7 minute read
Hva sier forskning om skriveutvikling og skriveopplæring?
Planlegge en fortelling
For mange elever kan det være utfordrende å komme på innhold til en fortelling. Elevene bør få lære seg strategier for hvordan de kan planlegge og generere innhold og bli kjent med elementer som ofte er med i fortellinger. I denne aktiviteten viser vi hvordan en fortelling klassen har lest, kan brukes som inngang til å arbeide med fortellingselementer.
Advertisement
Elevenes læringsutbytte: Elevene skal gjenkjenne deltaker, sted, konflikt og løsning i en fortelling, og de skal kunne bruke disse elementene når de planlegger en fortelling.
Skriveoppdrag: Du skal planlegge en fortelling som har med deltakere, sted, konflikt og løsning.
Utstyr: Planleggingsskjema, «Den slu reven», skriveutstyr og eventuelt bokstavhjelper.
Noe å tenke gjennom i planleggingsfasen:
• Vurder om det er andre fortellinger som passer bedre. • Hvordan kan deling av planleggingsskjemaet organiseres?
Faser
Introduksjon av fortellingselementene
Introduksjon av planleggingsskjema
Høytlesning
Beskrivelse
Samtal om hva en fortelling er, og hva den kan inneholde. Her er elementer som gjerne er med i en fortelling: • deltaker (den eller de som fortellingen handler om) • sted (der fortellingen foregår) • konflikt (for eksempel en utfordring eller et problem en av deltakerne står overfor) • løsning (hvordan konflikten/problemet løses) La elevene få delta med sine erfaringer og innspill. Det er lurt å bruke et planleggingsskjema for å planlegge hva fortellingen skal handle om, før vi begynner å skrive den. Vis planleggingsskjemaet til elevene.
Elevene får komme med forslag til hvorfor de tror det kan være lurt å planlegge på denne måten. Jeg skal nå lese fortellingen «Den slu reven». Underveis i lesingen skal dere få stoppe meg når dere legger merke til elementene deltaker, sted, konflikt eller løsning (la skjemaet være synlig under lesing).
Introduser skriveoppdraget Du skal planlegge en fortelling som har med deltakere, sted, konflikt og løsning.
Elevene planlegger Elevene får hvert sitt skjema og bestemmer seg for hva de vil ha med i sin egen fortelling: • hvilke deltakere som skal være med (deltakere) • hvor fortellingen skal foregå (sted) • hvilke problemer eller utfordringer deltakerne møter (konflikt/problem) • hvilken løsning fortellingen skal ha. Elevene kan gjerne gjøre dette to og to.
Tekstene deles Bruk planleggingsskjemaene og la elevene fortelle hvilke elementer de har valgt for sin fortelling. Dette kan gjøres i mindre grupper eller i hel klasse.
Tips:
• Her er det vektlagt at elevene skal fortelle muntlig, men de elevene som ønsker å skrive en hel fortelling med støtte i planleggingsskjemaet, bør få lov til det. • Når elevene har blitt introdusert for fortellingselementer, er det fint å bruke begrepene i andre situasjoner hvor dere leser eller skriver fortellinger.
Se vedlegg nr. 9 «Planleggingsskjema fortelling (1)» Se vedlegg nr. 12 «Den slu reven (fortelling)»
Løsning
Forfatter Konflikt/problem
Planleggingsskjema fortelling (1)
Sted
Tittel Deltakere
Løysing
Forfattar Konflikt/problem
Planleggingsskjema forteljing (1)
Stad
Tittel Deltakarar
Den slu reven
I en stor skog var det et revehi. Inne i hiet bodde det en slu og sulten rev. Hver dag var reven på jakt etter mat. Et eller annet sted i skogen måtte det finnes noe interessant å spise.
Plutselig så reven en fugl som spiste på en ost. Reven begynte å klatre i treet der fuglen satt. Da han nærmet seg fuglen, fløy den til et annet tre. «Den fuglen vil fly vekk igjen hvis jeg prøver å klatre i det treet», tenkte han. «Men jeg må få tak i den osten!» Da bestemte reven seg for å lure fuglen til å gi ham osten. «Fru Fugl», sa den slu reven. «Jeg har hørt at stemmen din er den fineste i skogen. Jeg ønsker virkelig å høre sangstemmen din.» Fuglen ble stolt og åpnet nebbet for å synge. Da falt osten ned på bakken.
Reven spiste osten, mens fuglen fortsatt var sulten. Reven var stolt av seg selv fordi han var smartere enn fuglen.
Den slu reven
I ein stor skog var det eit revehi. Inne i hiet budde det ein slu og svolten rev. Kvar dag var reven på jakt etter mat. Ein eller annan stad i skogen måtte det finnast noko interessant å ete.
