Action våren 2017

Et blad til deg som støtter Greenpeace

Våren 2017

#1/2017

North Dakota

NORDISK INVESTORER TREKKER SEG FRA OLJELEDNING

Utfordrer tømmer­ industriens vante gang

SIDE 2

Nyheter

NYE OPPDAGELSER KAN ENDRE VÅR FORSTÅELSE AV AMAZONAS

SIDE 10–11

SIDE 4

T PÅ 100 % YK

DB

RY

TBA

UK

NE

S PA

PIR

TR

På tide å stå opp for våre barn og fremtidige generasjoner

R T G JE N

BR

– FRA HAVET TIL RETTSSALEN FOR Å STANSE ARKTISK OLJEBORING

SIDE 6–7

SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN

L ÆR MER OM ARKTIS MED BARNA MIDTSIDEN rden rundt. Hver dag.

Din støtte gjør en forskjell. Ve

Øjeblikket North Dakota, USA

Greenpeace-press mot investorer i oms Massive protester mot oljerøret Dakota Access Pipeline spredte seg USA i fjor fra Sioux-indianerreservatet Standing Rock til hele verden.

De brutale bildene av politiets behandling av de såkalte ‘water proNorth Dakota

2 • action • et blad fra Greenpeace • forår 2017

tectors’ ved Standing Rock gikk i fjor verden rundt. Fredelig demonstrasjoner for retten til rent drikkevann ble møtt med politivold og brudd på menneske- og urfolksrettigheter.

Folkelig press mot investorene bak prosjektet ble igangsatt verden over, og i tur og orden trakk investorer seg fra prosjektet. I Norge har vi jobbet tett opp mot DNB, som var

ansvarlige for et lån på over 4,5 milliarder kroner til prosjektet. Etter at Donald Trump overtok som president og iverksatte byggingen av prosjektet igjen, etter den midlertidige stansen som Obama innførte, har arbeidet opp mot investorer og långivere. I slutten av Mars ga dette resultater, da DNB solgte hele lånet til prosjektet.

tridt oljerør ga resultater Veien videre for stammen ved Standing Rock er uklar. Prosjektet er snart ferdigstilt, men kampen for rent vann er ikke over. Flere rettssaker for brudd på blant annet menneskerettigheter kommer i tiden fremover, og det jobbes for å få flere långivere og investorer til å selge seg ut. Klimarådgiver i Greenpeace Norge, Martin Norman, roser banker og inve-

storer som har trukket seg fra prosjektet: At investorer og banker tar sitt ansvar seriøst og trekker investeringer og selger seg ut fra selskaper som verken interesserer seg for menneskerettigheter, klima og miljø er bra.

Nå forventer vi at DNB og andre aktører lærer av dette, og får på plass rutiner som sikrer at dette ikke skjer igjen. ●

Katastrofe for klima og miljø

Den knapt 1.900 km lange Dakota Access Pipeline skal daglig transportere 470.000 fat skiferolje.

Protestleiren ved Standing Rock har vært sentrum for motstanden, som har kommet fra både urfolk, miljøaktivister og veteraner fra den amerikanske hæren. På president Trumps ordre ble leiren ryddet i februar. Rørledningen forventes å stå ferdig i løpet av våren.

action • et blad fra Greenpeace • forår 2017 • 3

richard bluecloud castaneda

Protestanter i et fredelig demonstrasjon mot Dakota Access Pipeline i leiren på kanten av Standing Rock reservasjonen.

nyheter

Hjelp oss med å beskytte Amazonasrevet. Gi et bidrag på www.greenpeace.no/beskytt-amazonasrevetamazonrev

Utforsking av en ny verden greenpeace

Brasil

Forskere har oppdaget at Amazonasrevet er et biologisk hotspot for arter. Nå starter et kappløp med tiden for å beskytte det mot oljeutvinning.

– Vi fant et rev der det ifølge lærebøkene ikke burde være et, uttalte havforsker Fabiano Thompson til avisen The Guardian etter at han på begynnelsen av året deltok i en ekspedisjon med Greenpeace-skipet Esperanza og var blant de aller første til å fotografere og utforske revet på nært hold fra en ubåt.

Det 1000 kilometer lange revet ligger der Amazonaselven munner ut i Atlanterhavet og frakter store mengder mudder og næringsstoffer med seg. Sollyset klarer ikke å trenge gjennom det mudrete vannet,

Et av de aller første bildene av Amazonasrevet, som består av koraller, svamper og rødalger.

Bildet er tatt fra en ubåt.

og det umuliggjør fotosyntesen som de fleste korallrev er avhengig av.

– Oppdagelsene våre reiser en rekke spørsmål. De kan endre vår forståelse av hele Amazonas. Nå er vi nødt til å se på samspillet mellom elven, skogen og revet

– alt dette er forbundet og danner det rikeste biologiske mangfoldet i verden, sier Ronaldo Francini-Filho, en annen forsker som deltok på ekspedisjonen.

Oljeselskaper som BP og Total har imidlertid kjøpt rettigheter til å bore etter olje i området.

Brasils regjering kan gi dem tillatelse til å starte allerede i år.

– Risikoen for oljeutslipp, som kan ødelegge revet og drepe mangroveskogen ved elvemunningen, burde i seg selv være nok til å forby oljeutvinning i området. Når man også

tar i betraktning at dette er en ny oljereserve som verden ikke har råd til å forbruke hvis vi skal klare å holde målet om en global temperaturstigning på høyst 1,5 grad, blir det enda tydeligere at vi må la oljen ligge, sier Thiago Almeida fra Greenpeace i Brasil. ●

christian åslund

GORE-TEX fjerner skadelige kjemikalier

I 2015 dro åtte Greenpeaceekspedisjoner til noen av verdens mest avsidesliggende naturområder.

