Språklek med eventyr by GAN Aschehoug

Spr책klek med

EVENTYR Ellen Heidi Strand Carin Rydja

GAN Aschehoug

Innhold Innledning 4

Pannekaka

Hva står det i rammeplanen?

Prikken

Det viktige eventyret

Eventyrstunden 7 Å velge eventyr Hvordan bruke boken

9 10

Eventyrene Frosken og den framande

Historien om den bitte lille kona

Gutten og sauen

Lille Laban spøkelse

Votten

Pannekaka

Prikken

Huset som Per bygde

De tre små griser

Pomperipossa

Sju lass grøt

Askepott

Legenden om de fire dragene

85–96 97–104

Huset som Per bygde

105–108

De tre små griser

109–112

Pomperipossa

113–118

Sju lass grøt

119–124

Askepott

125–132

Legenden om de fire dragene

133–136

Bokens sanger og sangleker Alle killebukkene

Atte katte noa

Det bor en baker

Dragen i hagen

En bonde i vår by

En liten kylling

Haren uti gresset

Kom, skal vi klippe sauen

Med krøllet hale

Mikkel Rev

Opp på fjellet

Oppe på loftet

Kopieringsoriginaler 61–62

Små froskene

Eventyrbilder

Tornerose

Tekstkilder 60

Frosken og den framande

63–66

Tre små kinesere

Historien om den bitte lille kona

67–68

Trollmors voggesang

Gutten og sauen

69–72

Vi har ei gammal tante

Lille Laban spøkelse

73–76

Votten

77–84

INNHOLD

Innledning «Vi trenger eventyret. Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet bare at det er nødvendig.» Astrid Lindgren Og dette er vi helt enige i. Å lytte når noen leser eller forteller eventyr er hyggelig, og nesten magisk. Derfor har vi laget denne boken – som en inspirasjon til eventyrstunden i barnehagen. Å sitte sammen og dele en opplevelse kan være som et eventyr i seg selv. Og ikke minst gleden over å reise på eventyrets vinger, til et sted som ligger langt bortenfor de sju blåner, der alt kan hende og alt er mulig. Mange eventyr og vandrehistorier har sikkert blitt til i et trolsk skinn fra et ildsted. Fortellingene om Pippi Langstrømpe ble til på sengekanten til Astrid Lindgren sin datter.

Eventyr åpner dører inn til bøker, fortellinger, historier og felles opplevelser. Eventyr forteller om de gode og onde kreftene i oss og rundt oss. Tryggheten i eventyret ligger i at her er det alltid det gode som vinner til slutt. Eventyr gir oss felles kulturforståelse og innsikt i andre kulturer. Og ikke minst gir eventyrene oss ord og begreper. Rare ord til å «smake på» og utforske. Derfor gir eventyrene også et stort og fargerikt ordforråd. For oss som jobber med barn er det viktig å fortsette å jobbe med eventyr og fortellinger. Ta barna med på magiske reiser i fantasiens verden!

Uansett hvor og når vi forteller eventyr, så er eventyrene med på å berike barnas verden.

Ellen Heidi Strand

«Hvis du ønsker at dine barn skal bli begavede, så les eventyr for dem. Hvis du vil at de skal bli veldig begavede, så les enda flere eventyr for dem.» Albert Einstein

«Hvis alle barn ble vugget, klemt og omfavnet, og fikk høre sanger – eller hvis de bare fikk sitte i fanget ditt mens du leste for dem én gang om dagen hver dag til de fylte 6 år – så ville det revolusjonere verden!» Dr. Viola Brady

«En barndom uten bøker, ville ikke være noen barndom. Det ville være å bli utestengt fra det magiske landet der man kan hente den forunderligste av alle gleder.» Astrid Lindgren

INNLEDNING

Hva står det i Rammeplanen? 2.5 Språklig kompetanse

3.1 Kommunikasjon, språk og tekst

«Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse.

«Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen …»

Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:

•

lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

•

videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd

•

«Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper.» Fra Språk i barnehagen

bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær

•

får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping

•

lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver

• blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

• skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever

spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles.»

INNLEDNING

Det viktige eventyret Småbarns- og førskolealderen er den viktigste tiden og alderen for god språkutvikling. Barn er veldig mottagelige for å tilegne seg språk generelt og språkets ulike former spesielt. Derfor er det svært viktig at barnet får oppleve at språket blir brukt til å snakke sammen, til å fortelle og til å lese. Å høre eventyr bli fortalt eller lest kan derfor blant annet være med på å styrke en god språkutvikling. Å høre eventyr kan være med på å fange barns interesse for ord og bokstaver. Alt dette er med på å gi et godt grunnlag for senere lese- og skriveutvikling. Språket har et innhold og en form og en sosial side. Barn som har fått høre rim, regler og eventyr og som har fått være med å leke og tøyse med språket, har fått et godt språklig utgangspunkt, både i forhold til å forstå innholdet i ord og begreper, men også i forhold til å leke med språkets form (rim, stavelser, språklyder). Barn som opplever at voksne leser for dem, eventyr eller andre fortellinger, får uten å vite det, en kunnskap om hva som er opp og ned på en bokside, hvor man begynner å lese og ikke minst, i hvilken retning man leser. Dette er verken medfødt eller nødvendigvis logisk, og som vi vet, er det heller ikke likt på ulike språk. Barn som av ulike grunner strever med språk kan ha stor glede av eventyr, fordi eventyrene både snakker til den emosjonelle og den språklige forståelsen. Eventyrene inneholder ofte en del uvanlige ord, og gjennom å undersøke og utforske disse ordene sammen, kan barna oppnå en dypere forståelse av disse ordene. Et eksempel på dette kan være eventyret om «De tre Bukkene Bruse.» Jeg opplever at barnehageansatte ofte forenkler eventyret og ordene når de forteller, og ofte er det med på å gjøre eventyret mindre spennende for barna. Eventyret mister sin spenning og magi. Se for deg scenen der den største bukken er i ferd med å stange trollet ut i fossen:

