SPIRE BLÅ by GAN Aschehoug

• • • • • •

Spire

Tydelige læringsmål Varierte lesetekter Lesespørsmål til alle lesetekstene Enkle og morsomme forskeraktiviteter Ivaretar grunnleggende ferdigheter Kapittelprøver til oppsummering og underveisvurdering

Spire

Naturfag for småskoletrinnet

EM PL AR

Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og lagt opp til at elevene må diskutere, lage enkle hyopteser, undersøke, samarbeide, lage, lese, tegne og skrive.

Blå

Spire er en serie arbeidsbøker i naturfag som har en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også fokuserer på lesing og leseforståelse.

Gro Wollebæk

Spire blå er i hovedsak ment for 4. trinn

Bokmål: 978-82-492-1857-8

9 788249 218578 www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

GAN Aschehoug

EM PL AR

VU Â

Innhold Mikroorganismer

Arktis og Antarktis

• Spireposten .................................................... • Arktis .............................................................. • Arktisk klima .................................................. • Antarktis ........................................................ • Gammel is ...................................................... • Polarforskning ...............................................

Konstruksjoner

• Konstruksjoner ................................................ • Byggverk ........................................................ • Materialer ...................................................... • Broer ............................................................... • Et byggverk blir til ..........................................

Universet

• Det uendelige universet ................................ • Big Bang! ............................... ......................... • Solsystemet vårt ............................................. • Mars og Jupiter .............................................. • Sett fra rommet ............................................. • Romforskning ................................................ • Vitenskap .......................................................

R VU

2 4 6 8 10 12 14

EM PL AR

• Smittsomt? ..................................................... • Bakterier ......................................................... • Forebygge sykdom ......................................... • Sopp ............................................................... • Antibiotika ...................................................... • Virusangrep! ................................................... • Vaksine ............................................................

Kroppen

16 18 20 22 24 26

28 30 32 34 36

38 40 42 44 46 48 50

• Ledd på ledd .................................................. • Muskler .......................................................... • Tren for livet! ................................................. • Redd? ............................................................. • Hele deg .........................................................

52 54 56 58 60

Spørrespillet Spire .......................................

Smittsomt?

Du skal • vite hva som kan gjøre oss syke • kunne navn på tre mikroorganismer • erfare hvordan mikroskop fungerer

Syk og svak ...

EM PL AR

Det renner fra nesa, kroppen verker og du er varm og kald om hverandre. Du er slapp og orker ingenting. Du er syk. Du har blitt smittet. Hvordan skjedde det?

Men – hva gjorde deg syk, egentlig?

Alle blir syke innimellom. Når du blir syk, kan kroppen reagere med utslett, feber, diaré eller oppkast. Når du blir syk, jobber immunforvaret1 ditt iherdig med å bekjempe det som gjorde deg syk. Noen ganger trenger immunforsvaret hjelp av medisiner.

Immunforsvar: kroppens eget forsvar mot sykdommer. De hvite blodcellene utgjør immunforsvaret.

Hva kan gjøre deg syk? Overalt, i lufta rundt oss, på alle ting, på kroppen vår og i jorda, finnes det bittesmå levende vesener som vi kaller mikroorganismer. De er så små at vi trenger kraftige mikroskop for å kunne se dem. Bakterier, virus og sopp er tre typer mikroorganismer som du sikkert har hørt om. Noen av dem kan gjøre oss syke. De smitter via små dråper i lufta og ved direkte kontakt. 2

Et mikroskop har svært kraftige linser som forstørrer det vi vil undersøke.

Lesespørsmål 1 Hvordan kan kroppen reagere når den blir syk? 2 Hva er immunforsvaret? 3 Hvilke tre typer mikroorganismer kan gjøre deg syk? 4 Hvordan smitter mikroorganismene?

Mikroorganisme Ordet mikro kommer fra gresk og betyr «veldig liten». Ordet organisme bruker vi om alle levende vesener.

5 Hva vil det si å ha feber?

EM PL AR

6 Hvordan klarer kroppen å bekjempe sykdommen?

Du trenger

Linse – Hva tror du skjer?

Skriv noen bitte små bokstaver på et papir. Fyll en pipette med vann. Drypp en liten vanndråpe forsiktig oppå én av bokstavene du har skrevet. Vanndråpen må beholde formen og ikke renne utover. Titt på bokstaven gjennom vanndråpen.

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det?

Finn ut!

1 Undersøk glasset i et forstørrelsesglass. Hvilken form har glasset fra siden? Tegn i boka di.

• papir og blyant • en pipette • vann

2 Bruk forstørrelsesglasset til å undersøke bitte små gjenstander. Hvor mange ganger blir tingene forstørret, tror du?

Finn ut! Når du er frisk er temperaturen i kroppen rundt 37,5 °C. Øker temperaturen til 38 °C eller mer, sier vi at du har feber. Fyll glass med lunkent vann og mål temperaturen i vannet med et termometer. Hell i varmt vann og prøv å få akkurat 37,5 °C. Mål deretter vann som er 40 °C. Hvordan kjennes forskjellen?

Anton van Leeuwenhoek oppdaget på 1600-tallet at man kunne slipe en glasskule til en linse. Gjennom linsen så han bakterier, blodceller og små organismer som svømte rundt i en vanndråpe. Oppdagelsen førte til store fremskritt innenfor legevitenskapen.

Forsøksskjema finner du i lærerveiledningen.

Bakterier

Du skal • vite hva bakterier er • kjenne til nyttige og skadelige bakterier

Hva er bakterier?

EM PL AR

Bakterier finnes overalt. De er verken planter eller dyr, men noe helt eget. Det finnes mer enn 10 000 ulike typer bakterier. De fleste bakterier er harmløse for planter, dyr og mennesker. En god del bakterier er nyttige for oss på ulike måter, mens noen bakterier er skadelige og kan gi oss ulike sykdommer.

Ordet bakterie kommer fra gresk og betyr «liten stav».

Bakterier kan være runde, lange, tynne, korte, tykke eller spiralformede. Mange av dem har hale eller flageller som de bruker til å bevege seg med.

Nyttige bakterier Vi har bakterier overalt i og på kroppen. I tarmene finnes det bakterier som hjelper oss å fordøye maten, og på huden er det millioner av bakterier som hindrer at det blir for mange av de skadelige bakteriene.

Skadelige bakterier En del bakterier kan forårsake sykdom hos mennesker. Som regel klarer kroppens immunforsvar å bekjempe disse, men immunforsvaret kan også være svekket av ulike grunner. De skadelige bakteriene kan også forandre seg og lure immunforsvaret vårt. Da blir vi syke. 4

Lesespørsmål 1 Hva er bakterier, og hvor mange typer bakterier finnes det? 2 Hva betyr ordet bakterie? Hvorfor tror du de har fått dette navnet? 3 Hvilken form kan bakteriene ha? 4 Hvordan kan noen bakterier være nyttige? 5 Hva kan skje om vi får i oss skadelige bakterier?

EM PL AR

6 Hvorfor tror du vi kan bli syke hvis vi fryser?

Bakterier formerer seg svært sakte når det er kjølig. Derfor legger vi mat i kjøleskapet.

Svartedauden

I middelalderen ble store deler av Europa rammet av en pest som ble kalt svartedauden. Sykdommen skyldtes en bakterie som heter Yersinia pestis.

Yersinia pestis

Søk på Internett: • Når kom svartedauden til Norge? • Hvordan smittet svartedauden? • Hvor mange mennesker døde av svartedauden i Norge? • Hvor mange mennesker døde av svartedauden i Europa?

Finn ut!

Du trenger

Vaskekluter

• vaskekluter • tre plastbokser • vaskemaskin

Vask alle pultene. Samle de skitne klutene i tre hauger:

1 Legg de skitne klutene i den første haugen i en plastboks uten lokk. 2 Skyll klutene i den andre haugen i rennende vann og legg i dem i den andre boksen. 3 Vask klutene i den siste haugen i en vaskemaskin og legg dem i den tredje boksen. • Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det?

Pesta i trappa. Slik så Theodor Kittelsen for seg svartedauden ...

Yoghurt

• H-melk • yoghurt naturell

Varm H-melken til 37 °C. Rør to spiseskjeer yoghurt naturell varsomt inn i melken. Legg lokket på kjelen, og la den hvile på benken over natta eller til den har tyknet. Da er den spiseklar. Du må ikke røre i kjelen når den hviler for da vil ikke yoghurten tykne.

Hva tror du skjer i melka når den hviler? 5

Forebygge sykdom

Du skal • vite hva pasteurisering er • vite hvordan vi kan unngå å bli smittet

Pasteurisert melk? Du har kanskje lest ordet «pasteurisert» på melkekartongen, men har du tenkt over hva det egentlig betyr?

EM PL AR

Når kua melkes, kan bakterier fra jurene havne i melka. For å unngå at vi får i oss disse bakteriene, må melka pasteuriseres. Det betyr at melken varmes opp til minst 72 °C slik at bakteriene dør. Da blir melka trygg å drikke, og den holder seg lenger. Det er også vanlig å pasteurisere juice, vin og øl.

Louis Pasteur var en fransk forsker som levde på 1800-tallet. Han fikk i oppdrag å finne ut hvorfor all vinen til keiser Napoleon III ble dårlig. Pasteur fant ut at mat, vin og melk kunne inneholde både sopp og bakterier som ødela maten og gjorde folk syke.

Hygiene

å nyse i albukroken å vaske hender etter dobesøk å vaske hender før og etter man har spist å vaske hender når man lager mat å ikke drikke fra andres drikkeflasker å pusse tenner morgen og kveld å skifte kjøkkenklut ofte

• • • • • • •

Ordet hygiene kommer fra gresk og betyr «sunn». God hygiene forbygger sykdom. Det betyr at man har ulike vaner som gjør at man lettere unngår å bli smittet av skadelige bakterier. Slike gode vaner kan være:

Ignaz Semmelweis var mannen som skjønte at god håndhygiene er viktig for å unngå smitte. På sykehuset hvor han jobbet, døde mange på grunn av dårlig hygiene. Da Semmelweis innførte rutiner for håndvask på sykehuset, lo mange av ham og nektet å gjøre som han foreslo.

Lesespørsmål 1 Hva betyr det at melka pasteuriseres? 2 Hva skjer med bakteriene når melka pasteuriseres? 3 Hva kan skje dersom man ikke pasteuriserer melka? 4 Hvorfor heter det «pasteurisere», tror du? 5 Hvorfor er god hygiene viktig?

Finn ut!

EM PL AR

6 Hva kan du gjøre for å unngå bakteriesmitte?

Titt i kjøleskapet etter matvarer som er pasteurisert, og matvarer som ikke er det.

Lag en liste over matvarene som er pasteurisert og matvarer som ikke er pasteurisert. Sammenlign listen din med listen en annen har laget.

Du trenger • såpe • vann • tørkepapir/håndkle

Vask hendene!

Mange slurver med håndvasken. Bakterier blir igjen mellom fingrene og i hudfoldene. Du bør vaske hendene i minst 30 sekunder for å bli ren. Vask hendene slik du ser på bildene.

Hygienekampanje Jobb sammen i grupper. Lag en plakat som gir instruksjoner om god håndvask. Lag en beskrivende tekst til hver tegning. Laminer plakatene og heng dem opp ulike steder på skolen hvor elevene vasker hender. I lærerveiledningen finnes et forsøk knyttet til pasteurisering. Last ned plakatgrunnlag på forlagets hjemmeside.

