BYGG&HANDEL

Standardisering Bransjepolitikk Markedsinformasjon Miljø Kompetanse Møteplasser

BIM-RAPPORT:

Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM-modeller MODERNE BYGGEVAREHANDEL:

Byggmakker skal vokse FAGTEMA:

Byggevareindustriens utgave FAGARTIKKEL

Utfordringer hvis byggherre eller entreprenører tar tak i logistikken

4-2015

HURTIGLIM • MONTERINGSLIM • TRELIM • SPESIALLIM • AK TIVATOR • SKUM • SPESIALFUG • FUGEMASSE • RENGJØRING

NYTT DESIGN

N YT T ST EI N LI M : RA SK ER E, M ER EF FE KT IV T OG LI KE ST ER KT SO M M ØRTE L

Nytt sortiment med lim og fug fra ESSVE.

Oversiktlig, tydelig og enkelt ESSVE lanserer et nytt og oversiktlig lim- og fugsortiment etter å ha samarbeidet med butikkansatte og sluttkunder. Produktene har fått nytt, tydelig design med fargekode og produktnavn etter bruksområde.

Dette gjør det enklere å finne riktig produkt.

Flere nyheter som steinlim, hurtiglim, akryl og rengjøringsprodukter inngår i sortimentet.

2 BYGG & HANDEL

essve.no

Leder

Innhold Bygg Reis Deg ønsker seg flere handelsaktører 4 BIM og elektronisk samhandling - muligheter for handelen

6

Ny fraktkalkulator – skal effektivisere og bedre salget

10

Utfordringer ved behov for variabel bemanning i byggevarebransjen

11

Klar for å runde 100 Byggmakkere

12

Tror på effektivisering, konsolidering og

differensiering i handelen

14

Et Mini-Orkla klar for nye utfordringer

16

Selger takstoler på relasjoner og fleksibilitet

18

Fra håndverksbedrift til moderne industribedrift 20 Store planer med egne plater

22

Bransjenytt 24 Utfordringer for byggevarehandelen hvis byggherre eller entreprenører tar tak i logisitikken

26

Markedstallene 2. tertial 2015

29

Leverandørnytt 30

BYGG & HANDEL Ansvarlig redaktør: Bengt Herning, Virke Layout: Sidsel Eide, Virke Forsiden: Brede Bredesen Opset Opplag: 1.200 Trykk: Grøset Trykk AS

ØMERKE ILJ T M

Direktør Virke Byggevarehandel Bengt Herning

Hvis du ikke kan gjøre det bra, så gjør det i hvert fall sånn at det ser bra ut (Bill Gates) Ja, det ser bra ut for byggevarehandelen i de fleste områdene, til tross for mye svartmaling rundt omkring oss. Og det ser ikke ut til at vi får noen umiddelbar krise innenfor våre områder heller. Mer spenning knytter det seg nok til prisbildet, spesielt for importerte produkter. Prisskiftet som kommer i april blir spennende! Spennende blir det også å se om lønnsomheten følger omsetningen, men det vet vi først mer om når årsregnskapene foreligger eller dramatiske endringer skjer. Derav det lille forbeholdet i overskriften!

Skal man henge med i konkurransen gjelder det, mer enn noensinne, å være godt forberedt, ikke minst på trender i tiden, utvikling innen handelen og teknologiske nyvinninger. Det skjer en masse og bransjeinformasjon finnes.

Jeg nevner i fleng; Handelskonferansen (Handelsrapporten kan bestilles), Konjunkturrapporter, Bygg Reis Deg 14.-17. oktober, Virkekonferansen 4. november og ikke minst Byggevaredagen 21. april neste år. I tillegg til dette finnes jo tertialrapporter og årsrapport for byggevarehandelen på våre nettsider etter hvert som disse foreligger. Vi kjører også ut både informasjon og nyttige kurs, så det burde være mulig å holde seg godt orientert.

204 1

01

48

Dette nummeret av Bygg & Handel er spekket med viktig og forhåpentlig nyttig informasjon. Vi i Virke Byggevarehandel gjør det vi kan for å holde byggevarebransjen orientert om det som rører seg. Og det er lov å ringe oss om du har lyst, vil fortelle noe eller lurer på noe!

Tr y k k s a k

BYGG & HANDEL 3

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Ønsker seg flere handelsaktører Optimera, Løvenskiold og Gausdal Landhandel er på plass på Bygg Reis Deg 2015. Administrerende direktør Halvard Gavelstad skulle gjerne sett flere fra handelssiden som utstillere på messegulvet.

vurdere å være med igjen senere.

MORTEN KRISTIANSEN

Han legger til at de må se på hva som er på egen agenda når Bygg Reis Deg kommer opp.

– Hele verdikjeden er godt representert på Bygg Reis Deg, men jeg skulle gjerne hatt med flere av kjedene, forteller Gavelstad.

Er fornøyd Han legger til at de som ikke er utstillere likevel er på messen som besøkende, og også har arrangementer for sine kunder der. Kjeder som Byggmakker, XL Bygg, Bygger’n, Byggmax og Coop er ikke på utstillerlisten. Men det holder ikke Gavelstad våken om natten.

– Jeg er fornøyd med representasjonen fra handelssiden, selv om vi gjerne skulle hatt de øvrige med. Men vi har to store og en mellomstor som alle jobber aktivt med å få inn sine proffkunder, sier han.

Gavelstad har forståelse for at enkelte aktører ønsker å differensiere seg i sin bruk av markedsmidler, selv om Bygg Reis Deg har blitt en stadig sterkere markedsplass.

– Ikke alle er organisert på samme måte, og med en litt løsere franchisestruktur kan det være en utfordring å enes om en såpass stor markedsinvestering

Et kost-nytte spørsmål En av kjedene som ikke er på plass som utstiller er Byggmakker. Administrerende direktør Knut Strand Jacobsen forteller at Byggmakker har vært med før, og vil

4 BYGG & HANDEL

– Det er vel åtte, ti år siden sist vi deltok som utstiller. Bygg Reis Deg er et flott og viktig arrangement, og vi deltar som gjester, sier Strand

FORNØYD: Administrerende direktør Halvard Gavelstad i Bygg Reis Deg er godt fornøyd med verdikjederepresentasjonen på messen, selv om han gjerne skulle sett enda flere fra handelen på messegulvet.

Foto: Trond Joelson

Jacobsen.

– For oss er det et kostnadsspørsmål knyttet opp mot nytte, sier Strand Jacobsen.

Også Halvard Gavelstad påpeker at det er et krevende medium det er snakk om.

– Deltakelse krever gode forberedelser god tid i forveien, man skal være tilstede med bemanning og opplegg, og ikke minst følge opp i etterkant for å kunne forsvare en såpass stor markedsinvestering, sier Gavelstad

God avkastning – De som er med, er der for å styrke sin merkevare i næringen og for å fremme større salg. Det å knytte proffkundene pluss det bygginteresserte publikum til seg, vil gi mersalg i etterkant.

Hovedhensikten er å bygge merkevare, og som et tilleggselement; rekruttering - å få tak i de beste menneskene til egen bedrift.

Bygg Reis Deg har også Norges desidert største konferanse- og seminarprogram som løfter fram byggenæringen på en positiv måte. Hvis man bruker arenaen riktig i alle fasene, får man en veldig god avkastning på investeringen, sier Gavelstad.

Han gjentar at han er godt fornøyd med at de to største aktørene, med Montér og Maxbo, er utstillere.

– Det gir et godt grunnlag for å profilere handelen på Bygg Reis Deg 2015, fastslår Gavelstad.

FAKTA: • Bygg Reis Deg 2015 går av stabelen 14.-17. oktober • Det er ventet ca 50 000 besøkende, hvorav 90 prosent representerer proffmarkedet • Antall utstillere er ca 550, samme nivå som i 2013 • Andelen utenlandske utstillere øker • Store kjeder som Byggmakker, Bygger’n og XL-Bygg er ikke på utstillerlisten

BENYTT DEG AV DINE RABATTER FRA TELENOR Som medlem av Virke får din bedrift svært gunstige priser på mobiltelefoni, bredbånd, mobilt bredbånd og fasttelefoni fra Telenor. Benytt dere av tilbudet!

TELERING HJELPER DEG

Telerings landsdekkende forhandlerapparat står klar til å bistå Virke-medlemmer med rådgiving innen valg av telefonløsning, utstyr og opplæring.

HAR DU SPØRSMÅL OM AVTALEN? Telenor Kundeservice for VIRKE-medlemmer: 815 00 669 virke@telenor.com Telering Kundeservice for VIRKE-medlemmer: 55 11 75 90 virke@telering.no

NYHETER VIRKE BYGGEVAREHANDEL

BIM og elektronisk samhandling – muligheter for handelen BIM (BygningsInformasjons Modeller) vil sannsynligvis endre hvordan entreprenører og byggmestre jobber i nær framtid. Byggevarehandelen kan ved å utnytte informasjonen i BIM-modellene bli en enda bedre leverandør til byggenæringen – og på den måten sikre og styrke sin rolle i verdikjeden.

HELGE KOKSLIEN

Høsten 2014 besluttet styret i Virke byggevarehandel å etablere en arbeidsgruppe bestående av byggevarekjedene i Virke, med oppdrag å finne ut av:

Krav om BIM og lavere byggekostnader Staten og de store statlige byggherrene vil i framtiden ikke godta byggenæringens manglende effektivitet og høye kostnader. Bygg21 er et samarbeid mellom byggenæringen og myndighetene for å heve byggenæringens innovasjonsevne, produktivitet, bærekraft og dens evne til å dele kunnskap og erfaringer. Bygg21 har som mål å redusere kostnadene ved prosjektering og bygging med 20 %.

• hvordan BIM er i bruk innenfor byggenæringen i dag • hvordan BIM kan påvirke byggevarehandelen i et kort og lengre perspektiv • muligheter BIM kan gi for byggevarehandelen

Handelens BIM arbeidsgruppe Arbeidsgruppen valgte å bruke det første halve året til å lære BIM og bruken av BIM innenfor byggenæringen. Det ble gjennomført møter med fagene i næringen for å lære – men samtidig utfordre på hva handelen kan bidra med innenfor BIM. Vi opplevde å bli svært godt tatt i mot av fagene, og møtte stor åpenhet, stort engasjement og en stor positivitet ovenfor byggevarehandelens deltagelse i BIM-arbeidet i næringen.

Rapporten «Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM-modeller» ble overlevert styret i Virke byggevarehandel i juni, og er tilgjengelig på Virke sin hjemmeside (http://www.virke.no/bransjer/ bransjeartikler/Documents).