INNLEDNING

Hvis vi beholder setningen: «Jeg har to spjut og med dem skal jeg stange dine øyne ut …», så er det mye mer spennende enn: «Bare pass deg du, ellers så stanger jeg deg ut i fossen.» Den første varianten gir noen fantastiske muligheter til å utforske ord. Hva betyr spjut? Jo, det betyr spyd. Hva er et spyd? Et spyd er spisst. Hadde bukken to spyd? Nei, han har jo to spisse horn, to horn som var like spisse som et spyd, osv. Allerede i 1-årsalderen er det viktig å introdusere barnet for bilder og bøker. Selvfølgelig er det individuelle forskjeller i forhold til hvor interesserte barna er på denne alderen. For noen er bildene spennende, mens for andre er det den fortellende stemmen og mimikken til den voksne som fanger interessen.

Eventyret fyller mange funksjoner:

• Gir barnet trening i å lytte. • Stimulerer barnets fantasi, slik at barnet selv

skaper sine indre bilder.

• Inspirerer barnet til å leke. • Utvider barnets ordforråd og begrepsforråd,

samt gir et bedre og mer variert talespråk og bedre språkforståelse.

•

Gir muligheter for hyggelige stunder med nærhet og felles opplevelser som kan føre til samtaler og refleksjoner.

• Gir kunnskap og kulturforståelse.

Eventyrstunden Eventyr stimulerer også den emosjonelle utviklingen gjennom at barnet kan lære å forstå andres utfordringer, og kan kjenne på sin egen evne til empati. Eventyr beskriver ulike følelser – glede, sorg, misunnelse, sjalusi, ondskap, godhet, vennskap og kjærlighet. I en verden som kan være uoversiktlig og uforutsigbar, er eventyret strukturert og forutsigbart i sin form. «Det var en gang … tre bukker», osv. I eventyret handler det om kampen mellom det gode og det onde. Det er lett å vite hvem som er snill og hvem som er slem og vi vet at det gode alltid vinner. Å være snill og hjelpsom og å være god mot andre lønner seg alltid. Gjennom eventyret lærer barna at alle har samme verdi, og de lærer å respektere hverandre.

Når? Et eventyr på sengekanten når dagen nærmer seg kveld, kan være en stund med hygge og nærhet for både barn og voksne. I barnehagen kan vi velge tidspunkt for eventyrlesning ut ifra hva som er målet med stunden. Er det hvile og avkobling, eller er det for å stimulere språk og fantasi? Det er viktig å lese også når barna er våkne og opplagte, men det aller viktigste er:

Les litt hver dag!

Hvor? Det er viktig ...

• med rutiner • å sitte godt Det er fint …

• å samles på et spesielt eventyrsted • å sitte og lese i en spesiell stol – en «eventyrstol» Hvordan? Sett gjerne opp et skilt med beskjeden: «VI LESER – IKKE FORSTYRR» Alle, både barn og voksne, har mer utbytte av eventyrstunden hvis man klarer å skape en rolig stund. Å kunne lytte og å vente på tur er viktige forutsetninger for språk og kommunikasjon. Forsøk å gå inn i barnas verden og husk: Barn har det ikke travelt! Begynn gjerne eventyrstunden med en fast eventyrregle, sang eller lignende. Da vet alle når eventyrstunden begynner.

INNLEDNING

Rim, regler, sanger og vers skaper fellesskap. I tillegg er det en direkte sammenheng mellom å kunne huske rim og regler, å kunne rime selv og senere lære seg å lese og skrive. Bruk konkreter for å illustrere eventyret. Dette støtter barnets forståelse av eventyret og ordene og gjør det ofte lettere å konsentrere seg. Vil du gjøre det ekstra spennende kan du ha tingene du skal bruke i et eventyrskrin eller lignende. (Dette kan du f.eks. lage av en skoeske: Kle esken med fint papir eller stoff og fest en gullkrone eller en eventyrnøkkel på lokket.) Vær forberedt når du skal lese et eventyr. Når du kjenner eventyret kan du fortelle mer enn du leser og bruke stemme, kroppsspråk og mimikk for å gjøre det ekstra spennende. Les med engasjement og følelser! «Lev og bo i eventyrets verden.» Legg også vekt på å lese tydelig og med et rolig taletempo. Små pauser er med på å forsterke det du leser og understreker spenningen i eventyret. Underveis er det viktig å møte barnas blikk og se hvordan de responderer på eventyret. Stopp opp og still spørsmål underveis. Det er ikke sikkert at barna oppfatter eventyret på samme måte som deg. Det er viktig å velge eventyr som passer til barnas alder og utviklingsnivå. Blir det for langt eller vanskelig vil barna miste konsentrasjonen. Er det lange eventyr med mange og vanskelige ord, kan man fortelle eventyret med egne ord og innføre de «ukjente og vanskelig ordene» etter hvert. Som sagt i innledningen; ikke unngå de vanskelige ordene, men gi dem et innhold ved å snakke om ordene og hva de inneholder.

INNLEDNING

Forslag til hva du kan bruke:

•

Lukter – duftlys, røkelse (sjekk om noen er allergiske), krydder eller annet med mye lukt.

