Planprogram Detaljplan Denofa by Griff Arkitektur AS

PLANPROGRAM

Ă&#x2DC;

DETALJPLAN m/ konsekvensutredning for deler av DENOFA med tilliggende arealer Fredrikstad kommune

Desember 2010 - Vaterland Eiendomsutvikling AS - Griff Arkitektur as

Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

Forord Griff Arkitektur as har på vegne av Vaterland Eiendomsutvikling AS utarbeidet utkast til planprogram for “Detaljplan med konsekvensutredning for Del av Denofa med tilliggende arealer.” Planprogrammet vil etter første høringsrunde bli revidert slik at relvante innspill til planarbeidet kan innarbeides i programmet. Fredrikstad kommune vil som kontrollerende planmyndighet kvalitetssikre dette arbeidet.

Reguleringsplan Vaterland

Innhold 1.0

Innledning 1.1 Om planprogram 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Beskrivelse av planområde 1.4 Planens avgrensninger 1.5 Dagens arealbruk 1.6 Gjeldende reguleringsplaner

2.0

Rammer og premisser for planarbeidet 2.1 Forskrift om konsekvensutredning 2.2 Nasjonal føringer for planarbeidet (Statlige) 2.3 Regional føring for planarbeidet (Fylkesplan) 2.4 Lokal føring for planarbeidet (Kommunale planer)

3.0

Aktuelle tema og problemstillinger/utredningsbehov 3.1 Generelt 3.2 Boligfelt og delområder 3.3 Miljøfaglige forhold og friluftsliv 3.4 Sosial infrastruktur, fritid og stedsutvikling 3.5 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur 3.6 Risiko og sårbarhet 3.7 Verneinteresser 3.8 Energi

4.0

Informasjon og medvirkning 4.1 Metoder 4.2 Berørte grunneiere 4.3 Naboer 4.4 Høringsmyndigheter

5.0

Framdrift 5.1 Aktiviteter

Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

Boligomr책de Industri Byreparasjon

Boligomr책de Industri Etablering av buffer

Reguleringsplan Vaterland

1. Planens foreløpige avgrensning 2. Dagens situation 3. Fremtidig situation 4. Arealressurskart, Fredrikstad kommune

1.0 Innledning 1.1 Om planprogrammet Planprogrammet skal avklare rammer, premisser og formålet med planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det skal også orienteres om organisering og opplegg for medvirkning, samt utarbeides en framdriftsplan. Høring av planprogrammet skal sikre mulighet for å påvirke innhold i planprosessen og det videre utredningsarbeidet. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten før dette legges ut for høring ved kunngjøring av oppstart av planarbeid.

• Kulturlandskap • Bygningsvern • Grønnstruktur • Kobling til sentrum • Marina/båtplasser • Friluftsliv • Klimaendringer. Forberedelse på økt flom og stormflo. • Tilretteleggelse i forhold til industriområdet (etablere buffer)

