Agronomen nr 9 by Medialog

Agronomen Blad for tidligere og nĂĽvĂŚrende elever ved Stend

September 2013

Nok et vellykket Agronomstevne er gjennomført for både jubilanter og medlemmer. Men medlemmene våre og jubilantene er dessverre ikke flinke nok til å møte opp på stevnet. Styret i Agronomlaget hadde også i år lagt ned en betydelig innsats i forkant av arrangementet og hadde håpet at flere 25 års jubilanter hadde møtt opp på stevnet. Imidlertid vil jeg få takke absolutt alle som bidro til at Årsmøtet og Agronomstevnet ble gjennomført på en utmerket måte. Referat fra stevnet og årsmøtet med bilder finnes i denne høstutgaven av Agronomen.

Viktige matfestivaler Til tross for litt dårlig vær, var det mange som tok turen innom «Bergen Matfestival» første helgen i september. Det ble omsetningsrekord da om lag 400 utstillere med både mat og øl fra vestlandsregionen samlet seg i Bergen. Bondelaget og Bygdekvinnelaget hadde som vanlig stand, og de tillitsvalgte svarte på spørsmål og informerte om landbruket i fylket. Både den store og lille traktoren fra Felleskjøpet, samt en mini-gard med dyr var populære innslag i byen. Og Norges største matfestival «Matstreif» ble arrangert helgen etter på Rådhusplassen i Oslo. Slike møteplasser og god dialog med matinteresserte forbrukere er viktige for næringen vår. Dette bidrar igjen til større forståelse mellom landbruket og forbrukerne. Slike festivaler sprer dermed også større kunnskap om matproduksjon her hjemme. For anledningen var det også laget et fint kart som viser litt om hvilken matproduksjon som foregår hvor i landet og at hele landets er tatt i bruk. Dette synliggjør at det er norske bønder som er grunnlaget for den maten som selges her i landet. I år var omkring 200 000 mennesker innom matfestivalen og det var 180 matutstillere. Begge festivalene er gode tiltak fra og for næringen! Med helsing fra Jan-Ole Skage

SKOLEUTVIKLING Stend har de siste årene vært gjennom en rivende utvikling. Skolen har fått flere tilbud, antall elever og ansatte har økt og det har vært en hyppig byggeaktivitet. De som tror at nå kan vi vel «slappe» av en stund tar feil. Fylkeskommunen krever at vi har en kontinuerlig skoleutvikling der vi blir målt på resultater, vi må inn med tilstandsrapporter og lage utviklingsplaner. Målet er at vi skal bli en stadig bedre skole, ikke på papiret, men i klasserommet og ute i de praktiske avdelingene. På Stend har vi derfor dette skoleåret valgt å fokusere på profesjonalitet. Målet vårt er at det arbeidet vi gjør, skal gjøres skikkelig. Vi vil utvikle systemer og rutiner som gjør at vi jobber effektivt på alle ledd for å bli en profesjonell skole, der elevene og undervisningen står i sentrum for alt vi driver med. På den måten tror vi at vi kan utvikle oss til å bli en skole som ungdom fortsatt vil finne attraktiv, og som tjener det samfunnet vi er satt til å tjene. Rektor Magnus Vaktskjold

Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: 950 33 770 / epost: Magnus.Vaktskjold@hfk.no

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

HESTESPALTEN •• ANNE KRISTIN MILDE

«SKITT Å BLI GAMMEL…» 3 Vi vil i en serie korte artikler rette blikket mot den gamle hest, denne gangen: Fôr, fôropptak og fordøyelse hos den eldre hest. Etter hvert som hesten eldes vil evnen til å ete og til å fordøye det den eter forandre seg ganske vesentlig. Selv om hesten ikke blir så dement at den glemmer å ta til seg næring, eller lider av EMS eller PPID som er beskrevet tidligere, må hesteeier ta hensyn til alderen når fôrseddelen settes opp Tyggeevnen er avhengig av tennene hos hesten. foret. I tillegg vil mikrofloraen i bakre del av stortarmen forringes slik at fiberfordøyelsen blir mindre effektiv og grovforet derved dårligere brutt ned. Alle disse faktorene fører til at den eldre hesten kan tape hold og kondisjon selv om fôrrasjonen etter papiret er god nok. Særlig må utnyttelsen av protein (16-17 % totalt i fôret er gunstig), fiber og fosfor sjekkes. Tennene slites og skyves opp i munnhulen gjennom hele hestens liv. Dette fører til at røttene kortes inn og tannstørrelsen endres slik at tennene etter hvert får et løsere feste i kjeven og det dannes mellomrom mellom tennene. I disse mellomrom vil fôrrester kunne pakke seg og forårsake råtning og tannkjøttbetennelse som kan trenge ned langs tannhalsene og gi betennelse både i tannkjøttet og i tannroten. Bildet under viser bølgebitt og forskjellige forandringer i kjeven hos en eldre hest.

Fôrmidlene til den eldre hesten må være: – Lett å tygge – Inneholde nok fiber som ikke er for grovt – Inneholde nok næring energetisk og stofflig – Ikke bestå av for store porsjoner. I utgangspunktet behøver man ikke å endre stort om hesten nærmer seg 20 år hvis den ikke har fått påvist stoffskiftesykdommer eller skader i fordøyelsen. Fôrrasjonen bør bestå av: – Godt høy eller høysilo, kvalitet H1 eller H2 (pass på ikke for grove stilker) – Kraftfor som ikke inneholder for mye stivelse/karbohydrat: Kli eller spesielle seniorblandinger. – Fôrstilskudd som stimulerer fordøyelsen. Eier av en eldre hest har et spesielt ansvar for å følge opp:

Tarmfunksjonen vil også endre seg etterhvert som hesten blir gammel. Bukmusklene svekkes, hesten blir større og sidere i buken og foret beveger seg langsommere bakover i systemet. Derved øker faren for opphopning og forstoppelse. Hormon- og stoffskifteforandringer påvirker den eldre hesten sin evne til å ta opp, fordøye og utnytte AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Tannhelsen: minst en helst 2 ganger i året bør hesten sjekkes av dyrlege / autorisert tannhelsepleier for å kontrollere tannstilling, råte, fôrpakning etc Fôrmiddelsammensetningen mht energi og stofflig innhold, samt fordøyelighet Hestens hold. Enhver endring enten hesten blir tynnere eller fetere er viktig å registrere og finne årsaken til.

PISK elleR GULROT? Dyrevelferden ble «født» i England tidlig på 1800 tallet som en reaksjon på brutalitet mot og vanskjøtsel av kveg, hester og sau. Fremdeles piskes slitne hester i løp og konkurranse av ulik art selv om de for lengst har nådd sitt ytelsesmaximum. I Sydney, Australia, har et forskerteam undersøkt hvorvidt måten jockeyen holder pisken på påvirker slagkraften. Pisken kan enten holdes som en tennisraket (forehand) eller som en skistav (backhand). Forskerne laget en simulator som ble utstyrt med en slagstyrkemåler og lot 6 høyrehendte jockeyer gi simulatoren 12 påfølgende slag med hhv høyre og venstre forehand og høyre og venstre backhand. Det viste seg at det gjorde ingen forskjell om slaget ble levert forehand eller backhand hvis jockeyen brukte «feil» hånd, men hvis de brukte høyre hånd ble slaget 15% hardere med backhandslag enn med forehandslag Forsøket viser at praksisen med å si at et piskeslag er et piskeslag uansett hvordan det blir gitt, ikke holder vann. Hvis piskeslaget er ment til å mane hesten til videre prestasjon, vil gjentatt pisking kun straffe hesten når den allerede gjør sitt ytterste. Bruken av pisk blir mer og mer vanskelig å rettferdiggjøre i hesteveddeløp og andre konkurranseformer med dyr. Påstanden om at pisken kun brukes for korrigering og sikkerhet vil dessverre falle på sin egen urimelighet. Det blir som å si til en person henfallen til alkohol at spriten kun er til desinfeksjon av huden.