• Farger – bruk varme farger som gull, rødt, oransje

og lilla. Det bidrar til en intim og trygg opplevelse.

•

Eventyrveske, eventyrskrin eller en eventyrpose – til å oppbevare konkreter til dagens eventyr.

•

Utkledningstøy – av og til kan du kle deg ut, f.eks. med et sjal, en krone eller en hatt, men ikke mer enn at barna kjenner deg igjen og ikke blir skremt.

• Stoffer – tynne og blanke.

•

Ha grønt for skog, blått for vann osv. Gull- og sølvstoff, brokade, «silke» og paljetter, strie og kanskje en gammel pelsbit eller fuskepels. De ulike overflatene stimulerer den taktile sansen.

Hånddukker, fingerdukker og bilder til skyggeteater

Å velge eventyr Velg eventyr som passer til barnas alder og språklige utvikling. For de yngste barna passer det godt med korte og enkle eventyr. Barna trenger ikke forstå alle ordene for å få med seg innholdet i eventyret. Rim og regler er viktig. Det spiller ingen rolle om det er ord som betyr noe eller om det er «tulleord». Rim utvikler barnas opplevelse av rytmen i språket og styrker den språklige bevisstheten, dvs. barnets kjennskap til språkets form. Fingerleker og sangleker er også gode valg. Bevegelsene forsterker opplevelsen og forståelsen og barnet får øvd på å koordinere øye, hånd og fot. Interessen for eventyr om de nære ting kommer gjerne først. Velg eventyr som ligger tett opptil barnets virkelighet. Slike eventyr kan være med på å hjelpe barnet å forstå og å få struktur på omverdenen. Små barn lærer når vi gir dem bilder som de selv ikke har enda. Barn vil gjerne høre de samme eventyrene, reglene og fortellingene om igjen og om igjen. Ordene, forutsigbarheten og gjentagelsene bidrar til ny forståelse for hver gang eventyret gjentas. Derfor er eventyr med mange gjentagelser et godt valg for små barn. Har du flerspråklige barn i gruppen din, så be foreldrene om å lære deg regler og sanger på deres språk og bruk dem sammen med barna. Rundt 3-årsalderen kan de fleste barn følge med på handlingen i en historie eller et eventyr. Ordforrådet utvikler seg fort og mange barn liker godt å leke med morsomme rim og å «vri og vende» på ord.

Mange av våre mest kjente folkeeventyr kan være fæle og skremmende. Kan barn ta skade av å høre disse? Skal vi la være å fortelle om farlige troll og slemme hekser, listende spøkelser og ildsprutende drager? Slik skriver Astrid Lindgren om dette:

«Sørgelig eller skremmende og forferdelig for et barn? Så lenge det har eksistert eventyr i verden har disse vært et felles eie for barn og voksne. Ingen eventyrforteller som satt i en av basarene i Østen og fortalte sine fargerike og skumle Tusen og en natt-eventyr tiet hvis han så et barn blant tilhørerne. Ingen islandsk forteller vegret seg for å la barn høre eventyr og sagaer om blodhevn, kjærlighet, hat og bitre slektsfeider. Ingen av tidligere tiders eventyrfortellende besteforeldre eller barnepiker, tenkte et øyeblikk på om folkeeventyrene kunne være forferdelige og skremmende for de små som flokket seg rundt henne og vekselvis gyste, gråt og frydet seg over det de hørte. Barna fikk høre eventyr som hadde noe å si om livet og døden, om forskjellen på godt og ondt og om hvor vanskelig det kan være å være et menneske.» (Fritt oversatt fra «Det gränslösaste äventyret, om böcker, läsning och att skriva för barn» av Astrid Lindgren.)

Fantasien utvikles også. For de yngste barna er det ofte vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet. Dette må man ta hensyn til når man velger eventyr. Når barna nærmer seg 5-årsalderen begynner mange å forstå dette skillet, og de forstår også humor og spøk bedre.

INNLEDNING

Hvordan bruke boken Når man leser eventyr, er det viktig å observere og lytte til barnas reaksjoner. De må få kommentere, stille spørsmål og undre seg sammen med de voksne. Og det er viktig at de voksne tar barnas eventuelle redsel på alvor og snakker om det som er skremmende. Det samme gjelder for alle eventyr som inneholder en form for budskap. Da er det viktig å snakke med barna om hva de føler og hva de mener. Dette handler om verdigrunnlag og moral hos barna. For eksempel kan det handle om temaer som mobbing, fremmedfrykt/rasisme, søskensjalusi, kjærlighet eller ting vi er redde for – alt kamuflert og omtalt i en god fortelling. Det onde mot det gode, der det gode alltid seirer til sist! Barn har behov for å kjenne at verden tross alt er god – derfor skal det være en lykkelig slutt! I denne boken har vi valgt å presentere et utvalg av eventyr og fortellinger som passer for barn fra 3 år og oppover. Vi håper at våre forslag passer for deg og din barnegruppe, og at de vil inspirere deg til å finne frem flere eventyr fra verdens kulturskatter.

