Oppdag Lister VOL: 2 - Full Stimuli by Gnizt Strategisk Design AS

L L U F I L U M I ST Av

arsen

Cecilie L d e m , s r e eim

becca R

sen og Re Kirsti Petter

OPPDAG

LISTER VOL.2

FULL STIMULI

FULL STIMULI, OPPDAG LISTER VOL 2 Ansvarlig utgiver: GNIZT Strategisk Design AS. Turer og opplevelser gjennomført av Kirsti Pettersen og Rebecca Reimers. Tekst: Cecilie Larsen, untatt “Kvinesdal på langs” (Markus Bruno), “Dragetemmerne” (Rebecca Reimers) “En eksplosjon av energi”, Snønomaden”. (Kirsti Pettersen og Rebecca Reimers) og 3 treningsformer av Frode Tesaker. Poesi av Cecilie Larsen. Foto: Rebecca Reimers der ikke annet er angitt. Design: Gnizt Strategisk Design as Trykk: Inprint, LV Papir: 300/120g Serixo / Font: Vag Rounded 10/13 Denne publikasjon er omfattet av åndsverksloven bestemmelser. Uten særskilt avtale med Gnizt Strategisk Design AS er enhver eksemplarframstilling og tilgengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet I lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndverk.

FORORD Full stimuli. Lister har det hele. Et overflodslandskap av høyfjell, daler, skog og kyst. Vi har tatt for oss av godsaker i alle kommunene; kastet oss ut i Sirdals høyfjellseventyr, opplevd spennet fra hav til hei i Kvinesdal, forlystet gane og fantasi i Lyngdal, tilfredsstilt feinschmeckertendenser i Hægebostad, raljert i herlig uteparty i Flekkefjord og dratt på skattejakt i Farsund. Den første boken, Oppdag Lister Volum 1, ville vise hvor stor lekegrind vi har når ikke kommunegrenser definerer nærområdet. Boken oppfordrer deg til å følge kjente ruter og oppmerkede løyper i hele regionen. Vi så allerede da, at Listernaturen byr på så mye mer. I denne boken, Full stimuli, Oppdag Lister Volum 2, ønsker vi å inspirere til et utvidet vennskap med regionen, til utfordringer og grenseskyving fra innerst til ytterst. Boken er tredelt. Felles for alle tre undertema er hva du kan bruke naturen til, at Listers landskap inspirerer. PUST. TRENING I NATUREN Styrketrening, intervall og meditasjon, våre mange åser og fjell setter blodpumpen i gang, men gir også den beste hvilepuls. KJENN. FORLYSTELSER MED PULS Vi vil lokke deg ut til helt spesielle hendelser som får hjertet til å banke av fryd og spenning. Lister byr av seg selv i stunder som involverer fart, svimlende syn og levende stillhet. SMAK. LISTER PÅ TUNGA Landskapet mellom fjell og fjære bugner av ingredienser til et velsmakende måltid. Du trenger ikke flytte deg lange biten før du, litt avhengig av årstid, kan sanke naturens herligheter. Vår oppfordring er at du søker Listers varierte natur med åpne sanser. Fòr fantasien! Finn dine nostalgiske øyeblikk og din utfordring. Etter å ha lest denne boken ønsker vi at du puster, smaker og virkelig kjenner Lister. Bøkene Oppdag Lister Volum 1 og 2 kan brukes om hverandre. Kombiner gjerne en tur fra Volum 1 med aktiviteter fra denne boken.

Kirsti & Rebecca

INNHOLD PUST. TRENING I NATUREN 3 treningsformer.................................................................................................... 14 Fra hav til hei.......................................................................................................... 20 Kvinesdal på langs................................................................................................ 28 Den beste helsegevinsten..................................................................................... 32 Månevandring...................................................................................................... 36 Rumpenisser i nysnøen........................................................................................ 38 Effekt av månenært hav....................................................................................... 44 En håndfull løyper du bør teste:........................................................................... 48 KJENN. FORLYSTELSER MED PULS En eksplosjon av energi....................................................................................... 56 Snønomaden........................................................................................................ 60 Drama i grålysningen.......................................................................................... 64 Bergtatt................................................................................................................. 68 Fjellvettreglene...................................................................................................... 7 3 Under fullmånen.................................................................................................. 76 Stålisens sang....................................................................................................... 78 Isvettreglene..........................................................................................................8 3 Høytid for pyromane............................................................................................ 86 Brannvettreglene................................................................................................... 87 Full overgivelse..................................................................................................... 88 Dragetemmerne................................................................................................... 94 Lyset på Lista......................................................................................................... 98 Fryd i hengende vaier......................................................................................... 104 Camp Sirdal.......................................................................................................... 110 Tidsmaskinen........................................................................................................ 114

SMAK. LISTER PÅ TUNGA Drømmen om det blodferske............................................................................. 122 Nøysomhetens gentleman................................................................................. 124 Vass i salaten....................................................................................................... 134 Ta festen ut........................................................................................................... 138 Havets sølv og skogens gull............................................................................... 144 En munnfull kulturlandskap................................................................................ 150 Villmarksliv på første rad..................................................................................... 158 Høyfjellet inkarnert.............................................................................................. 160 Myrgull................................................................................................................. 164 Urtesankeren ved havet...................................................................................... 168 Standhaftige dråper............................................................................................ 178 Lær mer............................................................................................................... 180 Epilog....................................................................................................................186 Takk ....................................................................................................................188

PU 10

. T S U Trening i naturen 11

DYPE DRAG AV KJØLIG LUFT, SVALENDE YR MOT PANNEN, UTPUSTEN SOM LEKEN SKODDE. DU ER UTENDØRS. BRUKER HELE DEG. TAR INN NATUREN OG OPPLEVELSEN. LAR URO FARE, JOBB VÆRE JOBB, ER BARE I PUSTEN. Jovisst, både regnvær og mørke, oppoverbakker og melkesyre, tidsklemme og tiltaksvegring. Allikevel. Det er noe med det å bruke naturen til treningskamerat. Naturen gir, gjør deg spontan, inviterer til lekenhet, smittende glede, åpne sanser. Ro. Du hører tankene dine i fraværet av hverdagstøyen. Tar inn hele deg i en natur som er mer skånsom mot kroppen din enn treningsapparater i stål og skai, mer mild mot sansene enn betongklang og lysrør, mer rensende for sinn og stemning enn fire vegger og et svettetungt inneklima. Styrketrening, utholdenhet og meditasjon. Listerlandskapet åpner for alle typer trening. Den friske luften er et forlokkende frynsegode.

Foto: Colourbox

3 TRENINGSFORMER

REGNER DET SA DU? IKKE MER ENN LITT YR I LUFTEN. KOM AN! DET BESTE OG BILLIGSTE TRENINGSSTUDIO ER RETT UTENFOR. NATUREN BYR.

Her kan du gjøre alt! Trene både spesifikt og helhetlig i løpet av samme økt; en joggetur i skogen med innslag av lystbetonte intervaller, etterfulgt av spensthopp og noen sett med kroppshevinger i ei grein er morsomt og kan holde deg i form. Variasjonsmulighetene er uendelige. Stubber, trær og steiner blir treningsapparater og stier, traktorspor og bakker utfordrer tredemøllen. Kroppen din vil justere seg etter de utfordringer du gir den. Vi presenterer deg for

basisferdighetene koordinasjon, styrke og utholdenhet. Gjennom ulik påvirkning og belastning, variasjon og intensitet vil du kunne forbedre kroppens fungeringsevne. Muskulatur og bindevev blir sterkere, lungenes kapasitet større, hjertet jobber mer effektivt og sanseapparatene i muskler og ledd skjerpes. Vi setter fokus på ulike former for trening som lett kan gjennomføres utendørs og hva man oppnår som effekt. Så kom igjen! Du er vel allerede i treningstøy?

1. KOORDINASJON FORDELER

HVOR

Bedret stabilitet

• Ulendt underlag • Klatring i trær og fjell • Store eller små steiner • Myr og mose • Stier og traktorvei

• Evne til å opprettholde likevekt • Skadeforebyggende • Fallforebyggende • Balanse • Romorientering • Øye-hånd, øye-fot koordinering • Rytmefølelse • Samordning av kroppens bevegelser • Samspillet mellom nerve og muskelsystem • Reaksjonsevne

2. STYRKE FORDELER

HVOR

• Sterkere kjernemuskulatur • Sterkere muskulatur i ben og armer • Styrker hjerte og bedrer blodomløp • Styrker skjelettet • Skadeforebyggende • Øker musklenes evne til å utvikle kraft • Øker forbrenningen

• Øvelser i trær • Bruk av steiner som vekt • På eller utenfor sti/vei • Klatring i fjell og trær

3. UTHOLDENHET FORDELER • Lavere hvilepuls • Bedret energiutveksling • Bedrer hjertets pumpekapasitet • Lavere blodtrykk • Styrker skjelettet • Virker skadeforebyggende • Styrker muskulaturen • Bedrer koordinasjonen • Øker forbrenningen

HVOR • Motbakker • På stier og veier i terrenget • Utenfor sti/vei • Turløyper • Lysløyper

1. KOORDINASJON KOORDINASJON DEFINERES SOM EVNEN TIL SAMORDNING AV KROPPSBEVEGELSER I FORHOLD TIL HVERANDRE OG TIL OMGIVELSENE. Man koordinerer samspillet mellom sanser, nerver og muskler i en bevegelse. Vi har seks ulike koordinative egenskaper og alle spiller hver for seg, og samlet, en viktig rolle ved trening i naturen. De ulike egenskapene er; balanse, rytme, reaksjonsevne, rom-orientering, øye-hånd/øye-fot koordinering og tilpasning av kraftinnsats og spenningsnivå. Ingenting er bedre enn naturen som arena for å trene opp koordinasjonsevnen. Balanse, rytme og reaksjonsevne blir utfordret i øvelser som bedrer samordningen av dine kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene.

Her gjelder det å være åpen for å trene både kropp og lattermuskler. I naturen er ulendt terreng standard. Hvert steg du tar er ulikt det forrige. Hele tiden tilpasser du deg det varierende underlaget du trener på. Bruk terrenget aktivt, finn deg en steinur å klatre i eller bruk trær som ligger på bakken. Koordinasjonstrening bør være utfordrende, slik at alle sansesystemer blir stimulert. Vær fokusert og konsentrert på utfordringene. Og - i det du behersker en utfordring; øk vanskelighetsgraden litt til.

FORSLAG TIL ØVELSER

HVA ER TRENINGEN GODT FOR

• Balansere på trær som ligger på bakken • Tåhev på en stein • Balansere på ulendt underlag • Hoppe paradis mellom pinner • Utfall på mykt underlag • Løping/gange på varierende underlag • Intervallarbeid med retningsendring • Hinke • Klatre over hindringer • Step-trening på stubbe • Ett-bens knebøy

• Balanse • Rytmefølelse • Romorientering • Øye-hånd / Øye-fot koordinering • Reaksjonsevne • Tilpasning av kraftinnsats • Propriosepsjon (tolking av underlaget) • Persepsjon (tolking av sanseintrykk) • Skadeforebyggende

STEP-TRENING PÅ STUBBE

ETT-BENS KNEBØY

BALANSERE PÅ UJEVNT UNDERLAG

HINKE

2. STYRKE VED STYRKETRENING ØNSKER MAN Å BEDRE EN MUSKEL ELLER EN MUSKELGRUPPES EVNE TIL OG UTVIKLE KRAFT. FORMÅLET MED TRENINGEN ER Å UTFORDRE MUSKULATUREN SLIK AT DEN BLIR STERKERE OG DERMED TÅLER DE BELASTNINGENE VI GIR DEN PÅ EN BEDRE MÅTE. Gjennom trening vil man påvirke og bedre flere elementer som til slutt gjør at muskulaturen utvikler større kraft. Her kan nevnes; man bedrer nervenes kontaktnett med muskelfibrene, slik at man rekrutterer flere fibre til å gjøre samme oppgave. Man øker muskelens tverrsnitt slik at hver enkelt fiber utvikler større kraft. Kapillærtettheten blir bedre slik at tilførsel av energi gjennom blodet og utskillelse av avfallsstoffer blir mer effektiv. Klar for litt muskelarbeid? Man skiller i hovedsak mellom to ulike former for muskelarbeid og kraftutvikling. En muskel kan utvikle kraft ved at den forkorter og forlenger seg, såkalt dynamisk muskelarbeid. Musklene kan også utvikle kraft uten at muskelens lengde endrer seg, dette kalles

isometrisk eller statisk muskelarbeid. Innenfor disse to formene for muskelarbeid og kraftutvikling er øvelsesutvalget stort og naturen en flott arena. Ved bruk av egen kroppsvekt kan du styrke muskulaturen i hele kroppen. Treningen blir mer komplett om du tar i bruk enkle hjelpemidler du kan finne i naturen. Her gjelder det å være kreativ, bruk steiner og trepinner til ekstra vekt, eller bruk trær eller greiner til å løfte og klatre i. Naturens mangfold gjør at variasjonene og mulighetene for styrketrening ligger godt til rette. Gjennom varierte øvelser vil muskulaturen din sakte men sikkert utvikle større kraft. Ved hjelp av litt fantasi kan du få en ny og spennende styrkeøkt gang på gang.

FORSLAG TIL ØVELSER

HVA ER TRENINGEN GODT FOR

• Knebøy med eller uten vekt • Spensthopp • Armhevninger • Kroppshevninger i en gren • Dips på en trestamme • Klatring • Liggende roing på en lav gren • Planken med eller uten løft av ben ut til siden • Sideplanken • Utfall med eller uten vekt • Bulgarsk utfall med eller uten vekt • Bicepscurl med stein eller annen vekt • Tricepspress med stein eller annen vekt • Skulderpress med stein eller annen vekt

• Styrker hjerte og bedrer blodomløp • Syker skjelettet • Skadeforebyggende • Øker musklenes evne til å utvikle kraft • Økt muskelmasse gir økt hvilemetabolisme • Økt forbrenning • Musklene responderer raskere • Restitusjonstiden forbedres

KROPPSHEVNING I EN GREN

TRICEPSPRESS MED STEN

DIPS PÅ EN GREN

KNEBØY MED VEKT

3. UTHOLDENHET UTHOLDENHETSTRENING DEFINERES OFTE SOM KROPPENS EVNE TIL Å UTVIKLE KRAFT OG ARBEIDE MED RELATIVT HØY INTENSITET OVER LENGRE TID. DENNE FORMEN FOR TRENING PÅVIRKER OG FORBEDRER I STOR GRAD HJERTE-KAR SYSTEMET, MEN OGSÅ PROSESSENE SOM SKJER I MUSKLER, LUNGER, ENERGIOMSETNING OG TRANSPORT AV AVFALLSSTOFFER UT AV KROPPEN. Hold ut! Du vet du har godt av det. Hjertet smiler og blodkar formelig stortrives under lange turer med høy intensitet. Naturen gir glimrende forhold for intervalltrening i motbakker, og sykkelturer med godlukt fra skog og eng. Aktivt bruk av terrenget gjør treningen effektiv med naturlig variasjon, og hovedregelen for

progresjon er at man først øker lengden på treningsøkten, deretter intensiteten. Du utvikler kraft i frisk natur, trekker dype drag med ren oksygenmettet luft og kvitter deg med musklenes avfallsstoffer i organiske omgivelser. Da holder du ut, lenger og lenger.

FORSLAG TIL ØVELSER

HVA ER TRENINGEN GODT FOR

• Aerob utholdenhetstrening

• Bedret blodomløp, høyere slagvolum • Sterkere hjerte • Høyere blodvolum • Lavere hvilepuls • Bedret energiutveksling • Bedrer hjertets pumpekapasitet • Lavere blodtrykk • Forebyggende mot hjerte- karsykdommer • Bedret gassutveksling i lungene • Høyere oksygenopptak • Høyere kapillærtetthet rundt

(energiomsetning med oksygen) • Anaerob utholdenhetstrening (energiomsetning uten oksygen) • Naturlige intervaller som følger terrenget • Bakkeintervaller • 4X4, intervaller • Rolig langkjøring • Hurtig langkjøring • Eksplosive kortintervaller • Gange med moderat til høy intensitet • Sykling • Skigåing • Harehopp i motbakke • Skulderpress med stein eller annen vekt

arbeidende muskulatur

• Styrker skjelettet • Virker skadeforebyggende • Styrker muskulaturen • Bedrer koordinasjonen • Øker forbrenningen • Propriosepsjon (tolking av underlaget) • Persepsjon (tolking av sanseinntrykk)

HAREHOPP I MOTBAKKE

BAKKEINTERVALL

FRA HAV TIL HEI

KVINESDAL En dårlig trent ekskvindøl sine strabaser. Skrevet av Markus Bruno Hele historien begynte med at min kjære svoger lurte på om jeg skulle være med på Hav til hei I Kvinesdal. Det hadde jeg jo selvsagt lyst til, og jeg fikk etter hvert meldt meg på. Det skulle være gøy å se min barndoms bygd på langs. Plutselig var det bare en uke til turen skulle finne sted, og jeg hadde egentlig åre vis med fysisk forfall på CV-en. For å teste formen skulle jeg sykle min DBS City sykkel ca to mil. Prøve å sykle to mil. Det var pusting og pesing, og jeg måtte flere ganger gå litt. Da jeg noen dager senere skulle jogge en tur, endte det med intervalljogging. Motto for turen ”Det viktigste er ikke å vinne, men å delta”. Værmeldingen for lørdag var sol fra skyfri himmel, og over 20 grader. Allerede den første kilometeren på sykkel fra Feda merket jeg at folk var gira og oppglødde. Jeg hadde fått lånt en lett hybrid sykkel så jeg kunne ikke akkurat skylde på utstyret. Mannen derimot. Etter ca 4 km hoppet vi av sykkelen, og det bar først rett opp 400 høydemeter til Frøytlandsvarden. Det ble litt køgåing. Heldigvis. Etter å ha lyttet til erfarne turgåere hadde jeg i det minste fått med meg sports-drikke og litt turmat som nøtter. Etter en kort stopp på Frøytlandsvarden, hvor hele gruppen ble tatt bilde av, bar det videre mot første drikkestasjon på Kleiven.