Resultatene var skremmende.

4 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

Tekstilindustrien

Navnet Gore Fabrics får kanskje ikke umiddelbart en bjelle til å ringe.

Produsenten bak goretex er imidlertid blant verdens største innen vanntette membraner og impregnering til friluftsklær og -utstyr.

Produkter som brukes av kjente merker som The North Face og Haglöfs.

I 2015 viste Green-

peace at skadelige fluorstoffer (PFC), som blant annet brukes i vanntette friluftsprodukter, finnes overalt i miljøet.

– Det at Gore Fabrics nå fjerner PFC fra produktene sine, er virkelig stort. Når en stor produsent som dette går foran, legges lista høyere for hele bransjen.

Jeg vil gjerne si takk til alle som har støttet

kampanjen med bidrag, eller som har deltatt i underskriftskampanjen for miljøvennlig tøy. Deres engasjement har gjort en fantastisk forskjell, sier Rosanna Endre, kjemimedarbeider i Greenpeace. ● Les mer om hvordan PFC spres i naturen i Action Høst 2015 på: www.greenpeace.no/ action.

100 % bionedbrytbart. Actions miljøavtrykk er minimalt. Det er trykt på bionedbrytbart gjenbrukspapir helt uten bruk av skadelige kjemikalier.

168 279

Obama forbyr oljeboring i Arktis En av Barack Obamas siste handlinger som president i USA var å nedlegge et permanent forbud mot oljeboring i de amerikanske far­ vannene ved Arktis og i store deler av Atlanter­ havet. Forbudet er basert på en lov fra 1953 som gir presidenten fullmakt til å forby tildeling av offshore-­ ressurser på ubestemt tid. Det gjør det vanske-

Leder daniel beltrá

USA

Et havområde i Arktis på størrelse med Sverige er blitt vernet mot oljeboring.

lig for USAs nye president, Donald Trump, å endre beslutningen.

– Dette var rett og slett utenkelig for bare få år siden, og det hadde neppe skjedd uten den

oppmerksomheten om Arktis som millioner av mennesker over hele verden har vært med på å skape, sier Sune Scheller, prosjektleder i Greenpeace. ●

Havisareal i millioner km2

1976-2015

2016

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

kilde: national snow and ice data center (nsidc)

Global utbredelse av havis

Jan

Des

Høsten 2016 skrumpet havisen inn til et rekordlavt nivå ved både Nord- og Sydpolen. Grafen viser utbredelsen av havis globalt de siste 40 år. Den røde linjen for 2016 ligger langt under gjennomsnittet i årets siste fire måneder. Naturen varsler oss om at det er behov for handling for klimaet nå.

Kinas fossile utslipp har stagnert

Klimaet i en Trump-tid Presidentvalget i USA i fjor var som en knyttneve i magen på mange av oss som bekymrer oss for jordens helse og menneskers liv og rettigheter.

Havisen smelter med alarmerende fart, korallrev blekes, skogbranner herjer og aktivister blir myrdet flere steder i verden. Vi står overfor massive og presserende utfordringer. Valget av Donald Trump som USAs president har ikke gjort det lettere å løse disse.

Trump har allerede gjort om flere av sin forgjengers miljøtiltak: Han har rullet tilbake Obamas klimaplan og startet opp igjen byggingen av de to omstridte oljerørledningene Dakota Access og Keystone XL. Hans holdning til miljøet kom også tydelig til uttrykk med utnevnelsen av en tidligere direktør for oljeselskapet Exxon som utenriksminister og en klimaskeptiker som miljøsjef.

Er det overhodet håp for klimaet i en Trump-tid? Ja, det mener jeg bestemt. Omstillingen til fornybar energi er i full gang verden over. Det er den fordi det er fornuftig. Også økonomisk, sikkerhetsmessig og for vår helse.

Nettopp derfor kan Trump ikke stoppe den.

Fornybar energi skaper jobber, blir hele tiden billigere og gir renere luft. Derfor fortsetter omstillingen over hele verden – også i USA, hvor en lang rekke delstater, byer og selskaper har satt fart på utbyggingen av sol- og vindanlegg. Og når USA beveger seg baklengs, trer andre land frem og viser lederskap. Kina er et godt eksempel.

Landet, som står for cirka 30 % av verdens CO₂ -utslipp, hadde lovet at utslippene ville nå toppen i 2030. Men som du kan lese her på siden, er det tegn som tyder på at det allerede har skjedd.

Samtidig blir det for hver dag som går, mer og mer klart at klimaendringene er i full gang.

Som mennesker er vi derfor nødt til å stå sammen verden over og gjøre alt vi kan for å beskytte vår rett til et stabilt klima og et sunt miljø. ● Mads Flarup Christensen Generalsekretær for Greenpeace Norden

edward beskow

2016 er det tredje året på rad at Kinas CO₂ -utslipp ikke økte. Det er et resultat av at landet i 2016, hver eneste time i døgnet, installerte nok solcellepaneler til å dekke tre fotballbaner, samtidig med at landets kullforbruk nok en gang falt. Kina startet 2017 med å stoppe 104 planlagte nye kullprosjekter – noen av dem allerede under konstruksjon – og nye tall fra regjeringen tyder på at landets fossile utslipp vil falle i år. ●

Kina har høyt tempo på installeringen av ny solkapasitet.

yin kuang

Kina

i Norden støttet Greenpeace i 2016. Tusen takk! Det er dere som gjør arbeidet vårt mulig!