Plutseleg såg reven ein fugl som åt på ein ost. Reven begynte å klatre i treet der fuglen sat. Då han nærma seg fuglen, flaug han til eit anna tre. «Den fuglen vil fly vekk igjen dersom eg prøver å klatre i det treet», tenkte han. «Men eg må få tak i den osten!» Då bestemte reven seg for å lure fuglen til å gje han osten. «Fru Fugl», sa den slu reven. «Eg har høyrt at stemma di er den finaste i skogen. Eg ønskjer verkeleg å høyre songstemma di.» Fuglen blei stolt og opna nebbet for å syngje. Då fall osten ned på bakken.
Reven åt osten, medan fuglen framleis var svolten. Reven var stolt av seg sjølv fordi han var smartare enn fuglen.
Heksegryteoppskrift
I denne aktiviteten skal elevene skrive en oppskrift til en gryterett som heksene skal servere på heksefest. Å skrive en slik oppskrift gir elevene mulighet til å utfolde seg kreativt i skriveprosessen, samtidig som de lærer hvordan oppskrifter kan skrives.
Elevenes læringsutbytte: Elevene skal få erfaring med å skrive en instruksjon hvor de øver på hva som er vanlig språkbruk i en oppskrift (imperativform).
Skriveoppdrag: Du skal skrive en oppskrift på en gryterett som heksene skal spise på heksefesten.
Utstyr: Skriveramme og skriveutstyr. Eventuelt høytlesningsbøker og post-it-lapper eller lignende.
Noe å tenke gjennom i planleggingsfasen:
• Kan aktiviteten fordeles over flere økter? Man kan for eksempel skrive ingrediensene i én økt, og fremgangsmåten senere. Eller man kan gjennomføre introduksjonen og lage ordbank dagen før elevene skriver oppskriftene. • Ønsker du å skape «heksestemning» i rommet før aktiviteten starter?
Faser Beskrivelse
Introduksjon For å skape engasjement for skrivingen kan man starte med høytlesning. Formålet med lesingen er å sette elevene inn i en fantasiverden, og den kan fungere som motivasjon og inspirasjon for elevenes egen kreative skriving. Lærere informerer om at elevene skal lage en oppskrift på en gryterett som noen hekser skal spise på en heksefest. Lage ordbank Som emnehjelp til oppskriftene kan man lage felles ordbanker med forslag til ingredienser som kan puttes opp i heksegryta. Ordene i ordbanken kan skrives på tavla eller på post-it-lapper. Underveis er det fint å utforske de ordene som blir foreslått (begrepsarbeid).
I oppskrifter er det vanlig å bruke verbmodusen imperativ for å gi «ordre». Det er fint å gjøre elevene oppmerksomme på dette i forbindelse med skriving av oppskrift. Dere kan for eksempel lage ordbanker med verb i imperativ/bydeform (rør, kok, stek, skjær osv.).
Man kan også ha med måleenheter i ordbanken. La elevene få lage nye og kreative ingredienser eller utforske sammensatte ord. Her er alt lov.
Samskriving av felles tekst
For at elevene skal få en forståelse for hva en oppskrift kan være, både med tanke på innhold og form, kan det være hensiktsmessig å skape (hele eller deler av) en oppskrift i fellesskap. Bruk gjerne samme skriveramme som elevene skal bruke. Læreren modellerer, benevner og stiller åpne spørsmål: • Hva er en oppskrift? • Hva betyr ingrediens? • Hvilke ingredienser kan puttes i en heksegryte? • Hva betyr fremgangsmåte? (bruk imperativ/bydeform). • Hva betyr ts, ss, dl, l, kg? Konkretiser gjerne måleenhetene ved å vise for eksempel spiseskje, desilitermål osv. Introduser Du skal skrive en oppskrift på en gryterett som heksene skal spise skriveoppdraget på heksefesten. Elevene skriver Elevene kan bruke oppskriften som de skrev sammen med læreren som modelltekst, og de kan bruke ingrediensene i ordbanken som støtte eller som inspirasjon når de skriver sin egen oppskrift. Når elevene er ferdige med teksten sin, kan de illustrere og lage en passende overskrift. Tekstene deles Oppskriftene kan samles i en egen heksekokebok, som for eksempel kan stilles ut på biblioteket.
Tips:
• Forslag til høytlesningsbøker: – Anna Tann og det barbariske ballet av Laura Ellen Anderson (les utdrag) – Småbarnsuppe av Bjørn Ousland – Heksene av Roald Dahl • Hvis elevene er ukjente med sjangeren oppskrift, kan det være hensiktsmessig å studere noen «vanlige» oppskrifter før dere gjennomfører dette opplegget. • La gjerne elevene sitte sammen to og to slik at de kan bruke hverandre som inspirasjon og støtte. • For noen elever kan det være god støtte å få en skriveramme. Du kan bruke den som er vedlagt, eller lage din egen. • For å skape ekstra engasjement hos elevene, kan det være en fin anledning for læreren å gå i rolle som heks for å skape ekstra engasjement hos elevene.