Du skal

Sopp

• vite hva sopp er • kjenne til tre ulike sopptyper • vite hva sopp kan brukes til

Tre typer sopp

EM PL AR

Når du hører ordet sopp, tenker du gjerne på sopp som vokser i skogen. Vi deler sopp inn i tre ulike grupper: hattsopp, gjærsopp og muggsopp.

Enkelte muggsopper brukes i matlaging. Blåmuggosten inneholder en muggsopp som ikke er skadelig for oss. Noen muggsopper utvikler giftstoffer som vi kan vi bli syke av. Slik som muggsoppen på denne brødskiva.

Hattsopper vokser i skogen. Noen er spiselige, mens andre er svært giftige.

Muggsopp

Gjærsopp er en mikroorganisme som brukes i matlaging. Den gjør brøddeigen luftig og kan gjøre druesaft om til vin.

Lufta rundt oss er full av mikroorganismer, og muggsopp er en slik mikroorganisme som svever i lufta. Muggsopp-sporene slår seg ned og vokser på varme steder der de finner næringsstoffer og fuktighet. Glemmer du å ta ut en gammel brødskive fra matboksen, vil den raskt forvandle seg til en ekkel, hårete skive. Mat som har begynt å mugne, skal man ikke spise. Muggsoppen kan inneholde giftstoffer som gjør deg veldig syk.

Sopp som medisin? Soppsporer som svever i lufta er ikke bare skadelige. Mange av soppartene inneholder stoffer som er til nytte for oss. Stoffene kan ta knekken på ulike skadelige bakterier. Derfor brukes noen soppsporer i ulike medisiner.

Lesespørsmål 1 Hvilke grupper deler vi sopp inn i? 2 Hvilken sopptype finner du i boller og brød? 3 Hva er en muggsopp?

Kryptokokk er en skummel muggsopp som kan gjøre deg syk. Den finnes i duereder og i dueskitt.

4 Hvor finnes muggsoppen? 5 Hva trenger muggsoppen for å vokse?

EM PL AR

6 Hvordan kan muggsoppen være nyttig? Du trenger

Brødskalk – Hva tror du skjer?

Legg en brødskalk i en gjennomsiktig plastpose. La posen med brød ligge et par uker. Hold posen lukket. Følg med på hva som skjer med brødet fra dag til dag. Hvor lang tid tok det før brødet forandret seg? Se på forandringene gjennom et forstørrelsesglass.

• et stykke brød • plastpose • tålmodighet

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det?

Stopp mikroorganismene!

• • • • •

fersk gjær 1 dl lunkent vann 1 dl hvetemel 1 ss sukker en liten skål

Mikroorganismer trenger varme og fuktighet for å formere seg.

Gjærsopp – Hva tror du skjer?

Du trenger

Jobb sammen to og to. Tenk ut, forsk og lag et forsøk hvor dere hindrer mikroorganismene i å vokse på en matvare. Hvordan skal dere få til det? Skriv, tegn og fortell hva dere må gjøre. Presenter forsøket deres for en annen gruppe.

Bland hvetemel og sukker. Løs opp en klump fersk gjær i lunkent vann og bland alt sammen til en deigklump. Dekk til skålen og sett den på et lunt sted. • Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det?

Forsøksskjema finner du i lærerveiledningen.

Sopp som medisin

Du skal • vite hvordan antibiotika ble oppdaget • vite hva resistente bakterier er

Den britiske legen Alexander Fleming forsket i mange år på hvordan bakterier oppfører seg i ulike miljøer. Han ønsket å finne en medisin som kunne hindre at skadelige bakterier klarte å formere seg. I 1928 gjorde Fleming en viktig oppdagelse ved en ren tilfeldighet.

EM PL AR

Mysteriet med de døde bakteriene ...

I 1928 dro Fleming på ferie med familien og glemte igjen noen petriskåler i laboratoriet sitt. Da han kom hjem, oppdaget han noe forunderlig: Alle bakteriene i den ene skålen var døde!

Fleming skjønte at dette var en viktig oppdagelse, og måtte finne ut hvorfor bakteriene hadde dødd. Han undersøkte om det hadde vært veldig kaldt eller varmt i rommet, eller om noen hadde sølt på skålene. Etter hvert skjønte han at det som hadde tatt livet av bakteriene, kom fra soppsporer i lufta. Slik oppdaget Fleming muggsoppen penicillin. Denne soppen tar knekken på en rekke skadelige bakterier.

Små infeksjoner som tidligere var dødelige, kunne nå kureres med små tabletter som inneholdt denne muggsoppen. Etter oppdagelsen av penicillinen har legevitenskapen klart å lage mange medisiner som bekjemper skadelige bakterier. Disse medisinene kaller vi for antibiotika. Antibiotika har reddet millioner av menneskeliv.

Dyrking av bakterier i en petriskål.

Smarte bakterier De skadelige bakteriene er smarte. De kjenner igjen antibiotikaen og forandrer seg slik at antibiotikaen ikke virker slik den skal. Dermed kan de skadelige bakteriene utvikle seg, vokse og bli farlig for dem som blir smittet. Vi sier at bakteriene har blitt motstandsdyktige eller resistente.

Lesespørsmål 1 Hvorfor forsket Alexander Fleming på bakterier? 2 Gjenfortell hva Alexander Fleming oppdaget da han kom hjem fra ferie. 3 Hva er en petriskål? Tegn og forklar. 4 Hva er antibiotika? 5 Hvordan virker penicillin?

Dyrke bakterier – Hva tror du skjer?

EM PL AR

6 Forklar hvorfor noen bakterier blir resistente. Hva betyr det?

Jobb sammen i grupper. Vask dere godt på hendene. Skjær agarpølsa opp i skiver.

Du trenger

• agarpølse • petriskåler • steder som kan være fulle av bakterier.

Tegneserie

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det?

Stryk den ene flaten av pølseskivene mot forskjellige underlag. Det kan være et dørhåndtak, gelender eller andre steder hvor det gjerne er mye bakterier. Legg pølseskivene i hver sin petriskål og tett igjen med lokk. Den delen av pølsa som har vært i kontakt med underlaget, skal vende opp. Sett skålene på et lunt sted. Ikke ta av lokket. Følg med på utviklingen i skålene.

Tegn og fortell hvordan Alexander Fleming glemte igjen petriskålene i laboratoriet sitt, og hvordan han reagerte da han kom hjem.

Fra sokk til bakterie

Du trenger • • • •

sokk vatt/bomull nål og tråd garn

Fyll sokken med vatt og sy igjen åpningen. Fest garntråder i ulike farger i endene eller rundt omkring på sokken. Sy eller lim på øyne og munn. Nå er det en bakterie. Gi bakterien et morsomt navn. Skriv en tekst om hvilke egenskaper den har. Lag utstilling i klassen.

Forsøksskjema og tips knyttet til dyrking av bakterier finner du i lærerveiledningen. Last ned kopieringsgrunnlag til tegneserien fra forlagets hjemmeside.

Virusangrep!

Du skal • vite hva virus er • forstå hvordan virus angriper og smitter

Hva er virus? Virus er mikroorganismer som er enda mindre enn bakterier. Virus kan gjøre deg syk. De kan komme inn i kroppen gjennom munnen, nesa eller et sår og du kan bli smittet hvis noen hoster eller nyser.

EM PL AR

De vanligste virussykdommene er forkjølelse, vannkopper, røde hunder, meslinger og vorter.

Hvordan angriper virus?

Når viruset har kommet inn i kroppen din, angriper det en celle. Hele kroppen din er bygget opp av ulike celler.

Viruset sprøyter inn en «oppskrift» og forvandler cellen til en virusfabrikk. Cellen begynner å lage masse virus.

Når cellen er full av virus, sprekker den. Da tyter det ut nylagde virus i kroppen! De nye virusene angriper nye celler og gjør dem også til virusfabrikker.

Du blir syk, men kroppens immunforsvar setter i gang med å gjøre deg frisk. De hvite blodcellene i blodet er immunforsvaret.

De hvite blodcellene er kroppens redningsmenn. De angriper det som gjør deg syk, og lærer å kjenne igjen sykdommer til neste gang. Da vet de hvordan de skal bekjempe viruset. 12

Lesespørsmål 1 Forklar hva et virus er. 2 Fortell med egne ord hvordan virus formerer seg. 3 Hvordan smitter virus? 4 Hva gjør kroppen når den blir angrepet av virus? 5 Velg fem ord fra teksten du synes er viktige. Forklar hvorfor de er viktige.

EM PL AR

6 På hvilken måte kan virus være bra for immunforsvaret?

Skumle, vakre virus!

Du trenger • • • • •

isoporkuler knappenåler maling og pensel perler og paljetter lim

Virus er så små at man bare kan se dem gjennom svært avanserte mikroskop. Virus har mange former, farger og størrelser. Se bilder av virus på Internett og lag ditt eget!

Mal isoporkula i den fargen du ønsker. Tre perler på knappenåler og fest dem i kula. Gi viruset et navn. Hva slags sykdom gir viruset?

Virus eller bakterie?

Jobb sammen to og to. Søk på Internett etter de ulike sykdommene du ser her. Lag en oversikt over hvilke av sykdommene som er virussykdommer, og hvilke som er bakteriesykdommer.

TER VOR

MOLLU

DIARÈ

SA INFLUEN

KUSMA

SKER

ØREBETENNELSE

EN DAU E T SVAR

MES

ULOS E TUBERK

VANNKOPPER

LIN

KYSSESYKEN

Finn ut! Velg deg én av sykdommene over. Finn informasjon og skriv om sykdommen: Hvem får den? Hvor mange får den hvert år? Hva kjennetegner sykdommen? Hvordan kan man behandle den? Les teksten din for en venn. 13

Vaksine

Du skal • vite hvorfor vi trenger vaksiner • vite hvordan en vaksine virker

Hvorfor trenger vi vaksiner?

Dette er noen av sykdommene de fleste barn i Norge blir vaksinert mot:

hjernehinnebetennelse meslinger røde hunder difteri kusma polio

• • • • • •

EM PL AR

De fleste virussykdommer er ufarlige, men i noen tilfeller sprer sykdommer seg raskt, og mange kan bli alvorlig syke og dø. Da forsøker man å utvikle vaksine mot sykdommen.

Hvordan virker en vaksine? I en vaksine finnes det litt virus i væsken som sprøytes inn i kroppen din, men ikke mer enn at du tåler det. Det er akkurat nok til at immunforsvaret ditt begynner å lage stoffer som tar livet av viruset. Neste gang du får det samme viruset i kroppen, kjenner immunforsvaret igjen viruset og tar knekken på det. Dermed unngår du å bli smittet. Lurt, hva?

Edward Jenner laget verdens første vaksine med blod fra kuer som var smittet av kukopper. Han oppdaget nemlig at budeier1 som hadde vært smittet av sykdommen kukopper, ikke ble smittet av den farlige sykdommen kopper, som rammet mange mennesker. Budeie: gårdsjente som hadde som oppgave å fôre, stelle og melke husdyra på gården

Sprøyteskrekk? Noen vaksiner kan du faktisk drikke eller få i dråpeform på tunga.

Lesespørsmål 1 Hvorfor får du vaksine? 2 Hvilke sykdommer får vi vaksine mot? 3 Hva inneholder en vaksine? 4 På hvilke måter kan vi få vaksine? 5 Hvem fant opp den første vaksinen?