LAURDAG

7 SEPTEMBER

OPEN DAG PÅ STEND Ein lun, litt overskya laurdag tidleg i september, var det nok ein gong klart for Open dag på Stend. Til tross for konkurranse frå fleire andre arrangement denne dagen: cup i Fana, Bylaurdag i sentrum, Ølfestival på Bryggen, Bondens marknad og meir til, trakk folk til Stend og den flotte skulen vår denne dagen.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Dei kom i hopetal; unge og gamle, besteforeldre og barnebarn, bergenske snottungar og fjonge Fanafolk. Nokre med hatt, nokre med caps, nokre kledd i fintøy og nokre i kjeledress. Med andre ord; her var det noko for ein kvar, og så mange som 1200 løyste billett. Dei yngste fekk sitje til hest, og heile familiar fekk køyre i vogn. Elevane i hundeklassen hadde med seg hundar som kunne kosast med, oppvisning i agility, lydigheit og sporsøk, og dei svarte gjerne på spørsmål om hund. I gymsalen kunne aktive born ta ut litt energi saman med idrettselevar, og mange sjuke bamsar fekk stell og pleie på Bamsesjukehuset. Alle som er glade i smådyr, fekk både sjå, klappe og kose,- sjølv med skumle edderkoppar. Dei som likar ting med fire hjul, kunne både sjå og ta på, og ikkje minst prøvesitje, ulike maskinar. Det var mange lukkelege andlet å sjå høgt i traktorane denne dagen. I fjøset kunne dei besøkande helse på kyr og kalvar, og sjå korleis den moderne mjølkemaskina fungerer. Utanfor sto Bondelaget og informerte om næringa, og publikum kunne teste kunnskapen sin om landbruk med ein quiz. Det var fleire kafear der ein kunne kjøpe mat i ulike variantar frå pølse og svele til kake og vaffel. Fleire nytta òg høvet til å handle litt ekstra godt i gardsbutikken. Elevar og tilsette gjorde sitt beste for at dei besøkande skulle ha ein triveleg dag, og på kommentarar og andletsuttrykk såg det ut som om dei lukkast. Inntektene frå open dag vert fordelt til klassekassane, ut i frå kor mange elevar som deltar. Dette gjer at elevane kan reise på turar med fagleg innhald, som eit godt og viktig supplement i programfaga. Vi takkar for besøket, og ynskjer velkomen att til neste Open dag på Stend!

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

NYE UTFORDRINGAR PÅ SINE ELDRE DAGAR:

HAGEFIATEN •• AV: ERLING KJOSÅS Bilda syner «Siste gongen Hagefiaten hadde jord under dekka».

Det er mange av Agronomen sine lesarar som gjennom skuleopphaldet på Stend stifta bekjentskap med Hagefiaten. Traktoren er ein 1972-modell som kom ny til Stend. Dei seinare åra har traktoren stort sett berre vore ute på fjøsplassen og lufta seg, utan å gjere særleg nytte for seg. Ikkje såg vi ei særleg spennandes framtid for han heller her på skulen, så etter 41 år på Stend vart han lagt ut til salgs på Finn, og fleire var interessert i å kjøpe den. No har den havna på gardsbruket Ommang Søndre i Løten kommune, Hedmark - eit biodynamisk andelsgardsbruk. Ommang Søndre er eit økologisk gardsbruk som vert dreve etter biodynamiske prinsipper. I tillegg vert det dreve som eit «Andelslandbruk». Andelslandbruk finn ein særleg i Japan, USA og England, men også i mange andre land som f.eks Sverige og Damnark. I Norge har vi 8 slike gardsbruk der det første starta opp i 2006. Andelslandbruka vert gjerne drevne økologisk , men ikkje nødvendigvis. Produksjonen er først og fremst eit stort mangfold av grønnsaker, men kan og vere frukt og bær i tillegg. Ideen bak er mellom anna tett kontakt mellom forbruker og produsent, og at risikoen med

avlinga ligg hjå andelseigarane. Eksempelvis kan 15 da med grønnsaker gje plass til 150 andelseigarar. Kvar andel koster f.eks 1800 kr. Andelseigarane betaler inn på førehand - før grønnsakene er sådd/planta i åkeren – og skulle det bli uår får dei ikkje pengane tilbake. Andelseigarane kjem sjølve ut til åkeren og haustar grønnsaker etter behov. Kanskje ein ide for nokon med grønnsakjord her på våre kantar ? Hausten 1999 var ein økologisk klasse på Stend på skuletur til Danmark. Der besøkte vi mellom anna «Andelssamfundet i Hjortshøj» ved Århus. Frå rapporten som Ann Helen og Silje skreiv står der m.a: « Visjonen er å ha et bæredyktig lokalsamfunn. Bofelleskapet består av 100 barn og voksne .....De har 22 ha som blir dyrket økologisk. Det er to av medlemmene i bofellesskapet + en praktikant som jobber med det. På 5 ha dyrker de forskjellige grønnsaker. Det er ikke bare til selvforsyning. Selger også på torget...» Ein litt meir krevjande alternativ måte å bruke jordbruksareal på !

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

STEND FRILUFTSLIV o

sAtser PA hAvsPort De siste tre årene har Stend videregående skule etablert et spennende tilbud innen naturbruk med friluftsliv. Dette skoleåret har tilbudet blitt enda mer attraktivt, med en spesialisering innen havsport i samarbeid med en av drivkraftene i miljøet i Hordaland, Øystein Johansen.

•• AV: ØYSTEIN LOVEN KIRKEBØ

Stavanger med vindsurfing, bølgesurfing og SUP-padling. Opplæringen i friluftsliv og havsport kombineres med blant annet en grundig innføring i bedriftsetablering, så forholdene ligger til rette for at Stend kan skape fremtidens friluftslivsgrundere i Hordaland. Hvis en ønsker en annerledes og spennende skolehverdag og likevel ha alle muligheter åpne til videre studier kan en velge friluftsliv på Stend og ha full realfagsfordypning.

Johansen driver de to nettbutikkene westsurfing.com og seafun.no, er medeier i eventselskapet Oceanordic og er i tillegg prosjektleder i havsportveka i Austrheim. I samarbeid med Johansen får elevene opplæring i kajakk, Stand Up Paddle board (SUP), bølgesurfing og vindsurfing. Friluftslivsklassen har allerede hatt en strålende tur til Austrheim for å besøke Johansens havsportsenter og fikk prøve seg på SUP og i kajakker. Dette ble en ny, spennende og lærerik opplevelse for elevene i fantastiske naturområder i vakre Nordhordaland. Senere i høst skal klassen ha en dag med undervisning i SUP på Fanafjorden, før minibussen pakkes for høstens høydepunkt, en 3-dagers camp på stranden ved AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

STØLSHEIMEN – et vakkert fjellområde med gode tur- og fiskemuligheter •• AV JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA Fjellene mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden byr på opplevelser både for naturelskeren, fjellvandreren og den historisk interesserte. Her er det en rekke daler i 5–600 meters høyde, men største delen av området ligger mellom 900 og 1200 meter over havet. I dette fjellområdet finner man mange spor etter tidligere tiders mennesker. Gamle hustufter og rester etter fangstanlegg vitner om at fjellene har hatt stor verdi for folket i bygdene omkring. Bratte og flotte fjelloverganger, frodige daler og gode fiskevann gjør Stølsheimen rik på opplevelser for både store og små. Stølsheimen er nemlig fjellområdet mellom Sognefjorden i nord og Vossefjellene i sør, fra Masfjordfjellene i vest og Vikafjellet i øst. Stølsheimen landskapsvernområde utgjør også en sentral og stor del av Stølsheimen. Naturen Stølsheimen er rik på vann. Mye nedbør og et kupert landskap har ført til mange vann og vassdrag, vide myrområder med rolige elveløp, friske stryk og fosser som kaster seg

Steinkløft ved Raudebergstølen. Foto: Britt-Iren Tefre

utfor stupene på vei til fjorden. Stølsheimen strekker seg fra fjord til høyfjell opp i 1300 meter. De frodige løvliene reiser seg steilt opp fra Sognefjorden i nord, og glir over i ett mer kupert fjellandskap med tallrike dalfører, botner og blinkende fjellvann. Den dramatiske naturen langs Sognefjorden står i sterk kontrast til det mer vennlige og roligere landskapet lenger sør. Gneisområdet i nordvest gir nakne fjell med avrundede former og U-daler. Her dominerer barfjell med botner og juv, blinkende små vann og åpne, friske fjelloverganger. I sør preges dalførene av forvitrende fyllitt med mye løse masser og vegetasjon. Langs eldre ferdselsveier får man oppleve de fine variasjonene i løpet av en kort helgetur. Mange steder er grunnen svært næringsrik. Plantelivet er derfor spennende, og den botanisk interesserte vil finne mange sjeldne fjellplanter i Stølsheimen.

