FRIVILLIG lag og foreninger i Gran Kommune

FRIVILLIG

LAG OG FORENINGER I GRAN KOMMUNE

MED FOKUS PÅ

FRIVILLIGHETEN

I Gran er vi mange som stiller opp frivillig til dugnad, til ukentlige øvelser og treninger, sesongarbeid og store årlige arrangementer. Sammen bidrar vi til et rikt kultur,- idretts,- og fritidstilbud i bygda vår. Takk til alle som stiller opp, uke etter uke, år etter år. I avisen kan du lese mer om et utvalg av Grans lag og foreninger, og du kan finne ytterligere informasjon på nettsiden https://gran.foreningsportal.no/

FRIVILLIG

2022 er Frivillighetens år og en utmerket anledning til å løfte fram alt det viktige lagarbeidet som også preger vår kommune. Nå skal vi takke alle som står på for lokalsamfunnet vårt og synliggjøre det mangfold av lag og foreninger som vi alle kan velge og vrake iblant. For bare i vår kommune er det registrert cirka 200 ulike lag og foreninger – og alle tar gjerne imot flere medlemmer!

Frivillighet er så mye og fyller mange ulike behov. Noen er rene interessefellesskap, andre har klare sosiale formål, aktivitetsfremmende formål eller ideelle formål. Felles for dem er økt trivsel, livskvalitet og mening for de som deltar - og i sum utgjør de en stor og uerstattelig samfunnsverdi. Det er en imponerende innsats som legges ned for at lokalsamfunnet vårt skal være et godt sted å bo og befolkningen vår skal ha en meningsfull fritid. Oftere enn vi kanskje tenker over bidrar frivilligheten også til utvikling. Det tas ansvar og initiativer som gir nye tilbud og opplevelser som beriker oss alle.

Det vil bli en viktig oppgaver framover å legge enda bedre til rette for et godt samspill mellom kommunen og frivilligheten. Det er viktig for frivilligheten at det offentlige er en god tilrettelegger – og det er viktig for kommunen at frivilligheten kan bidra til at velferdssam-

funnet kan utvikles videre selv om tidene vars les å bli trangere.

Men nå skal frivilligheten feires og løftes fram og jeg vil rette en stor takk til de kreftene som sammen står bak denne unike avisa. Kjære leser; La dere imponere og inspirere. Kanskje finner du et nytt fellesskap som passer deg?

Randi Eek Thorsen Ordfører

BAKGRUNN FOR FRIVILLIGAVISEN

I mars 2022 ble registrerte lag og foreninger i Gran invitert til en samling. Målet var å snakke om mulige måter å markere frivilligheten i Gran i forbindelse med Frivillighetsåret.

Cirka 30 lag og foreninger møtte. Sparebankstiftelsen og Gran kommune var representert, og informerte. Det ble presentasjoner og diskusjoner. En oppsummering av møtet viste at ingen av de fremmøtte lag og foreninger hadde tid eller kapasitet til å lage en stor «fellesmarkering». Noen hadde allerede planlagt egne markeringer.

Det kom forslag om å lage en «avis» som skulle vise mangfoldet av foreningers aktiviteter i Gran. Man ønsket at denne avisen skulle distri bueres til alle husstander i Gran, samt å lage en digital utgave. Det var også ønske om å få økt bruk og synlighet av foreningsportalen i Gran.

Foreningsportalen (www.gran.foreningsportal.no) er et utmerket «verktøy» for lag og foreninger for å vise hva de har av aktiviteter og arrangementer. Sparebankstiftelsen Gran ønsket å bidra til at en frivilligavis kunne bli en realitet, og at enda flere bruker Gran foreningsportal.

Det er mange flotte lag og foreninger i Gran. Det var dessverre ikke tid og plass til å lage intervju med alle, men redaksjonen gjorde et utvalg etter beste evne. Det vil glede oss meget, hvis enda flere i Gran, blir fristet til å bli med i lag og foreninger.

Øyvind Haslestad Leder Gran Frivilligsentral

- ET SUPPLEMENT

- En frivilligsentral skal ikke være en konkurrent til andre frivillige organisasjoner. Vårt mål er å være et supplement til foreninger og organisasjoner i egen kommune. Strategien til stiftelsen Gran frivilligsentral sier følgende: Gran frivilligsentral skal være et medmenneskelig kraftsenter for innbyggere og frivillige i Gran kommune. Vi skal være med på å styrke folkehelsen.

Disse ordene kommer fra Øyvind Haslestad og Marianne Orvang som drifter Lidskjalv og Trivselshuset. Stedene eies av stiftelsen Gran frivilligsen tral, og brukes av mange lag og foreninger. Haslestad er leder i hundre prosent stilling i Gran frivilligsentral og styrer driften ved Trivselshuset i Brandbu. Or vang har tilsvarende jobb i halv stilling ved Lidskjalv i Gran.

Gran frivilligsentral er en av 481 frivilligsentraler i Norge. Gran frivilligsentral er en stiftelse, mens de i andre kommuner kan være kommunalt drevet. Gran frivilligsentral samhandler godt med Gran kommune og i kom munen er det for tiden registrert nærmere 200 lag og foreninger. Mange av disse er registrert i foreningsportalen som ble etablert i 2019. Gjennom denne

gis det fortløpende informasjon om arrangementer og tilbud. (se www.gran.foreningsportal.no)

Gjennom foreningsportalen kan lag og foreninger selv legge inn informasjon som er viktig for medlemmer og andre, eksem pelvis arrangementer.

FRIVILLIGHETENS ÅR

- Hvilke arbeidsoppgaver har en ansatt i Gran frivilligsentral?

- Vi engasjerer og følger opp frivillige og legger til rette for arrangementer og frivillighet. Vi samhandler med andre lag og foreninger og skal være et bindeledd mellom frivillighe ten og kommunen. Her skal vi skape møteplasser mellom mennesker på tvers av politikk, religion og kultur og ikke drive med aktiviteter som andre lag og foreninger har på programmet. Vi ønsker å formidle de

LAG OG FORENINGER

TRYKK: Amedia Trykk Lillestrøm

Telefon:

Amedia DESIGN OG LAYOUT: thure-trykk.no FORSIDEFOTO: Fotograf BT Stokke

GRAN KOMMUNE

SYKKELTUR: Under markeringen av Frivillighetens år hadde Gran frivilligsentral sitt arrangement sammen med frivilligsentralene i Lunner og Jevnaker. Her har noen av de frivillige tatt med seg gjester på sykkeltur fra Tverrsjøstallen til Harestua. Foto: ØYVIND HASLESTAD

TIL ANDRE FRIVILLIGE ORGANISASJONER

som etterspør aktiviteter til eksisterende lag og foreninger. 2022 er valgt ut som frivillighetens år, og i den anledning har frivilligsentralene i Norge sine egne markeringer, som i Gran kommune var 18. juli.

- Hvordan var opplegget for frivillighetens år i Gran?

- Vi samarbeidet med Lun ner og Jevnaker som er de to andre frivilligsentralene på Hadeland. Vi hadde en sykke letappe fra Tverrsjøstallen til Harestua hvor vi kjørte en syk kel med en vogn foran hvor det er plass til to personer. Nærmere 100 personer fra lag og foreninger deltok på turen. Underveis på reisen var det oppvisning med et brassband og et spellemannslag pluss andre typer underholdning. Sanitetsforeningene stilte opp og det var seniordans og servering da vi kom frem. Arrangementet ble særdeles vellykket, sier Marianne Or vang og Øyvind Haslestad.

GODT VOKSNE

- Hva er en typisk frivillig?

- Det er gjerne en person over 70 år som vil gjøre noe for

andre. Vi ønsker å rekruttere flere ny-pensjonister og unge uføretrygdete som fortsatt har noe restarbeidsevne. De som jobber for oss er veldig engasjert i oppgavene, men vi trenger flere. Noen ganger blir det mye på den enkelte. Motto til våre frivillige er: «Den største gleden vi frivillige kan ha, er å gjøre andre glad».

- Hvordan oppleves det å drive frivillig arbeid?

- Mange av de som deltar i Gran frivilligsentral har vært med en stund og vi får tilbakemeldinger på at man har det moro, treffer andre mennesker, knytter nye bekjentskaper og at man føler glede ved å hjelpe andre, altså en «vinn-vinn situasjon»

FLERKULTURELT

I samarbeid med flyktning kontoret og voksenopplæ ringen på Roa tilbyr Gran frivilligsentral forskjellige arrangementer for innbyggere med flerkulturell bakgrunn, for å knytte dem nærmere folk og aktiviteter i bygda. De siste årene er det gjennomført flere arrangementer i samarbeid med flere foreninger, for ek

sempel «Jul i Norge» som viser tradisjonell norsk julefeiring, samt en sommerfest.

- Hver onsdag har vi organisert en språkkafe ved Gran bibliotek ledet av Suaado Amin fra Somalia, som snakker flere språk. På spåkkafeen deltar flere frivillige. Her tar vi opp temaer som likestilling, barneoppdra gelse og organiserer leksehjelp for dem som har behov.

TUR OG RYDDING

Flere frivillige stiller opp som besøksvenner hos personer som ikke har så stort nettverk og som ønsker besøk enten hjemme eller på institusjoner. Er det praktisk mulig inviteres personen ut på tur. To ganger i uken kjøres det mat rundt i hele Gran kommune av frivillige. De leverer ut middag til eldre og uføre som ønsker det. Maten blir hentet på Marka helse- og omsorgssenter og kjørt ut til den enkelte. Det hender også at noen ønsker å låne bøker på biblioteket. For denne gruppen har vi utkjøring en gang i måneden.

- Har dere andre aktiviteter?

- Vi rydder søppel i Vassenden og Brua. Her er behovet stort. Folk har lett for bare å kaste langs veien det de ikke har bruk for. Etter en ryddetur har vi med mange sekker med søppel tilbake. Årlig deltar vi i forbin delse med Elvelangs i september hvor vi er med på tilrettelegging med utstyr som eksempelvis fakler og griller, samtidig som vi er med på oppryddingen.

Gran frivilligsentral har også et frivillig brannvernsteam som kommer på hjemmebesøk for å sjekke brannsikkerheten i husene til dem som ønsker. De frivillige har fått opplæring fra brann og redningstjenesten.

Gran frivilligsentral bidrar også i forbindelse med plan-

legging og tilrettelegging av den årlige TV-aksjonen. I år går innsamlede midler til Leger uten grenser.

EN VANLIG UKE

Selv om mye skjer ute i kommunen er det Lidskjalv og Trivselshuset om er base for arrangementene. Slik ser en helt vanlig uke ut i husene: - Lidskjalv er i bruk hver dag, med møter og et arrangement for APO-klubben for funksjonshemmede på mandager. Hver tredje tirsdag i måneden er det seniorforum, mens gå-gruppen er på tur hver uke. Vi har også besøk av en håndarbeidsgruppe, forteller Marianne Orvang.

Onsdag er det ungdomsarena og arrangementet «Duer’n», som er ti år i år, og er blitt et populært samlingstreff for eldre, men som er åpent for alle aldre. Her er det servering av mat og eventuelt sang, musikk eller foredrag. Egenandelen for denne dagen er 50 kroner.

- På torsdager har vi besøk av Gran seniordans og Mannskoret KK. Vi arrangerer og rusletur med «nogo attåt», som i praksis er rydding av søppel med kaffekos etterpå. Fredager er det gubbefrokost mens det er ungdomsarena annenhver

uke og Gladtreffen siste fredag i måneden, sier Marianne Orvang.

På Trivselshuset er det LHLtrim hver mandag i tillegg til at Vigga vers- og visevenner har øvelse. «Duer’n» foregår på tirsdager med sang, musikk og foredrag. Tirsdagskveldene har Brandbu bygdekor øvelse, og noen tirsdager har Brandbu sa nitetsforening samling. Annen hver tirsdag ettermiddag er det håndarbeidsgruppe for unge.

- Brandbu seniordans danser på onsdager, Noen onsdager har Civitan og Brandbu pensjo nistforening møter. En gang i måneden arrangerer diakonene formiddagstreff i sørstua. På torsdager er det stavgang og yoga. Annenhver torsdag har seniornett opplæring på bruk av data. Fredager har vi Bowls, et morsomt ballspill ikke helt ulikt boccia og som krever stor golv plass. Dette er en fin aktivitet for alle uansett funksjonsnivå.

Informasjon om aktiviteter legges ut på hjemmesiden til Gran frivilligsentral, Facebook, Foreningsportalen, samt at det trykkes opp informasjon for utdeling.

- Kom og bli med sier Marianne Orvang og Øyvind Haslestad.

KAFFE OG KAKER: Hver tirsdag inviterer Gran frivilligsentral til «Duer’n» på Trivselshuset i Brandbu, hvor de gjennomfører samme opplegg som på onsdager ved Lidskjalv i Gran. Noen ganger står underholdning på programmet, som her med trekkspill og sang. Foto: ØYVIND HASLESTAD

SJEFENE: Marianne Orvang er engasjert ansatt i halv stilling på Lidskjalv i Gran, mens Øyvind Haslestad har fulltidsjobb som leder og med tilsvarende oppgaver ved Trivselshuset i Brandbu. Suaado (ikke på bildet) jobber to timer i uka med ansvar for språkkafe. Foto: ARVID HOLMLUND

GJØR RENT: Det slenges altfor mye søppel i naturen og Gran frivilligsentral arrangerer ukentlig rusletur med «nogo attåt», det vil si å plukke søppel og drikke kaffe etterpå. Her har Mona Olsen fylt flere sekker bare på en lite tur. Foto: MARIANNE ORVANG

VIKTIG Å SPRE FUGLEGLEDE

Lokalavdelingen på Hadeland teller 120 medlemmer mens det i Norges 52 lokallag totalt er cirka 12 500 medlemmer. BirdLife Internasjonal har 115 medlemsland.

BirdLife Hadeland lokallag ble stiftet i 2014. Anne Gri Stenbråten Henriksen er ganske fersk som leder, men har vært i styret siden etablering både som revisor og kasserer for deretter å bli leder i 2020. Foreningen har medlem mer jevnt fordelt fra alle kom munene på Hadeland. For å øke interessen blant fugleinteresserte hadelendinger arrangerer BirdLi fe Hadeland Lokallag både turer, medlemskvelder og foredrag.

SPRE KUNNSKAP

- Ulike fugler foretrekker ulike biotoper. På våre medlemsak tiviteter blir deltagere kjent med hvilke arter som forventes å oppleve i de ulike områdene, og ikke minst hvilken tid av døgnet og periode av året. Noen liker myrlendt og vått terreng, mens andre foretrekker det tørt. Noen fugler liker seg best i barskog mens noen foretrekker løvskog.

Fuglene har tilpasset seg sine spesifikke leveområder og kan oppleves nesten alle steder, sier Stenbråten Henriksen.

Lokalavdelingen på Hadeland har vært opptatt av å spre fugle kunnskap til medlemmer og andre som liker å se på fuglene enten de sitter på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet eller befinner seg ute i terrenget.

- På medlemskveldene har vi hatt foredragsholdere som forteller om forskjellige arter eller tar for seg en spesiell fugl.

Vi har blant annet hatt perle uglekveld på dagsorden.

RØDLISTET

En viktig oppgave for BirdLife International er å ta vare på fuglearter og tilrettelegge leveområdene deres. Lokallaget på Hadeland tar også del i dette arbeidet ved ulike prosjekter med tilrettelegging for sårbare arter. Anne Gri Stenbråten Henriksen er ornitolog og har lisens til å fange og ringmerke de forskjellige fugleartene.

- Jeg gjør arts- og alders

bestemmelse og tar biometriske mål, som for eksempel å måle vekt og vingelengde. Ring merking er en vitenskapelig metode til forvaltningsmessig formål som bidrar til at vi kan følge bestandsutvikling, vite noe om leveområder, hekkeområder, og overvintrings steder i tillegg til å stadfeste artenes levealder.

40 prosent av alle fugleartene i Norge er rødlistet. Det står nå hele 93 arter på vår rødliste, noe som gjør Stenbråten Henriksen bekymret.

- Bestandene går ned og arter som vipe og åkerrikse er særlig utsatt. Men andre vanlige fugler som for eksempel vaktel, gulspurv, hønsehauk, taksvale og sanglerke er også truet. Derfor er det viktig at vi gjør en innsats for å bevare artene.

ØKONOMI GIR OSS RAMMER FOR Å GJØRE TILTAK

- For å gjøre en tilfredsstillen de jobb for fuglevern trenger BirdLife Hadeland Lokallag økonomisk støtte. Foreningen er glad for at det finnes mange

SÅS ER LYKKELIG SOM LITEN

Blant de 150 medlemmene i Søndre Ål Sportsklubb finnes alt fra unge rekrutter til verdensmester, norgesmester og kongepokalvinner.

- Vi har funnet vår plass i systemet og er lykkelig som liten. Søndre Ål Sportsklubb (SÅS) har i dag bare skiskyting

og langrenn på programmet, og det er helt fint for oss. Det er neppe realistisk at vi blir større, sier leder Espen Grina.

BRA SOM DET ER

Tidligere hadde SÅS et fotballag i 5.- og 6. divisjon. I dag er fotballgruppen nedlagt.

- Fotballen hører naturlig til i Gran Idrettspark, og det er riktig at Gran IL tar hånd om denne aktiviteten. Vi har ikke kapasitet eller frivillige nok til å drifte fotball i tillegg til de to vinteridrettene. Klubbhuset ble oppført da fotballen var den største aktiviteten i SÅS. Dette har vi nå pusset opp og modernisert med midler gitt av forskjellige stiftelser. Klubbhuset blir brukt for å skape liv i bygda vår, og leies ut i forbindelse med eksempelvis bryllup, konfirmasjoner og jubileer.

GODE SKISKYTTERE

Skiskyttergruppen er den mest tallrike i SÅS. De yngste årsklassene utgjør den største andelen av de aktive.

- Det er mange utøvere i aldersgruppen under 16 år. I årskullene fra 13 til 16 år har vi fire-fem utøvere som gjør det bra, blant andre 15 år gamle Ola Johnsrud. Av de øvrige vil jeg nevne 17-åringen

som er positive til arbeidet som nedlegges.

- Enkelte prosjekt støttes av Statsforvalteren ved tilskudd til kartlegging og tiltak, og til å dekke utgifter til transport og rapportskriving. Forskjellige stiftelser har bidratt til at vi har kunnet etablere tilrettelegging for fugleopplevelser som fugletårnet i Røykenvika.

Norsk Tippings grasrotandel er en viktig bidragsyter sammen med breddegave fra Sparebank1-stiftelsen og det generelle driftstilskuddet. Vi greier oss og fikk blant annet støtte fra Sparebankstiftelse DNB til innkjøp av håndkikkerter og teleskop til bruk ved medlemsaktiviteter i BirdLife Hadeland Lokallag, sier Anne Gri Stenbråten Henriksen.

Oskar Julsvik Kristoffersen og seniorløperen Oda Støen Kolkinn. Skiskyting er også en del av idrettsskolen for seks- til tiåringer i Gran IL. SÅS-lederen roser skiskytterentusiasten Kjell Erik Gisleberg for innsatsen han har lagt ned blant de yngste utøverne.

- Kjell Erik har vært både instruktør og tilrettelegger for rekrutter, nybegynnere og ungdomsskyttere. Jeg er ikke sikker på om klubben hadde vært der vi er uten hans innsats.

VERDENSMESTER

Vebjørn Sørum har med sine fantastiske prestasjoner satt

SÅS på idrettskartet, ikke bare lokalt, men i hele Norge.

- Vebjørn har gull i junior-VM og han er norgesmester for senior. I vinter vant han også kongepokalen og det er vi i klubben særdeles stolte av.

For å få det økonomiske til å gå rundt har klubben tidligere i høst hatt loppemarked og basar. Dugnader har det også vært mange av.

- Slik er det å drifte en liten klubb. Alle i bygda bidrar med det de kan, og jeg er sikker på at idrettslaget har vært samlende for hele Søndre Ål, sier leder Espen Grina.

- Målet vårt er å være et bindeledd mellom fugleinteresserte mennesker på Hadeland. Formålet er å spre kunnskap og fugleglede, sier leder i BirdLife Hadeland Lokallag, Anne Gri Stenbråten Henriksen.