Les gjennom hele kapittelet før du går i gang med eventyret. Ta frem det du trenger av rekvisitter og gjør nødvendige forberedelser. Hvis du allerede har det aktuelle eventyret i en egen bok, kan du bruke denne – da kan du samtidig vise bildene. Har du ikke boken, har vi skrevet eventyret/ fortellingen inn for deg. Se etter sidehenvisninger. Bakerst i boken finner du bilder som illustrerer og konkretiserer eventyrene. Klipp dem ut og laminer dem, så holder de lenger. Heng opp bildene og bruk dem for å støtte barnas forståelse av innholdet i eventyrene og for å utdype og konkretisere begreper og ord. I tillegg til språklig støtte vil bruk av bilder også hjelpe barna til å holde fokus og konsentrasjon bedre. Bruk derfor bildene aktivt ved å peke og vise mens du leser. Bruk også bildene når du repeterer fortellingen. La barna være aktivt med. For best mulig utbytte er det bra å jobbe systematisk med eventyr over en periode, akkurat som med temaene i de andre Språklek-bøkene. Du kan velge å jobbe hver dag eller f.eks. to eller tre dager i uken. Flere av eventyrene har to eller tre samlinger, og da kan du jobbe med ett eventyr per uke. Eventyret om «Votten» har fire samlinger og kan godt gå over to uker. Når du jobber deg gjennom samlingene får du også en god metode for å presentere både fortellinger og temaer for barna. God struktur og godt forberedt innhold kombinert med konkreter, bilder og engasjerte voksne formidlere, gir engasjerte barn som lærer nye ting.

Lykke til!

INNLEDNING

Pannekaka Asbjørnsen & Moe

• Les nøye gjennom hele kapittelet før du begynner å jobbe med det. • Klipp ut og laminer eventyrbildene på sidene 85–92.

Dag 1 1 Eventyrreglen Nå skal dere høre en herlig røre! Mamma skal bake en diger pannekake – og alle vil smake.

2 Fingerregle Jeg vil ha mat, sa Tommeltott. Fra store fat, sa Slikkepott. Vi ser i mammas skap, sa Langemann. Det tør ikke jeg, sa Gullebrand. For Lille Petter Spellemann løper og sladrer!

Fortell hvordan vi går frem for å lage pannekaker.

– Nå passer det bra å lese et eventyr som handler om en pannekake. – Nå må dere høre godt etter!

Les eventyret på side 32.

5 Etterpåsnakk – Hva synes dere om dette eventyret? – Hvem var det pannekaka møtte da den rullet i vei? – Dyrene hadde så morsomme navn – kan dere huske noen av dem? – Hva gjorde grisen? – Jo, grisen lurte pannekaka. Hva tenker dere om det?

6 Hviskeleken På forhånd har du klippet ut bildekortene av frukt og grønnsaker på side 91 (like mange kort som det er barn i gruppen).

3 Det beste jeg vet Snakk med barna om mat. Spør hva de liker og hva slags mat som er deres yndlingsmat – det beste de vet. Sannsynligvis sier noen pannekaker, og da blir det naturlig å knytte det opp mot dagens eventyr. Hvis ingen nevner pannekaker, så kan du spørre om det er noen som er glad i pannekaker.

4 Eventyret – Hvordan lager man pannekaker? – Hva må vi ha for å lage en pannekakerøre?

Etter hvert som barna kommer med riktige forslag tar du frem eventyrbilder fra vesken din.

(Egg, mel, melk, salt, smør og et glass med syltetøy.)

pannekaka

Barna skal sitte i en ring. I midten av sirkelen legger du bildekortene med bildesiden opp! Hvisk tydelig et «bildeord» i øret på et barn og bytt plass med barnet. Barnet går nå og henter «sitt bilde» og hvisker deretter et «bildeord» i øret på et annet barn, som henter «sitt bilde». Fortsett til alle har fått prøve å hviske og hente et bilde. Etterpå skal alle barna etter tur holde opp og vise frem sitt bilde og si hva det er. (Hjelp de som trenger det. Du kan eventuelt hviske ordet til barnet før barnet skal si ordet sitt høyt.)

7 Sang

4 Fingerregle

Det bor en baker

Les reglen og vis bevegelsene for barna. Etterpå gjør dere den sammen!

Det bor en baker i Østre Aker. Han baker kringler og julekaker. Han baker store, han baker små. Han baker noen med sukker på.

Og i hans vindu står rare saker. Tenk hester, griser og pepperkaker. Og har du penger, så kan du få. Og har du ikke, så kan du gå.

«Bake, bake, kake, (klapp med hendene)

trille, trille, bolle, (rull en «bolle» mellom hendene)

ringle, ringle, kringle, (tegn kringler i lufta med pekefingrene)

sukre den og prikke den, («prikk» med begge pekefingrene)

Dag 2 1 Eventyrreglen Nå skal dere høre en herlig røre! Mamma skal bake en diger pannekake – og alle vil smake.

og … HUSJ inn i ovnen.» (skyv ifra med begge hendene)

5 Matkurver To barn blir utpekt til å være «matkurver.» De går ut av rommet en liten stund. Alle de andre barna skal huske på hver sin matrett eller noe vi kan spise. De to «matkurvene» kommer inn. Du spør de to «matkurvene»:

– Kan du si en matrett eller noe som du pleier å spise av og til?

2 Matregle (Melodi: Fader Jakob) Vil du smake? Vil du smake? Pappas mat? Mammas mat? Hva blir det i dag da? Hva blir det i dag da? (Pannekake med syltetøy!) Tusen takk! Tusen takk. Nam så godt! Nam så godt!

3 Eventyret

Fortell eventyret om pannekaka én gang til sammen med barna.

Bruk eventyrbildene, så blir det lettere å huske.

Hvis svaret f.eks. er kjøttkaker, skal det barnet som har den retten gå og stille seg bak den «matkurven»! Du må styre leken litt, slik at alle matrettene blir ropt opp. Lek på denne måten til alle matretter står bak en av «matkurvene». Avslutt med å spørre hva som finnes i hver kurv.