Fokus Arktisk olje for retten

Retten skal avgjøre om oljeeventyr strider mot grunnloven Klimasvikt. Nye norske konsesjoner for oljeboring i Arktis er i strid med den globale klimaavtalen og Norges grunnlov, mener Greenpeace, som trekker den norske stat for retten.

A

rktis er ett av de stedene på jorden der klimaendringene er mest synlig. Havisen har de siste årene smeltet med en hastighet som flere klimaforskere kaller dypt alarmerende.

– Vi er ett skritt nærmere en fremtid med et isfritt Arktis om sommeren, og sannsynligvis før vi tror, uttalte professor David Titley fra Penn State University til Washington Post i februar.

Den smeltende havisen har fått den norske regjeringen til å innlede en ny og omfattende jakt etter olje i Arktis. I mai 2016, ti dager før Norge ratifiserte den globale klimaavtalen fra Paris, åpnet regjeringen et nytt område for

Hva du kan gjøre: Skriv under for å vise din støtte: www.savethearctic.org/no/­ peoplevsarcticoil

oljeboring i den norske delen av Arktis.

Tildelingen av de nye oljelisen­ sene har fått Greenpeace og Natur og Ungdom til å anklage Norge for å opptre i strid med både Grunnlovens § 112 og målene i Paris-avtalen. De to organisasjonene møter den norske staten i retten 13. november.

– Det politikerne kaller et ”oljeeventyr” i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden. Det å tillate flere oljeboringer i Arktis, er det samme som å tillate at oljeselskapene ødelegger vår felles fremtid, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.

– Det er allerede funnet mye mer fossilt brensel globalt enn det verden har råd til å forbruke, og Norge har de siste 40 årene blitt rike på å eksportere olje og gass.

Nå når diskusjonen burde handle om hvilke typer fossilt brensel vi skal la bli værende i grunnen, burde Norge investere sin oljerikdom i

Truls Gulowsen er leder for Greenpeace i Norge.

Hvis vi vinner saken med klimaargumentet, kan det få konsekvenser som vil ha ringvirkninger langt utover denne saken.

en raskere omstilling til fornybar energi. Ikke i enda mer olje til den globale ligningen, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

I 2014 skjerpet Norge Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). Den nye teksten gjør det klart at det er statens plikt å sikre et sunt miljø for landets borgere og fremtidige genera­sjoner. Det har gjort paragrafen til et nytt verktøy for miljøbevegelsen. Nå blir den for første gang tatt i bruk for å overprøve en regjeringsavgjørelse i retten.

– Vårt argument er at de nye lisensene er i strid med Norges klimaog miljøforpliktelser og derfor bør trekkes tilbake. Hvis vi vinner saken med klimaargumentet, kan det få konsekvenser som vil ha ringvirkninger langt utover denne saken. Det kan sette en stopper for Norges tildeling av nye oljelisenser. Samtidig vil det være et sterkt signal til politikerne om å ta med klimapåvirkninger i politiske avgjørelser, forteller Truls Gulowsen.

– Saken har allerede hatt den positive effekten at den har startet en ny og mye bredere debatt i Norge om oljen og klimaendringene, sier Truls Gulowsen.

– Den er samtidig en del av et bilde der en bølge av rettssaker for klimarettferdighet har startet opp rundt om i verden de siste årene.

Dette er både et resultat av at vi i miljøbevegelsen har fått øynene opp for rettssalene som arena for klimapolitikken, og at dyktige advokater har fått mot til å bruke sin kompetanse til å kjempe for klimaet. Dette inspirerer meg og gir meg enormt mye håp. ●

christian åslund

Paragraf § 112 i Norges grunnlov:

I oktober 2016 anla Greenpeace og Natur og Ungdom sak mot den norske stat. Den 13. november i år møtes partene i retten. Det er satt av to uker til saken.

6 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Kilde: snl.no/Grunnlovens_miljøparagraf

Overlevende etter naturkatastrofer, urbefolkning, ungdomsorganisasjoner, bestemødre, bønder som får livsgrunlaget truet av tørke og oversvømmelser, og mange andre har de siste årene tatt initiativ til rettssaker mot regjeringer og selskaper som utvinner fossil energi, for å få dem til å ta ansvar for klimaendringene.

1 CANADA

NORGE

4

NEDERLAND

6

SVEITS

2

5

7

SVERIGE

8

ØSTERRIKE

USA

9

PAKISTAN

FILIPPINENE

10

Her foregår rettsprosesser: 1. Canada: Det lille inuittsamfunnet Clyde River tok i 2016 landets regjering til høyesterett i en sak om urbefolkningens rett til å bli hørt i forbindelse med konsesjoner for oljeleting i deres områder. Avgjørelsen forventes senere i år.

3 PERU

85 % bør bli i grunnen På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ga verdens ledere et løfte til befolkningen om å holde den globale oppvarmingen på under 2 grader og prøve å begrense den til 1,5. Størstedelen av verdens kjente reserver av fossilt brensel må forbli i grunnen hvis det målet skal oppnås.

