Skriveforståelse 3 - skriv tekster by GAN Aschehoug

Elevene arbeider med hver skrivehandling gjennom tre ulike oppgaver. De får skriverammer og hjelp til idemyldring, og iblant en ferdig innledning. Tanken er at elevene skal få gode igangsettere for egen skriving og få skrevet en tekst de er stolt av og har lyst til å ta vare på.

Hanne Solem

Skriveforståelse 3 – skriv tekster

EM PL AR

Bøkene i serien Skriveforståelse – skriv tekster tar utgangspunkt i fem grunnleggende skrivehandlinger som er sentrale i skriving som grunnleggende ferdighet.

De voksne får dessuten en kort innføring i skrivehandlingene, eksempeltekster til hver skrivehandling og veiledning til hvordan tekstene kan vurderes for å hjelpe elevene videre.

M i n te k s

m a ts

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

788249

219100

Skriveforståelse 3 Bokmål ISBN 978-82-492-1910-0

GAN Aschehoug

Til de voksne

EM PL AR

Skriveforståelse – skriv tekster er en serie bøker som skal være en hjelp, et praktisk verktøy og en inspirasjon i den grunnleggende og tilpassede skriveopplæringen. Skriving er en prosess, og Skriveforståelse – skriv tekster er en igangsetter for prosessen, men også en bok der de ferdige tekstene skrives, eller eventuelt limes, inn. Slik blir boka en dokumentasjon på elevens tekstskaping. Utkast til tekstene skrives fortrinnsvis på egne ark.

Skriveforståelse – skriv tekster tar utgangspunkt i skriving som grunnleggende ferdighet og fem grunnleggende skrivehandlinger, alle hentet fra skrivehjulet (www.skrivesenteret.no). En nærmere innføring i skrivehandlingene står på side 4. Eksempeltekster finner du på side 36.

I Skriveforståelse – skriv tekster får elevene tre skriveoppgaver knyttet til hver skrivehandling. De får skriverammer og hjelp til idemyldring, og kanskje en ferdig innledning. Dette varierer fra oppslag til oppslag. Tanken er at elevene skal få gode igangsettere for egen skriving og få skrevet en tekst de er stolt av og har lyst til å ta vare på.

Det er flere aspekter ved å skrive en tekst som det er nyttig å kjenne til. Disse aspektene er • kommunikasjon • innhold • tekstoppbygging • språkbruk • rettskriving • tegnsetting Når vi vurderer elevenes tekster, kan vi vurdere hvert aspekt uavhengig av de andre. Slik blir vi bevisst på de ulike kvalitetene ved elevens skriveferdighet. Mer om denne analytiske vurderingsmåten står i kapitlet Vurdering av tekster – vurderingsområder på side 41. Vi anbefaler at du setter deg inn i det kapittelet før boka tas i bruk.

Innhold Oversikt over skrivehandlingene .......................................................................4 Å skrive en tekst ......................................................................................................5

EM PL AR

Å forestille seg 1 En dag med flaks .................................................................................................. 6 2 På jobb i dyrehagen ..............................................................................................8 3 Enden av regnbuen .............................................................................................10

Å beskrive 4 Et vilt dyr .............................................................................................................. 12 5 17. mai i Norge .....................................................................................................14 6 Kortspill ................................................................................................................. 16

Å overbevise 7 Halloween ............................................................................................................. 18 8 Vi fortjener sommerferie! ................................................................................. 20 9 Kjæledyr ................................................................................................................22

Å utforske 10 Hva vet vi om dinosaurene? ............................................................................24 11 Å være voksen ....................................................................................................26 12 Hvorfor regner det? ..........................................................................................28

Å reflektere 13 Å kunne lese og skrive ..................................................................................... 30 14 Fritid .....................................................................................................................32 15 Sola .......................................................................................................................34 Eksempeltekster ............................................................................................36–40 Vurdering av tekster – vurderingsområder ...........................................41–43 Ekstra sider .................................................................................................... 44–47

Oversikt over skrivehandlingene Til de voksne:

EM PL AR

Teksten på side 4 og 5 er formulert i du-form, til eleven. Som lærer finner du din metode for å formidle innholdet til elevene ut fra klassetrinn og faglige forutsetninger. Vi anbefaler at du lanserer de ulike skrivehandlingene gradvis for elevene, for eksempel som en del av et årshjul i skriveopplæringen.

