Doktoravhandling om veggrunn og eiendomsforhold

Else Birgitte Engell Akerhaugen forsvarte sin doktorgradsavhandling ved NMBU i begynnelsen av februar.

Innledning

Birgitte Akerhaugen er flittig brukt som foredragsholder på GeoForum sine arrangement i hele Norge. Hennes oversikt over eiendomsforhold til veigrunn opp gjennom tidene, har vært til stor nytte for landmålere og andre som jobber med eiendom og regulering. Hun jobber til daglig i Statens vegvesen.

I NRK serien “Den umulige landet” fra 2019 var hun med i programmet som veihistoriker da NRK fulgte i hjulsporene til hollenderen Beduins kjøretur fra Kristiania over Filefjell til Lærdalsøyri.

En fornøyd Birgitte etter disputasen på NMBU.

Om avhandlingen

Hele tittelen på avhandlingen er "Veggrunn og eiendomsforhold. Administrasjon og forvaltning av offentlige veger i Norge som utgangspunkt ved avklaring av eierforhold og registrering av grenser”.

I avhandlingen behandles først eldre lovverk og praksis knyttet til gater (del II) og veger (del III) som offentlig eid og forvaltet grunn, før de historiske forholdene settes i sammenheng med utviklingen av dagens lovverk og eiendomsregistre i del IV, og da med hovedvekt på å belyse problemer som kan spores tilbake til at veg- og gategrunn i liten grad ble registrert i eiendomsregistrene Norge hadde før 1980.

I siste kapittel oppsummeres problemene, og det foreslås tiltak som kan bidra til å forbedre dagens situasjon.

Frem til 1980 var det norske eiendomsregisteret for landområdene et verdibasert eiendomsregister - et system uten eiendomskart. Grunnbøkene var det sentrale elementet, men veggrunn ble ikke registrert i grunnbøkene fordi den verken hadde økonomisk verdi eller skulle skattlegges. Da det nye kartbaserte eiendomssystemet skulle etableres etter 1980 ble fraværet av grunnboksinformasjon et problem, og det måtte vedtas egne lovbestemmelser før veggrunnen kunne tildeles registernummer. Det ble imidlertid ikke stilt krav om at grensene skulle registreres når vegene ble lagt inn i kartet, og dagens matrikkelkart mangler fortsatt mye veginformasjon, særlig korrekt informasjon om grensene. Samferdselarealer i byene ble behandlet og avstått med grunnlag i et annet lovverk enn veggrunn på landet, og det har ført til at problemene knyttet til bygater er av en annen karakter enn dem som er aktuelle for landevegenes del. Dette er grunnen til at bygatene behandles i en egen del. Matrikkelen brukes av mange som ikke er klar over at systemet ikke har rettslig troverdighet. Følgene kan blant annet bli feil arealinformasjon i salgsoppgaver og konflikter mellom vegmyndighetene og private grunneiere om retten til veggrunn og sidearealer som tilsynelatende er en del av den privateide enheten. Kvalitetsheving av matrikkelinformasjonen vil redusere slike problemer, men slik dagens lovverk er utformet kan det være vanskelig å få matrikkelført både gamle og nye veggrenser. Det kan i noen tilfeller bli stilt krav om at det legges fram dokumentasjon som aldri var en del av vegmyndighetenes grunnervervs- og grenseregistreringssystemer. Det finnes sjelden ett enkelt dokument som viser at veggrunnen er ervervet eller at de private partene er enige med vegmyndigheten om hvor eiendomsgrensene går, og er derfor behov for mer kunnskap om hva som finnes og hvordan det kan brukes.

Om avhandlingen er kopiert fra https://nmbu.brage.unit.no På samme side kan oppgaven lastes ned.

Innledning skrevet av Marianne Meinich

Tekst øverste bilde:

Birgitte med bedømmelseskomiteer. Fra venstre: Knut Boge, NMBU, Marianne Rødvei Aagaård, Uppsala universitet, Jørn Øyrehagen Sunde, UiO, Birgitte Akerhaugen og de to veilederne som var der – Helén Elisabeth Elvestad og Gunnhild Storbekkrønning Solli. Per Kåre Sky var veileder men var ikke tilstede da bilde ble tatt.