3 000

Gigatonn CO2

2 500 2 000

68%

85%

1 500 1 000 500 0

Reserver

2°C

Kull Mulige gassreserver Gass Mulige oljereserver Olje

1.5°C Må bli i undergrunnen Så mye kan brukes

2. USA: 21 unge anla i 2015 sak mot regjeringen for å føre en destruktiv klimapolitikk som vil krenke ungdommens grunnlovsfestede rettigheter som frihet og velstand. Regjeringen har prøvd å avvise saken, men det ble i 2016 avvist av en føderal dommer.

3. Peru: En bonde har anlagt sak mot tyske RWE med krav om at selskapet betaler sin del (basert på dets andel av globale CO2-utslipp) for å beskytte eiendommen hans mot oversvømmelser fra smeltende isbreer.

Saken er blitt underkjent av retten, og han vurderer nå å anke.

4. Norge: Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt sak mot regjeringen for brudd på Grunnlovens miljøparagraf og Paris-avtalens forpliktelse om å redusere CO2-utslippet. Saken vil bli ført for retten i perioden 13.–27. november.

5. Sverige: Ungdomsorganisasjonene PUSH og Fältbiologerne samt 156 privatpersoner har anlagt sak mot staten for brudd på klimafor-

pliktelsene i forbindelse med at staten i 2016 lot statseide Vattenfall selge sin brunkullvirksomhet i Tyskland.

6. Nederland: 900 privatpersoner vant i 2015 en sak mot regjeringen om raskere reduksjon i landets CO2-utslipp for å beskytte befolkningen i det lavtliggende landet. Staten har anket saken.

7. Sveits: 459 eldre kvinner tok i 2016 det første steget for å anlegge sak mot regjeringen for å bringe fremtidige generasjoners liv i fare ved ikke å gjøre nok for å bremse klimaendringene.

8. Østerrike: I februar hindret den føderale domstolen en utvidelse av flyplassen i Wien fordi den ekstra CO2 -foruresningen ville stride imot landets klimaforpliktelser.

9. Pakistan: En bonde vant i 2015 en sak mot regjeringen for ikke å gjennomføre en klimapolitikk. Han vant som sagt saken, og det ble opprettet en kommisjon for å overvåke regjeringens fremskritt på dette området.

10. Filippinene: Greenpeace, lokale organisasjoner og overlevende etter tyfonen Hayan innledet i 2016 en menneskerettighetssak mot 47 selskaper innen fossil energi for å stille dem til ansvar for klimaendringene.

Kilde: Oil Change International: The Sky’s Limit

action • et blad fra Greenpeace • våren 2017 • 7

daniel gineman

Rettssaker for klimarettferdighet verden rundt

Rapport Tømmerhogst ute av kontroll

Som en grønn krone ligger den der på toppen av jordkloden. Den er hjem for majestetiske rovdyr og en fjerdedel av verdens trær. Den spiller en avgjørende rolle for klimaet på jorden, men for hver dag rykker tømmerindustriens skogsmaskiner lenger frem. Det er avgjørende at vi rekker å verne den.

Taigaskogen er 8 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

bernd roemmelt

Bjørn med unger nær grensen mellom Finland og Russland. Det lever bjørn i hele det nordlige skogbeltet.

i fare action action•• et blad fra Greenpeace • våren 2017 • 9

Rapport Tømmerhogst ute av kontroll

Dvinsky-skogen er et av de siste intakte skoglandskapene i den europeiske delen av Russland.

Den er hjem for store hornugler, jerv, bjørn og truede plante- og dyrearter. Men hvis vi ikke handler nå, kan Dvinsky-skogen være borte om 10 år.

Russlands skoger ender som pappkrus

D

en russiske delen av taigaen, ligger fjernt fra de fleste europeeres bevissthet. Derfor er det sikkert de færreste som er klar over at serviettene, engangskrusene og melkekartongene vi bruker, kan stamme fra et tre som i over 100 år har vokst i den russiske taigaen.

Det er særlig etterspørselen etter tre- og papirprodukter fra europeiske og amerikanske virksomheter som driver frem ødeleggelsen av taigaens siste intakte skoglandskaper. Dette er produkter som følger med når vi kjøper varer, som emballasje eller en kopp kaffe til

å ta med, og som deretter havner direkte i søppelbøtta.

Dvinsky-skogen ligger i Arkhangelsk-regionen, i den europeiske delen av Russland. Etter en Greenpeace-kampanje i 2001 og flere års forhandlinger med tømmerindustrien og de regionale myndighetene, kom deler av skogen i 2011 på myndighetenes liste over områder som skal fredes. Men så gikk fremskrittene i stå.

– Dvinsky-skogen er fremdeles ikke fredet. Tømmerindustrien bruker sine lobbymuskler til å legge press på de regionale myndighetene for å få dem til å trekke seg fra avtalene, slik at industrien kan fortsette raseringen av skogen. Og det virker som om de

10 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

Russlands skogforvaltning kan best beskrives som gruvedrift etter tømmer.

regionale myndighetene er redde for å komme i veien for industriens interesser, sier Anton Beneslovskiy, skogsmedarbeider for Greenpeace i Russland.

Russland er det landet der intakt skog i det nordlige skogbeltet forsvinner raskest. I perioden 2000–2013 ble det i Russland ødelagt intakte skogområder med et samlet areal som er over fire ganger så stort som Norges. Det skyldes ikke minst dårlig og mangelfull skogforvaltning.