Byggenæringen kjennetegnes generelt av svak planlegging og mangelfull logistikk på byggeplass – noe som gir lav effektivitet

6 BYGG & HANDEL

Bedre nøyaktighet og forutsigbarhet i bestillingsøyeblikket vil gi bedre og mer samordnede leveranser fra byggevarehandelen til byggeplass. Dersom vi i bestillingsøyeblikket i tillegg vet hvor varene skal brukes i bygget, og tid og sted for leveranse på byggeplass – vil handelen kunne levere riktig mengde av varer, til rett tid, på rett sted på byggeplass (i forhold til bruk) og varer merket med hvor i bygget de skal brukes (eks. etasje, leilighet, rom).

Helge Kokslien, Daglig leder Verdikjede AS, leder for handelens BIM arbeidsgruppe, tidligere IT og prosessdirektør i Byggmakker Handel og 20 års erfaring innenfor forretningsprosesser og IT i byggenæringen.

og høye byggekostnader. Varer bestilles ofte for sent i forhold til bruk, eller hele varebehovet bestilles samlet i en bestilling.

Dette medfører at varer ikke er tilgjengelig når de skal brukes, eller at varer flyttes mye internt på byggeplassen og skades av vær og håndtering før bruk.

De statlige byggherrene har et klart mål, om at digitalisering ikke bare gir reduksjon i kostnader og byggetid, men også bedre kvalitet på byggene og på dokumentasjonen. Det er interessant å merke seg at de statlige byggherrene ønsker hjelp av handelen til dette sammen med hjelp til å effektivisere logistikken til byggeplass.

BIM gir bedre forståelse av prosjektene (3D/visualisering), bedre samhandling mellom fagene, færre feil, økt effektivitet og lavere byggekostnader.

I Teknisk Ukeblad nr. 04 2013 hevder professor Martin Fischer fra Stanford University og Roberto Arbulu, direktør for SPS Technical Services i San Francisco, at BIM sammen med god prosjektledelse, planlegging, tilrettelegging og et godt

Entreprenør/underentreprenør/boligprodusent/ byggforvalter

BIM-modeller inneholder: 3D tegning, koordinater, produktegenskaper på varer/element (bSDD), mengde og plassering av varer/element (sone, etasje, leilighet++) Prosjektplaner inneholder: Planer for gjennomføring av prosjektet, bygningsdeler, rigg-plan, varebehov.

Figuren viser hvordan byggevarehandelen kan motta bestilling/forespørsel med produktegenskaper og byggeplasslogistikk fra BIM-modellene, og berike modellene tilbake med informasjon om varene som er levert.

IFC/ EDI

Handelen Mottar forespørsel/bestilling på produktegenskaper (bsDD) eller varenr, mengde, ønsket leveringstid og byggeplasslogistikk (plassering av vare på byggeplass).

Beriker BIM med: Vareidentifikator, FDV-, miljø- og annen påkrevd/ etterspurt dokumentasjon

Leverer forslag til varer som kan benyttes i.h.t. mottatte ønskede egenskaper, og varer ferdig pakket og merket på byggeplass.

EDI

Industrien Motta EDI bestilling på direkteleveranser med varenr, mengde, leveringstid og byggeplasslogistikk.

Leverer varer ferdig pakket og merket på byggeplass.

Figuren under viser verdikjeden i byggenæringen som er preget av mange «stopp-punkt» noe som forhindrer en effektiv samhandling mellom partene og prosessene i næringen.

BYGG & HANDEL 7

BIM-rapporten ble presentert av Bengt Herning og Helge Kokslien tidligere i år. Foto: Jan Gunnar Fjeldstad, Byggeindustrien

samarbeid mellom involverte parter kan halvere byggeprisene.

Statsbygg, Forsvarsbygg, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har underskrevet et felles «Joint Statement» hvor de krever åpenBIM i alle prosjekt fra juli 2016.

Kravet gjelder alle fag som leverer inn i et byggeprosjekt (også rehabilitering).

De store entreprenørene har tatt i bruk BIM på større prosjekt. «Målsetningen er kortere byggetider, lavere byggekostnader, færre feil, bedre involvering av medarbeiderne og bedre miljøprestasjoner på byggene» (Kilde: konsernsjef Arne Giske Veidekke, VDC seminar, Trondheim 2013)

Muligheter for handelen BIM-modellene inneholder informasjon om krav til egenskaper på produktene som skal brukes i et bygg, samt informasjon om plassering av hvert enkelt produkt i bygget. Eks. U-verdi, brannkrav og størrelse på en dør, sammen med sone, lelighetsnr og rommet hvor døren skal brukes.

Byggevarehandelen har de senere årene investert i elektronisk samhandling (EDI) med byggevareindustrien. Byggmakker Skattum Handel bruker inntil 90 % mindre tid på å utføre oppgaver knyttet til bestilling/ordre og fakturering mot leverandører de har elektronisk samhandling med

8 BYGG & HANDEL

(Kilde: Bygg og Handel, nr. 3 2014).

Handelen kan ved å ta i bruk informasjonen som allerede ligger i BIM-modellene, i kombinasjon med elektronisk samhandling (EDI), bli en enda bedre leverandør til byggenæringen.

Det er i dag stor variasjon i bruk av og kunnskap om BIM innenfor det enkelte fag i byggenæringen.

Det er mangler i tegneverktøy, infrastruktur og produktegenskaper som hindrer effektiv samhandling mellom fagene. BIM er imidlertid i sterk utvikling, hvor stadig flere aktører tar i bruk BIM, hvor det utvikles stadig flere verktøy som støtte til BIM – og hvor det jobbes aktivt i utvikling og implementering av åpne standarder (åpenBIM).

Ved å utnytte informasjonen som ligger i BIM-modellene, og ved å berike BIMmodellene med etterspurt grunndata, kan handelen bli en bedre og mer profesjonell leverandør til entreprenører, byggmestre og til byggherrer. Samarbeid innenfor BIM åpner også for at handelen kan ta nye roller som kan være med å effektivisere byggenæringen, og samtidig utvide handelens rolle i verdikjeden.

Hvorfor ikke bruke eget grossistlager og logistikk-kompetanse, og tilby å ta et

totalansvar for avrop (bestilling), vareforsyning og logistikk til byggeplass?

Tidlig fase BIM er fortsatt i en tidlig fase, og det er flere utfordringer innenfor et BIM samarbeid.

Ved å delta i BIM-arbeidet i byggenæringen kan handelen være med å løse utfordringene, og samtidig sikre og styrke sin egen rolle.

Styret i Virke byggevarehandel har besluttet å utvide EDI-meldinger med BIM (bSDD) produktegenskaper og med logistikk-informasjon, tatt initiativ for at NOBB skal inneholde BIM (bSDD) produktegenskaper og et initiativ for at BIM-objekter og NOBB skal snakke sammen.

Det er imidlertid opp til hver byggevarekjede/byggevarehus å utnytte mulighetene i BIM i samarbeid med sine kunder – for å sikre og styrke egen rolle i byggenæringen!

Med byggevarehandelens grossist- og logistikkerfaring, relasjon til entreprenører og byggmestre, og de investeringer handelen allerede har gjort i elektronisk samhandling - ligger mye til rette for å lykkes!

Connect

- Løsninger som forenkler

Connect er EDI plattformen i Logiq Central. Connect er våre løsninger for sikker, effektiv og presis digital samhandling gjennom utveksling av handelsdokumenter i og mellom bedrifter.

Med Logiq Connect kan alle inngående og utgående dokumenter og vareinformasjon håndteres elektronisk gjennom én kanal.

Spar tid og penger, ta kontroll og oppdag dine digitale muligheter!

•

FuLLsErvICE LEvEranDør – støttEr aLLE kanaLEr

•

ForMIDLEr aLLE DokuMEnttypEr

•

ForEDLEr DIn InForMasjon

•

ForEnkLEr DIn InForMasjonsFLyt

•

ELEktronIsk Faktura tIL DEt oFFEntLIgE

Halden

OslO

stOckHOlm

www.lOgiq.nO

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

byggevarehandelen vil dette oppleves som både kompetansekrevende og arbeidskrevende, fordi omfanget av antall leverandører er stort og kompleksiteten med den enkelte leverandøravtale kan være stor.

- Utviklingsprosjektet er gjennomført i tett samarbeid med kunder, for å sikre at løsningen blir brukervennlig og gir korrekt resultat i beregningene, sier Honningsøy.

Merverdi for kundene

TESTERNE: Denne gruppen har testet fraktkalkulatoren innenfor kjeder og handel. Bak fra venstre: Pål Engen Strand (Nordek), Per Helge Olsen (Byggmakker), Ole Gunnar Honningsøy (Norsk Byggtjeneste) og Cato Frøsaker (Løvenskiold Handel). Foran fra venstre: Anders Tomter (Norsk Byggtjeneste), Karin Kolstad (Mestergruppen) og Geir Wilhelmsen (XL Bygg Gunnar T. Strøm)

Ny fraktkalkulator - skal effektivisere og bedre salget Beregning av frakt er både tidkrevende og komplekst. I oktober lanserer NOBBdatabasen en metode for å beregne fraktkostnader på byggevareprodukter.

AGNETE BEKKESLETTEN

Byggevarehandelen håndterer tusenvis av produkter fra mange ulike leverandører, både nasjonalt og internasjonalt.

- Beregning av frakt- og transportkostnader i hvert enkelt tilfelle er en tidkrevende rutine, både innen industri og handel, forteller avdelingsleder i Norsk Byggtjeneste, Ole Gunnar Honningsøy.

Tidkrevende beregninger Norsk Byggtjeneste står bak prosjektet som lanserer en ny og effektiv måte for å beregne fraktprisen.

- Leverandørene i prosjektet har blitt plukket ut fordi de har komplekse

10 BYGG & HANDEL

FAKTA: Om prosjektet Utviklingsprosjektet er blitt gjennomført i tett samarbeid med kunder. Leverandørene som har bidratt i utviklingen av løsningen er: Monier, Skarpnes, Weber Leca, Rockwool, Glava og Gyproc.

Fra Byggevarehandlene har Byggmakker, Nordek, Løvenskiold og Mestergruppen aktivt deltatt i utforming og testing av konsept og programvare.

Aktørene vil sørge for at deres egne IT-løsninger blir tilpasset slik at bruk av den nye løsningen vil fungere optimalt for den enkelte byggevarebutikk.

leverandøravtaler. Deres logistikkstruktur gjør at det blir komplisert. Isolasjon produseres for eksempel som et teppe, det rulles og presses sammen. Det er et produkt med store enheter og liten vekt, noe som gjør det vanskelig å beregne fraktprisen.

Leverandørene av produktene har sine egne metoder og prinsipper for hvordan logistikk-kostnadene skal beregnes. I

Den nye fraktkalkulatoren kan øke servicegraden ovenfor kunden, fordi den når fram til selger gjennom et datasystem.

- En leverandør kan kanskje tilby flere leveransemetoder enn det man har i dag, for eksempel hastelevering. Selgeren kan tilby dette til kunden, og det forbedrer salgsprosessen. Det vil bidra til en utvikling mellom industri og handel, mener Honningsøy.