NATTFUGL: Anne Gri Stenbråten Henriksen med et eksemplar av perleugle. Foto: PRIVAT

MESTER: Vebjørn Sørum er to ganger verdensmester i skiskyting for junior. Her er han på seierspallen etter gullmedalje i Osrblie i Slovakia i 2019. Foto: SIRI MORDAL

UNGE TALENTER: Søndre Ål Sportsklubb har mange skiskyttere i de yngste årsklassene, og klubbleder Espen Grina roser Kjell Erik Gisleberg (stående) for jobben han har gjort: Foto: PRIVAT

FRA BEATLES TIL SLAVEKORET

Nos Alter har et repertoar som strekker seg fra Yesterday og Beatles til Goodbye Yellow Brick Road av Elton John og Slavekoret av Guiseppe Verdi. Når dette blandete koret holder konsert må man også forberede seg på å få høre Hallelujakoret av Georg Friedrich Händel eller en vise av Halvdan Sivertsen.

- Vi er et temakor som det ikke går an å sette i noen bås.

Favorittsjangeren er popu lærmusikk hvor vi lager våre egne arrangementer, sier Per Almqvist som er leder for koret med nærmere 60 medlemmer.

Nos Alter er latin og betyr direkte oversatt «De andre».

Koret ble stiftet i 1992 og Monika Egeland Hammer er fast dirigent. Per Almqvist har vært med siden 2016

JUBILEUMSKONSERT

I anledning av at Nos Alter fyller 30 år i 2022 arrangerer de i november en jubileumskonsert på Folkvang på Jaren. Da skal de blant annet fremføre sanger som er innøvd siden starten.

- Jubileumskonserten fyller et konsertkonsept og skal inneholde sanger med kostymer.

Vi ønsker å gi tilhørerne et

tverrsnitt av det vi tidligere har laget i tillegg til at vi øver inn noen nyheter, som det gjerne tar tre-fire måneder å bli trygge på. Mens vi vanligvis fremfører åtte-ti sanger blir det denne gangen dobbelt så mange, sier Per Almqvist. Nos Alter er ikke et kor som stiller i dress og uni form når de synger offentlig.

- Vi tar oss ikke selv høytidelig og kan gjerne gå på scenen med kostymer av ulik art.

SYNGER MED PROFFENE Koronapandemien la en viss demper på kulturaktiviteter i Norge, og for Nos Alter var det ikke noe unntak. Før Norge ble nedstengt hadde man en konsert i Kultursalen på Gran sammen med Didrik Solli Tangen i 2018. Under pandemien laget de en musikkvideo over temaet Bohemian Rhapsody, og da lan

det åpnet igjen i vinter sang Nos Alter i Nicolaikirken sammen med Gunda Marie Bruce.

- Ettersom medlemmene vår stort sett kommer fra Gran og Lunner synger vi som regel på Hadeland. Men under et seminar i Fredrikstad arrangerte vi en spontankonsert ute på tor vet i Gamlebyen. Her fremførte vi fem-seks sanger og fikk etter

MED FOKUS PÅ KVINNEHELSE

- Norske Kvinners Sanitetsforening har hatt stor betydning for den norske folkehelsen. Mye av det foreningen startet med har blitt overtatt av det offentlige, og har vært til uvurderlig hjelp for norske kvinner.

Det sier Marit Torill Friskop Bjørnerud som er leder i Brandbu Sanitetsforening. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896 og har 43 000 medlemmer. Det finnes cirka 600 lokalforeninger i Norge og hver av disse er tilsluttet regioner. De seks foreningene i Gran tilhører Innlandet Vest.

Sanitetsforeningene har fylkesårsmøte hvert år, mens landsmøtet er hvert tredje år. Vestre Tingelstad Sanitetsforening, Gran Sanitetsforening, Brandbu Sanitetsforening, Bjoneroa Sanitetsforening, Tingelstadhøgda Sanitetsforening og Jaren Sanitetsforening har til sammen cirka 450 medlemmer. Lederne for de seks foreningene i Gran er i ovennevnte rekkefølge Kari Lette Pollestad Høghaug, Grethe Saug Borgedahl, Marit Torill Friskop Bjørnerud, Inger Sofie Luneng, Kari Tingelstad og Aud Teslow.

FELLES MÅL

- Vi jobber mot et felles mål, og samarbeider om arrangemen ter slik at vi ikke konkurrerer

med hverandre, sier Pollestad Høghaug, Friskop Bjørnerud, Borgedahl og nestleder i Brand bu Sanitetsforening Anne Lise Berg, som var til stede da denne reportasjen ble laget.

De fire sanitetskvinnene forteller at hovedfokuset er kvinnehelse, men at de også jobber for barn, unge og eldre, som eksempelvis skolene, lokalbefolkningen, organiserte idrettslag og 4H-bevegelsen.

- De seks sanitetsforeningene i Gran er selvstendige enhe ter, men Tingelstadhøgda og Brandbu samarbeider om en felles årlig frokost for Brandbu barneskole. Vi samarbeider alle om et felles prosjekt for russen hvor vi gir informasjon om vold og overgrep i nærmiljøet og hvordan man best kan ta vare på hverandre. Andre foreninger arrangerer julefrokost og jule grøt ved noen av skolene, sier Friskop Bjørnerud.

ØKONOMISK STØTTE

Sanitetsforeningene i Gran har bidratt med penger til diverse prosjekter, eksempelvis mat

kasser til mennesker som har behov. Under koronapande mien ble det i Gran kommune delt ut 125 000 kroner til slike formål. De lokale foreningene sender også penger til Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsfond.

- Sanitetsforeningene leverte også et skikkelig bidrag under koronapandemien. Vi sydde 400 smitteverndrakter og stilte som vakter under vaksinasjoner. Her hadde vi som oppgave å desinfisere og gjøre rent for at smittevernet kunne bli best mulig ivaretatt.

SKOLE OG FORSKNING

I stiftelsesåret 1898 åpnet Norske Kvinners Sanitetsforening sin første skole for sykepleiere, 30 år etter at Cathinka Guldberg grunnla Norges første sykepleierskole.

- Samtidig var foreningen en pådriver for å øke kreftforskningen i Norge, og vårt arbeid er i dag overtatt av Den norske kreftforening. I 1914 fikk man innført kontrollstasjoner for mor og barn, som

hvert mange begeistrede tilhø rere. Det var skikkelig gøy.

GLADE AMATØRER Koret har funnet sin plass i det lokale sangmiljøet og er fast bestemt på at de ønsker å være seg selv hvor de kjører sin egen stil. Øvingene er begrenset til tre timer en kveld i uken, og man holder ikke mer enn to konserter i året.

- I samråd med dirigent Monika Egeland Hammer lager vi egne arrangementer med variert musikk. Vår visjon er å skape et musikalsk øyeblikk for oss selv, og vi har flere ganger sagt nei til å delta offentlig. Vi ønsker ikke å være et fast innsalg eksempelvis på 17. mai og første juledag. Vi er amatører og er fornøyd slik situasjonen er, sier Per Almqvist.

ble overtatt av helsestasjonene i 1970. Revmatismesykehuset på Lillehammer startet etter initiativ fra Norske Kvinners Sanitetsforening og er i dag en del av det offentlige helsevesenet. Mye av det vi begynte med har i ettertid blitt overtatt av det offentlige.

LOKALE INNSATS

Sanitetskvinnene i Gran er opp tatt av å ikke bli sett på som en sosial klubb bestående av godt voksne kvinner, men foreninger som bidrar i lokalmiljøene. Brandbu Sanitetsforening har hver torsdag sin «kløvertur» hvor de går tur i nærområdene.

- Vi betyr mye for grendene, og lokallagene i Gran arrangerer foredrag, sommer- og julemøter, men er kanskje mest kjent for basarer, fastelavnsris og maiblomster. Her er målet å samle inn penger til gode formål. All jobbingen er basert på frivillig innsats, og det gleder oss å vite at sanitetskvinnene i Norge har solgt fastelavnsris for ti millioner kroner i året. Dette er penger som kommer mange mennesker til gode, men aller mest forskningen på kvinners helse, sier Marit Torill Friskop Bjørnerud, Kari Lette Pollestad Høghaug, Grethe Borgedahl og Anne Lise Berg.

EGEN STIL: Nos Alter er et sangkor som ikke ønsker å bli satt i noen bås, men som har funnet sin egen stil med et bredt og variert repertoar. Foto: MONIKA EGELAND HAMMER

KVINNEFORENING: - Sanitetsforeningene er Norges største kvin neorganisasjon med fokus på kvinners helse sier Marit Torill Friskop Bjørnerud (til venstre), Kari Lette Pollestad Høghaug, Anne Lise Berg og Grethe Saug Borgedahl. Foto: ARVID HOLMLUND

- DONALD PÅVIRKER OSS ALLE

- Donald Duck er Norges mest solgte tegneserieblad gjennom alle tider, og Donald har påvirket nordmenn siden før andre verdenskrig. Først kom filmene, deretter avisstripene og til slutt et eget blad, sier Jan Petter Krogh, som har vært leder i foreningen Donaldistene siden 1968.

Donaldistene har 350 medlem mer i Norge og av disse er om lag 30 aktive. Den lokale avdelingen har tilholdssted ved Tegneserie museet i Brandbu, og leder Jan Petter Krogh insisterer på at han har tittelen «andfører».

ALTERNATIV VERDEN

Det som gjør historiene om Donald så spesielle og populære er at fortellingene utspiller seg i det Krogh kaller en alternativ verden.

- Når man leser Donald slipper man unna det negative i den virkelige verdenen, som er fylt av krig og pandemier. Donald er en sikkerhetsventil hvor vi ikke møter dagligdagse problemer. Å lese bladet fjerner alle de fysiske og psykiske plagene man har, iallfall for en stund. Andføreren påstår at han selv kunne vært rollefiguren som historiene i tegneseriebladet er bygget på.

- I likhet med Donald har jeg

hatt mange jobber som ikke har medført suksess. Jeg har hatt mye uflaks i livet og er like klønete som ham. Men i motsetning til Donald har jeg ingen heldig fetter i familien.

ANTI-HELTEN SKRUE

Alle har sine helter, og hovedpersonen Donald vil alltid være favoritten hos donaldister, ifølge Jan Petter Krogh.

- Donald er av og til hissig, men en snill and som det er lett å få sympati for. Men et sted går grensen for hvor han skal lykkes, og det er i forholdet til Dolly. Jeg ser ikke for meg at de to blir et par, og jeg håper ikke de blir gift og får barn. Det ville være fullstendig feil. Mens Donald er den store helten er Onkel Skrue en figur man ikke kan unngå å mislike, fortsatt ifølge Krogh.

- Onkel Skrue er en utrolig stusselig skikkelse som både er grådig og utnytter alle på det groveste. Han har riktignok noen

bløte sider, men er stort sett negativ og bare besatt av penger. Ingenting annet får plass i tan kene hans og Skrue får en fattig tilværelse. Til og med B-gjengen har et bedre liv, for de tror det er mulig å få til noe.

CARL BARKS ER BEST

Da Tegneseriemuseet ble åpnet på Hadeland i 2002 startet donaldistene samtidig med skolebesøk.

BU ER AV OG FOR UNGDOM

- Bygdeungdomslagene er en organisasjon av og for ungdom. Her kan alle uansett bakgrunn møtes i et inkluderende miljø hvor vi har sosiale treff og konkur ranser som ikke er basert på bare gårdsdrift, sier leder i Gran/Brandbu bygdeungdomslag Lars Wøien Alhaug.

Gran bygdeungdomslag ble stiftet i 1939 og holdt det gående i mange år, men lå brakk en periode etter tusen årsskiftet for så å gjenoppta aktiviteten i 2009. Brandbu bygdeungdomslag hadde også vært uvirksom i noen år, men

ble i 2015 slått sammen med Gran. Organisasjonen hadde 150 medlemmer før Norge ble stengt grunnet pandemien. I dag er medlemstallet 80, men Wøien Alhaug håper at antallet vil øke etter hvert.

- På landsbasis har det i år vært stor økning og hovedorganisasjonen Norges bygde ungdomslag teller i dag mer enn 700 medlemmer. Vi har lokallag fra Rogaland til Trøndelag, men aktiviteten er størst på Østlandet. I år var det for øvrig flere enn 2000 deltakere på landsstevnet og det er flere enn på mange år.

SPONSER RINGER Flere av medlemmene i Gran/ Brandbu bygdeungdomslag har funnet sin partner og livsledsager gjennom organisasjonen. Internt fleipes det med at bygdeungdomslagene er Norges største ekteskapsbyrå.

- Vi har eksempler på at noen av våre medlemmer har blitt kjent med hverandre gjennom bygde ungdomslaget, og i noen tilfeller har det endt med ekteskap. Jeg fant selv min samboer gjennom Gran/Brandbu ungdomslag, sier Lars Wøien Alhaug.

At bygdeungdomslagene er Norges største ekteskapsbyrå er ikke bare en intern fleip. Lokale gullsmeder har gjort tradisjon av at de hvert år sponser forlovelsesringer til det første paret som frir og får ja i løpet av landsstevneuken. I år foregikk dette arrangementet i Stange.

IKKE BARE LANDBRUK

Et bygdeungdomslag skal i utgangspunktet være en orga nisasjon av og for ungdom, og medlemsmassen består gjerne av mennesker i alderen 16 til 30 år.

- Vi er allsidige og man må ikke være oppvokst på en gård. Alle som vil er hjertelig velkommen, og i Gran/Brandbu bygdeung domslag har vi medlemmer fra mange forskjellige miljøer. Det viktigste er at vi treffes og har det moro sammen, sier

- Barna kunne identifisere seg med de fleste av figurene i bladet, bortsett fra Onkel Skrue. 20 år senere er denne tendensen snudd, for i dag er det mange unge som har Skrue som sin helt. Det er kanskje ikke så rart for i vår tid skal alt dreie seg om penger. Donaldistene oppsto blant en vennegjeng i Oslo i 1968, men forsvant etter tre-fire år. Det store oppsvinget kom da

tegneren Carl Barks var på norgesbesøk i 1995.

- Barks er alle donaldisters favorittegner. Det er han som er skaperen av Donald og de andre karakterene i bladet. Da Don Rosa overtok innførte han sin egen stil hvor mye er bra. Men han er den rake motsetningen til Carl Barks og mangler mye av kvalitetene hans, sier Jan Petter Krogh.

Wøien Alhaug. Når bygdeung domslagene har stevner lokalt, regionalt eller nasjonalt står det sosiale i fokus. Men det arrangeres også konkurranser i forskjellige grener.

- Vi konkurrerer i eksempelvis osteanretning, bløtkakepynting, borddekking og hvem som er den flinkeste handyman. I Gran/Brandbu bygdeung domslag har vi hatt norgesmes tere i borddekking, presisjons kjøring med traktor, pynting av fruktfat og eksteriørbedømming av sau. Selv er jeg norgesmester i melking av kyr.

NYTTIG LÆRDOM Bygdeungdomslaget arrangerer kurs som ifølge Wøien Alhaug er lærdom man kan ta med seg videre i livet.

- På kursene får man kjennskap til hvordan man driver en frivillig organisasjon. Lærdommen kan videreføres til både arbeidslivet og annen foreningsvirksomhet. Det viktigste tiden i Gran/Brandbu bygdomslag har gitt meg er vennskap med andre. Jeg har også hatt nytte av erfaringen i arbeidet som gårdbruker, sier Lars Wøien Alhaug.

ANTI-HELT: Andfører Jan Petter Krogh tok en tur innom kontoret til Onkel Skrue som er anti-helten blant Norges fleste donaldister. Begge foto: ARVID HOLMLUND

KONKURRANSE: Villmarkstevling er en av aktivitetene som kan foregå på et stevne i regi av et bygdeungdomslag. Foto: GRAN/BRANDBU BYGDEUNGDOMSLAG

INKLUDERENDE: Leder i Gran/ Brandbu bygdeungdomslag Lars Wøien Alhaug forteller at man ikke nødvendigvis må være opp vokst på en gård for å være med lem. Foto: ARVID HOLMLUND

- VIKTIGST Å HA DET MORO

- Vi har ingen ambisjoner om å skape eliteutøvere. Blir noen så gode at de ønsker større utfordringer ønsker vi dem lykke til videre. Vår målsetting er å få med så mange barn som mulig og at vi har det moro.

Det sier Heidi Lervåg som er leder i Moen Sportsklubb. Idrettslaget som så dagens lys 8. august 1972 teller i dag 342 medlemmer innenfor fot ball, ski og trim, håndball og e-sport.

Ettersom idrettslaget er 50 år i år har de utgitt en jubileumsbok som kom ut i august. Fotballen er den største grenen med 109 aktive. Ski teller 70 løpere og mens 50 deltar i håndballaktiviteter. E-sport er foreløpig så nytt at man ikke har noen nøyaktige tall.

- Vi har hatt utøvere som Hans Leithe og Marius Alm som vant henholdsvis Hovedlandsrennet og junior-NM i langrenn og er fotballspiller i Kristiansund. Det er moro at disse har lykkes, men det har aldri vært noe mål for oss å få frem eliteutøvere, sier Heidi Lervåg.

MEST FOR DE YNGSTE

Moen SK har en visjon om å være et inkluderende idrettslag for de yngste. Parolen er ikke å være best, men ha det morsomt.

- Vi vil være en rekrutteringsklubb som gir ungene et sportslig tilbud fra de begynner på skolen og så lenge vi har kapasitet. Vi lærer utøverne

våre grunnleggende basisferdigheter og allsidighet, men legger stor vekt på at vi har det gøy. Når utøverne blir litt eldre greier ikke en så liten klubb å tilby det samme som et større idrettslag. Da er det greit at de med ambisjoner forsvinner til Jaren for å spille håndball eller går til Brandbu og Gran for å fortsette med fotball der. Skiløperne havner uansett på Team Hadeland når de når en viss alder.

- Hvordan opplever dere å ut vikle en spiller til å bli kjempegod for så å måtte se at vedkommende forsvinner til naboen eller konkurrerende klubber?

- Vi ser ikke andre idrettslag som konkurrenter. Det er viktig at så mange klubber som mulig har nok spillere til å stille lag slik at ungene slipper å reise langt for å få kamptrening. Det er aldri noen krangel om en 16-åring skal spille her eller der.

LOKALT FOKUS

Bortsett fra tiden da Norge var nedstengt på grunn av pandemien har Moen SK tradisjon for å arrangere Grendas dag i begynnelsen av september.

- I år har vi hatt mest fokus på 50-årsjubileet, men vi kommer sterkere tilbake i 2023.

- Hva skjer på Grendas dag?

- Da er det full fart med åpen dag på klubbhuset. Vi samarbeider med Moen 4H og Hadeland Cykleklubb og finner på masse forskjellige aktiviteter. Hoved attraksjonen er straffesparkkon kurransen hvor det er premiering etterpå, men det er også populært med tandemski hvor det er flere som ønsker å prøve seg.

- Hvor mange møter opp på en sånn happening?

- Vi har besøk fra folk i alle aldere fra dem som sitter i barnevogn til pensjonister. For

noen år siden hadde vi 450 besøkende i løpet av en hel dag.

GOD ØKONOMI

En sterk dugnadsånd gjennom flere år har gitt Moen SK en sunn og frisk økonomi, og det kommer dagens medlemmer til gode.

- Klubbhuset ble bygget på dugnad og vi har egenkapital i banken. Vi er så heldige at Gran kommune leier klubbhuset til barnehagedrift, noe som er en god inntektskilde for oss. Pengene går til drift av

klubben og årskontingenten er på beskjedne 100 kroner, som er det laveste beløpet vi har lov å kreve, og treningsavgiften er lav for aller undergruppene.

Penger skal ikke være avgjør ende for å være medlem i Moen SK.

- Hva betyr det å være deleier i Lygna skisenter?

- Vi får muligheter til å trene og konkurrere på en flott arena med snøgaranti. Her arrangerer vi treningskvelder og trippelrenn med mange glade barn, sier Heidi Lervåg.