6 Sang En liten kylling En liten kylling i egget lå, den banket, og banket, og banket på. Her er det trangt, jeg vil ut å gå pep den og ynket seg der den lå. Hakk, hakk, hakk, hakk! Egget det sprakk! Og et lite hode ut av det stakk. Gjør bevegelser som passer til.

pannekaka

Pannekaka Det var en gang ei kone som hadde sju sultne unger, og dem stekte hun pannekaker til. Det var råmelkskake. Den lå i panna og este seg tykk og god, og ungene sto omkring, og gamlefar satt og så på. – Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten, sa den ene ungen. – Å, kjære deg, sa den andre. – Å, kjære, vene deg, sa den tredje. – Å, kjære, vene, snille deg, sa den fjerde. – Å, kjære vakre, vene, snille deg, sa den femte. – Å, kjære vakre, vene, gode snille deg, sa den sjette. – Å, kjære vakre, vene, gode, snille, søte deg, sa den syvende. Og så bad de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille. – Ja, barna mine, vent nå bare til den vender seg, sa moren. Til jeg får vendt den, skulle hun ha sagt. – Så skal dere få pannekake alle sammen. Se bare så tykk og velnøyd den ligger der. Da pannekaka hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så snudde den seg av seg selv og ville ut av panna. Men den falt ned igjen på den andre siden. Da den hadde stekt seg litt på den siden også ble den fastere i fisken, og så spratt den ut på gulvet og trillet av sted som et hjul ut gjennom døra og bortover veien. – Hei da! Kjerringa etter med panna i den ene hånden og sleiva i den andre, det forteste hun kunne, og barna etter henne igjen, og gamlefar hinkende etter til slutt. – Hei, vil du vente! Knip den, ta den, hei da! skrek de i munnen på hverandre og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaka trillet, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaka var flinkere til bens enn alle sammen. Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann. – God dag, pannekake, sa mannen. – God dag mann brann, sa pannekaka. – Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, vent litt og la meg få ete deg, sa mannen. – Nå har jeg gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg mann brann, sa pannekaka og trillet og trillet til den møtte en høne. – God dag, pannekake, sa høna. – God dag, høne pøne, sa pannekaka. – Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, vent litt og la meg få ete deg, sa høna. – Nå har jeg gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger og mann brann, så kan jeg vel gå fra deg høne pøne, sa pannekaka og trillet som et hjul bortetter veien. Så møtte den en hane.

pannekaka

– God dag, pannekake, sa hanen. – God dag, hane pane, sa pannekaka. – Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, vent litt og la meg få ete deg, sa hanen. – Nå har jeg gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, mann brann og høne pøne, så kan jeg vel gå fra deg hane pane, sa pannekaka og gav seg til å trille det forteste den kunne. Da den hadde trillet en lang stund, møtte den en and. – God dag, pannekake, sa anda. – God dag, ande vande, sa pannekaka. – Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, vent litt og la meg få ete deg, sa anda. – Nå har jeg gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg vel gå fra deg ande vande, sa pannekaka og tok til å trille det forteste den kunne. Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en gås. – God dag, pannekake, sa gåsa. – God dag, gåse våse, sa pannekaka. – Kjære mi pannekaka, trill ikke så fort, vent litt og la meg få ete deg, sa anda. – Nå har jeg gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, mann brann, høne pøne, hane pane og ande vande, så kan jeg vel gå fra deg gåse våse, sa pannekaka og trillet avsted igjen. Da den hadde trillet enda en lang, lang stund, møtte den en gasse. – God dag, pannekake, sa gassen. – God dag, gasse vasse, sa pannekaka. – Kjære mi pannekaka, trill ikke så fort, vent litt og la meg få ete deg, sa gassen. – Nå har jeg gått fra kone krone, gamlefaren og sju skrikerunger, mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande og gåse våse, så kan jeg vel gå fra deg gasse vasse, sa pannekaka og tok til å trille det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en gris. – God dag, pannekake, sa grisen. – God dag, gylte grisesylte, sa pannekaka og ville bare trille videre med det samme. – Nei, vent litt, sa grisen. – Du trenger ikke bråfly slik, vi to kan da gå i ro og mak og slå følge over skogen, for det skal ikke være riktig trygt der, sa han. Det syntes pannekaka det kunne være noe i, og så slo de følge. Men da de hadde gått en stund, kom de til en bekk. Grisen fløt på flesket, det var ingen sak for den. Men pannekaka kom ikke over. – Sett deg på trynet mitt, sa grisen, så skal jeg frakte deg over. Pannekaka gjorde som han sa. – Nøff-nøff! sa grisen og tok pannekaka i en jafs. Og siden pannekaka ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.

De tre små griser Engelsk folkeeventyr

Dag 1 1 Eventyrreglen Tripp, trapp, trull, jeg har sekken full, av griser tre, kom hit, skal du se!

2 Tå-regle – Når dere har satt dere ned, så tenkte jeg at vi skulle telle og se om dere har fått med dere alle tærne i dag! – Først lurer jeg på hvor mange føtter dere har? – Og hvor mange tær har vi på hver fot? – Oj, fem på den ene og fem på den andre … hvor mange blir det? – Jo, det blir 10 tær til sammen. – Nå skal vi late som om tærne er griser – 10 små griser.

Vis på dine egne føtter og be barna om å telle sammen med deg mens de tar på sine egne tær.

En, to, tre små griser, fire, fem, seks små griser, syv, åtte, ni griser, ti små, søte griser.

