert tar de i bruk anførselstegn, kolon, tankestrek og parentes.
VU
De enkleste kommareglene er komma foran men og ved oppramsing. Det er først på mellomtrinnet at vi kan regne med at elevene mestrer komma mellom helsetninger og etter foranstilt leddsetning. Når du skal vurdere bruken av skilletegn, tar du utgangspunkt i det nivået du forventer ut fra opplæringen.
43
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
EM PL AR KS SE G IN
ER
© 2018 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS ISBN 978-82-492-1911-7 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2018
D
Forlagsredaktør: Kristin Hide
R
Grafisk design og tilrettelegging: Format B7, Beate Syversen Trykk og ferdiggjøring: 07 Gruppen AS, 2018
VU
Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Forfatteren har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.