Til deg som er elev:

I denne boka møter du fem skrivehandlinger. Skrivehandlingene kan nok i flere sammenhenger ligne litt på hverandre. Det kan likevel være nyttig for oss for å øve på å skrive på ulike måter. Det handler mye om hvorfor vi skriver, hvem vi skriver for, og hva vi vil bruke skrivingen til.

Å forestille seg betyr at du skriver om noe som du tenker deg har skjedd, eller som kan skje, men som ikke er virkelig. Det kan ligne på virkeligheten, men det er fantasi. Du skriver gjerne for å underholde andre. Det du skriver, kan være spennende, morsomt, alvorlig eller hverdagslig.

Å beskrive betyr at du skriver om noe virkelig, gjerne for å informere andre. Det kan for eksempel være å forklare hvordan noe virker eller skal brukes, eller å beskrive en lek, et dyr eller et sted. Det kan også være å skrive et referat eller en oppsummering.

Å overbevise betyr at du uttrykker meningene dine for å påvirke andre til å bli enige med deg. Da må du begrunne meningene dine på en god måte og utdype det du mener. Du må argumentere for å overbevise.

Å utforske betyr at du bruker det du kan og vet, for å finne ut noe mer og utvikle ny kunnskap. Det kan for eksempel være å bruke det du har lært om naturen, for å finne ut hva som skjer med dyrene om vinteren. Å reflektere betyr at du skriver ned tankene dine – du tenker over noe. Det kan være at du tenker over hvordan du har utført et arbeid, og vurderer hva du synes om innsatsen din. Det kan være at du tenker over hvordan du trives på skolen, og hvordan du liker å ha det med venner. Når du reflekterer, er det som om du snakker med deg selv.

Å skrive en tekst

EM PL AR

Når du skal skrive en tekst, må du planlegge teksten. Først må du vite hva du skal skrive om. Kanskje trenger du å samle ideer og kunnskap før du begynner å skrive? Kanskje bør du notere ned ord du kan ha bruk for? Ofte kan det være nyttig å bruke skriverammer som en del av planleggingen. Det kan gi deg ideer til både innhold og til hvordan du kan bygge opp teksten din, slik at du kan se for deg teksten du skal skrive. I denne boka ser du forslag til hvordan ulike skriverammer kan brukes. Noen av ideene er hentet fra www.skrivesenteret.no. Der kan dere finne flere skriverammer.

Underveis i skrivingen din vil du sikkert forandre på noe av teksten din. Det kan være nyttig å få hjelp av en læringspartner eller en voksen. Når du er ferdig med å skrive et utkast, er det lurt å lese teksten høyt. Er det noe mer du bør endre på? Har du svart på oppgaven? Har du bygget opp teksten din på en god måte? Utdyper du? Har du lært å bruke avsnitt? Har du variert ordbruken og hvordan du begynner setningene dine? Er det noe annet du burde ha tenkt på?

Til slutt skal du være din egen sekretær. Da ser du etter om de fleste ordene er skrevet riktig, og om du har husket å sette inn punktum og andre skilletegn du har lært deg. Læreren din vil fortelle deg hva du skal se etter, og hvordan du skal gjøre det.

Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.

En dag med flaks

Skriv en tekst der du forestiller deg en hel dag med flaks.

EM PL AR

Forestill deg at du på en vanlig hverdag hadde skikkelig flaks. Alt gikk bra, du var heldig hele tiden. Hvordan ble denne dagen?

En skriveramme kan være en måte å planlegge skrivingen din på. Her har du forslag til en utfylt skriveramme. Du kan både stryke over og fylle inn mer. Bruk gjerne en læringspartner.

Hoveddel

Skikkelig flaks en hel dag.