Mange turmuligheter Det er relativt kort avstand mellom turistforeningens hytter i området. Stølsheimen egner seg derfor godt for familier med både små og større barn, og for dem som foretrekker

Bekker og elver er det mange av i Stølsheimen. Foto: Britt-Iren Tefre AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Selhamarvannet med Turistforeningens hytter på Selhamar. Foto: Britt-Iren Tefre

Raudebergvannet med Vassøyane har gode fiskemuligheter. Foto: Britt-Iren Tefre

korte dagsetapper. Området byr imidlertid også på utfordringer for ungdom og voksne som liker lange dagsetapper og vil gå utenom stier, og gjerne foretrekker telt eller lavvo. Værmessig er området lunt, selv om det kan blåse riktig så friskt på toppene og fjellovergangene. En av de mest populære rutene om sommeren går fra riksveien på Vikafjellet eller fra Bjergane til Selhamar, videre fra Selhamar til Åsedalen, og derfra videre til Solrenningen. Til Selhamar og Solrenningen kan man også padle kano eller kajakk, noe som er blitt stadig mer populært.

Gode fiskevann Det selges fiskekort ved innkjørselen til anleggsveien, på Bjergane og på hyttene til Turistforeningen. Fiskekvaliteten i et område, henger nøye sammen med berggrunnen. Øst i Stølsheimen har man lokale soner med fyllitt og glimmerskifer, som er frodige og gir god pH-verdi i vannene, og gode levevilkår for fisken. Raudbergvannet, Selhamarvannet og Kvilesteinsvannet ved Bjergane har slike gode kvaliteter, men også Halsetvannet i Åsedalen og Rappenvannet øst for Tindafarangen er gode fiskevann. Det er kanskje størst mulighet for å få «storfisken» fra båt, men fjellvandreren som fisker fra land, får også fine fangster med fjellørret i pannen til middag. Og ut på sensommeren finnes både blåbær og multer, som smaker godt til dessert.

Selhamarhytten Den største hytten i Stølsheimen ligger ved utløpet av Selhamarvannet og kan nås fra Eksingedalen og Vikafjellet. Selv om man ikke er fjellvant, er det lett å komme seg inn hit, og man får gode tur- og naturopplevelser i flott høyfjellsterreng. Selhamarhytten er alltid en grei hytte å komme til, den ligger høyt i terrenget med god utsikt over landskapet. Hytten er også godt egnet for opphold over noen dager. For den som ønsker seg videre inn i fjellet, er Selhamarhytten sentral både fra Vikafjellet og Eksingedalen. Den kan være første eller siste hytte på turen enten man går gjennom hele Stølsheimen, eller man velger rundtur. Den er også en viktig hytte på ruten fra Voss, og ligger omkring 5 timers gangavstand fra Torvedalshytten.

Kano- og kajakkpadling

Rennende vann er det rikelig av i Stølsheimen. Foto: Britt-Iren Tefre

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Vannene rundt Selhamarhytten egner seg ypperlig for kano- og kajakkpadling. Du kan enten ta med båt selv eller benytte kanoen som ligger ved turistforeningens hytte. Det er relativt lett å bære båten fra anleggsveien og ned til Selhamarvannet, hvor man kan padle fine turer og gjerne kombinere med tur til Raudbergsdalen. Nedenfor ligger imidlertid også Raudbergvannet og Vassøyane. Det er meget kort vei å bære båten ned fra Selhamarvannet, og området man da kan padle i er meget stort. Har man også med telt eller lavvo kan en ta overnattingsturer fra båten og finne nydelige plasser langs bredden av vatnet.

Det vakre Raudeberget. Foto: Britt-Iren Tefre

Det vakre Raudberget Selve Raudberget mellom Raudbergvannet og Selhamarvannet er en attraksjon i Stølsheimen. Når fjellet bader i kveldslys er det skinnende rødt. Selv i overskyet vær ser du tydelig rødfargen som kommer av høyt innhold av serpentenitt, og skiller fjellet fra alle andre fjell i Stølsheimen. Raudberget nås lett fra Selhamarhytten både sommer som vinter. Følg stien nordover fra Selhamarhytten til Gryteberget der du finner tydelige rester etter gryter i kleberstein. Her tar du av til venstre fra stien og bestiger fjellet fra sør. Det er flott utsikt fra toppen og en spesiell flora i det særegne fjellet. Fra stien mellom Raudbergvann og Rappenvann, kan du se at fjellet likner en liggende SanktBernhards hund.

Botanikk og geologi Sommerstid er det i Raudbergdalen og rundt Raudberget mye å finne for den som er interessert i botanikk. Floraen er artsrik og variert. På stølsvollen i Raudbergdalen er plantedekket preget av kultivering og beite fra gammel tid, og fremdeles trekker beitedyr til de frodige markene ved stølshusene. På stølsbøene har gressorter som sølvbunke, fjelltimotei og gulaks tradisjonelt vært dominerende. Men en finner også urter som engsyre, marikåpe, harerug og forglemmesei. Ved Gryteberget er det et klebersteinsfelt. Berget inneholder mineraler som olivin, pyroksen og amfibol i flere farger, og dessuten magnesium og silisium. Den spesielle mineralsammensettingen gjør at også floraen blir spesiell. Fjelltjæreblom, fjellarve og den vesle bregneplanten grønnburnke, alle tre «olivinspesialister», er vanlige her. I sørskråningen mot Raudberget er det godt med plantenæringsstoff i jorden, og sildrende vann. Noen av plantene er vanlige, mens andre er typiske fjellplanter, i sprekkene finner vi igjen olivinspesialistene fra Gryteberget.

Turer i Åsedalen Åsedalen ligger i hjertet av Stølsheimen, fire-fem timers gange fra Selhamarvannet. Her har du utsyn over Halsetvannet, hvor det også er gode fiskemuligheter. Det går mange stier til og fra Åsedalen, over fjellet og gjennom dalsøkk. Du kan gå fra Nygard eller Steinsland i Modalen, fra Solrenningen, fra anleggsveien ved Bjergane, eller fra Arnafjord i Sogn. Ruten gjennom Geitedalen er enkel og trivelig. Du kan også gå om Rappen og Tindafarangen, en fin og enkel fjellovergang. 10

Halsetvannet og gode beitearealer for både kyr og sau i Åsedalen. Foto: Britt-Iren Tefre

Fra Åsedalen er det mange turmuligheter. I nordlig retning kan du gå dagsturer innover Hestfjellet og få utsikt til Sognefjorden, eller gå igjennom Urdaskard til Dagvatnet. I øst ligger Sandbakkane og Tindafarangen. En dagstur nordvest over ligger Urdanipa som er 1345 meter høy, en av Stølsheimens høyeste topper. På ruten mot Vatnane i retning Urdaskard, er det mange fine vatn, og det er fisk i dem. Barn vil kose seg i dette myke, grønne området med mange vadesteder og mye vann å plaske i. Selene i Åsedalen ligger mellom Sandbakkane og Halsetvannet. Her kan du fremdeles kjenne lukten av dyr- og stølsliv. Et av selene i Åsedalen er også blitt restaurert og det er lagt nytt tak på den gamle steinfjøsen.

Stølsdriften Stølsheimen har, som andre fjellområder, i lang tid vært nyttet som en del av næringsgrunnlaget for bygdene omkring. I nesten alle daler og botner, finnes støler og stølstufter fra den gang landbruket tok i bruk de frodige fjellbeitene for å kunne fø dyrene gjennom sommeren. Bare innen landskapsvernområdet ligger det over 40 støler. Selv om stølsdriften nå er historie, drives det noe aktivt landbruk i området, med kyr og sau på beite. Sommer og høst brukes imidlertid en del av selene i forbindelse med friluftsliv, jakt og fiske.

Stølsheimen landskapsvernområde Stølsheimen landskapsvernområde er på 367 km2 og ligger i kommunene Vik, Høyanger, Masfjorden og Modalen og ble oppretta som verneområde i 1990. "Formålet med vern av Stølsheimen er å ta vare på et særmerkt og vakkert vestlandsk fjell- og fjordlandskap med kulturminner, kulturlandskap og naturmiljø som er lite påvirket av tekniske inngrep, samtidig som området skal kunne nyttes til landbruk, friluftsliv, jakt og fiske". Stølsheimen omfatter et kupert fjellandskap og grenser ned mot et dramatisk fjordlandskap i nord. Innenfor verneområdet ligg Finnafjorden som er en av de få gjenværende veiløse fjordarmene i Sogn og Fjordane. Stølsheimen er et viktig utfartsområde, særlig for folk i Hordaland og Bergensområdet. Fjellheimen er variert og de mange stølene karakteriserer dette fjellområdet. Landskapsvernområdet omfatter i dag en kjerne av Stølsheimen som er relativt lite påvirket av kraftutbygging, mens randområdet i sør er sterkt preget av vassdragsregulering. AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

DAGKENNELEN

PÅ STEND •• AV: RANDI HELENE TILLUNG I vår har skolen investert i nye og attraktive lokaler for dagkenneltilbudet som elevene på VG2 driver som ungdomsbedrift. Dagkenneltilbudet inkluderer trening, variasjon, sosialisering og stimulering for de heldige hundene som får plass her! De lyse og vennlige lokalene er innbydende for kundene og består av fem leiligheter som kan romme grupper med hunder. Tilrettelagt har også startet opp en arbeidstreningsgruppe i høst, noe som betyr at det er aktivitet på anlegget hele uken.