Helt fra starten av så kjente jeg på følelsen av at jeg ikke hadde noen ekstra gir å gi. Inne på heia var snart alle kjente tapt av åsyn. Mens jeg tenkte på en tekststrofe av Dum Dum Boys: ”Jeg lever i en drøm. En vill en.” Vel framme på Kleiven etter 15 km var det bare å fylle opp drikkeflaskene. Spise banan, bolle og kjeks. ”Uten mat og drikke duger helten ikke” har vel sjelden passet bedre enn denne dagen. Neste etappe til fots mot Storekvina sto for tur. Nye 11 km på heia. Etter at jeg følte jeg hadde gått lenger enn langt på ukjente stier med fulgesang som bakgrunnsmusikk, kom det plustelig en horde av folk som ville forbi. Du verden, tenkte jeg. Her har jeg nok med å tenke på neste skritt, mens puljene bak meg ikke kan komme fort nok fram. Selv om det til nå hadde vært slitsomt nok å komme seg fra Feda til Storekvina så var det også mye vakkert å se. Av og til kom vi fram til lysninger med fantastisk utsikt over dalen nedenfor. Vi kom også til hytter med folk som heiet oss framover. Liker. Etter å ha inntatt mat og drikke på Vesterdalen skole så var det fellesstart på sykkel, og egentlig første mann fram til Knaben. Første del av etappen var å sykle til Lindeland bru. 21 km. Jeg hadde hørt at man kan spare masse energi ved å ligge i ryggen til andre syklister.

PÅ LANGS Det ble en stor nok utfordring å greie og ligge i ryggen på noen! Det nærmeste man kommer begynnelsen på en 40 års krise må vel være at man blir forbisyklet av 50 år gamle damer som har dobbelt så bred rompe som meg selv. Tilsynelatende uanstrengt. Det er jo nærmest så man ufrivillig er midt i en Brelett reklame. La la lala la lala la. Da kan du tro at det gjorde godt å treffe folk langs veien med flagg og heiarop! Og plakater. «Dokk e goe». Andre plasser var folk ute og vannet oss med hageslangen. Jeg tenkte jeg kunne få meg en skikkelig sprut i hodet, så jeg stoppet. Da var det en pjokk som begynte å skvette vann fra en bøtte på meg, ”tøm bare vannet på hodet mitt”. Med litt hjelp så fikk pjokken gjort akkurat det. ”Mamma, han ville ha hele bøtta!”. Opp over dalen var det velholdte gårder og et flott landskap, stadig vekk med bruset fra den fossende elva i bakgrunnen. Neste etappe var ”Kyrkjevegen” gjennom skogen. Utrolig slitsomt. Det begynte å gjøre litt vondt her og der, og da jeg spurte noen foran meg om det var langt igjen så var det ingen nåde: ” ja, kjempelangt ”. 11 km til fots kan føles litt lenger enn vanlig. Endelig framme på Netlandsnes så ventet et av høydepunktene på turen. Iskald Coca - cola! Nå gjenstod den siste drøye

mila til Knaben på sykkelsetet. Feltet var nå så spredd at jeg flere plasser syklet helt alene. Når det begynte å gå oppover, så måtte jeg selvsagt gå. Gjett om jeg var glad da jeg hørte lyden av en bjelle på vei opp den siste stigningen til Knaben. Tenk det! Som en sau var det bare å følge lyden. Der endelig så jeg en medhjelper i turløpet. Med bjelle. Da var det ikke langt til mål. Pust og pes. 11 timer. 72 km. Fra hav til hei. Svoger var begynt å bli bekymret, så jeg ble jo nærmest møtt med et gledesbrøl. Jeg kom da fram til slutt. Knaben Leirskole. Tusen takk til alle involverte, og kjente og ukjente som jeg traff underveis. Et utrolig bra arrangert turløp! Etter målgang bar det til hytta vi skulle overnatte i, som heldigvis var like i nærheten. Til en kald øl og dusj. Så bar det ned til Leirskolen igjen for fiskesuppe og reker med god drikke. Godt humør! Fabelaktig dag. Det skader ikke å kjenne at man lever. Midt i naturen. Så slitsomt, men så gøy for en skranten ekskvindøl. ”Vakker, vennelig, vågal” er Kvinesdal kommune sitt slagord. Den beste måten å finne ut at Kvinesdal er slik, er å melde seg på Hav til hei! Da er du i alle fall vågal. Så får du ta med godt humør at mange vennlige mennesker turer forbi. Men det er vakkert underveis. Det kan jeg love.

LØYPE. FRA HAV TIL HEI = MAT OG DRIKKESTASJON = BYTTE TIL JOGGESKO = BYTTE TIL RULLESKI = BYTTE TIL SYKKEL

Det viktigste ER faktisk å være med. Det skal heldigvis ikke kåres noen “vinner” og dermed heller ingen taper. Dette løpet er lagt opp til at du skal ta det i ditt eget tempo og her er det plass til alle. Unge og gamle, folk med hunder, ungdommer og topptrente. Vi har spurt en rekke av årets deltakere hvorfor de har valgt å melde seg på; Den varierte naturopplevelsen, nye og gamle venner, den gode kvalitetstiden med familie, testing av egne krefter og mestring preger svarene vi får. Vi var ikke med på turen i år, men til neste år så… Kvinesdal på langs - fra hav til hei ble arrangert lørdag 25.mai 2013 og samlet over 400 deltakere. Du kan lese mer og se mange flere bilder fra Hav til Hei på www.havtilhei.no

MÅL

Knaben Totalt: 71 km

RISNES NETLANDSNES 58 KM

LINDEFJELL LINDELAND BRU 47 KM

KVINLOG Storekvina 26 km

Kleiven 15 km

Frøytland 4 km

START

Feda Båthavn

DEN BESTE HELSEGEVINSTEN ”FOLK MÅ FÅ RÆVA SI OPP AV SOFAEN OG KOMME SEG UT I HEIA. DÅ FÅR EG FÆRRE AKUTTE PASIENTER”. KIROPRAKTOR GEIR HETLAND, MED BASE I FLEKKEFJORD, MEN OGSÅ MED LEGENDE FINGRE PÅ ALT FRA TOPPIDRETTSUTØVERE TIL ROCKESTJERNER, ER KLAR I SIN TALE.

Han ble bedt om å svare på hvorfor utendørs trening er bedre enn innendørs, og fortsetter: ”Frisk luft gjør godt for kropp og sjel. Når du er ute blir du litt avleda fra trøtthetsfølelse. I heia må du hele tida være våken og konsentrert, se hvor du setter foten ned. Der får du en total avkobling fra hverdagen. ” Hetland så helst at du ikke hadde behov for akutt behandlng, men heller drev med forebygging av god helse. Alle kan bli rammet av akutte smerter, men om flere av oss hadde blitt mer fysisk aktive, hadde flere sluppet unna vondtene. Man kan i alle fall ikke beskylde ham for grådighet på pasientens vegne. Hetland har selv praktisert trening i naturen de siste ti årene. Han er hellig overbevist om at variert trening ute i frisk luft er den beste garanti for god helse. ”Fra et profesjonelt ståsted vet jeg at en joggetur eller en gåtur i ulendt terreng gir den beste helsegevinsten. Da trener du kjernemuskulatur, og stimulerer bevegelse

til rygg og bekkenledd. Den mentale avkoblingen i naturen er en ren bonus som effektivt reduserer stress. Du senker skuldrene.” Kiropraktoren vet å sette pris på fordelene i et ulendt terreng ”Trening i heia er skånsom mot kroppen, og gir minimalt med støt og slag mot kroppen”. Har han så noen råd for størst mulig fremgang i treningen? ”Varier mellom harde og rolige økter. Ikke hold på med sånne lapskausøkter midt i mellom.” Høh? Lapskausøkter, hva i all verden er det? Hetland legger ikke tunga mellom ”Sånn svada ’midt-på-treethverken-hard-eller-lett-økt’. Hvordan trener kiropraktoren selv? ”70% av treningen foregår utendørs, helst i heia. Jeg trener intervaller i skogen to ganger i uken. Lengden på intervallene varierer fra 30 sekund og opp til 5 minutter eller mer, og jeg tar pauser som varer halvparten av

Foto: privat Foto: privat Foto: privat

HETLANDS LØYPEANBEFALING I FLEKKEFJORD: Skredderstien til Storeheia, over til Helle, så Tømmerveien, ta av over broa til høyre (ved den “ulovlige veien), over til Gråsteinstjødna ; bade, så lysløypa og tilbake over Smila.

intervallet. Intensiteten ligger mellom 85-95% (Sone 4). Hver økt tar omtrent en time, med oppvarming. Deretter har jeg meg en eller to rolige langturer i heia på et par timer, og da i snakketempo, det vil si 60-70% av makspuls. (Sone1-2). Et lurt tips er å bruke pulsklokke. ” Men så er det bøygen mange har med å komme seg opp av sofaen. Hvordan vil han inspirere folk til å finne veien ut? ”Gjør noe du liker!” Hetland er bestemt i sine råd. ”Trening er ikke noe som utføres i januar og februar som følge av et nyttårsforsett. Det er en del av hverdagen året rundt. For å klare det, må du finne en aktivitet du gidder å holde på med hver uke! Dette er lettest hvis aktivitetene er

varierte, og ekstra motiverende sammen med likesinnede som deler interessen og drar en opp av sofaen på sløve dager. Hetland har selv aldri angret på at han halte seg ut på en treningsøkt, men han har kjent det langt inni seg de få gangene han feiget ut. Gevinsten er på alle måter herlig. ”Ingenting slår følelsen av å stadig bli i bedre og bedre form! Mange begynner å trene med godt mot. Færre klarer å holde det gående året rundt. Derfor må det være gøy! Gøy er det kun når treningen er variert, men allikevel hard nok til at du ser fremgang. Når du har kommet til et punkt der du gjør framskritt, er sjansen stor for at du blir hekta. Da er du i mål.”

Foto: Jan Seland

Bare en liten slurk med tranâ&#x20AC;Ś 35

Foto: Jan Seland

VAR DET JOTNENE SOM SMULDRET FJELLET UTOVER, ELLER SATT DEN STEINSULTNE RISEN DER OG SPISTE SIN MAT, ELLER VAR DET KANSKJE MÅNEMANNEN SELV SOM KNIPSET KAMPESTEIN PÅ JORDFLATEN AV LENGT ETTER DET FINE LANDSKAPET?

MÅNE• VANDRING Ta ungene med. La fantasien løpe om kapp med beina opp til det herlige turområdet Månen i Lyngdal. Kjenn pulsen hamre i oppoverbakkene, men spe på med latter og heiarop til hele familien, da oppleves de 200 høydemeterne som en lek. Flatene venter på toppen, beiteområder i sommersesongen. Vær flinke til å huske på å lukke portene så ikke kyrne stikker av. Her ligger kampesteinene strødd. Ungene vil undres. Det er fritt fram å finne på alternative løsninger enn fasiten, som sier at isen la igjen smuler av Hardangervidda

da den trakk seg tilbake for ca. 13000 år siden. Bruk steinene som små Everesterobringer. Flest mulig må bestiges! Finn fram turmuntrasjon i en liten rast ved utkikkspunktene. La fantasien fly til horisonten. Vidsynet er fantastisk. Dette er en herlig tur for alle, med nok motstand i terrenget til at formen bedrer seg betraktelig, om familien bruker løypa jevnlig. Gjør gjerne turen til en lek, det er mye motivasjon i moro. Første mann til månen!

Foto: Jan Seland

37 Foto: Jan Seland

RUMPENISSER I NYSNØEN NÅR LÅRENE DIRRER SVAKT AV ANSTRENGELSE, MAGEN FØLES ØM AV GODT BRUKTE LATTERMUSKLER OG KINNENE GLØDER ETTER TIMER I FRISK VINTERLUFT – DU KJENNER FØLELSEN?

Husk å ta med god niste.

Vi våknet til lavende snø denne dagen. Det la seg et tykt teppe over marken, og trærne fikk hvit bollesveis i løpet av noen timer. Ingen tvil, nå skulle skiene prøves for første gang denne sesongen. Alle tre var topp motiverte, i alle fall til å ha moro. Visse ritualer måtte jo gjennomføres uansett føreforhold: den sedvanelige klossetheten i kombinasjonen smøring/ullvanter og stokkingen av kroppsdeler/skiutstyr i riktig rekkefølge ved oppstart. Latteren fikk snøen til å drysse inni skogen. Vi var tre på tur. Et team av denne størrelsen er en nødvendighet når fallfrekvensen var forventet å ha like stor hyppighet som raketter en nyttårsnatt; to til å dra når en av oss ramlet, eller i det minste en større sjanse for at en holdt seg på beina i utforbakkene. Nistesekk landet på ryggen med viftende sitteunderlag og mer smøringskliss inni. Vi mente vi nå var mer enn klare. Det er befriende fint å sette skispor innover i skogen der kun smådyr har krysset snøflaten før deg. Vi lot stillheten sige inn og var glade for å dele opplevelsen med hverandre. I dette vintereventyret var det lett 40

å bare vandre på uten tanke for hvor langt man skulle, eller at tiden gikk. Musklene fikk jobbe i strekket uten opptråkkede løyper. Vi merket godt forskjellen da vi fant fram til de lange parallelle sporene i mer åpent terreng. Nistematen nøt vi sittende oppå hver vår lille einerbusk. Mykt møblement i kong Valemons haller. Nå måtte vi finne veien hjem igjen. Man skulle tro det bare var å følge de maskinlagde linjene tilbake, men skisporet delte seg. Flere ganger. Vi havnet uti det umerkede og all snøen gjorde vanskelig å orientere seg. Men vi fant da veien ned, eller rettere sagt utforbakken fant oss. Ploging i dyp nysnø er en real utfordring for indre lårmuskulatur, og en påkjenning for mestringsfølelsen. Vi lot det stå til og satte utfor med mannamot og damehvin. Så definitivt rumpenisser på tur. Latterbrølene runget mellom åsene. Vi kom oss fnisende, men velberget hjem. Nå funkler det rødt i stetteglass og flammene danser i peisen. Så inderlig vel fortjent etter mange timer i vinterlandskapet. Skiene står i vertikalen rett ved utgangsdøra. Det er meldt mer snø i morgen.

Starten på vinteren Foreløpig enveiskjørt 42

VERDENS JAG INNHENTER OGSÅ LISTERS BEFOLKNING. VESTENS BEKYMRINGER PREGER VÅR HVERDAG. TIDEN FYLLES AV AUDIOVISUELL STØY. VI ER BLITT MULTITASKINGENS DISIPLER OG TIDSKLEMMAS TRELLER. DETTE ER VÅR URO, OG VÅR UTFORDRING.

EFFEKT AV MÅNENÆRT HAV Noen søker Østens metoder for å hamle opp med stresshode og stive skuldre. Andre finner midlertidig lise i fysiske anstrengelser. Alle ønsker vi øyeblikk med fred, en indre ro. Naturen byr helt spesielle opplevelser for slitne sinn. Muligheten til å kveile kroppen i myk mose, samordne pusten med vinden eller senke blikket i en solnedgang, er tilgjengelig for de fleste. I Lister finnes i tillegg en naturens balanse alle som bor her forholder seg til, men få vet om. Bevissthet om fenomenet er kanskje den beste motvekt mot stress og det beste følget til våre avstressingsmetoder. Vi må til havs. Kyststrekningen vår har et særpreg du knapt finner andre steder i verden. Ute i havet ligger et amfidromisk punkt. Punktet er det innerste av en tidevannsspiral, der spiralens bølgearmer når ut til steder med mye flo og fjære, for eksempel NordNorge. Men i midten finnes ikke forskjell, tidevannet er tilnærmet null, og her bor vi. Effekten av det amfidromiske punkt preger vår arkitektur, deler av arbeidslivet og fritidssysler. Vi bygger våre naust som båt-

garasjer og forholder oss lite til varierende vanne, bortsett fra ved stormflo. Men hva med vårt innerste, blir det preget av fenomenet? ’Vi sover så godt’ sier folk i Lister og skylder på havluften. ’Tiden synes mer romslig her’ hevder vi. Kan det være at listernaturen har en egen beroligende effekt gjennom det amfidromiske punkt, at roen i stabil havflate gir en bedre forutsetning for søvn natten gjennom, for fred i sjelen? Sitter vi listringer på den ultimate motvekt til stress? Om så er, vil jo oppfordringen bli: Søk ut, finn horisont og høy himmel, bestig fjelltopper, legg under deg kilometervis med sti, favn et tre og kjenn lindring fra en solvarm stein. Snus dype drag av salt sjøluft, lyng i blomstring eller løfter om snø. Fyll bringen med vingeslag og hjernen med stjerner. Søk ut, finn roen i tidevannstilla, fraværet av flo og fjære, effekten av månenært hav.