JUBILEUM: Moen Sportsklubb stilte mannsterke til fotografering til førstesiden av jubileumsboken som kom ut i august. Foto: ANNE BERIT REINSBORG

GRENDAS DAG: Det er full fart fra morgen til kveld med mye moro for ungene når Moen Sportsklubb arrangerer Grendas dag. Her er Sebastian Lervåg (til venstre), Ine Pigstad og Kristine Vangstuen klarer for en runde med tandemski. Foto: HEIDI LERVÅG

HÅNDBALL: Disse håndballjentene representerte Moen Sportsklubb under Starum cup på Toten i 2018 og var den gangen ni og ti år gamle. Foto: HEIDI LERVÅG

FLINKE I TURN OG PÅ SKILØYPER

-

Det sier Randi Kostøl som er leder i Bjoneroa IL, ironisk nok nyvalgt i år.

- Alle de andre tok gjenvalg, men lederen vår ønsket avløsning etter å ha sittet mange år i styret. Derfor sa jeg ja til vervet, for jeg er glad i bygda mi, sier odelsjenta som har flyttet hjem til vestsiden av Randsfjorden etter mange år utenbygds, blant annet i USA.

STOR TURNINTERESSE

Bjoneroa IL ble stiftet i 1928 og har 186 medlemmer. På programmet står fotball, ski, turn, innebandy og puls. Sistnevnte er styrketrening for voksne. Bjoneroa IL drifter også bygdekinoen hver måned i form av billettsalg og kioskvakter, i tillegg til den offentlige badingen i bygda.

Turngruppen er bare to år gammel, men har allerede rukket å bli den største enkeltgruppen. «Alle» er med og aldersgruppen fire til sju år er solid representert.

- Det er gøy å se unger som har det moro, og når en liten tass boltrer seg på en air track er det ganske spektakulært, sier Randi Kostøl. En air track er en madrass fylt med luft, men noe lengre enn den man bruker i badevannet.

- Turninteressen er så stor at vi har vært nødt til å dele partiet i to for at alle skal kunne være med.

FLOTTE SKILØYPER

Lysløypa i Bjoneroa er bare

halvannen kilometer lang og går fra skihytta på Granerud ved Fjorda og et stykke inn i skogen. Deretter går man

tilbake samme vei.

- Bygget på Granerud er vedlikeholdt og påbygget med kjøkken, garderober og dusj. Vi har også oppført en garasje til scooteren som brukes til å lage 70 kilometer med skiløyper. Da idrettslaget for to år siden hadde behov for å kjøpe en ny sladd til snøscooteren, henvendte man seg til bygdas innbyggere og hyttebeboerne ved Fjorda.

- Sladden kostet 42 000 kroner, og allerede etter to dager måtte vi stenge kontoen for innbetalinger. De flotte løypene våre brukes også når vi arrangerer trippelrenn ved Granerud.

DUGNADSÅND Randi Kostøl får ikke fullrost dugnadsånden i Bjoneroa hvor

alle er med på en eller annen frivillig jobb.

- Bjoneroa er en så liten bygd at alle må ta et tak, for uten frivilligheten dør Bjoneroa ut. Det krever en del mennesker for å drifte alle gruppene i idrettslaget, men her har bygdefolket vært flinke til å stille opp.

Alle tar gjenvalg i styret, og vi har skaffet oss en god økonomi, blant annet gjennom bidrag fra forskjellige stiftelser. Derfor koster det nesten ikke noe å være med. Vi har ingen treningsavgift bortsett fra at turnerne betaler litt fordi vi har vært nødt til å investere i nytt utstyr. Ellers betaler medlem mene våre bare vanlig årskontingent, sier Randi Kostøl.

ET SAMTALEFORUM

- Møtetemaene våre er allsidige og dreier seg om alt fra humor til det dypeste gravalvor, sier leder Hans Erik Raustøl. Den tidligere prosten i Gran kommu ne har vært leder siden Hade land kirkeakademi ble stiftet i 2012. Foreningen har ikke medlemskartotek, men Raustøl opplyser at deres nettverk teller cirka 30 personer. Hadeland kir keakademi har utgangspunkt i Søsterkirkene og Gran bibliotek.

- De første tre-fire årene kalte vi oss «Møtestedet på Hadeland for tro og tvil, kunst og kultur», sier Raustøl.

FOREDRAG Hadeland kirkeakademi har høst- og vårsemester og innenfor disse periodene arrangerer man inntil tre store møter med

foredragsholder og diskusjon.

- Et samling består alltid av 40 minutter med foredrag med en like lang diskusjon etterpå. For noen uker siden arrangerte vi et Olavsseminar hvor biskop en på Hamar, Solveig Fiske, tok utgangspunkt i Olav den Helliges tale til folket i 1016. Deretter hadde vi en felles diskusjon om tro og politikk.

I forbindelse med markeringen av fredsjubileet hadde man en forsinket samling i oktober i fjor. Temakvelden foregikk i samarbeid med Hadeland litteraturforum og hadde tittelen «Lyrikk for fred».

NYTT TEMA

Senere i oktober stiller Morten Jentoft fra NRK som innleder

med et foredrag om situasjonen i Ukraina.

- Temaet har fått tittelen «Med skuddsikre vester rapporterer vi fra innsiden av hjertet». NRK-reporteren vil her fortelle hvordan han og kollegene opplever krigen på nært hold. Jentoft legger frem temaet og når han er ferdig får tilhørerne anledning til å stille spørsmål. Etter kvelden med Morten Jentoft skal Hadeland kirke akademi ha en allsangsamling i Tingelstad kirke.

- Vi skal øve på gamle og nye julesanger, som ikke må havne i glemmeboken. Under denne øvelsen vil vi bevisstgjøre deltakerne og skape motivasjon for tradisjonen om julesanger, sier Hans Erik Raustøl.

SKIGLEDE: Alle med ski på beina stiller opp når det er trippelrenn i Bjoneroa. Dette bilder er fra et renn ved Granerud skihytte på Fjorda 27. mars i år. Foto: MARTIN KOSTØL

TENKE SELV: - Vi skal være et samtaleforum som gir rom for at folk har lov til å tenke ulikt, sier leder i Hadeland kirkeakademi Hans Erik Raustøl. Foto: ARVID HOLMLUND

SPREKE UNGER: Mange barn var på plass under sesongavslutningen for turngruppen i 2021. Arrangementet ble avviklet på fotballbanen i Bjoneroa. Foto: MARTIN KOSTØL

Hadeland kirkeakademi diskuterer ikke bare

religion.

et

hvor man

for

GIR DEG PERFEKTE LØYPER

Siden Øståsen Skiløyper ble stiftet i 1986 har frivillig mannskap stilt opp daglig hele vinteren for vedlikehold av det 200 kilometer lange løypenettet. Øståsen Skiløyper dekker området fra Lysingen ved Eina i Vestre Toten til Koperud i Nordre Oppdalen. Vestover kjører de løyper på Lygna Skisenter og vestover til Åstjern og Blokhus. Det er Øståsen Skiløyper som tar seg av løypene ved Lygna Skisenter både ved renn og trening.

POPULÆRE RUNDER

- De mest kjente rundene er den 17 kilometer lange Linkenrunden som går fra Lygna Skisenter til Høgkorset, Blokhus og tilbake til skisen teret. Solskinnsrunden fra

utfartsparkeringen på Lygna til Svera, Lushaughytta og tilbake er på elleve kilometer og veldig populær. Fjellsjørun den er 16 kilometer lang og går fra Sagvollstallen og rundt Fjellsjøen. Den 18 kilometer lange Malsjørunden går fra ut fartsparkeringen til Lushaug hytta og deretter i ei rund løype før den returnerer til utgangspunktet. Dette er nok våre mest populære runder, sier Kasper Andresen som har vært leder i Øståsen Skiløyper siden starten i 1986.

SLITT UT NI MASKINER

For å understreke at løypemannskapene ikke har ligget på latsiden forteller Kasper Andresen at de har slitt ut ni løypemaskiner på 26 år.

- Den maskinen vi har i dag er den tiende i rekken og den beste vi har hatt så langt. Ut viklingen har skjedd raskt, for nå bruker vi bare tredjeparten av tiden med løypesetting i forhold til 1990-tallet. Nå kan vi lage spor både for klassisk og fri teknikk, og kvaliteten er mye bedre enn det vi fikk til tidligere.

Øståsen Skiløyper kjører over tusen maskintimer i året, og ser seg derfor nødt til å investere i ny maskin hvert femte år.

- Økonomien er god og at vi greier et så tungt løft, men vi hadde ikke kommet i mål uten bidrag fra forskjellige stiftelser, sponsorer i Gran kommu ne, kommunalt tilskudd,

MED DANSEGLEDE I FOKUS

støttemedlemskap og bidrag fra samtlige hyttefamilier på Lygna.

ALLTID PÅ JOBB

Selv om arbeidet med prepa rering av skiløyper og merking av turstier er frivillig og ube talt arbeid, er det mange som står på for å gjøre en innsats.

- Sigmund Hamar og Sver re Nilsen kjører hver dag i uken mens Kjell Staff, Espen Voldengen og jeg tar helge vaktene. Snør det julaften eller nyttårsaften reiser vi ut på dagtid for å sette nye spor. Vi har det sosialt og mye moro, og for mange av oss er løype kjøringen blitt en livsstil. Den fineste belønningen vi får er alle de blide og glade mennes kene vi møter ute på skitur.

Her kommer det også mange hyggelige tilbakemeldinger.

MERKING AV LØYPER

Om sommeren er det mange som bruker løypenettet til å gå turer i skogen. Også her har Øståsen Skiløyper bidratt i form av skiltmerking og rydding av traseene.

- I barmarksesongen vedlike holder vi alle turløypene i om rådet, rydder unna kvister og tilvoksende skog. Vi går over og eventuelt reparerer bruer over de mange bekkene i området.

Vi har satt opp mer enn 700 skilt som viser hvor i området du befinner deg og hvilken vei som fører hit eller dit, alt med informasjon om avstander, sier Kasper Andresen.

- Vi har stor glede av å danse og det spiller mindre rolle hva slags musikksjanger vi beveger oss til. Vi er altetende, men ballroom og guitar-boo gie er alltid et populært innslag. Et musikkstykke vi danser til ofte er «Over stokk og stein» av Harestua-mannen Alfred Blyverket, sier leder Gunnar Hansen.

Gran Seniordans teller 28 medlemmer hvor de fleste er godt inne i pensjonsalderen.

- Mange av oss har passert 75 år, men vi har både yngre og eldre dansere. Jeg tror den yngste er ned mot 65 år, mens en

av våre kvinnelige medlemmer nærmer seg 90.

FENGENDE MUSIKK

Gunnar Hansen er opptatt av at det skal svinge litt av musikken, bare det ikke blir for mye av det gode.

- Musikken skal være fengende med litt fart. Samtidig er de vik tig å huske at vi ikke er ungdom mer. Blir dansen for utfordrende med hurtige trinn er det fort gjort at noen blir svimmel.

Dansegruppen har flest kvinne lige medlemmer, men Gunnar Hansen understreker an andelen menn er relativt stor sammenlik

net med tilsvarende grupper.

- Mennene utgjør cirka 20 prosent og det er mer enn vanlig innen seniordans. Det er sunt med en blanding av kvinner og menn, og det er folk fra gruppen vår som har funnet hverandre gjennom dansen og blitt et par.

OPPVISNING I forbindelse med Potetfestivalen har Gran Seniordans hatt

oppvisning på torvet. De har også deltatt i andre arrangementer av forskjellig art.

- Vi har vært invitert til å danse under Potetfestivalen. Det er et fint tiltak, for da får vi vist oss frem for et større publikum.

Hansen forteller at dans har en helsemessig effekt på eldre

mennesker og viser til en ame rikansk forskningsrapport.

- Denne rapporten viser at dans er sunt og reduserer demensut viklingen med 75 prosent. Vi må hele tiden lære nye danser med påfølgende steg og trinn, og den ne utfordringen gir oss hjerne trim, sier Gunnar Hansen.

FINE LØYPER: Øståsen Skiløyper preparerer cirka 200 kilometer med spor fra Eina i nord til Koperud i sør og Åstjern i vest. Alle foto: ØSTÅSEN SKILØYPER

NUMMER TI: Øståsen Skiløyper har slitt ut ni løypemaski ner på 26 år. Dette er den tiende modellen som er i bruk.

INFORMASJON: 700 skilt er satt opp i skogområdene rundt Lygna. Her får du vite hvor du er og hvor langt det er til de forskjellige stedene.

Innbydende skiløyper og merkede turstier er fokusområdene for Øståsen Skiløyper som hvert år sørger for at du og andre skiinteresserte kan kose dere under perfekte forhold på østsiden av Viggadalen.

DANS PÅ TORVET: Gran Seniordans har ved noen anledninger hatt oppvisning på torvet i Gran. Foto: PRIVAT

SJEFEN: Gunnar Hansen er 84 år gammel og leder av Gran Senior dans. Foto: ARVID HOLMLUND

DEN STØRSTE GLEDEN

ER Å FINNE FOLK I LIVE

- Ved leteaksjoner må vi være forberedt på alt. Pers onen det søkes etter blir nesten alltid funnet, og her har vi vært med på det meste. Det skjer oftere at den savnede er i god behold enn at utfallet er tragisk. For oss som deltar i søket er den aller største gleden når vi finner folk i live.

Det sier ekteparet Elin og Guttorm Skovly i Norsk Folke hjelp Hadeland, som er en av 120 undergrupper av Norsk Folkehjelp. Lokalavdelingen ble stiftet i 1986 og har cirka 130 medlemmer. Elin Skovly er leder.

Norsk Folkehjelp er fagbevegel sens organisasjon og ble stiftet i 1939. Medlemmene deltar på frivillig basis.

- Formålet er det samme som hos Røde Kors, men vi jobber med litt andre saker. Forebygging i arbeidslivet er viktig og førstehjelp er en rød tråd i arbeidet vårt. Vi deltar ikke ved skred for disse kvalifikasjonene har vi ikke. I stedet jobber vi mye med redningsoppdrag og leteaksjoner, sier Skovly.

OPPDRAG FRA POLITIET

Norsk Folkehjelp jobber tett sammen med politiet og blir ofte benyttet i søk etter personer som blir meldt savnet.

Organisasjonen bisto også lokalt under pandemien hvor de assisterte helsepersonell ved vaksinering, testing og smittesporing.

- Når personer blir meldt savnet får vi anmodning fra

politiet om å hjelpe. Vi har gode verktøy som redningstjenesten i Norge har laget, blant annet en veiledning i hvordan og hvor man søker etter visse kategorier mennesker.

- Hva slags mennesker søker dere i hovedsak etter?

- Ofte dreier det seg om selvmordskandidater eller demente som har gått seg vill.

- Hvordan vet dere hvor søkene skal foretas?

- Demente går aldri langt fra utgangspunktet, og er lettest å finne. Får vi rapport om en forsvinning fra en person med forhøyet selvmordsjanse, kartlegger vi hvilke relasjoner vedkommende har til gitte steder.

TIDEN TELLER MYE

Elin og Guttorm Skovly har deltatt på mange leteaksjoner, og ofte får søket et godt utfall.

- Som frivillig organisasjon gjør vi vår innsats for Norsk Folkehjelp på fritiden. Da er det ekstra gledelig når vi greier å finne folk i god behold.

- Hva er viktigst for å finne den dere leter etter?

- Tiden er helt avgjørende. En dement person kan gå seg fast og er det kaldt, er det en risiko for at man fryser i hjel. En selvmordskandidat kan i mange tilfeller snakkes fra å begå den handlingen de hadde tenkt å utføre.

- Hvordan er det å komme fram til en savnet person som har omkommet?

- Det er forferdelig trist, men samtidig er det godt å finne vedkommende, for da har de pårørende et svar å forholde seg til. Det er tross alt bedre enn uvisshet. For oss som deltar i leteaksjoner er det

uansett viktig å være bevisst på den belastningen det er å finne en omkommet person. Vi er ikke profesjonelle, men flinke til å takle situasjoner.

DELTOK PÅ GJERDRUM

Norsk Folkehjelp Hadeland deltar ikke bare i aksjoner i lokalmiljøet. Ofte blir de spurt om bistand av politiet i andre distrikter.

- Vi var med ved leirraset i Gjerdrum. Her hadde vi mange forskjellige oppgaver som å kjøre folk på legevakt, være samtalepartner på samleplassen og sørge for

ulltepper til de skadde slik at de kunne holde varmen.

Vi samlet også inn fakta som vi delte med skadde og pårørende.

- Hvordan blir man medlem av Norsk Folkehjelp?

- Det er viktig at man er i såpass god fysisk form at man orker å gå noen timer og eventuelt bære skadde mennesker.

For å bli aktiv førstehjelper må man gjennomgå et 30 timers kurs i førstehjelp. Skal man bli søk- og redningsmannskap må man gå et 36 timers kurs

i søk- og redning, sier Elin og Guttorm Skovly.

KART: Elin og Guttorm Skovly beregner på kartet hvor de skal ta seg frem i variert terreng. Alle foto: NORSK FOLKEHJELP HADELAND

PANDEMI: Knut Smedsrud var en av flere fra Norsk Folkehjelp Hadeland som hjalp helsepersonellet under pandemien.

STÅR PÅ: Hege Hermansen (til venstre) og Wenche Holmen er blant de særdeles aktive medlemmene i Norsk Folkehjelp Hadeland.

KLUBB MED STOLTE TRADISJONER

Det sier styremedlem Anders Granheim i NMK Hadeland. Han var selv aktiv flere år innen rally, men bruker nå det meste av fritiden på å følge opp sin 17 år gamle sønn Sivert som har hatt en fin utvikling som rally crossfører. Han utelukker ikke at han en gang i nær fremtid klargjør bilen for løp, men som Granheim selv uttrykker det, blir det bare en tilfeldig kon kurranse for å slenge med og kjenne følelsen av å kjøre fort.

SIDEN 1977

- Motorgenet blir man nok aldri helt kvitt, sier Anders Gran heim. NMK Hadeland ble reorganisert i 1977, men eksisterte lenge før den tid. Da klubben var oppe og gikk igjen ble Hans Tore Brænden norgesmester på is i første forsøk. Mens klubben hadde 59 betalende medlem mer i 1977, har man i dag 92 med betalt kontingent. Av disse er cirka 30 aktive som førere eller kartlesere.

- På programmet har vi rally, rallycross, bilcross, asfaltracing, bakkeløp, short car. I tillegg har vi noen lokale utøvere som kjø rer gokart for klubber utenfor Hadeland. Rekrutteringen har vært litt opp og ned. Akkurat nå har vi en del ungdommer som begynner å utmerke seg, mens flere hadelendinger kommer tilbake etter å ha konkurrert for andre klubber, sier Anders Granheim.

RALLY HADELAND

Ifølge Granheim har NMK Hadeland god økonomi, noe som først og fremst skyldes Rally Hadeland, billøpet som tidligere het Lygnasprinten. Selv om klubben tilbyr mange forskjellige motorsportsgrener assosieres man først og fremst med rally. NMK Hadeland har arrangert Rally Hadeland i mer enn 40 år, og løpet er ett av de eldste i Norge. De lokale førerne har tradisjonelt gjort det meget bra på lokalveiene.

- Dette arrangementet er livsnerven vår, og hovedinntekten kommer fra startkontingent. Vi betaler imidlertid for brøyting

- VI TAR VARE PÅ DE ELDRE

- En pensjonistforening er ikke bare en samling av eldre mennesker som møtes for å drikke kaffe. Foreningene har også medlemmer i kommunenes eldreråd hvor de ivaretar pensjonistenes syn på saker som behandles i kommunen. Pensjonistforeningene er det lokale leddet i Pensjonistforbundet som ivaretar eldres saker inn mot blant annet Regjeringen. Pensjo nistforeningene samarbeider også med fylkesleddet.

Det forteller Paul Johnsen, Grete Øverlier og Peter Oskar Saugstad som representerer pensjonistforeningene i Brandbu, Jaren og Gran.

Pensjonistforbundet utgir bladet Pensjonisten som sendes til alle medlemmer. I bladet tar man opp aktuelle saker for eldre

og informerer om fordeler som er fremforhandlet av Pensjonist forbundet hvor tidligere leder i Norsk kommuneforbund og etterfølgeren Fagforbundet, Jan Davidsen, er leder. Pensjonist forbundet Norge, fylkesstyrene og de lokale pensjonsforenin gene er nøytrale i forhold til politikk og religion.