FRA VERANDAEN Det verste med sommeren er at tiden man kan benytte i godstolen er så begrenset. Ikke så at man ikke har tid, men man har ikke ro. Finnes det et øyeblikk til å henge r……. nedpå dette forgjettete sted, så er det straks noe som gnager..

•• AV: A K MILDE Rett ut for vinduet er det noen frekke ugras som viser seg mellom begonia og lobelia og da er freden brutt. Hvis bedene er fikset, er det brunsnegler som benytter sklien fra siste regnskur til å smyge seg innpå

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

og massemorderinstinktet jager en opp og ut i fullt firsprang. Ved siden av de hagelige plikter er det så alt som skal brukes og nyttes og gjøres i løpet av disse uker som feilaktig kalles den «herlige sommertid». Båten f.eks. Den ligger jo der og koster flesk og dermed er samvittigheten i ulage når vinden er fin og skyene tette og telefonen inntil videre taus. Godstol farvel! Dessuten er det besøk!!!! Familiekontakt skal reetableres og det til gangs. Enden på visen er mye hygge, mye stryking og pressing og en haug med sengetøy i vaskekjelleren, Hvem kan nyte godstolen da? De få øyeblikk katten har måttet

vike plassen på verandaen har det imidlertid kunnet observeres en nyvinning på Rv 555. Etter adskillig køllesvinging og sikkert mange evalueringsmøter med og uten servering, er resultatet et skilt! 1500 til 2000 mennesker har nå fått husarrest i noen timer på morgenen og noen timer på ettermiddagen hvis de da ikke vil på biltur rundt halve Fjell kommune. De fleste vil ikke det. Ikke snakk om mangel på handlekraft i veivesenet. I sin storsinnethet har imidlertid våre foresatte ikke gjort forbudet gjeldende lørdag og søndag. Den Gud gir et embede, gir han også visdom. «Takk Ivar Aasen».

I D R E T T S FAG

Idrettsfag fikk i år inn 60 nye elever på Vg1. Vi er nå totalt ca 150 elever, noe som flere enn noen gang.

•• AV: RUNE LINDGREN Vi har i år som tidligere vært på mange ulike turer. Vg2 har padlet kajakk på Lindås. I år var vi spesielt heldige med været. Vg3 har vært på fottur i Bergsdalen og fikk ikke så bra vær som man kunne håpet på!»

Treningsleir i Strandebarm! 09.–11.09 var hele idrettslinjen i Strandebarm på treningsleir. Hver klasse hadde ca 4-5 økter daglig i ulike idretter. Det var fordypningsidrett, svømming, basistrening, friidrett, håndball, innebandy etc som stod på planen. Det ble servert 4 måltider daglig av god norsk kvalitet, og været var ypperlig. Stemningen var upåklagelig for både lærerne og elevene, og vi gleder oss allerede til neste år!

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Bilde 7. Frå tunet.

AGRONOMEN PÅ TUR

TIL HORDVIK I ÅSANE •• AV: MARIT SÆBØ Det er ikkje slik at underteikna berre vandrar omkring langt utanfor folkeskikken, på veg til eit eller anna veglaust bruk. Det hender rett som det er at eg er på biltur òg, utan planar om å gå ein einaste meter meir enn naudsynt. At eg likavel har ein tendens til å enda opp på ein gard til slutt, forundrar vel etterkvart berre meg sjølv. Denne turen eg skal skriva om i dag, begynte eigentleg veldig uskuldig. Eg tok nabokona med meg på biltur til Osterøy. Det var sundag og fint ver, eg hadde diverse plassar eg har vitja før som eg ville sjå att, og ho May nabo hadde aldri vore på Osterøy tidlegare (ho er frå Finnmark og såleis unnskyldt), så me la i veg utan andre planar enn å kosa oss.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

For å koma til saka rimeleg kjapt, så skal eg berre nemna at me avslutta turen med omvisning i Hamre kyrkje frå 1600-talet, og før det var me i Mjøsvågen (Hosanger), og vitja det fantastiske naustmiljøet dei har fått til der, med igangverande treskofabrikk, ulike gallerier, utsalg av Norlender (lokalproduserte) strikkevarer, og kafe. Men me starta rundturen vår på Osterøy Museum på Gjerstad. Til liks med meg så er ho May lett å gleda når det gjeld å sjå på gamle hus, for slikt noko har dei ikkje i Finnmark. Der vart alle bygninger brent ned av tyskarane i 1944. Sia det var sundag og turisttid, var det omvisninger i den delen av museet som omfattar gamle hus frå Osterøy. Me var fem personar som heiv oss på ei slik omvisning. No viste det seg at ho unge jenta som viste rundt, berre hadde sumarjobb, hadde lært

nokre få årstal og eit sørgeleg minimum om det meste. Henne var det diverre ikkje mykje gagn i, i denne samanhengen. Ho vart difor raskt «parkert» av meg sjølv og ein kar frå den andre gruppo på tre personar, og me fekk sett på og diskutert mykje av det me såg undervegs. Det viste seg at dei tre andre var ein del av ein familie som høyrde til på ein gard i Hordvik i Åsane. Arne N. Hordvik og kona Bente, samt eit barnebarn. Det framkom at han Arne dreiv med restaurering av ei gamal stove på garden, samt at han hadde samla mykje gamalt som høyrde garden og slekta til. Før me reiste frå Osterøy Museum, hadde eg invitert meg sjølv på synfaring på garden i Hordvik, og fått med meg adresse og telefonnummer. Eit par veker seinare tok eg kontakt med han Arne og avtalte tid for 13

Bilde 1.Døra som skal i den gamla stovo

Bilde 2.Vaskehus og smie, no festlokale og museum.

synfaring av ymse på bruk 1 i Ytre Hordvik. Ein fin solskinnsdag. No var ikkje fokuset denne gangen på sjølve garden, så eg spurte ikkje verken etter areal eller driftsmåte, men eg fekk med meg at dei dreiv med sau, og at dei tørka høy i hesjer på gamlemåten. Hesjene hadde vore fyllt i tre ganger denne sumaren då eg var der, og dei hadde fått så mykje høy at ein god del måtte lagrast i enden av sauefjøsen. Arne hadde gjennom åra fått tildelt SMIL- midler (Særskilte Miljøtiltak i Landbruket) til restaurering av den vesle gamle stova og andre miljøtiltak på garden. Stova var flytta frå ein annan plass i tunet. Om ein kan kalla det stove er kanskje usik-

kert, for bruken hadde vore ymse opp gjennom generasjonane, men i følge Arne fortalte ryktet at det i si tid hadde budd ei eldre kvinne i huset. Korleis det kunne ha vore hadde han undra seg mykje over, for nokon eldstad hadde det visst ikkje vore i huset. Det var endå langt fram før huset kunne takast i bruk til noko. Både tak og anna mangla framleis, men DØR inn til sjølve stoverommet hadde han sikra seg frå ein nabo ein annan plass i bygda. SJÅ BILDE 1, av Arne, døra og drengen. Drengen er ein nabogut som hjelper til når han kan. Interessert og engasjert. Den gamle smia og vaskehuset på garden var teke fint vare på, veggen mellom dei var fjerna, og rommet fungerte i dag som festlokale for familien, og miljøet var prega av mykje av gamle bruksting frå garden. SJÅ BILDE 2. Eg skulle gjerne ha vist bilete frå innsio òg, men som vanleg må eg begrensa meg meir enn eg likar. I eit anna lite hus i tunet, hadde dei laga til eit rom som tok for seg

kvinner sitt arbeid med ullbehandling og veving, og anna kvinnearbeid som høyrde til på ein gard. Ljost og triveleg. Veven var klar til bruk, men Bente var ikkje heilt klar endå.. SJÅ BILDE 3 OG 4. Arne hadde òg teke vare på det som fantes av verktøy til mannsarbeid. Eg må få visa eit bilete som blandt anna viser lodd og vater ! BILDE 5. Arne hadde montert opp ei flott samling med gamle tobakks- øskjer. Ikkje fordi han samla på slike, men fordi disse kom for ein dag i rommet mellom lafteveggen og kledninga då han skulle skifta kledning på ein vegg! Det hadde vore opent i toppen av lafteveggen, og ein tidlegare husfar hadde kvitta seg med dei tomme øskjene ved å hiva dei over kanten! BILDE 6. Oldefar til Arne, Markus Olsen Hordvik, jobba i si tid for Ole Bull på Valestrand (Osterøy), og han hadde fått overtatt forskjellig frå huset på Valestrand, blandt anna to stolar. Det var to ulike stolar, og ein kan berre fundera over om Ole Bull

Bilde 3. Rennebom og vevstol.