– Russlands skogforvaltning kan best beskrives som gruvedrift etter tømmer. Myndighetene tillater at selskapene rydder skogen fullstendig i et område og så rykker videre til det neste. De holder ikke engang

igor podgorny

greenpeace

igor podgorny

I intakte skoglandskaper lagres store mengder karbon i selve jorden. Når skogen ryddes og jorden i skogen forstyrres, frigis karbonet til atmosfæren.

Anton Beneslovskiy er skogmedarbeider for Greenpeace i Russland ogarbeider blant annet med å lære opp lokalbefolkningen i å bekjempe skogbranner.

markus mauthe

Gaupe.

Derfor er intakte skoglandskaper så viktige Hugget ned i 2000 Hugget ned i 2008 Hugget ned i 2016 Dvinsky-skogen i 2016 Foreslått skogreservat

Kart over Dvinsky-skogen.

og melkekartonger i Europa tømmerindustrien ansvarlig for gjenplanting av områdene. Det er en kortsiktig strategi som gjør at selskapene stadig rykker lenger og lenger inn i de intakte og verneverdige skoglandskapene, forteller Alexey Yaroshenko, leder for Greenpeaces skogkampanje i Russland.

Greenpeace oppfordrer nå store internasjonale selskaper til å legge press på sine leverandører for å stoppe fellingen av intakte skogområder.

– Selskaper som bl.a. SCA (Svenska Cellulosa Aktiebolaget), som produserer Libero-bleier og Libressebind, Stora Enso, PepsiCo og Nestlé kjøper papirmasse fra leverandører som opererer i området. De bør ta ansvar for at deres produkter ikke

er skyld i avskoging av intakte skoglandskaper. Hvis leverandørene ikke vil forplikte seg til det, må de slutte å handle med dem, sier Erika Bjureby prosjektleder for Greenpeace’ globale skogkampanje.

– Vi har før sett at det virker når vi forteller historien om store og kjente selskapers forbindelser til ødeleggelse av miljøet. Det gjør folk sinte og får mange til å engasjere seg og stille krav til selskapene og ikke minst bidra til å spre historien.

Kjente selskaper ønsker ikke å bli forbundet med ødeleggelse av skoger, derfor er selskapenes samfunnsansvar et viktig alternativ når myndighetenes reguleringer svikter, sier Erika Bjureby. ●

Store sammenhengende og urørte skogområder som ikke bærer preg av menneskers forstyrrelser som f.eks. tømmerhogst, kalles intakte skoglandskaper. I intakte skoglandskaper lagres karbon i både trær og planter og i selve jorden. Urørte skoger er også mest motstandsdyktige overfor klimaendringer og skogbranner.

Samtidig er de viktige for at mange av skogens opprinnelige plante- og dyrearter skal overleve. Nesten halvparten av verdens gjenværende intakte skoglandskaper ligger i det nordlige skogbeltet.

Skogen og klimaet Siden slutten av siste istid er enorme mengder karbon blitt sugd opp fra atmosfæren og lagret i skogens planter, jord, permafrost, våtmarker og torv. Det gjør det nordlige skogbeltet til landjordens største karbonlager. Når skog ryddes, er det ikke bare trærnes karbon som frigis. Også jorden forstyrres, og det siver drivhusgasser ut i atmosfæren.

Særlig i Russland er skogbranner en annen stor trussel mot skogene og klimaet. Når tømmerindustrien trenger inn i hittil urørte skog­ områder, følger andre etter. 87 % av skogbrannene er startet av mennesker.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2017 • 11

Rapport Tømmerhogst ute av kontroll

2,8 %

av det nordlige skogbeltet er vernet – landene har lovet at 17 % skal være vernet i 2020.

”Vi har ikke råd til å miste disse skogene”

på å bruke tre til bygging av hus og møbler, som jo holder i mange år, eller om vi bruker det til engangsprodukter, enten det er papir, kartong eller biodrivstoff.

– Det nordlige skogbeltet er landjordens største karbonlager. Vi Store skogområder i det nordlige skogbeltet ryddes har rett og slett ikke råd til å miste hvert år for å produsere emballasje. Folkelig press kan denne skogen hvis vi skal lykkes med å bremse klimaendringene. Skogen bidra til å stoppe skogsmaskinene. er også hjem for flere forskjellige urbefolkninger som har en levemåte mer internasjonal tilnærming. roduksjonen av og en kultur som er tett knyttet til – Det nordlige skogbeltet er ett papirmasse til kartong skogen, for eksempel samene her i stort økosystem som er viktig for og papp er i rask vekst.

Norden. Og den er hjem for et fantashele planeten. Dets skjebne blir Dette er en utvikling tisk biologisk mangfold av dyre- og bestemt av alle regjeringene i regiosom gjenspeiler både plantearter, sier Matti Liimatainen. nen og av tømmerindustrien som det voksende globale – Jeg har tro på at det vil opererer her. Industrien forbruket av hverdagsprodukter lykkes. I de 20 årene jeg har er global, akkurat som og endrede forbruksmønstre, der arbeidet for å få vernet disse forbruket av produksærlig vi i de rike landene kjøper skogene, har det skjedd en tene. Derfor står vi også flere og flere produkter over nettet rekke fremskritt. En ting sterkere når vi arbeider som pakkes inn i papp før de sendes er at landene i regionen har sammen på tvers av til oss. skrevet under på konkrete – Gamle trær har i hundrevis av år landegrensene, sier Matti Matti Liimamål for å verne skogene og tatt opp og bundet CO₂ fra atmosfæ- Liimatainen. tainen er skogdet biologiske mangfold.