”Eit amfidromisk punkt er eit punkt i havet utan tidevatn” Øyvind Breivik Seniorforskar, Meteorologisk institutt

Pust inn. beinan sende rødder gjennom gammal gneis bende tankebølge viljen tege følge plante mine fødder ro e underveis Pust ud. sansan gli seg åben vár naturen rundt duft a hav og minne mjuge ljom som svinne vidsyn gjennom dråben alt e meg forunt Fer snev a kå kloden he fore alt som e, og som alltid he vore …lenge før meg 47

EN HÅNDFULL LØYPER DU BØR TESTE: Kvinesdal: Bjåstøl til Kleiven. En løype spekket med flotte utsiktspunkter. Dette er en ypperlig testløype, da den har flere avstikkere langs traséen som gir gode variasjonsmuligheter. LENGDE: 10km PARKERING: Bjåstøl Les mer på www.kvinesdal.no Løypetips av Ingvald Tjørnhom, Kvinesdal

Hægebostad: Verdal Listers beste løypenett for langrenn? Mange av traséne er lysløyper, så her kan du satse på trenigsøkter midt i uken også. LENGDE: Bamse: ca. 12km med kortere løyper. I tillegg har du Skeiesdalen på 9km og Eikerapen (rundløype). Les mer på www.eikenil.no Løypetips av Odd Arve Kvinnesland, Hægebostad kommune

Flekkefjord: Søylandsheia Søylandsheia har uttallige stier så her finner du alltid en ny løype å utforske. For de mørkeredde er lysløypa tent hver dag. Ellers er alle løyper godt merket og det er bare å utstyre seg med hodelykt. Mange av stiene egner seg i tillegg godt til sykling. Lengde: Lysløypen er ca. 5km. Ellers har Søylandsheia milevis av oppmerkede løyper PARKERING: Ved Tjørsvågheimen eller kraftstasjonen helt i starten av lysløypen nedenfor Litledalen. Se kommunekart av Flekkefjord og Oplands Turistforening for fullstendig oversikt over løyepnettet. Kan kjøpes hos bokhandler. Løypetips av Geir Hetland (Kiropraktor, Flekkefjord)

Lyngdal: Epledal Gammel løvskog, grusveier, skogsstier, gamle stedsnavn og Lyngdals splitternye skjærgårdspark i Epledal. Her kan du ta deg et deilig bad etter endt treningsøkt. Ta med nistekurven og nyt lunsjen i eplehagen med utsikt til Lyngdals skjærgård. PARKERING: Epledal Les mer på www.kvinesdal.no Løypetips av Anne Grete Løland, Lyngdal Turistkontor

Farsund: Bøensbakken En veldig vakker løype rik på historikk. Egner seg for alle aktiviteter og perfekt for løpetrening. Eksempelvis kan en løpegruppe starte i bunn av bakken med intervalltrening. Hvis du bruker 1x1 x15 er du som regel på toppen med stengselet på denne. LENGDE: ca. 2 km PARKERING: Anbefalt parkering er i Kjerringdalen. Parkeringsplassen er skiltet rett ved munningen av Ravneheitunnelen. Følg fylkesveg 465. Kjører du sørover ligger Kjerringdalen rett etter Sande i Herad. Les mer på godtur.no Løypetips av Elisa Egeland, Farsund (Personlig trener, Farsund)

Sirdal: Alpint Det finnes fire forskjellige anlegg i området; 1. Tjørhomfjellet 2. Ålsheia skisenter 3. Fidjeland skitrekk 4. Ådneram skitrekk Sinnes i øvre Sirdal har 2 skisentre; Ålsheia, og Tjørhomfjellet. Disse to anleggene er koblet sammen og utgjør tilsammen det største alpinanlegget på sørvestlandet.

Stien inn i eventyret 51

N E J K 52

. N N Forlystelser med puls 53

HUSKER DU SIST HJERTET BANKET AV FRYD OG SPENNING? AT DU KJENTE SUG I MAGEN AV YR FORVENTNING, EN ADRENALINFLO I KROPPEN? SAVNER DU FØLELSEN? I Lister kan du oppsøke tallrike utfordringer som øker både puls og lykkefølelse. Opplevelsen behøver ikke å være risikofylt. Velværeendorfiner utløst av adrenalinflo kan likeså gjerne komme av latter, stemninger og erkjennelsen av å være med på noe genuint. Lykkeland finnes her i regionen. Vi har utforsket den formen for lykke som kommer av å bli utfordret, når vi må investere energi i det vi opplever, når vi mestrer det uventede og ukjente. Og, vi har latt velvære svøpe om i utfordringen det er å slappe helt av, ta inn og kjenne etter.

EN EKSPLOSJON AV ENERGI ”ER DU KLAR!?” BREMSE, HOLD LINENE MELLOM SLEDE OG HUNDER STRAMME! JEG LETTER FORSIKTIG PÅ BREMSEN, DEN ENESTE KONTROLLEN JEG HAR OVER DE SEKS HUNDENE SOM SKAL DRA MEG MILEVIS INNOVER VIDDENE I SIRDAL. ET ØYEBLIKK ER DET SOM AT HUNDESPANNET EKSPLODERER FORAN MEG. 56

Hundene blir spent for sledene. Øredøvende uling, knuffing og flekking av tenner. Det synlige slektskapet til ulven er ikke til å ta feil av. Jeg grøsser lett. Jeg slipper bremsen og roper klarsignalet. Hundene spenner selene unisont. Kroppene kaster seg forover og med en overraskende kraft er vi i gang og raser av sted. Langs scootersporet, med grantrær som fyker forbi og med vinden piskende i ansiktet. Klamrende til sleden, prøver jeg å holde styr på nødbremsen og balansen. Stiv og vaklende. I den første svingen velter jeg med sleden. Hundene jager videre uten hensyn til den klønete kroppen som ligger igjen i snøen bak dem. Sjokkskadet, uten pust og en smule flau er jeg tross alt lykkelig over at Odd Kvinen, hundenes øverste kommandør, er så forutseende at han har kjørt i forveien på snøscooter og dermed kan ta imot pakket som kommer rasende mot ham. Hadde jeg vært alene på tur ville jeg forblitt alene og kulden hadde snart innhentet meg. Jeg rister fort den ubehagelige tanken av meg og kommer meg opp på sleden igjen. Jeg satser på nytt sammen med hundene. Jeg faller igjen. Men deretter

begynner kroppen å forstå bevegelsene, dynamikken og kraften. Beina hviler avslappet på meiene nå, jeg lener meg sikrere i svingene. Hundene sender anerkjennende blikk. Vi når en bratt bakke og jeg hopper av sleden og springer sammen med hundene oppover. Det er hardt og jeg hiver etter pusten. Jeg roper oppmuntrende til hundene og håper at de klarer og rive i litt til oppover. For mye tøy på, men ikke tid til å ta seg av det nå. Full konsentrasjon. Vi er begynt å jobbe sammen. Vi begynner å bli et team, hundene og jeg. Jeg finner meg selv på sleden, helt alene på høyfjellet. Øyeblikket omslutter bevisstheten. Helt stille, bortsett fra min egen pust og hundenes taffende poter i snøen. Jeg fylles med en usannsynlig lykkefølelse. En slags mestringens lykkerus som det er veldig lenge siden jeg har følt på. Kontrasten til hverdagslivet bringer balanse. Jeg har funnet mot, satset, feilet og mestret. Lykke har slått rot. En bratt sving og så en bratt skråning. Jeg lener meg hardt mot høyre og bremser samtidig. Hundene sjekker om jeg har kontroll. Vi raser elegant rundt svingen og fortsetter det siste strekket mot mål.

SNØ • NOMADEN Bestemor Gunhild Kvinen, Kong Harald og Torjus Pytten fra nabogarden i Setesdal betrakter Odd Kvinen fra falmede fotografier der han sitter og spiser ertesuppe. Det er iskaldt i turisthytta inne på Kvinen. Men kulden biter ikke på Odd. Odd følger snøen. Når det begynner å bli bart øverst i Sirdal drar han videre oppover til Suleskaret. For Odd er det viktig alltid å holde seg på rett side av grensen. Nok snø eller for lite snø – trygghet eller fare. For å sikre seg snø og for å sikre seg trygghet. Han bruker det meste av sin tid på viddene i vinterhalvåret. Her er det kun naturen og samspillet med hundene som gjelder. Når

værforholdene tillater det, tar han gjerne med seg gjester på tur innover viddene. Han mener at naturen og hundene har en helt spesiell effekt på mennesker. Det gjør noe med perspektivet på livet og vårt forhold til naturen. Dette er en gave og glede som Odd Kvinen gjerne deler med andre. Sirdal Huskyfarm tar i mot både ungdommer, turister og bedrifter. Felles for alle er at de får oppleve en sterk kontrast til hverdagen. Prøving, feiling og mestring, i samspill med natur og dyr, gir muligheter for å oppdage nye sider av seg selv. Man blir sterkere i kropp og sjel. Du kan lese mer på sirdalhuskyfarm.no

Foto: Kirsti Pettersen Foto: Kirsti Pettersen

ALASKA HUSKY STAMMER FRA ALASKA SOM EN BLANDING AV INDIANERNES POLARHUNDER, SIBERIAN HUSKY OG FUGLEHUNDER.

Sola tar lyset med seg MĂ¸rket venter 63

DRAMA I GRÅLYSNINGEN

Foto: Geir Stølen

VI HAR PLASSERT OSS DER ALT SKJER. ET STYKKE OPP PÅ FJELLET, OG MIDT I MYRA. LETT KAMUFLERT MED SOVEPOSE OG ULLUE SKAL VI VÆRE VITNE TIL EN DRAMATISK HENDELSE. OPPLEVELSESHUNGRIGE OG KRAVSTORE FORVENTER VI VILL DANS, HØYLYTT SLAGSMÅL OG INTENS KJÆRLIGHET.

Det tok sin tid å komme fram, men utsikten er formidabel. Lindesnes, Fedafjorden, Lista, Sirdalsheiene og Hekkfjell favnes av vidsynet her oppe. Vi er i en helt annen virkelighet, tett på naturen. Vår guide, Geir Stølen, ber oss åpne øyne, ører og nese for den verden dyrene lever i. Og vi lytter, til sangfuglenes vidunderlige arier og til rapperne blant småfuglene. Vi ser, over tjuefem forskjellige fuglearter på vandringen opp; fra trepiplerke, låvesvale og taksvale, til rødstrupe, bokfink og svarttrost. Overalt i terrenget blir vi oppmerksomme på dyretråkk, og beveger oss nærmest i sikksakk mellom etterlatenskaper fra de minste til de største dyr i skogen. Vi lærer hvordan et kratt ser ut etter brunstige rådyrs herjinger, og tar inn at dette er dyrenes domene, ikke vårt. Fjellet vi befinner oss på er spesielt. Geir forteller at fugler trekker over denne toppen, og at det foregår en årlig dans på myra nedenfor. Det er den vi vil se. Mens tussmørket smyger om, rigger vi oss til med soveposer og underlag. Natten tilbringes her oppe, under åpen himmel. Tannpuss i en tue, tisse bak en einerbusk. Stillheten yrer av alt vi ikke ser. Det oppleves som ren herlighet å få legge seg på rygg med blikket i evigheten over, ane sin egen ubetydelighet og vissheten om at man er del av alt. Stjernebildene tegner eventyr. Vi lulles inn i varm søvn. Geir purrer ved morgengry. Mørket er i

ferd med å vike. Vi myser mot myra. Noe beveger seg der ute. Så fylles luften av dype rullende lyder, orrebulder. Kritthvite lyreformede stjerter lyser opp i grålysningen. Vi skimter så vidt det blanke i blåsvart fjærdrakt og det blodrøde i øyepynten. Tre haner og flere kaklende høner. Orrhanene glir fram og tilbake over myra. De kutrer og spiller med langtrukne ”sjoing”, brisker seg overfor hønene som klokelig holder til i utkanten av spillplassen. Vi ser entusiastisk på hverandre, men er forsiktig med bevegelsene. Sakte tommel opp, og full tystnad. Orrfuglene skremmes lett av lyder. Et lite host kan være nok til å ødelegge magien. Sterke vingeslag, luftige hopp med høylytte «tsjoo-yysch» over blikk morgenmyr. Gjenklang som runger i fjellet og høres kilometer unna. Alle hanene vil kapre midtområdet på spillplassen. De krever sentrum til sitt spill, biter motstanderens hode og nakke, får tak og slår løs med full kraft. Kan potensielt knekke en vinge eller et bein. Blodig alvor. Plutselig stanser bulderet og orrfuglene er forsvunnet. Var det en ørn eller kanskje rev som jaget kamphanene bort? Geir speider mot himmelen og undrer seg. Spillet er over, ingen visshet om lykkelig slutt eller melodier som toner ut. Allikevel er vi omsluttet av opplevelsen og dramatikken, forbløffelsen over alt dyrelivet der på fjellet;

Foto: Kirsti Pettersen

vårt Disneyøyeblikk i grålysningen.

Foto: Kirsti Pettersen

BERGTATT

JEG HANG ETTER DE ANDRE, ETTER EGET VALG VEL Å MERKE, MEN JEG HANG LENGER ETTER ENN JEG FØRST VILLE TRODD. DEN SPREKESTE AV OSS, SKULLE BARE EN KJAPP TUR TILBAKE FOR Å BYTTE LINSE I KAMERA, TOK DEM SNART IGJEN. TENKTE VI ALLE, DET VAR JO LOGISK Å FORVENTE ET SLIKT HENDELSESFORLØP. MEN FJELLET VILLE DET ANNERLEDES. 69

Alt virket så imøtekommende denne ettermiddagen; varm sol, myk snø, jevne spor og slake motbakker. Vi ville ut på tur, en elleveåring, en danske og to damer med stort mot hadde fått anbefalt løype til vårt bruk. En grei tur. Akkurat passe lang og med tid nok til å rekke hjem før mørket falt på. Selv navnet ”husmorløypa”, med tilhørende ”appelsinbakken”, appellerte med sin vennlighet. Vi var superoptimister og gledet oss foran denne moderate utfordringen. Så valgte jeg altså å snu. Skulle bare. Selvfølgelig var jeg rask, men solen lyste himmelen gyllengul før jeg fikk unna ærendet og lagt av gårde igjen. Jeg spant oppover i løypa. Koste meg med god glid og friske fraspark. Skumringen betonet landskapet der jeg forventet å ta igjen de andre. Hvilket syn! Det blå huldrelyset smøg seg over kammene, malte snøen i dyp farge, fanget kveldshimmelen til marken og lot trærne skjære svarte kontraster i alt det blå. Jeg sto som fjetret en lang stund. Hutret til av den snikende kulden, og ble nærværende nok til å ta fram kameraet og festet øyeblikket til det digitale minnet. Og endelig klarte hjernen også å fatte at kvelden var langt framskreden. Jeg hadde ennå ikke sett snurten av flokken min. Heller ikke hørt latter og prat fra dem i det fjerne. Lyttet intenst, men kun naturen lød. Jeg var alene. Så klart fortsatte jeg. Fulgte skisporet.

De ventet sikkert et sted lengre framme. Dette var jo husmorløypa. Hvor vanskelig kunne det være. Sporet delte seg. Flere ganger, gikk i alle retninger. De hadde sagt det var lett å følge traseen, merket som den var hele veien. Jeg visste ikke hvilket spor jeg skulle velge. Fjellet hentet tussmørket, det skyggegrå. Det vil snart bli mørkt. Beina skalv lett, slitne av krypende uro. Snublet. Ante virkelig ikke hvor jeg var, hvor langt jeg hadde igjen før jeg var framme. Husmorløype du. Det gikk opp for meg at jeg trosset de fleste fjellvettregler; la ut på tur uten mobil, uten ekstra klær, uten mat og drikke og med alt for kort tid før det ble kveld. Mørkemaktene fant meg. Tok selvbeherskelsen min og lekte med den i skyggene. Fanget meg i kortpustet panikk. Tenk om! ”Tenk om jeg ikke finner fram! Tenk om jeg dør her!” ”Tenk deg om! Ta deg sammen!” I svarte stillheten hørte jeg meg selv gjennom frykten. ”Fortsett. Finn lys. Hold deg varm.” Jeg fant lys. Fullstendig på avveie og i villrede havnet jeg øverst i slalombakken og karret meg til folk. De hadde startet søket etter meg. Flokken min var dypt engstelige. Klemmene som ventet var de beste jeg har kjent. Lettelsen lyste opp vinternatten. De fant meg tussene. Herjet med meg i husmorløypa. Folk har dødd der før. Fjellet tar de uforberedte. Jeg var heldig i min uvitenhet. Vi som så gjerne ser oss selv som villmarkens barn kan bli ynkelig små, selv på en grei tur.

”HUSMORLØYPE” Minimalt med utfordring, passe lang selv for utrente og med fine rasteplasser der de yngste kan kose seg. Det er nok et foreldet kvinnesyn som ligger bak begrepet ”husmorløype”. Fenomenet med å navngi de lettest tilgjenglige turene på denne måten finnes over hele landet. Et annet tilnavn er ”danskeløype”, noe som ikke akkurat hever statusen det heller. Men vi kan jo bestemme oss for at begrepet ”husmorløype” skal være en hedersbetegnelse for en type tur vi alle kan motivere oss til. Det lyder mye bedre!

VÆRFORHOLDENE I FJELLET ENDRER SEG OFTE SVÆRT RASKT OG DET ER VIKTIG Å VÆRE FORBEREDT PÅ UVÆR. UANSETT OM DU HAR LITE ERFARING MED FRILUFTSLIV, ELLER ER EN DREVEN FJELLVANDRER, ER DET LURT Å HA FJELLVETTREGLENE I BAKHODET UNDERVEIS.