I tillegg til de nevnte gjøremå lene gjennomfører de tre lokale pensjonistforeningene turer og diverse arrangementer. Med 140 medlemmer er Gran den største av kommunens tre pensjonist foreninger. Jaren og Brandbu har begge cirka hundre hver.

SATTE OPP KRAKKER

- Det er viktig at samfunnets eldre føler seg vel. Foreningene skal være en sosial møteplass, og vi har alle åtte årlige møter. Her er det mye sang og musikk, men man har også andre aktiviteter som quiz eller underholdning av lokale krefter eller et kjent navn utenfra, sier de tre pensjonistlederne.

Jaren pensjonistforening søkte en av de lokale stiftelsene om midler, og brukte pengene til å sette opp 21 hvilekrakker ved forskjellige steder i bygda. De tre pensjonistforeninge ne samarbeider om en felles aktivitetsdag for kommunens eldre innbyggere. I år var det Brandbu som hadde ansvaret.

- Vi fikk 30 000 kroner av Gran kommune og brukte pengene på mat og artister som opptrådte. Det er foreningen med

og reparasjon av veiene vi bruker som fartsetapper. Blir det mye snø med påfølgende mildvær påløper det store utgifter, ikke minst med å sette i stand veien etter oss. Det blir Rally Hadeland i 2023 også, men vi får neppe NM-runde før i 2025 ettersom årets løp inngikk i NM. Årets utgave ble for øvrig en gedigen folkefest med mange folk langs løypa. De mest populære fartsetappene går ved Åstjern, Sagvollen og Helgedalen.

EGEN BANE

I motsetning til Gardermoen,

Nordre Land og Østre Toten har ikke NMK Hadeland noen egen bane.

- Vi ønsker å få et eget tilholdssted på Hadeland hvor vi kan tilby fart og spenning i lovlige former til den yngre genera sjonen. Har vi en bane kan vi drive opplæring og la ungdommen rase fra seg i kontrollerte former. Jeg er klar over at egen bane trolig bare er en drøm, men uten drømmer får man ikke gjort noe. For oss ville det være viktig for rekrutteringen hvis vi hadde et eget sted, sier Anders Granheim.

hovedansvaret som bestemmer om man skal bruke pengene på underholdning eller servering. Blir underholdningen for dyr, har det så langt vært greit å ta en liten egenandel for maten, sier Paul Johnsen.

- På medlemskveldene har vi hatt besøk av lokale blomster handlere som gir oss siste nytt på blomsterfronten. Vi har også hatt mannekengoppvis ning, sier Øverlier.

TURER OG JULEBORD Gran, Jaren og Brandbu pensjonistforening arrangerer julebord hvert år, og dersom kommunen eller en av stiftelsene har bidratt med penger, er arrangementet gratis.

- Julebordene har vært populære, og har blitt en tradisjon vi ønsker å videreføre, sier Peter Oskar Saugstad i Gran pensjonistforening.

Foreningen på Jaren har i det siste invitert sine medlemmer ut på tur.

- En av gangene reiste vi til Halden for å besøke Fredrikstad festning. Her var vi også ute med båt. Aller mest populær var den tre dager lange blomstringsturen til Hardanger i juni. Da bodde vi på hotell i Ulvik og kjørte buss i nærliggende områder. Denne turen ble fulltegnet på kort tid, sier Grete Øverlier.

- Vi har fostret mellom 20 og 30 norgesmestere innen forskjellige grener av bilsport og hvert år er det noen av våre førere eller kartlesere som kjemper om en NM-tittel. Tommy Rustad var for noen år siden en av Europas beste i rallycross, så vi har tradisjoner å være stolte av.

SPENNENDE: Sivert Granheim er en av de unge, spennende førerne i NMK Hadeland. 17-åringen liker seg best i rallycross. Foto: ANDERS GRANHEIM

GODE HJELPERE: Kai Eidsand (nummer to fra venstre) var tidligere på 2000-tallet en av Norges beste førere i rallycross. Her er han avbildet sammen med sitt team av medhjelpere. Foto: ARVID HOLMLUND

TALER ELDRES SAK: Paul Johnsen fra Brandbu (til venstre) og Grete Øverlier fra Jaren leder sine to respektive pensjonistforeninger mens Peter Oskar Saugstad er kasserer i avdelingen i Gran. Foto: ARVID HOLMLUND

MARKERTE SEG: Jaren Pensjonistforening hadde sin egen stand i Storgata under gladdagene i Gran. Foto: INGRID WOLDENGEN

MED FOKUS PÅ FELLESSKAPET

- Speiderbevegelsen jobber med friluftrelaterte saker, og vi er opptatt av personlig utvikling og samfunns engasjement. På møtene får ungene lære i praksis hvordan man bruker i naturen. Men vi har også et sterkt fokus på fellesskapet, sier lederen for Gran KFUK-KFUM Speidere, Knut Erling Moksnes.

Sammen med Rønnaug Skorem har han ansvaret for foreningens tolv aktive medlemmer, der organisasjo nen for enkelhets skyld kaller seg selv Granspeiderne. Denne avdelingen har tilholdssted på Nordtangen.

De yngste speiderne kalles oppdagere, men Granspeiderne har ingen barn på dette alderstrinnet. Derimot har de flere i kategorien første- til fjerdeklassinger. Disse kalles stifinnere. Man har også aktive speidere ifra fjerde klassetrinn til ungdomsskolenivå. Disse kalles vandrere.

- Vi har tidligere vært mange flere, men koronapandemien tok hardt på og flere av ungene fant andre fritidsaktiviteter, sier Moksnes.

LÆRER MYE

Naturopplevelser blir det mange av, og Moksnes håper at barna finner glede i fritidsaktivitetene og kunnskapen de får.

- En speider får veiledning i førstehjelp. De lærer å tenne bål uten fyrstikker og hvordan man tilbereder mat på et bål. Vi bygger bord av trestokker og lærer dem å knyte og surre. Han legger til at Granspeiderne

jobber mye med naturkjennskap.

- Det er viktig å vite hvordan man lager en snøhule i tilfelle uvær, og man skal kunne ferdes trygt på islagte vann.

KRISTENT OPPLEGG

Den kristne tro utgjør grunntanken i speiderbeve gelsen, og man har en kristen formålsparagraf, selv om man ikke nødvendigvis må være personlig kristen.

- I Granspeiderne har vi et årlig kirkebesøk. Det hender også at vi har andakter. Mens KFUKKFUM Speidere er basert på kristendom er Norges Spei derforbund mer opptatt av at den enkelte får muligheter til å utvikle den troen man selv har. Felles for begge forbundene er at man som speider skal utvikle seg som menneske.

54 år gamle Knut Erling Moksnes er utdannet lege og har vært speider siden han var tolv år gammel.

- Jeg sier oftest at jeg er speider og ikke lege. Speiderbevegelsen er min livsstil og jeg har selv unger som deltar.

TOLKE SPOR

Noe de yngste speiderne setter

stor pris på er å lære sporkjennskap.

- Mange av barna er flinke og ser med en gang på fotavtrykkene hvilket dyr som har gått på samme sted, enten det er rev, hare, hund eller katt. Praktiske oppgaver og læring om planter og trær er også viktige elementer.

VANSKELIG Å FINNE LEDERE

- Demensforeningen i Gran har ligget brakk i over to år, og jeg har et sterkt ønske om at vi får blåst liv i organisasjonen. Dessverre har det vist seg vanskelig å finne personer som kan utgjøre et styre, sier Elisabeth Skarderud.

Hun er daglig leder for fylkeskontoret i Nasjonalforeningen for Folkehelsen i Innlandet med kontor på Hamar. Ifølge Skarderud gikk Demens foreningen Hadeland over i historien som følge av den nye fylkesreformen. Derfor jobber nå fylkeskontoret hardt for å etablere en ny demensforening i Gran kommune.

- Vi har jobbet lenge, men foreløpig uten resultat, sier Skarderud.

FUNGERTE IKKE

For å få stablet en ny forening i Gran på beina har fylkeskonto-

ret deltatt ved pårørendeskolen. Mange personer er blitt spurt om de ønsker et verv, men det har så langt vist seg vanskelig.

- Foreningen i Gran fungerte ikke de siste årene, noe som først og fremst skyldes slitasje og mangel på ledere. De som bekler styrevervene er gjerne pårøren de, og de har ofte utfordringer hjemme i tillegg til at de skal holde foreningen i gang. Når man driver frivillig og ulønnet arbeid føler man heller ikke de samme forpliktelsene som i arbeidslivet. Når frivillighet ikke lenger er moro uteblir lederne og da må man bare legge ned.

For å få fortgang i arbeidet med å sette sammen et nytt styre i Gran har fylkeskontoret nå fått en liste med navn på personer som kan tenkes å ta på seg et verv, og jeg håper noen av disse personene har lyst til å bidra. Min oppgave avsluttes når Demensforeningen i Gran er oppe og går igjen.

PENGER TIL FORSKNING

I Innlandet er det i overkant av 20 demensforeninger, og 48 hvis man regner med helselage ne. Arbeidsoppgavene er først og fremst å tilrettelegge tilbud for personer med demens og deres pårørende.

- Vi har tre hovedoppgaver, og nummer en er å delta på den årlige demensaksjonen hvor 70 prosent av inntektene går direkte til forskning på demens, mens 20-25 prosent går til de lokale foreningene som søker

- Speiderne lærer hvordan man pakker en tursekk, setter opp telt og finner gode overnattingsplasser. De får informasjon om planter og trær og lærer kanopadling. For å si det enkelt, er vi flinke til å være ute i naturen. Granspeiderne drar også på fellesturer hvor vi padler på småvann på

Øståsen eller tar en fottur på Vikerfjell. Hvert år deltar vi på sommerleiren, som i år ble arrangert i Forsand i Ryfylke, sier Knut Erling Moksnes.

VANSKELIG: Elisabeth Skarderud ved fylkeskontoret på Hamar har en vanskelig oppgave med å finne personer til et styre slik at Demensforeningen Hadeland kommer på beina igjen. Foto: PRIVAT

om midler. Nummer to er å delta ved pårørendeskolen og den tredje er å drifte samtale-

grupper. De to sistnevnte skjer beegge sammen med kommunen, sier Elisabeth Skarderud.

EGET BÅL: Mohammed A. Dulleh varmer marshmallow på et bål som speiderne selv har tent. Foto: KNUT ERLING MOKSNES

TRIVES: Knut Erling Moksnes har speiderbevegelsen som sin livsstil og legger ikke skjul på at han trives med oppgaven. Foto: ARVID HOLMLUND

RIKTIG ANTREKK: Tjalve Skoran Tørstad (til venstre) og Tobias Dammen i speidernes korrekte uniform. Foto: KNUT ERLING MOKSNES

MANGE

BRANDBU IF ER STØRST I GRAN

Med 1278 medlemmer er Brandbu Idretsforening (Brandbu IF) det største idrettslaget i Gran kommune. Medlemsantallet er fordelt på undergruppene fotball, friidrett, ski, skøyter, svømming, padling, styrkeløft og allidrett.

Fotball har den største med lemsmassen med 390 aktive, mens friidrett følger deretter med 312. Svømming har 267 aktive mens man har 176 ak tive padlere. Allidrett gjelder barn og ungdom under 19 år.

- I dag er det friidretten som oppnår de beste sportslige resultatene gjennom NM-sei rene til Magnus Tuv Myhre og Lotta Flatum. De to har også gode internasjonale resultater å vise til, sin unge alder til tross. Brandbu Idretsforening ble stiftet i 1915 og fra de tidligere dager er det skøy teløperne som OL-vinneren Reidar Liaklev og Michael Staksrud som presterte best, sier daglig leder i Brandbu IF Ove Nordberg.

Staksrud var en del av Hade landstrioen sammen med Ivar Ballangrud og Hans Engne stangen. Sistnevnte represen terte Hamar IL i mesteparten av sin karriere mens Bal langrud deltok for Oslo Skøi teklub, Trondhjems Skøiteklub og Drammens Skøiteklub. Ved siden av de nevnte har utøvere som Ole Haugom, Odd Hovi og Aksel Grinaker hevdet seg på friidrettsbanen. Brandbu IF har tradisjonelt vært en trofast deltaker ved Holmenkollstafetten.

INGEN AVGIFTER Brandbu IF har en meget solid

økonomisk ryggrad og har derfor kuttet alle avgifter for de yngste i forbindelse med trening og konkurranser.

- Vi behandler alle likt og midlene vi får inn fordeles på gruppene etter antall og alder der barn og ungdom vektes mest. Vi har blant annet råd til å kutte ut treningsavgifter for barn under ti år. Vi er en del av «Alle med» og bidrar med hjelp for å fjerne eventuelle økonomiske barrierer i bar nefamilier. Dette betyr også at barn under ti år deltar gratis på svømmeskolen som består av ti kurskvelder. Foreldre ne oppfordres til å betale 20 kroner per gang, og samtlige stiller frivillig opp. Dette betyr at man får et svømmekurs til 200 kroner mens normal prisen ville ligget på et sted mellom 1400 og 1800 kroner, sier Nordberg.

OVERTA STADION

Med friidrettsbane, kunst gressbane, skøytebane og idrettshall på samme sted i tillegg til at Brandbu IF er deleier i Lygna skisenter, har idrettslaget helt unike tre ningsmuligheter.

- Lygna skisenter gir oss tilgang til et fantastisk anlegg året rundt. Det er eksklusivt å få lov til å benytte et så flott anlegg. Vi samarbeider også meget godt med Gran kom

mune som eier både friidretts banen og fotballbanen. Vi har sammen med kommunen skrevet en kontrakt på over takelse av Brandbu stadion. Det ligger noen år frem i tid, men vi gleder oss til å drifte anlegget, selv om vi samtidig påtar oss utgifter til å holde det i gang samt vedlikehold. Brandbu IF har også en våt drøm om å oppføre en fler brukshall på området hvor Rosendalbanen ligger.

- Vi har i lang tid hatt ønske om å bruke området til noe annet enn parkeringsplass og bobiltreff. Går det som vi ønsker har vi et håp om å reise en flerbrukshall, men dette prosjektet ligger trolig ti til 15 år frem i tid. Akkurat nå er vi i gang med å planlegge søkna der om spillemidler og penger fra diverse stiftelser for å bytte ut kunstgresset på fotball banen. Vi har allerede gra nulatsikret området rundt og brukte 200 000 kroner av egne midler for å fullføre jobben.

STOR SUKSESS

Brandbu IF hadde stor suk sess med Idrettsuka som ble arrangert den første uken i

Kebrom

skoleferien. Her var det gratis fleridrettstilbud og to daglige måltider til barn i alderen seks til 13 år.

- Vi brukte 190 000 kroner, noe vi kunne gjøre takket være gaver fra flere stiftelser og fylkeskommunen. I utgangs punktet hadde vi plass til 60

utøvere, men greide å presse inn 67 barn. Det var 110 påmeldte og dessverre måtte vi si nei til noen av dem som var interessert, og det var ingen god følelse. Derfor har vi planer om å utvide til to uker neste sommer slik at alle som ønsker skal få plass, sier Ove Nordberg.

MESTER:

Foto: TORE MYHRE

NYTTIG:

man trent for ulike situasjoner minsker risikoen for fatale øyeblikk på vannet. Her er det Maria Isabel Lopez-Tolsa som redder Per Arne Hubred under redningstrening. Foto: OVE NORDBERG

FÅR FOLKET UT PÅ TUR

- Som medlem i Den Norske Turistforening er det gode muligheter for at du kommer deg ut i naturen og ikke blir sittende passiv hjemme.

fant sted på Grindvoll sammen med den lokale velforeningen. TRE HOVEDMÅL

Den Norske Turistforening legger særlig vekt på tre hovedmål. Det er å komme seg ut på tur, merke og vedlikeholde eksisterende og nye turstier i tillegg til at man skal ivareta hytter og installasjoner, For lokalavdelingen på Hadeland betyr det å holde Lushaugtårnet i orden, som DNT var pådriver for å få satt opp. DNT Hadeland har også ansvaret for å ivareta utedassen på Sølvsberget og en gapahuk på Harestua. Turstiene blir merket med blått eller rødt samtidig som det settes opp skilt med retnings- og avstandsangivelse.

- Den norske Turistforening har to hytter på Hadeland, Gulsjøhytta ved Bleiken og Kjørestua på Sagvollen. Disse blir flittig brukt, sier Tonje Sommerset.

FREMME FRILUFTSLIV

Det sier Tonje Sommerset som er leder i DNT Hadeland, en underavdeling av den landsomfattende organisasjonen Den Norske Turistforening (DNT). På landsbasis har DNT i overkant av 300 000 medlemmer. Under denne paraplyen finnes det 57 lokallag hvor

DNT Hadeland er av disse. Medlemstallet for Hadeland er 1144 per juli 2022.

- Vi forsøker hele tiden å øke medlemsmassen, og har nylig gjennomført en vervekampanje i forbindelse med «Kom deg ut-dagen». Dette arrangementet

Friluftsliv er viktig for Den Norske Turistforening. Derfor jobber både den sentrale hovedorganisasjonen og lokallagene med å få folk ut i skog og mark. På Hadeland har man også Barnas turlag hvor de yngre medlemmene driver sin aktivitet.

- Hvert år arrangerer DNT Hadeland mellom 60 og 80 turer. Det dreier seg om fottu rer i nærområdene, og alle kan delta. Vi har lavterskelturer som er så lette at absolutt alle kan være med, men har også heldagsturer og opplegg som varer i flere dager. På disse turene møter man mennesker som har samme interesse som seg selv. Naturen er alle steder, og det er meningen at den skal brukes.

FLERE FORDELER

Som medlem av Den Norske Turistforening har man en rekke fordeler. Man kan benytte foreningens hytter over

TILBUD TIL SPILLEGLAD UNGDOM

- Målet vårt er å være et musikalsk tilbud til mu sikk- og spilleglade barn og ungdommer. Dessuten er det viktig at vi er en sosial arena, sier Nils Tar jei Nielsen som er leder i Gran jente- og guttekorps.

Musikkorpset har eksistert sid en 1955 og har i dag 43 aktive musikanter i alderen fra tredje

klasse og til de er ferdig med videregående skole. Foreningen har ikke voksenkorps, så de som ønsker å fortsette å spille etter endt skolegang henvises til Moen musikkforening, Jaren hornmusikkforening eller Ha deland janitsjar. Flere av dem som gikk gradene i Gran jenteog guttekorps er i dag medlem mer i de nevnte korpsene.

- Noen fortsetter å spille i gardemusikken mens de

avtjener verneplikten. De som flytter fra Hadeland for å stud ere og fortsatt ønsker å spille melder seg gjerne inn i et korps på studiestedet, sier Nielsen.

HAR EGET UTSTYR Gry Børresen Lereng er dirigent for aspirantene, mens Mona Hansen og Roar Bjerke hagen har ansvaret for henholdsvis mellomkorpset og de eldste musikantene. Man behøver ikke foreta noen stor

investering for å kunne spille i Gran jente- og guttekorps.

- Vi er et janitsjarkorps og tilbyr instrumentene trompet, valthorn, trombone, tuba, fløyte, klarinett, saksofon og slagverk. Vi har et lager av instrumenter så når nye medlemmer kommer til, har vi som regel det man ønsker å spille på. Hvis vi mangler et instrument skaffer vi etter behov.

TRAVELT I MAI Musikkorpsene har tradisjonelt mange oppgaver på våren. Blant annet deltar Gran jenteog guttekorps i 17. maifeiringen i Gran kommune.

- Vi marsjerer i toget og holder konserter ved skolene Trintom, Grymyr og Sanne. Vi spiller også ved sykehjemmene på Fa gertun, Granhøi og Skjervum.

I år har Gran jente- og guttekorps også deltatt i innlandsmesterskapet på Elverum.

I mai fikk vi også mulighet til å opptre sammen med den ver denskjente tubaisten Øystein Baadsvik. Han er profesjonell

hele landet, og får muligheter til diverse kursaktiviteter.