Argumenter for planarbeid: • Hydrogenfabrikken; kunsthall i Fredrikstad 1.2 Formålet med planarbeidet • Funksjonsmessig avklaring av ulike formål Formålet med planarbeidet er å legge til rette for ny utvikling i over- • Åpne området for offentlighet gangsonen mellom Vaterland og Øra Industripark. Planene utvikles • Utnyttelse av lokal overskuddsenergi i nært samarbeid med Øra Industripark AS som også er deleier i Vaterland Eiendomsutvikling AS. Området er idag regulert til indus- Potensielle konflikter mellom interesser knyttet til industri, boligtri, og kombinasjonen av nærheten til eksisterende boligområder og formål, friluftsliv og bygningsvern må avklares. En del av planarbeien pågående transformasjonsprosess av eksisterende bygningsmasse det vil være å avklare hvor nye boligområder kan utvikles for å få har aktualisert en reguleringsprosess. Transformasjonen er også ak- til attraktive områder å bo og leve i. Næringsdelen må både tilby tualisert av planene om en kunsthall i den tidligere Hydrogenfab- attraktive tomtearealer og fungere som en fysisk buffer mellom bolig rikken. Kunsthallen ble nylig lansert offentlig og En klargjøring av nye og industri. Det vil være viktig å skape gode forbindelser mot omtilpassede formål vil bedre forståelsen av hvordan de ulike områdene kringliggende tilbud som idrettsanlegget på Kongsten, Gamlebyen, forholder seg til hverandre. Det er en forutsetning for prosjektet Glomma og Fredrikstad sentrum. Detaljplanen skal gi retningslinjer at dette er like mye et næringsprosjekt som et boligprosjekt. Ved å for utviklingen av planområdet som et helhetlig, fremtidsrettet og tilrettelegge området for nye næringer og lett industri bedres ut- attraktivt sted med urban karakter med en blanding av bolig, næring, viklingspotensialet både for industriområdet og det nye boligområ- kultur og grøntområder. En vil også se på et såkalt 0-alternativ hvor det. Prosjektet inngår naturlig i en overordnet fortettingspolitikk for man vurderer fordeler og ulemper ved å opprettholde dagens situFredrikstad kommune og følger intensjonene i overordnete planer asjon og planstatus. for Østfold fylke og ATP (Areal og Transportplan) for Nedre glomma. Med sin nærhet til Fredrikstad sentrum, og med potensialet for en Antall boligenheter direkte fergetilknytning til sentrum, vil prosjektet kunne fremstå som Det er naturlig nok mange forhold som påvirker det endelige antalet foregangsprosjekt for Fredrikstad By. Gjennom prosjektet Frem- let boligenheter man kan se for seg i en fremtidig plan. Antallet vil tidens byer har Fredrikstad forpliktet seg til å tenke bærekraftig og være avhengig av gjennomsnitts størrelse, utnyttelsesgrad, innspill i fremtidsrettet og Vaterland er et område som har potensiale til å in- planprosessen, tilgang til sosial infrastruktur og ikke minst fordelingen nfri flere av målsetningene i prosjektet. For å få til en helhetlig løsning mellom de ulike program styrt i stor grad av markedskreftene de og avklaring av arealbruken som ivaretar interesser knyttet til miljø neste 10 årene. Vi har tidligere i forbindelse med innspill til Fredriksog samfunn, vil det derfor bli laget en detaljplan for dette området. tad Kommunes boligprogram antydet et antall på 2-300 boligenheter med en normalfordeling mht. alderssammensetning tilsvarende byen Aktuelle temaer og stikkord for videre planarbeid: forøvrig. Beliggenheten, og den nye skjermede situasjonen man øn• Boligutbygging sker å oppnå, vil gjøre det til et familievennlig område som henvender • Fornyet næringsutvikling seg mot Gamlebyen og Fredrikstad sentrum forøvrig og dette gjør at • Kulturtilbud, opplevelse man ikke kan utelukke et høyere antall boliger enn det som foreløpig • Tilrettelegging for gående og syklende er antatt. Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

Bolig Kontor/NĂŚring Barnehage Industri

Reguleringsplan Vaterland

1. Funksjoner 2. Reg.plan for Kongsten Hageby 3. Reg.plan for Vaterland 4. Reg.plan for deler av Ringverven - Vaterland 5. Reg.plan for Øra 6. Planområde med omkringliggende reg.planer

1.3 Beskrivelse av planområdet Lokalisering Planområdet er lokalisert på østsiden i Fredrikstad avgrenset av Vaterland, Kongsten hageby, Øraveien og Øra industripark ved Glomma. Eksisterende situasjon Planområdet består i dag hovedsaklig av eldre industribebyggelse med liten aktivitet. Noen enkeltbygg er allerede transformert til ny bruk og lettere næringsformål. Flere eldre bygg må vurderes mht. verneinteresser. Denofas gamle administrasjonsbygg er delvis i bruk som før til kontorformål. Administrasjonsbygget har en tilligende klassisk park som er godt vedlikehold. Gartneritomta hvor det tidligere lå garnerier er inngjerdet og ikke offentlig tilgjengelig. Planområdet forøvrig inneholder en rekkehusbebyggelse mot krysset Øraveien og Heibergsgate. Det er også en barnehage innenfor planområdet ved siden av boligbebyggelsen. To enkeltbygg på Garneritomta er i bruk som utleiebygg for bolig. Kontekst Opprinnelig bebyggelse på Vaterland er en av de tidligste bebyggelsene i Fredrikstad. Stedet er nevnt som vadested så langt tilbake som 1500-tallet. Den eldre bebyggelsen brant i 1716, og det vi kjenner som Vaterland idag er bygd etter dette. Restriksjoner i gamlebyen på 1700-tallet stimulerte også utbyggingen av Vaterland. På det meste var det opp mot 500 beboere innenfor området, mens det idag kun bor 90 personer der - fordelt i 39 boligeiendommer. Hovedstruktur er vokst frem uten noen overordnet plan, men geometri er tildels basert på elvebredden og bekken fra nordøst ned til elva. Denne bekken endret seg senere til Lodsgaten. Omkring 1740 etablerte man en Christ kirkegård syd for Vaterland, og denne eksisterte frem til etableringen av industriområdet rundt århundreskiftet. Gravplassen ble da gravd opp og fjernet. Industriområdet på Øra er utbygd i en kontinuerlig prosess siden ca. 1900. Utbyggingen startet med selskapene DeNoFa og Lilleborg. Som en konsekvens av industriutviklingen ble Vaterland den første bydelen i Fredrikstad med elektrisitet. Vaterland ble i denne perioden både bosted for fabrikkarbeidere og fergested for arbeidere bosatt på Kråkerøysiden. Med industriutviklingen ble området like mye knyttet til en internasjonal kontekst med produksjon av varer for leveranse til hele verden, og skipsankomster fra nært og fjernt. Interessen for bevaring av Vaterland med sin spesielle trehusbebyggelse og identitet vokste frem på 50-tallet. Kongsten Hageby er basert på en plan utviklet av Sverre Pedersen. Tidlig etter krigsårene ble store deler av Gamlebyens marker utbygd som boligområde. Bebyggelsen er i hovedtrekk homogen med et stort innslag av 4-manns boliger og noe eneboVaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