Fant en hundrelapp på vei til skolen.

Dagen over. Slutt på flaks. Men kattungen var min!

Læreren hadde bursdag, alle fikk kake.

Avslutning

Skal fortelle om den dagen.

Innledning

Jeg klarte alle oppgavene. Kunne svare på alt.

Best i ballspill i gymtimen.

Ikke lekser.

Fikk en kattunge av naboen.

På neste side ser du innledningen til fortellingen. Skriv hoveddelen og avslutningen. Det er lurt å kladde på et ark først. 6

En dag med flaks N책 skal jeg fortelle om en dag jeg hadde skikkelig flaks. Alt gikk bra den

EM PL AR

dagen, b책de p책 skolen og ellers. Flaksen begynte allerede p책 skoleveien.

Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.

På jobb i dyrehagen

Skriv en tekst der du forestiller deg en dag du tok over som dyrepasser i dyrehagen.

EM PL AR

Å jobbe i en dyrehage er et stort ansvar. Forestill deg at en dyrepasser i dyrehagen ble syk, slik at du måtte overta for en dag. Hvordan ble den dagen? Hvordan var det å passe de ulike dyrene?

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Avslutning

Hoveddel

Dyrepasser syk. Disse dyrene passet jeg på: Jeg får jobben.

Dette gjorde jeg med dyrene:

Noe spesielt som skjedde:

Annet:

På neste side ser du innledningen til fortellingen. Skriv hoveddelen og avslutningen. Det er lurt å kladde på et ark først. 8

PĂĽ jobb i dyrehagen En gang ble en som jobber i dyrehagen, syk. Jeg fikk overta og ble

EM PL AR

dyrepasser for en dag. Det ble litt av en dag!

Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.

Har du hørt at det betyr lykke å finne enden av regnbuen? Der skal det være noe spesielt. Hva kan det være? En skatt? Tenk om det var deg som oppdaget enden av regnbuen. Hva fant du der? Skriv en tekst der du forestiller deg at du fant enden av regnbuen.

EM PL AR

Enden av regnbuen

Hoveddel

En gang ville jeg prøve å finne enden av regnbuen.

Dette skjedde underveis:

Innledning

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Ved enden av regnbuen fant jeg:

Dette gjorde jeg med det jeg fant:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 10

Avslutning

EM PL AR

Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.

Et vilt dyr

EM PL AR

Velg deg et vilt dyr som lever i Norge. Hva er spesielt med dette dyret? Hvordan ser det ut? Hva liker det å spise? Hvordan får det tak i mat? Hvor i landet holder det til? Når får dyret unger? Hvem er fiender? Hvilke spesielle egenskaper har dyret? Kan det løpe fort, har det spesielt godt syn, eller har det noen andre egenskaper? Sover dyret om vinteren?

Skriv en tekst der du beskriver et vilt dyr som lever i Norge.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Dyret jeg har valgt:

Innledning Hoveddel

Utbredelse:

Mat:

Utseende:

Bolig:

Størrelse:

Unger: Annet:

Spesielle egenskaper: Fiender:

Avslutning Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 12

Hvordan skaffer det seg mat:

EM PL AR

Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.

17. mai i Norge

Skriv en tekst der du beskriver hvordan vi feirer 17. mai i Norge. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

EM PL AR

Hvert år kommer det turister til Norge for å oppleve hvordan vi feirer 17. mai. Nå skal du beskrive denne feiringen for en turist som aldri har opplevd 17. mai i Norge før.

Hoveddel

Dette gjør vi 17. mai. Om morgenen:

Typiske klesplagg 17. mai:

Grunnen til at vi feirer 17. mai:

Jeg skal beskrive hvordan vi feirer 17. mai.

Innledning

Typisk mat 17. mai:

Om formiddagen:

Om ettermiddagen/kvelden:

Avslutning Det jeg liker best med 17. mai, er:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 14

Annet:

EM PL AR

Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.