SE FILMSNUTT FRA HUSMORLØYPA PÅ YOUTUBE.COM

Fjellvettreglene 1

Legg ikke ut på langtur uten trening

2 Meld fra hvor du går 3 Vis respekt for været og værmeldingene 4 Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer.

Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever

Lytt til erfarne fjellfolk

Bruk kart og kompass

Gå ikke alene

Vend i tide, det er ingen skam å snu

Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig

KLIPP UT, HENG OPP OG PUGG.

Kilde: Den Norske Turistforening

OPPDAG

LISTER VOL.2

Aldri er himmelen mer nĂŚr enn i en slik natt til fjells

Foto: Colourbox

Foto: Knaben Leirskole

KROPPEN ER VEL EGENTLIG I SOVEMODUS, MEN LIKEFULLT KLEDD I VINTERTØY. SKIENE ER SPENT FOR OG HENDENE TAR GRIPETAK OM STAVENE. VI SKAL OPP. DET ER NATT, MEN VI SKAL OPP ÅKKESOM. FJELLET LOKKER UNDER FULLMÅNEN. KNABEN LIGGER HVIT OG VENTER.

UNDER FULLMÅNEN Ordet “måneskinnstur” pirrer. Tanken på å befinne seg i et landskap nattestid, kun opplyst av en blek himmelkule, vekker eventyreren i noen og enhver. Muligheten til å oppleve eventyret finnes, om du bare kommer deg ut en stjerneklar fullmånenatt. Vi velger fjellet vinterstid. Sammen med ungdommer fra Harvestad skule i Rogaland utstyrer vi oss med hodelykt og pågangsmot, og legger ut i beksvarte naturen i det midnattstimen slår. Skiene skjærer i skaren, og det er umulig å se mer enn

knappe meteren framfor skituppene. Det er i grunnen underlig hvor lite vant vi mennesker er blitt til det fullstendige mørket. Forført av fri tilgang til elektrisitet, har vi glemt hva mangelen på lys gjør med oss. Synet får en forvirrende underordnet rolle, mens alle andre sanser blir skjerpet. I et ukjent terreng, med forvrengte former kan man lett finne både troll og bøker i skyggene, og forstå hvor mange av eventyrene har sin inspirasjon fra. Fullmånen er vår lyskilde på fjellet. Hvit og

ser vi mange stjerner. Polarstjernen blinker som den faste retningsviseren til nord. Karlsvognen holder seg tett inntil litt lenger mot vest. Vi snurrer sakte og gjenkjenner flere stjernebilder som polarstjernens følgesvenn Lille Bjørn, de tre stjernene på linje i Orions belte og den mest lyssterke stjernen av dem alle; Sirius. Alle føler vi oss både små og forunderlig store på samme tid, og er overbevist om at aldri er himmelen mer nær enn i en slik natt til fjells.

Foto: Knaben Leirskole

rund sender den, midt på natten, sollys til jorden i en blåhvit stråle som gjør magiske ting med landskapet. Oppe på toppen virker alt som formet i kontraster. Snøkledd vidde danner hvite formasjoner mot kullfarget himmel. Steiner ruver svarte overalt i den månebelyste snøen. Det er som om tepper av sølv kler glatt berg og fjellnabber. Skyggene river i landskapet. Naturen kjennes truende og imøtekommende på samme tid. Vi er så definitivt tilstede med vidåpne sanser. Tross at fullmånen lyser opp nattehimmelen

UNGENE KOMMER - IGJEN OG IGJEN JAN ROB har drevet Knaben leirskole siden 1984, og har dermed lengst ansiennitet på dette feltet på landsbasis. Det aller viktigste for Rob er at barna får seg en skikkelig fjelltur over tregrensa. Han tar gjerne 30 stykker med ut i all slags vær. I løpet av uken på leirskolen lærer ungene masse. De øver seg i å grave snøhuler og

overnatte ute. De padler kano, setter garn, fisker og tenner bål. Med andre ord; læring 24 timer i døgnet. Det sosiale er viktig, og til dags dato har Rob ikke hatt problemer med ungenes oppførsel. Skolen er Robs arena, trivselen er stor og ungene, de kommer tilbake, igjen og igjen. 77

BLANK OG BLÅSVART MED TÅKELIGNENDE BÅND SOM SPREKKER I ALT DET SORTE. TJERNET VIRKER BUNNLØST FOR UNGENE SOM SETTER VOTTEHENDER OM ANSIKTET OG SKUER GJENNOM ISFLATEN, NED I DET SVARTE DYPET.

STÅLISENS SANG

De har våget seg utpå stålisen. I flere dager har været vært kaldt og stille. Temperaturen har formelig frosset fast rundt -10 grader, og solens korte bane gjennom dagen er for lav til å endre kuldens tak på landskapet. Det er tid for å lete fram skøytene. Både unger og foreldre var en smule kry av seg selv, siden de klarte å bestemme seg for å forlate stuens innbydende varme til fordel for eventyret på tjernet i skogen. Bare det å lete fram stien i det svinnende dagslyset ble en spennende utfordring for dem som helst la kursen dit i sommerhalvåret.

Tussmørket senket seg i det flokken nådde fram til den islagte flaten blant bladløse lauvtrær. Da forstummet praten blant eventyrerne. Skogen, det svarte tjernet og en stor stillhet la seg over dem mens numne fingre knyttet skøytesnorer. De første forserte grenselandet mellom skogbunn og iskant forsiktig. Der var isen brutt opp i biter, men bare en liten halvmeter lenger ut på tjernet virket den klar som vann. Ungene som hadde lagt seg krum med votteskjerm mot isdypet, meldte nå om mørke ukjente tilstander. Det var litt skummelt.

En etter en stabbet unger og voksne seg over på den frosne flaten. Selvsikkerheten tiltok og noen våget å fare over isen i lange skjær. Da skjedde det. Lyden dirret i luften. Isen sang. Et vibrerende brak fra dypet under dem, som fikk skøyteløperne til å stanse opp å tenke over hvor de befant seg. Var isen trygg? Visste de det for sikkert? De mest vintervante forsikret alle om at sangen de hørte var et tegn på trygg is. ”Hør! Isen lager en tone som er lav og dyp. Det betyr at isen er tykk.” Lettelsen bredde seg og snart var det latter og

frydefull prat som brøt stillheten. De la kursen utover vannet og la merke til at det kjente landskapet endret karakter når det opplevdes fra helt nye vinkler. Før lårmusklene mørnet helt, og mens tærne ennå kjentes varme i stive skøyter, rastet turfolket i en lun vik. Bålet ble fyrt opp og nostalgien svøpte seg lunt om de voksne der de betraktet ungenes lek på isen. Varm kakao, svidd marshmallows og den stadige dype sangen fra isen fortrollet vinterkvelden. En opplevelse av de store, så nært de fleste i Lister.

UHLS PUST Folk langs kysten i Lister fortalte før om Uhl, et dobbeltskallet uhyre som fra bunnløse avgrunner, med sin pust, blåste uhlhull i tilfrosne tjern. Kilde: Signaturer fra en annen tid av Frans-Arne Stylegar og Inger Vågen

SIKKER FERDSEL PÅ IS

Trygg is kan være misvisende da nesten alle vann har områder med usikker is. Strømmer nær utløp og innløp og ved odder kan føre til at tykkelsen på isen er atskillig mindre enn inne i ei trygg vik. Vi anbefaler minst 10 cm stålis før man går på isen. Med sikkerhetsutstyr, trening på redning, og flere i følge, kan man strekke grensen nedover mot 5 cm, men da øker sannsynligheten for å gå gjennom betydelig.

5-10-20-REGELEN 5 cm stålis vil bære vekten av en voksen som går alene og tråkker varsomt frem. 10 cm stålis er trygg nok for lek og moro. 20 cm stålis kan bære kjøretøy med bruttovekt inntil 2 tonn. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat og Wikipedia

ISVETT•REGLENE 1

Ha respekt for isen.

2 Gå aldri alene på isen. 3 Gå ikke ut på is som kan være svak. 4 Pass opp for nylagt is, våris, snødekt is og sjøis. 5 Is av saltvann er svakere enn is av ferskvann. 6 Ta med deg skikkelig sikkerhetsutstyr, f.eks. ispigger og

redningsline til bruk som «den forlengede arm».

7 Jo lengre ut man kommer på svak is, jo vanskeligere

blir redningen.

8 Lær deg hvordan du kan redde deg selv og andre. 9 Ved disse stedene er isen svakere: Siv, råk, bro, odde,

avløp, innløp, utløp, sund, grunne og vindbrønn.

KLIPP UT, HENG OPP OG PUGG.

Kilde: Norsk Livredningsselskap, Norges vassdrags- og energidirektorat og Wikipedia

OPPDAG

LISTER VOL.2

Foto: Colourbox

Pyroshow i heia

Foto: Cecilie Larsen

”VÆR SÅ GOD, EN FYRSTIKKESKE TIL DEG” FIREÅRINGEN SER FORBLØFFET PÅ EN BYDENDE MAMMA SOM ELLERS I ÅRET LEGGER SLIKE FLAMMEFREMMENDE MIDLER LANGT UTENFOR REKKEVIDDE.

HØYTID FOR PYROMANE ”Ta den vennen” Hun ser nesten høytidstemt ut, stryker av en fyrstikk og slipper den forventningsfullt. Tørrgresset tar umiddelbart fyr. Hun fryder seg. ”Nå ligner det noe!” Familien har tatt den fine turen opp til øyas tak der lyng og einer kler barfjellet i nordveststrøken sidesveis. Nå skal luggen stusses. Påsken er her. Det er rene pilegrimsvandringen til Lovfjell denne solskinnsdagen. Gamle og unge følger den godt nedtråkkede stien. Alle er på vei for å opprettholde en mange tusenårig tradisjon, sviing av lyngheia. Dette året er forholdene særs gode. Vinteren har i lange måneder bleket gress og frosttørket kvist. Siste uken hjalp en skrå sol vindens føning, samtidig som et heftig marsregn sørget for passe sikkerhet i den fuktige bakken. Alle, bare de kan fote seg, har rett på minst to store esker med fyrstikker. Sviingen starter umiddelbart. Syvsovere må bare

innfinne seg med at de nederste delene av heia er utbrent når de ankommer parkeringsplassen på Hummerås. Matstasjonen er på Lovfjell, en lett og fin vandringstur for de fleste. Her løer folk til bål der eggekjelen snart sotes til. De minste blir sendt på jakt etter bjørkeskudd som slippes oppi vannet for gulfargen. Ungene får flere utfordringer når pølsepinnene skal spikkes. Konsentrasjonen er merkbar. Gresset rundt matbålene er fredet, men ellers svir folk av hver minste tust og busk omkring. De ivrigste springer langt til fjells. Snart ruller varmgrå røyk til himmels over hele heiranden. Orange flammer synes der store einerklynger tar fyr med voldsom spraking. Full av svidd godlukt og med svertet turtøy foregår hjemturen i lett nedovertempo over svartbrent bakke. Dagen var usedvanlig god. Påskens dont er unnagjort. Våren er på vei.

BRANNVERN I NATUREN

Skal du brenne bål i naturen, tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til nærliggende brennbart materiale, vindretning og vindstyrke. Unngå å brenne materiale som gir gnister (papir, bartre, lyng og lignende) med fare for brannspredning over store avstander. Hold oppsyn med bålet så lenge det er tent.

BÅLFORBUD

KLIPP UT, HENG OPP OG PUGG.

Fra 15. april til 15. september er det bålforbud i Norge. I denne perioden er det ikke tillatt å brenne bål i skogmark uten tillatelse fra den lokale brannsjefen. Dette på grunn av faren for skog-, gress- og lyngbranner. Slokking Forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slokket med store mengder vann eller andre egnede slokkemidler. Å gå fra et brennende bål kan regnes som uaktsomhet og være straffbart. Lokale regler Vær oppmerksom på at den enkelte kommune kan gi nærmere lokale bestemmelser om bålbrenning. Mange kommuner har for eksempel etablert spesielt tilrettelagte bålplasser der man kan tenne opp bål også i forbudsperioden. Kontakt brannvesenet eller kommuneadministrasjonen i din kommune hvis du er usikker på de lokale reglene. Skogbrannfare I perioder uten nedbør øker skogbrannfaren raskt. Særlig tidlig på våren før gresset blir grønt, kan brannfaren være ekstrem. Følg med på skogbrannfareindeksen til Meteorologisk Institutt på yr.no. Merk at det kan være store lokale variasjoner. Kilde: Norsk brannvernforening

OPPDAG

LISTER VOL.2

FULL OVERGIVELSE 88

Foto: Kirsti Pettersen

”STOL PÅ HESTEN. DEN VET BEDRE ENN DEG.” INSTRUKTØRENES MANTRA ER KLAR TALE. FOR NÅR DET ER FOR SENT Å SNU, FOR LANGT Å REISE TILBAKE OG DU INNSER AT DU UMULIG KAN HOLDE FØLGE TIL FOTS, DA GJENSTÅR KUN Å KONFRONTERE FRYKT OG UTILSTREKKELIGHET OG LA DET STÅ TIL. DU RIR VIDERE.

Vi er på Listers tak, høyt til fjells på hesteryggen gjennom landskapet. Sammen med et følge på åtte andre skal vi ri fra Knaben gård til Salmeli, et tokt som tar ’tre dager’ med innlagt overnatting i lavvo, isbading i fjelltjern og festmåltid med kortreist mat. Jo da, vi har ridd før, men ferdigheten lider under dårlig vedlikehold. Det første stykket innover viddelandskapet går all konsentrasjon med på å holde seg fast i salen. Det lunter slett ikke så verst av gårde. Men, uten at vi helt får det med oss endrer terrenget karakter og blir mer ulendt. De verste prøvelsene har vi ennå i vente. Brått er det full stopp. Hestene står i kø foran det tilsynelatende uoverkommelige, et veivalg ned, så bratt at det er umulig å få øye på hvor hesten kan sette hovene. Dyrene merker vår frykt. Vi blir nesten som lammet av den og strammer alt av lemmer og tøyler. ”Ikke overstyr hestene” anmoder

førerne av toktet ”La dem finne veien selv.” Hva er egentlig turens største utfordring? Er det høyden i de bratte skrentene, det krevende terrenget, gnagsårene som brer seg bak? Eller kan det, for et småurbant menneske, være å gi seg over til naturen, simpelthen slappe av og stole på dyret som bærer deg? Når instruksjonene er tydelige og instruktørene trygge, da gjør en stakkar som de sier – slipper opp redselsgrep om tømmene, slipper ned skuldrene og simpelthen lar hestene slippe til selv med sin intuitive kunnskap om terreng og traseer. Tilbakelent i salen, og med avslappet bekken merker vi at hesten bevegelser ned skrenten er sikre og rolige. Med mulen skanner de terrenget før hovene settes i trygge spor. Hestene kan dette. Vi begynner å tro. Etter hvert er det vi som tar initiativet til nedstigningene der hestene nøler ved bratte

heng. Dyrene stoler, utrolig nok, på at vi vet hva vi gjør og sammen gjennomfører vi den ene klatringen etter den andre. Gjensidig tillit, for en følelse. Vi når dagens bestemmelsessted, gjeterhytten Austerihaug, idyllisk beliggende ved et lite fjellvann. Sju timer i salen merkes på kroppen, men etter at hestene er klargjort for beite er det en ren lise å hvelve seg i samme sommergrønne gresset. I dype drag øser vi av fjellets friske dufter; blomstrende lyng og varme myrer. Over oss eier insektene luftrommet og danser i lyset fra aftensolen. Lårene er lemstre, men øyeblikket er nå og morgendagen synes langt unna. Dagen etter får vi bruk for all nyervervet kunnskap i det turen går videre til gården Salmeli, ti timer på hesteryggen i til tider vanskelig terreng. Men vi høster av gårsdagens erfaringer. Dyrene foter seg fram med største selvfølgelighet og vi kan løfte blikk og konsentrasjon til det besnærende fjellandskapet vi rir i. Rundt oss brer snaublåst berg seg over store avstander, lett svøpt i lyng og gress og med rause dryss av steiner overalt. Terrenget former seg i slake, og mer krappe, åser med blanke fjellvann innimellom som speiler himmelen. Høyfjellet fanger fascinasjonen og timene flyr.

Tanken kan lett forledes av fjellets natur, men kroppen vet. Sakte, men smertelig sikkert aner vi at tiden er falt lang. Umerkelig først, men siden mer indiskre vrir vi oss i salen for å søke ny måter å sitte på, finne lette. Det gjør vondt. Men på denne turen virker det som om hver ny utfordring kommer i følge med en belønning. Der vi før strevde for å holde oss fast i salen, er bevegelsene nå sikre og balanserte. Gleden over kontakten med hesten døyver effektivt alle vondter. Trygge fokuserer vi på dyrets reaksjoner i terrenget, oppmuntrer ved vanskeligheter og gir skryt når de er overvunnet. Vi er blitt godt kjent. Det er en gjeng passelig møre hestefolk som rolig lunter inn på tunet i Salmeli den kvelden. Hodet er lutter salighet, sjelen fylt og fryden blir fullendt når vertskapet byr på elgsteik og hjemmelaget karamellpudding. Natten tilbringer vi på en kjerre i løa. Bekken synger oss i søvn. Morgenen etter hører en solid cowboyfrokost med til helhetsopplevelsen før siste strekket på gammel og vennlig driftevei fører hele hestefølget tilbake til Knaben. Toktet er over. Det er ingen tvil; den største utfordring på turen ga også den gjeveste gevinsten i fellesskapet mellom menneske og dyr, evnen til å arbeide sammen gjennom landskapet, kjenne at vi var på lag.