- De som ønsker kan gå turle derkurs, men vi tilbyr også kurs innen førstehjelp og diverse bre-kurs. Tonje Sommerset har ikke lang fartstid som leder

i Den Norske Turistforening Hadeland, men trives allerede i sitt frivillige verv.

- Jeg finner utfordringer i å være leder, og er opptatt av frivillig arbeid. Det er moro å delta i utviklingen av en organisasjon, og som leder for Flyktningetjenesten håper jeg å få flere fra denne gruppen med i foreningen, sier Tonje Sommerset.

og det var en stor opplevelse for medlemmene i korpset vårt å spille sammen med ham. Etter at koronaen ødela korpsets planlagte Spania-tur de to foregående årene, reiste Gran jente- og guttekorps i sommer til Torremolinos hvor de hadde enkeltkonsert i tillegg til at de spilte sammen med Brandbu skolekorps som var i Spania samtidig.

- Vi marsjerte og spilte og hadde fine dager på Solkysten, sier Nils Tarjei Nielsen.

NYBEGYNNER: Ole Petrus Sagengen er inne i sitt første år som medlem av Gran jente- og guttekorps. Foto: ERLING DYSTHE

ÅPNING: 2. september 2018 ble DNT Hadeland sitt tårn på Lushaugen åpnet med mange mennesker tilstede. Foto: BJØRN HASLERUD

IDYLLISK: Den årlige pinseturen med Barnas Turlag var i år lagt til Fjorda. Foto: ANNE BRITT SKRETTEBERG

TRAVEL TID: Våren er en travel tid for Gran jente- og guttekorps. Her spiller de for beboerne ved Fagertun sykehjem. Foto: ERLING DYSTHE

ØNSKER SEG FLERE MEDLEMMER

- Vi er 20 aktive sangere og ønsker oss flere stemmer av begge kjønn. Mennene er i undertall så er det noen der ute som liker å synge har vi ekstra god plass til både dem som synger tenor og bass.

Det sier Randi Kostøl som er leder for sangkoret Karteswin gen som ble stiftet i 2000, selv om forløperen så dagens lys noen år tidligere.

- Sidsel Djupvik og noen venner hadde sangkvelder i hjemmet hennes i Kartesvin gen som ligger cirka fem kilometer nord for Røykenvik.

De begynte å synge sammen allerede på 1990-tallet, men koret hadde ikke offisiell status før i 2000. Navnet er iden tisk med eiendommen hvor Djupvik bor, men stedsnav net skrives med «V» mens vi bruker «W» i korets navn, sier Randi Kostøl.

HAR DET GØY

Karteswingen bruker mye humor både under øvelse og konserter.

- Vi synger fordi vi liker det, men har det vanvittig gøy sammen. Vår unike dirigent Therese Kinzler Eriksen dirigerer to kor i Norge, oss og Oslo Fagottkor. Selv om hun kommer fra Sørlandet har hun humor som en nordlending. Hun kan få selv den trauseste bass til å le så vedkommen de rister. Øvelsene foregår på Toneveld i Jaren sentrum hver mandag og dette er min terapikveld.

På konsertkvelder er målset tingen å gjøre publikum glade. Derfor benytter koret mye koreografi når de er på scenen.

- En konsert skal vare mellom en og to timer. Blir den for

kort føler publikum at de ikke har fått valuta for inngangs pengene. Synger vi for lenge er det fare for at vi blir kjedelige. For å legge inn litt humor bruker vi koreografi i form av effekter, kroppsspråk og mimikk. Under Granstokk festivalen i 2015 spilte jeg en narkoman som segnet om på golvet bare sekunder etter det musikalske innslaget.

KONSERTER Karteswingen er opptatt av mangfold, og kaller seg altetende innenfor musikk. På konserter har de fremført pop musikk fra 1960- og 1970-tal let og jazz. Fremfor alt ønsker de å synge låter med fart i.

- I mai hadde vi konsert på trivselshuset i Brandbu. Her fremførte vi stykker som «Ra dio Gaga» av Queen, «Under the Boardwalk» av The Drif ters og «Big Yellow Taxi» av Joni Mitchell. Vi har også hatt konsert med bare låter av Alf Prøysen, men vi synger også folkemusikk både på norsk og engelsk. I 2016 var vi i Dublin og sang irske trad-låter som eksempelvis «Molly Malone». På nyåret skal Karteswingen ha nok en konsert, og som vanlig vil dette skje i området Brandbu, Jaren eller Gran.

- Vi er i gang med å øve inn repertoaret, og her blir det mye variasjon innen blant annet jazzsjangeren. Det blir kjente sanger, for gjenkjennel sesfaktoren blant tilhørerne er viktig, sier Randi Kostøl.

GLADE: Karteswingen ønsker å fremstå som et sangkor med glede og galskap. Her er flere av medlemmene samlet i forbindelse med en øvelse. Foto: ANNE GRI STENBRÅTEN HENRIKSEN

KOREOGRAFI: Karteswingen bruker mye koreografi på konsertene sine. Her er det leder Randi Kostøl som spiller tung narkoman. Foto: KARTESWINGEN

UTENLANDS: I 2016 var Karteswingen på besøk i Dublin hvor de holdt konsert. Her er koret avbildet i Suffolk Street foran den legendariske statuen av «Molly Malone». Foto: ANNE GRI STENBRÅTEN HENRIKSEN

HAR 50 AKTIVE RYTTERE

- Vi er stolte av resultatene som våre ryttere har oppnådd, for vi er en liten klubb med 162 medlemmer og 50 aktive.

Aktivitetsnivået er relativt høyt, og klubben har et sosialt og fint miljø. Det siste er vel så viktig som resultater og arrangemen ter, sier Mako Madsen som er leder i Hadeland Ride- og Kjøreklubb.

FLERE GRENER

Klubbens utøvere er aktive og

deltar i samtlige ryttergrener, det vil si dressur, sprang, distanseritt og feltritt.

- Vi har flest aktive i dressur, mens sprang kommer på andreplass. Dessverre har vi for tiden ingen som konkurrerer i de tre kjøregrenene, men det håper vi kommer etter hvert. Hadeland Ride- og Kjøreklubb drifter to anlegg. De fleste aktivitetene foregår ved Hadeland Landbane på Granavollen, men

for utøverne sør på Hadeland har man nå fått i gang et flott anlegg på Harestua. De fleste av medlemmene kommer fra Gran og Lunner, men man har også ryttere fra Jevnaker, Toten og Nannestad.

ARRANGEMENTER

Mako Madsen forteller at klubben ønsker å opprettholde aktivitetsnivået, og lysten til å arrangere stevner er stor.

- Vi har en sunn økonomi, men det koster penger å være arrangør, så vi får se hva vi har råd til. Årets kretsmesterskap i sprang, dressur og feltritt koster penger. Vi er noen dommere i klubben, men trenger hjelp utenfra og her påløper det ekstra utgifter. For en liten klubb utgjør kretsmesterskapet en relativt stor økonomisk post.

De største stevnene blir arrangert om sommeren, men Hadeland Ride- og Kjøreklubb har også konkurranser vinterstid.

TRENGER MENN SOM VIL DANSE

- Vi er 24 medlemmer og etterlyser flere dansere av begge kjønn og menn er spesiell velkommen siden vi er overvekt av kvinner. Vi har et stort behov for dansepartne re for slik det er nå må mange av kvinnene gjøre de mannlige trinnene, sier Bjørg Kværn Haugsbakken som er leder i Brandbu seniordans.

Sammen med tidligere leder Marit Tingelstad svinger hun

seg på dansegolvet hver onsdag hvor de koser seg med musikk og det sosiale samværet. - Selv om man begynner å bli godt voksen er det ingen grunn til å sette seg ned i en stol, sier Bjørg Kværn Haugsbakken. Brandbu seniordans ble stiftet i 2000 og er en del av Seniordans Norge som blant annet gir ut medlemsbladet «Gladringen» to ganger hvert år. Avdelingen i Brandbu tilhører region Vest oppland. Deltakernes alder er fra 60 år og langt oppe i 80-årene.

FELLESSKAP

De to danseløvene peker på glede og sosial omgang med

likesinnede mennesker som det viktigste med å delta på seniordans.

- Vi lærer stadig nye dansetrinn til nye melodier og da må hodet være med. Det er dokumentert at aktiv bruk av hjernen er helseforebyggende og motvirker utvikling av demens, sier Kværn Haugsbakken og Tingelstad.

Brandbu seniordans er meget aktive og møtes hver onsdag formiddag til dans på Trivselshuset i Brandbu.

- Her danser vi alle sjangere fra

- Etter at utendørssesongen er over i september eller oktober flytter vi innendørs. Ridehusene på Hvinden i Gran og Kjørven i Lunner blir brukt i vintermånedene, men det er begrenset hvor mange deltake re man har plass til. Samtidig som noen er i aksjon med selve konkurransen, skal andre ekvipasjer varme opp. Det blir veldig trangt, så vi begrenser oss til klubbstevner.

SHOW OG MORO Ved siden av konkurranser har Hadeland Ride- og Kjøreklubb

musikk med full fart til rolige rytmer. Vi prøver å variere repertoaret og har både pardans, singeldans og line-dance. Her er vi gjerne innom foxtrot, slowfox, samba, swing, reinlender, tango og vals i løpet av de to timene vi er samlet. Etter at vi er ferdige med det vanlige programmet tilbyr vi en halv time med line-dance for dem som har lyst til å være med.

OPPTRER MYE Brandbu seniordans har opptreden ved Marka helseog omsorgssenter hver vår og høst. De hadde oppvisning da flomanlegget i Brandbu sentrum ble åpnet i mai og har deltatt på «Elvelangs».

- I juni var det treff for alle dansegruppene i region Vestoppland på Sanner hotell med bortimot hundre dansere. Dette ble en meget vellyk ket kveld. I august hadde vi sommertreff på Trivselshuset for egne medlemmer, og i september var vi med på en regionsamling på Dokka. Vårt eget 20 års-jubileum som vi arrangerte med mer enn 50 deltakere på Sanner hotell i oktober 2020 var en skikkelig happening. Neste sommer er

arrangert forskjellige show for de minste.

- Vi har hatt juleoppvisning med ridende nisser, og ungene har fått prøve seg som ryttere. Det har vært populære innslag og vi har alltid hatt godt med besøkende ved slike arrangementer. Vi har for øvrig et mål om å få i gang ryttere i Mounted Games. Dette er en spektakulær konkurranseform som setter store krav til smidighet, balanse og samarbeid mellom hest og rytter, sier Mako Madsen.

det landsstevne på Lilleham mer med 600 dansere. Dit håper Brandbu seniordans å sende så mange dansere som mulig. Brandbu seniordans har seks instruktører og sen der jevnlig flere personer på instruksjonskurs.

- Vi har instruktører i all slags seniordans og line-dance. Den kunnskapen vi får gir vi videre til våre øvrige medlemmer. In struktørkursene foregår i Norge, men vi drar også til andre euro peiske land for å danse. Sist vi deltok var vi i Alanya i Tyrkia, sier Bjørg Kværn Haugsbakken og Marit Tingelstad.

Julie Hvinden-Haug Jacobsen ble hallmester innendørs i 2021, og samme år vant moren Anne Kristine unghestfinalen som er for hester i aldersbestemte klasser. Hadeland Ride- og Kjøreklubb hadde dessuten deltakere både i EM (Lene Hammeren) og NM i distanseritt (Amanda Mæhlum Engevold). To lag stilte i KM i dressur og disse endte på andre- og tredjeplass.

SPRANGSTEVNE: Gudrun Lillejordet Rækken og hesten Lewis i aksjon under et klubbstevne som ble arrangert på Harestua.

I SKOGEN: Her ser vi noen ekvipasjer som deltok i et distanseritt ved Svartbekken i 2021. Begge foto: RUNE RÆKKEN

LEDERE: Marit Tingelstad var leder i sju år før Bjørg Kværn Haugsbakken overtok vervet i 2021. Foto: ARVID HOLMLUND

PAUSE: Utøverne i Brandbu seniordans tar en kort pause fra dansetrinnene på Trivselshuset i Brandbu. Foto: BJØRG KVÆRN HAUGSBAKKEN

- VÆR GLAD

I HAGEN DIN

- Vi jobber for at folk skal ha hageglede og at vi skal være stolte av hagene våre. Husk at det finnes ingen fin eller stygg hage. Det er hva du selv synes som teller, sier Marit Egge som er leder på sjuende året i Gran Hagelag. Foreningen ble stiftet i 1978 og har i dag 72 medlemmer.

Granasokningen som opprinnelig kommer fra Vang i Valdres har hatt interessen for planter og busker siden hun var liten.

- Jeg har anlagt hage for venner og bekjente og på de stedene jeg selv har bodd, og har brukt noen timer av livet mitt på hager, sier den spreke og humørfylte kvinnen som ofrer mye av fritiden på frivil lig arbeid.

I tillegg til å være leder av Gran hagelag hjelper hun også til ved «Duern» på Lidskjalv i Gran sentrum.

- Frivillig arbeid betyr mye for meg. Jeg er ei skravlekjerring som prater med alle. Ved å delta aktivt innen frivilligheten får jeg sjansen til å møte mange interessante mennesker.

IKKE PERFEKT

Marit Egge er opptatt av at den enkeltes synspunkt bestemmer hva som er en pen og interessant hage.

- Det perfekte finnes ikke. Selv liker jeg at det er liv i hagen og når det summer litt av insekter.

For meg er det viktig å glede meg over det jeg ser. Må jeg velge foretrekker jeg helst stauder, for her finnes det mye fint. Jeg er også glad i trær og har flere typer syriner, kornell, spirea og epletrær. Og så har jeg et snev av pelargoniasyken. Dette er en utrolig flott plante med fine farger.

Gran hagelag er ofte på hagevandring hos egne medlemmer og folk som bor andre steder på Østlandet.

- Å se hvordan andre mennesker har anlagt hagen sin er spennende. Tidligere i høst var vi på Kjos gård ved Jessheim. Her var det mye inspirasjon å hente.

STOR AKTIVITET

Gran hagelag var nær ved å bli nedlagt for noen år siden, men overlevde etter at man greide å få på plass et styre. Nå er foreningen aktiv både i form av hagevandringer og arrangementer.

- Vi har fellesturer hvor vi besøker hager som både er helt ordinære og av den spesielle sorten. Noen ganger arran-

gerer vi egne temakvelder for medlemmer og andre.Vi har hatt betongkurs, stiklingkurs og turer ut av bygda for å få inspirasjon. Vi har hatt besøk av Sigrid Ann Mortensen fra Oslo som kåserte om polli nerende insekter, og senere i år hadde vi et stormøte på Hjertebo med Helen Fredholm fra Toten som kåsør.

De siste tre-fire årene har Gran hagelag hatt plante marked på Jaren.

- Vi har fått mange planter i form av gaver og første året solgte vi for 3000 kroner. I år

hadde vi tre langbord med planter og landet ikke før vi hadde omsatt for 7000 kroner.

Vi synes det er viktig at unge

mennesker som etablerer hjem og hage for første gang kan få tak i billige planter, sier Marit Egge.

FIN GUTT: Hjemme i Søndre Ålsvegen på Gran har Marit Egge et nydelig eksemplar av en krysantemum som lokalt kalles «Gutten i det grønne». Denne arten er for øvrig utrydningstruet. Foto: ARVID HOLMLUND

HAGEVANDRING: Marit Egge og Gran Hagelag har besøkt hagen til Thor Hofsbro i Gran. Her viser han stolt frem et eksemplar av fagerbusk. Foto: ELSE RANDI KOLBY

STOLTHET: Marit Egge er glad i å ta imot besøkende i Eplestua. Dette bildet er tatt fra innsiden av bygget. Foto: MARIT EGGE

SE PÅ DOLLARGLI$ENE VÅRE

Med to Chevrolet’er, en Corvette, en Cadillac og en Ford Mustang kan gutta i Hadeland American Car Club trygt stille på torvet i Brandbu for reportasje uten å få mindreverdighetskomplekser. Forbipasserende nikket anerkjennende og de fem godt voksne herrene la ikke skjul på at de var stolte av kjøretøyene sine.

- Dette er dollarglisene våre, sier leder i Hadeland American Car Club, Tor Grimsrud, før han blir litt mer alvorlig.

- Amerikanske biler er hobbyen vår, selv om dollarglis er en overdrivelse. Men det er artig å fleipe med betegnelsen. Hadeland American Car Club ble stiftet i 2007 og består hovedsakelig av en gjeng godt voksne karer på over 60 år. De fleste av dem kommer fra Brandbu, men man har medlemmer fra hele Hadeland. Den lokale klubben er for øvrig en del av Amcar Norge.

FLOTT EKSTERIØR

- Målet for medlemmene i

Hadeland American Car Club er å ta vare på eldre biler, helst amerikanske. Selv har jeg en 1969 modell Ford Mustang som jeg er veldig glad i. Dette er en morsom bil selv om den langt fra er original, sier Tor Grimsrud.

Han kjøpte bilen av en amerikaner i Kansas City etter å ha sett bilder på internett. For å få tilslaget på Mustang’en måtte Grimsrud bla opp 140 000 kroner for en bil som kostet 2200 dollar som ny. Det var den verdt, ifølge eieren.

- Bilen er ikke veldig bra, men det som sitter under panseret er helt topp. Det er en fem liters 302-motor som er spritet

opp litt, og V8-motoren gir en utrolig grom lyd. Ettersom motoren og girkassen ikke er original har jeg bygget om bilen til en såkalt luksusutgave med komfortable seter.

1958-MODELL

Aage Engesvoll er den stolte eieren av en 1958-modell Chevrolet Impala. Han vet ikke hvor mye bilen kostet som ny i USA, men er sikker på at verdien er mangedoblet siden den gang.

- Vi som har amerikanske biler er som små gutter, og vi kjører så ofte vi har mulighet. Men Impala’en er en cabriolet og et smykke av en bil, og brukes

bare når det er fint vær. Alle delene er for øvrig originale, sier Aage Engesvoll. Tor Grimsrud forteller at bilentusiastene møtes for å snakke om bil. De drar også på tur og utstillinger sammen.

- Vi har tenkt å kjøre en tur til Årdal i Sogn og Fjordane. Vi har penger i banken og vil bruke noen av disse til å sponse litt av hotellutgiftene for medlemmene våre. Vi hadde planer om å reise på langtur i fjor, men ble stoppet av koronapandemien. I år er det kanskje bensinprisene som stopper oss, for disse bilene bruke fra en liter og oppover per mil.

VELDEDIGHET

Hadeland American Car Club har det de selv kaller sunn økonomi. De bruker svært lite penger og får cirka ti tusen kroner i året i grasrotmidler fra Norsk Tipping.

- En gang ga vi bort ti prosent av overskuddet vårt til ny vaskemaskin ved Marka sykehjem. Vi har også gitt 5000 kroner til Brandbu skolekorps. Bilentusiastene har også tatt med eldre mennesker ut på tur.

- Vi har kjørt på hadelandveiene med beboerne ved Marka i Brandbu og Villa Skaar i Lunner. Det var gledelig å se at de eldre koste seg sammen med oss, sier Tor Grimsrud.

DOLLARGLIS: Disse gutta fra Hadeland American Car Club har det mye moro med bilene sine. Fra venstre Bjørn Davidsen og 1965 Chevrolet Caprice, leder Tor Grimsrud og 1969 Ford Mustang, Aage Engesvoll og 1958 Chevrolet Impala, Per Einar Thon og 1968 Corvette Stingray, Ole Romsaas og 1966 Cadillac de Ville. Alle foto: ARVID HOLMLUND

GROM BIL: Tor Grimsrud (til venstre), Aage Engesvoll, Bjørn Davidsen, Per Einar Thoen og Ole Romsaas foran Aage Engesvolls 1958-modell Chevrolet Impala.

IKKE ORIGINAL: - Motoren og girkassen er ikke original. Derfor har jeg bygget om Mustang’en til det jeg for moro skyld kaller luksusutgave, sier Tor Grimsrud.