Kortspill

EM PL AR

Når vi spiller kort, er det viktig at alle som deltar, kan reglene. Noen ganger har vi kanskje lært ulike regler for et kortspill. Da er det viktig å bli enig om hvilke regler som skal gjelde, før spillet begynner. Beskriv reglene i et kortspill du kan, for en som ikke kan spillet. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Jeg skal beskrive reglene i kortspillet ________________________

Innledning

Regler som følges:

Slik avsluttes spillet:

Antall kort til hver:

Så mange kan delta:

Hoveddel

Hvem begynner:

Avslutning

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 16

Lure tips:

EM PL AR

Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.

Halloween

EM PL AR

Foreldrene på skolen har foreslått et forbud mot å feire halloween. De har hørt at noen holdes utenfor, og at en del kjøper dyre kostymer. Det er dessuten ikke alle voksne som liker at barn ringer på døra og ber om godteri. Du synes at dere skal få lov til å feire halloween, og vil prøve å overbevise de voksne. For å klare det må du ha flere gode grunner.

Skriv et brev til foreldrene på skolen der du prøver å overbevise dem om at dere skal få lov til å feire halloween.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut resten av skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Jeg mener vi skal få feire halloween fordi vi kan gjøre det på en måte som gjør det gøy for alle.

Grunnen til at jeg mener dette, er: Vi kan lage en plan, slik at alle har noen å gå sammen med.

Andre gode grunner: Vi trenger ikke bruke penger på kostymer. Vi kan låne av hverandre.

Dessuten:

Til slutt vil jeg si at:

Det er lurt å kladde på et ark først. 18

EM PL AR

Til foreldrene

Hilsen 19

Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.

Vi fortjener sommerferie!

EM PL AR

Rektor på skolen lurer på om dere lærer nok på skolen til å fortjene sommerferie. Du synes at dere lærer mye og arbeider mye på skolen, og at ferien derfor er vel fortjent. Dessuten mener du at dere har godt av ferie. Du vil prøve å overbevise rektor om at du har rett.

Skriv et brev til rektor der du prøver å overbevise ham eller henne om at dere fortjener sommerferie.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Grunnen til at jeg mener dette, er:

Jeg mener at vi fortjener sommerferie fordi vi lærer og arbeider nok i løpet av den tiden vi bruker på skolearbeid.

Andre gode grunner:

Dessuten:

Til slutt vil jeg si at:

Det er lurt å kladde på et ark først. 20

EM PL AR

Til rektor

Hilsen

Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.

Kjæledyr

EM PL AR

Tenk deg at du ønsker deg et spesielt kjæledyr du synes dere bør ha hjemme. Det er viktig for deg å overbevise de voksne om at det vil være bra for hele familien å ha akkurat dette kjæledyret. Skriv et brev til de voksne der du prøver å overbevise dem om at dere trenger et spesielt kjæledyr. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Jeg mener at fordi vi

Andre gode grunner:

Grunnen til at jeg mener dette, er:

Dessuten:

Til slutt vil jeg si at:

Det er lurt å kladde på et ark først. 22

EM PL AR

Kjære

Hilsen

Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.

Hva vet vi om dinosaurene?

EM PL AR

Dinosaurene er en utdødd dyregruppe som levde for flere millioner år siden. Det var mange ulike typer dinosaurer. Hvilke typer var det? Hva spiste de? Hvor store var de? Fikk de levende unger, eller la de egg? Bruk det du vet fra før, og det nye du finner ut, for eksempel ved hjelp av bøker, for å utforske dette. Skriv en tekst der du utforsker hva vi vet om dinosaurene. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Hva vet vi egentlig om dinosaurene? Det har jeg prøvd å finne ut.

Innledning

Felles kjennetegn for dinosaurer: Hvor de levde:

Temperatur og natur:

Hoveddel

Unger:

Annet:

Ulike dinosaurer Navn

Utseende og størrelse Mat

3 4

Avslutning Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 24

Annet

EM PL AR

Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.

Å være voksen

Skriv en tekst der du utforsker hvordan det er å være voksen.