– Vi arbeider for at det ren. Når man hogger trærne og lager medarbeider for Greenpeace Nå mangler vi bare at de setraskest mulig kommer produkter av dem som er beregnet i Finland. ter de fine ordene ut i livet. flere vernede områder. I på å bli brukt bare én eller noen – Folk generelt blir mer dag er kun 2,8 % av skofå ganger før de havner på avfallsog mer bevisste på klimaendringen formelt vernet. Det er langt fra forbrenningsanlegget, frigis CO₂ nok, og svært langt fra regjeringenes gene. Det er derfor viktig å få spredt nesten med det samme. Det er et kunnskapen om hvor mye skogene løfter om at 17 % skal være vernet kolossalt klimaproblem, sier Matti innen 2020. Det er også behov for en også betyr for klimaet. Mange engaLiimatainen, skogmedarbeider for sjerer seg allerede og vil gjerne være bedre forvaltning av skogene, slik Greenpeace i Finland. med på å legge press på regjeringer at det ikke er tillatt å rydde store Etter å ha arbeidet i mange år for å og selskaper. Det gir meg håp, for vi verne skogene i det nordlige skogbel- områder helt. Og så må vi foreta trenger et folkelig press for å få dem en kritisk gjennomgang av hva vi tet med utgangspunkt i de enkelte til å handle. ● bruker tre til. Det er stor forskjell landene, har Greenpeace nå valgt en

P

4

Hva du kan gjøre Tre er et fantastisk materiale, som kan brukes til en rekke ting.

Et pent møbel eller en bygning kan holde i mange år.

Men miljøet og klimaet betaler en høy pris for engangsprodukter.

Her er noen ting du kan gjøre i din hverdag for å passe på skogene:

●1

Unngå engangs­produkter når det finnes en mer bærekraftig løsning.

Bruk f.eks. keramikk, glass og porselen istedenfor engangskopper og papp­ tallerkener.

●2

12 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

Se alltid etter gjenbrukspapir når du trenger papirprodukter.

●3 ●4

Sorter avfall, og sørg for at papir og papp ­kommer til gjenbruk.

Skriv under for å verne Dvinskyskogen i Russland: www.sosdvinsky.org

Skogkaribuen lever i det nordlige Canada og Alaska. Bestanden har falt dramatisk de siste årtiene.

Greenpeace har dokumentert at tømmergiganten Resolute har ryddet skog i områder som er viktige for karibuens overlevelse.

Resolute har svart på kritikken ved å anlegge sak.

markus mauthe

Tømmergigant vil lukke munnen på Greenpeace Resolute Forest Product, Canadas største selskap innen skogprodukter, saksøkte i fjor Greenpeace for 1,6 milliarder kroner for ærekrenkelse. Det kom i tillegg til et tidligere saksanlegg mot Greenpeace Canada.

Hva handler sakene om?

Greenpeace har opp gjennom årene dokumentert flere hull i Resolutes påstander om bærekraft. Blant annet skogrydding i viktige leveområder for den sårbare skogkaribuen, manglende samtykke til felling av trær på territoriet til urfolk, manglende innsats for å bevare verneverdig skog og misvisende miljø­ merking av papirprodukter.

Resolute valgte å svare med rettssaker for å skremme Greenpeace til å trekke tilbake kritikken. De to saksanleggene retter seg mot samme kampanje. Men det siste, som foregår i USA, forsøker å få anklagen til å passe inn under en amerikansk lovgivning som opprinnelig ble fastsatt for å slå ned på mafia­ aktiviteter. I søksmålet likestilles helt vanlig miljøarbeid som kriminelle aktiviteter som bedrageri og utpressing.

Hva kan konsekvensene av disse sakene bli?

For det første må de ses i en større sammenheng. Store sel­ skaper har de siste årene i stigende grad brukt sin økonomiske makt til å undertrykke ytringsfriheten ved å anlegge saker som primært handler om å skremme eller utmatte kritikerne.

Resolute bruker faktisk et advokatfirma som tidligere er blitt brukt av Donald Trump for å skremme kritikere. Saksutfallet kan påvirke om flere selskaper inspireres til å bruke samme taktikk overfor medier, privatpersoner og organisasjoner som kritiserer dem.

For det andre er saksanleggene så store og omfattende at de kan true Greenpeace som organisasjon. Vi risikerer ikke bare en milliardregning, men at alle våre aktiviteter – fra etterforskning til informasjonskampanjer og innsamling – blir dømt som kriminelle.

Vi har selvfølgelig ikke tenkt å la det skje. Vi kommer til å forsvare oss mot de falske påstandene og kjempe for vår og andre organisasjoners rett til å ytre seg fritt og kritisk. ●

Tett på Charlie Holt Stilling: Juridisk rådgiver i Greenpeaces internasjonale juridiske enhet. Arbeider med rådgivning i forbindelse med kampanjer innen klima, skog og kjemi. Greenpeaces internasjonale juridiske enhet består av sju medarbeidere som fokuserer på saksanlegg ved saker om miljøødeleggelse, på å gi råd om risikoer og løse juridiske spørsmål. Den juridiske enheten er også en sentral del av Greenpeace sitt arbeid med det norske klimasøksmålet.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2017 • 13

Norge Plastforurensning truer livet i havet Lik Greenpeace på Facebook: facebook.com/greenpeacenorge/

Plastforurensning er en trussel mot livet i havet. Plasten dreper årlig 1 million sjøfugl og 100 000 andre sjødyr. Dyr kan vikle seg fast i søppel som flyter rundt, som for eksempel fiskegarn, eller de kan forveksle plasten med mat og spise den.