EM PL AR

6 Les tabellen under. Bruk hjelpespørsmålene og forklar hva grafen viser.

Hjelper det med vaksine? Tilfeller av meslinger per 100 000 innbyggere

Meslingutbrudd Vaksine innføres i 1969

1800

1200

900

600

1920

1930

1940

1950

1960

1970

1980

1990

2000

2010 Kilde: Statistisk sentralbyrå

1910

300

0 1900

• Hva betyr tallene til venstre og tallene nederst? • Hva betyr den grønne linjen? • Når er den grønne linjen høyest? Hva skjedde da? • Hva skjedde i 1969? • Hvor mange har fått meslinger etter 1990?

1500

Jeg har lært:

1 Spør hjemme og skriv svarene i boka di: • Hvilke barnesykdommer har du hatt? • Hvilke vaksiner har du fått? • Har du tatt vaksiner når du skal reise utenlands?

• hva som gjør oss syke • navn på tre mikroorganismer • hvordan sykdom kan smitte • hva bakterier er • om nyttige og skadelige bakterier • hva pasteurisering er • hvordan vi kan unngå å bli smittet • hva sopp er, og hva den kan brukes til • hvordan antibiotika ble oppdaget • hva resistente bakterier er • hva virus er • hvordan virus smitter og angriper • hva vaksine er, og hvorfor vi trenger vaksiner

Er du vaksinert?

2 Bruk spørreskjemaet du får av læreren din, og ha en spørreundersøkelse i klassen. Sett svarene inn i et søylediagram.

Spørreskjema finner du i lærerveiledningen. Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmeside.

Spireposten

Nordpolen- og Sørpolen-utgaven!

EM PL AR

Klimaendring

Klimaet og temperaturen på jorda endrer seg! Det blir stadig varmere. Isen på polene er i ferd med å smelte, og det er mindre is i polarområdene enn noen gang. Hele dyrelivet i Arktis er truet. Isbjørnene har færre isflak de kan hvile på og fange mat fra. Isen på Grønland og Antarktis ligger på fastland, og når den smelter, vil havet stige. Forskere over hele verden følger veldig godt med på hva som skjer i de polare områdene.

Roald Amundsen

På skuta Gjøa klarte Amundsen å bli førstemann som klarte seilte gjennom hele Nordvestpassasjen i Arktis i 1903. På denne ferden fant han også ut at vi har en magnetisk nordpol som stadig flytter på seg. Det nordligste punktet, den geografiske nordpolen, står stille. Noen år senere var han førstemann som klarte å nå Sørpolen. Han har også flydd i luftskip over Polhavet. Amundsen døde til slutt ute i isødet da han prøvde å redde en annen ekspedisjon som var i fare. Han har aldri blitt funnet.

Fridtjof Nansen Fridtjof Nansen var en norsk vitenskapsmann og polfarer som drog ut med skuta Fram for å bevise at isen i Arktis stadig beveger seg. Nansen var også førstemann som gikk på ski over Grønland. Senere reddet Nansen mange flyktninger etter første verdenskrig. I 1922 fikk han Nobels fredspris for denne innsatsen. 16

Surt vann Når isen smelter i Antarktis, blir det mer CO2 i havet. CO2 er surt, og når havet blir surere, klarer ikke muslinger og skjell å lage tykke nok skall. Det samme skjer med skalldyrene som lever i havet.

Cecilie Skog Cecilie Skog er første norske kvinne som har gått på ski til Nordpolen. Hun er i tillegg den andre kvinnen i verden som har vært på både Nordpolen, Sørpolen og Mount Everest.

Monica Kristensen Solås

EM PL AR

Monica K. Solås er glasiolog1, polfarer og forfatter. Hun har flere ganger prøvd å finne teltet til Roald Amundsen på Sørpolen. Hun har deltatt i og ledet flere ekspedisjoner til Antarktis.

Ba l l o n gpi n

g v i n?

Vil du lage meg? Fremgangsmåten finner du på side 25.

Jeg er en liten keiserpingvinbaby ...

... og mange andre pingvinarter lever på Sørpolen. Pingviner er fugler, men de kan ikke fly. Til gjengjeld er de svært gode svømmere. De nyfødte pingvinungene blir passet godt på av begge foreldrene. Hunnene drar på slitsomme svømmeturer i havet for å finne mat, mens hannene og ungene blir igjen på isen. I havet venter sultne leopardseler, og mange pingvinmammaer ender sine dager som middagsmat for selen.

Glasiolog – ekspert på isbreer

Gulltopp-pingvinene ...

Quiz

1 Hva skjer hvis isen på Grønland og på Sørpolen smelter?

BFF

Best Friends Forever

2 Hvilke problemer får isbjørnen når isen smelter? 3 Hva skjer med skjell og skalldyr når havvannet blir surt? 4 Hva er en glasiolog?

Arktis

Du skal • vite hvor det arktiske området ligger • kjenne til dyrelivet i Arktis

Vågehval

EM PL AR

Alaska, USA

Knølhval

Hvithval

Canada

Blåhval

Dyreplankton

Isbjørn

Den geografiske nordpolen

Fram

Den magnetiske nordpolen

Sel

Mygg Rødnebbterne

Grønland Svalbard Polarrev

Fritjof Nansen

Moskus

71° nord

Ørken? Det er nesten ikke nedbør på Nordpolen. Vi kaller området for en ørken.

Torsk Den nordlige polarsirkelen

Norge

Hvor ligger Arktis? 90°N

EM PL AR

0°

Lesespørsmål

Vi deler jorda inn i breddegrader og lengdegrader. De hjelper oss å beskrive hvor på jordkloden man befinner seg. Her ser du breddegradene. Nordpolen ligger på breddegraden 90°N.

Den nordligste delen av jordkloden kalles Arktis. Den røde sirkelen på kartet er polarsirkelen, yttergrensen for det arktiske området. Polarsirkelen går ved 66,5° N (nord). Området kalles også for Nordpolen, men det er egentlig bare polpunktet.

Russland

1 Hvilke to navn har området vi ser på kartet?

2 Hva viser den store røde stiplete sirkelen på kartet?

3 Hva viser det hvite feltet på kartet?

4 Hvilke pattedyr lever i det arktiske området? 5 Hvilke land har områder innenfor polarsirkelen? geografiske nordpolen, tror du?

6 Hva er forskjellen på den magnetiske nordpol og den

Finn ut! 1

Søk på Internett. Finn ut hva stedet 71° nord heter.

Søk og finn informasjon om skuta Fram.

Finn ut ruten trekkfuglen rødnebbternen flyr hvert år.

Finn ut hva breddegrad 0° også kalles.

Hvilke breddegrader ligger Norge mellom?

Hvorfor deler vi inn jordkloden i bredde- og lengdegrader? Når har vi bruk for å vite det, tror du? 19

Arktisk klima

Du skal • kjenne til klimaforhold i arktiske strøk • kjenne til urbefolkningen i Arktis

Istid?

Befolkning

Selve området vi kaller Nordpolen, består kun av is. Det finnes ikke fjell under isen, bare hav. Havet fryser til om vinteren, og hele området mellom Russland og Nord-Amerika blir dekket av et islag som kan bli opp til 5 meter tykt. Isen beveger seg hele tiden på grunn av havstrømmene, så om sommeren driver det store isflak på havet. Isen er på sitt tynneste i september, før det fryser på igjen.

EM PL AR

Området vi kaller Arktis, ligger helt nord på jordkloden. Sola varmer ikke særlig så langt nord. Her fryser alt vann til is, og store landområder er også dekket med tykk is. Isen i Arktis er like stor som hele Europa.

Selv om det er veldig kaldt i Arktis, bor det mange mennesker der. Inuitter er en urbefolkning1 som har levd i de arktiske områdene i over 4000 år. I dag bor det omtrent 150 000 inuitter innenfor polarsirkelen. Nesten 50 000 av dem er bosatt på Grønland. Polfarerne Roald Amundsen og Fritjof Nansen forteller i dagbøkene sine at skinnklær fra inuittene reddet dem på polarekspedisjonene de gjennomførte på begynnelsen av 1900-tallet. Inuittene på bildet er ombord i Gjøa, Roald Amundsens skute.

Urbefolkning – den opprinnelige befolkningen i et område

Midtnattssol

Lesespørsmål 1 Hvorfor er det så kaldt i Arktis? 2 Hvorfor er det ikke sol i Arktis fra september til mars? 3 Hva er under isen på Nordpolen?

I Arktis er det lyst døgnet rundt fra midten av mars til september. Resten av året er det mørketid.

4 Hvordan er havet mellom Amerika og Russland om vinteren? 5 Hva heter urbefolkningen som holder til i Arktis?

EM PL AR

6 Hva kan skje dersom all isen i Arktis smelter, tror du? Du trenger

• glass med vann • isbiter

Isbit i vann – Hva tror du skjer?

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde dette?

Legg en isbit i et glass. Fyll glasset med kaldt vann helt opp til kanten av glasset. Isbiten vil snart begynne å smelte. Følg med på hva som skjer med vannivået. Skriv hva du tror skjer med vannet når isbiten smelter.

Fett! – Hva tror du skjer?

• • • •

iskaldt vann i en balje margarin brødpose gummistrikk

Jobb sammen i grupper. Fyll baljen med iskaldt vann. Ha en skje med margarin i brødposen. Stikk den ene pekefingeren inn i smøret. Lukk igjen posen med en strikk rundt håndleddet. Før begge pekefingrene ned i det kalde vannet. Kjenn etter hvordan temperaturen oppleves på hver av pekefingrene.

Du trenger

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde dette?

Overlever du? Du trenger fem papirlapper. På hver lapp skriver du én ting du ville tatt med deg på en ekspedisjon til Sørpolen. Bytt en lapp med sidemannen. Nå har du fått en ny ting. Gå videre til nestemann. Bytt en ny lapp. Gjør dette til alle lappene dine er byttet ut. Skriv ned de fem tingene du sitter igjen med til slutt. Ville du overlevd? Leken «Overlever du?» er nærmere beskrevet i lærerveiledningen.

Antarktis

Du skal • vite hvor Antarktis ligger • kjenne til dyr og planter i Antarktis

Blåhval

EM PL AR

Knølhval

Vågehval

TROLL, foto

Troll, norsk forskningsstasjon

Dyreplankton

Lav

Mose

Sørpolen

Roald Amundsen

Petrell

Albatross

Adeliepingvin

Elefantsel

Leopardsel

ns ørli ge p o

larsir kelen

Blekksprut

Keiserpingvin

Hvor ligger Antarktis?

EM PL AR

90°N

0°

90°S

Lesespørsmål

Nordpolen ligger på breddegrad 90° N. Sørpolen ligger på breddegrad 90° S. Den sørlige polarsirkelen går ved 66°S.

Nederst på jordkloden finner du Antarktis. Den røde sirkelen på kartet viser det antarktiske området. Området kalles også for Sørpolen.

1 Hvilke to navn har området vi ser på kartet?

2 Hva kaller vi den stiplete røde sirkelen på kartet? 3 Ved hvilken breddegrad går den sørlige polarsirkelen?

4 Hvor høyt er det høyeste fjellet i Antarktis?

5 Hvordan kan det vokse mose og lav i Antarktis?

6 På forskningsstasjonen jobber det 20 forskere. Hva forsker de på, tror du?

Finn ut! 1

Søk i kart og finn de nærmeste naboland til Antarktis.

Søk på bilder av Jøkulkyrkja. Beskriv hvordan fjellet ser ut.

Hvilke ekspedisjoner har Roald Amundsen gjennomført?

Hvor mange breddegrader er det fra Nordpol til Sørpol?