EM PL AR

Hvordan er det å være voksen? Hva har man av frihet og ansvar? Hvilke fordeler har man som voksen? Er det noen ulemper også? Det skal du utforske.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Hvordan er det egentlig å være voksen? Det har jeg undersøkt ved å

Innledning

Ansvar

Frihet

Arbeid:

snakke med ________________________

Økonomi:

Fritidsaktiviteter:

Bolig:

Familie:

Ferie:

Avslutning

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 26

Annet

EM PL AR

Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.

Hvorfor regner det?

EM PL AR

Noen ganger er det fint at det regner, andre ganger vil vi helst slippe regn. Men hvorfor blir det egentlig regn? Hvor kommer regnet fra? Bruk det du vet fra før, og det nye du finner ut, for eksempel ved hjelp av bøker, for å utforske dette. Skriv en tekst der du utforsker hvorfor det regner.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hvorfor regner det? Hvor kommer regnet fra? Det har jeg prøvd å finne ut.

Hoveddel

Regn er en del av vannets kretsløp. Det har ingen start og ingen slutt.

– Havet varmes opp av sola.

Jeg begynner med havet:

Ulike typer regnvær:

Avslutning

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 28

EM PL AR

Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.

Å kunne lese og skrive Har du tenkt over hvor heldig du er som kan lese og skrive? Det er noe du har bruk for hver dag. Det gir deg også muligheter som du ellers ikke ville hatt.

EM PL AR

Skriv en tekst der du reflekterer over hva det å kunne lese og skrive betyr for deg.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Hoveddel

Dette bruker jeg skriving til i hverdagen:

Dette bruker jeg lesing til i hverdagen:

Hva betyr det for meg at jeg kan lese og skrive? Det har jeg tenkt over.

Innledning

Skriving gir meg også muligheter til:

Lesing gir meg også muligheter til:

Avslutning

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 30

EM PL AR

Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.

Fritid

Skriv en tekst der du reflekterer over hva fritid betyr for deg.

EM PL AR

Å ha fritid betyr å ha tid til å gjøre noe man har lyst til å gjøre. Det kan for eksempel være lek, ballspill, å spille et instrument, danse, tegne eller synge. Du har sikkert noe du liker å drive med i fritiden. Hvorfor er det viktig for deg? Tenk over hva det du gjør i fritiden, betyr for deg.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Innledning

Derfor er det viktig for meg: 1

Dette bruker jeg fritiden til: 1

Hoveddel

Avslutning

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 32

EM PL AR

Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.

Sola

Skriv en tekst der du reflekterer over hva sola betyr for deg. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

Innledning

Vi trenger sola fordi:

Hoveddel Dette får sola meg til å tenke på:

EM PL AR

Hvordan er det å våkne til en solskinnsdag? Hva får du lyst til å gjøre når sola skinner? Hvorfor trenger vi sola?

Annet:

Dette får jeg lyst til å gjøre når sola skinner:

Avslutning

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten en tittel. 34

EM PL AR

Eksempeltekst – Å forestille seg Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Konge for en dag

EM PL AR

En morgen jeg våknet, våknet jeg som konge. Jeg vet ikke hvordan det hadde skjedd, men jeg var altså blitt konge av Norge for en dag. Jeg skjønte at det kom til å bli en spennende dag, så jeg spratt ut av himmelsenga. Tjeneren hadde lagt fram fine klær. Jeg kledde på meg i en fei. Kronen av gull passet akkurat.

Først spiste jeg en herlig frokost. Det var nybakte boller og iskald sjokolademelk. Dronningen hadde nok ikke stått opp, for jeg spiste helt alene. Da jeg skulle rydde av bordet, spratt det fram en tjener. Konger rydder jo ikke opp etter seg!

Jeg tok en tur ut på balkongen. Det er jo der kongen står 17. mai og vinker. Jeg prøvde å vinke med kronen, men den var for tung. Flosshatt er nok best.

Snart var det møte med statsministeren og regjeringen. Det var ganske kjedelig. Jeg skrev under på mange papirer og håpet at de snart ville bli ferdig.