Gitt at leverandørene legger inn riktig informasjon og vedlikeholder den, så er kalkulatoren til å stole på. Prisen må være presis i bestillingsøyeblikket.

- En slik måte å beregne frakt på vil forbedre innkjøp og salg for avdelingen, tror han.

IKT-direktør i Nordek, Pål Engen Strand, har også tro på at løsningen vil være et fremskritt.

- Nordek har deltatt i utviklingsprosjektet og bidratt med kunnskap fra butikkdrift via vår medlemsbedrift XL-BYGG Gunnar T. Strøm. Vi har tro på at denne løsningen vil bidra positivt til våre kundeprosesser, slik at vi kan gi bedre og mer korrekt informasjon til våre kunder i salgsøyeblikket, sier Strand.

Online løsning I dag er det krevende å vedlikeholde interne datastrukturer på en slik måte at kundebehovene blir ivaretatt. Den nye løsningen fra Norsk Byggtjeneste vil medføre en online, standardisert og presis oppdatering av nødvendige datastrukturer og kostnadselementer som kundene kan benytte seg av lokalt.

- Dette vil spare tid og bidra til økt kundeservice for leverandørene. Det vil også medføre en forenkling av EDI-prosessene og bidra til økt hastighet på implementeringen, forklarer Honningsøy.

Den nye fraktkalkulatoren lanseres på Bygg reis deg-messen midt i oktober.

VIRKE JURIDISK

Utfordringer ved behov for variabel bemanning i byggevarebransjen – midlertidig ansettelse og avtale om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid De fleste virksomheter i Byggevarehandelen opplever en betydelig roligere periode deler av vinteren, sammenlignet med månedene fra april og ut oktober. Dette medfører ønske om lavere bemanning i disse månedene enn i sesongtoppene. Hvordan kan virksomheten løse utfordringene knyttet til behov for variabel bemanning gjennom året?

ADVOKAT ANNECKE BRANTSÆTER JENSSEN

Midlertidig ansettelse Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast. Utfordringer ved sesongmessige svingninger kan imidlertid delvis løses ved midlertidig ansettelser i travle perioder etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a. Mange benytter seg da av ekstrahjelp/tilkallingshjelp.

Fra 1. juli i år ble det i tillegg gitt utvidet adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav f. Det stilles ikke krav til konkrete årsaker eller behov. Men det ligger viktige begrensinger til regelen: Maksimum 15 % av arbeidsstokken i hele virksomheten kan være midlertidig ansatt på dette grunnlaget.

Det påhviler virksomheten karantenetid i de påfølgende 12 månedene før den igjen kan ansette midlertidig for de samme arbeidsoppgavene etter bokstav f).

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden En annen måte å møte behovet for variabel arbeidskraft på er ved at det skriftlig avtales gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Dette innebærer at arbeidstiden kan være lengre enn den alminnelige arbeidstid (i følge arbeidsmiljøloven inntil 9 timer per dag eller 40 timer i uken og inntil 9 timer per dag og 37,5 timer i uken ved tariffavtale) en del av året, mot tilsvarende kortere (eller ingen arbeidstid) i andre deler av året. I virksomhetens høysesong kan de ansatte jobbe mer, uten at det automatisk skal betales overtidstillegg for arbeid utover alminnelig arbeidstid. Dette vil gjøre det lettere for mange virksomheter å få utført arbeid og få utnyttet ekspertisen blant de ansatte innenfor arbeidstakernes ordinære arbeidstid også ved driftstoppene. På den annen side kan dette også være gunstig for arbeidstakerne, som gis mulighet til å få fridager lagt i forbindelse med helger og på den måten få en lengre friperiode enn ellers.

Gjennomsnittsberegning kan avtales eller Arbeidstilsynet kan samtykke til i en slik ordning: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning. Da vil rammen for alminnelig arbeidstid utvides til 10 timer per døgn (24 timer) og 48 timer i løpet av syv dager. Grensen på 48 timer i løpet av en uke kan også gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker, men likevel slik at den alminnelige arbeidstid ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke. Men merk at det ikke kan inngås avtale om

gjennomsnittsberegning med midlertidig ansatte på generelt grunnlag (arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav f).

For virksomheter som er bundet av tariffavtale kan gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid avtales skriftlig med arbeidstakernes tillitsvalgte. Da kan den øvre grensen for alminnelig arbeidstid per døgn økes til inntil 12,5 timer og 48 timer i løpet av syv dager. Hvis det avtales mer enn 10 timer per døgn skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Grensen på 48 timer i løpet av uken kan eventuelt gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker, men slik at den alminnelige arbeidstid den enkelte uke aldri overstiger 54 timer. Hvis tillitsvalgte ikke er villig til å inngå en slik avtale, kan arbeidsgiver skriftlig avtale gjennomsnittsberegning med den enkelte arbeidstaker.

Videre kan Arbeidstilsynet samtykke i søknad om at rammen for alminnelig arbeidstid øker til 13 timer på et døgn og 48 timer i løpet av syv dager i en periode på maksimum 26 uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal arbeidstidsordningen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte og referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden til Arbeidstilsynet.

Hvis det i virksomheten er avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid, vil behovet for midlertidig ansettelser i sesongtoppene være betydelig lavere. Dette vil være en rasjonell form for å utnytte de faste ressursene best mulig.

BYGG & HANDEL 11

MODERNE BYGGEVAREHANDEL

Klar for å runde 100 Byggmakkere Byggmakker skal vokse.

Hvite flekker på kartet skal slettes og den digitale tilstedeværelsen skal økes.

Differensiering står øverst på agendaen for å ta markedsandeler i både proff- og forbrukermarkedet.

MORTEN KRISTIANSEN

Byggmakker fikk ny salgs- og markedsdirektør rett over sommeren. Kari Moberg har lang fartstid fra handelen, og mener hun nå har en av de mest spennende jobbene i bransjen.

12 BYGG & HANDEL

Kontinuerlig prosess

for eksempel på nettbrett og mobil.

Vi spurte den nye direktøren hva moderne byggevarehandel anno 2015 betyr for Byggmakker.

Moberg forteller at Byggmakker har kommet ganske langt på sin digitale reise, selv om man aldri kommer helt i mål.

– I forhold til kommunikasjon med kunder, medlemmer og leverandører, handler moderne byggevarehandel mye om det digitale. Vi jobber målstyrt med å vri om markedskommunikasjon til det digitale, selv om vi ikke glemmer det trykte. Det å kommunisere på mange flater og ha evne til å snu seg fortere, blir avgjørende i fremtiden, fastslår Kari Moberg.

– Det er en kontinuerlig prosess. Vi må holde oss i spill og ligge foran slik at vi kan møte forventningene kundene har til oss.

Stort potensial

Hun legger til at det er viktig å ha en kundeplattform i bunn: - For oss er det differensiering. Kunden skal bli sett, bli godt tatt vare på. Du skal få hjelp hvis du vil ha det, eller settes i stand til å hjelpe deg selv,

I april lanserte Byggmakker BM-portalen. I fjor hadde kjeden en proffomsetning på 29 millioner kroner på nett. Etter nylanseringen vil omsetningen havne på 60 millioner i år.

Byggmakker har fått opp nye nettsider for både proff og forbruker. Moberg forteller at alt kjeden gjør er forankret i den digitale strategien.

VIL SKILLE SEG UT: Salgs- og markedsdirektør Kari Moberg i Byggmakker mener differensiering er en av de aller viktigste utfordringene fremover. – Kjedene begynner å bli ganske like og vi må differensiere oss, sier hun. Foto: Byggmakker

– Potensialet er kjempestort. Når det gjelder nettbutikk mot forbruker er den også oppe og står, men vi skal utvikle vår løsning videre, fastslår Moberg.

Digital interaksjon Men virkeligheten er ikke bare digital. DM i postkassa er fremdeles viktig.

– Vi har en kjøpmannsstrategi med selvstendige kjøpmenn. Det er de som er

FAKTA: • Byggmaker er landets nest største byggevarekjede med en omsetning på ca 6 milliarder kroner. Kjeden har 91 butikker.

• Byggmakker er eid av finske Rautakesko. Rautakesko er byggevaredivisjonen til Kesko, og omfatter seks byggevarekjeder som opererer i åtte land. Rautakesko er femte størst innen byggevarehandel i Europa.

• Byggmakker var Norges første landsdekkende byggevarekjede.

• Kjedekonseptet er fullsortiments byggevarehus, innbydende butikkonsept, stor tjenestebredde og øvre prisklasse. Byggmakker er en av Norges mest kjente byggevarehus blant forbrukere. Byggmakker har lokale proffavdelinger i varehusene som leverer til nasjonale, regionale og lokale håndverkere og entreprenører.

FLYTTER PÅ SEG: Byggmakker flytter hovedkontor fra Langhus til Rosenholm. Foto: Byggmakker

byggmakkere. Hadde jeg sagt ”nå er det 100 prosent digitalt”, ville det vært å skyte seg selv i foten. Noen av våre kampanjer vil være kun digitale, men vi skal fortsette å bruke postkassa. Om bruken er på samme nivå om tre til fem år er mindre sannsynlig, sier Moberg.

For om kjøpmennene er tradisjonelle, ser også de at verden går fortere.

– Digital satsing handler også om interaksjon oss imellom og ut mot våre medlemmer med forskjellige e-læringskonsepter og salgstrening i butikk, sier Moberg.

Hun forteller at alt av bestillinger og fakturering går via EDI, og de som er ute i butikk bruker håndterminaler og integrerte systemer for blant annet lagerstyring.

Stole på systemene Den nye salgs- og markedsdirektøren er enig i at det er en del å hente på effektivitet i handelsleddet.

– Men det er et kontinuerlig arbeid. Det er ikke bare å trykke på en knapp og si ”her er oppskriften”. Men det er mye å hente på effektivisering av varebeholdning, og varemottak. Lære seg til å stole på systemene. Vi gjør utrolig mye manuelt i vår bransje fremdeles.

Moberg mener dagligvare er en bransje å måle seg mot. For selv om byggevarehandelen ikke har samme holdbarhetsutfordringer som dagligvare har byggevarebransjen altfor mye varer uten omløp i butikkene.

Rir to hester Byggmakker satser både på proff- og forbrukermarkedet, og vil fortsette med det.

– Vi bruker mye energi, tid og ressurser på forbrukerkommunikasjon. Når kundene skal i gang med litt mer kompliserte ting som terrasse, tilbygg eller skifte av tak, kommer de til oss i større grad fordi vi har kommunisert at vi kan dette, sier Moberg.

På proffmarkedet handler det meste om relasjoner: – Folk handler med folk.

Prisene må være riktige og produktene må fungere sammen. Inspirasjonsdager, kompetanse rundt byggedokumenter mv. knytter proffkunden til oss, forteller Moberg.