liger samt enkeltgrupper med rekkehus. Øra Industriområde har i samme periode utviklet seg til å bli kombinert industriområde og industrihavn. DeNoFa’s opprinnelige arealer er omdisponert i flere omganger og har gitt rom for et stort antall aktører hvorav flere er aktive fortsatt idag. 1.4 Planens avgrensninger Planområdet er plassert syd for Gamlebyens vollanlegg og utgjør ca. 70 daa. Området strekker seg fra Vaterland og Østerelva i vest og avgrenses av Øraveien i øst samt strekker seg fra Skippergaten i nord til syd for Hydrogenfabrikken. Nøyaktig avgrensning av planområdet vil bli klargjort i den videre reguleringsprocessen. Detaljplanen vil legge seg inntil eksisterende reguleringer der dette er mulig og overlappe der det er nødvendig med en formålsendring. 1.5 Dagens Arealbruk Arealressurskartet viser at planområdet idag inkluderer følgende formål. Alle tall er ca. tall: Bolig - 4,1 daa Blandet bebyggelse*- 54,0 daa Barnehage - 1,4 daa Industribygg - 3,2 daa Industribygg - 6,7 daa Kai/elvebredd - 5,0 daa samlet areal - 70,3 daa *) del av nåværende ISPS-område med blandet næring, bolig og kulturverksted - regulert til næring. 1.6 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet: - Nr. 87 for Øra, Fredrikstad Kommune, 03.11.1976. - Regulert til industri. - Overlapper ca. 4 daa av reguleringsplan nr. 132 for Vaterland av 04.09.1980. Regulert til boligformål. Tilgrensende - Nr. 132 for Vaterland av 04.09.1980. Regulert til boligformål. - Regulering for del av Ringverven, 14.02.2008. - Vaterland, sak. nr. 155/07. Regulert til boligformål - Plan nr. 13, 18.12.1951. 8 tomter ved Heibergsgt., Øravn., Jens Langsgt., ikke utarbeidet reguleringsbestemmelser. - nr. 6, 24. 04.1947. - nr. 3, 16.04.1946. Område ved Spôrchs, Grûners og Rehbindersgate. Regulert til åpen villa bebyggelse. 7

1. Areal- og transportplan Nedre Glomma 2. Kystsonekart, Ă&#x2DC;stfold Fylkesdelplan 3. Nedre Glomma vernalternativet lav/dagens tetthet, Ă&#x2DC;stfold Fylkesdelplan

Reguleringsplan Vaterland

2.0 Rammer og premisser for planarbeidet 2.1 Forskrift om konsekvensutredning Detaljplan for deler av Denofa med tilliggende arealer utløser plikt til konsekvensutredning med planprogram ihht. plan- og bygningslovens §4-1, jf. forskrift om konsekvensutredning §3. I henhold til ny PBL §4-2 skal det utarbeides konsekvensutredning for reguleringsplan som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Av §2d i forskrift om konsekvensutredninger framgår det at reguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål alltid skal behandles etter forskriften. Ifølge forskriften skal forslag til planprogram avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det skal også orienteres om organisering og opplegg for medvirkning, samt utarbeides av en framdriftsplan. Utredningen vil ta utgangspunkt i Forskriftens Vedlegg III. Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), - transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, - kulturminner og kulturmiljø, - naturens mangfold (dyre- og planteliv), - landskap, - sikring av jordressurser (jordvern), - samisk natur- og kulturgrunnlag, - befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, - tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett, - kriminalitetsforebygging, - beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3, - risiko ved havstigning, - barn og unges oppvekstvilkår, - der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, - for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranse forholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