Med en gang møtet var over, gikk jeg tilbake til himmelsenga. Den var super å hoppe i! Og hvorfor ikke spise middag i senga? Tjenerne serverte meg kalkun og en hel sjokoladefontene. Jeg ble så stappmett at jeg sovnet. Det var litt synd at jeg sovnet, for da jeg våknet, var jeg bare meg selv i min egen seng.

Eksempeltekst – Å beskrive Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Slanger

EM PL AR

En slange har ikke lemmer. Det betyr at den ikke har armer og bein. Likevel kan den bevege seg veldig raskt, og den kan til og med klatre i trær.

Alle slanger er rovdyr. Det betyr at de jakter og spiser andre dyr. De fleste slanger spiser dyr som er mye større enn dem selv, for de kan nemlig åpne munnen til et kjempegap. En pytonslange kan svelge både griser og antiloper, ja, til og med en hel krokodille!

Selv om slangene har tenner, kan de ikke tygge. Tennene bruker de til å gripe om byttet og skyve maten ned i svelget. Noen slanger har gifttenner i tillegg, slik som hoggormen. Større giftslanger som kobra og klapperslange lever ikke i Norge.

Heldigvis jakter ikke slanger på mennesker, men de kan bite oss hvis de blir skremt.

Blir man bitt av en giftslange, må man oppsøke lege. Hos legen kan man få sprøytet inn en motgift. Slangebitt er nok verre for dyr!

Eksempeltekst – Å overbevise Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Kjære rektor

EM PL AR

Du sier at vi ikke får kaste snøball på skolen. Det synes jeg er dårlig gjort. Jeg håper du vil ombestemme deg etter at du har lest dette brevet.

Jeg mener at snøballkasting skal være lov, fordi det er en gøyal lek som ikke trenger å være farlig. Vi klarer helt fint å kaste snøball uten å sikte etter hodet. Jeg synes du skal stole på oss.

En annen grunn er at selv om snøballkasting er forbudt, får man likevel lyst til å kaste snøball. Men da må man gjøre det fort når ingen voksne ser det. Da er det faktisk mye mer sannsynlig å treffe hodet og skade andre.

En tredje grunn er at det ikke er så mye å finne på ute i friminuttene. Da er det slik at hvis snøen er kram, er snøballkasting topp. Vi kan naturligvis bygge snømann, men det er ikke alltid nok snø til det. Dessuten er det ofte noen som ødelegger den.

Her hvor vi bor, er det ikke så mange dager om vinteren at det er kram snø. Altså trenger du ikke være redd hele vinteren for at noen skal få skadet hodet sitt av en snøball.

Til slutt har jeg to gode forslag: 1 Vi kan ha et område i skolegården som er merket med «Snøballfri sone». Jeg kan lage den plakaten. 2 Der det er lov med snøball, kan vi ha plakater med «Forbudt å sikte på hodet». De kan jeg også lage. Og du kan finne på en straff for dem som ikke følger regelen. Jeg håper du ombestemmer deg! Vennlig hilsen Knut

Eksempeltekst – Å utforske Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Hvordan var klesvask i gamle dager?

EM PL AR

Jeg legger ofte klærne mine til vask når de er litt skitne. Det er veldig lett å vaske klær i dag. Men hvordan var det før – altså før man hadde innlagt vann og vaskemaskin, og før man hadde mange klær å bytte mellom? Det har jeg prøvd å finne ut av.

For 150 år siden var det veldig mange som ikke hadde andre klær enn dem de hadde på seg. Det må jo bety at klærne aldri eller sjelden ble vasket. Det kan ikke ha vært særlig bra å gå i de samme skitne klærne hele tiden! Det luktet nok vondt også.

Jeg har funnet ut at noen steder vasket man klærne sine én gang i året. Jeg tror det alltid var damer som vasket. De vasket klærne i elva eller i store kar, og ofte i kaldt vann. Noen varmet opp vann over ilden, og det tok lang tid. Dessuten var det glovarme vannet farlig. Jeg har lest at de brukte mye annet enn såpe, for eksempel melk eller vannet som var igjen i gryta når fisken var kokt. Det vanligste var visst lut. Lut er veldig sterkt, så mange må ha fått såre hender av å vaske klær.