VOLUM 1 Les mer om ridning p책 Knaben side 32. Om du foretrekker 책 bruke dine egne bein kan vi anbefale vandreturen til Salmeli side 50.

DRAGE • TEMMERNE TRE DRAGER FRESER OVER HODET PÅ OSS. FARGER HIMMELEN ET ØYBLIKK, SÅ VEKK.

Duse farger i pastell og jord-nyanser smelter i hop til en stor beroligende og lys følelse i kroppen. Vinden river i håret og støyen fra bølgene sluker ethvert ytringsforsøk. Lukten av salt sjø og lyng bytter hyppig plass i en nysgjerrig nese. Det biter lett på hendene som søker ly i en lun lomme. Vi er i Hanangerbukta i Farsund, populært kalt Havika. I dag er en helt spesiell dag. Det finnes kanskje bare 5 slike dager i året, og når den først inntreffer er det bare å være på plass- hvis man er kiter. En slik dag kan vise seg å bli den største og viktigste dagen for dem dette året. Vindforholdene gir perfekte bølger og regnet har viket for høstsola. På en slik dag er det kun de erfarne som bør våge seg ut. 4 fryktløse dragetemmere er på plass og her er det ingen sekunder å miste. De skal ha full uttelling i dag. Rytterne glir uredde og lykkelige over bølger som kan kantre skip. ”Det er faktisk ikke så hardt og farlig som

det kan se ut til. Har du stått på kabelbane eller vannski, vil kiting nok oppfattes som betydelig lettere”. Roger Gabrielsen (Lyngdal) forklarer at kiten er festet til et belte spent rundt livet. Armene anvendes i hovedsak til å styre ”dragen” forklarer han videre før han setter retning mot Skagerak igjen. Han har ikke tid til å snakke mer. Det kan være altoppslukende. Ikke alltid like enkelt å kombinere en slik sport med familie, men Jan Marius Egenes (Kvinesdal) har hatt flaks. Karianne Tønne (Kristiansand) er nemlig også kiter og akkurat nå kan han nyte synes av henne mens hun rir på de rasende bølgene der ute. De deler lidenskapen for bølgene og hverandre. Han sitter i en sanddyne og hviler litt mellom slagene mens han betrakter de tre andre ute på bølgene. Mannen klarer ikke la være å smile. Der ute finnes det beste han vet.

KITING PÅ LISTA Lister rommer tre av Norges aller beste strender for kitere, nærmere bestemt på Lista i Farsund; Midt på Kviljostranda (Kiting på Kviljostranda skal gjøres i god avstand til den store øya, Rauna. Dette er et fuglereservat hvor fuglen har bedre vern enn ellers.) Midt på Hanangerbukta (skiltet til/populært kalt Havika) Ytterst på odden vest for Bausje - “Vraket” Moloen på Borhaug - “Pisserenna”. De to første er bra strender for kitere i alle nivåer på sandstrand, de to sistnevnte er en bølgespot best egnet for svært erfarne kitere. Disse områdene er ikke fuglevernet. Fuglevernet strekker seg såpass langt ut at det ikke er aktuelt for kitere å bevege seg fra ett av disse områdene område til et annet. Parkeringsplassene og kiteområdene er tegnet på kartet. På “Vraket” skal ikke kitere kjøre ut på odden forbi forbudsskiltet, men parkere i boligfeltet. (kilde: www.krskite.no)

Dette er ikke en sport man bør ta opp uten å gjennomføre et kitekurs. Det finnes flere muligheter, men nærmest Lister blir Jæren. Stavanger Kiteklubb arrangerer jevlig kurs og du kan finne mer informasjon her: http://www. stavangerkiteklubb.com

KITING I VERNEDE OMRÅDER Det foregår en kontinuerlig kamp for å bevare mange av de unike fuglebestandene som er avhengig av området. Noen av disse er utryddingtruet. Noen fuglearter er sky og mye berørt av kiting, mens andre, f.eks måker, er tallrike og lite sky. Selv om det flyr en fugl mellom kitelinene dine betyr altså ikke det at kiting er ufarlig for fuglelivet. Status er at mange av de stedene på Lista som er godt egnet for kiting er fuglefredningsområder. For de områdene dette gjelder skal det ikke under noen omstendigheter foregå kiting. Situasjonen er spent på Lista, og brudd på dette kan fort føre til totalforbud mot brettaktiviteter på Lista - erfaringsmessig har vi ikke stor påvirkningskraft på disse bestemmelsene. 97

DENNE GJENNOMSKINNELIGHETEN, I KLAR HIMMEL, BAK BULDRENDE UVÆRSSKYER, OVER MYK SAND OG SKIFTENDE HAV. ET LYS SOM IDENTIFISERER, HVOR DU ER, HVEM DU VIL VÆRE. STRIMER AV SOLSKINN PÅ VINTERGRÅ BØLGER, BLENDENDE VÅR OVER YR JORD, INTENSE SVEIP AV SOMMER OG LAV GLØD PÅ HØSTKLEDD HEI. MAN SER LANGT I DETTE LYSET, KAN HENDE LENGER ENN GRENSENE FOR DEN FYSISKE VERDEN. DET SAMME KAN SIES OM ARKITEKTURINSTALLASJONEN ”LYSET PÅ LISTA”.

LYSET PÅ LISTA For en herlig hendelse, når noe som allerede er flott, får en utvidet betydning. Sommeren 2013 ble bygget reist, i tre og omtanke. To arkitekter og tretten studenter brukte tjue dager på å sette opp det lille huset i Havika. Målet med prosjektet var å sette fokus på mulighetene området har i forhold til nyskapende og miljøvennlig turistanlegg. Vi krøp inn i ”Lyset” en litt hustrig oktoberkveld. Med oss hadde vi teppepakket grytemiddag og lykter for levende lys. Det var kun oss. To sjeler med grytevarme pledd om skuldrene og stuing i magen. Lyden av naturen utenfor var voldsom og nær. Bølger raste mot land og vinden suste i saltskakke furuer. Vi lot lys og landskap sive inn, svøpe om stress og gammel uro, åpne for letthet og ettertanke. Ingen savnet TVns rastløse flakk eller iPadens

kalde skjermskinn. ”Lyset” lunte og vi var inderlig varme. En attraksjon er blitt til. ”Lyset på Lista” står åpent for alle som vil se, året rundt. Et inkluderende rom i raus natur. ”Lyset” er tenkt å lære oss om miljøvern og arkitektur. Plassering, materialer, størrelse og byggform er nøye gjennomtenkt i dette prosjektet for å vise naturen den rette respekt. Utsynet fra det lille rommet er en ren gave. ”Lyset” rammer inn sanddynene på en langstrakt Havikstrand, Listas kulturlandskap og en blå horisont fri for hindringer. Det lille huset er lett tilgjengelig for små visitter eller lengre gjestinger. Bruk ”Lyset”, til fuglestudier og meditasjon, til eventyrlyst og ettertanke. Nyt lyset på Lista i all slags vær.

VOLUM 1 LES MER OM HAVIKA I ARTIKKELEN “LYSET LOKKER“ I VOL. 1. SIDE 128.

LYSET PÅ LISTA Installasjonen er et resultat av en workshop i regi av Tyin tegnestue. De anerkjente arkitektene Andreas G. Gjertsen og Yashar Hanstad, tolv arkitektstudenter fra NTNU og Mexico har sammen med prosjektleder Solveig Egeland tegnet og bygget installasjonen løpet av 20 dager. Huset og en rampe sto ferdig 21. september 2013, med velvillig hjelp av grunneiere og lokale bidragsytere.

100

Destinasjon Bruset som stige i kroppen gleden som boble seg på sveve med vinden i graset under det vide blå Mjug e den lyngfora stien med rødde som butte mod Sanden gje alltid ette smyge seg om min fod Lege meg ude ve havet danse der blått gli i blått Finne te driven i livet og nået bli inderlig godt Gispe mod lykken der ude Latteren løsne for alt favne om horisonten smage på frihet og salt Havet kan vise kreftan skyan kan lysa kvitt Alt får eg eie i stunda og ingenting a det e mitt Risse et minne i sanda Bølgan vil ta det med ud smile med glitter i brisen gjenskinnet stryge min hud Flyde med stien tebage båren a alt eg he hatt Kvelden he blikka lufta havet vil nynna i natt

101

102

Hva kommer n책? I alle fall ikke BarneTV

103

104

FRYD I HENGENDE VAIER MAGASUG OG STOR FARE FOR Å HAVNE I SPAGATEN. KLATRESELE, KARABINKROKER, STÅLVAIER OG STÅLNERVER. JERNSTIEN VED DÅTLANDSSTRAND ER EN UTFORDRING FOR DE DRISTIGE AV OSS. Jentene kjente det i magen, alle tolv hele turen gjennom til gården Li ved Tjørsfjell. De skulle vandre ”Via Ferrata”! De visste det ble spennende. Klatreutstyr til ferden fant de i våningshuset på gården. Nå var det bare å stolpre seg ned bratte stien til Dåtlandsstrand. ”Via Ferrata” er italiensk for ’jernvei’, og er en type klatresti med vaier. Erfarne klatrere utstyrer fjell og klippevegger med faste sikringsmidler som stålvaier, bøyler, stiger og broer for å lage en rute der folk kan klatre på en mest mulig sikker og forutsigbar måte. For å gå en Via Ferrata er det som regel nok med normalt god form og motorikk.

Man behøver ikke å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Via Ferrataen i Dåtlandsstrand er laget av Flekkefjord og Oplands Turistforening. Jentene strammet klatreseler og kikket med kritisk blikk opp mot jernstien. Langs fjellsiden, flere meter over Hidrasundet var stigetrinn og vaier festet til berget. 112 fester og en taubane skulle forseres. De kjente for alvor nervene røske. Allerede i starten av løypa grep magesuget fatt i mellomgulvet. Det var kanskje ikke mange meterne ned, men det føltes som å henge i løse luften. To karabinkroker sikret hver og en av dem til vaier og fester. Krokene skulle de selv vekselvis løsne og feste

105

for å flytte seg langs ruten. Det var ikke enkelt med uerfarne og lett skjelvende hender. Blikk, bein og armer lette konstant etter neste trinn i jernstien. Vel så mye for å hvile eller lette trykket på en arm, bare det å få et pusterom i fjellsiden. Det var lov å bryte. Taubanen ble et punkt på ruten som krevde mye styrke og galskap. Den eneste måten å komme seg videre i jernstien, var å kaste seg utfor i en vaier som var strukket over et gap i fjellsiden. Jentene hadde kun sekunder å planlegge neste gripetak i forhold til farten de fikk. Fjellsiden kom i altfor fort i mot. Retur var umulig. De måtte stole på sikringer, utstyr og egen styrke. Følelsen av erobring var enorm da de kom velberget over på andre siden.

106

De vennet seg sånn smått om senn til høyden. Fant tillit til utstyr og sikringer. Ingen behøvde å skynde seg. Tiden var på dere side. Mange trengte små øyeblikk med samling av tanker og mot for å komme videre. Jentene fant alle sin egen rytme gjennom jernstien. En ro falt over vandringen. Nok til å la seg falle forsiktig bakover, hvile kroppen i selen og bare henge. Premien for den tilliten ble en uanstrengt beundring av utsikten, og en frydefull følelse av frihet. Plutselig var ruten tilbakelagt. Alle fester tråkket på, hele vaierlengden klatret. Musklene dirret etter anstrengelsen og lemmene kjentes uendelig såre. Men i tanken var det fest, og hjerte svulmet av stolthet over egen mestring. Kry, så kry, alle tolv.

107

108

SE OGSÅ OPPDAG LISTER VOLUM 1 Jernsti finner du også på veien til jettegrytene ved Brufjell. Les mer på side 14. Ta turen videre til Roligheden for et avkjølende bad etterpå. Les mer på side 106.

109

110

CAMP SIRDAL

Foto: Colourbox

HVORDAN FÅ FYR PÅ BÅLET MED EN FYRSTIKK? HOLDE BALANSEN I EN KANO? LAGE MAT OVER ÅPEN ILD, ELLER SPENNE EN BUE SLIK AT PILEN TREFFER? KAN MAN FERDES TRYGT I FJELLET, OG ER DET OVERHODET MULIG Å TRE EN LEVENDE MAKK PÅ FISKEKROKEN?

111

Fotos: Camp Sirdal

112

Foto: Sirdal Huskyfarm

Alt de kan lære, ungdommene som deltar på Camp Sirdal. Utfordringene er mange og varierte, gevinstene store og berikende. Mestring, grenseflytting og venner. Mange venner. De velger polarhundenes sørligste boltreområder, 10-14 åringene som melder seg på denne litt annerledes ferieopplevelsen. Reiser til huskyfarmen på Rutleneset Sirdal som byr fantastiske naturopplevelser, friluftsliv og nærkontakt med dyr. Ungdommene vil bli utfordret, fordi det er så moro. Den største overgangen i ferietiden er muligens døgnrytmen. Opp klokken åtte, og i seng klokken ti. Men når nettene tilbringes i lavvo, spisesalen befinner seg under åpen himmel og aktivitetene fyller dagen blir søvnen en venn selv så ”tidlig” på kvelden. Ungdommene velger for det meste aktiviteter selv. De tester hundekjøring på sommerstid. Med oppfinnsomhet og glimt i øyet kan, i mangel av snø, en sparkesykkel fungere utmerket som slede. Campdeltagerne hiver seg over adrenalinrushet i rundløypen på gården, tar inn hvordan hundene arbeider og forholder seg til hverandre.

Geiter, sau og katt bor fast på gården, i tillegg til polarhunder. Da holder det ikke å betrakte dyrene på avstand. Ungdommene opplever nærkontakt med dem alle under oppholdet. Dyrene må mates, ha stell og ikke minst blir det masse tid til rideturer på gårdens tre hester. Besøk hos valpene i hundegården er nok det mest populære innslaget på campen. Fjellet kan by på mange utfordringer. Ungdommene får utforske terrenget, og lærer hvordan man navigerer med GPS, kart og kompass. Campens kanoer blir erobret med entusiasme, men ikke før deltagerne har lært seg enkle padleteknikker og kameratredning. For noen vil fisket i fjellvann være god nok utfordring, å sette garn, dra oter og selvfølgelig bade, bade masse. Deltagerne på Camp Sirdal er fornøyde. De satt igjen med nye erfaringer etter en fin og aktiv ferieuke. For campens opphavsfolk har prosjektet en ekstra dimensjon, å fremme respekt for naturen blant dagens ungdom. Odd Kvinen og Cato Tjåland har tro på å blande lek og læring med historiefortelling og naturopplevelser. Moder natur heier på dem.

113

HISTORIEN SIES Å SITTE I VEGGENE PÅ SLIKE STEDER SOM PAULSENS HOTELL. SANDELTREDUFTENDE INTERIØR, SNIRKLET DESIGN OG FINHEKLEDE TEKSTILER KOMBINERT MED MATOPPSKRIFTER FRA EN FOR LENGST SVUNNET TID. PASSÉ, SA DU? IKKE I DET HELE TATT. DU FINNER HER ET EVENTYR SOM FREMDELES IKKE ER FERDIG FORTALT, OG BLIR SELV EN DEL AV HOTELLETS FRODIGE HISTORIEBOK FRA DET ØYEBLIKK DU TRÅR OVER DØRTERSKELEN.

TIDSMASKINEN Svillen knirker, nesten som bestilt. Du har tatt steget vekk fra det 21. århundrets asfalterte bilvei og inn i 1800-tallets lune organiske atmosfære, i alle fall så nær du kan komme. Alt her inne vitner om en tid der maten, ikke TV’en, samlet folk og der praten gikk over bordet, istedenfor på sosiale medier. Du synker ned i en rød plysjstol. Stuen er lyssatt av stearinlys og parafinlamper som filtrerer opplevelsen til noe dust, nesten hviskende. Pusten finner plassen sin i magen. Pulsen senkes betraktelig. Du er hvor du skal være. Eventyret startet i 1894, da hotellet ble reist for de engelske lorder, oppfinnerne av mange av nåtidens fritidsforlystelser. De yndet å fiske laks, lordene, fant sin yndlingsflekk ved elven Lygna og et staselig hotell med tilhørende hage. De visste så sannelig å gjøre seg bekvemme. Latteren sitter løst blant gjestene. God mat skaper stemning. Du mesker deg i kortreist velsmakenhet og funklende vin. Det gode

114

liv. Vertskapet byr villig av husets fyldige historiesamling, om enkefru Olsen og tilhørende stuepiker. Både mage og tanke er velfylt før natten kaller til søvn og du krøller deg makelig under nystrøkne laken i lordens staselige seng. Om du skulle våkne i mørket, av uvante lyder som for eksempel skritt utenfor døren. Vit da at lordetidens bestyrerinne fremdeles sies å ta sine nattlige inspeksjonsrunder for å passe på hotellets gjester. Sov videre. Du er trygg. Hanen har for lengst avgitt sine hese gal før du tar morgenstrekken dagen etter. Duftene av hjemmebakt brød og nykokt kaffe gjør det lett å stå opp. Morgenmåltidet gir et glimrende grunnlag for godt humør. Du skulle gjerne ha veltet deg i 1800-tallet en stund til, men er uthvilt og klar for enhver utfordring som måtte komme. Eventyret vil fremdeles være der i det staselige hotellet ved Lygna også en annen gang. Svillen venter. Ut og grip dagen!