3 Eventyret Hvis du har en sekk av strie så passer det ekstra godt til dette eventyret. Du kan gjemme «eventyret» i sekken. Ta langsomt frem 1 … 2 … 3 … griser, i form av kosedyr eller plastdyr. Still dyrene på gulvet foran barna.

– I dag skal jeg lese et eventyr for dere som handler om griser. – Men … dette er vel ikke 10 griser? – Nei, hvor mange er det? – Tre griser!

DE Tre små griser

• Les nøye gjennom hele kapittelet før du begynner å jobbe med det. • Ta frem alle rekvisittene du trenger (en sekk, tre små griser (plastdyr), en ulv, gress eller halm, kvister og blad, en murstein eller en vanlig stein). • Klipp ut og laminer eventyrbildene på sidene 109–112.

– Nå skal dere få høre!

Les eventyret som står på sidene 42–44.

Ta frem alle konkretene etter som handlingen går fremover.

Når grisemamma advarer grisebarna mot den farlige ulven, tar du ulven ut av sekken og setter den et lite stykke unna grisefigurene. Når du leser om den første lille grisen tar du frem gress-strå for å vise barna hva han bygde sitt hus av.

– Blir dette et godt og solid hus, tror dere? – NEI! – Hvorfor ikke det? Les videre. Når du leser om den andre lille grisen, viser du frem kvister og blader (som du legger i en haug).

– Blir dette et godt og solid hus? – NEI! NEI! – Hvorfor ikke det? Les videre. Nå er du kommet til den tredje lille grisens hus.

– Den tredje lille grisen, bygde huset sitt av mursteiner. Hvis du har funnet en ordentlig murstein, så er det kjempefint. Hvis ikke, tar du noen vanlige steiner.

– Hva tror dere om dette huset da? – Ja, det er vel godt og solid … eller hva? – En dag kommer ulven smygende … – Hvordan går det nå? Les resten av eventyret.

Dag 2 1 Eventyrreglen Tripp, trapp, trull, jeg har sekken full, av griser tre, kom hit, skal du se!

2 Fingerlek

3 Eventyrbilder

Nasse Nøff og Nasse No, var så sultne begge to. Bak den store, tunge grind ventet de på maten sin.

Gjenfortell eventyret sammen med barna og bruk eventyrbildene. Da blir det lettere å huske og å finne ordene.

4 Sang

Nasse Nøff og Nasse No, kløv på grinda begge to. Strakte hals og sto på tå, ingen middagsmat de så.

Nasse Nøff og Nasse No, maten så de begge to. Begge ville komme først, slukke både sult og tørst.

Med krøllet hale og nesevis,

(tegn en krøll i lufta og pek på nesen din) i bingen springer en gris.

➘

Nasse Nøff og Nasse No, var så sinte begge to. Så med ett gikk grinda opp, ut de løp i full galopp.

Med krøllet hale

(klapp på lårene dine)

I søla den ruller seg inn,

(gjør rullebevegelser med hendene) og tramper med alle de fire

(«tramp» med hendene på lårene) små bena i maten sin, du store min! Og fysj, fysj`a meg for en gris du er! NØFF, NØFF

Nasse Nøff og Nasse No, grådige var begge to. Stupte like i sitt fat, sto på hodet i sin mat.

DE Tre små griser

DE Tre små griser Det var en gang tre små griser. Den første var liten og tykk og alltid glad. Men har var veldig, veldig lat. Han likte ikke å arbeide. Han syntes det var mye morsommere å danse og synge. Da han skulle bygge sitt eget hus, bestemte han seg for å gjøre det så enkelt som mulig for seg selv. Av alle ting han kunne velge mellom mente han at halm og strå måtte være det enkleste. Det ble selvsagt ikke noe solid hus, men han tenkte det var dumt å kaste bort tiden med å arbeide når man kunne synge og danse i stedet. Det tok ikke lang tid for den lille grisen å få ferdig huset sitt, og da det var gjort tok han fram fløyten sin og begynte å synge: «Jeg bygger mitt hus av halm, jeg bygger mitt hus av strå. Jeg spiller fornøyd på min lille fløyte og danser omkring på tå.» Mens han sang og spilte flyttet han stigen bort til sin bror, den andre lille grisen. Han skulle også bygge seg et hus, og han bygde det av kvister og blader og ris. Hans hus ble nesten like dårlig som brorens. Når den første lille grisen kom på besøk til ham var huset nesten ferdig. Og den andre lille grisen tok frem fløyten og begynte å spille og synge: «Jeg bygger mitt hus av blader, jeg bygger mitt hus av ris. På engen i sol, med min lille fiol, jeg danser omkring og er glad.» Så tok de to små grisene hverandre i hendene og danset omkring. De danset helt til de kom frem til den tredje lille grisens hus. Den tredje lille grisen var meget flittig og ordentlig. Han rynket pannen og så veldig alvorlig ut da han fikk øye på sine to late, tankeløse brødre som kom dansende på veien. Han hadde sagt til dem at de ikke måtte danse og synge så mye, men heller tenke på at det var fare som lurte. Når som helst kunne det begynne å blåse og regne, så de måtte bygge husene sine så de kunne tåle det.