Siden dyrene ikke kan bryte ned plasten fylles de da opp av den, og dør av sult. Akkurat slik man så med gåsenebbhvalen som ble funnet utenfor Bergen med magen fylt opp av 30 plastposer.

Med tid brytes plast ned til mikroplast, plastbiter mindre enn 5 mm.

Det betyr at plastposer, plastflasker og annet plastavfall i havet brytes ned til mikroplast. I tillegg finnes det kilder som direkte forårsaker mikroplastforurensning.

Sjøfugl kan kveles eller vikler seg inn i plast fra havet.

Gummigranulat i kunstgress er den nest størst kilden til dette i Norge.

Man finner også mikroplast i husholdningsprodukter som tannpasta og ansiktsrens.

Mikroplasten er en

pierre gleizes

Hvert år forurenses havet med 8 millioner tonn plast. Det tilsvarer 5 lastebillass i minuttet, året rundt.

tilsvarende trussel for de små dyrene i havet, som plastposene er for hvaler.

I tillegg bringer mikroplasten med seg miljøgifter inn i næringskjeden, og vi vet ikke hvordan det påvirker oss menne-

sker eller livet i havet. For å beskytte livet i havet må vi stopp plastforurensningen av det. Denne våren skal Stortinget bestemme hva Norge videre skal gjøre med dette problemet. ●

Spør Eli Har du spørsmål om vårt arbeid eller hvordan du kan støtte oss, er du alltid velkommen til å ta kontakt! Skrive til Eli på e-post: info.no@greenpeace.org eller ring på telefon: 22 20 51 01 alle hverdager mellom klokken 09.00 og 15.00.

Hei Vidar, Takk for din henvendelse, og tusen takk for din støtte.

Dersom du ønsker at vi skal sette opp din støtteavtale med et nytt kontonummer finnes det to alternativer: vi kan enten sende deg en ny AvtaleGiro-blankett som

14 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

fylles ut og sendes til oss, eller du kan ringe oss så legger vi inn ditt nye kontonummer og gir deg et nytt KID-nummer som du kan bruke til å sette opp din støtteavtale i nett­banken.

Har du fått ny adresse, e-postadresse eller tele-

fonnummer kan du ringe oss, sende oss en e-post, et brev eller bruke skjema for adresseendring på vår nettside. Vi setter stor pris på å få din oppdaterte kontaktinformasjon.

Vennlig hilsen, Eli

Hva kan jeg gjøre?

Skriv under og krev at Norge viser lederskap for å stanse plastforurensningen av havet: www.greenpeace. no/mikroplast.

Bidra til et renere hav: www.greenpeace.no/plast

SPØR DU OG ELI, SÅ!

22 20 5 1 01 åsm und gra vem

Hei Eli! Jeg støtter Greenpeace månedlig, men jeg har nå byttet bank. Hva gjør jeg for å fortsette min støtte? Jeg skal også flytte, kan jeg melde fra om flytting til deg?

Hilsen Vidar

Følg oss på Twitter: @GreenpeaceNorge

Vi har alltid behov for frivillige i Greenpeace Norge!

Finner ut mer på: www. greenpeace.no/frivillig

Visste du at du kan inkludere Greenpeace i testamentet ditt? Mange givere i Norden gir et bidrag til Greenpeace i sitt testament. Ta kontakt med Eli!

Portrett

For oss er den gode samtale viktig

Greenpeace Besøksadresse: Sandakerveien 24 C, E1 0473 Oslo Postadresse: Postboks 33 Torshov, 0412 Oslo

sarah pettersen

D

u har kanskje snakket med en fra vårt team allerede?

Kanskje de ga deg mer informasjon om våre løpende kampanjer? Og de takket deg for din støtte til oss: fordi uten deg hadde vi ikke eksistert.

Royce, Anna og Pål deler sin innsikt med oss...

Redaksjonen: Kristine Clement Sarah Pettersen Sanna Kuusisto Irina Heinonen Charlotta Johansson Mads Fisker Annika Wickman E-post til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Vårt dedikerte telefundraising-team: Royce, Anna, og Pål.

Våren 2017

Et blad til deg som støtter Greenpeace

#1/2017

North Dakota

Anna: Jeg studerer deltid på nmbu for å bli biolog.

Arktisk olje: Fra domstoler til kajakker på havet

will rose

I mars satt 12 aksjonister av gårde ut i Rystraumen nær Tromsø i røde og gule kajakker for å stanse oljeriggen «Songa Enabler». Oljeriggen var på vei ut i Barents­havet for å lete etter olje for Statoil. I en av Nord-Norges sterkeste tidevannsstrømmer, forsøkte aktivistene å stanse den kolossale oljeriggen. Til tross for at riggen kom seg forbi aksjonistene og ut i Barentshavet var aksjonen høyst nødvendig for å nå målet om full stopp av oljeboring i Arktis. Et oppdrag vi kjemper for både på havet og i domstolene.

Utfordrer tømmer­ industriens vante gang

Nyheter

NYE OPPDAGELSER KAN ENDRE VÅR FORSTÅELSE AV AMAZONAS

SIDE 10–11

SIDE 4

På tide å stå opp for våre barn og fremtidige generasjoner

TR

Hvilken valg tar du i hverdagen for å bli miljøbevisst?

Hva gjør du i tillegg til jobben hos Greenpeace?