Bilde 4. Til kvinner sitt arbeid med ull og tråd.

Bilde 5. Bygningsverktøy, bl.a. lodd og vater.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Bilde 8. Bilde 6. Gamle tobakks-øskjer.

skulle skifta stoler rundt spisebordet, og difor kunne gi vekk to av dei gamle til arbeidaren sin. Eg tar med eit bilete frå tunet. BILDE 7. Ser ein godt etter så ligg der ein høgst moderne funkiskasse oppe i lia. Der bur Arne og Bente i dag, så dei er absolutt med i notida. Om sjelen flytta med opp frå gamletunet veit eg derimot ingenting om. Det var ein son som budde i gamlehuset no. Heilt til sist treng me hjelp i frå lesarane der ute. Det var to ting verken eg eller Arne kunne gi noko vetigt svar på: KVA ER DETTE ?: Denne greia (BILDE 8) er berekna til å laga spetakkel med. Ein held i handtaket og sveiver rundt, og då fungerer det omtrent slik det gjer når ein fester eitkvart på eikene til trøsykkelen for å laga «motordur». Denne er stor. Rundt 80 cm vil eg tru. Dei hadde ein mindre versjon på Osterøy Museum, og eg har sett dei andre plassar òg. Men kva var dei brukt til?? Skræma villdyr? Skræma hjorten mot jegarane under driving? Eller noko heilt anna? Dette er eg heilt sikker på at nokon av dykk der ute veit noko om! Og så kjem me til BILDE 9. Til venstre heng eit mangletre med tilhøyrande rull, men kva er brettet til høgre til?? Brettet er plant på begge sider, men nede på eine sida i kanten, er det laga nokre heilt klare små hakk i ei lengd på ca ti cm oppetter kanten. Om dette er noko tilhøyrande kvinnearbeid eller mannsarbeid veit me ikkje, men Arne har hange det her med mangletreet ut frå ei formeining om at det kanskje hadde noko med kvinnearbeid å gjera. Om nokon kan hjelpa oss med dette, så må det vera

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Bilde 9.

snille og kontakta meg anten på telefon 48 03 94 54, eller på mail: mabaluba@online.no, så skal eg melda tilbake til Arne.

AGRONOMEN PÅ GARDSBESØK ODD OG SONJA MOLVIK

I MOLVIKGREND •• AV: MARIT SÆBØ Med dette gardsbesøket fekk eg oppfylt eit gamalt ynskje om eingang å få besøka Molvikgrend. Men det skulle gå henimot førti år, vegutløysing til Molvik, og eit oppdrag for Agronomen før eg kom meg dit. Allereie dengang då på Stend i 1975 tenkte eg at det skulle vore kjekt å sjå Molvik der klassekameraten Odd kom frå. No er eg jo heilt sikker på at hadde eg vore betre kjent i geografien rundt Bergen, så hadde eg hatt tilsvarande ynskje om å sjå mange andre plassar og gardar medkullingane mine kom frå òg. Men eg må innrømma at geografikunnskapane mine var heller vage når det gjaldt stadar utanom bergenshalvøya på det tidspunkt. Molvik visste eg derimot kor var, for me hadde hytte i Osterfjorden. Molvikgrend er altså ein plass i Osterfjorden, på vestsio, og høyrer til Lindås kommune. Vegutløysing fekk dei i 1990. Då vart vegen offisielt opna. Men Odd hugsar framleis den nøyaktige datoen hausten 1989 då han for fyrste gang kunne køyra til gards. Då hadde han grapse med seg i bilen, og flata ut dei verste humpene etterkvart, slik at han kom seg fram. Odd gjekk tre år på Stend midt på 70-talet. Seinare gjekk han to år på Gjennestad Gartnarskule i Vestfold. Det var forøvrig der han møtte kona si Sonja. Ho kom frå Gjerdrum på det sentrale Austlandet. Og denne dama fekk han då altså lurt med seg heim til ein liten veglaus vestlandsgard. Som Sonja sjølv sa det: Me skulle jo få veg snart....... Men det tok jo si tid med vegen, og i mellomtida hadde Odd og Sonja bygd seg nytt hus i tunet attmed gamlehuset til foreldra til Odd. Og medan dei venta på vegen så kom der jo ungar i huset òg. Fire stykker vart det. Tre av dei no flytta ut, og sistemann skulle fara ut på skule no i haust. Veldig mykje folk har det aldri budd i Molvik. No var dei ein 13 - 15 stykkjer, og på garden til Odd og Sonja vert dei no toeine frå hausten av. Men litt om garden. Garden ligg vendt mot søraust, i ei helling med mot Osterfjorden. Eg brukar å spørja gardbrukarane eg vitjar om kor stor garden er. Eg har merka meg at det ikkje alltid er så enkelt å svara på. Odd for sin del hadde eigentleg ikkje tenkt særleg over kor mykje berg og knauser han åtte, men kanskje noko rundt hundre mål. Og det er vel så at det ikkje betydde så mykje, for ein gard med meir knausar og nakne berg og loddrette steinveggar enn i Molvik trur eg at ein må leita lenge etter, sjølv her på Vestlandet. Jordsmonn å snakka om var det heller lite av. Men her mellom bergskortene har altså Molvikingane drive med hagebruk i generasjonar. Tidlegare hadde dei dei fleste husdyrsortane som var vanleg på gardar i vårt distrikt i tillegg til hagebruket. Ei tid heller langt tilbake hadde dei òg revegardar på bruket. No hadde Odd og Sonja ti sauer att, som landskapspleiarar mellom knausene. Odd meinte at dei no hadde ca eit mål med jordbær, og noko tilsvarande med bringebær. Pluss litt epler, plommer, eit lite felt med blåbær, og sikkert noko meir bærbusker som eg ikkje fekk med meg. På den tid Odd gjekk på Stend, sto faren på torget i Bergen og solgte frukt i helgene, og seiAGRONOMEN SEPTEMBER 2013

nare Odd med. Då var det å lasta fruktkassane og seg sjølv ombord i rutebåten og fara til byen. Noko seinare då rutetibudet vart dårlegare, og seinare nedlagt, hadde dei eigen båt dei frakta seg sjølv og frukten til Bergen i. No etter at dei fekk veg, og etter at Knarvik endra seg frå to naust og eit bolighus til ein heil by, har Odd fått plass på torget i Knarvik. Der står han kvar helg i sesongen, så lenge han har noko å selja. Eg trur me må kunne seia at drifta er hundre prosent manuell. Jorda under det som i dag er jordbær»åker» vart for nokre år tilbake flytta over til eine bringebærfeltet, og jodbæra veks no på plukkevenlege stativ på berget bortom. «Me vert ikkje yngre med åra» sa Odd, og dei var leie av heller tunge arbeidsstillinger under innhausting av jordbæra. Ein ting var jo å koma seg ned etter jordbæra, noko heilt anna å koma seg oppatt i følgje Odd. Og no minka det stygt på arbeidarane òg, etterkvart som ungane flytta ut og dei gamle var falle frå. Odd jobbar full tid i vinterhalvåret på Hillesvåg Ullvarefabrikk litt lenger ute i fjorden, med ein måneds opptrapping om hausten og ein måneds nedtrapping om våren. Sonja jobbar deltid på eit kontor på Ostereidet, og er elles saman med Odd om gardsdrifta. For meg å gå i gang med å skriva noko meir spesifikt om hagebruk er eit sjansespel. Han Jørgen Øydvin får ha meg unnskyldt, men hagebruket var ikkje akkurat det eg fokuserte mest på det året eg gjekk på Stend... Odd produserer jordbærplantene sine sjølv annakvart år, og kjøper godkjente planter annakvart år. Han har eit lite drivhus til dei små plantene. Det er sortene Korona, Frida og Polka han dyrkar no. Vinteren var hard for fruktdyrkarane òg. Det var tildels heller øyde mange plassar i jordbærsengene. Særleg hadde det gått ut over dei unge plantene. På bringbæra var det underleg nok omvendt. Der hadde dei eldre plantene tatt størst skade. Det var mest leiting etter bær, og heller lite med plukking i følge Odd. Og noko salg til andre enn dei som hadde tinga på førehand, såg han ikkje for seg i år. Nesten tretusen planter tok frosten, og det merkast både i hagesengene og i lommeboka. Trøysta får vera at det ser ut til å bli mykje plommer i år. Ein får prøva å sjå det positive der det er å finna. Kan ein gå rundt og vera misunneleg på folk som gjennom generasjonar har slite seg gjennom på ein liten nærast jordlaus flekk inne i Osterfjorden? Både Odd og Sonja virka som dei trivdest med tilværet og arbeidet på sin vetle flekk på jorda. Og ein kan alltid spørja seg kven som har fått med seg beste ballasten i livet. Odd som gjekk på ei grendeskule med seks elevar i trygge omgjevnader, eller underteikna som vantreivst i bygatene og på ein skule med godt over tusen elevar. Takk for at de er der, Odd og Sonja! Eg voner at eg kan få koma tilbake ein annan gang! 17

Glimt frå AGRONOMSTEMNET 2013

Rektor Magnus Vaktskjold orienterte frå skulen.