BRUKER LOKALET SOM SCENE

- Vi velger teaterstykker

som passer huset og bruker hele lokalet som scene. Folkvang er stedet på Hadeland hvor det er satt opp flest teaterstyk ker, og slik ønsker vi at det skal fortsette å være. Vi som tok initiativ til å danne Fagerlund teaterlag hadde lyst til å ha forestillinger i Gran, sier leder Jan Peter Lyngstad.

Fagerlund teaterlag ble stiftet i 2006 etter initiativ fra Jan Peter Lyngstad, Kirsten Jåvold Hagen og Bjørg Lindahl. På det tidspunktet var de alle medlemmer av Lunner revy- og teatergruppe (LURT), og Lyngstad har til og med vært leder for naboen i Lunner kommune.

- Vi har samarbeidet tett og godt med LURT i alle år, men siden mange av oss er fra Gran kommune ønsket vi å stå på egen scene. Vi ville gjerne be vare Folkvang og det var en av årsakene til at Fagerlund teaterlag ble dannet. Det er lettere å restaurere og drifte et hus som er i bruk, sier Lyngstad.

FARSE 16. september hadde Fagerlund teaterlag premiere på «Musefel len» av Agatha Christie.

- Stykket er alle teaterskuespille res drøm. Hadde vi fått rettighe tene tidligere, ville vi ikke ventet til disse dager med å sette opp dette mesterverket. Nå fikk vi lov, og da var det bare å kjøre

på med åtte av våre 20 medlem mer. Vi brukte et halvt år på å lære replikker og koreografien. De som ikke er engasjert i selve stykket har jobb som sufflører, kioskpersonale og parkerings ansvarlige, sier Lyngstad, som også er regissør.

Siden teaterlaget ble stiftet har de spilt stykker av kjente perso ner. De bruker trappen og galle riet som deler av scenen og har funnet ut at farser egner seg best på Folkvang, også fordi skuespil lerne er glade i denne sjangeren.

- Mange andre holder seg til revyer. Derfor vil vi gjøre noe annet. Det første stykket vi oppførte var «Arsenikk og gamle kniplinger» av Joseph Kesslinger. Senere har vi spilt «Den stundesløse» av Ludvig Holberg og gjennomført en dobbel Holberg som består av de to en-akterne «Det arabiske pulver» og «Den forvandlede brudgom». Fagerlund teaterlag har også spilt «Huset i skogen» av Anne-Cath. Vestly og «Trost i taklampa» av Alf Prøysen.

RESTAURERING Folkvang på Jaren var i dårlig forfatning da Fagerlund tea-

terlag kom inn i bildet. Det var ikke innlagt vann og strøm og utendørs måtte man sette opp provisoriske toaletter.

- Det er Fagerlund ung domslag som eier Folkvang og etter litt mas og påtrykk fra oss i teaterlaget har de stått for en formidabel ansiktsløfting av huset som ble tatt i bruk i 1901. Da vi spilte våre første teaterstykker måtte vi strekke kabler utenfra for å få nok strøm til lys og lyd. Nå har Folkvang fått innlagt vann, toaletter, kjøkken og garde robe. Foreløpig har vi ingen scene, så derfor bruker vi hele

lokalet, noe som fungerer utmerket.

Fagerlund teaterlag bruker ikke mange penger til leie av kostymer.

- Da vi spilte «Huset i skogen» lette hver og en av oss i skapene hos bestemødrene våre og her fant vi alt vi hadde bruk for.

Noen kostymer eier vi selv og noe låner vi av samarbeidspart neren LURT. Men da vi skulle spille Holberg-stykkene måtte vi leie klær, for det var ingen av oss som hadde kostymer fra 1700-tallet, sier Jan Peter Lyngstad.

VED BORDET: Jan Peter Lyngstad, Karen Marie Wien og Kirsten Jåvold Hagen i dialog under fremføringen av «Reisen til Venezia» av Bjørg Vik. Foto: FAGERLUND TEATERLAG

MORSOMT: Her er Jeanett Bråthen (til venstre), Liv Kristin Lyngstad, Solfrid Johansen og Betzy Merckoll i aksjon i stykket «Å for en elsker» av Franz Arnold og Ernst Bach. Foto: FAGERLUND TEATERLAG

PÅ JAREN: Leder Jan Peter Lyngstad er glad for mulighetene til å sette opp teaterstykker i forsamlingslokalet Folkvang på Jaren. Foto: ARVID HOLMLUND

KORET SOM BYR PÅ SEG SELV

- Vårt motto er «Koret som gleder og begeistrer». Det har alltid vært hovedformålet vårt, for vi byr på oss selv, stiller opp når noe skjer og liker å møtes. Vi er glade i både sang og sprell, sier leder Jorun Kalstad Mørtvedt.

Koret har utspring i to andre kor i Vestre Gran, og ble i mange år dirigert av Hans Næss. I dag er Carina Vildem fast dirigent.

SYNGER I KIRKEN

Kalstad Mørtvedt forteller at Vestre Gran Blandede Kor har et tett og nært samarbeid med kirken på Grymyr. Mange av korets opptredener legges hit i forbindelse med gudstjenester og andre kirkelige arrangementer. I tillegg har man i mange år hatt styrerepresentanter i Norges Korforbund Vestoppland.

- Vestre Gran Blandede Kor

har julekonsert i Grymyr kirke hvert år. Vi trives godt når vi kan synge for mange mennesker.

ALLSIDIG

30. april er fast dato for korets Vårslipp på Fjordvang. Da slipper sangerne seg løs på scenen og fremfører gjerne sanger over et gitt tema, for eksempel fra musikaler, Carl Michael Bell mann eller Alf Prøysen.

- Vårslipp har stått på programmet i nærmere 30 år. Da slipper vi ut mye galskap og sprell, noe som er populært hos publikum.

15. juni hadde Vestre Gran Blandede Kor jubileumskonsert i Grymyr kirke. Bursdagen ble feiret på Fjordvang tre dager senere.

Vestre Gran Blandete Kor bruker ikke penger de ikke har, og er som frivillige organisasjoner flest avhengig

av økonomisk støtte. De har blant annet en trofast gjeng som bidrar økonomisk.

- De lokale stiftelsene er positive til frivillighet og støtter oss. I tillegg kommer det inn midler fra Norsk Tippings grasrotan del. De øvrige inntektene får vi fra medlemskontingent, arrangementer og Norges Korforbund Vestoppland. Det vi bruker penger på er noter, diri genthonorar, innleide musikere, transport og oppmerksomhet ved spesielle anledninger, sier Jorun Kalstad Mørtvedt.

- MOTIVASJONEN ER Å HJELPE

- Vi er en gjeng med frivillige mennesker som bruker mye tid på Brandbu Røde Kors Hjelpekorps. For våre medlemmer gir det motivasjon å hjelpe andre, og det fineste som kan skje oss er når vi greier å berge et liv, sier Trond Vidar Solheim.

Han er leder i Brandbu Røde Kors Hjelpekorps som ble stiftet i 1949. Staben av godkjente for hjelpekorps teller 18 personer og medlemsmassen ligger på i overkant av 200.

- Målet er å hjelpe mennesker som har fått et plutselig behov for assistanse, enten de gjelder

skader ved idrettsarrangemen ter, leteaksjoner eller akuttme disinsk hjelp, sier Solheim.

LETEAKSJONER

Brandbu Røde Kors Hjelpe korps har oppgaver i hele Innlandet, og har deltatt ved leteaksjoner fra Bjorli i Gudbrandsdalen til Røros i Østerdalen og Skreifjella i sør.

- Vi har søkt etter personer som har vært utsatt for mulige ulykker i ulendt terreng. Vi har lett etter bærplukkere og turgåere som ikke kommer seg tilbake til utgangspunktet eller folk med demens. Andre ganger handler det om å finne såkalt motløse personer hvor man frykter et fatalt utfall. Solheim forteller at man under en leteaksjon må være forberedt på hva som helst, og at man bør ha god psykisk helse.

- En leteaksjon kan inneholde både ventede og totalt uventede utfall. Den største gleden er når vi finner mennesker i god behold.

ARBEIDSLEDIG

Brandbu Røde Kors Hjelpe korps er ofte til stede ved idrettsarrangementer i Gran kommune som fotballkamper, motorsport, friidrett og skirenn. Her har mannskapet stort sett behandlet små og ufarlige ska der, og det er Solheim glad for.

- Vår tilstedeværelse er viktig, og vi var med under NM på ski på Lygna. Her var vi arbeidsle dige mesteparten av tiden, og det samme er som regel tilfelle ved fotballkamper. De verste skadene jeg kommer på er skrubbsår som det blir en del av på kunstgressbaner. Noen gan ger opplever vi en utøver som har pådratt seg bruddskader, men det er heldigvis sjelden.

KONTAKT MED AMK

Ved alvorligere hendelser blir man kontaktet av AMK-sentra len i Gjøvik. Da får hjelpekorp set tildelt en egen radiokanal som er knyttet opp mot sentra len og ambulanse. Jobben består i slike tilfelle oftest av spjelking, stanse blødninger og livredning og bruk av hjertestarter.

- Da er det veldig viktig å

komme fortest mulig frem til pasienten eller den skadelidte på lovlig måte. Selv om vi driver livredning får vi ikke lov til å bryte fartsgrensene.

KURSVIRKSOMHET

For å bli godkjent til å jobbe i et hjelpekorps må kandidaten gjennom fire forskjellige modulkurs. Først gjennomføres et introduksjonskurs, deretter

sambandskurs og kurs i søk og redning før det hele avsluttes med førstehjelpskurs og en teoretisk og praktisk hjelpekorpsprøve.

- For ungdom i alderen 13 til 17 år har vi en gruppe som heter Røff. Her kan ungdom få opplæring i både førstehjelp og friluftsliv, sier Trond Vidar Solheim.

FÅR GOD STØTTE

Vestre Gran Blandede Kor har 70-årsjubileum i år, men har ikke tenkt å pensjonere seg med det første. I løpet av det siste året har de 25 medlemmene gjennomført julekonsert, Vårslipp og jubileumskonsert.

LANG FARTSTID: Gina Arnø (til venstre), Leif Berg og Eli Ekeren har vært med siden henholdsvis 1985, 1974 og 1990. Marit Helmen har vært med siden 1975 og er også blant dem med lengst fartstid i koret, men hun var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: ARVID HOLMLUND

I KIRKEN: Vestre Gran Blandede Kor samarbeider tett med kirken på Grymyr og har julekonsert hvert eneste år. Foto: PRIVAT

UTSTYR: Leder i Brandbu Røde Kors Hjelpekorps Trond Vidar Solheim med noe av det viktigste hjelpeutstyret. Den røde sekken inneholder diverse førstehjelpsutstyr, mens den gule sekken inneholder et spjelksett. I hånden holder han en hjertestarter. Foto: ARVID HOLMLUND

PÅ LETING: Ada Brenden Solheim fra Brandbu Røde Kors Hjelpekorps på en leteaksjon i Mjøsa utenfor Skreifjellene. Foto: STIG ANDRÉ BRASRUD

IKKE BARE ET IDRETTSLAG

- Idrettsparken ble åpnet i sep tember 2010 etter flere år med planlegging og arbeid. Alle trodde vi skulle lykkes, noe vi greide, og det er vi veldig stol te av, sier daglig leder i Gran Idrettslag og Gran Idrettspark Anita Skogheim.

Klubben ble stiftet i 1945. Gis le Berget er leder mens Anita Skogheim står for den daglige driften for 730 medlemmene.

Fotball, turn, ski, svømming, tennis, volleyball, badminton, klatring og idrettsskole er de ni gruppene som sorterer under Gran Idrettslag. I tillegg drifter klubben Sagvollstallen for skientusiastene vinterstid.

Gran Idrettslag er også en av sju eiere ved Lygna Skisenter.

Fotball er så vidt større enn turn. Gruppene har henholds vis 220 og 200 medlemmer. Klubbhuset er på tre etasjer og har fire garderober, storsal, møterom og kiosk.

TILHØRIGHET - Granasokningene er stolte av idrettsanlegget og alle føler tilhørighet. Hver eneste dag året rundt møter man folk i idrettsparken hvor noen spiller fotball eller driver med andre aktiviteter. Noen kommer bare for å møte andre mennesker og prate litt, ta en kopp kaffe eller ha det moro. Her er det lekeapparater som de minste ungene kan bruke når de vil, sier Anita Skog heim. Parken er døgnåpen

og alle kan bruke fasilitetene utenom de oppsatte treningsti dene for å spille fotball, tennis eller badminton og ha det gøy sammen med venner.

- På lyse sommerkvelder har det vært folk her til langt på kveld. Noen spiller fotball, noen leker, og Gran kommu nes skatepark og tuftepark blir også flittig benyttet. Enkelte kvelder har det vært like mange folk i parken som når det spilles fotballkamper, sier Skogheim.

FLERE TUSEN BRUKERE

Uke 23 bød på noen særde les aktive dager. Da var det fotballturnering for de yngste, Granstafetten og barnekrets

- ØNSKER Å GI KUNST TIL FOLKET

- Vår viktigste oppgave er å få kunsten ut til folket. Man skal bli glad av å se fotografier eller vakre motiver malt på et lerret. Ingen på vårt nivå kan leve av denne hobbyen, men vi ønsker å vise gleden det gir å produsere noe fint, sier leder i Gran kunstforening Knut Bøe.

Foreningen ble stiftet i 1977 og har cirka 60 medlemmer. Man har lokaler i det gamle kom munehuset på Granavollen. Her møtes medlemmene for å diskutere kunst, stille ut egne bilder og se hva kollegene har fått til. To ganger årlig invite-

rer man foredragsholdere og de tilbyr kurs innen temaene akvarell og olje eller akryl og olje. Gran kunstforening jobber med foto, malerier, tegninger, skulpturer og glasskunst.

- Vi pusler med det meste unntatt håndarbeid og brukskunst, sier Knut Bøe.

UTSTILLING

I sommer hadde Gran kunstforening sin første utstilling i egne lokaler. 23 utstillere fikk plass, og leder Knut Bøe var en av dem.

- Jeg har blant annet malt et bilde av en ulv og en sau som møtes for å se syklister som kjører forbi. Jeg lagde også et bilde med ulven og sauen i fo

kus som særdeles gode venner. Tidligere i høst malte vi bilder under temanavnet «Villmarken kaller». Ettersom foreningen ikke har egne og passende lokaler ble kunstverkene plas sert på Smietorget, kafeer eller andre steder hvor det er mange innom i løpet av en dag.

- Kunstnerne våre har også vært representert ved Galleri Brande og fem-seks av medlemmene ble invitert til å stille ut bildene sine ved LHL-bygget i Gran.

TEMA ST. PETRI

I forbindelse med 800 års-jubileet til St. Petri kirke i Tingelstad i 2020 hadde 25 av foreningens kunstnere en egen utstilling ved folkemuseet. Til

turnstevne. I tillegg ble det spilt tre fotballkamper og avviklet sju treninger daglig.

- Det deltok 1200 aktive idrettsutøvere og 800 tilskuere på de tre førstnevnte aktivite tene. Her er ikke medregnet alle de som var involvert i fotballkamper og trening.

FOLKEHELSE

Gran Idrettslag hadde i 2021 en omsetning på 6,8 millioner kroner. På grunn av korona pandemien ble aktiviteten noe begrenset og i likhet med de fleste norske idrettslag måtte også Gran Idrettslag tåle et underskudd.

- Vi bruker pengene fornuftig og har råd til å leie idrettshal

A-LAGET: Gran IL spiller i 4. divisjon og ligger midt på tabellen. Her fra hjemmekampen mot Engerdal i vårsesongen. Foto: GRAN IL

len ved Gran Videregående Skole for innendørs aktivite ter. I det idrettslige perspekti vet skal vi ta vare på barn og ungdom. Våre visjoner sier blant annet at vi skal skape idrettsglede sammen der trivsel, tilhørighet, mestring, mangfold og toleranse er viktig. Hovedmålet er å tilby attraktive idrettstilbud som fører til livslang deltakelse. I et folkehelseperspektiv er det særdeles viktig at produktet vårt er så bra at vi får barn og ungdom ut på idrettsbanen og bort fra dataskjermen, sier Anita Skogheim.

sammen var man representert med mellom 50 og 60 bilder.

- Det var stort for oss å få delta ved denne utstillingen. Ordføreren holdt innledningstale og utenfor lokalene var det noen som spilte for de fremmøtte. Ved siden av egen produksjon arrangerte Gran kunstforening i august 2022 en workshop for barn og unge i alderen sju år og eldre. Medlemmene har

også reist på galleribesøk til steder som Høstutstillingen ved Kunstnernes Hus i Oslo, Kistefos-museet, Gjøvik, Hov og Nittedal.

- Det sosiale er også viktig og vi har vårt tradisjonelle julemøte på Marienlyst. For å være litt morsomme sier vi gjerne at Gran kunstforening er Hadelands nest hyggeligste forening, sier Knut Bøe.

Gran Idrettspark har blitt et møtested for barn, ungdom og voksne i hele kommunen. Parken er døgnåpen og hit kommer man ikke bare for å drive idrettslig aktivitet, men også for å henge sammen med andre mennesker.

STOLT: Daglig leder Anita Skogheim er glad for at Gran Idrettspark blir brukt av så mange granasokninger som både vil spille fotball, tennis, leke eller bare treffes for å slå av en prat. Foto: ARVID HOLMLUND

TURN: Det var folksomt i Gran Idrettspark da klubben arrangerte årets barnekretsturnstevne. Foto: GRAN IL

KURS: Fra et keramikkurs i regi av Hadeland kunstforening. Ved denne anledningen var Magne Myhre kursleder. Foto: KNUT BØE

EGET BILDE: Lederen i Gran kunstforening maler også bilder. Her har han laget en produksjon av ulv, sau og syklister. Foto: ARVID HOLMLUND

FRIVILLIG - Lag og foreninger i Gran kommune

- VER STOLT AV DIALEKTA DI

- Ein av visjonane våre er at folk skal bli stolte av dialekta si. Vi må hugse å bruke dialekta vår elles døyr ho ut når vi er borte.

Det seier leiar i Hadeland dialekt- og mållag Reidun Ramse Sørensen. Laget blei stifta som Brandbu mållag 28. september 1948 og har hatt fleire namn før Hadeland dialekt- og mållag vert teke i bruk, som i dag har 45 aktive medlemmer.

- Vi har to visjonar som er viktigere enn andre. Ved sida av å inspirere folk til å dyrke si eiga dialekt arbeider vi for reell likestilling av bokmål og nynorsk, seier Ramse Sørensen.

NYNORSK PÅ HADELAND Hadeland dialekt- og mållag jobbar for tida med å gi ut hadelandsdialekta i bokform. Etter planen skal det første av to band vere ferdig til jul, medan band nummer to er planlagt ferdig eitt år seinere. Rolf Theil er redaktør.

- Vi ønsker å lage denne boka fordi vi håper hadelendingar vil finne - og ta i bruk - dialektord som held på å gå i gløymeboka. Mange munnlege hadelands

ord ligg nærare nynorsk enn bokmål. Talespråket likner i mange tilfelle nynorsk, men det vil ikkje hadelendingen innsjå, hevdar Ramse Sørensen. Det var meninga at boka skulle ha kome ut tidligere, men dei fire i redaksjonen fann ut ganske fort at det var mykje meir arbeid enn dei hadde sett føre seg. Dessutan blei tilgangen på stoff større enn planlagt. Det «balla på seg».

- Første bind skal innehalde ei alfabetisk ordliste over hadelandsord med lydskrift og tyding på både bokmål og nynorsk. Det blir også laga eksempelsetningar på båe språk. Det er Jaren-mannen Bjørn Liaklev som er kjelde til heile samlinga av ord og uttrykk.

HEIDRAR VINJE

Hadeland dialekt- og mållag har eit høgt aktivitetsnivå til

å være berre 45 medlemmer. Kvar 17. mai heidrast forfattaren Aasmund Olavsson Vinje med ei minnehøgtid ved Søsterkirkene. Vinje døydde 30. juli 1870, ikke 31. juli som det står på gravstøtta hans. Denne dagen blir også markert med diktopplesing og nedlegging av krans på grava.

- Hadeland dialekt- og mållag er medlem av Hadeland litteraturforum, som i tillegg til vår eigen organisasjon er sett saman av Foreningen Norden, Randsfjordmuseene avdeling Hadeland, Gran bibliotek og Hadeland kirkeakademi.