Finn ut hvor stort vingespenn en albatross har. Bruk målebånd og mål opp lengden på gulvet.

6 Finn ut hvor lang en blåhval er. Mål opp lengden på gulvet.

I lærerveiledningen finner du kopiark med en lesetekst om Roald Amundsen.

Gammel is

Du skal

EM PL AR

• ha kjennskap til isen i Antarktis • skrive om et valgfritt dyr som lever i Antarktis

Antarktis

Området rundt sørpolen kalles Antarktis. Hele Antarktis er dekket av tykk is, og det er hav på alle kanter. Den tykke isen i Antarktis ligger oppå fjell. I gjennomsnitt er isen 2000 meter tykk! Den eldste isen som er funnet er omtrent 820 000 år gammel.

Isfjell

Av og til ramler det store isblokker ned i havet. Vi sier at isen kalver. Slike store isblokker kaller vi isfjell. Det meste av isfjellet ligger skjult under havoverflaten. Det er bare en tidel av isfjellet som stikker opp. Kommer du i nærheten av et isfjell, kan du høre lyder som minner om piffen i et glass med brus. Det er små gassbobler i isen som sprekker under vann. Gassboblene kan være flere tusen år gamle.

Dronning Mauds land Norge eier et område i Antarktis som heter Dronning Mauds land. Det er sju ganger større enn Norge til sammen.

Diskuter!

Lesespørsmål 1 Hvor på kloden ligger Antarktis? 2 Hva skjuler seg under den tykke isen i Antarktis?

Hva betyr uttrykket «vi ser bare toppen av isfjellet»?

3 Hva betyr det at isen kalver? Hvorfor gjør den det, tror du? 4 Hvor stor del av et isfjell er synlig over havoverflaten? 5 Hvor mange kilometer tykk er isen i Antarktis?

EM PL AR

6 Hvordan har det seg at Norge eier et stykke av Antarktis, tror du?

Hvor mye skjuler seg?

Tegn et isfjell som er 4 cm over havoverflaten. Regn ut hvor mange centimeter av isfjellet som befinner seg under havoverflaten. Hvor mange centimeter blir isfjellet ditt til sammen?

Tegn hele isfjellet på et A3-ark. Fargelegg. Skriv alt du vet om isfjel, på arket.

Mitt dyr

IN g

formerin

levested

Se på kartet på side 22. Velg deg ett av dyrene som lever i Antarktis. Finn informasjon om dyret: Hvordan ser dyret ut, hva spiser det, hvordan klarer det seg i kulda og hvordan formerer det seg? Lag en tekst eller plakat med bilder eller tegninger. Fortell noen om det du har funnet ut!

foto av dyret

mat

utseende

Du treng

Ballongpingvin

• • • • •

ballong tapetklister avispapir svart og hvit maling svart papp til nebb, føtter og vinger • pensel • limpistol

Blås opp ballongen. Bruk tapetklister til å lime avisstrimler på kryss og tvers til hele ballongen er dekket. Lim på minst fem lag avispapir. La knuten være synlig. Heng ballongen til tørk etter den. Klipp den bort når ballongen har tørket. Mal kroppen grå, hodet svart og ansiktet hvitt. Lim eller mal på øyne. Lag nebb, vinger og bein av svart papp som du limer på til slutt.

Polarforskning

Du skal • kjenne til polarforskning før og nå • vite hvorfor polarforskning er viktig

Målinger før og nå

EM PL AR

Roald Amundsens mannskap på skuta Fram foretar observasjoner (1912).

Norge har lange tradisjoner med forskning og vitenskapelige målinger i Arktis og Antarktis. Nansen og Amundsen og mannskapet deres forsket på vann, is, luft, magnetisme og ulike dyrearter som levde i isødet. Målingene ble gjort med apparater de hadde med seg i skutene de seilte med.

Forskerne er opptatt av mye av det samme i dag, men nå henter de mye informasjon fra Copernicus-satellittene i verdensrommet. På den måten holder forskerne øye med isbreene, fargen på havet, rasfare, flom, skipstrafikk og oljesøl. På den norske forskningsstasjonen Troll kartlegger forskerne værforhold, luftstøv, vannkvalitet og ultrafiolett stråling. Endringer i polarområdene gir oss et forvarsel om mulige klimaendringer i verden.

Forskningsstasjonen Troll ligger i Dronning Mauds land.

Isen på Nordpolen er en svært viktig del av livsgrunnlaget til isbjørnene.

Golfstrømmen Norge

Florida, USA

Temperaturøkning i havet og i lufta kan føre til at store isbreer på Grønland og i Antarktis smelter. Smelter isen der, vil havet stige og skape problemer for både dyr og mennesker.

Golfstrømmen starter utenfor kysten av USA. Vannet blir nedkjølt på vei tilbake (blå piler).

Golfstrømmen er en varm havstrøm som sørger for levelige temperaturer i Norge. På vei mot Nordpolen blir vannet mer salt, synker til bunns og strømmer tilbake mot Amerika. Vannet varmes opp igjen og strømmer på nytt mot nord. Hele runden tar omtrent 1000 år. Forskerne er bekymret for at smeltevann fra grønlandsisen vil påvirke Golfstrømmen og endre klimaet.

I 1998 ble Antarktis gjort til et naturreservat som skulle vies til fred og vitenskap.

Lesespørsmål 1 Hva forsket Nansen og Amundsen på? 2 Hvilke hjelpemidler har dagens polarforskere? 3 Hva kan forskningen i polområdene gi oss svar på?

4 Hva tror du skjer med fjellet under isen dersom isen på Antarktis smelter? 5 På hvilken måte vil issmelting skape problemer for oss mennesker, tror du?

EM PL AR

6 Hva skjer med klimaet i Norge dersom Golfstrømmen kjøles ned, tror du? Du trenger

Egg i eddik – Hva tror du skjer?

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde dette?

Jobb sammen to og to. Legg egget i syltetøyglasset. Hell opp i eddik til egget er dekket. Lag fem hull i lokket med en syl. Skru lokket på og la glasset stå noen dager. Hell ut eddiken før du tar opp egget.

• egg • eddik • rent syltetøyglass med lokk • syl

Golfstrømmen – Hva tror du skjer?

Du trenger • 2 glassflasker • blå og gul konditorfarge • tykt papir

Forsøk 1 Fyll den ene flaska med iskaldt vann. Bland i blå farge. Fyll den andre flaska med varmt vann. Bland i gul farge. Legg et lite stykke tykt papir over tuten på den varme flaska. Hold hånda på papiret og snu flaska raskt opp-ned. Plasser den gule flaska forsiktig oppå den blå – tut mot tut. Trekk papiret rolig bort, slik at de to flaskene står mot hverandre slik som du ser på bildet. Gul øverst og blå nederst. Hold flaskene sammen og observer. Forsøk 2 Hold forsiktig rundt begge flaskene. Snu flaskene 180 grader samtidig. Denne gangen skal den blå flaska være øverst.

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde dette?

Jeg har lært: • hvor Arktis og Antarktis ligger • hvilke dyr og planter som lever i de polare områdene • om klimaforhold i arktiske strøk • om urbefolkningen i Arktis • om isen i Antarktis • om polarforskning og hvorfor det er viktig

Forsøksskjema finner du i lærerveiledningen. Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmeside.

Konstruksjoner

Du skal • vite hva en konstruksjon er • vite hva som gjør en konstruksjon stabil

EM PL AR

Hver dag omgir vi oss med små og store oppfinnelser som vi ikke tenker over: sykkelen din, gangbroa du sykler over hver dag, heisekranen på byggeplassen, huskestativet og huset du bor i. Alt er menneskeskapte oppfinnelser eller konstruksjoner.

En konstruksjon er måten noe er bygget på. Før man bygger noe, må man tenke gjennom hva konstruksjonen skal brukes til, hva den må tåle, og hvilke materialer det er lurt å bygge med. En konstruksjon skal som regel brukes til noe nyttig og må tåle belastning. Når en konstruksjon er stødig og tåler tyngde og trykk uten å rase sammen, sier vi at den er en bærende konstruksjon.

Hva er det som gjør at en konstruksjon blir stabil? Hvorfor raser noen konstruksjoner sammen og andre ikke? Ser du godt etter, vil du kanskje oppdage at mange bærende konstruksjoner har noe til felles.

Lesespørsmål 1 Hvilke eksempler på konstruksjoner nevnes i teksten? 2 Se rundt deg: Skriv opp minst tre ulike konstruksjoner du får øye på. 3 Hva betyr det at en konstruksjon er bærende? 4 Hvilke geometriske former kan du finne igjen i alle bildene på side 28? 5 Hvordan kan buen være en bærende konstruksjon, tror du?

EM PL AR

6 Hvorfor vender buen i demningen på bildet innover mot vannet, tror du?

Du trenger

Stabilitet – Hva tror du skjer?

Du skal lage to konstruksjoner med sugerør og hyssing: 1 Tre hyssing gjennom fire sugerør slik at de danner et kvadrat. Slå knute på hyssingen slik at den blir stram. 2 Tre hyssing gjennom tre sugerør slik at de danner en likesidet trekant. Slå knute på hyssingen slik at den blir stram.

• 7 halve sugerør uten bøy • hyssing • saks

Dytt og kjenn på de to konstruksjonene. Hvilken av dem er lettest å klemme sammen? Hvorfor er det slik?

Skriv en forklaring i boka din. Les forklaringen for en venn.

Kan dere forklare?

TRYKKREFTER

Jobb sammen to og to. Se på tegningen sammen og finn ut hva den viser. Bli enige om en forklaring, som dere skriver ned.

TR YK

T EF

Gå deretter sammen med en annen gruppe. Les forklaringene deres for hverandre. Har dere forstått tegningen likt? Ha en gjennomgang i klassen etterpå. Hvordan vil dere forklare tegningen for andre?

K YK R T

STREKKREFTER

Byggverk

Du skal • kjenne til hvordan byggverk har utviklet seg • kjenne til noen viktige byggverk

Menneskene har alltid bygget tilholdssteder for å skaffe seg ly. I steinalderen vet vi at forferdrene våre søkte tilflukt i huler og hellere, men etter hvert som menneskene ble mer fastboende, ble de flinkere til å bygge solide byggverk som tålte vær og vind.

EM PL AR

Med ny teknologi og nye materialer bygger vi stadig høyere, større og mer avanserte byggverk. På slutten av 1800-tallet begynte man å bruke bjelker av stål. Da ble de første skyskraperne bygget. Pyramidene i Egypt ble bygget for over 4000 år siden. Pyramidene består av store steinblokker som er stablet oppå hverandre. Keopspyramiden er størst, med en høyde på 146 meter. Den er bygget av 2,3 millioner steinblokker.

Eiffeltårnet i Paris er tegnet av Alexandre Eiffel. Han fikk ideen til byggverket etter å ha studert knokkelen til et lårbein. En knokkel er hul, men likevel veldig solid. Tårnet er bygget av stålbjelker. Beina er gravd 10 meter ned i bakken.

Pantheon i Roma er et tempel viet alle guder. Det stod ferdig rundt 120 e.Kr. Kuppelen har en spesiell konstruksjon og er den største som ble bygget i romertiden. Bygget har bare én lyskilde og det er et rundt lysøye midt i kuppelen.

Stabbur ble brukt til å oppbevare mat. Stabburene ble bygget på stolper opp fra bakken for å holde dyr unna maten. Selve stabburet er bygget i lafteteknikk.