DE Tre små griser

Men det som enda verre var – han visste at den store, stygge ulven som bodde i nærheten var veldig glad i smågriser, og at han var helt sikker på at han skulle fange dem og spise dem til frokost en dag. Derfor måtte husene bygges som en liten festning, der de små grisene kunne gjemme seg når ulven slikket seg om sin store kjeft etter noe godt å spise. Den tredje lille grisen som tenkte på alle farer bestemte seg for å bygge sitt hus av det aller sterkeste materialet som fantes. Og det fantes ikke noe så bra som teglstein, og derfor valgte han det. Den første og andre lille grisen bare lo da de så sin omtenksomme bror stable teglsteiner oppå hverandre og male taket med ulvesikker farge. Men da de ropte på ham og spurte hvorfor han ikke kom ned til dem, svarte han: «Jeg bygger mitt hus av stein, av leire og teglstein. Hele dagen lang, ingen dans og sang, bare jobb og bare stein.» Da lo de andre små grisene og begynte å danse og synge: «Alltid travelt, jobber på ikke tid å spise nå, bare jobbe på.» Den tredje lille grisen la enda en teglstein på plass, før han så opp og sa til dem: – Syng og dans så mye dere vil. Sangen kan jeg utenat. Dere får det travelt når ulven krafser på døra deres. Men de to små grisene lo bare enda høyere. Og så danset de tvers over engen og bort til en stor skog. Latteren deres hørtes helt bort til den store stygge ulven som smøg seg omkring og så etter en saftig matbit. Han bråstoppet, spisset ørene og la hodet på skakke. Et sleipt smil kom over øynene hans og han smøg seg fra tre til tre til han kom frem til den lille lysningen der de to små grisene hoppet rundt. De holdt akkurat på å late som om de var veldig modige og fantaserte om hva de skulle gjøre hvis de støtte på den store stygge ulven.

«Vi skal slå han på hans nese, vi skal binde fast hans ben. Vi skal henge oss i halen hans og slå ham mot en sten. Ingen er redd for ulven her, ulven her, ulven her. Ingen er redd for ulven her, ulven her.» Men plutselig ble de stille. De sperret opp øynene. Så begynte de å skjelve. For der, bak et tre så de ulvens stygge øyne kikke frem på dem. De så det store gapet hans, de lange tennene og tunga som han sultent slikket seg om munnen med. Forskrekket begynte de to små grisene å løpe for bare livet, hver av dem til det lille huset de hadde bygd. Da den første lille grisen ramlet inn i sitt hus av halm og strå snudde han seg fort og dro inn matten det sto «Velkommen» på. Han smelte døra med et brak, midt i ansiktet på den stygge ulven. Dens stakkars lille grisen skalv av redsel da ulven begynte å krafse på døren og skrike med sin illsinte stemme: – Åpne døren og slipp meg inn! Men den lille grisen svarte med svak og skjelvende stemme: – Det gjør jeg ikke. Gå bort med deg! Men da skrek ulven: – Jeg skal puste og pruste og blåse huset ditt overende! Da den lille grisen hørte det, skalv han mer enn noen gang. Han skulle ønske at han hadde hørt på broren sin og bygd huset mer solid. Men det var for sent nå. Det eneste han kunne gjøre var å holde på døren og håpe at ulven ikke kom seg inn. Ulven dro pusten og rettet seg opp. Han fylte lungene med luft. Brystet hans ble stort som en ballong. Så lente han seg fremover og blåste. Puu-puh! Det lille huset knaket og skaket og noen halmstrå for avgårde. Enda en gang fylte ulven lungene med luft og blåste. Puhh-uh! Hele taket av halm blåste avgårde og huset ristet. Og så blåste hele huset bort! Taket falt ned på den lille grisen og da han lå og sprellet og prøvde å komme ut av ruinene tok ulven tak i ham. Skrikende av redsel klarte den lille grisen å komme ut av ulvens grep og løp bort til den andre brorens hus, det som var bygget av kvister og ris. Han rakk akkurat å slenge døren igjen før ulven var fremme. Utenfor sto ulven og så

på huset av kvister og ris. Det var sterkere enn det første, men allikevel ganske dårlig. Men ulven var sliten etter all blåsingen og tenkte at han denne gangen skulle prøve å komme inn ved hjelp av list. Han ville lure dem med at han dro derfra og sa med grov stemme: – Nei, dere er for listige for meg, det er best jeg går hjem. Ulven lo for seg selv og løp ut gjennom grinden. Men i stedet for å løpe hjem, gjemte han seg bak et tre for å se hva grisene ville gjøre. Inne i huset hadde grisene hørt hva ulven sa og de hadde også hørt at han løp sin vei. De så på hverandre og dro et lettelsens sukk – faren var over, ulven var borte! De dro frem fiolinen og fløyten og danset og sang: «Ingen er redd for ulven her, ulven her, ingen er redd for ulven her!» Så fort de begynte å synge, lo ulven høyt. Han forsto at han hadde lurt dem og tenkte på hva han skulle gjøre nå. Han fant frem et gammelt saueskinn, en kurv og en tåteflaske. Han nærmet seg huset forsiktig, krøp ned i kleskurven, dro saueskinnet over hodet og satte flasken for munnen. Med uskyldig mine banket han på døren. Da de to små grisene hørte bankingen, ble de veldig forskrekket. De smøg seg frem til døren og spurte: – Hvem er det? Ulven svarte med svak, pipete stemme: – Jeg er et lite lam og ulven er ute etter meg. Vær så snill og åpne døren og slipp meg inn! Grisene kikket ut gjennom en smal sprekk i døren og så ulvens lange hoggtenner og store poter under saueskinnet. De smelte døren igjen og svarte: – Du lurer ikke oss. Vi slipper deg ikke inn Ulven ble rasende. Han hoppet ut av kurven, kastet av seg saueskinnet og skrek av full has: – Jeg skal puste og pruste så døren blåser inn! Han dro et langt åndedrag og pustet, dro et langt til og prustet. Han både pustet og prustet og det gikk ikke lenge før det lille huset hadde blåst bort med kvist ris og alt som var. Det eneste som var igjen var de to små grisene som sto og holdt igjen mot døren. De kikket seg forskrekket omkring og oppdaget at hele huset var borte. De kikket ut gjennom døren og så at ulven tok sats for å fly på dem. Skrikende av redsel begynte de å løpe. Men denne gangen var ulven for rask for dem. Han fikk et godt grep rundt halene deres, og da de løp, hang ulven etter. De små grisene var veldig redde.