115

116

117

Foto: Paulsens Hotell

M S 118

. K A M Lister p책 tunga 119

120

”HVA SMAKER STEDET DU ER GLAD I?” KOKKEN ANDREAS VIESTAD STILTE DETTE BETIMELIGE SPØRSMÅLET UNDER SJØMATKONFERANSEN PÅ ROSFJORD STRANDHOTELL I 2013. I TRÅD MED HANS FILOSOFI OM Å VÆRE ÅPEN FOR HVA OMRÅDET MAN BOR I KAN GI, SPØR VI: HVA SMAKER LISTER? Vi bor i en mangfoldig region, med kystlandskap, daler og fjell. Smaken av området må jo bli rik og variert. Råvarene er mange, og de fleste også for hånden. Vi tror at disse bærer Lister i seg; At villreinen smaker av våre fjell, sauene av havsalt i gresset og torsken av tareskogen langs kyststripen. Urtene vil ha smaken av bris og bitterhet, soppen av fuktigheten under løvfallet, multene og blåbærene av solen på myrene. Vi tenker at planter og dyr som vokser her i regionen tar smak av landskapet, av jordsmonn, vær og klima, at dette preger alle råvarer, og blir videreført til oss mennesker når vi spiser kortreist mat. Mat er kultur, og som kultur blir den del av vår identitet, hvem vi er. Vi fant at Lister er en veritabel godterpose.

121

OM LISTERS RYGG BESTÅR AV GAMLE STØDIGE FJELL, ER MAGEN SÅ VISST SALTVANNSBASERT. MEN DET SKVALPER I DEN. VÅR KYSSTRIPE ER LANG OG VARIERT, OG STORHAVET PUSTER DYPT INNOVER FJORD OG LAND. REGIONEN BURDE DERFOR VÆRT STINN AV UTSALGSSTEDER FOR FISK OG SKALLDYR. TORG OG BRYGGEKANTER SKULLE DUFTET LANG VEI AV FERSK SJØMAT. MEN, HVOR ER ALT SNOPET?

DRØMMEN OM DET BLODFERSKE I sjøen, er vel det mest opplagte svaret, ute på bankene og i tareskogene nær kysten. Tross et aktivt høyteknologisk fiske byr Nordsjøen ennå på saltmat av ulike slag. Fiskefartøy er det derimot blitt betydelig færre av, og det langs en kyst der fiske for bare et par tiår siden var en av de bærende industriene. I Flekkefjord kommune fantes 50 større fartøy, i dag er det ingen igjen. Kystfiskerne holder ennå stand under noe mer trøblete forhold enn før. Ikke bare konkurrerer de med fiskekåte tyskere om fangsten, men antall mottak har blitt drastisk redusert, noe som forlenger avstandene og tiden under fisket. Listers sparsomme fiskeflåte leverer i dag til Skagerakfisk, et av seks fiskesalgslag som organiserer førstehåndsomsetning av fisk i Norge. Skagerakfisk har monopol på stykket mellom Åna-Sira og svenskegrensen, og er forpliktet til å ta i mot alle leveranser. Prisen fiskerne får for råvarene er under stadig diskusjon.

122

Ulland AS på Hidra er det eneste fiskemottak mellom Egersund og Mandal. Det betjener fiskerne fra Farsund og Flekkefjord kommune, og er et av de største på Skagerakkysten. Her er det mulig å stikke innom for et napp i det virkelig blodferske fra havet, men det er langt fra drømmen om en selvfølgelig tilgjengelighet over hele Lister. Vår bør i drømmen er nostalgien. Duftene av barndommens seibiff og sprengt torsk. Eimen av salt hav over nyfanget krabbe og lunkne reker. Lengselen etter det som ikke lenger er hverdag, men som markerer noe spesielt i tilværelsen. Men om nostalgien er en bør, rommer den også kjære minner og lar oss gjenskape dem, så godt vi kan. Hvor må du da søke for å få tak i sei til biffretten, lyr til kakene og ulke til festmiddagen? Spør etter lokale råvarer i matvarekjedens ferskvaredisk. Gråt gjerne etter kortreist mat i alle Listers kolonialbutikker. Krev fisken tilgjengelig for forbrukerne. Forlang det blodferske!

Foto: Marit Kvaale for Farsund Resort

Kan vi finne et bilde av levende krabbe eller fisk her?

123

FJORDEN GLITRER. VI DUPPER YTTERST I HÅP OM Å HALE INN AV HAVETS TVEKJØNNEDE FINGERMAT, REKENE. FARTØYET VÅRT ER LOKALBYGD OG UTSTYRET OMBORD EN STUDIE I VEDLIKEHOLD OG PRAKTISKE INNRETNINGER. DET ER OLUF SOM BYR. VI ER DE HELDIGE.

NØYSOMHETENS GENTLEMAN

124

Foto: Kirsti Pettersen

125

Foto: Kirsti Pettersen

Han kjenner sin blå hage Oluf Olsen fra Andabeløy. Han leser bølger og vind, vet hvor tralen kan hefte seg, hvor dorjestrekket er best. Stykket mellom Varnes ute ved Lista og fjordene innenfor har vært hans arbeidsplass gjennom et helt fiskerliv. Alltid har han satt sin lit til forrådskammeret i havet. Først som størje- og sildefisker og senere med reketraling. I en alder av 83 tar han fremdeles ut på fjorden for matauk. Eivind Johansen hjelper ham. Alderen krever tross alt sitt. Olufs gavlbåt vitner om lang tids virksomhet, men er nyflidd for anledningen. En tilsynelatende uryddighet av redskaper er ordnet i faste plasser ettersom de skal i bruk under fisket. Oluf selv stiller også standsmessig i skjorte og finsko. Han gjør ære på sine gjester, som føler seg ekstra velkomne ved det. Vi er ute etter dypvannsrekene, de som ved koking blir nærmest lysende røde og som rundt gytetiden i februar-mars svulmer av

126

herlig gyllen rogn. Vi er noe utenfor sesong og nok litt sent ute på dagen. Men optimismen er stor blant oss gjester. Olufs blikk sveiper over fjellene som omgir fjorden, og gir Eivind signal om å gi løs tralen akterut. 300 meter vaier rulles ut. Rekene går dypt, søker kjølige vannforhold og lys. Så krysser vi på langs en times tid. Sjøen oppfører seg. Solen varmer. Eivind sender rundt korg med kaffi og kringle. Ingenting kastes av Oluf, heller ikke tiden. Han henger ut ei rigle mens tralen går. Vi setter kursen mot grunnere vann. Spillet settes i gang. Tralen skal opp. Eivind plasserer to bildekk for å beskytte akterspeilet. Oluf smører egenlaget lyse på vaierne for å unngå rust. Lysen er olje han selv utvinner fra småhailever. Mannfolkene, den eldre og den yngre, drar med faste grep inn fangsten. Oluf er skeptisk til omfanget og må konstatere at det i hans øyne er dårlige greier; noen torsk, sild, flyndrer, brosme, longe, kreps og

Foto: Kirsti Pettersen

127

Fotos: Kirsti Pettersen

128

– heldigvis - reker. Jess! Det blir måkefest over oss under sløyingen. Gavlbåten durer hjemover. For oss venter smaken av nykokte reker. Om ikke sjefen selv er fornøyd er i alle fall hans gjester i en tilstand av forventningsfull fryd. Oluf har jo vært her før, under langt bedre forhold. Dratt inn fangster på over 250 kg i ett drag. Han observerer. Den jevne kontakten med nærhavet gir forutsetninger for å trekke slutninger om mangt. Han minnes tiden før Kvina ble demmet opp. Da dannet elvens kalde ferskvann en overflatestrøm ut av fjorden. Innover ble bunnen fylt av friskt saltvann proppet med plankton, småfisk og annen næring. Fjorden stimet av sild og brisling. Mye av fisken forsvant med elvevannet. Oluf observerer hele tiden. Vi aner at vår vert er en innehaver av utdø-

ende egenskaper. Han representerer den kreative nøysomheten. Olufs innstilling, hans fiskeredskaper og fartøy gjenspeiler ettertenksomhet, oppfinnsomhet og måtehold, en mentalitet langt fra bruk- og kastsamfunnet. Så man kan undres. Hva vet vi, den jevne listring, om å høste havet for hverdagskost og festmåltider? Jo da, vi setter garn og teiner, og sanker krabber så snart vær og drag tillater det. Men over tid, med utgangspunkt i et sobert budsjett, hvordan ville vi dugd da? Hvor mye kunnskap har vi mistet med forbrukersamfunnets framvekst? Ville vi klart oss i dag om vi skulle levd på egen matauk fra sjøen? Oluf ville.

129

KOKING AV REKER

Fotos: Kirsti Pettersen

Legg rekene i kokende sjĂ¸vann + 10% salt. Det er viktig at rekene blir tatt opp av vannet sĂĽ snart de har kokt opp igjen slik at de ikke blir seige.

130

KJØNNSSKIFTE HOS DYPVANNSREKER Dypvannsrekene har en spesiell livssyklus. De som har spist reker har trolig lagt merke til at det bare er de store rekene som har rogn. De minste rekene er tynnere, og har aldri noen rogn. Dette skyldes at alle dypvannsreker er hanner som små, og skifter kjønn til å bli hunner først etter en viss størrelse. Kilde: Frank Emil Moen fra www.marinbi.com

131

132

En langsom ballett under havflaten 133

DET ER RART MED DET. VEKSTENE DU HELST RIVER VEKK FØR DU BADER, SOM OFTE HENGER FAST PÅ KROK OG GARN OG SOM DANNER HALVRÅTNE VASER LANGS STRANDEN OM HØSTEN, KAN SPISES. UNDER HAVFLATEN VOKSER SKOGER, ENGER OG ÅKRE MED TANG OG TARE I ALLE SJATTERINGER AV GRØNT OG BRUNT. TRÅDER, BLÆRER ELLER LANGE BLAD, FORMEN SPILLER INGEN ROLLE. NYTTEVEKSTER ER DE ALLE SOM EN.

VASS I SALATEN Havet gir, om vi bare vet hva vi kan sanke, og hvor. Tang er spesielt næringsrikt. Den inneholder sporstoffer og mineraler og har fra gammelt av vært sett på som en helsebringende plante. Tang og tare finnes overalt langs kysten i Lister. Vi har rikelig tilgang og kan vasse etter havets grønt. Sanke nok til en frisk salat, til strimler om sushien eller legge den direkte på grillen for å gi maten litt ekstra aroma. Vi kan sanke i fjæra eller bruke riven fra båt på større dyp, men samtidig passe på å la røttene stå igjen. Tang og tare er i ferd med å bli landets nye store eksportartikkel. Trålere sveiper langs norskekysten og jafser med seg enorme mengder. Ca 200 tonn grisetang og stortare eksporteres årlig. Forskningen på alginat, tarens cellulose, tar stadig nye kvantesprang og fremmer produksjonen av

134

medisin, utbredelsen av ny regnskog og får champagnen til å boble ekstra friskt. I Østen har tang og tare blitt benyttet som mat i tusenvis av år. Her i vesten er vekstene på vei inn i kostholdet igjen etter århundrer uten utnyttelse. Tang kan spises frisk fra sjøen, tørket eller kokt. Den milde smaken gjør at tangen kan brukes i de fleste retter akkurat som grønnsaker, frukt og korn. Overgangen mellom stilk og blad smaker best. Tang i rå tilstand bør spises innen fire timer, tørket er den holdbar i flere år. Du kan fryse den rå, og tangen holder seg frisk og grønn til du skal bruke den. Hiv deg over bølgetrenden i tiden. Ut og sank tang og tare! Husk bare å bevare rotfestet slik at det kan vokse ut ny plante fra samme sted.

SANKING AV TANG OG TARE Ulike tangarter kan du lett sanke langs kysten. Tangens smak, konsistens og næringsinnhold avhenger av stedet og alderen på plantedelene. Plukk tang rundt øyer der strømforholdene gjør at vannet stadig skiftes ut, ikke i havneområder eller nær kloakkutløp. Kast den delen av tangen som er tilvokst med dyr og alger. Den beste delen av brunalgene sitter nær stilken. Her er spissen av bladet eldst. Hos rødalger er kvaliteten jevnere i hele bladet. Skyll alltid tangen grundig i ferskvann, men dette må skje raskt, ellers vil plantevevet sprenges og verdifulle stoffer gå tapt. Frisk tang holder seg bare et par døgn i kjøleskap. Ved kort-tidslagring bør man først forvelle tangen i kokende vann. Lang-tidsoppbevaring krever at algene tørkes, helst ute i sol og vind innen 12 timer. Tørkede alger oppbevares i tette beholdere. Kilde: Mat & Helse

VINGETANG HVOR: I rent vann med mye gjennomstrømning. NÅR: Sen vinter til juni Fotos: Fremtidens Mat

TILBEREDING: Bløtlegg fingertangen i kaldt vann i ca. 15 min., skyll og skjær i passende stykker og tilbered. Kan spises rå eller kokes i 5-10 min.

SUKKERTANG Hvor: Den vokser på 1-30 m dybde, festet til stein, og krever minst 15 promille saltholdighet i vannet.

TILBEREDING: Kan ristes på en tørr panne og brukes som dryss over de fleste retter. Veldig fin til å pakke fisk inn i før grilling.

135

Fotos: Fremtidens Mat

NÅR: Sen vinter til juni

SJØSALAT HVOR: Vanlig langs hele kysten fra fjæresonen og ned til ca. 15 m dyp NÅR: Sen vinter til juni. De unge plantene smaker best. TILBEREDING: God å bruke som salat når du hakker den opp i mindre biter. Lag gjerne en dressing til ved å blande rømme, sukker, litt eddik, salt og pepper.

FINGERTANG HVOR:Vokser på 1-20 m dybde i ytre kystområder hvor bølgene er kraftige og gjennomstrømningen av vann er stor. NÅR: Sen vinter til juni

Fotos: Fremtidens Mat

TILBEREDING: Den øverste delen av fingertangen er den beste. Bløtlegg i kaldt vann i ca. 15 min., skyll og trekk på lav varme i ca. 30-40 min. inntil den er myk å tygge. Egner seg godt i supper, og sammen med bønner og ris.

BLÆRETANG HVOR: Vokser overalt, i saltvann og brakkvann. NÅR: Modnes i april-juni. TILBEREDING: man kan koke en fin suppe på blæretang. Selve tangen kastes etter at den er kokt, og dermed har man en suppe som fungerer som om den skulle være gjort mer fyldig ved tilsetning av gelatin. Smaken er litt søtaktig og ganske behagelig. 136

MARINERT TANGSALAT. 25 – 30 g tørket Vingetang, 1 dl soyasaus, 1 økologisk sitron, et stykke frisk ingefær, rød chili, ½ dl sesam olje eventuelt blandet opp med annen favorittolje. 1. Tangen bløtlegges i 10 - 15 minutter og legges i kokende vann. Koketiden avhenger av tangens tykkelse og hvor mye tyggemotstand man ønsker. 5 -10 minutter er som regel passende. 2. Når tangen har kokt helles den over i en sil og skylles med kaldt vann, deretter legges den på et tørt håndkle så resten av vannet absorberes.Tangen må ikke være for våt når den skal legges i marinaden. Fotos: Fremtidens Mat

3. Når tangen er avkjølt skjæres den i passende strimler og legges i marinaden hvor den kan trekke i minimum 30 minutter. Salaten blir ekstra god hvis den får trekke flere timer og den holder seg fint i kjøleskap i opp til 6 dager. Salaten passer som tilbehør til fisk, sjømat og grønnsaker.

TANGPESTO MED MANDLER, GRØNNE URTER, SITRON OG HVITLØK 1 del Vingetang, 1 del ruccola, basilikum eller persille, 1 del hakkede mandler, Hvitløk, Sitron, Oliven eller rapsolje, Maldonsalt eller annet havsalt. 1. Mandlene legges i bløt i minimum 4 timer. 2.Tangen legges først i bløt i 10 minutter og kokes deretter i 5 – 10 minutter på lavt bluss 3. Når tangen har kokt helles den i en sil og skylles med kalt vann, deretter legges den på et tørt håndkle så resten av vannet absorberes.

Fotos: Fremtidens Mat

4. Tangen hakkes i småbiter med en kniv. 5.Urter, mandler, sitron, hvitløk og olie hakkes med en stavmixer eller i en foodprocessor. Når massen er fin tilsettes tangen og man kjører noen omganger til pestoen får den ønskede konsistens. 6. Pestoen smakes til med salt og serveres sammen med grønnsaker eller som pålegg på et knekkebrød. 137

NÅR SOLEN SMEIKER SVABERG OG MARKBLOMSTER DEKORERER ENGEN, IKKE NØL, TA FESTEN UT. KLE STEIN OG STUBBER I HVIT DAMASK, SPRE STETTGLASS OG SØLVTØY MELLOM TUENE. HENG LYKTER I TRÆRNE OG FYLL LUFTEN MED MUSIKK OG LATTER. DET ER JO SOMMER! ALLE KAN VÆRE UTE. FJORDEN GIR RÅVARER. RESTEN ER OPP TIL OSS.