43 m

48 m Vasilijkatedralen i Moskva ble bygget på 1500-tallet.

146 m

324 m

Frihetsgudinnen i New York er laget av kobber fra Norge.

46 m

Lesespørsmål 1 Hvordan har bostedene utviklet seg fra steinalderen til i dag? 2 Hva skjedde på 1800-tallet som gjorde at vi kunne bygge høyhus? 3 Sorter bygningene på bildet i stigende rekkefølge etter høyde. 4 Hva var det som inspirerte Eiffel da han tegnet Eiffeltårnet? 5 Hvor stor er høydeforskjellen mellom Burj Khalifa og Eiffeltårnet? 6 Hvilke bygningsmaterialer ble brukt før 1800-tallet, tror du?

EM PL AR

Diskuter!

Hvorfor er tårnet i Pisa en mislykket konstruksjon?

Finn ut og fortell

Velg deg ett eller flere bygg fra bildet. Lag en presentasjon hvor du forteller: • hva byggverket heter • når byggverket ble reist • hvem som er arkitekten • hvordan byggverket er konstruert Burj Khalifa i Dubai • hvilke materialer det er bygget av er verdens høyeste • hva bygget blir brukt til bygning. Den er bygget

av stål, betong, glass og aluminium. Det er 160 etasjer i bygget.

Stavkirkene i Norge ble bygget på 1100-tallet og er kjent for den spesielle byggestilen. De er bygget av tre og har bærende konstruksjon av staver (stolper). Taket hviler på de store stavene, som er gravd ned i bakken.

Oljeplattformer finnes det mange av langs norskekysten. De enorme konstruksjonene er bygget av stål og betong. Mesteparten av en oljeplattform befinner seg under havoverflaten. Troll A-plattformen er det største byggverket i verden som har blitt flyttet på.

26 m

73 m

56 m

Taj Mahal i India er kjent for sin symmetri.

472 m Det skjeve tårn i Pisa er en mislykket konstruksjon.

55 m

Hagia Sofia-katedralen i Istanbul.

828 m

65 m

Pyramidene i Mexico ble brukt som templer.

31 I lærerveiledningen finner du flere aktiviteter knyttet til temaet.

Materialer

Du skal

EM PL AR

• kjenne til ulike typer materialer • vite hvordan materialene monteres

lages av

papir

tre

tape, lim

tre

skruer, spiker, lim

vann, sement, sand

støpes

murstein

støpt og brent leire

mures med betong

naturstein

hugget ut av en bergart

mures med betong

stål

en blanding av jern og litt kull

sveises eller skrus sammen

aluminium

lages av bauksitt som finnes i gruver

sveises, limes eller skrus

glass

smeltet sand, soda og kalk

lim, skruer

asfalt

sand, grus og olje

varmes opp og størkner

plast

olje

varmes/smeltes og støpes. Lim

materialer

betong

Alt rundt deg er bygget av et eller annet materiale. Noe er laget av tre, noe er av metall og noe er av plast. Noen bor i murhus, mens andre bor i hus av tre. Alt sammen er også montert og satt sammen på en viss måte.

montering

Lesespørsmål 1 Hvor mange typer materialer er det i tabellen? 2 Hvor mange av materialene kommer fra naturen? 3 Se på bilde 1, 3, 4 og 7. Hvilke materialer er brukt her? 4 Se på bilde 2, 5, 6 og 8. Beskriv hva som gjøres på bildene. 5 Hvilke av materialene inneholder noen av de samme råstoffene?

De tre små grisene ...

EM PL AR

6 Hvilke produkter vil bli borte dersom det blir tomt for olje?

Les historien om de tre små grisene som bygget seg hvert sitt hus. Hvilke materialer bygget de husene sine av?

mateiale

Lag en tabell i boka di som viser fordeler og ulemper med hvert av husene. fordel

ulempe

GRIS 1

GRIS 2

GRIS 3

Du trenger

Ispinne – Hva tror du skjer?

1 Hold en ispinne på høykant. Bøy den så mye du klarer. Knekker den?

• en ispinne

2 Hold ispinnen flatt. Bøy den så mye du klarer. Knekker den?

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde dette? Du trenger

Geometriske former – Hva tror du skjer? Brett et prisme, en sylinder og et trekantet prisme med hver av papirtykkelsene slik at du har seks figurer til sammen. Legg én og én bok på hver figur helt til den raser sammen. Hvilken av formene tåler mest? • Hva skjedde? • Hvorfor skjedde dette?

• papir i to tykkelser • tape • bøker Trekantet prisme

Prisme

Du finner nærmere beskrivelser av fremgangsmåtene og flere tips i lærerveiledningen.

Sylinder

Broer

Du skal • kjenne til fem ulike brokonstruksjoner • vite hva som gjør ei bro stabil

EM PL AR

Ei bro er en konstruksjon som hjelper oss over en elv, fjord, dal eller en annen hindring. De første broene ble laget av stein eller tre. Den gang måtte broa tåle at man fraktet mennesker, dyr og ulike varer over. De fleste broer i dag blir laget av betong, stål og tre. Hva broa skal tåle og lengden på broa, avgjør hva den skal bygges av og hvordan den skal bygges.

trykk

Alle broer må tåle tyngde. Når en bil kjører over ei bro vil broa bli presset nedover. Samtidig som det skjer, vil undersiden av broa bli strukket og utvidet. Ei bro må bygges slik at det blir likt press på begge sider av broa.

strekk

Ingeniører som tegner og konstruerer broer må regne ut om det blir like mye trykk som strekk på ei bro. Nye Minnesundbroa i Akershus

Låtefoss bru i Hordaland Bjelkebro er den enkleste brotypen. De fleste bjelkebroer består av en stålbjelke som holdes oppe av to eller flere pilarer.

Fredrikstadbroa i Østfold

Buebroer ble tidligere laget av stein. Den øverste steinen i buen presser steinene mot hverandre og gjør broa sterkere når det går noen over. Denne steinen kalles «sluttstein». I dag lages de fleste buebroer av metall.

Sluttstein heter keystone på engelsk. Hva betyr key?

Lesespørsmål 1 Hva ble de første broene laget av? 2 Hva bruker vi broer til i dag? 3 Hva kan skje dersom ei bro har ulikt press på hver side av broa? 4 Hva er en «sluttstein», og hvorfor heter det sluttstein, tror du? 5 Hva er forskjellen på en hengebro og en fagverksbro?

Hardangerbrua ligger i Hordaland fylke. Den er 1380 meter lang og er Norges lengste hengebro. Den er 30 meter lengre enn Golden Gate Bridge i San Francisco, USA.

Hvilken brotype er det, og hva heter den?

EM PL AR

6 Finn en bro i nærheten av der du bor.

Flisa Bru i Hedmark

Grenlandsbroa i Telemark

Golden Gate Bridge i USA

Fagverksbro er en forbedret bjelkebro. Alle trekantene «deler opp» broa og fordeler trykket slik at den tåler mer. Eiffeltårnet er også en fagverkskonstruksjon.

Skråstagsbro er ei bro hvor veien er hengt opp i tykke stålkabler som er festet i høye tårn. Vi kaller stålkablene for skråstilte stålstag.

Hengebro er en bjelkebro som henger i bærekabler. Mellom høye tårn er det festet lange kabler, og ned til bjelken er det festet mange bærekabler.

• vite hvordan konstruksjoner planlegges • planlegge og bygge en egen konstruksjon

EM PL AR

Et byggverk blir til

Du skal

Arkitektene tegner og lager modeller for hvordan byggverket skal se ut. De må ta hensyn til landskapet rundt og hva bygget skal brukes til.

Ingeniørene beregner og planlegger hvordan byggverket bør konstrueres for at det skal være stabilt, sterkt og tåle det det skal brukes til.

Bygningsarbeidere følger arbeidstegningene som arkitektene og ingeniørene har laget. Alle som er med i en slik byggeprosess, må ha god kunnskap om konstruksjoner og hvilke typer materialer som egner seg. 36

Du trenger

Solid vegg – Hva tror du skjer?

• legoklosser eller lignende

Jobb sammen i grupper. Test ut de to byggemetodene dere ser på bildene.

EM PL AR

• Hvilken av konstruksjonene er mest solid? • Tegn og skriv en tekst hvor dere forklarer hvorfor den ene var mer solid enn den andre.

Du trenger

Papirbro – Hva tror du skjer?

Lag ei bro mellom to pappkrus ved hjelp av et tegneark. Hvordan vil du forme arket for at det skal tåle alle korkene?

• 2 pappkrus • A4-ark • melkekorker eller lignende

• Tegn en illustrasjon hvor du viser konstruksjonen som var sterk nok til at arket bar alle korkene.

Brobygging – Hva tror du skjer? Jobb sammen i grupper og lag ei bro av ispinner. Dere kan velge hvilken form broa skal ha, men den skal settes opp mellom to pulter som står 30 cm fra hverandre. Broa skal tåle en belastning på minst ett kilo. Lag en arbeidstegning og planlegg godt før dere begynner å bygge.

Dere trenger • • • •

ispinner linjal lim og limpistol saks

• Tegn en illustrasjon eller ta bilde av broa dere laget. Fortell hvordan dere tenkte og hvordan det gikk. Oversikt over læringsmål, «Jeg har lært», finnes i lærerveiledningen. Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

Er universet et tomt rom? Er det lyder i universet?

Hvor stort er universet? Er universet uendelig?

EM PL AR

Det uendelige universet

HAALLOOO!? Er det noen der ute? Eller er det bare oss?

Hva er uendelig? GĂĽr det an at noe er uendelig? Alt mĂĽ jo begynne og slutte et sted. Eller ...?

Veier vi virkelig ingenting i verdensrommet? Ikke engang en elefant?

Hvorfor ramler vi ikke av jordkloden? Flaks ...

EM PL AR KS SE G ER

Big Bang!

Hvordan oppstod universet? Hvordan begynte det?

Universet er jo ENORMT! Klart det finnes noen andre der ute! Eller ...?

Aliens?

Vil universet forsvinne? Vil det ta slutt en gang?

Hvor langt kan vi reise i universet? Finnes det en ende?

Kan vi reise gjennom svarte hull i verdensrommet? Kan vi reise i tid?

Big Bang!

Du skal • kjenne til teorien om Big Bang. • kjenne til hva et lysår er.

1 sekund

EM PL AR

Forskerne mener at utviklingen av universet startet for omtrent 14 milliarder år siden. De ser for seg at hele universet var samlet i en varm, kompakt masse til å begynne med. Så begynte massen å utvide seg i en enorm fart. Kanskje startet det med en voldsom eksplosjon – the Big Bang?

300 000 år

1 milliard år

14 milliarder år

Etter hvert som universet har utvidet seg, er det blitt dannet milliarder av stjerner og planeter som har samlet seg i store galakser1. Det finnes 100 milliarder galakser i universet, og for omtrent 4,6 milliarder år siden oppstod vårt solsystem i galaksen Melkeveien. Universet utvider seg fortsatt, og vi vet ingenting om når det vil ta slutt, hvis det noensinne vil ta slutt.

3 minutter

Store tall – lange avstander!

I universet er det så enorme avstander. Det ville være umulig å måle avstandene i kilometer og mil. Da ville tallene bli ubegripelig store. Derfor måler vi avstandene i lysår, altså hvor langt lyset går på ett år. Lyset beveger seg i en fart på nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det betyr at lyset går omtrent 9000 milliarder kilometer på ett år. Wow!

300 000

kilometer i sekundet!