- Laget har arrangert litte raturfestival i tilknytning til 4. juni som er fødselsdagen til diktaren og poeten Terje Johanssen frå Jaren. I år var mellom anna Einar Økland

til stades for å halde foredrag medan Bjørn Hatterud og Bjørn Ivar Fyksen hadde ein litterær samtale. I Tingelstad gamle kyrkje St. Petri, blei diktsamlinga «Sct. Petri, en steinkirke på Hadeland» urframført i samspel mellom Martha Kjørven og Helga Myhr. Det blei ei stor oppleving.

Styret har eit stort ønske om å få kommunestyret i Gran til å endre namnet på torget i Vassenden.

- Det må heite Kirsten Langbos torg. Ho tok kampen for hadelandsdialekta i NRK og har gjort mykje for å gjere Hadeland kjend, seier Reidun Ramse Sørensen.

RIMELIG OG MORSOM HOBBY

- Det koster relativt lite å være med i et skolekorps. Det er årskontingent og egenandeler på enkelte av turene, men medlemmene får låne instrumenter gratis og alle får utdelt egen uniform. Vi tilbyr individuell og gruppebasert musikkopplæring og hvis foreldrene er engstelig for arbeidsbyrden kan jeg fortelle at det er mindre dugnadsarbeid enn det mange forventer.

Det sier Anders Diep-Lynne, leder i Brandbu skolekorps som ble stiftet i 1948. Korpset består av 48 aktive musikanter i alderen åtte til 19 år.

Arne Bilden er korpsets faste dirigent, men er for tiden sykmeldt. I hans sted vikarerer Fredrik Egge Hassel. Brandbu skolekorps er et

brassband og benytter følgende instrumenter innenfor messing og slagverk: Kornett, althorn, tuba, trombone, baryton, euphonium og trommer. Korpset består av aspiranter, mellomkorps og hovedkorps og har base ved Brandbu ungdomsskole. Hovedkorpset øver to ganger per uke mens de to

øvrige møtes en kveld i uken. Individuelle timer foregår på dagtid ved barneskolene til den enkelte musikant. Musikantene er korpset for barneskolene i Moen, Brandbu og Fredheim.

KONSERT I SPANIA

I slutten av juni var Brandbu skolekorps på tur til Torremolinos på den spanske solkysten. Her var de med på en festival i nabobyen Benalmádena. - Gran jente- og guttekorps deltok også på samme tur og vi spilte sammen med dem og alene. Repertoaret besto av norske marsjer i tillegg til melodier vi har øvd inn det siste året. De fleste musikerne var med, og det ble særdeles vellykket, ikke minst sosialt, sier Anders Diep-Lynne. Skolekorpset er aktive og i vår hadde de konsert i Kultursalen i Gran.

- Operasangeren Eli Kristin Hanssveen sang med sammen med sin datter til vårt akkompagnement og det var en stor opplevelse. Vi spiller ofte over et bestemt tema og sammen

med Eli Kristin Hanssveen ble det en ABBA-inspirert konsert.

- 17. mai ble en travel dag hvor vi spilte ved flaggheising på morgenen og ledet an i barnetogene på Fredheim og i Brandbu. Hovedkorpset spilte på Marka og mellomkorpset sørget for 17. mai-stemning på Røysumstunet. Dagen ble avsluttet med konsert i Størenslunden.

HØSTKONSERTER

Denne høsten har Brandbu skolekorps hatt mer enn nok å gjøre. Ved siden av de ukentlige spillekveldene hvor de blant annet øver inn et nytt repertoar, hadde de inntak av aspiranter i slutten av august. 22. september deltok de på Elvelangs i Brandbu og i november skal de ha høstkonsert i Kultursalen og delta i Underholdningskam pen som er i regi av Oslo Brass Band. Her skal korpsene konkurrere med selvvalgt musikk. 16. desember er det julekonsert i Tingelstad kirke. For å holde på korpsmusikerne fra aspirantalderen og inn mot mellomkorpset og hovedkorp

set jobber Brandbu skolekorps med det sosiale.

- Alle er verdt like mye og man skal ta vare på hverandre enten man er langt opp i tenårene eller en tredjeklassing. Man skal ha noen å se opp til og det er viktig at noen ser opp til en selv. På aspirantinntaket får ungene møte instruktører som senere gir dem individuelle spilletimer, de får med seg et instrument hjem og etter aspirantperioden får de uniform. Vi håper at våre barne- og ungdomsmusikere en dag skal bli en del av en musikkforening for voksne, sier Anders Diep-Lynne.

JUBILEUM: Gunvor Raastad leia høgtida og kulturformidlar Anne T. Romtveit frå Vinje heldt minnetalen for Aasmund Olavsson Vinje. Foto: TORILL NEDBERGE KLEVMARK

LEIAR: Reidun Ramse Sørensen er leiar for Hadeland dialekt- og mållag. Foto: ARVID HOLMLUND

MARKERING: Tilhøyrarane var mange ved minnemarkeringa av Aas mund Olavsson Vinje på Granavollen 30. juli. Biletet er frå 2019. Foto: OLE GUNNAR MONSEN

PÅ TUR: I juni var Brandbu skolekorps på tur til Spania sammen med Gran jente- og guttekorps. Dette bildet er fra en av konsertene som ble arrangert i Benalmádena rett utenfor Malaga. Foto: ANDERS DIEP-LYNNE

TRADISJON: 17. mai var en travel dag for Brandbu skolekorps. Her er korpset på tur opp bakkene mot Fredheim skole. Foto: ANDERS DIEP-LYNNE

STORT ANSVAR Å HA HUND

- Når man kjøper en hund, er det viktig å være bevisst på at den er et levende vesen som trenger omsorg, kjærlighet, oppfølging og mosjon. Hunden skal bli et familiemedlem man ikke kvitter seg med etter noen måneder eller år. Du har påtatt deg et ansvar de neste 10 til 15 årene, sier Kari Anita Eriksen som er leder i Hadeland Hundeklubb.

Den lokale hundeklubben ble stiftet i 1986 og har i dag 300 medlemmer. Eriksen fortel ler at et medlemskap ikke er knyttet opp mot det å eie en hund, selv om de fleste i Hade land Hundeklubb har sin egen firbeinte venn.

MYE MOSJON

Hunder må luftes regelmessig. Kari Anita Eriksen mener at man i tillegg bør gå minst to turer daglig, helst tre. Dette avhenger av alder på hunden.

- Husk at dens fysiske form og normal kondisjon må harmo nere med daglig aktivitetsnivå. Har man gått en lang tur på morgenen er det greit å stå over tur midt på dagen og bare ta en liten tisserunde. Hvis eieren har lyst til å skjemme den bort med litt ekstra god teri kreves det mindre mat og eventuelt mer mosjon.

Eriksen ber også om at hun deeierne er bevisst på vær og føre med tanke på for varmt

eller kaldt å trå på bakken eller asfalten, og eventuelt benytte beskyttelsesprodukter på poter og kropp.

MENTAL SOSIALISERING

Hadeland Hundeklubb ar rangerer kurs og trening for hundeeiere. Her får man lære rallylydighet og agility, som foregår i en hinderløype slik at hunden mestrer forskjellige situasjoner når man er ute på tur. Hadeland hundeklubb be nytter egne instruktører som er utdannet via norsk kennel klubb, i tillegg til at de leier inn eksterne ved behov.

- Annen hver uke arrangerer vi miljøtrening på ulike steder i Hadeland sine kommuner.

Miljøtrening betyr at man skal lære hunden til å bli vant med omgivelsene den møter, og hvordan eieren vil at hunden skal oppføre seg når den møter andre hunder, biler, voksne mennesker og ukjente lyder.

Vi har også kurs i ringtrening, det vil si å lære eieren hvor

dan man stiller ut en hund på utstilling. Klubben arrangerer også eget valpeshow.

I konkurransesammenheng deltar flere av klubbens med lemmer med hundene sine i agility, rallylydighet, lydighet og smeller. Klubben arran gerer også stevner for disse aktivitetene.

- Basen vår ligger i det tidlige re Swedoor-bygget i Hadeland Næringspark i Vestre Gran. Her forgår mye av aktiviteten,

men vi låner og leier også treningsfasiliteter på Brandbu stadion, Tingelstad idrettsfo rening sitt skytterhus, Grymyr stadion og Lundby i Lunner.

IKKE DYRT

Kostnader ved å ha hund er ikke bare utgifter til mat. Ved kjøp av valp trenger du også litt utstyr som en plass den kan ligge, mat og vannskål, sele, halsbånd og leiebånd og sikkert litt annet. I tillegg må du påregne utgifter til veteri nær, eksempelvis vaksinasjon

og helsekontroll. Det anbefales å forsikre hunden sin slik at om andre utgifter påløper, er det mulig at disse dekkes del vis av forsikringen, sier Kari Anita Eriksen.

Mange melder seg inn i Norsk kennelklubb, egen raseklubb og andre lokale hundeklubber. I tillegg går mange på flere kurs for å lære om hundehold og hvordan trene hund, og ikke minst få muligheten til å trene sammen med andre hundeeiere.

LEDER: Kari Anita Eriksen holder styr på cirka 300 medlemmer i Hadeland Hundeklubb. Her er hun sammen med Lila som er av rasen pyreneisk gjeterhund korthårshode faserase. Foto: ARVID HOLMLUND

BALANSE: Siv Stoa passerer et felthinder i konkurransen agility sammen med sin shetland sheepdog Mikkel. Foto: MALENE NORMAN JENSEN

SPENSTIG: Oline Tretli Brørby og border collien Lt. Crazy i junior agility. Foto: MALENE NORMAN JENSEN

- Lag og foreninger i Gran kommune

ET KURS I PERSONLIG MESTRING

- Et medlemskap i 4H er som et kurs i personlig utvikling og sosial mestring samtidig som den enkelte lærer å bli trygg på seg selv. Og selvsagt har vi det mye moro sammen, sier Kristine Bjørlien Nordheggen.

Hun er klubbrådgiver i Moen 4H som så dagens lys i 2015 og nå har 43 medlemmer. Avdelingen i Moen er en av tre 4H-avdelinger i Gran kommune ved siden av Tingelstad 4H og Grane 4H. 4H-bevegelsen finnes i mer enn 80 land og har som formål å skape samfunnsengasjert ungdom med respekt for naturen og mennesker. De fire H’ene står for hode, hjerte, hender og helse.

Som klubbrådgiver har Kristine Bjørlien Nordheggen hovedoppgaven med å være en voksen hjelper blant medlem mene som alle er i alderen ti til 18 år. Medlemmene er selv styre i en 4H-forening, og Sirine Olsen er leder for avdelingen i Moen.

ALLSIDIGHET

- Vi jobber med prosjekter som baking, snekring, sying og friluftsliv. Ungdommene

kan også lage prosjekter ut fra egne interesser. Man kan jobbe enkeltvis, men vi ønsker at medlemmene deler seg inn i grupper på tre til sju-åtte personer. Noen lager sykkel bane, mens andre holder på med isbading, sover utendørs i hengekøye, går på skøyter, fisker, klatrer eller mekker på traktor. Det er viktig at deltakerne får muligheter til å gjøre noe de selv synes er morsomt, sier Kristine Bjørlien Nordheggen.

VITNEMÅL

Et 4H-medlemskap er inndelt i to år som aspirant, to år som junior og fire år som senior.

- VI FREMMER NORSK HUSFLID

- Vi skal fremme husflid og håndverk og ta vare på gjenstander og klær. Derfor er Hadeland husflidlag en særdeles aktiv organisasjon som driver mye opplæring- og kursvirksomhet, sier Wenche Stuenes som er leder i Hadeland husflidlag.

Organisasjonen ble grunn lagt i 1978 og har i dag 70 medlemmer, både kvinner og menn. Husflidlaget hol der til i kommunehuset på Granavollen og her har de også sine utstillinger. Hade land husflidlag er underlagt Norges husflidlag.

KURSVIRKSOMHET

- Formålet vårt er å fremme god norsk husflid, og derfor satser vi mye på kursvirk somhet. Når produktene er ferdige blir en del av disse solgt mens noe beholdes av den enkelte.

Etter to år med lavere aktivi

tet grunnet pandemien har 2022 vært et mer aktivt år.

- Vi har faste innslag som all-husflid annenhver tors dag hvor alle kan ta med eget håndarbeid og få hjelp. Vi har noe som heter ung husflid som er for barn og ungdom i alderen ni til 13 år, mens mennene har sløyd hvor de driver med mange typer treskjæring. Husflidlaget har også rokkering en kveld i måneden for spinnere av ull. En gang i måneden har vi strik kekafe på dagtid mens vi har to årlige temakvelder innen for strikking mens en person kåserer, og disse temakveldene foregår på Gran bibliotek. I september hadde vi kurs i ull broderi hvor vi var innom søm av skinn, kniplinger og rynke knyting. Vi har også jule- og påskeverksted hvor barn lager pynt, sier Wenche Stuenes.

HADELANDSBUNAD

SELVLAGET: Wenche Stuenes viser frem litt av sin egen produksjon som omfatter blant annet et teppe hvor den innerste sirkelen består av det første garnet hun spant og som er vevet sammen med resten av garnet, samt et ullbroderi og skinnvotter med trykk.

Hadeland husflidlag har fått rettighetene til hadelandsbunaden, som er rekonstruert som en dame- og herrebunad fra distriktet.

- I våre egne rekker har vi en egen bunad-tilvirker som holder kurs gjennom hele året

Dersom man gjennomfører ett eller flere prosjekter i løpet av de seks årene etter aspiranttiden får man en plakett og et vitnemål.

- Med bekreftelse fra den lokale 4H-avdelingen kan denne benyttes i jobbsøknader. Arbeidsgivere er glade i ansatte som holder på med noe over tid, og jeg vet om tidligere 4H-medlemmer som har stilt sterkere enn andre når de har søkt jobb. Et 4H-medlem har også lært å fungere sammen med jevnaldrende, yngre og eldre og hvordan man blir venner og skaper et sosialt miljø på tvers av aldersgrupper.

UT PÅ TUR

Moen 4H har ved flere anledninger foretatt turer og ekskursjoner, og i vinter hadde man skøytedag på Rosendalbanen i Brandbu og aspirantleir sammen med Tingelstad 4H.

- Vi jobber mye med friluftsliv og i fjor var vi på kombinert padle- og overnattingstur til Fjorda. Det har også vært utflukter til Brandbukampen, isfiske på Raknerudtjernet og besøk hos Megazone på Gjøvik. Fylkesleiren i år gikk til Gålå i Gudbrandsdalen hvor elleve av våre medlemmer var med på overnatting i telt, sier Kristine Bjørlien Nordheggen.

slik at alle kan lage sin egen bunad. Det tar i gjennomsnitt et halvt år å lage en bunad for det meste er håndsydd. I sommer hadde vi en egen bunadsutstilling, sier Wenche Stuenes. Tidligere hadde husflidlaget busserull-søm på programmet, men denne aktiviteten har ligget nede en stund.

- Vi har planer om å ta frem busserullen igjen, for dette er skikkelig fint festplagg.

FLERE KURS

Siden i vår har Hadeland hus flidlag hatt prosjektet «Alt kan

fikses» som går på reparasjon av klær. Tidligere i høst hadde de et samarbeid med helsestasjonen.

- Vi deltok på bygdedagen 11. september og var med på folkemuseet hvor det var fokus på reparasjon av dører og vinduer, og vi har vært invitert til å delta under en sammenkomst hvor temaet var reparasjon av klær. For våre mannlige medlemmer har vi holdt kurs i hvordan man lager en bjørkerismatte. Vi tri ves med faget vårt og deltar på så mange arrangementer som mulig, sier Wenche Stuenes.

IDYLLISK: Moen 4 H padler på Fjorda sommeren 2021 sammen med ledere og foresatte. Cirka 50 barn deltok på turen. Foto: KRISTINE BJØRLIEN NORDHEGGEN

MORSOMT: Markus Bredesen Olsen (til venstre), Vetle Solhaug og Sverre Øverlier lærer seg å bruke symaskinen. Foto: KRISTINE BJØRLIEN NORDHEGGEN

SPINNING: Sigrid Heier (til venstre) Kari Lette Pollestad Høghaug, Mari Svenbalrud og Hege Dagestad i full gang med å spinne garn på en god, gammeldags rokk. Foto: HADELAND HUSFLIDLAG

Foto: ARVID HOLMLUND

VOTTER: Marit Egge har skaffet rettighetene til Hadelandsvotten som hun har rekonstruert og produsert. Foto: HADELAND HUSFLIDLAG

SKAL VÆRE EN BREDDEKLUBB

- Målet er å rekruttere så mange som mulig til O-sporten. Vi skal være en breddeklubb med plass til alle, men har samtidig hatt løpere som hevder seg både nasjonalt og internasjonalt, sier leder i Hadeland O-lag Einar Teslo.

Siden 2010 har Barbro Kvåle Trømborg vunnet fire VMgull i skiorientering. Brødrene Hans Jørgen og Bjørnar har henholdsvis fire og seks NMgull. Hans Jørgen Kvåles kone Emily Benham Kvåle har ni VM-gull i sykkelorientering, det siste fra i sommer.

Hadeland O-lag ble stiftet 23. februar 1950 og har i dag 126 medlemmer hvor 59 av dem er aktive. Hadeland O-lag tilbyr

konkurranser i vanlig fotløp, sykkel, ski, turorientering og lavterskeltilbudet stolpejakt.

- De stolpene vi har satt ut er blitt besøkt av flere enn 100 000 personer, sier Einar Teslo.

MANGE KONKURRANSER

Hadeland O-lag har alltid hatt tradisjon for å delta i mange løp, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det største løpet i regi av Hadeland O-lag

var i Helgedalen i 1982 da flere enn 6000 utøvere var med.

- I veteranklassene har vi alltid med to til fem deltakere i VM hvert år. I år stilte vi i O-festivalen på Kongsvinger, ferieløpet Sørlandsgaloppen, Tio-mila og 5-dagers i Sverige og en O-festival i Sveits. På ar rangørsiden har vi treningsløp for alle aldersklasser og nivåer både på Harestua, Dæhlinmo en i Brandbu og Lygna. Vi har hatt verdenscup og norgesmesterskap i skiorien tering og arrangert store løp i sykkelorientering. I vinter skal norgescupen eller noen av NM-distansene i skioriente ring gå på Lygna. Vi hadde det

fjerde løpet av fem i NAM MO Cup med 120 deltakere. Dette arrangementet inngår i Mjøs-O som vi er en del av. Mjøs-O består av fem klub ber fra Oppland og åtte fra Hedmark.

GOD ØKONOMI En av konkurransene som Hadeland O-lag arrangerer hvert år er Finn Skedsmos minneløp. Tidligere het løpet Skjervedilten og gikk fra Skjerva til Brandbu. Da Finn Skedsmo, en av grunnlegger ne av Hadeland O-lag, døde under et orienteringsløp i klubbens regi, ble Skjervedil ten på 1970-tallet omgjort til Finn Skedsmos minneløp.

Einar Teslo forteller at Hadeland O-lag har en meget solid økonomi, noe som gjør at man er i stand til å beta le startkontingent for sine utøvere.

- Vi eier Lushaughytta og den er ryggraden i vår økonomi. Den er bygget på midler fra forskjellige stiftelser og gaver. Vi har åpent hver helg året rundt og daglig i ferier. På en god helg kan vi ha så mange som 500 besøkende. Prosjektet kostet ni millioner kroner og vi kom unna uten å ta opp gjeld. Det forteller også mye om dugnadsånden og frivil ligheten innad i klubben, sier Einar Teslo.