Da noen fant opp en oppskrift på såpe, lagde man den gjerne selv. Det var altfor dyrt å kjøpe den. Såpen lagde man av lut, olje og vann.

Klærne ble som oftest tørket ute. Det betyr at været var viktig for at vasken skulle tørke. Etter hvert ble det nok vanlig å vaske klær litt oftere. Likevel var det tungvint før man fikk vaskemaskin. Nå er det dessuten ikke bare damer som vasker!

Eksempeltekst – Å reflektere Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Å ha et sted å bo

EM PL AR

For de fleste i Norge er det en selvfølge å ha et sted å bo. Det er bare ikke alltid vi tenker over hvor heldige vi er.

Hvis noen spør hvor jeg bor, kan jeg svare på det. Jeg har en adresse. Det er det ikke alle som har. Jeg har et sted jeg kaller hjem. Når jeg har vært et sted, går jeg hjem etterpå. Eller kanskje blir jeg hentet. Når vi er på ferie, er det godt å komme hjem.

Hjemme har jeg tingene mine. Jeg trenger ikke å bære på alt jeg eier, fordi jeg ikke har noe sted å bo. Jeg kan ha tingene mine på rommet. Det deler jeg med søsteren min. Men jeg har mitt eget skap.

Det er fint å ha en seng. Jeg er glad for at jeg kan krype under dyna om kvelden og være der til neste morgen. Selv om jeg kan bli sur når mamma sier jeg skal legge meg, så er jeg glad i senga mi. Jeg er så glad i den at jeg ofte ikke har lyst til å stå opp!

Jeg har et sted å bo. Det er jeg glad for.

Vurdering av tekster – vurderingsområder Det er flere aspekter ved å skrive en tekst som det er nyttig å kjenne til. Disse aspektene er

EM PL AR

• kommunikasjon • innhold • tekstoppbygging • språkbruk • rettskriving • tegnsetting

Når vi vurderer elevenes tekster, kan vi se nærmere på de overnevnte aspektene ved skriving, også kalt vurderingsområder. Ved å se på hvert vurderingsområde for seg, altså foreta en analytisk vurdering, kan vi se kvaliteter ved teksten uavhengig av andre aspekter. En elev kan for eksempel ha bygget opp teksten sin på en god måte selv om innholdet kanskje ikke er særlig relevant for skriveoppgaven. Ved å sammen holde elevens ferdigheter innenfor hvert vurderingsområde kan vi danne oss en enkel mestringsprofil. Den kunnskapen dette gir, hjelper oss som lærere til å korrigere vår egen undervisning.

Det er i stor grad vår undervisning, veiledning og tilbakemelding som er avgjørende for elevens skriveutvikling og motivasjon for skriving. Eleven er også avhengig av å få gode og varierte skriveoppgaver, gode igangsettere og hjelp til gode prosesser fra utkast til ferdig produkt. Skriverammer er et godt hjelpemiddel. Gode eksempel tekster er svært nyttig. Bruk gjerne gode elevtekster som modelltekster når det er mulig – de vil være innenfor et nivå som elevene kan strekke seg etter. Du som lærer kan også skrive modelltekster. De forventningene vi har innenfor hvert vurderingsområde, er naturligvis avhengig av skriverens forutsetninger, klassetrinn og type tekst, og av den opplæringen vi har gitt elevene.

Kommunikasjon Som skriver er det viktig å kunne kommunisere med leseren. Da må teksten fange interesse. Det kan skriveren oppnå ved å henvende seg direkte til en leser på en

EM PL AR

måte som passer til formålet med skrivingen, gjerne både innledningsvis og under veis i teksten. En tittel og en innledning som fanger interesse og orienterer oss om hva teksten handler om, gir oss lyst til å lese videre. Hvis interessen opprettholdes i den videre lesingen og teksten virker troverdig, kommuniserer teksten godt. Selv om mottakeren, altså leseren, kan være en tenkt mottaker, vet skriveren hvem teksten er ment for. Dette påvirker skrivemåten. Det er nyttig at elevene blir vant til å lese tekstene sine høyt for hverandre, eventu elt at læreren leser høyt. Da hører man lettere i hvilken grad teksten kommuniserer. Fremhev gjerne elementer ved en tekst som bidrar til kommunikasjon, som gode eksempler for elevene.