2.2 Nasjonal føring for planarbeidet Før arbeidet med utarbeiding av nye plandokumenter starter, må forutsetninger for planen kartlegges og rammebetingelsene tydeliggjøres. De nasjonale føringene ligger i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR), rikspolitiske bestemmelser og rundskriv. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til planer fra fylkeskommunen. Aktuelle stortingsmeldinger er: - St.meld. nr. 21 (2004-2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand - St.meld. nr. 16 (2005): Leve med kulturminner - St.meld. nr. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge - St.meld. nr. 23 (2001-2002): Bedre miljø i byer og tettsteder - St.meld. nr. 24 (2002-03): Nasjonal transportplan - St.meld. nr. 39 (2000-2001): Friluftsliv - St.meld. nr. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk - St.meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen - T-5/93 ”Samordnet areal- og transportplanlegging” Rikspolitiske retningslinjer (RPR) - T-2/08 Om barn og planlegging - T-1442 Støy i arealplanlegging - T-1317 Planer og bestemmelser for kjøpesentre 2.3 Regional føring for planarbeidet - Østfolds nye fylkesplan - en arealstrategi for reduksjon av transport og utslipp (Østfold mot 2050) (2009-2012) - Areal- og transportplan Nedre Glomma (2006) 2.4 Lokal føring for planarbeidet - Gjeldende kommuneplan 2006-2017 - Kommuneplan samfunnsdelen 2011-2023 (til høring) - Barnehageplan (15.01.2010) - Klima- og energiplan (2007) - Trafikksikkerhetsplan 2006-2009 (under arbeid 2010-2013) - Sykkelhovedplan for Fredrikstad - Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid 2010

Reguleringsplan Vaterland

Miljøprøve 1+2 Grunnvannsbrønd 3+4 Jordprøve

Vollanlegg Vaterland Klassisk hage Bygn. av særlig karakter Bygn til evaluering

1. Naboskap/hensynssoner 2. Støy dag 3. Støy natt 4. Forurensning i grunn 5.Vern

3.0 Aktuelle tema og problemstillinger/utredningsbehov 3.1 Generelt Konsekvensutredningen vil beskrive lokale forhold til miljø og samfunn som sannsynligvis vil bli påvirket av planforslaget. Utredningen vil følge forskrift Utredningene vil ta utgangspunkt i eksisterende informasjon og tilleggsundersøkelser vil bli gjennomført der det er nødvendig. Hvert tema vil bli vurdert opp mot hvilke konsekvenser planforslaget vil få for de ulike tema. Vurderingen av de forskjellige tema vil bli sammenstilt ved at planforslagets måloppnåelse vurderes i forhold til utløsende behov. Deretter vurderes eventuelle negative og positive konsekvenser av tiltaket.Tilslutt foretas en avveining av tiltak og vilkår for gjennomføring av planen. Metodisk vil utredningene basere seg på både eksisterende og ny kunnskap. Der det er nødvendig må det etableres ny kunnskap. Konsekvensutredningen i den videre planprosessen har til hensikt å sørge for at det er tilstrekkelig kunnskap til å foreta rasjonelle og hensiktsmessige beslutninger i saker som påvirker miljø og samfunn.

Foreløpig er prosjektet lagt inn som et innspill til Fredrikstad Kommunes boligprogram som nå innarbeides i Kommuneplan og blir en integreret del av arealplanen. Fritids og- friluftsinteresser i området må sees i sammenheng og gi premisser for hvordan området skal samvirke med omkringliggende grøntarealer må vurderes og defineres. Det må sørges for tilstrekkelig fritidstilbud, samt skoler og barnehager og generellt gode oppvekstvilkår for barn og unge, og rekreasjonsareal for befolkningen generelt. Det er aktuellt å vurdere plassering av en barnehage i planområdet som et supplement til eksisterende tilbud. Det er ingen planer om handelsvirksomhet i området utover det som er naturlig for et slikt nærområde. Eksempler på dette vil typisk være gallerier, kafeér, nærbutikk og smånæring/handel.

