Snøen smelter – det blir vår

Jeg kan skimte Geomatikkdagene der fremme. Takk og pris for det, januar og februar er mørke måneder med litt for mye snø for min smak. Noe å glede seg til - med flotte foredrag, gode diskusjoner og ikke minst det sosiale – å få treffe kollegaer fra det ganske land. Det siste er kanskje det viktigste. En får gjort så mye via teams, men kreativitet, spontanitet og gode samtaler må man gjøre sammen. Dette er den arenaen for nettopp det, så hvis du i det hele tatt nøler – kom igjen da, meld deg på så treffes vi i mars.

En annen ting jeg sitter og tenker på er Geoklar. Da vi starte opp dette for en god del år siden som nasjonal arena for kart i krise og beredskapsarbeid ble det på mange måter en suksess. På banen kom etter hvert politiet og helse i godt selskap med forsvaret og DSB. Tanken om et felles kartgrunnlag for krise og beredskap ble sådd. Nå er det snart i gang igjen, med lokalt fokus. Lokale utfordringer, hvordan samvirker vi best på kartet, kan det løftes nasjonalt? Større kriser øker søkelyset på det bransjen leverer og det er, på en måte, bra. Dumt at slike ting må skje før de utenfor menigheta oppdager betydningen av geomatikk – men bra at det blir litt trøkk rundt dette. Vi har jo mål av oss til å bli best i verden i bruk av geografiske data, så da er vel krise og beredskap et opplagt mål å lykkes med.

Til vi sees på Geomatikkdagene, det blir lysere og snøen forsvinner etter hvert. Hold ut.

Tomas Martin Holtan