Per Drønen las Terje Vigen av Ibsen.

60 års jubilant Arne Villanger las frå elevlagsboka frå 1953.

Fylkesjordbrukssjef/ ass.landbruksdirektør Åse Vaag heldt festtalen.

J ORDBRUKET P A FAERO / YENE O

i stor endring!

Rolfur Djurhuus gikk på 1.årig agronomkurs på Stend i 74–75. Han er i dag leder på Forsøksgården på Færøyene som ligger ca. 20 min kjøring fra Torshavn sentrum. Rolfur dro etter året på Stend til Landbrukshøyskolen på Ås, og har siden tatt doktorgrad etter dette. Han har undervist i England og på Universitetet i Torshav før han overtok som leder på Forsøksgården som ligger i Kollafjørdur. Forsøksgården driver i dag en del rådgivning og kursvirksomhet. De siste årene har de startet opp en form for landbruksskole, som best kan sammenlignes med den tidligere vinterlandbruksskolen i Norge.

Lovpålagt landbruksutdanning Det er i dag lovpålagt at de som skal driver gård på Færøyene skal ha landbruksutdanning. Kursvirksomheten til forsøksgården skal tilfredsstille disse kravene, der E-læring skal bli en viktig del. Fremdeles går imidlertid 20

mange Færøyiske bønder på landbruksutdanning i Danmark, mens få drar til Norge etter at utdanningen her ble omgjort til en 3. årig videregående utdanning.

Svært tungt å være heltidsbonde på Færøyene Rolfur forteller at det er svært tungt å være heltidsbonde på Færøyene, og spesielt innen melkeproduksjon ser man nå en kraftig sentralisering.

Jordbruket på Færøyene har mange av de samme utviklingstrekkene som i Norge, samtidig som rammebetingelser og regelverk på en del områder er svært forskjellig.

•• AV: TORE HORDNES

Færøyene er i dag selvforsynt med konsummelk og alle drikkevarer (Yougurt), mens ost og smør i hovedsak importeres fra Danmark. Melken leveres i dag av 28 melkebønder mot 140 i 1980, men antall kyr har gått litt opp. Dette er stort sett NRF og noe Dansk Holstein. Vilkårene for melkeproduksjonen er som i Norge bestemt av den rådende politikk, men den rådende oppfatningen i dag er at man skal være selvforsynt med konsummelk. AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Sigert Patursson er en av de unge bøndene på Færøyene som satser friskt. Han har investert ca. 7mill NOK i ny stor driftsbygning. Besettningen hans er i dag 55 kyr + kviger men kapasiteten er 72 melkekyr + kviger. Han har en kvote på 481000. Han driver en storstilt ny dyrking der målet er å dyrke 250 mål i tillegg til de 250 han i dag har. I tillegg leier han 200 mål.

Kongsgårder Kun halvparten av jorden på Færøyene er privateid mens den andre halvparten er statseid (Kongsjord). Alle større gårder på Færøyene er Kongsgårder som er paktet, og det er ett innfløkt system rundt dette, både når det gjelder omsetning og for eksempel salg av tomter. I tillegg til å være selvforsynt med melk dyrker bøndene på Færøyene ca 20% av behovet for poteter til de 50.000 innbyggerne. Mange dyrker grønnsaker til eget bruk. Rolfur sier at klimaet på Færøyene, som er veldig jamt med liten variasjon på sommer og vinter, og det er mulig å dyrke det meste på Færøyene. Hesten er som i Norge mest hobby, og kun en liten del av hestene på Færøyene er den lokale Færøyske hesten.

Saueholdet på Færøyene svært annerledes enn i Norge På Færøyene ser man sau overalt, selv inne i selve Torshavn, og man skulle tro at Færøyene var selvforsynt med sauekjøtt. Rolfur Djurhuus forteller imidlertid at så ikke er tilfelle. På Færøyene anslår man at det er ca. 75.000 voksne søyer men man må allikevel importere sauekjøtt i hovedsak fra New Zealand. Saueholdet på Færøyene er mye mindre intensivt enn i Norge og sauene som stort sett går ute hele året AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

får i gjennomsnitt 1,2 lam pr. år. Sauerasen som minner mye om den norske villsauen, men som er litt større, er svært stedbundet, og det er relativt få gjerder å se. Sauene har sine egne områder der de beiter og det er kun værene som av og til legger ut på streiftog utenfor egne områder.

Slakter hjemme Færøyene har i dag to små slakterier, men det meste av slaktingen foregår hjemme på gårdene der kjøttet i all vesentlighet blir tørket, men ikke saltet slik som vi gjør her i Norge med f eks. pinnekjøtt og fenalår. Hjemmeslakting er en tradisjon man slåss for å beholde men som er under sterkt

press blant annet fra mattilsynet og EU tilknytningen Færøyene har til EU via Danmark. Som en oppsummering synes jeg Sigert Patursson sine ord i mail til oss gir en god beskrivelse. En anden utfordring for produksjonen og den aktive delen av landbruget er dvs. de som prøver at leve af landbruget, det bliver rekrutering, Jeg synes at interessen er faldende, og konkuransen fra andre erhverv, hvor måske lave krav til utdanning samtidig har høje lønninger, gør det mere intresant end landbruget, som er rett utfordrende i vores del af verden , hvor vi er på grensen til at få kulturer til at vokse, og økonomisk dårlige vilkår. 21

KONGSG ARDEN PÅ KI RKJUBO / UR O

Kongsgarden på Kirkjubøur med røykstova og Magnuskatedralen bak til høyre.

For tilreisende Nordmenn er det naturlig å besøke. I middelalderen var dette Færøyenes geistlige og kulturelle sentrum. Her bodde den katolske biskopen inntil reformasjonen, og her står restene etter den imponerende Sankt Magnus katedralen. Man mener at den ble påbegynt i slutten av det 13. århundre. I denne bispegården vokste den norske kong Sverre opp. På gården er der en gammel røykstove som har vært bolig for kongsbønder i mange hundre år, og for den nåværende kongsbondefamilien i 17 generasjoner. Denne kongsbondefamilien (Patursson) har et spesielt forhold til Stend. Til sammen 7 medlemmer av denne familien i 5 generasjoner har tatt sin agronomutdanning på skolen. Dagens bonde, Jóannes Patursson (2års agronomkurs 92-94), driver gården sammen med sin familie. Tidligere var det melkeproduksjon + sauehold som utgjorde driften på gården. Nå har de gitt seg med melk. Broren Sigert, som har sin utdanning fra Tveit jordbruksskole i Rogaland (se annet sted i bladet) har overtatt kvoten og høster enga. I dag er det

Magnus Vaktskjold (Rektor) og Jóannes Patursson foran røykjstova på Kirkjubøur. Røykjstova som er ca 900år gammel er bygget av tømmer antagelig fra sogn.

omvisning og bespisning av turister sammen med sauen som gir inntektsgrunnlaget. De har ca 300 morsøyer. Lammene blir slaktet på gården, og svært mange av dem havner i turistenes mager nydelig tilberedt av fruen på gården, noe også Agronomens utsendte fikk erfare. Jóannes, som er dyktig guide og historieformidler, har klare tanker

om framtiden til gården. I stedet for å melke kyr skal han «melke» turister, men også saueholdet opptar han sterkt. Her har han planer om å prøve å intensivere saueholdet noe gjennom å legge til rette for skiftebeiting for å øke produksjonen. Pr. i dag ser det dårlig ut for at neste generasjon av Patursson familien vil ta sin utdanning på Stend.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

AGRONOMTREFF PÅ VELBASTAD En kveld ble Agronomens utsendte medarbeidere invitert på «agronomtreff» på Velbastad (om lag 5 km fra Kirkjubøur) på gården til Eydfinnur Dalsgard og Susanna Danielsen.

Magnus Vaktskjold sammen med de tidligere elevene Eydfinnur og Susanna

«Agronomstevne» på Velbastad

De tidligere Stend elevene studerer Agronomen og listen over jubilanter.