TA FESTEN UT Gjestene ankommer, muntre og forventningsfulle, nipper frisk velkomstdrikk, drøser mykt i solskinnet. Festen er i gang. De festkledte bys selskapslek for anledningen; å sanke forretten selv. Ivrige på utfordringen griper de bøtter og river. I vannskorpa venter sølvskimrende blåskjell. Med høylytte hvin dannes menneskelenker i de bratteste hengene. Folk klamrer seg til bergsiden, og til hverandre, for å få fatt i de største klasene. Snaddermat. Kokken, innleid for anledningen, venter ved bålet. Håndterer fangsten med vante bevegelser, kokkelerer og briljerer. Gjestene er allerede herlig høye på egen mestring og sprudlende aperitiff. Neste utfordring finner ingen motstand. Kokken vil ha tang til kraft, All slags tang. Ringprydete fingre graver dypt i fjærekanten. Høyhælte kippes

138

av og lakkerte tånegler skimrer på grunna i ivrig jakt etter havsalat. All slags, sa kokken, men helst vingetang, som vokser på dypere vann. Gjestene fikser. En liten SMS, og de for-sent-komne sanker på vei inn fjorden. Vingetang i krabbespann. O, lykke. De festkledde spres utover solvarme svaberg. Klunker rødt i glassene, lesker strupen med lokal vin og fjordtemperert pils. Grillduftene brer seg. Blåskjell med ramsløk. Urtemarinert kreps og fisk. Alle råvarer byr smaken av Lister i sommerskrud. Fingermat og sølvbestikk. Flaskeøl og krystall. Landskapet løser opp etiketten. Latteren drysser sødme over kvelden. Og selvfølgelig tar festen av, plask i vannet og opp i trærne. Vi er jo ute! Sommernatten skal så visst ikke soves bort.

Foto: privat

139

140

Foto: privat

141 Foto: privat

142

Plukk meg. Jeg er din prise, din belĂ¸nning, ditt gull. Plukk meg, og si takk fra hjertet for at du ennĂĽ kan finne meg.

143

SKARP SILHUETT I GLAD SEPTEMBERSOL. SKARVEN VOKTER SINE FARVANN. NOE ER I GJÆRE. BÅTFOLKET KOMMER. DET ER OSS, MED EN MUNTER HIV-OG-HOISTEMNING OMBORD. SNART ER SKATTEN VÅR!

HAVETS SØLV OG SKOGENS GULL

144

145

Dagen kan ikke by seg bedre fram. Solen skjøv morgentåken tidlig ut i storhavet. Vinden ser ut til å ha en sjelden fridag og nå speiler flaten skjærgårdens tallrike små øyer. Forventningene våre er skrudd opp til Sabeltann-nivå, en opplevelseshungrig gjeng med transport, fiskeutstyr og kjentfolk velvillig utlånt av Farsund Resort. Båten har fin fart, og målet er i sikte. En frodig øy med stort potensial for utbytte. Det er ikke akkurat det gjeveste metall vi er ute etter, men gull og sølv så godt som noe. Naturen skal erobres, og magen tilfredstilles. Vi er ivrige sankere. Skarven lar seg ikke skremme, men forlater klokelig skjæret i det vi ankrer opp. Kokken vår skanner terrenget etter perfekt lokalisering for vår utendørskjøkken, bålet. Oppgavene blir fordelt og sankingen starter umiddelbart. Vi har en gryte å fylle. Fiskerne blant oss blir sendt ut på sjøen igjen. Sølvglans skal sikres fra sprell levende sei og sjøaure. Andre tar fottøy av og vasser blant fargerik tare i fjæra. Der funkler sollyset i vannflaten over kuring og blåskjell. Gastronomiske skatter mellom glatt sva. Valg av landingsplass er ikke tilfeldig. Vi er ute etter mer enn matauk. En gjeng drar på geocaching, det 21. århundres skattejakt der GPS er hjelpemiddel. Vi har lastet ned app og stiller med nypussede skjermer i finværet. Distansen må imidlertid kapres

146

med kroppen. Det er bratt opp. Varden i andre enden av vår digitale regnbue ligger ca. 100 meter over havet. Fascinasjonene er mange i så vakker natur, og vi er lett å avlede. Halvveis opp mot toppen møter vi et gyllent syn som får oss til å glemme tid og sted for en stund. Skogens gull, kantareller, lyser mellom trærne. Vi lar oss forhekse. Sanker velluktende snop blant grastuster og fallent løv. Det rumler litt i magen, og trolldommen brytes. Skatten! Varden! Vi kommer! På toppen av fjellet, med utsyn over listerlandet, finner vi geocahingens lille kiste med sitt herlige innhold. Ingen tvil om at folk før oss har hatt intensjon om å gi de neste skattejegerne en frydefull opplevelse. Det er vår gevinst. Latter og smil som kan måle seg med den vide utsikten. Vi forter oss ned igjen brattlia. Legger stolt kantarellfangst til saltvannsingrediensene som om kort tid vil putre i gryta. Kokken renser og kutter med trente hender. Kraft til suppe på havets sølv. Garnityr av skogens gull. Duftene brer seg i luften. Vår appetittvekker består av dype nesedrag under henslengt hvile på svabergene. Snart er skatten virkelig vår. Måltidet nytes i en nesten sakral stillhet. Det er så godt. Vi vet nå, som skatten fortæres, at ingen har vel følt seg mer rik etter et plyndringstokt enn oss.

147

GEOCACHING Geocaching er en slags orienteringslek med GPS. Du skal finne cacher. Det uttales en kæsj på norsk. Oversatt fra engelsk betyr “cache” et gjemt forråd, et depot, eller et gjemmested, altså et sted hvor noe er gjemt. Det kommer opprinnelig fra fransk, hvor cache betyr å skjule. Det ligger cacher over hele verden. Over en og en halv million av dem. Kanskje det ligger noen der du bor? Kilde: Geocahing i Norge www.gcinfo.no Les mer om geocaching i på side 115 i VOLUM 1

148

RAUS FISKESUPPE Ha god fyr på bålet og raus gryte. Lag herlig kraft på blåskjell og fisk. Vær raus med ingrediensene. Kutt gulrøtter, stangselleri, purreløk og sukkererter og ha i. Hell fløte i til du er fornøyd med konsistensen. Vær for all del raus. Kok opp kuringer i 1 dl saltvann og hell kraften over i suppen. Mot slutten av koketiden legger du fiskestykker i og lar trekke lett. Strø så gjerne skogens gull over som garnityr på suppen.

149

EN MUNNFULL KULTURLANDSKAP PÅ TOPPEN AV KNAUSEN, MED VIDT UTSYN OVER HAVET OG LISTALANDET, STÅR EN STASELIG LANGRAGGET VILLSAU MED BREDE KRUMME HORN OG KLAVE OM NAKKEN. RUNDT HENNE BEITER RESTEN AV FLOKKEN, LIKE LUBNE OG LANGHÅREDE I SJATTERINGER FRA HVITT TIL SORT. UBEVISST FRAMFØRER DE EN KONSERT FOR BJELLE OG BREK TIL AKKOMPAGNEMENT AV BØLGEBRUS.

150

151

De har en hensikt sauene, samt en jobb å gjøre. Ja visst, skal flere av dem ende som fårikål eller sausekjøtt på diverse middagstallerkener i løpet av året, men viktigere dog er deres jevne napping og tygging av strå, skudd og lyng året gjennom. Hidras villsauer holder kulturlandskapet i hevd på øya ytterst i havgapet. Roger Skjerping Urstad følger nøye med. Han er kystbonde og gjeter, med tilhørende stav og en innstilling til oppgaven som rommer både hjerte for dyr og et engasjement for naturen. Staven er, som innstillingen, et must i denne typen arbeid. Gjentatte ganger har den reddet livet hans når han må ta seg fram langs bratte skrenter for å redde dyr som har satt seg fast. For naturen er vill ved kysten i denne regionen. Istidens breer skrapte røft over landskapet og la fra seg enorme mengder kantet stein og rubbel. Eiketrærne trives der, og gror vindkjemmet langs åsene sammen med annen lauvskog, gras og urter. Små innmarksenger flekker terrenget, nitidig ryddet og lødd av gamle dagers

152

fiskebønder til dyrking av fòr til husdyra. På toppene dekker røsslyngen store flater og utgjør vinterkosten for villsauene, om den bare blir svidd av årlig. Dette er kulturlandskapet, skapt av dyr og mennesker i fellesskap. I dag truet av gjengroing og forsømmelse. Som all kulturarv har slikt landskap en historie å fortelle, om livberging og levevis, nøysomhet og slit. Vandringer i denne typen terreng i dag byr på frodighet, mangfold og variasjon, mellom det svimlende vakre, det forblåste eller det lunt intime. Dette kulturlandskapet kan bare vernes gjennom aktiv bruk. Først og fremst av kystbønder med beitedyr, som Urstad. På Vest-Agders største øy har hans sauer og geiter mer enn 8000 mål utmark å boltre seg i. Sauene finner selv de strekkene i terrenget som krever minst energi å bevege seg i, og tråkker dermed opp igjen glemte stier som tidligere ble brukt av både dyr og mennesker. I dag er mange av disse merket og kan benyttes av alle til rekreasjon og mosjon.

SE OGSÅ OPPDAG LISTER VOLUM 1 Les mer om turen til Odresteinen på side 62 .

SUKKERTOPPEN Roger Urstad så med bekymring hvordan kulturlandskapet langs kysten forsvant i takt med opphør av tradisjonelt husdyrhold, og starte derfor opp firmaet Sukkertoppen Beite og Landskap DA. Firmaet er kalt opp etter«Sukkertoppen», et lite fjell på ei øy like utenfor uthavnen Rasvåg på Hidra. Kystbonden investerte i økologisk oppfostret villsau og kystgeit. Hans banebrytende idé var å åpne for adopsjon, og han startet en fadderordning som innebærer at publikum kjøper hvert sitt dyr. I dag har mer enn 170 faddere, nasjonalt og internasjonalt, betalt for og navngitt en sau eller geit og fulgt denne via GPS på internett og Urstads blogg. Fadderskapet gir også mulighet for å tilegne seg julelam, fenalår, pinnekjøtt, spekemat, i tillegg til garn og ullprodukter fra bestanden. Se www.sukkertoppen.org.

153

VILLSAU

KYSTGEIT

Villsauen på Hidra stammer fra en sauerase som kom til disse kysttrakter for ca. 6000 år siden. Rasen er hardfør og godt tilpasset vår natur. Dyra beiter ute hele året og skal helst felle ulla selv. God plass, variert kost og mye mosjon fører til lite sykdom blant dyrene. Hos villsauen er det damene som bestemmer. Gutta blir brukt til avl. Dyrene beiter og hviler i hele åtte runder daglig, og om natten sover de som oss mennesker. Matriarken i flokken har det overordnede ansvaret for vaktholdet og står gjerne på en høytliggende knaus og holder utkikk. Villsauene på Hidra lever sammen med kongeørn og rev uten at det har oppstått noen særlige problemer.

For om lag 3500 år siden kom de første geiter til våre landområder og ble fort et viktig husdyr, ikke minst fordi de tilpasset seg klima og landskapet så godt. Kystgeita er en unik norsk geitestamme som gjennom tidene har vært holdt for kjøttproduksjon, isolert fra den vanlige melkegeita i Norge. Rasen har sterke bein samt tett ull og ragg. De fleste av både geiter og bukker er hornet. Lynnet er godt og kystgeita er dermed lett å temme ved regelmessig kontakt med mennesker. Dyrene går ute hele året og klarer seg stort sett på busker, kratt, lyng. Derfor er de flinke til å holde landskapet åpent. Men, kystgeiten er en truet art, og behovet for å øke bestanden er stort.

154

155

Timer i dyp meditasjon. Elva, laksen og han

156

Foto: Peder Austrud for HĂŚgebostad kommune

157

VILLMARKSLIV PÅ FØRSTE RAD DET REGNES SOM ET AV NATURENS UNDERVERK NÅR LAKSEN FORSERER FOSSER OG VILLE STRYK. Å FORFLYTTE SEG MOTSTRØMS, FRA KULP TIL KULP I VASSDRAGET, ER EN FASCINERENDE KRAFTPRESTASJON. LAKSEN VIL RETT OG SLETT HJEM. SNART KAN DU FÅ MED DEG DENNE HENDELSEN, DER DET SKJER OG NÅR DET SKJER, FRA ORKESTERPLASS. Det dundrer i fjellet ved Kvåsfossen i Lyngdal. En 70 meter lang tunnel ender opp i et 60 m2 stort rom. Rommet er planlagt med svære glassflater mot vannmassene i Lygna. Her skal skuelystne kunne stå for å få med seg laksens kåte kast opp elven. Fisken blir hjulpet av en laksetrapp, en kunstig innretning konstruert for at fisken skal kunne svømme forbi hindringer som fosser og stryk, og komme seg til vassdraget ovenfor hindringen. Laksetrappen skal få gytefisk til å vandre høyere opp i Lygna, og håpet er at laksen vil finne helt inn til Tingvatn for å gyte. Trappen ved Kvåsfossen blir bygget med to formål; et bedret laksefiske samt å trygge villaksen. Innretningen forlenger strekket med laks i Lygna, og dermed øker også sjansene for å

158

få fangst i elva. Villaks kan forhåpentligvis bli middag for mange i Lister i årene som kommer. Økt fangst vil også stimulere lokal næringsutvikling, for eksempel fisketurisme. I tillegg er det et faktum at vill atlantisk laks er truet. Verdens bestander har blitt redusert med mer enn 82 % de siste 30 årene melder WWF, som finner tilbakegangen svært alarmerende. Bygging av laksetrappen er et tiltak som vil styrke den nordatlantiske villaksstammen. Laksen får tilgang til nye og gode gyteplasser oppstrøms Kvåsfossen, og fra Snartemo til Tingvatnosen. Den lakseførende strekningen i Lygna blir så godt som doblet. Prosjektet ”Laksetrappa” ved Kvåsfossen har vært en drøm for mange i nesten 100 år. Drømmen blir etter planen sann våren 2014.

159

Foto: Odd Kvinen

160

HØYFJELLET INKARNERT SÅ VÁR OSS MENNESKER. SÅ KLAR TIL Å FLYKTE VED DET MINSTE SNEV AV FREMMED LUKT. VILLREIN I LISTER, GODT TILPASSET ET TØFT KLIMA, I STADIG BEVEGELSE OVER STORE OMRÅDER, FJELLETS NOMADE. LANGT FRA MANGE NOK, OG ALTFOR SÅRBARE I FORHOLD TIL MENNESKERS INNTRENGEN PÅ DERES OMRÅDER. JAKTEN ER STRENGT REGULERT, MEN HVERT ÅR GIS GRUNNEIERE TILLATELSE TIL Å FELLE NOEN FÅ DYR. 161

Foto: Odd Kvinen

Reinsbukken hadde lagt seg, mett av lav og solvokst sopp. Det gevirkledde hodet duppet i døs, men rykket ofte til ved den minste endring i omgivelsene, lett bris mot nesen, fluer ved hornkronen, lemen over berget. Så lenge alt var kjent, lå bukken i ro. Jegeren krysset terrenget i lange sveip, og var på god avstand da hun ble oppmerksom på dyret. Vindretningen var gunstig, og hun kunne ta den lange vandringen rundt for å unngå at bukken fikk ferten av henne. Etter en god time snek jegeren seg nær dyret, inn fra siden, krøket seg, observerte. God jaktmoral tillot ikke at hun avfyrte skudd mens dyret lå på bakken. Men hun hadde tid. Ingen kan jakte villrein med vaktsomt øye på klokka.

for moderne støy, som GPS, jaktsamband og digital kommunikasjon. Være alene der med dyret. Bare henne i naturen, høste overskudd, ikke trofeer. Slik søkte hun også fjellets fugler. Alene, støkkjakt med åpne sanser. Hvor sto rypene? Hvordan blåste vinden? Med samme respekt sanket hun av alt overskudd i fjellet. Slik var hun oppdradd. Matauke fra fiske og bærplukking. Hadde fått følge far sin på jakt fra hun var liten unge. Selv tok hun ikke tak i børsa før i voksen alder, og tiden falt lang før hun felte sitt første dyr. Lenge hadde hun nok med å vandre i fjellet, observere, følge reinens trekk, finne ut av vindretninger og varhet. Bli trygg på at hun kunne felle et dyr rent, og uten unødig lidelse.

Hun foretrakk å jakte på gamlemåten. Følge tradisjoner skapt av mennesker med respekt for naturen. Anvende metoder fri

Reinsbukken reiste seg litt vaklende av hvilen. Sto så støtt med vinden i nakken. Hun trakk av. Et skudd, rett i bringen. Rekylen av

162

VILLREINSTAMMEN I LISTER Villreinstammen i Lister (Sirdal, Hægebostad og Kvinesdal) hører til villreinområdet Setesdal – Ryfylke. Dette er Norges nest største og Europas sørligste villreinområde. Området er på hele 6154 kvadratkilometer, og i 2009 ble det telt ca. 1500 dyr der. Dette er fastlandsnorges mest marginale område for villrein. Vinterbeiteressursene er små og hardt belastet, og området har et utpreget kystklima. Høy nedbør, store snømengder og hyppig nedising av beitene preger området om vinteren. Villreinstammen her er derfor underlagt strenge, men naturgitte begrensninger, i tillegg til omfattende menneskelige inngrep og forstyrrelser i sentrale deler av området. Kilde: www.villrein.no

vellykket resultat fylte sinnet, det svulmet i henne. Så glad. Hun sjekket det flotte dyret. Minst 80 kg. Godt med mat, og godt med arbeid som gjensto nå som byttet var felt. Bukken skulle slaktes, innvoller fjernes og lemmer parteres, der på snaufjellet. Deretter måtte alle kiloene bæres i ryggsekk tilbake til hytta. Villreinjakten var alltid kort, kun en måneds tid på ettersommeren. Falt samstundes med bærmodningen i fjellet. En gang sanker, alltid sanker. Multemyrene bød dessert langs ruten. Måltider var sikret i lang tid framover, biff og rullepølse, multekrem og blåbærsyltetøy. Kortreist enkel kost, krydret av Listers fjell. Barna alet hun opp på vilt og fjellørret, og i dag sørger hun for at barnebarna får del i opplevelsen av fjellet. Respekt avler respekt, verdier videreføres gjennom generasjoner.