Du rekker ikke å si BØ engang ...

Lyset bruker 8 minutter og 19 sekunder fra sola til jorda. Neptun, som er den ytterste planeten i solsystemet vårt, ligger 4 timer og 8 minutter unna sola. Til nabogalaksen Andromeda er det 2,5 millioner lysår, og hele universet måler 46,5 milliarder lysår. 40

Galakse – en samling av stjerner, planeter og andre himmellegemer

Lesespørsmål 1 Hvor lenge siden er det universet begynte å utvikle seg? 2 Hvordan startet utviklingen av universet?

Lyset bruker 1,3 sekunder på avstanden fra månen til jorda.

3 Hva er en galakse? 4 Hvilken galakse befinner vårt solsystem seg i? 5 Hvor lenge er det siden vårt solsystem oppstod?

EM PL AR

6 Vil universet ta slutt noen gang, tror du? Forklar svaret ditt.

Finn ut!

Hva hvis ...?

Jobb sammen to og to. Hvor langt beveger lyset seg på

Jobb sammen to og to. Diskuter spørsmålene under. Bli enige om mulige svar. Skriv eller tegn. Les og vis svarene til noen andre.

• 3 sekunder ? • 5 sekunder ? • 10 sekunder ?

• Hva ville skjedd dersom universet stluttet å utvide seg? • Hva finnes utenfor universet? • Hvordan ville vi sett ut dersom vi kom fra en annen galakse?

Lag en oppgave som handler om lysets hastighet. La en annen gruppe løse oppgaven.

Nebula = stjernetåke

• svart stoff • skumgummibiter • maling og pensel

Nebula er tette skyer av støv og gass som har klumpet seg sammen i verdensrommet. Her blir det laget nye stjerner. Forskerne tror at solsystemet vårt kan ha dannet seg i en slik tåke. Se på bilder av stjernetåker på Internett.

Du trenger

Mal en nebula på et stykke stoff. Bruk lilla, blå, rosa, hvit, brun, oransje og rød maling. Press malingen på stoffet med en svamp, og la fargene gli litt over i hverandre. Bruk pensel og sprut forsiktig små, hvite prikker over hele bildet til slutt.

I lærerveiledningen finner du flere aktiviteter knyttet til temaet.

Saturn 1 t, 8 min

Jupiter 43 min

Merkur Venus Jorda Mars 13 min

3 min 6 min 8 min

Sola

VENUS er den varmeste av planetene. Den er oppkalt etter kjærlighetsgudinnen.

Gassplaneter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun

URANUS beveger seg annerledes enn de andre planetene. Den ruller som en ball. De andre snurrer som en snurrebass. Uranus bruker 84 år rundt sola.

JUPITER er den største planeten i solsystemet vårt. Det er plass til 1000 jordkloder inne i Jupiter. Jupiter har 64 måner.

MARS blir kalt den røde planet. Vi har sendt roboter til Mars for å forske på hva som finnes der.

Steinplaneter: Merkur, Venus, jorda og Mars

SOLA er en stjerne. Sola er den eneste stjernen i vårt solsystem. Det er plass til 1,3 millioner jordkloder inne i sola. Lyset fra sola bruker 8 minutter til jordkloden.

EM PL AR

Jorda (Tellus) er den eneste beboelige planeten i solsystemet vårt. Den består av 70 % vann.

MERKUR er den minste planeten. Den har ingen måne og bruker bare 88 dager rundt sola.

Solsystemet V vårt • kunne planetene i solsystemet vårt • kunne si noe om avstander og størrelser i solsystemet

Du skal

Uranus 2 t, 40 min

Neptun 4 t, 8 min

Planetenes avstand til hverandre og avstand fra sola målt i lysets hastighet.

I Melkeveien finnes det milliarder av andre solsystemer som vi ennå ikke vet noe om. Kanskje det finnes liv på noen planeter i andre solsystemer?

Her ser du planetenes størrelse i forhold til hverandre. Tegningen sier ingenting om avstanden mellom planetene.

EM PL AR

I solsystemet vårt finnes det åtte planeter som går i bane rundt sola. Sola er i sentrum av solsystemet. Planetene er veldig forskjellige. Hver planet har sine særtrekk. Noen av planetene har én eller flere måner som kretser rundt dem, mens andre har ingen. Størrelsen på planetene er også veldig forskjellig. Sammenlignet med Merkur eller jorda er Jupiter en gigantplanet.

Universet er enormt! Så stort at det ikke går an å fatte. Det meste er fortsatt uoppdaget, men vi vet at det finnes milliarder av galakser, og at hver galakse har milliarder av stjerner og planeter.

SATURN har sju ringer av is som snurrer rundt planeten. Saturn har 62 måner.

NEPTUN er helt blå og oppkalt etter den romerske havguden. Neptun bruker 165 år rundt sola. Det vil ta oss 500 år å reise dit.

snurrer som en snurrebass. Uranus bruker 84 år rundt sola.

• kjenne til en steinplanet og en gassplanet • skrive om en selvvalgt planet

EM PL AR

Mars og Jupiter

Du skal

Jupiter – en gigant.

Jupiter er den største planeten i solsystemet og er oppkalt etter den romerske himmelguden. Planeten er så stor at det ville vært plass til 1000 jordkloder inni Jupiter.

Mars er den fjerde planeten i solsystemet. Mars er litt mindre og kaldere enn jorda. Temperaturen på overflaten på Mars er –63°C.

Mars – den røde planeten.

Mars er en steinplanet og blir kalt den røde planeten. Den får et rødlig skjær fordi det finnes mye jern i steinene og i sanden. Det er røde sandstormer på Mars. Planeten er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

Mars går i ellipsebane1 rundt sola. Den bruker 687 jorddøgn på en runde. Mars har to måner som heter Phobos og Deimos. Den største vulkanen og det største fjellet vi kjenner til, befinner seg på Mars. Vulkanen heter Olympus Mons og er 21 300 meter høyt. Vi har sendt opp flere kjøretøy til Mars. De tar bilder og ulike prøver og sender resultatene til jorda. 1

Ellipse =

Jupiter er en gigantisk gassball uten fast overflate. Temperaturen på overflaten er –108°C. På Jupiter er det livsfarlig stråling, tett gass og enorme vinder. De ulike fargefeltene vi ser på overflaten, er ulike vindstrømmer. Noen stormer kan holde på i flere hundre år. Jupiter har 64 måner. Jupiter går i ellipsebane rundt sola og bruker nesten 12 jordår på en runde. Mens jorda bruker 24 timer på å rotere rundt seg selv, bruker Jupiter bare 10 timer. Siden den er så stor og snurrer så fort, suger den til seg meteorer og kometer.

Lesespørsmål Hvorfor kalles Mars den røde planet?

Hvilken type planet er Mars?

Hvorfor blir Jupiter kalt for «en gigantisk gassball»?

Hva betyr det at Mars og Jupiter går i ellipsebane rundt sola?

Hvorfor vet vi så mye om Mars?

Hva menes med «jorddøgn» og «jordår»?

Sammenlign Mars og Jupiter Les tekstene om Mars og Jupiter og finn likheter og forskjeller mellom

Mars

de to planetene.

EM PL AR

Felles

Jupiter

Tegn opp to store sirkler i boka di. Det som er felles for planetene, skriver du der sirklene møtes.

Hva ville du veid?

Hvis du landet på Jupiter, ville du veid omtrent dobbelt som mye som på jorda. Finn ut hva du ville veid på Mars og på Jupiter.

Hvis du landet på Mars, ville du veid omtrent en tredel av vekten din på jorda.

Min planet Velg deg en av planetene i solsystemet vårt. Finn informasjon om planeten på Internett og i ulike bøker. 1 Lag en digital presentasjon. Sett inn bilder av planeten. 2 Lag en brettebok som du ser på bildet. Skriv inn nøkkelord om planeten. 3 Presenter teksten din i klassen eller for en venn.

Mal til brettebok finner du i lærerveiledningen.

Plassering i solsystemet

Temperatur og

atmosfære

Døgn og årstid

Forsknin

g på Ne

ptun

• kjenne til hva romforskning er • kjenne til ulike teknologiske hjelpemidler

Drømmer du om å reise til en annen planet? Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige på verdensrommet. Med avansert teknologi og nye oppfinnelser finner vi ut mer og mer om verdensrommet, men foreløpig er det er ingen som har reist lenger enn til månen. En gang i fremtiden vil det kanskje være mulig for vanlige mennesker å reise på tur i verdensrommet. Hvem vet?

Astronauter har trent i årevis på oppgavene de skal utføre. De må ha på seg romdrakter når de beveger seg ut av romstasjonen.

EM PL AR

Sett fra rommet

Du skal

Romsonder er ubemannede romfartøy som henter inn informasjon om solsystemet vårt ved å ta bilder av planeter, måner, asteroider og kometer.

Siden 2004 har vi hatt tre roboter på Mars. De er drevet av solceller og kjører rundt og tar prøver av overflaten. Robotene har funnet spor etter vann. Dette er en viktig oppdagelse.

Rundt jorda kretser det tusenvis av kunstige satellitter. Satellitter går i bane rundt jorda. Satellittene gir oss mye viktig informasjon, blant annet om været og klimautviklingen.

En romstasjon er et bemannet romfartøy som går i bane rundt jorda. De som jobber her, er vektløse. Jobben er å utføre eksperimenter og sørge for at romstasjonen virker som den skal.

Lesespørsmål 1 Hvor langt ut i verdensrommet har vi mennesker reist? 2 Hva er forskjellen på en romsonde og en romstasjon? 3 Hvilke informasjon kan satellittene gi oss?

En astronom er en som forsker på stjerner og planeter og hvordan alt i universet fungerer.

4 Hvordan forsker vi på planeten Mars? 5 Hvorfor må astronautene ha på seg en romdrakt, tror du?

EM PL AR

6 Hvorfor er oppdagelsen av vann på Mars viktig for oss, tror du?

Sola i sentrum

Planetene: Klipp ut åtte sirkler i ulike størrelser. Fargelegg planetene.

Sola: Klipp ut en stor sirkel. Fargelegg den guloransje.

Min egen planet!

Lim de åtte planetene på pappstrimler av ulik lengde. Neptun må ha den lengste strimmelen. Skriv planetnavnene på strimlene. Fest alle strimlene med en splittbinders i sentrum av sola. Lær deg navn og rekkefølge på planetene.

Curiosity

Tenk deg at du er astronom. Du oppdager en helt ny planet som skiller seg ut fra alle de andre planetene i solsystemet vårt. Skriv en fortelling om den store oppdagelsen. • Hvilket navn gir du planeten? • Hvilke kjennetegn har planeten? • Hvordan er temperaturen? • Finnes det liv på planeten?

Du trenger • • • • • • •

Pappeske Sugerør Grillpinner Melkekorker o.l. Knapper, perler o.l. Limpistol Maling og pensel

Curiosity1 er en av robotene på Mars. Lag en arbeidstegning av hvordan din robot skal se ut. Lag den av ulike materialer. Gi roboten din et navn, og skriv hvilken planet den jobber på, og hvilke oppdagelser den har gjort. 1

Curiosity er engelsk og betyr nysgjerrighet.

Tips til flere aktiviteter finner du i lærerveiledningen.

Du skal

Romforskning

• kjenne til noen viktige hendelser i romforskningen

1946

Bananfluer ble sendt opp i rommet for å teste strålingen.