MEDALJER: Lokale medaljevinnere fra årets KM i mellomdistanse. Fra venstre Tiril Skedsmo, Tor Trøan, Øyvind Sørlie, Nikolai Teslo. Foto: EINAR TESLO

VM-GROSSIST: Emily Benham Kvåle ble i sommer verdensmester for niende gang i sykkelorientering. Foto: HANS JØRGEN KVÅLE

BEST PÅ SKI: Bjørnar Kvåle ble norgesmester på mellomdistanse i skiorientering denne vinteren. Foto: AS BJØRN KVÅLE

NYTT DESIGN: Leder i Hadeland O-lag Einar Teslo viser her fram den nye konkurransedrakten til Hadeland O-lag. Foto: ARVID HOLMLUND

FRIMERKET FORTSATT VIKTIGST

Hadeland frimerkeklubb ble grunnlagt i 1973 og har 27 medlemmer. Klubben leier lokaler hos Hadeland Electro nics i Mohagen på Jaren. Her har man faste møter annenhver uke, bortsett fra når det er tre måneder sommerferie.

- Da prater vi om frimerker,

bytter og selger. Noen ganger har vi klubbauksjoner hvor medlemmene tar med frimer ker de eksempelvis har flere av og auksjonerer dem bort, forteller Karlsen.

UTSEENDET VIKTIG Et frimerke kan være verdt hva som helst, fra noen få kroner til

sekssifrede beløp. Årstall, dato og stempel og frimerkets gene relle forfatning er avgjørende.

- Frimerket skal være helt og sitte fastlimt på hele konvolutten. I en norgessamling hører merker fra andre verdenskrig med, men det er viktig å få stadfestet om stempelet er ekte. Man kjenner til historier om frimerker på brev som er etter-stemplet, og disse er naturligvis verdiløse. Om margen på frimerket er 1,3 millimeter eller 1,5 millimeter er ikke så nøye, men for en samler er det viktig at stempelet er rundt og ikke bølgeformet.

- Hvor mye verdt er det dyreste frimerket blant klubbmedlemmene?

- Et frimerke er verdt det høystbydende ønsker å betale, men ifølge Norgeskatalogen er ett av dem priset til 1500 kroner.

- Hva slags frimerke er det viktigste i din egen samling?

- Det er uten tvil det første tre-ringstempelet med kodenummer 89 på. Dette er Grans

FOKUS PÅ VELDEDIG ARBEID

- Vårt formål er å drive veldedig arbeid til beste for samfunnet. En Rotary-klubb er ingen hemmelig herreklubb som gjemmer seg bak mørke gardiner, men en service klubb som støtter hverandre i kameratslig ånd for å drive hederlig forretningsvirk somhet og hjelpearbeid til trengende. I dag er kvinner selvsagt velkommen.

Det sier Hans Gudmund

Lunder som er seremonimester i Hadeland Rotary Klubb og det eneste gjenværende aktive medlemmet siden 22 menn fra Gran og Lunner ble chartret av Rotary International i 1971.

Hadeland Rotary Klubb ble stiftet på Kjersti Alms pensjonat i 1971 som en avdeling for Gran og Lunner. Senere har Lunner dannet en egen avdeling som heter Hadeland Rotary Syd. Ha deland Rotary Klubb har i dag mellom 30 og 40 medlemmer. Fire av dem er kvinner.

POLIOVAKSINE

Rotary International ble stiftet av Chicago-advokaten Paul Harris i 1905 og har medlemsavdelinger over hele verden. Det interna sjonale Rotary-fondet er verdens største private fond som ikke er regjeringsstyrt.

- Opp gjennom årene har Rotary delt ut mange penger

til samfunnsnyttige formål. Da poliosykdommen herjet som verst ble det verdensomspen nende vaksinasjonsprogrammet finansiert av Rotary-midler. Da FN ble opprettet i 1948 hadde medlemslandene god hjelp av Rotary, da de brukte mye av vårt nettverk som konsulenter, sier Hans Gudmund Lunder.

VANN I AFRIKA

De fleste store hjelpeprosjektene finansieres av internasjonale midler, men de lokale Rotaryklubbene bidrar innimellom med penger til utvalgte prosjekter.

- En del av våre midler brukes til et vannprosjekt i Kenya i samarbeid med rotaryklubben på Raufoss. Vi har gitt penger til utveksling av studenter fra andre land, og har stilt med biler og sjåfører til besøkstjenesten ved sykehjem. Vi har også bidratt med gaver til kulturelle formål.

Hadeland Rotary Klubb har møter hver uke på sin base i LHL-bygget i Gran. Her tilbyr man foredrag innenfor alle kategorier.

- Er det noen som ønsker å møte for å høre interessante foredragsholdere, kan hvem som helst møte selv om man ikke er medlem. Det eneste som ikke diskuteres i våre lokaler er religion og politikk. Her er vi nøytrale.

LOKALKUNNSKAP

Hans Gudmund Lunder forteller at tiden som Rota ry-medlem har gitt ham god kunnskap om bedrifts-struk turen på Hadeland, i tillegg til kjennskap om personer fra ulike yrker og samfunnslag.

- For meg personlig har det vært 50 interessante og lærerike år, sier 78-åringen som fortsatt jobber innenfor veterinæryrket

eget nummer, og frimerket er naturligvis ikke til salgs.

- Hva kan en samler få ved salg av et svært sjeldent frimerke?

- Jeg kjenner til et merke påly dende to kroner som på auksjon gikk for over hundre tusen.

POSTKORT POPULÆRT

Etter at frimerkene har dominert blant medlemmer av frimerkeklubbene har postkortene blitt mer og mer populære de senere årene. Det er helt i tråd med Steinar Karlsens personlige oppfatning.

- For meg har postkort blitt en

lidenskap, og mange av våre medlemmer har skaffet seg en flott samling. Jeg er spesielt glad i motivkort fra Gran, men har også kort fra cirka 200 land, både nåværende og tidligere nasjoner.

- Hvorfor er postkortet så spesielt?

- Fordi det ligger mye historie i det. Dessuten har de ofte pene motiver.

- Hvor mye har samlingen av frimerker og postkort kostet deg?

- Det vil jeg ikke vite, men det dreier seg om flere tusen kroner, sier Steinar Karlsen.

som har vært hans yrke i en menneskealder. Lunder sier at man må bli spurt og anbefalt av andre innenfor Rotary-systemet for å kunne bli medlem.

- Hvis vi kjenner noen som

kan tenkes å ville være med, er det vi i den lokale Rota ry-klubben som kontakter vedkommende, sier Hans Gudmund Lunder.

- Vi er en frimerkeklubb og derfor er og blir frimerket det viktigste samleobjektet for oss. I de senere årene er det blitt populært å samle på postkort, og personlig må jeg innrømme at jeg har større forkjærlighet for kort enn merker, sier leder i Hadeland frimerkeklubb Steinar Karlsen.

MANGE KORT: Steinar Karlsen har en kjempestor samling med postkort som han har satt inn i permer som beslaglegger en hel vegg i stuen. Foto: ARVID HOLMLUND

SPENNENDE: Frimerker er en spennende hobby, mener Steinar Karlsen som har flere album med både gamle og nyere frimerker. Foto: ARVID HOLMLUND

SYMBOLET: Seremonimester i Hadeland Rotary Klubb Hans Gud mund Lunder viser frem vimpelen som er den offisielle for avdelingen i Gran. Foto: ARVID HOLMLUND

MED FISKE SOM LIDENSKAP

Leder i Hadeland sportsfiskere Steinar Ellingsen blir ivrig når han snakker om fluefiske og binding av fluer. For den lille gjengen på 15 godt voksne menn i klubben gjør all jobben selv.

- Vi driver kasttrening, binder fluer, lager stenger og reiser noen ganger på felles fisketurer, sier Ellingsen om fiskerne som har medlemmer både i Gran og Lunner. Klubblokaler leier de av Jaren IL. Klubben ble stiftet på Rosendal Mølle & Klekkeri i Brandbu 16. februar 1992 og består av en gjeng som er mer enn al minnelig glade i å fiske. Leder Steinar Ellingsen og Sverre Nilsen er kontaktper soner, og de er tydelige på at Hadeland sportsfiskere vil ha flere medlemmer.

- Vi er bare 15 mann og forgubbingen er i ferd med å ta oss. Selv er jeg 76 år og enda er det to som er eldre. Det vi ønsker oss er flere og ikke minst yngre fiskeglade mennesker. Vi er bare menn så kvinner er spesielt velkommen. Hos oss er det plass til alle enten man er «proff» eller ikke har peiling.

KUNNSKAP OM MYGG

Steinar Ellingsen mener at fluefiske er morsomst, og da er det viktig med godt kjennskap til mygg og fluer.

- Vi fisker når det ikke er is på vannet, men det er ikke bare å bruke en fin flue som agn. Man må også vite hvor myggen til enhver tid befinner seg i for hold til vannfla ten. Fjærmyggen klekker først og da bruker vi en

imitasjon av en fjærmygg. Myg gen gjennomgår flere stadier, og når den kommer opp fra vannet i form av nymfe eller puppe fis ker vi med nymfe eller klekker i eller rett under vannflaten. Da nytter det ikke å bruke flue som går dypt. Når myggen begynner å streve for å komme opp på vannflaten brukes enda en type flue og når den er et voksent in sekt som ligger oppå vannflaten må vi bruke redskap deretter.

BINDER FLUE SELV

Medlemmene i Hadeland sportsfiskere er opptatt av å gjøre arbeidet selv. Derfor binder de sine egne fluer. Ellingsen bruker tråd, fjær, garn og syntetisk materiell som surres på krokskaftet.

- Myggen endrer adferdsmøn ster i forhold til utviklingen og som fisker må man alltid vite hva slags flue som skal brukes. Jeg vil si det så enkelt at en god fisker får fangst når han vet hvilken flue som passer, vel å merke hvis fisken er sulten. Akkurat den biten kan ikke fiskeren forutse.

SOSIALT OG MORSOMT

Hadeland sportsfiskere har ingen streng møtekalender,

HÅNDARBEID UTEN REGLER

- Se på denne flotte vesken. Den har jeg laget av en bordduk, gamle gardiner og to utrangerte dongeribukser. Når man quilter er det ingen regler og den eneste begrensningen er din egen fantasi, sier Bjørg Vefferstad.

Hun er nyvalgt leder av året i Ha deland Quiltelag som ble stiftet i 1993 og i dag har 30 medlemmer.

Ifølge Vefferstad har foreningen en gjennomsnittsalder på cirka 65 år, og de er opptatt av å få nye og gjerne yngre medlemmer som kan dra snittalderen ned.

SLIK QUILTER MAN

I tilfelle det er noen som ikke vet hva quilting er, gir Vefferstad her en kjapp og grei forklaring.

- Quilting er en gammel

amish-tradisjon og håndar beid hvor det meste foregår på symaskin. Det finnes også egne quiltemaskiner, men så lenge arbeidet ikke er for stort å jobbe med, holder det lenge med symaskin. Denne typen håndarbeid er i hovedsak basert på gjenbruk. Det finnes ingen regler for hva slags stoff man må bruke, og man syr de forskjellige delene sammen til en quilt. Et produkt som er quiltet består av en stoffdel med et

vattstykke oppå. Så legges en ny del over for at vattstykket skal bli liggende i midten. På den måten får man de to ytterdelene til å henge sammen.

MÅ BRUKE VATTSTYKKE

- Hva skiller denne teknikken fra andre typer håndarbeid?

- Det er egentlig ikke så stor forskjell bortsett fra vattstykket som er nødt til å være med. Man kan dessuten bruke både små og store stoffstykker. Quil ting er avkobling samtidig som det krever konsentrasjon. Blir man først hektet på denne for men for håndarbeid, gir det stor glede å arbeide med tekstilene. I likhet med alle andre aktiviteter blir man aldri utlært.

- Hva slags produkter liker du selv å lage?

- Jeg har ingen spesiell favoritt og bruker det jeg har tilgjengelig. Ofte bruker jeg gamle dongeribukser eller gardiner. Skal jeg lage det ekstra fint broderer jeg gjerne et mønster før jeg syr stoffene sammen. Er man kreativ nok kan man lage mye morsomt.

men de møtes med ujevne mellomrom hvor de binder fluer og utveksler erfaringer. De holder på tradisjonen med julebord og en fårikålaften på høsten.

- Fiskeinteressen er litt forskjellig hos de fleste av oss. Selv er jeg glad i å fiske harr i Østerdalen. Harr er populær blant fluefiskere fordi den er ganske lett å få tak i. Jeg synes også det er morsommere å komme hjem med flere fisk fra en halv kilo og oppover i stedet for å få et stort beist på kroken som du må slåss med en time før den gir opp, sier Steinar Ellingsen.

UBEGRENSET: Det er bare din egen oppfinnsomhet som setter begrensnin ger for man kan lage ved å quilte. For å lage denne vesken har jeg brukt en bordduk og deler av to forskjellige dongeribukser. Foto: ARVID HOLMLUND

MANGE VARIANTER

- Hva slags sluttprodukter blir det mest av blant medlemmene

i Hadeland Quiltelag?

- Det blir en del tepper og duker, men også vesker. Det er til og med noen som har laget jakker og boblebukser ved hjelp av quilting.

- Hvor treffes dere på

medlemskveldene?

- Ettersom de fleste av oss kommer fra Gran og Jevn aker, går Hjertebo, Lidskjalv og Jevnaker Frivilligsentral på rundgang. Her snakker vi håndarbeid og gir hverandre gode ideer om hva som er mulig å lage. Quilting er både sosialt og lærerikt, sier Bjørg Vefferstad.

- Kasting med flue er morsomst og den viktigste «grenen» hos oss. Vi binder fluene selv og drar på jakt etter fisk, helst i en rennende elv, men vi er også glade i å fiske i små vann.

GJØR DET SELV: Leder Steinar Ellingsen binder sine egne fluer selv. Her er han på «jobb» i verkstedet sitt. Foto: ARVID HOLMLUND

I ELVEN: Odd Woldengen er en av de ivrige medlemmene i Hadeland Sportsfiskere. Her er han på jakt i elven. Foto: BJØRN LINNERUD

RIKTIG BRUK: Bildet viser en såkalt «klekker» i vannfilmen. Foto: BJØRN LINNERUD

SYMASKIN: Bjørg Vefferstad bruker en vanlig symaskin når hun skal sy vattstykket inn mellom de to lagene med tøy. Foto: ARVID HOLMLUND

• Aktivitetshuset Lidskjalv

• Barneklubben i Moen kirkestue

• Bjoneroa IL

• Bjoneroa Kormix

• Bjoneroa Musikkorps

• Bjoneroa Sanitetsforening

• Bjoneroa Skytterlag

• Bjoneroa Ungdomsklubb

• Blomsterhandleren i Gran

• Blåkorsforeningen Lysglimt

• Brandbu Barne- og ungdomskantori

• Brandbu Bridgeklubb

• Brandbu Bygdekor

• Brandbu Bygdekvinnelag

• Brandbu Diakonistiftelse

• Brandbu Idretsforening

• Brandbu misjonsforening

• Brandbu og Tingelstad formiddagstreff

• Brandbu og Tingelstad Jegerog fiskeforening

• Brandbu Pensjonistforening

• Brandbu Røde Kors Hjelpekorps

• Brandbu Sanitetsforening

• Brandbu Seniordans

• Brandbu Skolekorps

• Brandbu Skytterlag

• Damekoret HIKK

• DNT Hadeland

• Donaldistene

• Dyrebeskyttelsen Norge Hadeland

• FABU

• Fagerlund Teaterlag

• Fagerlund Ungdomslag

• Foreningen Norden Gran

• Formiddagstreff Jaren Misjonshus

• Formiddagstreffet på Grymyr

• Formiddagstreffet på Tryggheim

• Forum Bjoneroa

• Furuleiken Spell og Danselag

• Glasslåvens venner

• GoodVibe Dansestudio

• Gran Bokseklubb

• Gran Bygdekvinnelag

• Gran Hagelag

• Gran Historielag

• Gran Håndballklubb

• Gran IL

OVERSIKT:

• Gran Jeger og fiskerforening

• Gran jente- og guttekorps

• Gran KFUK-KFUM-Speidere

• Gran Kunstforening

• Gran Pensjonistforening

• Gran Sanitetsforening

• Gran Seniordans

• Gran Vel

• Gran/Brandbu bygdeungdomslag

• Granavolden kirkering

• Granavollen Vel

• Granlund Vel

• Grymyr Byggefelts Velforening

• Grymyr kirkering

• Hadeland American Car Club

• Hadeland Cykleklubb

• Hadeland dialekt- og mållag

• Hadeland Elghundklubb

• Hadeland Frimerkeklubb

• Hadeland Harehundklubb

• Hadeland Hundeklubb

• Hadeland Husflidslag

• Hadeland Hørselforening frivillig aktivitet

• Hadeland Janitsjar

• Hadeland Jazzforum

• Hadeland Kampsportsenter

• Hadeland Kirkeakademi

• Hadeland Kvinnefotballklubb

• Hadeland lokallag av NFF

• Hadeland Marsjklubb

• Hadeland Museumslag

• Hadeland O-lag

• Hadeland Quiltelag

• Hadeland RC Klubb

• Hadeland Revyteater

• Hadeland Ride og Kjøreklubb

• Hadeland Rotary

• Hadeland Seniorforum

• Hadeland Sportsfiskere

• Hadeland Sportsskyttere

• Hadeland Strykeorkester

• Hadeland Swingklubb

• Hadeland Teaterlag

• Hadeland Toraderklubb

• Hadeland Tredreieklubb

• Hadeland Trekkspillklubb

• HLF Hadeland (Hørselsforeningen)

• Human Etisk Forbund Hadeland

• Hvilepuls i Moen kirke

• Jaren Hornmusikkforening

• Jaren IL håndball

• Jaren Misjonshus

• Jaren Pensjonistforening

• Jaren Sanglag

• Jaren Sanitetsforening

• Jaren Vel

• Karteswingen

• Kodeklubben Hadeland

• Kondistreninga Gran

• Kontaktforum Hadeland-Amerika

• Kordial

• Landsbyen Brandbu

• Lekemuseet

• Leseland

• LHL Hadeland

• Linedance Kickers Hadeland

• Lions Gran

• Lygna Skisenter

• Mannskoret KK

• Midtre Brandbu UI

• Modelljernbanemuseet

• Moen 4H

• Moen bedehus

• Moen kirkering

• Moen misjonsforening

• Moen Musikkforening

• Moen Sportsklubb

• MS Brandbus venner

• Mæna Vel

• NAF Hadeland

• Nattkafèen i Brandbu

• Naturvernforbundet Gran og Lunner

• Nes kirkering

• NFU Hadeland

• NMK Hadeland

• Nordtangen speidersenter

• Norges Diabetesforbund Hadeland

• Norges Handikapforbund

Hadeland – NHF

• Norsk Folkehjelp Hadeland

• Norsk Tegneserieforum

• NOS Alter

• NVIO Hadeland

• Onsdagstreffet på Bjoneroa

• Organisasjon for alternativ trening

• Panservenner

• Pinsemenigheten Salem Jaren

• Pirayaklubben i Norge

• Radiomuseet

• Rebels Music

• RiHaTo, Pilegrimsfellesskapet

Ringerike, Hadeland, Toten

• RØFF

• Røykenvik Vel

• Sameiet Laulia Huseierlag

• Seniornett Hadeland

• SpareBankstiftelsen Gran

• Steinhusets Venner

• Stiftelsen Jaren grendehus Marienlyst

• Størenslunden Park

• Søndagsliv på Jaren Misjonshus

• Søndre Ål misjonsforening, Gran

• Søndre Ål Sportsklubb

• Team Lygna Skiskyting

• Tegneseriemuseet (Vennene)

• Thai Tempel Hadeland Buddhistforening

• Tingelstad 4H

• Tingelstad eldre misjonsforening

• Tingelstad Idrettsforening

• Tingelstad kirkering

• Tingelstad Skiskytterklubb

• Tingelstad Skytterlag

• Tingelstadhøgda Sanitetsforening

• Tingelstadringen Toneveld Trivselshuset i Brua

• Tryggheim

• Vassenden misjonsforening

• Vestre Brandbu Skytterlag

• Vestre Gran Blandede Kor

• Vestre Gran IL

• Vestre Gran Kvinne og familielag

• Vestre Gran Vel

• Vestre Tingelstad Lyslag

• Vestre Tingelstad Sanitetsforening

• Vigga Brass

• Vigga Vers og Visevenner

• Østre Gran Bygdekvinnelag aktivitet

• Øståsen Skiløyper

• Ål kirkering

• Årbok for Hadeland