Royce: Jeg liker å holde meg fysisk i form ved å bruke min egen kropp som vekt, for å oppnå styrke og kjerne balanse.

Det er moro og utfordrende!

Pål: Jeg nyter å gå tur med min partner. Vi bor i Oslo, og Nordmarka er så nærme at vi bruker tid på å utforskere Sørkadalens høyeste klipper: Hvor vi føler at vi er toppen av verden! ●

T PÅ 100 % YK PIR

Pål: Jeg er bevisst på maten jeg spiser og samt resirkulering av avfall.

Jeg benytter også kollektivtransport for å komme meg rundt.

Alle disse små handling er med på å skape en grønnere hverdag for meg.

SIDE 2

S PA

grønnere fremtid. Og jeg liker å høre våre givere sine refleksjoner og tanker.

Royce: Jeg liker å snakke med givere om kampanjer som vi har i fokus. Jeg er en veldig positiv og utadvendt person og det gir meg energi og glede å snakke med forskjellige mennesker.

NORDISK INVESTORER TREKKER SEG FRA OLJELEDNING

DB

I kuldegrader padlet aktivistene i kajakker ut i Rystraumen.

Ansvarlig redaktør: Sarah Pettersen

NE

Anna: Jeg få sjansen til å snakke med veldig interessante mennesker som støtter Greenpeace.

Jeg har hatt mange flotte samtale med givere som er svært kunnskapsrike og forpliktet til arbeidet vårt. Jeg har snakket med mennesker i alle aldre som jobber i diverse sektor og industrier og jeg er takknemlig og glad for muligheten til å lære enda mer av/fra dem.

Pål: Jeg liker at jeg kan spre et viktig budskap til våre givere om en

Greenpeace Action # 1 2017

RY

TBA

UK

Hva liker du best med ditt arbeid hos Greenpeace?

Telefon: 22205101 info.no@greenpeace.org www.greenpeace.no

R T G JE N

BR

– FRA HAVET TIL RETTSSALEN FOR Å STANSE ARKTISK OLJEBORING

SIDE 6–7

SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN

ARKTIS FOR BARN MIDTSIDEN Din støtte gjør en forskjell. Verden

rundt. Hver dag.

Forsidebilde: Halvard Raavard i et kajakk i Rystraumen Foto: Will Rose Alle bilder i dette magasinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt.

www.greenpeace.no Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag • Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og holde deg oppdatert

Papir og miljø Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2017 • 15

Avsender: Greenpeace Pb. 33 Torshov 0412 Oslo

action • et blad fra Greenpeace • våren 2017

Verden rundt: Dine penger kommer til nytte!

USA

EU

Stå i mot

Borgerinitiativ mot glyfosat

●2

●

Greenpeace har sammen med 37 andre organisasjoner fra hele Europa startet et europeisk borgerinitiativ for å samle inn 1 million underskrifter for et forbud mot verdens mest solgte sprøytegift glyfosat, som er det aktive stoffet i Roundup. Stoffet mistenkes for å være kreftfremkallende.

1

Greenpeace markerte USAs nye presidents første uke i Det hvite hus med et stort banner med teksten ”Stå i mot”. På rekordtid har Trump gjort alt i sin makt for å skade miljøet og menneskerettighetene. Allerede i sin første uke gjenopplivet han de to omstridte oljerørledEnormt banner ningene Dakota Access Pipeline over Det hvite hus. og Keystone XL, som Obama hadde stoppet etter massive 5 protester fra 2 3 5 blant annet 1 indianske grupper.

London/Indonesia

4 3

Brasil 6

Canada/Norge Munduruku-folket krever aner­ kjennelse av sine landrettigheter.

Krav om anerkjennelse

●62

290 munduruku-kvinner, -menn og -barn dro i november til Brasils hovedstad for å få landets justisdepartement i tale og kreve offisiell anerkjennelse av sine rettigheter til det området i Amazonasregnskogen der de og forfedrene har bodd i mange hundre år. Brasil planlegger en rekke demninger som vil oversvømme og ødelegge store deler av området.

Statoil sier farvel til tjæresand

●54

Statoil trakk seg i desember fra utvinning av tjæresandolje, et av de mest miljø- og klimaskadelige fossile brenslene. Greenpeace har sammen med WWF, Den norske kirke og mange andre arbeidet for dette siden Statoil kjøpte tjæresandfeltene i Canada i 2007.

●6

Europas største bank, HSBC, har lovet å stoppe med å finansiere palmeoljevirksomheter som ødelegger regn­ skoger og torvområder.

Over 200.000 underskrev og bidro til å legge press på bankgiganten etter at Greenpeace i januar ga ut rapporten Dirty Bankers, som setter fokus på HSBCs forbindelser til palmeoljeindustrien.

Vest-Afrika

På patrulje med myndighetene

4 ●

I hele vår er Greenpeace-skipet Esperanza i Vest-Afrika for å dokumentere konsekvensene av særlig utenlandske kjempetråleres overfiske, og for å samarbeide med lokale myndigheter i flere vestafrikanske land om å patruljere deres farvann for å spore opp fartøyer som driver ulovlig fiske.

FANTASTISK NYHET FOR MILJØVENNLIG TØY: GORE-TEX FARVEL TIL PFC

SIDE 4

rden rundt. Hver dag.

Din støtte gjør en forskjell. Ve

foto: ken cedeno (usa) john novis (london/indonesia) pierre gleizes (vest-afrika) otávio almeida (brasil)

Bankgigant sier nei til skogrydding