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

Begge gikk på 1 års agronomkurs 1988-89. De hadde besøk av Torfinnur Dalsgard (bror til Eydfinnur)og Johanna Rubeksen. Begge gikk 1 års agronomkurs 1987–88. Torfinnur har tidligere drevet familiegården før han gikk inn i en samdrift. Han var med noen år der før han gav seg som bonde. Både han og Johanna arbeider nå i Norge. Eydfinnur og Susanna overtok et bruk i hennes familie ½ år etter at de var ferdige på Stend. Gården er på ca 150 daa innmark og ca 4000 dekar steinrik utmark. Utmarka gir fôrgrunnlag til 150 morsøyer. De har en melkekvote på 120 000. I fjøset har de plass til 16 kyr med påsett. Middels yting pr. årsku er ca 8000 liter. Pris til bonden for melken inkl. tilskudd er 7,35 kr/l. (danske kr). Når vi begynner å snakke om framtiden for driften på gården blir de begge mer usikre. Datteren studerer til veterinær i Danmark, mens sønnen går siste året på vgs. På grunn av skjerpede miljøkrav til gjødselkjellere, er det ikke mange år til de er nødt til å ta beslutningen om å legge ned melkeproduksjonen eller å bygge nytt. Dagens politikk på Færøyene tilsier at en passe budskapsstørrelse er ca 60 kyr når en bygger nytt. Innmarka er bratt og har dårlig arrondering, og utmarken egner seg ikke for nydyrking. Det heller derfor i retning av at de må tenke i andre baner enn melkeproduksjon. Turisme kan være en mulighet? Problemstillingen de skisserer kjenner vi godt igjen fra Norge. Det viser at mange av utfordringene bøndene står ovenfor er uavhengig av landegrenser og ulik landbrukspolitikk. Agronomens utsendte kan bare takke for oss og ønske de tidligere elevene til lykke med framtiden og de beslutninger de må ta.

STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG, TIRSDAG 14. MAI 2013, KLOKKA 13 PÅ STEND Tilstades: Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Bernt Johan Husebø, Turid Bjørndal Njåstad, Gunnar Dolve, Marit Sæbø. Ikkje møtt: Nils Neteland. Kontorsjef Tore Hordnes og kjøkenansvarleg Gurid Blokhus møtte i starten av møtet for avtale om det praktiske rundt mat til agronomstemnet. Gurid har snakka med fleire som har sagt ja til «kjøkenteneste» i samband med stemnet. Hvis Elsa, som har vore med kvart år, kan møta, så vil det gå lettare sia dei andre er nye i samanhengen. Gurid vart orientert om stemneprogrammet. Ho tar ansvar for kjøkenet og handlar inn. Tore sjekkar om det er mogeleg å få minst ein person til å visa rundt i skulegarden. Magnus Vaktskjold, som no er ny rektor frå sumaren, held orienteringa om skulen rett etter årsmøtet. Skulen bistår med 10.000 kroner til stemnet. Agronomlaget betalar overskytande. Prisar: Me tar 300 kroner for middagen og 200 for fest/kvelds. Jan-Ole er ansvarleg for å kjøpa inn brus. Referat frå forrige møte vart opplest og godkjent.

Maleri av avtroppande rektor Bjørn Lyngedal: Laget føler seg ikkje forplikta til å kosta maleri sia skulen ikkje lenger er jordbruksskule, men kan vera med på spleiselag om ynskjeleg. Nyerektoren, Magnus Vaktskjold, som kom innom på tampen av møtet, meinte at foto kanskje ville vera det som kunne vera aktuelt i framtida. Agronomen: Det ser ut til å bli bra med stoff til sumarnummeret. Økonomi: Før årsmøtet må kasserar Nils Neteland sjekka kven og kor mange som har betalt medlemspengar. Dette må samholdast med medlemslisto som Marit Sæbø har. Kasserar må òg senda rekneskapen til revisor Bodil Myklestad i forkant av årsmøtet. Valnemnda består i år av Jon Daltveit, Ola Tormod Presttun og Jostein Bergheim. Marit sender medlemslisto til disse, slik at dei kan starta arbeidet. Me har «ein plan» for underhaldninga under stemnet, men alt er ikkje på plass. 5På stemnet legg me ut ei liste der dei som vil melda seg inn i laget kan skriva seg på med namn og adresse. Magnus Vaktskjold møtte på tampen av møtet og orienterte frå skulen. Han har altså fått stillinga som ny rektor etter Bjørn Lyngedal, og tiltrer formeldt frå sumaren av. Møtet slutt klokka 1515. Marit Sæbø, skrivar.

Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: jan-ole.skage@skogoglandskap.no eller skrivar Marit Sæbø: mabaluba@online.no Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54. Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622.

Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

STEND AGRONOMLAG

ÅRSMELDING STEND AGRONOMLAG, ARBEIDSÅRET 2012–2013

STYREMØTE STEND AGRONOMLAG FREDAG 6. SEPTEMBER 2013, KLOKKA 17.30 PÅ STEND

Styret har i arbeidsåret vore samansett slik: – – – – – – –

Leiar: Jan-Ole Skage, Fana Nestleiar: Erling Ingemund Nesse, Gulen Kasserar: Nils Neteland, Kvam Skrivar: Marit Sæbø, Os Styremedlem: Bernt Johan Husebø, Meland Varamedlem: Turid Bjørndal Njåstad, Osterøy Varamedlem: Gunnar Dolve, Kvam

Det har vore avholdt 5 styremøter og 1 agronomstemne i arbeidsåret. 16 saker har vore oppe i styret. Lagsbladet Agronomen er kome ut med 3 nummer i arbeidsåret. 100 medlemmer er registrert med betalt kontingent. Men pga problem med tilgangen til nettbanken kan det vera nokre fleire. Ca. 180 personar står på medlemslisto. Ettersom ein del av disse ikkje har betalt på fleire år, vil me no revidera listo noko. Lager har 71.500,- pluss renter, på kapitalkonto. Driftskontoen er på 34.789, 53. kroner. Årsmeldinga er underteikna av styret.

Tilstades: Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Nils Neteland, Marit Sæbø, Turid Bjørndal Njåstad, Gunnar Dolve. Bernt Johan Husebø hadde meldt forfall. Sæbø las referatet frå forrige møte. Dette vart godkjent. Tillaging til agronomstemnet i morgon vart gjennomførd før møtet, frå klokka 16 og utover. Årsmeldinga vart skriven. Rekneskap og medlemslister vart diskutert. På grunn av at me no er registrert som "bedrift", har det vore problem for kasserar Nils Neteland å få tilgang til Nettbanken til DnB. Utruleg nok kunne han ikkje få ordna det med banken avdi "rette vedkomande" var på ferie, og ingen andre i banken kunne hjelpa. Nokre postar frå banken manglar difor, og det har ikkje vore mogeleg for Nils å ferdigstilla rekneskapet, som då heller ikkje rekk å bli revidert til årsmøtet i morgon. Av same grunn, manglande oversyn frå banken over medlemsinnbetalingar, kan det vera fleire som har betalt enn det me har oversyn over nett no. Me tar neste styremøte i løpet av oktober. Marit Sæbø, skrivar.

Kløvtur til Dyrdalen

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

STEND AGRONOMLAG ÅRSMØTE LAURDAG 7. SEPTEMBER 2013, KLOKKA 12 PÅ STEND. Det var i underkant av 40 frammøtte på årsmøtet. Leiar i laget, Jan-Ole Skage, ynskte velkomen og orienterte om programmet for dagen. Han presenterte dei som har vore i styret siste året. Innkalling og saksliste vart godkjent. Jan-Ole skage vart vald til møteleiar. Marit Sæbø vart vald til skrivar på møtet. Sæbø las årsmeldinga, som vart godkjent. Rekneskap. Kasserar Nils Netland las opp rekneskapet. Det er ikkje revidert pga at me no er blitt «bedrift», og kasserar har hatt problem med å koma inn i nettbanken. Revidert rekneskap vert sett inn i julenummeret av Agronomen. Dette vart godkjent. Me held på at medlemspengane skal vera 200 kroner for 2014. Val: Leiar i valnemnda, Jon Daltveit, las valnemnda si innstilling. Leiar: Jan-Ole Skage attvald for 1 år. Styremedlem: Bernt Johan Husebø attvald for 2 år. Styremedlem: Marit Sæbø går no ut av styret, og Siren Tømmerbakke, Os, vart vald inn i styret for 2 år.