Villreinen fascinerer henne mest, legemliggjørelsen av høyfjellet, sårbarheten og styrken inkarnert. Derfor var det aldri et poeng med trofeer, kun jakt for mataukens del, og mest av alt for opplevelsen i naturen, å se dyrene, beundre deres harmoni med omgivelsene. Av alle dyr i regionen har villreinen vært her lengst. Beitet lav i iskanten for 13000 år siden, og fulgte etter breen da den trakk seg tilbake. Søkte kjølen i fjellet, de åpne viddene, rytmen i livet over svære områder. Og alltid har vi mennesker fulgt etter, observert, sanket og jaktet. I dag er det hennes håp at etterkommerne vil opprettholde arven, ta vare på villreinens behov, jakte med respekt, for matauke, og mest av alt for opplevelsen av fjellet.

163

164

MYRGULL DEN GJØR NOE MED FOLK, MULTEN. FORHEKSER DEM NÆRMEST. FÅR DEM TIL Å FRYDES VED SYNET, JAKTE ETTER FLERE, HEGNE OM LOKALISERINGEN OG HEMMELIGHOLDE FANGSTEN. MULTEN HAR FÅTT STATUS SOM DET GJEVESTE DU KAN SANKE. EN LITEN GULLKLUMP. ET HULDREBÆR PÅ MYRENE.

165

Solen puster sommer innover lyngheia. Multemyrene blomstrer. Nattefrosten har så langt holdt seg unna. Måtte den la blomstene i fred! Små hvite kroner på lave stilker, men med røtter som kan trenge opptil to meter ned i myrmosen. Multeblomstens skjulte styrke. Om det blir bær av alt, vil fjellet lyse som gull på sensommeren. Folk vil trekkes med bjørnen, og med hverandre, om delikatessen. Hva er det med multen som gjør den så verdsatt? Mer enn sødmefylte markjordbær, og til og med, mer en solspekkede blåbær? Smaken kanskje? En lang modningsprosess fører til en intens søt og syrlig smak, deilig å nyte naturell eller med et lett sukkerdryss. Fargen? Multer blir først røde, men de modne bærene har en vakker guloransje farge i flere nyanser. Som gull. Den krevende plukkeprosessen? Bærene er vanskelige å finne og tar lang tid å plukke. Bærplukker er ikke et anvendelig redskap på multetur. Eller er det multens ustadige natur? Man vet aldri sikkert om bærene vil innfinne seg i sesongen. Så mange variabler spiller inn; snødybde, vær, temperatur, vindretning, insekter og frostnetter. Alle kan hindre multens forvandling fra blomst til bær.

166

Folk i Listers høydeområder har lange tradisjoner med all slags bærplukking. Multen er spesielt populær. Noen ønsker å holde lokaliseringen av sin plukkeplass hemmelig. I Hægebostad finner du multer overalt, og flest i frodige myrer innover Hekkfjellplatået, fra Verdal og inn på fjellet mot Åseral. Multen er til og med kåret til kommuneblomst. Men fritter du innbyggerne ut etter gode plukkeområder, vil de nok av gammel vane svare, at i Hægebostad finner du ikke multer. Gleden ved jakten og fangsten stikker så dypt at man hegner om de beste plassene. Multer kan man meske seg i det meste av året, men fjellets gull er ekstra godt til vilt om høsten. Selvfølgelig kroner også multen julaftens tradisjoner, veltet i krem. Rik på C-vitamin og antioksidanter har bærene reddet mang en sjømann fra skjørbukens lidelser. Både vikinger og polfarere har fraktet den gylne massen med på lange tokt, og reddet dermed liv og tenner underveis. Har du latt deg fortrolle av multens gylne sødme? Vil du hive deg med i bærplukkingens Klondike neste sesong, være blant dem som finner gull? Gledene ved multeplukking er mange siden det alltid følger herlige naturopplevelser og god trim med opplevelsen. Multejakt sikrer med andre ord alltid gull, fangst eller ei.

MULTEKREM: Fløte, multer og sukker Visp fløten stiv og bland den med sukrede bær. Server kremen kald med krumkaker. Pynt gjerne med noen ubehandlede bær på toppen! Eller kanskje du vil prøve deg på å lage en deilig multelikør?

Legg merke til disse bladene når du går tur i heia. Hvis du husker stedet kan du kanskje være heldig å finne bær der hvis du vender tilbake i den siste halvdelen av august. Her i regionen kan du finne de guloransje søte bærene på myrer og fuktige fjellvidder.

167

UNNSELIG GAUKSYRE, VIDSPREDT TEPPEROT OG ØSTERSURT I KLYNGER; HAN ER VARSOM MED HVOR HAN SETTER FØTTENE, OLAV VANDESKOG. HAN VET AT JORDEN UNDER HAM ER DEKKET AV NYTTEVEKSTER. SELV KLEDD I NATURENS FARGEPALLETT FØLGER HAN DET FRODIGE TRÅKKET GJENNOM SKOGEN TIL HAVBULDERET VED STRANDEN. EN VANDRING I FORGANGEN KUNNSKAP.

168

URTESANKEREN VED HAVET 169

Vi har mistet mye av kunnskapen om vekstene i strandlinjen vår. Men Vandeskog vet. Han kan fortelle at nesten alle planter i det sørlandske kystlandskapet en gang har vært til nytte, som mat eller i drikke, til medisinsk bruk eller til farging. Sammen med sin kone driver han Grønsfjord staudegartneri der plantene blir pleiet med samme omtanke som kunnskapen om dem. Du kommer kanskje også i hug noe? Sansene kan hente minner fra barndom og naturopplevelser. Som den plutselige omfavnelsen av frisk løkduft der hvitstjernet ramsløk vokser tett, eller den syrlige smaken av nyspiret gaukesyre i sarte lysegrønne tepper over skogbunnen. Vandeskog stanser stadig opp på stien, krøker seg ned. Neven, svart av varm jord, holder varsomt om vekster og presenterer dem i rolig syngende ordelag; Skjørbuks-

170

urt for vitaminmangel, blodtopp mot blødninger og strandkål til salaten. Alle plantene har sitt virkeområde, sin plass i historien, noen har vært i bruk helt siden norrøn tid. Lister har det samme spisskammerset. Hvor enn du ferdes i regionens frodige natur vil du omgi deg med nyttevekster. Gammel kunnskap kan vekkes på ny i oss gjennom forvaltere som Olav Vandeskog som villig deler av det han vet.

”Det er god ro i å vite at ikke alt om oss er i forandring” KILDER: Olav Vandeskog, Anette Eckmann ”Naturens spiskammer”, ”Urtekildens planteleksikon” ved Rolv Hjelmstad www.rolv.no, Wikipedia og Store Norske Leksikon.

JORDNØTT En av de gamle norrøne nyttevekstene, med spiselig jordknoll. HVOR: vokser langs Sørlandskysten på grasbakker, beiter, i skog og kratt i kyst- og fjordstrøk. BRUK: Aromatisk nøtteaktig smak. Allerede i vikingtiden (og sikkert før den tid også) har rotknollen blitt brukt til mat.

RAMSLØK Vår viltvoksende hvitløk. Vårgrønnsak og delikatesse. Karakteristisk løklukt. HVOR: I lund og kratt, på skogbunn og i enger BRUK: Minner om mild hvitløk. Frisk i salater, kan også brukes til pesto og som smakstilsetting i supper og andre retter. Bærene kan syltes som kapers.

GAUKESYRE Små lykkekløver i lysegrønne tepper over skogbunnen. Stopp opp og nyt. HVOR: Finnes i skogbunnen. Smak: Friskt og syrlig. BRUK: Tygges på som snacks. Gjør seg i alle retter som tåler syresmak, f.eks salater. Prøv den hakket i kryddersmør eller som topping på seibiffen. 171

BLODTOPP Blodtopp er en flerårig urt som blir 30-90 cm høy. Planten har en grov hovedrot og en mørkebrun, kort jordstengel (rhizom). HVOR: I Norge har blodtopp en flekkvis utbredelse, og finnes hovedsakelig langs kysten fra Oslofjorden til Hordaland. BRUK: Har en fin, agurklignende smak. Friske, unge blad og skudd kan spises rå i salater. De bør høstes om våren før planten kommer i blomst.

STRANDKJEKS Planten har et rikt innhold av vitamin C. Strandkjeks var tidligere en populær plante blant sjøfolk og fiskere som led av skjørbuk. HVOR: Her i landet er strandkjeks vanlig langs hele kysten. Det er en typisk havstrandplante som vokser i tangvoller, på strandberg og strandeng på leirete, grusete eller steinete underlag. BRUK: Strandkjeks er en aromatisk plante med stimulerende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, beroligende, søvndyssende og afrodisierende virkning. Smak: Minner om selleri. 172

RYNKEROSE Blomstrer midt på sommeren med store velduftende roser i mange farger. De anvendelige nypebærene vokser fram etter blomstring. HVOR: På tørre og steinete steder og i småskog. Rosen tåler saltvann og trives godt i sandjord. BRUK: Kronblader kan brukes til saft og sirup og ikke minst som pynt på søtmat. Nypefrukten er gode både rå, syltet og kokt. Fjern alltid de ørsmå frøene før bruk. Skallene kan tørkes og drysses i müsli eller brukes som te.

SMØRBUKK HVOR: Planten er utbredt langs kysten av Sørlandet BRUK: Bladene plukkes forsiktig av plantene slik at man ikke forstyrrer rota, da det kan være fort gjort å utrydde planten lokalt. Bladene kan spises friske eller kokes i supper, men det kan være lurt å legge dem i vann et par timer først for at den litt stramme smaken skal mildnes. De kan også stekes i fett og brukes som grønnsak til fisk. Den kan med fordel legges i vann før bruk slik at den litt stramme smaken forsvinner.

RØDKLØVER Planten har evnen til å binde atmosfærisk nitrogen, og virker således jordforbedrende. HVOR: Rødkløver er vanlig i hele Norge, både som viltvoksende plante og dyrket i eng. BRUK: På grunn av plantens høye østrogeninnhold hjelper rødlløver mot hetetokter i overgansalderen. Gir også bedre østrogenbalanse og planten hjelper mot beinskjørhet. Blomsterhodene av rødkløver kan spises friske, og de smaker litt søtt. De kan gjerne blandes i supper eller gryteretter. 173

N책r nyttevekstene inviteres inn

174

175

Ă&#x2026;pne sanser i Listeressens 176

Foto: Tare TV

177

HELT FRA FORHISTORISK TID HAR VIN VÆRT EN YNDET DRIKK HER NORD. IMPORTERT I ROMERSKE AMFORAER ELLER I FLASKER EKSKLUSIVT TIL HØYMIDDELALDERENS GEISTLIGE, KOM DRIKKEN ALLTID FRA SYDLIGERE STRØK DER DRUENE TRIVDES I FRODIGE ELVEDALER. MEN ALDRI BLE VINRANKER DYRKET HER NORD. ALDRI I LISTER. FØR NÅ.

STANDHAFTIGE DRÅPER Knut Helge Thompsen ville gjøre noe ingen andre hadde gjort, dyrke vindruer til egen produksjon så langt nord i verden. Gården hans ligger omgitt av høye fjell ved elven Lygne i Lyngdal. En dal, en elv pluss frodig natur. Med ukuelig optimisme og gründervilje så han mulighetene. Advarslene haglet, om marginale dyrkningsforhold for vindruer i regionen. Men Thompsen mente at plantene måtte slite litt i modningstiden for å få til en god vin. Vinbonden hadde tro på at områdets høye dagtemperaturer i kombinasjon med kjølig natteluft, ville fremheve fruktaroma, og gi

178

den samme deilige smak som klimaet her gir jordbær og frukt. På Kvelland Vingård jakter Thompsen på den perfekte druen. I tett samarbeid med forskere fra Tyskland og Sveits eksperimenterer han for å komme frem til helt nye rødvinssorter. Siden 1999 har han testet ut over 40 forskjellige druesorter. Det er jakten på den perfekte druen. Vinbonden har tro på at vinen vil ha sin smakfulle egenart, dyrket økologisk og bærekraftig her i Lister. Målet hans er å produsere 5000 flasker vin i året.

Foto: Tare TV

ARBEIDET I VINGÅRDEN Man begynner i februar – mars med klipping og klargjøring av plantene for en ny sesong. Knoppene til plantene springer ut i april-mai. Fjerning av ugress i vingården fra mai til august. Trimming av skudd i juni. Drueplantene blomstrer i juni – juli. Man må henge opp nett i august for å hindre at fuglene spiser druene. Druene begynner å få farge i slutten av august. Druene er klar for høsting i september – oktober. Hovedgjæringen av vinen foregår i ca 14 dager. Vinen står og klarner frem til april. Den ferdige vinen kan modnes på flasker, i store stålbeholdere eller i eikefat. Kilde: Absolutt opplevelse.

179

LÆRE MER? Penne økologiske hage på Lista åpner porten for besøkende til inspirasjon og demonstrasjon av grønn tenkemåte. Mellom blå himmel og blått hav finner du en urte- og grønnsakhage, frukt, bær og stauder i vakre bed av flettet pil. Penne økologiske hage er en restaurert gård med våningshus og driftsbygning i miljøvennlige materialer. Alle gårdens produkter er økologisk produsert med DEBIO godkjenning

Fotos: Penne økologiske hage

Du kan finne mer info på Facebook.

180

181

182

Her vil eg bu.

183

I VATER Någen få plassa på kloden e havet og himmel så nert at fjera e holden stabile og floen bli balansert Aldri ska tidevann stiga flomma og vaska alt vekk Alltid e havet i fatning et lide, men fagert strekk Eg vil bu her kor alt e i vater kor havet og månen bli ett som elskare og kamerater Å følga det forholdet tett Her komme søvnen med vennskab, havet vil dyssa deg inn Breia ei godlynte stemning slengkyssa fredelig vind Man våkne som alle andre te hverdagslig rytme og kav men tia e au litt beherska effekten av månenert hav Eg vil bu her kor alt e i vater Der timan gli seinare hen Og fløtes i gavmilde rater Bli framtias salige trend

184

Alle fer ikkje effekten, men valget er alltid for hånd Et glipptag i øyeblikke, ein verden i nåtias ånd Någen he tru på det stora, ingen må hoppa på likt Blåse te variasjonan, någe e laust, någe strikt Eg vil bu her kor alt e i vater kor tvilen he sin harmoni blant vantro og Jesu soldater der rausheden kjenne si tid Men av og te kan det storme, lågtrykkan pressa seg på høyvannan bli så enorme, at svingningan nå åkke då Stormfloen ramponere, ligedan monotoni Finnes ein skjør balanse, å plaske med tednan i Eg vil bu her kor alt e i vater sjå jante som uønska gjest få framføre mine sonater når havet og månen he fest

185

TAKK Oluf Olsen og Eivind T. Johansen for å minne oss på noe vi har glemt. Odd Kvinen for Listers kanskje mest eksotiske opplevelse. Olav Vandeskog for å sette døren til en ny verden på gløtt, Elisa Egeland for inspirasjon og gode tanker til innledningen til Pust, trening i naturen. Bent, Jimmie og Kristoffer på Paulsens Hotell & Café for å gjøre det mulig å reise i tid. Frode Tesaker og gjengen fra Trimeriet. Roger Urstad på Sukkertoppen som åpnet sansene våre litt mer, Siv Berrefjord for omsorgsfull oppvartning under timelange arbeidsøkter hos Tantene. Markus Bruno for morsom og ærlig artikkel, Anne Grete Løland for gode tips og Ann Helen Erichsen for Lyset på Lista og innføring i geocaching. Geir Tønnessen, Inger Marie Hetland, Pål Degerud og resten av gjengen på Farsund Resort for å vise oss vei til alle skjærgårsskattene. Kiropraktor Geir Hetland, fugleelsker Geir Stølen, leirskoleleder Jan Rob, motivator Cato Tjåland fra Camp Sirdal. Gaute og Stig Ubostad Ubostad for store tanker og regionens tøffeste bransjetreff, Sjømatkonferansen, på Rosfjord Strandhotell. Zoe Christiansen fra Fremtidens Mat. Britt Monica Strømland, Mariann Hetland, Monica Austad, Anne Marie Sand Bakken, Benedicte Kittelsen, Helene Bøksle, Emil Anker Bøksle Tjersland, og Birgit Gautschi og Leo Toledo for finaste sommerfest i Raulibukta. Hægebostad kommune for hjelp til både det ene og det andre. Bent Arve Moi fra Grand Gastro; Vi er heldige som har sånne som deg. Jan Seland; Takk for lån av fine bilder til “Månevandring”. Takk til dragetemmerne Jan Marius Egenes, Karianne Tønne og Roger Gabrielsen. Eir, Ask og Aun Evensen og Kristian Lunde for godt pyrohåndverk. Helenah Reimers-Zaubi, Sara Holm og Ingjerd Bjurstrøm. Knaben Fjellhest. Ronnie Berntsen, Lene Rudolfsen og alle de modige jentene som var med til Gården Li. Wenche Ellingsen fra Penne økologiske hage. Ingvald Tjørnhom. Knut Helge Thompsen fra Norges eneste økologiske vingård. Alle deltakere på fra Hav til hei 2013. Solveig Egeland for lån av Havika, TareTV for lån av bilder og rumpenissen Ronja Stephanie for vinterens aller beste skitur. Tusen takk til våre kjærester: Paul Michelsen, Vidar Arntsen og Rune Evensen for kjærlighet og tålmodighet. Kirsti, Rebecca og Cecilie

186

189