Det vil bli undersøkt tilrettelegging av næringsarealer i forbindelse med ISPS-grense mot industri- og havneområde som typer programmer som lettere takler nærhet til industri. Typisk næring som er 3.2 Boligfelt og boligområder aktuell er; lettere industriproduksjon/ren industri, verksteder, lager, I planarbeidet vil lokalisering av boligformål og avgrensing av disse kontorer, undervisning og kulturarenaer som Hydrogenfabrikken. være viktig å få avklart. Boligene skal innpasses i en endelig situasjon hvor planens potensielle konfliktskapende grensesoner overtas av 3.5 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur nye blandede formål som bedre kan skille mellom bolig og industri. Det må etableres gode trafikkløsninger på et overordnet nivå. Sikker Den videre planprosessen vil ivareta hensyn til universell utforming, skolevei må sørges for, og de myke trafikanters interesser må ivaretas spesielt i forhold til boligområder og sentrumsfunksjoner. i planområdet. I så stor grad som mulig ønsker man å benytte direkte tilgang til Øraveien for å unngå å belaste eksisterende boligbebyggelse 3.3 Miljøfaglige forhold og friluftsliv i nærområdet. Avkjørsel og veiløsninger for nye boligområder må I planarbeidet vil det bli tatt hensyn til ulike faktorer som forurensn- undersøkes. Kapasitet og tilstand på eksisterende infrastruktur skal ing i grunn, Vaterlands verneverdige trehusmiljø og nærheten til in- kartlegges på et overordnet nivå. Behov for opprusting og nyetablerdustriområdet. Det vil bli foretatt nødvendig kartlegging og registre- ing av anlegg må vurderes. ring av bygninger med historisk/arkitektonisk/kulturell verdi. Undersøkelser knyttet til grunnforhold og vurdering av fundamenteringsforhold mht. områdets grunnvannsnivå vil være nødvendig. I planprosessen vil det bli utført nødvendige utredninger i forhold til potensielle boligområder, som ser på temaer som blant annet grunnforhold, topografi, vegetasjon, grønnstruktur, naturelement og utsikt. Den videre planprosessen må ivareta hensyn og interesser knyttet til eksisterende industri og boligområder samt de spesielle verneinteressene knyttet til randsonen rundt Gamlebyen og Vaterland. 3.4 Sosial infrastruktur, fritid og stedsutvikling En betydelig utbygging av boliger vil få konsekvenser for den sosiale infrastrukturen, og det må sørges for at tilbud og kvalitet ivaretas. Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

1. Kulturminner/miljøkart, Fredrikstad kummune 2. Flom 3. ISPS

Vand 50 års flom 200 års flom Flomsikre kjeller

Reguleringsplan Vaterland

3.6 Risiko og sårbarhet Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planforslaget. Analysen skal gi en vurdering av om det planlagte tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Eventuelle risikoreduserende tiltak skal inkluderes i planen. Denne type vurderinger knytter seg til temaer som; • Barne og unges levekår • Estetisk utforming • Grønn struktur • Naturmangfold • Samfunnssikkerhet • Støy • Forurensning luft/grunn • Teknisk infrastruktur - Vann, avløp, renovasjon - Kommunikasjon - Fjernvarme • Sosial infrastruktur - Skoler - Barnehager - Helse- og pleietilbud - Kulturelle tilbud - Butikk - Annen 3.7 Verneinteresser Det må tas hensyn til de spesielle verneinteressene i planområdet. Utredningen vil avklare omfang av allerede registrerte kulturminner samt nødvendig analyse av bygninger og øvrige verneverdige elementer i planområdet. Dette vil bli utført i nært samarbeid med Fylkeskonservator og Fredrikstad kommune. 3.8 Energi Planen vil se på mulige tiltak for å redusere og minimere framtidig energibruk i planområdet. En bærekraftstrategi for området etableres som del av planbeskrivelsen. Foreløpig hovedintensjon er å utnytte overskuddsvarme fra Øra Industripark som primærkilde for oppvarming. Ulike løsninger for samkobling med Øra Industripark vil bli vurdert. Det er allerede etablert et samarbeid mellom Fredrikstad fjernvarme og Øra industripark og dette vil bli vurdert i sammenheng med den nye bebyggelsen for å optimalisere anlegget som helhet. Gjennom planarbeidet skal det lokaliseres og avsettes areal til energianlegg dersom det er aktuelt med løsninger som krever slike føringer. Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

1. Berørte parter

Planområde Øra Industri Naboer Nærmiljø

Reguleringsplan Vaterland

4.0 Informasjon og medvirkning 4.1 Metoder I henhold til Forskrift om konsekvensutredning, samt ny PBL §5-1, skal planprogrammet inneholde “en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt.” Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.