Målet er 100 – Vi skal opprettholde posisjonen som ledende og vi skal vokse i et presset marked. Og vi skal differensiere oss. Kjedene begynner å bli ganske like, det er noe vi må ta inn over oss. Aktører som Coop og Byggmax har tatt en posisjon på at de skal være billige. Vi vil være noe mer: Bygge en identitet rundt det å gi trygghet - noe nordmenn er opptatt av. Men vi må gjøre det enda bedre enn konkurrentene, sier Moberg.

Hun konkretiserer veksten i form av økt antall varehus. Målet er 100.

– Alle kjeder har hvite flekker på kartet. Vi jobber langsiktig med å slette dem, konkluderer Moberg.

BYGG & HANDEL 13

FAGTEMA BYGGEVAREINDUSTRIEN

Tror på effektiviserin og differensiering i h Byggevareindustriens Forening tror på endringer i byggevarehandelen. Mer spisset retning, økt digitalisering og effektivisering må til for å holde lønnsomheten oppe.

MORTEN KRISTIANSEN

– Dagens byggevaremarked er ikke effektivt nok. Jeg tror mange har mye å gå på for å øke produktiviteten i handelsleddet, fastslår administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening.

Industrien og produsentene er avhengig av distribusjon gjennom kjedene og at det er en effektiv kanal.

– Vår store bekymring er at de blir for dyre eller ikke har det markedet etterspør, påpeker Skarholt.

Det har skjedd en stor endring i byggevarenæringen på grunn av åpningen av arbeidsmarkedet. Skarholt sier at det har blitt en mye mer internasjonal næring med stor grad av utenlandske håndverkere.

– Gjør-det-selv-mannen er en utdøende rase, hevder han.

Vekst i billigmarkedet Analyser av byggevarehandelen viser at billigkjedene, som for eksempel Coop og Byggmax, opplever voldsom vekst. Og aktører som har gått i klar proffretning, som Optimera, vokser på det.

– Vi ser også at det kommer opp nye verdikjeder; utenlandske aktører, gjerne mindre, som retter seg mot privatmarkedet. De etablerer egne lagre og har egen import, forteller Skarholt.

Det er spesielt innen ROT-markedet (rehabilitering, oppussing og tilbygg) trenden er

14 BYGG & HANDEL

synlig. Skarholt forteller at den utøvende delen, håndverkerne, i større grad tar med seg produkter fra sine hjemland fordi de ser at det er rimeligere der.

– De kjenner kanskje ikke til rabattstrukturene for proffkjøp hos kjedene. Trenden er kanskje også årsaken til at ”billigkjedene” som Byggmax og Coop tar en større del av markedet. De vokser på småproff-kjøpet i ROT-markedet.

Økt differensiering At billigkjedene vokser er ikke et problem,

men viktig å være oppmerksom på, mener Skarholt. Han spår at de bakenforliggende trendene vil påvirke den fremtidige kjedestrukturen i Norge. Byggevareindustriens Forening har fulgt et tredvetalls butikker fra 2004, og sett på avkastningen på egenkapitalen. Fra før finanskrisen har det vært en jevnt fallende kurve. Industrien har også hatt fall, men ikke like sterkt og det kan synes som om entreprenørene stadig stikker av med en større del av bidraget.

– Med denne utviklingen og dårlig lønnsomhet rundt omkring, må det skje ting, sier Skarholt.

ring, konsolidering i handelen FORVENTER ENDRINGER: Administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening tror på økt differensiering i handelsleddet. Foto: Bo Mathisen

– Tilbake i 1997 bestilte vi en rapport fra BI om fremtidsutsiktene for byggevarehandelen. Den spådde en større omsetning via kjeder, og det slo til. Den spådde også en konsolidering av kjedene. Det har ikke slått til. Spørsmålet er om den kommer nå, eller at vi får andre konstellasjoner med tydeligere struktur og retning, forteller Skarholt.

Analysen av byggevarehandelen og deres retning mot proff/privat og grad av differensiering viser at veksten er mest markant for de som har valgt retning.

Kostbar struktur Årets rapport om utviklingen i byggevarehandelen (med 2014-tall) suppleres også med en egen analyse om netthandel.

– Vi ser at det popper opp nye aktører som fokuserer på for eksempel kun vinduer, kun belegningsstein eller kun parkett.

Vi har sett på utviklingen over de siste tre årene, og det var nær dobling i omsetning på flere av aktørene bare på de siste 2-3 årene, forteller Skarholt.

FAKTA: Byggevareindustriens Forening analyserer hvert år utviklingen i handelsleddet.

I alt 17 kjeder analyseres på blant annet omsetning, fordeling mellom privat- og proffmarked, geografisk dekning etc.

Han mener det er en overetablering i det norske markedet.

– For produsentene er det en fordel med flere kanaler ut i markedet, men det er kostbart. Produsentene må være med på kampanjer og arrangementer hos alle.

Mange av byggevarehusene våre er som ”smykker” - kostbare butikker. Er det betalingsvilje for dette? spør han.

punkt som Skarholt mener vi i felleskap kan bli mye bedre på.

– Vi har samarbeidet om standarder i flere år, men implementeringen går forferdelig tregt. Fra industriens side er det flere som har investert i systemer, men som ikke får høstet gevinsten - og mange undres over at handelsleddet ikke er mer opptatt av dette.

Selge opp kvalitet Skarholt tror lønnsomhet i et markedet som i stadig større grad blir orientert mot pris, pris og pris, blir den største utfordringen de neste årene.

– Det fører til mindre strategisk samarbeid og mer shopping rundt. Man blir mindre opptatt av kvalitet, og spørsmålet blir ”hva er godt nok”? Kjøper er ikke bruker, det er håndverkeren som velger. Han er under press og velger fort laveste pris.

– Kan vi gjøre noe med det?

– Det snakker vi mye om. Vi har en felles interesse for distribusjon gjennom handelen, og at de kan bruke tilgjengelige verktøy. For eksempel salgsstøtte for selgerne slik at vi sammen kan selge opp. Skille mellom bra, bedre, best og ikke bare gå på pris. For der ligger det ikke lønnsomhet for noen av oss.

– Handelen må sammen med leverandørene jobbe ut mot markedet for å få frem at isolasjon er ikke bare isolasjon, en dør er ikke bare en dør. De må selge kvalitet og differensiere seg, ellers blir det lavpriskjør.

Det går tregt For å øke effektiviteten er digitalisering et stikkord. Netthandel er en ting, men bruk av EDI ved bestilling og fakturering er et

BYGG & HANDEL 15

FAGTEMA BYGGEVAREINDUSTRIEN

Et Mini-Orkla klar for nye utfordringer Effektivitet og stordriftsfordeler preger selskapsporteføljen i Norges største byggevareleverandør. Byggma skal fortsatt spille en konsoliderende rolle i byggevareindustrien.

MORTEN KRISTIANSEN

Med utgangspunktet i Huntonit har Geir Drangsland de siste 15 årene bygd opp landets største byggevareleverandør, Byggma. Selskapet er på topp tre kundelisten til alle byggevarekjedene i Norge.

Tidligere i år ble selskapet Fibo Trespo solgt for 466 millioner kroner. Hva nå, Byggma?

Lønnsom handel – Det er mange refleksjoner man gjør seg når man trer inn som eier. Jeg ringte selv Jan Reinås (tidligere konsernsjef i Norske Skog, red.anm.) i 1997 og spurte om jeg fikk kjøpe Fibo Trespo. Prisen var 60 millioner kroner. Vi forhandlet i to år, og endte på 22 millioner kroner, forteller Geir Drangsland.

Da Fibo ble kjøpt hadde selskapet 100 ansatte, omsatte for 115 millioner og tjente tre millioner kroner. Da det ble solgt var omsetningen 500 millioner, med et resultat på 63 millioner kroner - og Fibo hadde fremdeles 100 ansatte. Der ligger ”hemmeligheten” til Byggma og menneskene bak: Effektivisering.

Mer konsolidering – Vi utviklet Fibo til et selskap i verdensklasse, og når noen er villige til å kjøpe for masse penger, blir man tvunget til å vurdere hva man skal gjøre. Salget utløste store verdier for meg og selskapet, sier Drangsland.

16 BYGG & HANDEL

Byggmas hovedeier påpeker at han likevel har nok å sysle med: – Jeg hadde ti fabrikker, nå har jeg ni. Vi har høy platekompetanse, det er vår kjerneplattform. Fibo hadde produkter som kompletterte øvrig sortiment på en god måte, men jeg opplever ikke at bortfallet av Fibo svekker øvrig portefølje i særlig grad.

bra og leverandører som i dag ikke tjener penger, bør virkelig gå i seg selv, sier han.

Som produsent basert i Norge, opplever Byggma også ekstra løfteevne fordi importen av byggevarer har bremset noe opp på grunn av valutautviklingen.

Unik modell

Salget åpner opp for nye muligheter.

Byggma er overkapitalisert, og på et tidspunkt blir det enten en stor utbytteutbetaling eller nye investeringer.

Drangsland trekker frem organisasjonsmodellen som en suksessfaktor for Byggma.

Det han selv kaller et Mini-Orkla, gir fordeler.

– Jeg har energi og motivasjon til å utvikle selskapet videre. Vi har det største salgsapparatet i Norge, og mestrer det å kjøpe selskaper og ta godt vare på dem. Vi føler fortsatt at det er en stor grad av fragmentering i produsentleddet, og vi ønsker å spille en konsolidatorrolle, fastslår Drangsland.

– Vi skiller oss ut ved at vi er innovative.

Vi er et porteføljeselskap som eier mange brands innen byggevare. Der er vi unike.

Mange aktører har bare en merkevare, vi har flere. Det er en styrke å være organisert som oss.

Bra marked Konsernsjefen opplever dagens marked som bra, med mye aktivitet. Den største driveren er renteutviklingen, som betyr mer for aktiviteten enn arbeidsledigheten.

– Hvem skulle tro at man kunne låne penger gratis, justert for inflasjon. Markedet er

De underliggende merkevarene bruker Byggma som støtte, og alt av emballasje, kataloger etc. merkes med Byggma.

– I møte med kunder skaper dette en trygghet. Vi har et felles salgsapparat, felles IT og samordning av mange andre funksjoner mot leverandører og kunder.

Forhandlinger blir effektive og det setter kjedene pris på, sier Drangsland.

Nødvendig omstilling

FAKTA:

Byggma er en av Norges ledende leverandører av byggevarer og har alle byggevarekjedene i Norge som kunder.

Byggma ASA omsatte for ca. 1.8 mrd. kroner i 2014.

I Byggma ASA inngår kjente bedrifter som Forestia, Huntonit, Uldal, Scan Lamps, Aneta Belysning og Masonite Beams.

Byggma ASA har sitt hovedkontor i Vennesla i Vest-Agder. Det er ca. 730 ansatte i Byggma-konsernet.

Selskapet er børsnotert på Oslo Børs og har en markedsverdi på ca 540 mill.kr. Hovedaksjonær er Geir Drangsland som også er konsernsjef i selskapet.