Varafolk: Turid Bjørndal Njåstad og Gunnar Dolve vart begge attvald som varafolk for 1 år. Revisorar: Bodil Myklestad og Olav Kjosås attvald for 1 år. Ola Tormod Presttun, Osterøy, rykker no opp som leiar i valnemnda. Med seg har han Jostein Bergheim, Fana, og Marit Sæbø, Os. Sæbø trer inn som ny i valnemnda no. Under eventuelt lufta me tankar om korvidt lagsbladet/skulebladet Agronomen kanskje bør skifta namn til noko som òg femner dagens Stend. «Agronomen» er ikkje eit namn som «treff» elevane i dag sia dei fleste på skulen slett ikkje vert agronomar, og sia bladet skal nå ut til dei som er elevar i dag òg. På den andre sio har lagsbladet hatt dette namnet så lenge det har eksistert. Me vart einige om å lufta det i eit nummer av bladet. Ei eventuell endring må leggjast fram på eit seinare årsmøte for godkjenning. Møtet vart avslutta klokka 12.45. Marit Sæbø, skrivar.

Kløvtur til Dyrdalen: Maria og Tilia

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

EI LITA HELSING til Stendaelever og hjortar •• REDIGERT AV MARIT SÆBØ

«Når utgangspunktet er som galest, vert resultatet originalest» er det eit ord som seier. Eg synest det passar her. Seint på kvelden den dagen det var deadline for vårnummeret av Agronomen, tikka det inn på datamaskino eit manuskript med tittelen som står øverst. I utgangspunktet skrive av Haldor Eidsnes, men sia han ikkje er nokon databrukar, vart det skrive omatt på data av arbeidsgjevaren hans, mjølkebonde i Gulen og nestleiar i Agronomlaget, Erling Nesse. I ein litt stressa situasjon både for begge karane og for underteikna, vart me einige om at helsinga måtte liggja til eit seinare nummer av Agronomen, og kanskje redigerast noko.

I von om at eg ikkje fornærmar han Haldor på noko vis, tar eg sjansen på å skriva at han må vera ein snurrig type. Ein skulle tru at han høyrde til i mi slekt, men det gjer han visst ikkje. Men god husk har han, og mangt og mykje har han vore med på gjennom åra. De får ta dette for det det er, minne frå eit langt liv i landbruket, der minna kjem noko hulter til bulter, og der eg tek meg den friheit å skyta inn ei bisetjing der eg meiner det høver. Namnet er Haldor Eidsnes, oppattkalla etter bestefar frå Osterfjorden. Eg har drive som bonde i nær 50 år i Fjærland i Sogn. Gardsnamnet der var Hatlestad, noko som jo òg er eit gardsnamn i nærleiken av Stend. No er eg fjøsnisse hjå Erling Nesse i Gulen, og det har eg vore dei siste fem åra. Eg sit nett no og skriv søknad om alderstrygd. Tilbakeblikka er mange. Eg mjelka i 14 år med hand, så 36 år med spann, og no brukar eg seks mjelke-

AGRONOMEN SEPTEMBER 2013

organ. Frå knapt titusen liter mjelk til over hundretusen liter i dag. Dei gamle ku-rasane ytte ikkje stort, men eg kjøpte ein kalv av ein stendahjort i 1970. Det skulle vera Norsk Raudt Fe, men var etter ein Ayrshire-okse frå Finland, kjøpt til nabobruket. Kalven vaks, og som ku sette ho tre rekordar, med 20, 30, og 40 liter mjølk. Sau har eg klypt for hand. No tek det ca 50 sekund. Eg slo halve garden med ljå då eg var 13 år, men har knapt teke i ein ljå seinare. Me fekk så mykje myse frå meieriet i Byrkjelo i 20 år at berre det vart så mykje pengar spart at ein kunne setja opp nye fjøsbygg. Dei som hadde 60–70 dyr, sparte 60–70 tusen kroner årleg i kraftforutgifter når dei kunne fora med myse frå meieriet. No skal myse brukast til folkemat. Når eg les kva Haldor skriv, så strøymer det på med eigne minne. Eg hugsar disse Ayrshire-oksane som vart brukt i nokre år der rundt 1970 for å betra avdrotten hjå våre heimlege NRF-kyr som framleis var under oppbyggjing til ein einsarta rase. Medan våre heimlege kyr på Vestlandet for det meste var einsfarga i brunt, kom Ayrshiren inn med ein meir rosete utsjånad, og betre mjølkeavdrått. Det var jo det siste som var poenget. Sjølv minnest eg frå oksekatalogen ein Ayrshire-okse som heitte Yli Lemu. Han var mykje brukt ei tid. At han har festa seg i minnet mitt skuldast truleg at naboen vår hadde ei ku etter han. Ho heitte Ylin. I 1970 var det 70 saueflokkar i bygda der inne i Fjærland. No er det berre 12–13 att. Det vert imidlertid sagt at det går sauer att på fjellbeitene, endåtil i høgfjellet vinterstid. Straumen kom til Fjærland i 1958, frå Vik. No leverer eit minikraftverk 6–7 ganger så mykje, og mange nye

minikraftverk er planlagde. Det er mykje pengar i straum no, for dei som sit med rettigheiter. Me fekk veg til bygda i 1960. Det tok 15 år å byggja 3 kilometer. Ein tur til tannlegen tok 15 timar. Og det sto aldri eit sant ord i lokalavisa. Høyr berre her: I 1963 averterte ein kar hønsekjuklingar av sorten Abundance à kroner 0,15 pr.stk. Eg tinga 1000 stk. Det viste seg å vera jordbærplanter... Bæra vart store som egg, og fortenesta vart omsett i ein fabrikkny Transportar. Banken baud meg akjsar for 10.000 kroner. Eg selde dei for 16.000 og kjøpte rotorharv for fortenesta. Ingen gjer slik som du, sa dei i banken. Like etter rauk aksjane, og alle som framleis sat med aksjane sine tapte frå 1000 til 350.000 kroner. Då tenkte eg på bestefar. Han hadde spart pengar i Landsbanken og skulle kjøpa gard i 1930. Han vart sjuk og måtte til Bergen på sjukehus. Broren kom på besøk. «Ta ut pengane mine» sa bestefar. Broren så gjorde. Dagen etter rauk banken. Bestefar hadde berga sine pengar, men måtte betala billetten heimatt til Askøy for bror sin. I 1980 selde ein bygdemann siste kua si. Ho vog 349 kilo, og eigaren fekk 18.000 kroner for henne. Han fekk beskjed frå Trygdekontoret at om inntekta vart over 20.000 kroner, så mista han trygda. Så han slakta ikkje lam det året ! Til slutt, då han døydde, hadde han presis 1 million i banken. Naboen kjøpte eit mjølkespann på auksjonen som var etter bygdemannen, og fann 200 tusenlappar i spannet. Det ser ut for at trygda mi vert omlag som ein avløysar i frå rikaste EU- landet. Trass i alt mon i det òg. Haldor Eidsnes.

Nytt fra skolen NY ASSISTERENDE REKTOR PÅ STEND!

Atle Mildestveit er fra 1.9.2013 ansatt som assisterende rektor på Stend. Atle har vært avdelingsleder på avdeling for tilrettelagt opplæring siden blir nå også assisterende rektor ved skolen. Han vil fortsette som avdelingsleder på tilrettelagt MANGE NYE ANSATTE PÅ STEND I HØST!

I og med at skolen fortsetter å øke elevtallet har det i høst blitt hele 18 nye ansatte ved skolen. I tillegg har tre vikarer fått fast ansettelse. De fleste nyansettelsene har skjedd på tilrettelagt undervisning både, men det er også ansatt folk på idrett, hund og friluftsliv. Totalt har skolen nå 121 ansatte + en rekke ekstrahjelper på smådyr, i stallen og på gardsbruket. BOLIGER TATT I BRUK TIL UNDERVISNING! Det økte elevtallet og utsettelsen på ombyggingen av jenteinternatet har medført at skolen nå har tatt i bruk 3 av eneboligene til undervisningsformål på tilrettelagt avdelingen ved skolen. Dette gjelder Kommandanten, og Fanaveien 236 og 238. NYE VINDUER I SOMMER! I sommerferien fikk skolen satt inn nye vinduer i fronten på mellombygget, i tillegg ble noen av de eldste vinduene i kontorfløyen skiftet. Dette gjør at de fleste gamle vinduer i skolebygget nå er skiftet. ELEVTALLET SKOLEÅRET 2013/2014 Elevtallet på Stend for skoleåret 2013/2014 er det største noensinne. Totalt har vi 404 elever ved skolen dette skoleåret.

Dette fordeler seg som følger:

Idrett: Påbygg: Naturbruk: Tilrettelagt: Nettagronomer: Delkurselever:

148 30 136 73 13 4