4.2 Berørte grunneiere Planen omfatter eiendommene som er beskrevet i tabellen nedenfor Gnr./Bnr. 303/434 303/621 303/1145 - 303/1186 303/1436 - 303/1482 - 303/1483 - Barn- og unges representant vil bli inkludert i prosessen. Grupper 303/1721 - Barnehage og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode 303/1772 muligheter for medvirkning på annen måte. Det vil bli arrangert egne 303/1056 møter med representanter for barne og ungdomsgruppen i samarbeid med kommunens representant for å innhente egne innspill fra 4.3 Naboer denne gruppen. Gnr./Bnr. 303/607 - Beboelse Vaterland Det vil bli utsendt brev til alle berørte parter, grunneiere, naboer 303/616 - -”og offentlige høringsmyndigheter ved varsel om oppstart og offentlig 303/617 - -”ettersyn av planprogrammet, med oppfordring om å komme med 303/618 - -”merknader og innspill til planen. 303/619 - -”303/620 - -”Det er et overordnet mål å legge til rette for en åpen og inkluder- 303/1024 - -”ende planprosess med stor grad av medvirkning. 303/1026 - -”303/1146 - -”Underveis i planarbeidet vil det bli avholdt grunneiermøter, 303/1149 - -”nabomøter og åpne folkemøter med presentasjoner av planarbeidet. 303/688 - Uthus nordvest for planområde Planarbeidet vil bli varsel med oppstart så snart forslag til planpro- 303/428 - Beboelse nord for Skippergaten gram er akseptert av kommunens planavdeling. 303/432 - -”303/436 - -”Foreløpig er det avholdt møter mellom partene i reguleringsplan, 303/1056 - -”Vaterland Vel, Fylkeskonservator, Østfold kunstnersenter/Hydrogen- 303/430 - Beboelse øst for Øraveien fabrikken Kunsthall og Fredrikstad kommunes Bygnings og reguler- 303/431 - -”ingsavdeling og Avdeling for strategisk planlegging. 303/1183 - -”303/1187 - -”303/1188 - -”303/1704 - -”303/1189 - Industri 303/1190 - Barnehage

Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

Reguleringsplan Vaterland

4.4 Høringsmyndigheter Borg Bispedømme, Stiftsdireksjonen, Postboks 403, 1601 Fredrikstad Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, PB 2014, 3103 Tønsberg Fiskeridirektoratet Region sør, Postboks 286, 4379 Egersund Forsvarsbygg, Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 Moss Kystverket Sørøst, Serviceboks 625, 4809 Arendal NVE Vassdragsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 Oslo StatensVegvesen, Region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 Lillehammer Statsbygg, Postboks 8106 Dep, 0032 Oslo Telenor AS, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 Bergen Østfold Fylkeskommune, Fylkeskonservatoren, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Østfold Fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg. Fredrikstad Politikammer, Postboks 0175, 1601 Fredrikstad. Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Fredrikstad EnergiNett AS, Postboks 614 Lisleby, 1616 Fredrikstad Fortum Distribusjon AS, Postboks 124, 1713 Grålum Hafslund Nett AS, 0247 Oslo Fredrikstad Fjernvarme AS, Stabburveien 18, 1617 Fredrikstad Fredrikstad-distriktets Rutebiler A/S, Postboks 87, 1660 Sellebakk Borg Havn IKS, Postboks 1205, 1631 Gamle Fredrikstad Fortidsminneforeningen avd. Østfold, Kasernegata 47, 1632 Gamle Fredrikstad Gamlebyen velforening Vaterland velforening Gudeberg velforening

Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

Reguleringsplan Vaterland

5.0 Framdrift 5.1 Aktivitet Utarbeiding av planprogram Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram Fastsettelse av planprogram i formannskapet Utarbeide planforslag med konsekvensutredning, 1.gangsbehandling av planforslag i formannskapet Offentlig ettersyn 2.gangsbehandling i formannskap Sluttbehandling i kommunestyret

Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS

Dato nov. 2010 nov-des. 2010 feb. 2011 des. 2010-mars. 2011 mai 2011 juni-juli 2011 sept 2011 okt 2011