Men effektivitet kommer ikke av seg selv.

Drangsland forteller at strukturen gjør Byggma effektive, men påpeker samtidig at handlekraft er et annet kriterium for suksess.

– Det er mye omstilling for å bli effektive, og det er utfordrende. Det er leit når man må nedbemanne, men vi gjør det fordi det er nødvendig.

Konsernsjefen er også opptatt av effektiviteten i handelsleddet. – Jeg er kjedetro, og vi har avtaler med alle kjedene. Men vi ser en tendens til overetablering. I kampen om markedsandelene gir overetablering bare økte kostnader uten mer totalsalg.

KLAR FOR VIDERE UTVIKLING: Konsernsjef Geir Drangsland i Byggma ønsker å fortsette å spille en konsoliderende rolle i det norske byggevaremarkedet.Foto: Byggma

Mer effektivitet På spørsmål om i byggevaremarneste tre til fem fastholder Drangsland setningene for eksiseffektivitet.

utviklingen kedet de årene, at foruttens er

– Råvareprisene er stort sett de samme over alt. Noen bedrifter er veldig effektive ved at de er automatiserte. Hvis man er lønnsintensiv med mange manuelle prosesser gir jeg en dårlig prognose. I Norge er det utfordrende med en stor lønnsandel.

Han legger til at man likevel skal være forsiktig med å generalisere.

– Du kan ta høyere pris hvis du har en sterk merkevare og leverer innovative produkter. Det gjelder å forstå sin egen posisjon, fastslår Drangsland.

BYGG & HANDEL 17

FAGTEMA BYGGEVAREINDUSTRIEN

Selger takstoler på relasjoner og fleksibilitet Bredesen Opset dobler kapasiteten på produksjon av takstoler med investering i ny fabrikk. Nå står markedsutvidelse på trappene for den lokale produsenten på Kirkenær.

MORTEN KRISTIANSEN

Brede Bredesen Opset er åttende generasjon skogbruker på Kirkenær i Grue kommune. Takstolfabrikken fra 1976 er i ferd med å utvides slik at kapasiteten dobles, og spennvidden økes fra 16-17 meter opp mot 30 meter.

- Til vinteren plukker vi ned den gamle fabrikken og skjøter på den nye. Påsken 2016 er vi oppe og går, og dekker da også markedet for de største takstolene, forteller daglig leder Brede Bredesen Opset.

Viktige relasjoner På Kirkenær driver Bredesen Opset et byggevarehus som er medlem av Byggeriet, i tillegg til takstolfabrikken som man nå investerer i. I tillegg omfatter bedriften skogdrift i Grue, Kongsvinger, Åsnes og litt i Sverige.

- Så tregubben sitter i meg. Tre er et fint og fremtidsrettet materiale!

Rundt 50 takstolprodusenter i Norge står for ca 95 prosent av omsetningen.

Bredesen Opset definerer seg som en av de små, men har planer om å vokse.

- Vi har store og solide konkurrenter, men både på byggevare og takstol er vi en leverandør som kundene har veldig stor tillit til. Vi må tøye oss for å levere, og et av våre absolutte fortrinn er de mellommenneskelige relasjonene. Vi kaster oss rundt når vi ser det trengs, og kvaliteten

18 BYGG & HANDEL

SELGER PÅ FLEKSIBILITET: Daglig leder Brede Bredesen Opset forteller at produksjon og salg av takstoler medfører et høyt kompetansebehov.

Foto: Morten Kristiansen

på produktene er riktig. Prisen likeså, fastslår Bredesen Opset.

Skal utvide nedslagsfeltet Kundene er byggevarehus, små og mellomstore entreprenører, og noen privatkunder.

- Det er mye mellommenneskelig kontakt på et produkt som takstol. Hvis tegning og terreng stemmer er alt greit, men når kunden finner ut at noe avviker fra

NY FABRIKK: Påsken 2016 skal den nye takstolfabrikken være klar. Den vil doble produksjonskapasiteten.

tegningene – da teller det å være en seriøs aktør og vise fleksibilitet.

Bredesen Opset er en relativt lokal aktør, med nedslagsfelt innenfor Hamarregionen/Hedmarken, Trysil i nord, Mjøsa i vest, Oslo-grensa i sør og svenskegrensa i øst.

- Har dere planer om å utvide det geografiske nedslagsfeltet?

- Ja, det har vi! fastslår Bredesen Opset.

Han vil gjerne holde kortene tett til brystet, men det er nærliggende å tenke seg hovedstadsområdet: Geografisk nært og mye aktivitet.

Kundene bestemmer Bredesen Opset er heller ikke fremmed for å tenke eksport til nabolandet i øst.

FAKTA: Bredesen Opset går åtte generasjoner tilbake i tid. Takstolfabrikken ble etablert i 1976. Det ble foretatt investeringer i 2006, og nå er selskapet midt i neste investeringsrunde for å utvide og modernisere.

Selskapet har 11 ansatte på Kirkenær, og staben utvides med fire, fem om sommeren da det er høysesong. I skogene har Bredesen Opset 7 ansatte Bredesen Opset omsetter for ca 43 millioner kroner, hvorav ca 15 millioner fra skogdrift.

Bredesen Opset produserer og selger takstoler, pre cut konstruksjonsvirke, driver byggevarehandel og skogdrift.

- Men det er nok noen år til. Nå har vi breddet oss fra takstol til pre cut på alt av reisverk. Vi ser kontinuerlig etter nye produkter. Markedet må vise oss vei, sier han.

Bredesen Opset påpeker at bedriften må produsere det kundene vil ha. For eksempel pre cut.

- Det er relativt nytt for oss, men veldig spennende. Plutselig ser man at man kan gå ned en dimensjon, og med merking og navning blir det et Lego-byggesett.

Håndverkeren får et fabelaktig produkt.

Bedriften har allerede erfaringer med eksport av takstoler til en bedrift i Latvia, som bygger ferdigmoduler. Årsaken var at de lokale produktene hadde dårlig kvalitet.

- Det er morsomt å se mulighetene. Jeg trodde ikke vi skulle eksportere til Latvia, men det har vi altså gjort.

Fabelaktig samarbeid Plassert midt i smørøyet hva angår trelast og treindustri, har Bredesen Opset klare tanker om regionale fordeler.

- Området her er vel en av landets største klynger. Lokalt har vi et fabelaktig samarbeid, og god nabodrift. Men det er ikke en organisert klynge. Vi samarbeider jo allerede, og jeg tviler på om vi kunne blitt bedre ved organisering. Hjulet er her allerede, så en organisert klynge blir noe konstruert, sier han.

– Alle sammen har et kjempegodt samarbeid, påpeker Bredesen Opset.

Skyer i horisonten Selv om markedet for byggevarer er godt for tiden, ser Bredesen Opset klare utfordringer fremover: Utviklingen i boligmarkedet og tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

- Skal man bare ha tak i en mann, er det ikke noe problem. Men takstoler er et smalt felt. Det kan være et fint karrieretrekk å regne takstoler et par år. Men lærer vi opp noen må han jobbe minst ett år før han svarer til lønnen sin. Og beveger han seg etter to år, har vi ikke råd til det, fastslår han.

Svaret er å lete etter de med lokal tilknytning. ”Fløtt hemmat”-prosjekter, bruke sosiale medier og grupper der man når ut til mange.

- Den lokale jobben her kan være utslagsgivende for at folk flytter tilbake, og det trenger Grue kommune.

Om utviklingen på boligmarkedet sier han følgende: - Det er et utrolig fenomen. Prisene går opp, opp, opp. Jeg tror vi vil få en korreksjon, og det vil nok skremme sluttkundene.

Men når korreksjonen kommer, er umulig å si.

På samme industriområde på Kirkenær ligger bedriftene Bergene Holm, Solør Biogruppen, Solør Agrotre og Moelven profil.

Sandermoen ligger bare noen kilometer unna.

BYGG & HANDEL 19

FAGTEMA BYGGEVAREINDUSTRIEN

MODERNE: Moderne utstyr preger produksjonen til Støren Treindustri.

Fra håndverksbedrift til moderne industribedrift Automatisering, omorganisering og en fandenivoldsk innstilling har gjort Støren Treindustri til en suksessbedrift.

RICHARD HØIEM ØLMHEIM

Støren Treindustri har i løpet av få år investert cirka 100 millioner kroner i nye bygg og maskiner. Samtidig har man bygget opp en kompetent serviceorganisasjon. I 2013 ble selskapet kåret til Gasellebedrift.

Omstilling og vekst - Det er vi selvsagt stolte av, sier administrerende direktør Roald Haug, som tok på seg utfordringen med å ta Støren

20 BYGG & HANDEL

Treindustri fra tradisjonell håndverksbedrift til moderne industribedrift for åtte år siden.

Han gikk til oppgaven med en overbevisning om at fremtidens boligbygging ville bli automatisert og industrialisert, og startet dermed en nødvendig omstillingsprosess.

- For å klare dette var det helt nødvendig å se på hele prosessen i hele bedriften, og det har vært avgjørende å gjøre ting i riktig rekkefølge, forteller Haug.

- Vi begynte med å se på hva vi skulle drive med, og konkluderte med at vi skulle bli gode på elementer. Hvis vi ikke klarte det, var det ikke liv laga. I konkurranse med andre bedrifter bestemte vi oss dessuten for at vi skulle bli en serviceorganisasjon.

INDUSTRIALISERT: I dagens marked er industrialisering helt nødvendig, sier administrerende direktør Roald Haug i Støren Treindustri.

Vi var 80 ansatte. Nå er vi 130 ansatte som er sikret jobb i lang tid, oppsummerer Haug, som påpeker at man i tillegg til å tredoble omsetningen, har klart å øke resultatet.

- Hvis man ser driftsmessig på det, så er det noe av det vi er mest stolte av. Vi har hatt omstilling og vekst, og likevel klart å øke resultatet.

Skreddersøm Økonomisk vekst og solide driftsresultat har også vært avgjørende i forhold til at man stadig har klart å videreutvikle bedriften og gjøre nye investeringer. I

oktober 2014 sto blant annet et helt nytt og moderne lager på 2500 kvadratmeter for alt av inngående treverk og plater ferdig. En annen viktig suksessfaktor har vært nye maskiner. Støren Treindustri har hatt en gjennomgående industrialisering av produksjonen, og arbeider systematisk for ytterligere automatisering. 60 millioner er investert i nye maskiner de siste årene, inkludert en ny, automatisk produksjonslinje. Så sent som i fjor sommer investerte man 5 millioner i en ny sag. Totalt har man nå tre store sager som gir økt kapasitet og bedre presisjon i arbeidet. I følge Haug produserer bedriften nå markant bedre kvalitet, og er i stand til å øke produksjonen uten å øke antall ansatte. Å gjøre det enklere og rimeligere å bygge boliger er et av selskapets strategiske hovedmålsettinger. Gjennom sitt produksjonskonsept kan man levere skreddersøm basert på kostnadseffektiv produksjon.