EM PL AR

Etter at andre verdenskrig var over i 1945, begynte USA og tidligere Sovjetunionen å konkurrere om å være best innenfor romforskning. Nå er det mer vanlig at flere land samarbeider om ulike forskningsprosjekter. Ingen eier verdensrommet.

1959

1958

1957 Hunden Laika var det første dyret som gikk i bane rundt jorda.

1961

1964

Satelitten Vanguard 1 er det eldste objektet som fortsatt går i bane rundt jorda.

Romsonden Luna 3 sendte bilder av månens bakside.

Romsonden Mariner 4 sendte de første bildene av naboplaneten Mars.

1977

1969 Neil Armstrong var første menneske som gikk på månen.

1986

Jurij Gagarin var første menneske som ble sendt opp i verdensrommet.

Utallige dyr ble sendt opp for å teste hvordan vektløshet påvirket dem.

1950-årene

Romstasjonen Mir ble sendt opp. Forskerne bodde der i over ett år.

2004

2000

1990 Teleskopet Hubble ble sendt opp for å ta bilder av solsystemet.

Romstasjonen ISS startet opp. Her bor det seks forskere om gangen.

2015

2012

2013

Roboten Curiosity landet på Mars. Den tar prøver av steiner og sender bilder til jorda.

Romsondene Voyager 1 og 2 ble sendt ut i rommet.

Voyager 1 forlot vårt solsystem etter en reise på 36 år.

De første fargebildene av dvergplaneten Pluto ble tatt av romsonden New Horizons.

Robotene Spirit og Opportunity landet på Mars.

? 20..?

Lesespørsmål 1 Hvilke to land har kjempet om å vinne verdensrommet? 2 Hvorfor ble bananfluer sendt opp i verdensrommet? 3 Hvor mange år siden er det bananfluene ble sendt ut i verdensrommet? 4 Når så vi månens bakside for første gang? 5 Hvem var første mennesket i verdensrommet?

EM PL AR

6 Hva menes med at «ingen eier verdensrommet», tror du?

Skriv en avisartikkel

Forskere har gjort fantastiske funn på Mars! Fortell om dette i et intervju eller en avisartikkel.

• Hvilke funn har forskerne gjort? • Hva har funnene å si for oss? • Tegn eller lag noe som viser hva de har oppdaget.

Les intervjuet eller artikkelen for en venn.

Fortsett tidslinjen – Hva skjer i fremtiden?

År 2050

År 2100

Hvilke reiser, oppfinnelser eller oppdagelser tror du vi har gjort innen 2050 og 2100? Tegn og fortell.

Skriv spørsmål til svaret. Eksempel: Svar: Neil Armstrong var førstemann på månen. Spørsmål: Hvem var førstemann på månen? Svar: Forskerne bodde på romstasjonen i over ett år. Spørsmål: ... Svar: Teleskopet Hubble tar bilder av solsystemet. Spørsmål: ... Svar: Voyager 1 brukte 36 år på å reise ut av solsystemet. Spørsmål: ... 49

Du skal

Vitenskap

EM PL AR

• kjenne til noen viktige personer i vitenskapshistorien • erfare hva tyngdekraft er • kjenne til noen tidligere verdensbilder

Sola er i midten av solsystemet, ikke jorda!

Jeg seilte rundt jorda ... Da må den jo være rund!

Planetene går i elliptiske* baner rundt sola

Ha, ha ... Jeg ser Jupiters måner gjennom teleskopet ... Vi må tenke nytt!

* Ellipse =

Au! Ja, nettopp! Ting tiltrekker hverandre. Gravitasjon!

E = mc2 Alt er relativt, men ikke lysets hastighet ...

Lesespørsmål 1 Hvem oppdaget at jorda går rundt sola? 2 Hvordan oppdaget Magellan at jordkloden ikke var flat som en pannekake? 3 Hvilket hjelpemiddel brukte Galileo Galilei i forskningen sin? 4 Hvem av vitenskapsmennene fant ut noe om tyngdekraft? Og hvordan? 5 Tegn opp hvordan solsystemet hadde sett ut dersom jorda var i sentrum.

EM PL AR

6 Hva menes med lysets hastighet? Du trenger

Tyngdekraft – Hva tror du skjer?

Fyll to ballonger med vann. I den ene skal det være dobbelt så mye vann som i den andre. Finn en høyde som ballongene kan slippes fra. Legg begge ballongene på en planke. Vipp planken slik at ballongene faller av på likt. Hvilken ballong treffer bakken først, tror du?

• Hva skjedde? • Hvorfor skjedde det?

Hva trodde man før?

• 2 ballonger • vann • planke/brett

Menneskene har til alle tider hatt ulike forestillinger om hvordan verden ser ut. I vikingtiden (793–1050) trodde folk at verden var delt inn i tre deler:

• Åsgard – gudenes verden • Midgard – menneskenes verden • Utgard – jotnenes verden

I havet utenfor Midgard lå det grusomme sjøuhyret Midgardsormen. Se på bildet av ormen. Tenk deg at du sitter i båten og er på vei mot utkanten av Midgard. Skriv en fortelling om hvordan det oppleves.

Jeg har lært: • om Big Bang-teorien • hva et lysår er • om planetene i solsystemet vårt • avstander og størrelser i solsystemet • om en stein- og en gassplanet • om en selvvalgt planet • hva romforskning er og om ulike teknologiske hjelpemidler • Viktige hendelser i romforskningen • VIktige personer i vitenskapshistorien • hva tyngdekraft er

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

Ledd på ledd ...

Du skal • vite hvordan knoklene holdes sammen • kjenne til ulike typer ledd

Kroppen din holdes oppe av et skjelett. Til sammen består skjelettet av 206 knokler. Inni knoklene er det brusk og bindevev. Det gjør knoklene lette, men solide.

EM PL AR

Knoklene holdes sammen av ulike ledd. Leddene sørger for at skjelettet blir bevegelig. Rundt og mellom leddene er det en kapsel1 som lager leddvæske. Den smører leddene som en olje, slik at de beveger seg knirkefritt.

Brusk og bindevev

Dreieledd • Nakken • Ryggsøylen • Vridning av arm ved albuen

Sadelledd • Tommelen

Kuleledd • Skulder • Hofte

Leddvæske

Eggledd • De to ytterste fingerleddene

Hengsleledd • Albue • Kne • Innerste fingerledd • Tåledd

Planledd • Håndledd • Ankelledd 1

kapsel = hylster, beholder

Knoklene i ryggraden kalles for virvler. Vi har 33 ryggvirvler.

Lesespørsmål 1 Hvordan holdes knoklene sammen? 2 Hva finnes inni knoklene? 3 Hva gjør leddvæsken med leddene? 4 Hvor mange forskjellige typer ledd har vi i kroppen?

5 Hvor mange ledd har kroppen, tror du? Diskuter svaret ditt med en annen.

EM PL AR

6 Hvordan kunne du bevege hodet dersom nakken din var et hengsleledd?

Hånd med ledd og sener.

• • • • • •

6 perler 5 sugerør tykk kartong hyssing papptallerken lim og saks

Tegn rundt hånda di og klipp ut. Legg et sugerør på hver pappfinger. Bruk saks og lag et hakk (ikke klipp av!) der fingerleddene er. Alle fingrene, bortsett fra tommelen, skal ha tre ledd.

Du trenger

Fest tråder i perlene og tre gjennom sugerørene. Lim sugerørene fast på pappfingrene. Samle alle trådene i en siste perle og lim håndflaten fast på baksiden av en papptallerken. Fingrene skal ikke limes. Forklar hva som skjer når du drar i trådene. Du trenger

Leddmann

Studer bildet av leddtypene på side 52.

Klipp ut delene fra kopieringsoriginalen. Bruk splittbinders til å feste delene.

Simon says – Move it!

Jobb sammen to og to. Gi hverandre instruksjoner og finn ut hvor på kroppen de ulike leddene er.

• • • •

kopioriginal tykk kartong saks splittbinders

Lag en person som: • løper • jubler • sitter på knærne.

Stå på gulvet og beveg: • hengsleleddene • kuleleddene • sadelleddene • dreieleddene • planleddene • eggleddene

Beveg alle planledd samtidig!

Kan du vise andre situasjoner?

I lærerveiledningen finner du kopieringsoriginal til leddmannen.

Muskler

Du skal • vite hvilken funksjon musklene har • kjenne til ulike typer muskler

Visste du at det finnes omtrent 700 muskler i kroppen din? Det finnes tre typer muskler:

EM PL AR

Hjertemuskelen er på størrelse med en knyttneve. Hjertet jobber døgnet rundt med å pumpe blod rundt i kroppen. Det pumper omtrent 5 liter blod i minuttet og sørger for at alle celler og muskler i kroppen får oksygen og næring. Hjertemuskelen kan du ikke styre med viljen.

Glatte muskler styrer de indre organene, for eksempel lungene, blodårene, tynntarmen og urinblæra. De glatte musklene styres av nervene og hjernen, men du kan for eksempel holde pusten eller knipe igjen urinmuskelen en liten stund.

Skjelettmuskler beveger knoklene i skjelettet. Disse musklene gjør kroppen din i stand til å bevege seg. Skjelettmusklene kan du styre ved hjelp av viljen. Hjernen sender signaler gjennom nervesystemet frem til muskelen du skal bruke. Flere muskler må samarbeide når du skal bøye armer eller ben.

Hva skjer når du bøyer armen? Muskelen på fremsiden av armen trekker seg sammen samtidig som musklene på baksiden av armen blir strukket. Det motsatte skjer når armen rettes ut. Da må muskelen på baksiden trekke seg sammen mens muskelen på fremsiden strekkes. 54

Lesespørsmål 1 Se på bildet av mannen. Hva viser det røde på venstre siden?

Musklene dine blir sterkere jo oftere du bruker dem.

2 Hva er hjertemuskelens oppgave? 3 Hva skjer dersom hjertemuskelen stanser? 4 Hva gjør de glatte musklene? 5 Hvordan ville kroppen din reagere uten skjelettmuskler? Les forklaringen for en venn.

EM PL AR

6 Forklar med egne ord hvordan musklene beveger seg når du bøyer armen.

Dere trenger:

Er dere raskere enn hjertet?

to baljer med vann litermål to tekopper stoppeklokke

Jobb sammen to og to. Fyll den ene baljen med fem liter vann. I løpet av ett minutt skal dere å prøve å flytte alt vannet fra den ene baljen til den andre. Bruk tekoppene som øse.

• • • •

Skriv i boka hva du vet om hjertemuskelen, og fortell hvordan dette eksperimentet gikk.

R Biceps

Triceps

Triceps og biceps. Studer bildet og se hvordan armen av papprør og ballonger er satt sammen. Bruk instruksjonsarket du får av læreren din, og lag armen. Den skal bevege seg slik som din egen arm. Legg merke til hva som skjer med ballongene.

Hjertemuskelen

Du trenger • 2 papprør • 2 avlange, små ballonger • hyssing og tape • sugerør • ståltråd • saks • instruksjonsark

Skriv med egne ord hvordan armen ble laget, og hva som skjedde med ballongene.

Instruksjonsark til «triceps og biceps» finner du i lærerveiledningen.

Du skal

Tren for livet!

• vite hvorfor fysisk aktivitet er bra • forstå hva som skjer med kroppen når du trener

Menneskekroppen er laget for å bevege seg, og du har sikkert hørt at det er bra å være i fysisk aktivitet og holde kroppen i form.