Innhold

Tekstoppbygging

Innholdet skal være relevant. Det skal altså svare på «skriveoppdraget». Teksten bør ha flere innholdsmomenter, og det bør være en viss grad av utdyping av de ulike momentene. Et tips kan være å be elevene ha med et visst antall momenter når de skriver, og at hvert moment må utdypes med én eller flere setninger. Momentene kan gjerne være en del av et tankekart eller en skriveramme i forkant av skrivingen, gjerne som et felles arbeid i klassen.

Tekstoppbygging handler om organisering av teksten – det at teksten har en struktur. Innledning og avslutning er en del av en slik struktur. Det å mestre en tematisk sammenheng mellom og innenfor de ulike delene av teksten er en viktig del av skriveopplæringen. Etter hvert lærer elevene å organisere tekstene i tematiske avsnitt som også er markert grafisk.

Tekstoppbygging handler også om flyt i teksten – tekstbinding. God tekstbinding gjør teksten god å lese. Eksempler på bindeord som kan bidra til flyt, er og, men, fordi, dessuten, ellers, for eksempel, siden.

Språkbruk Språkbruk handler blant annet om variasjon i språket – variasjon i ordforråd og variasjon i begynnelsen av setningene. Gi gjerne elevene eksempler på ulike setningsstartere: Vi spilte fotball i storefri. / I storefri spilte vi fotball. / Som vanlig spilte vi fotball i storefri. / Fotball var det vi holdt på med i storefri.

Bruk av adjektiv beriker også språket. Elevene kan gjerne få øvelser der de skal «fargelegge» setninger ved å bruke adjektiv/adverb. Eksempel: Hunden snek Den store, rufsete hunden snek seg lydløst etter den lille hvite seg etter katten. katten.

EM PL AR

Ordbruken bør dessuten være relevant – for eksempel bør en fagtekst inneholde fagord. Setningene bør være meningsbærende.

Rettskriving

De lydrette ordene er de vi først forventer at elevene skriver riktig. Deretter kommer de mest brukte høyfrekvente ordene, der utvalget stadig utvides, og så sammen satte ord. Dialektrelaterte feil må vi regne med. Stor bokstav etter store skilletegn er også en del av rettskrivingen.

Tegnsetting

Når du vurderer elevens rettskriving, er det nyttig å se etter om et feilskrevet ord er en «slengerfeil» eller en feil som gjentar seg. Er for eksempel stum h utelatt i et ord ett sted, men ikke i tilsvarende ord senere i teksten, er det en typisk slengerfeil som eleven enkelt kan rette opp. Er eleven mer konsekvent i å utelate stum h eller andre stumme lyder, er dette noe dere må arbeide spesielt med. Når elevene skal være sekretær på sin egen tekst, bør læreren velge hva de skal rette spesiell oppmerksom het mot, ut fra ferdighetene til hver enkelt elev.

Det første elevene mestrer av tegnsetting, er store skilletegn som punktum, utrops tegn og spørsmålstegn. Etter hvert tar de i bruk anførselstegn, kolon, tankestrek og parentes.

De enkleste kommareglene er komma foran men og ved oppramsing. Det er først på mellomtrinnet at vi kan regne med at elevene mestrer komma mellom helsetninger og etter foranstilt leddsetning. Når du skal vurdere bruken av skilletegn, tar du utgangspunkt i det nivået du forventer ut fra opplæringen.

EM PL AR

EM PL AR KS SE G IN

Forlagsredaktør: Kristin Hide

Grafisk design og tilrettelegging: Format B7, Beate Syversen Trykk og ferdiggjøring: 07 Gruppen AS, 2018

Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Forfatteren har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.