- Å kjøpe maskiner er ikke noe hokus pokus. Jobben ligger som sagt i å se nye muligheter, samt endre organisasjonen til å tenke store tanker, tro på seg selv og det løpet man har lagt opp. Vi har måttet få på plass den fandenivoldske holdningen; Vi skal gjøre det vi sier, og vi skal bli best.

Det er muligheter i markedet, og vi skal jobbe for å ta ut de mulighetene som finnes, sier Haug.

Han påpeker at man nå har større ressurser til å gå videre og utvikle både produktet og organisasjonen. Blant annet har man utvidet tilbudet til kundene med nye tjenester innen energiberegning, miljøregnskap og energiforbruk.

- Å være gode på produksjon er en forutsetning. Men vi skal også være rådgivere som bidrar til at kundene får et bedre bygg til en bra pris. Vi skal være en totalleverandør, som gjør at de kan komme

med tegningene, og ikke være nødt til å gå til noen andre. De slipper et koordineringsproblem, rotete grensesnitt og alle som skylder på alle, påpeker Haug, som i tillegg til hovedkontoret på Støren i dag kan tilby kundene et kontor med salg og byggeledere i Oslo, og et for salg og prosjektering i Trondheim.

Totalt sett er direktøren optimist med tanke på tiden fremover.

- Vi opplever at en del igangsettinger har blitt forskjøvet, men veldig få kontrakter har blitt kansellert. Salget går litt tråere i perioder, før det plutselig er mer etterspørsel igjen. Vi har flere ben å stå på, og føler at vi er bedre rustet enn noen gang til å møte fremtiden.

STANDARDISERT: Standardiserte detaljer og prosesser preger produksjonskonseptet til Støren Treindustri. (Alle foto: Støren Treindustri)

- Det vil si at både innsatsfaktorene og prosessene er definert, forteller Haug.

Han understreker at det må være robusthet i prosessene, men mener det er viktig å hele tiden se på nye muligheter.

- En ting er jo å investere i maskineri som bidrar til automatisering. Utfordringen er å se de nye mulighetene dette maskineriet gir! Plutselig kan man gjøre helt nye ting, på andre måter enn tidligere. Det handler om å bruke utstyret på en måte som gjør produktet bedre, og som gjør at vi utvikler oss, påpeker Haug.

- En serviceorganisasjon Helt avgjørende for suksessen og veksten Støren Treindustri har opplevd de siste årene, har vært tanken om bedriften som serviceorganisasjon.

BYGG & HANDEL 21

FAGTEMA BYGGEVAREINDUSTRIEN

Store planer med egne plater Sandermoen tok et valg da leiebehandling av mdf-plater kastet for lite av seg. Det ble investert i eget høvleri, og nå skal markedet erobres. Lang erfaring og høy kompetanse på overflatebehandling er selskapets fremste konkurransefortrinn.

MORTEN KRISTIANSEN

- Vi er en malingsbedrift og kan malingsfaget. Treverket kjøper vi ferdig fra de som har greie på det, og platene importerer vi fra utlandet, forteller driftssjef Jo Gjedtjernet.

Stor optimisme Sandermoen ble startet i 1974 for et tradisjonelt maler- og gulvleggerfirma. I 2015 er selskapet en stor aktør på overflatebehandling av treverk og plater. Selskapet overflatebehandler alt av treverk: Fra små vinduslister til utvendig kledning – og alle mulige mdf-plater.

- Jeg vil påstå at vi er størst i og med vi har et stort og bredt utvalg innen overflatebehandling, og har alt samlet på ett sted, sier Gjedtjernet.

Nytilsatt daglig leder i Sandermoen, Kjetil Liøkel, forteller at det er overflatebehandling av kledning som er det store per i dag, men at profilering av mdf-plater er vekstgrunnlaget fremover.

- Det har blitt jobbet en god del i markedet før jeg kom inn, og vi har fått foten inn hos ganske mange. De aller fleste kundene har avtaler for i år, men for 2016 er vi optimister, sier Liøkel.

HELAUTOMATISERT: Den nye høvelen for fresing av mdf-plater krever kun en operatør. Anlegget er planlagt av Jo Gjedtjernet (foran), og prosjektert og utført av Falkenberg Maskinforretning.

22 BYGG & HANDEL

Topp moderne Sandermoen malte for andre mdf-produsenter i syv år, før de i år bestemte seg for å ta en større del av foredlingen selv. Kort fortalt opplevdes prisen for leiebehandling for dårlig. Avtalen ble terminert og det ble foretatt millioninvesteringer i eget høvleri for å profilere plater selv.

Tidligere hadde selskapet investert 50 millioner i overflatebehandlingsanlegget.

- Anlegget som allerede var her måtte

utnyttes. Vi ansatte to høvelmestre og har nå det mest moderne anlegget, forteller Gjedtjernet.

Kapasiteten på profilering og overflatebehandling av mdf-plater er skrudd for markedssuksess.

- På mdf har vi så vidt startet. Vi leverte rundt en million kvadratmeter i året da vi leiebehandlet, og det er cirka halve kapasiteten på malingssiden. Høvelen produserer enda raskere, og med utvidet arbeidstid

FAKTA: Sandermoen ble etablert i 1974. Selskapet har ca 45 ansatte og holder til på Namnå i Grue kommune.

Selskapet omsetter for ca 70 millioner kroner og har en resultatgrad på 10 prosent Overflatebehandling av kledning er selskapets hovedområde i dag. Det behandles ca 100 000 meter kledning per uke, noe som tilsvarer 80 – 100 eneboliger.

Sandermoen har investert ca 100 millioner kroner de siste årene i overflatebehandlingsanlegg og eget høvleri for mdf-plater.

Kundene er handels- og industrikunder på Østlandet, men Sandermoen dekker stort sett hele Sør-Norge.

Sandermoen forventer å doble omsetningen i løpet ev ett til to år

TOPP MODERNE: Kjetil Liøkel (t.v.) og Jo Gjedtjernet i Sandermoen forventer høyt trykk på det moderne overflatebehandlingsanlegget i årene fremover.

kan vi kjøre opp mot tre millioner kvadratmeter. Da metter vi mye av det norske markedet, sier Gjedtjernet.

Omstillingsevne Men konkurransen på platemarkedet er stor. Både driftssjefen og Kjetil Liøkel trekker frem Sandermoens omstillingsevne og korte tjenesteveier som konkurransefortrinn, i tillegg til kompetansen på overflatebehandling.

- Litt spøkefullt sagt; Hos andre har ikke kunden fått ordrebekreftelsen engang før vi har levert varen... Vi får ordren på tirsdag og leverer på torsdag. Evne og vilje til

å få det til, rask levering og service overfor kundene er vår styrke, sier Gjedtjernet.

gir også utfordringer på byggeplassen, sier Gjedtjernet.

Kjetil Liøkel trekker også frem effektive anlegg som krever få arbeidsplasser. Det nye høvleriet er automatisert, og kan kjøre 2200 kvadratmeter i timen med en operatør.

For der det tidligere var ubehandlet trevirke under en presenning, krever behandlet trevirke og plater annen lagring og håndtering.

- Vekstdelen i selskapet er basert på mye automatikk, det er eneste måten å overleve på når man konkurrerer med ØstEuropa, sier han.

Nye utfordringer Ferdig behandlet treverk og plater opplever stadig høyere etterspørsel. Krav til mer effektivitet og kortere byggetider setter produsentene og håndverkerne på prøve.

- Vår eier (Vidar Sandermoen, red.anm.) legger press på oss at vi hele tiden må ligge foran. Lengre levetid, høyere glans og så videre. Ferdig behandlede produkter er effektivt for byggebransjen, men det

- Ferdigbehandlet materiale må ses på som et møbel, men det er litt å hente på forståelsen for dette på byggeplassen. Den trefaglige kompetansen har mange steder blitt lavere. Flere av de som bygger har gått fra å være håndverkere til å bli montører. Her må byggebransjen være bevisst, mener Gjedtjernet.

Tar foredlingen hjem Til tross for tøff konkurranse på platemarkedet, forventer Kjetil Liøkel en dobling av omsetningen i Sandermoen i løpet av et år eller to.

- Mdf er ikke på vei ut! Nitti prosent av de som pusser opp bruker mdf, og industrimarkedet er stort. Vi satser, og jeg synes det er ganske unikt at vi plukker hjem ting til Norge, som tidligere har blitt gjort ute, fastslår han.

PLATER OG ATTER PLATER: Mdf-plater skal gi økt omsetning for Sandermoen. Det er Jo Gjedtjernet (t.v.) og Kjetil Liøkel skjønt enige om.

BYGG & HANDEL 23

BRANSJENYTT

Reduksjon av energibruk i bygninger Treteknisk deltar i ett nytt forskningsprosjektet på bruk av tre og smarte teknologier.

Prosjektet HOlistic Monitoring of Indoor Environment (HOME) ønsker å svare på hvordan energibruk i bygninger kan reduseres gjennom bruk av raskt responderende teknologi og materialer.

Prosjektet kombinerer kompetanse innen treteknologi, nanoteknologi, IKT og arkitektur/bygningsfysikk, forteller forsker ved Treteknisk, Dimitrios Kraniotis.

Prosjektering av passivhus på nett

I prosjektet utvikles og testes avansert teknologi for energisparing gjennom smart styring av innemiljøet. Formålet er en lokal kontroll på romnivå. Det nyttes hurtig reagerende materialer og teknologier, i kombinasjon med et helhetlig kontrollsystem. Idéen med hurtig reagerende materialer realiseres ved bruk av hygroskopiske byggematerialer (her trepaneler). Tre kan absorbere fuktighet med den følgen at temperaturen øker (latent varme). Dette vil

muliggjøre hurtige temperaturendringer, som kan kobles mot beboerens tilstedeværelse. Da kan temperaturen i bygget senkes. Ventilasjonskravet kan også reduseres fordi luftens fuktinnhold jevnes ut.

Det intelligente styringssystemet vil gjøre beboeren mer bevisst på energibruk i bygget. En interessant mulighet i HOME er samspillet av smarte vinduer, som ved behov kan begrense solinnstrålingen.

Varmen som overføres gjennom glasset kan tørke ut trepaneler lokalt og bidra til et mer stabilt og komfortabelt innemiljø uten bruk av annen tilført energi.

- I prosjektet vil vi kombinere kompetanse innen treteknologi, nanoteknologi, IKT og arkitektur/bygningsfysikk. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NTNU og Institutt for energiteknikk (IFE), forteller forsker Dimitrios Kraniotis (bildet) i en pressemelding fra Norsk Treteknisk Institutt.

Illustrasjonsfoto: ENOVA/Nina Berre

Til høsten lanserer Lavenergiprogrammet og Enova en nettbasert veiledning for de som skal prosjektere sitt første passivhus.