EM PL AR

Når du er i fysisk aktivitet, skjer det en del forandringer i kroppen som er bra for helsen din. Noen forandringer merker du med en gang: Pusten går fortere, hjertet banker som bare det, og du svetter. All fysisk aktivitet blir også «lagret» i kroppen din og hjelper deg å holde deg frisk og forebygger en rekke sykdommer.

Dette skjer med kroppen din når du trener

SKJELETTET Skjelettet og leddene styrkes, og du brekker ikke beina så lett.

G IN

HJERTET Kondisjonen din blir bedre. Det betyr at hjertet klarer å pumpe mer blod for hvert hjerteslag.

HJERNEN Når du trener, produserer hjernen et stoff som heter endorfiner. Det gjør deg glad og gir deg bedre søvn.

HUDEN Økt blodsirkulasjon gjør huden glattere og mer elastisk.

IMMUNFORSVARET Motstandskraften mot infeksjonssykdommer blir bedre.

LEDDENE Trening gir sterkere ledd og sener. Balansen blir bedre, og kroppen blir myk og elastisk.

MUSKLENE Du blir sterk og kroppen tåler mer. Sterke muskler forbrenner fett.

BLODET Blodårene blir elastiske og blodomløpet bedre.

FORBRENNINGEN Trening øker forbrenningen i fordøyelsessystemet. Kroppen kvitter seg lettere med avfallsstoffer.

Kostholdet ditt betyr også mye for hvordan kroppen din har det.

Lesespørsmål 1 Hvilke forandringer i kroppen kan du kjenne når du trener? 2 Hvorfor er det bra å være i fysisk aktivitet? 3 Hva betyr det at kondisjonen din blir bedre? 4 Hva skjer i hjernen når du trener? 5 Hvorfor får du bedre immunforsvar av å trene?

EM PL AR

6 Hvorfor blir en dårlig trent person fortere sliten enn en som er i god form?

Du trenger

Ta pulsen!

Jobb sammen i grupper. Finn en passende løype i skolegården dere kan løpe.

• stoppeklokke • løpesko

1 Ligg helt stille på bakken. Tell antall hjerteslag i løpet av ett minutt. Dette kaller vi hvilepuls. 2 Løp løypen dere har avtalt. Løp i det tempoet du selv ønsker. Tell antall hjerteslag i minuttet like etter du har løpt. Kommer du 3 Legg deg ned og bli liggende til du får tilbake hvilepulsen din. raskt tilbake til Hvor lang tid tok det? hvilepuls, er du

i god form.

Timeplan over fysisk aktivitet

Lag en tabell slik som her. Skriv opp all fysisk aktivitet i løpet av en skoleuke. Skriv inn hvilken aktivitet du gjør, og tiden du bruker på hver av aktivitetene.

Aktivitet

mandag

tirsdag

onsdag

torsdag

fredag

Fysiske ferdigheter Jobb sammen i grupper på stasjoner og gjennomfør de ulike øvelsene i rammen.

I lærerveiledningen finner du tips til flere aktiviteter.

• Kast en tennisball – mål lengden • Lengdehopp med beina samlet og uten tilløp • Hink 9 meter – ta tiden • Hopp 6 meter med beina samlet – ta tiden • Løp 60 meter – ta tiden

Du skal

Redd?

• forstå hvorfor og hvordan kroppen reagerer når du blir redd • kjenne til ulike følelsesmessige reaksjoner

HJE

A! MAMM PAPPA! EKLE

LP!

T DEN TA BOR OPPEN! EDDERK

EM PL AR

svette

hjertebank

skjelving

Frykt

Hvis du opplever noe du er redd for, reagerer kroppen i løpet av et tidels sekund. Adrenalin1 strømmer raskt ut i kroppen og sørger for at alle cellene og sansene skjerper seg og er klare. Hjertet slår hardt og fort, hårene på kroppen reiser seg, og musklene strammer seg. Kroppen din er i alarmberedskap.

Blir du veldig redd, kan det til og med hende at du tisser på deg. Da blir du lettere og kan løpe fortere! Hårene på kroppen reiser seg for at du skal se større ut. Kroppen gjøres klar til å flykte eller å gå i kamp. Så lenge mennesket har eksistert, har disse reaksjonene vært helt nødvendige for å overleve. En som ble truet, måtte gjøre alt for å beskytte seg eller flykte.

Hvilke følelser har vi?

glede

godkjennelse

interesse

sinnsro

forventning

tillit lykke

besatt

irritert

sinne

Det finnes mange ulike følelser. Kroppen din reagerer på viss måte når én eller flere følelser oppstår.

beundring

raseri

skrekk

frykt

sjokk

avsky

engstelse

Følelser kan være sterke eller svake. Du har sikkert vært irritert en gang, og kanskje sint eller rasende også. Det er den samme følelsen, men bare med forskjellig styrke.

sorg mistillit

forkastelse

overraskelse

distrahert

tristhet

Blomsten viser mange av de følelsene vi kan ha. De sterke følelsene er innerst i blomsten.

urolig

Adrenalin – et stoff som kroppen din lager ved forelskelse, frykt, stress eller sinne

Lesespørsmål 1 Hva skjer i kroppen når du blir redd? 2 Hvilket stoff lager kroppen når du blir redd? 3 Hvorfor hender det at man tisser på seg når man blir redd? 4 Hva betyr det at kroppen er i alarmberedskap? 5 Forklar hva blomsten på forrige side viser.

EM PL AR

6 Hvorfor er hvert blad i blomsten delt opp i tre farger?

Hvilken følelse er det?

Sterke følelser!

Hvilke følelser synes du fjesene viser? Let i blomsten og finn den følelsen du synes passer best til de ulike fjesene. Skriv i boka di.

Når du er forelsket, lager kroppen et stoff som heter dopamin.

Velg tre av følelsene fra den midterste ringen i blomsten. Hva er en sterkere utgave av disse følelsene? Hva er en svakere utgave? Skriv i boka din. Eksempel: Forbannet – sint – irritert

Følelser blir kunst. 1 Bruk fargene i blomsten til å finne ulike følelser i maleriet. 2 Hva har skjedd, tror du? Lag en fortelling om bildet. 3 Mal det «motsatte» bildet. 59

Du skal

Hele deg!

• vite hva psyksisk helse er • forstå at fysisk og psykisk helse henger sammen

Fysisk og psykisk helse.

EM PL AR

Kropp og hode henger sammen. God psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Psykisk helse handler om følelser og hvordan du har det med følelsene dine. Det er helt normalt å ha ulike følelser. De forteller deg om du har det bra eller dårlig. Følelsene henger sammen med tankene dine og er en del av personligheten din.

Det er viktig å trives med seg selv og dem du er sammen med til daglig. Gode venner, en gøyal hobby, en morsom fritidsaktivitet, ting å glede seg til og glede seg over er viktig for den psykiske helsen. Den fysiske helsen har også mye å si for hvordan du føler deg. Har kroppen det bra, har ofte hodet det bra også. Ofte kan vennene dine eller de voksne rundt deg merke om du er lei deg eller er glad. Men ikke alltid! Du kan late som du har det fint, men inni deg er du veldig trist. Følelser kan skjules. Kanskje er du forelsket, men tør ikke å fortelle det til noen. Da skjuler du også en følelse. Noen ganger kan det være lurt og godt å dele følelsene sine med noen. Da oppdager du kanskje at flere kan ha de samme følelsene som deg? 60

Lesespørsmål 1 Hva menes med psykisk helse? 2 Hva menes med fysisk helse? 3 Hva kan følelser fortelle oss? 4 Hvorfor kan det føles godt å fortelle andre hva du føler? 5 Har barn og voksne de samme følelsene, tror du? Forklar svaret ditt.

EM PL AR

6 På hvilke måter kan du ta vare på den fysiske og den psykiske helsen din? Lag en liste.

Forteller bilder alt? Jobb sammen to og to. Skriv i boka di.

1 Hvordan er stemningen på de ulike bildene på side 60?

2 Bli enige om hvilke tankebobler som kan passe til bildene.

3 Hvilke tankebobler kan passe til flere bilder?

4 Velg tre bilder. Skriv forslag til andre tankebobler som kan passe til dem.

5 Sammenlign svarene deres med svarene til en annen gruppe.

Jeg skal klare det denne gangen!

Nå er det vel snart min tur ...?

Endelig fikk jeg det til!

Det er siste gang jeg blir med på dette.

Jeg håper de blir venner igjen ...

Jeg tror han liker meg ...

Jeg kommer aldri til å få det til ...

Jeg har lært: • hvordan knoklene holdes sammen • navn på ulike typer ledd • hvilken funksjon musklene har • om ulike typer muskler • at fysisk aktivitet er bra • hva som skjer med kroppen når jeg trener • hvorfor og hvordan kroppen reagerer når jeg blir redd • å kjenne til ulike følelsesmessige reaksjoner • hva psykisk helse er • at fysisk og psykisk helse henger sammen

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmeside.

Hink 10 meter først, så hopper du 10 ganger opp og ned på stedet.

Arktis og Antarktis

EM PL AR KS

Mikroorganismer

ER Hopp 6 meter med beina samlet.

Mikroorganismer

Konstruksjoner

Arktis Antarktis

Universet

Arktis Antarktis

Konstruksjoner

Kroppen

START

Nordpolen

Universet

Kroppen

e t. . t it t sm t k as er Du ve r e o Stå

Mikroorganismer

Sørpolen

Du forsker på isfjell. Stå over et kast.

Kroppen

Universet

Ta 10 høye kneløft og spark deg selv i rumpa 10 ganger.

Konstruksjoner

Arktis Antarktis

EM PL AR

Kroppen

Universet

Konstruksjoner

Universet Kroppen

Konstruksjoner

Arktis Antarktis

. k! r is s t a rt f er il Du e m t fr kk y R

Mkiroorganismer

Hold skolesekken din på strak arm så lenge du klarer. Ta tiden.

Spilleregler og spørsmålskort kan lastes ned fra forlagets hjemmesider.

Forlagsredaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: 07 Media, Oslo Forfatteren har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond. Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/illustrasjoner:

EM PL AR

1. utgave / 1. opplag 2016

Gro Wollebæk (diverse foto til forsøk / K&H-oppgaver) 13, 17, 27, 41, 47, 53, 55

Thor W. Kristensen (illustrasjoner) 12, 16, 33, 38–39, 40, 50, Esra Røise (meieriprodukter) 7, Jan Verkolje / Wikimedia Commons (A. Van Leeuenhoek) 3, Th. Kittelsen / Wikimedia Commons

(Pesta i trappa) 5, Various Artists – Harvard Art Museum/Fogg Museum / Wikimedia Commons (L. Pasteur) 6, By Jenö Doby / Wikimedia Commons 6, Frederiksen Scientific AS (agarpølse) 11, Vigneron Pierre Roch / Wikimedia Commons (E. Jenner) 14, Nasjonalbiblioteket / Wikimedia

Commons (Inuitter fra Grønland) 20, Roald Amundsen / Archival Photography by Steve Nicklas, NOS, NGS / Wikimedia Commons 26, Bair175 / Wikimedia Commons (Altavassdraget) 28,

Tina Tofte (stabilitet / trykk- og strekkrefter) 29, Statoil/Oljedirektoratet (Troll-plattformen) 31, Gro Wollebæk (trykk/strekk) 34, Erik Johan Bjærtnes (Hardangerbrua) 34, Jan Tore Egge (Flisa

bru) 34, Tina Tofte (brettebok) 45, NASA (Ham, Voyager 1, Explorer 1, månens bakside, Pluto,

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug

Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskiltavtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.