Utfordringer og løsninger fra Tromsø Workshop

I en tid hvor digitalisering og presis posisjonering er avgjørende, samlet eksperter fra hele Europa seg i Tromsø for å diskutere fremtidens løsninger for referanserammer. Workshopen "Georeferencing in the Digital Era" avdekket betydelige utfordringer, forslag til videre arbeid og hva som må jobbes med fremover for å forenkle bruken og delingen av geografiske data.

Tekst: Kristin Skjerven, Kartverket

På slutten av fjoråret ble det arrangert en felles workshop av EUREF og EuroSDR i Tromsø med tittelen "Georeferencing in the Digital Era". Workshopen samlet 34 deltakere fra 10 forskjellige land for å diskutere utfordringer og løsninger knyttet til referanserammer og stedfesting av geografiske data.

Referanserammer

Referanserammer er en kritisk komponent i dagens digitale samfunn, hvor presis posisjonering og deling av geografiske data på tvers av grenser er avgjørende. «Workshopen hadde som mål å identifisere problemer og foreslå løsninger for å forbedre bruken og delingen av geografiske data. Et sentralt tema var hvordan metadata om tid og referanserammer ofte går tapt fra datainnsamling til sluttbruker, noe som skaper utfordringer for korrekt bruk av dataene», sier Ivar Oveland påtroppende delegat for Norge i EuroSDR.

Utfordringer

Flere hovedutfordringer ble identifisert under workshopen. For det første har brukere av geografiske data forskjellige krav til nøyaktighet og gyldighetsområde. For eksempel trenger internasjonale organisasjoner globale løsninger, mens lokale byggeprosjekter har behov for lokale løsninger. For det andre må brukere ofte velge mellom mange forskjellige referanserammer og transformasjoner, noe som er forvirrende og fører til feil. Det er behov for klare retningslinjer og verktøy for å hjelpe brukerne med å velge riktig referanseramme. For det tredje er det ulike synspunkter på hvordan man best kan håndtere utfordringene knyttet til valg av referanseramme, transformasjoner, projeksjoner og koordinatrekkefølge. På kort sikt er det behov for bedre verktøy og retningslinjer, mens langsiktige løsninger innebære standardisering og internasjonal samordning av referanserammer.

Identifiserte betydelige problemer

«Workshopen identifiserte betydelige problemer knyttet til korrekt bruk av referanserammer. Det er behov for videre arbeid for å finne løsninger på disse utfordringene. På kort sikt er det behov for klare og tilgjengelige retningslinjer for å hjelpe brukerne med å forstå grunnleggende prinsipper for referanserammer. På lang sikt bør bruken av referanserammer forenkles og gjøres mer pålitelige for alle brukere. Dette vil sikre mer nøyaktig og effektiv bruk av geografiske data på tvers av ulike sektorer som bygg og anlegg, maritime applikasjoner og GIS», sier Karoline Skaar i Kartverket. «Det overordnede målet er å sikre at entydige koordinater og tidsinformasjon bevares fra datainnsamling til sluttbruker. For å oppnå dette må det samarbeides på nasjonalt, europeisk og globalt nivå, med involvering av nasjonale kart- og matrikkelmyndigheter, organisasjoner, programvareutviklere og brukere».

Planer fremover

Workshopen foreslo flere løsninger for å adressere disse utfordringene, som det planlegges å jobbe videre med i tiden som kommer. Det vil allerede før sommeren bli arrangert en ny workshop for å bringe inn flere deltakere og fortsette arbeidet.

FAKTA

Geodetiske referanserammer ligger til grunn for all geografisk informasjon; kart, posisjonering, jordobservasjon og måling av klimaendringer. Referanserammer er en kritisk komponent i dagens digitale samfunn, hvor presis posisjonering og deling av data på tvers av grenser er avgjørende.

Bilde øverst viser deltakere på workshopen "Georeferencing in the Digital Era" i Tromsø. Eksperter fra 10 forskjellige land samlet seg for å diskutere fremtidens løsninger for georeferering av geografiske data.