Målet er å gi enklere tilgang til relevante artikler og tekster som gjør det enklere å prosjektere passivhus. – Vi jobber nå med å bearbeide og strukturere innholdet slik at det skal oppleves som logisk og pedagogisk, forteller prosjektleder i Lavenergiprogrammet, Solveig Irgens til lavenergiprogrammet.no.

Stadig større fokus på bygging av passivhus krever at flere lærer å prosjektere slike bygg. Ifølge Irgens er det nettopp på prosjekteringsstadiet at mye av det viktigste arbeidet legges ned. – Det er viktig

24 BYGG & HANDEL

å ha med seg passivhustankegangen helt fra starten. Det gjelder blant annet å planlegge hvordan du kan utnytte energi og varme fra sola, velge en hensiktsmessig form på bygningen, samt legge til rette for et godt inneklima, påpeker Irgens.

Den nettbaserte veilederen skal

gjøres enkelt tilgjengelig via nettsidene til Lavenergiprogrammet og Enova. God struktur, interaktive presentasjoner og lenking mellom innhold skal bidra til raskere læring og økt forståelse. Planlagt lansering er i månedskiftet november/desember.

Løvenskiold Handel blir medeier i Fossen Trelast i Kragerø.

Avdelingsleder Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste og administrerende direktør i Byggevareindustrien Forening, Øyvind Skarholt

Storsatsing på

EPD-dokumentasjon Medeier i Fossen Trelast Løvenskiold Handel inngikk tidligere i sommer en avtale om kjøp av 35 prosent av aksjene i Fossen Trelast i Kragerø.

Fossen Trelast er medlem i XL Bygg, og har en ledende posisjon i byggevaremarkedet i Kragerø-regionen.

Selskapet hadde i 2014 en omsetning på 34 millioner kroner. Fra 1. januar 2016 vil Fossen Trelast knyttes til MAXBO-kjeden som franchisetaker. Dette vil bidra til en ytterligere styrking av MAXBO i Telemark. Virksomheten drives fra et effektivt anlegg med sentral beliggenhet i Kragerø, og betjener både forbrukermarkedet og det profesjonelle markedet i regionen. Frank Johnsen, som i en årrekke har ledet Fossen Trelast, vil fortsette som daglig leder.

- Med tiknytning til MAXBO vil Fossen Trelast få tilgang til et veletablert kjedesystem og vi ser frem til en fortsatt positiv utvikling av virksomheten, sier Johnsen.

Carl Otto Løvenskiold i Løvenskiold handel setter også stor pris på at den nåværende ledelsen fortsetter.

- Vi ser frem til et godt samarbeid med ham og den øvrige organisasjonen, sier han i en pressemelding.

I følge meldingen fra selskapet vil Løvenskiold Handel/ MAXBO med sitt medeierskap i Fossen Trelast konsolidere posisjonen som leverandør av byggevarer til forbrukere, byggmestere og entreprenører i Telemark.

Norsk Byggtjeneste lanserte i sommer ny funksjonalitet innenfor sin satsing på produktdokumentasjon.

Norsk Byggtjeneste AS eier og forvalter Norsk Byggevarebase (NOBB). EPD-Norge er Næringslivets Stiftelse for miljødeklarasjoner, og ble etablert av Næringslivets Hovedorganisasjon og Byggenæringens Landsforening i 2002. Det er nå gjennomført et storstilt arbeide med å koble samtlige EPD-dokumenter (Environmental Product Declaration) til konkrete produkter fra leverandørene i NOBB. - I samarbeid med leverandørene i NOBB som har en godkjent EPD, har vi gjennomført en identifikasjon av produktene, sier Ole Gunnar Honningsøy, som er leder av Norsk Byggevarebase.

leverandør, og det er veldig kompetansekrevende å få gjennomført denne sammenstillingen. Men nå er arbeidet gjennomført, fortsetter Honningsøy.

Det er daglig endringer i produktinnholdet i NOBB, som automatisk oppdaterer informasjonsbrukerne. Denne kvalitetssikringen er unikt med NOBB, og gjør at informasjonen til enhver tid er oppdatert. Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening er meget positiv til jobben som nå er gjort.

- Norsk byggevareindustri har sammen med en samlet europeisk byggevareindustri i mange år arbeidet med å fremme EPD som den bærende dokumentasjon på et produkts miljøegenskaper. At markedet nå får tilgang til EPD-en på produktnivå er et stort skritt i riktig retning. Det at vareeierne står for vedlikeholdet av dokumentasjonen sikrer god kvalitet på data, samt tydelige ansvarsforhold.

- En EPD kan omfatte mange unike produkter fra en

BYGG & HANDEL 25

FAGARTIKKEL

Utfordringer for byggevarehandelen

hvis byggherre eller entreprenør tar tak i logistikken GAUTE HØRLYK, PARTNER I LEAN COMMUNICATIONS. TIDLIGERE LOGISTIKKDIREKTØR I OPTIMERA OG HAR VUNNET NM I LOGISTIKK TO GANGER.

Bygg og anlegg er Norges nest største næring, og har over mange år fått kritikk for at produktiviteten faller.

I sterk kontrast til de aller fleste andre næringer, som jevnt og trutt øker sin produktivitet.

hovedområdene er: Planlegging i prosjekt, kompetanse, erfaringsoverføring, samhandling og omgivelser.

Forklaringer mangler sjelden når man har en slik utvikling, enkelte skylder på byggherrens feil og mangler, andre på entreprenørenes evne til å planlegge og andre igjen peker på manglende helhetstenking i prosjektene. Her er et utvalg av de forklaringer vi møter når vi jobber med prosessforbedring i byggeprosjekter:

må foretas dersom resultatet skal bli annerledes. Følg resultatene nøye, men gjør endringene i prosessen. For bedre resultater kan ikke bestilles og varige endringer i adferd kommer ikke av seg selv.

Det utpeker seg fem områder, som man kan gjøre noe med. De fem

26 BYGG & HANDEL

Dersom man ønsker seg et annet resultat enten i form av økt produktivitet eller annet, så må man endre måten å arbeide på. Logistikere er vant til å tenke i prosesser, for å se hvordan delprosesser henger sammen og om aktivitetene etter hverandre er optimale. Også i byggebransjen er det slik at det er i prosessene endringene

Til byggebransjen sitt forsvar må man legge til at et byggeprosjekt har en komplisert verdikjede med mange aktører. I tillegg tar det tid for alle involverte parter

å bli kjent og å bygge tillit, slik at man kan arbeide sammen med å bygge et prosjekt opp helt fra bunnen av, gjennomføre byggeprosjektet – for så å gå videre til neste prosjekt. Uansett, det skulle være god grunn til å se om man kan jobbe på en annen måte som øker produktiviteten.

Eksempler på sløsing er byggefeil, venting på avklaring og materialer, leting etter verktøy og utstyr, unødvendige transporter og ineffektive prosesser. I tillegg bruker faglærte arbeidere for mye av arbeidstiden til å få materialene til det stedet det skal brukes.

Heldigvis finnes det en del som tenker annerledes Og, det er akkurat her logistikk kan spille en avgjørende rolle, for å bidra til forbedringer i en bransje som trenger det. En av Norges aller største byggherrer har virkelig tatt tak i dette. De har hatt flere

Gaute Hørlyk, partner i Lean Communications

prosjekter som har fokusert på detaljert planlegging, orden og ryddighet på prosjektet, god kommunikasjon mellom alle involverte parter, klare roller og ansvar samt gode prosesser. Nå har de tatt enda et steg videre, og ser på hvordan logistikk på byggeplass kan benyttes for å fremme produktiviteten enda mer. På ett konkret prosjekt i Bergen har de kommet frem til fire fokusområder:

1. Planlegging og samhandling Detaljert planlegging for alle fag, hvor man lager «produksjonslinjer» for hvert fag slik at de får jobbe uforstyrret og alt er klart når de skal bevege seg videre.

Planleggingen involverer formenn/baser

slik at planen i seg selv blir så god som mulig, men også at forpliktelsen til å holde planen er sterk. Når denne planleggingen gjøres sitter alle fag sammen, slik at man kommer frem til løsninger som er til det beste for prosjektet. Denne planen danner utgangspunktet for innkjøpsplanen som sikrer at materialer kommer til rett tid og rett sted. Når leverandører er valgt, holdes de godt informert om fremtidige behov slik at de kan optimalisere sin egen verdikjede. Med produksjonsplan og innkjøpsplan på plass kan man starte planleggingen av inngående logistikk. I praksis kan man få materialbehovet for de neste dagene for et fag, levert på den plassen det skal brukes. Man kan også bruke et eget firma som sørger for flytting av materialer på byggeplassen, slik at materialene kommer til håndverkerne, og ikke motsatt.

2. Kommunikasjon/transparens I et byggeprosjekt er det mange personer fra ulike firmaer samlet, dette stiller store krav til god kommunikasjon. Over tid har man sett at det er veldig effektiv å kommunisere ved bruk av tavler (visuell

styring). På tavlene kommuniserer man hva som skal gjøres hvor. Gjerne med ulike farger for de ulike fagene og hvor de skal jobbe. Sikkerhet er også et tema på disse tavlene. God kommunikasjon praktiseres også gjennom en effektiv møtestruktur, slik som faste planoppfølgingsmøter. Her følger man opp hva som var planlagt utført, og hva som ble det faktiske resultatet. Tiltak skrives opp på tavlen sammen med hvem som har ansvar for å utføre det innen en tidsfrist. For å kunne ta raske avgjørelser må man ha klart definerte roller og ansvar i prosjektet.

3. Kontroll og KPI

God planlegging må følges opp for å skape skikkelig verdi. I tillegg må man alltid være åpen for at ting kan gjøres på en enda bedre måte. Slike forbedringsforslag kommer ofte sammen med oppfølging av nøkkeltall (KPI’er). Dersom man begynner å skli i forhold til planen vil man hurtig oppdage det, og kan sette inn korrigerende tiltak. Måling av nøkkeltall gjøres tilgjengelig for alle på prosjektet, slik at alle vet hvordan man ligger an og kan gi innspill til ytterligere forbedringer.

BYGG & HANDEL 27

FAGARTIKKEL

4. Kompetanse Skal man gjøre ting annerledes så må man forstå hvorfor. Dette er en annerledes måte å jobbe på enn det mange er vant til fra tidligere, og da må man få opplæring i hva man skal gjøre og hvorfor. De fleste opplever at dette er sunn fornuft satt i system, og et tankesett som er forståelig.

Noe mer spesialisert kunnskap rundt logistikk og innkjøp vil ofte være nødvendig.

Med fokus på disse fire hovedområdene med gode tiltak, er rammene for en effektiv logistikk på byggeplass til stede. Helt konkret har byggherren satt et mål om at entreprenørene skal spare 10-15% på mer effektiv logistikk som baserer seg på en forankret og detaljert fremdriftsplan.