DE Tre små griser

De løp først i én retning og så en annen for å prøve å riste ulven av seg, men hva de enn gjorde kunne de ikke få ham til å slippe. De to små grisene var nå i nærheten av huset til den tredje lille grisen og så endelig et håp om redning. Da de nærmet seg et tre, løp den ene lille grisen på den ene siden av treet og den andre lille grisen på den andre siden. Ulven, som befant seg midt imellom, løp rett på trestammen. Han skrek og slapp taket på grisehalene. Før han fikk tid til å summe seg hadde de to små grisene tumlet inn i teglsteinshuset, smelt døren igjen etter seg og gjemt seg under sengen der de lå og skalv av redsel. Den tredje lille grisen tittet ut og fikk se ulven nærme seg. Han satte på sikkerhetslenken og snudde seg til sine skrekkslagne brødre, som fortsatt lå under sengen. – Hva var det jeg sa? sa han triumferende. Mitt hus av teglstein er det eneste som holder. Og for å bevise sine ord gikk han bort til pianoet og begynte å spille. Da tittet de andre grisene frem fra sitt gjemmested og skjønte at det ikke var noen fare lenger. De hoppet ut, tok frem fiolinen og fløyten og spilte og sang: «Ingen er redd for ulven her, ulven her, ingen er redd for ulven her, ulven her!» Da hørte de en ny banking på døren og de to første grisene løp og gjemte seg under sengen, reddere enn noensinne. Men den tredje lille grisen, som visste hvor solid huset var, gikk frem til døren. – Hvem der? – Børstemannen, svarte det. Fine børster til salgs. Prøv en gratis! Grisen åpnet døren så mye som sikkerhetslenken tillot og grep etter børsten. Gjennom sprekken kom en lang, hårete, svart arm og grisen forsto straks at den tilhørte ulven. Han dro til seg børsten og slo til ulven. Med et hyl dro ulven seg tilbake og kastet av seg sin forkledning. Øynene hans var mørke av sinne da han ropte: – Da skal jeg puste og pruste så døren blåser inn! Ulven begynte å puste og pruste, men det lille teglsteinshuset rørte seg ikke av flekken. Han dro pusten til han ble blå i ansiktet, men ikke en eneste teglstein falt ned. Han grep tak i døren og begynte å røske i den. Da lo den tredje lille grisen høyt. For han visste at ingen i verden kan rive ned et teglsteinshus. Den store, stygge ulven var svært sint. Han var rasende. Han lovet seg selv at de tre små grisene ikke skulle

DE Tre små griser

unnslippe! Han kikket seg omkring. Alle vinduene var stengt og lukene var igjen. Den veien kunne han ikke komme inn. Plutselig fikk han et listig uttrykk i øynene. Han så opp på taket. Pipa! Han skulle klatre ned gjennom pipa! Han hoppet opp på taket. Han så seg forsiktig rundt og lyttet. Nei, de små grisene hadde ikke hørt ham. Han skulle dra seg ned gjennom pipa og om et lite øyeblikk hadde han dem i sine klør. Inne i huset holdt den tredje lille grisen på å bli urolig. Ulven hadde holdt et sånt leven utenfor og nå var det helt stille. Hvor hadde det blitt av ham? Hadde han gitt opp og gått hjem eller tenkte han bare ut en ny plan? Svaret på spørsmålene kom plutselig. Grisen hørte et brak fra ovnen og så noe sot dette ned fra pipa og ned i en stor gryte med vann som sto og kokte over varmen. Men et gledesskrik løp den lille grisen bort til ovnen og dro lokket av gryta. Ned kom ulven – og falt rett i gryta med kokende vann! Med et hyl av smerte for ulven rett opp pipa igjen og ramlet pladask ned på bakken. Og bort løp han, med et skrik for hvert skritt. Og fortere har aldri noen ulv løpt. De tre små grisene tittet ut gjennom vinduet og så ulven sette av gårde i full galopp bortover veien. Da lo de så de fikk tårer i øynene. De så på hverandre. Hurra! De var reddet. Ulven var borte. De hadde ingenting å være redd for. Og den første lille grisen tok frem fløyta si, den andre lille grisen satte fiolinen under haka og den tredje lille grisen satte seg til pianoet. Og om ulven hadde vært nærme nok hadde han hørt dem synge og spille: «Ingen er redd for ulven her, ulven her, ingen er redd for ulven her!» Men ulven hørte dem ikke. Han var for langt borte. Og han kom aldri mer tilbake. Snipp, snapp, snute – så var eventyret ute!

•

aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Panneka8686 annekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka

•

aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka aka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • PanPannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Panneka8888 annekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka • Pannekaka

•

m get er e• m get er e• m get er e• m get er e• m get er e• m get er e•

109

e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm D10 110 110tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise

De re må ier De re må ier De re må ier De re må ier De re må ier De re må ier

111

e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise e små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • D å griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tr iser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre sm D10 112 112tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små gri e tre små griser • De tre små griser • De tre små griser • De tre små grise