Resultatvinnere er alle aktørene i prosjektet, ved at de skaper en struktur som fører til økt grad av planlegging som er en forutsetning for god logistikk. Dette vil gi et positivt press på leverandører, grossister og byggfag, men vil føre til lavere totalkostnader for prosjektet.

Her er det virkelig en byggherre som tar tak i logistikken, og selv om dette alene ikke er svaret på alle problemene, så vil det i hvert fall bidra positivt. Det er helt

28 BYGG & HANDEL

sikkert at effektiv logistikk på byggeplassen vil øke produktiviteten.

Konsekvenser for byggevarehandelen Forbedret detaljert planlegging vil gi bedre horisonter for innkjøp og leverandørvalg.

Dette tidsvinduet kan byggevarehandelen utnytte for å gi bedre betingelser til de som er gode på planlegging. Her bør handelen prise vare, frakt og tjeneste hver for seg (gipsplate + frakt til byggeplass + byggeplasslogistikk). Fokus på produktpris alene kan fort ødelegge for totalkostnaden.

Bedre planlegging vil gi færre transporter til byggeplass, men ønsket om konkrete tidsvinduer fra byggeplass må de ta høyde for. Det er ikke uvanlig med mellom 5.000–10.000 leveranser på et stort prosjekt, og alle disse leveransene har generert en bestilling, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. Her ligger det et enormt forbedringspotensial. Økt bruk av BIM vil gi bedre forutsigbarhet, og byggevarehandelen kan finne konkrete produkter og priser til «objekter» som er beskrevet i BIM. Da må

byggevarehandelen se kundebehovet og ikke bare eget sortimentsvalg. Alternativet er at entreprenørene finner sine egne leverandører som kan levere direkte, og at byggevarehandelen blir forbigått på en rekke produktområder.

Byggeplassen har behov for en aktør som bringer produktene til det stedet de skal brukes. Altså produktene må pakkes etter soner til byggeplassen, og fraktes helt frem helst utenom produksjonstid på byggeplass. Her har byggevarehandelen mulighet til å ta kontroll over mer av verdikjeden, velger de å forholde seg passive vil noen andre fylle denne rollen.

For byggeplassen vil det være et ønske å ha færre som leverer varer, det betyr at samarbeid mellom byggevarehandelen og andre grossister for felles leveranser til byggeplass vil være et stort konkurransefortrinn.

Byggeplassene er i endring, og byggevarehandelen kan velge å være med, eller sitte på gjerdet og vente.

VIRKE FAGARTIKKEL

2. TERTIAL 2015

Sterke 6,7 prosent

i byggevarehandelen Tall fra Virkes Markedsinformasjonsgruppe viser et meget sterkt 2. tertial. Totalt solgte gruppen byggevarer for 12,1 milliarder – en økning på 6,7 prosent målt mot samme periode i fjor (mai, juni, juli og august).

Både privat og proffmarkedet viser god veksttakt.

Dette, sammen med noen flere virkedager, gjør at 2. tertial kommer ut med god markedsvekst.

– Solid!, svarer Bengt Herning, Bransjedirektør for Virke Byggevarehandel på spørsmålet om hvordan

FORTSATT MEGET STERKT FOR BYGGEVAREHANDEL Tall fra Virkes Markedsinformasjonsgruppe viser et meget sterkt 2. tertial. Totalt solgte gruppen byggevarer for 12,1 milliarder–en økning på 6,7 prosent målt mot samme periode i fjor (mai, juni, juli og august). Dette utgjør en økning i omsetning på hele 765 millioner. Til tross for god vekst i begge markeder er det viktig å nevne at det også har vært flere virkedager i år enn i fjor. Ekstra handledager i år er selvfølgelig med å trekke den observerte veksten noe opp.

Rådgiver Magnus Flaaten

lønnsomheten til de forskjellige aktørene i en bransje preget av beinhard konkurranse om markedsandelene.

byggevarehandelen utviklet seg 2. tertial i år.

– Det er godt driv i både proff og privatmarkedet jevnt over, selv om vi ser at det er en svak utvikling i enkelte områder på Vestlandet. Særlig proffmarkedet i disse områdene er utsatt, i et marked som lenge har vært preget av høy vekst, avslutter Herning.

– På toppen av et godt 2014 har byggevarehandelen levert solid hittil i år.

Særlig sommermånedene har vært gode, der kaldt og dårlig sommervær har bidratt til god vekst i blant annet innendørsartikler som kjøkken og gulv – kategorier som normalt ikke pleier å gjøre det godt på denne tiden av året, sier Herning.

Herning trekker frem kamp om kundene og prispress som viktige faktorer som er med å trekke folk til utsalgene. – Vi ser at det er stor kampanjeaktivitet, noe som bidrar til at veksttakten i bransjen fremdeles er god. Vi vet derimot lite om

Etter flere gode somre i Norge, ble vi i 2015 møtt av vesentlig kaldere temperaturer. Dette har medført at mindre tid har blitt tilbrakt på stranden, og oppussingsarbeid/oppgradering har blitt prioritert i hus og hytter. Særlig innendørs. Markedet melder om særlig sterkt på parkett, kjøkken og innendørs ellers, mens salg av utendørsmaling har gått trått. Skrur vi klokken noe frem finnes det med andre ord potensiale i sistnevnte kategori – det løpende vedlikeholdet har bare blitt utsatt, ikke kansellert.

Tallene er hentet fra Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen. Tallene baserer seg på omsetningstallene for ti av de største byggevarekjedene i Norge og gir en god indikasjon på omsetningsutviklingen i byggevarehandelen.

Ved å sammenligne tertial mot tertial utjevnes effekten av bevegelige helligdager med påfølgende konsekvenser for antall omsetningsdager for byggevarehandelen.

Særlig i Akershus har veksten vært god. Også Telemark og Aust-Agder viser gode tall. Noe av veksten i Akershus og Telemark kan dog tilskrives meget svake tall i 2014. Lave salgstall i fjor som skulle «slås» i år med andre ord. På den andre siden viser særlig Rogaland, Oslo og Nord-Trøndelag svak utvikling i tertialet. Tatt i betraktning at det også har vært flere virkedager i år, er det neppe jubel i byggevareforretningene i disse områdene

BYGG & HANDEL 29

LEVERANDØRNYTT

Investerer i nytt distribusjonssenter Lindab har besluttet å investere i et 8000 kvadratmeter stort distribusjonssenter, som vil ligge ved siden av eksisterende produksjonsanlegg i Skåne syd i Sverige.

Satsingen er i henhold til Lindabs strategi om effektivisering av vareflyt fra innkjøp til distribusjon ut til kunde. Med et høyeffektivt og automatisert distribusjonssenter, der store volumer kan håndteres kostnadseffektivt, får kunden bedre tilgjengelighet og raskere leveranser både direkte fra fabrikk og via avdelingssystemet.

- For oss i Norge er dette en viktig beslutning, forteller John Georg Storvik, administrerende direktør for Lindab i Norge.

- At vi får et høyeffektivt distribusjonssenter i tilknytning til fabrikkene våre i Skåne vil selvsagt bidra til enda bedre leveringsdyktighet og bedret service ovenfor våre kunder her i Norge. Dette er et stort og viktig steg i arbeidet med å bedre vår distribusjon til kundene. Dette vil bli et sentrum for distribusjon med fokus på den totale vareflyten. Fabrikkene vil utvikles til rendyrkede produksjonsenheter, mens

distribusjonssenteret effektivt vil håndtere leveransene til våre kunder og våre lagre rundt om i Norge.

Det nye distribusjonssenteret vil være i full drift i løpet av 2017, og bli et sentralt nav i Lindabs logistikk til de skandinaviske landene.

Foto: Lindab

Sterk plassering for Relekta Relekta tok en sterk 22. plass under Great Place to Work sin kåring av Europas 50 beste små og mellomstore arbeidsplasser.

- Den gode plasseringen er en solid anerkjennelse for selskapet og våre verdier, sier daglig leder og gründer Rune Arnhoff.

Han understreker at utmerkelsen tilhører alle medarbeidere i Relekta-Gruppen, som har tatt eierskap til en helhetlig bedriftskultur, samt videreutvikling og tydeliggjøring av Relektas verdigrunnlag.

Det er Great Place to Work Norge som står bak kåringen av Norges beste arbeidsplasser. Den baserer seg på èn kulturanalyse og èn medarbeiderundersøkelse med 58 spørsmål, som kartlegger blant annet tillit mellom ledelse og ansatte, stolthet over egen arbeidsplass og kollegialt fellesskap. Den europeiske kåringen er basert på undersøkelser i 19 europeiske land. Relekta-Gruppen er i den europeiske kåringen rangert i klassen små og mellomstore bedrifter (50-499 medarbeidere).

Partner Jannik Krohn Falck i Great Place to Work Norge, mener Relekta er et godt bevis på at det gir gode resultater å jobbe målrettet og inkluderende.

30 BYGG & HANDEL

- Vi har jobbet med Relekta-Gruppen i flere år nå, og de har hele tiden brukt resultater og tilbakemeldinger fra undersøkelsene til interne forbedringer. Dette fikk de lønn for i årets europeiske kåring. Foto: Relekta.

Avtale om salg og distribusjon av Accoya Fritzøe Engros AS har gjort en avtale om salg og distribusjon av Accoya i Norge med Accsys Technologies.

Accoya er en spesiell, ny type modifisert tre, med en ytelse som skal egne seg perfekt til utvendig bruk, inkludert vinduer, dører, verandaer og bekledning. Trevirket hentes fra fornybare ressurser, og det inneholder ikke giftstoffer. Det skal også være svært dimensjonsstabilt, med en holdbarhet som skal overgå selv de beste, harde treslagene fra tropiske strøk. I følge en pressemelding fra Fritzøe Engros er Accoya et resultat av over 75 år med forskning og utvikling. Dette har ført til en anerkjent tremodifikasjonsteknikk som er grundig forsket på – acetylering – samt en banebrytende teknologi for å lage og gjøre dette produktet kommersielt tilgjengelig for første gang.

- Vi er veldig fornøyd med denne avtalen og de muligheter som ligger i dette. Accoya som produkt er meget spennende, og vil passe godt inn i vår portefølje. Det passer dessuten godt inn i norske forhold og byggeskikk, med lang holdbarhet og høy miljøprofil, sier administrerende direktør Espen Randsted i Fritzøe Engros.

I følge salgsdirektør for Accsys Technologies, John Alexander, er Accoya holdbar, stabil og har estetiske kvaliteter som har vist seg å være populært både hos produsenter, arkitekter, byggherrer og entreprenører.

- Med fokus på miljø, er Accoya i ferd med å etablere seg som bransjens verdensomspennende markedsleder av modifisert tre, sier Alexander.

VI SPØR: Byggevarebransjen er i endring, og det betyr nye utfordringer også for den byggevareproduserende industrien.

- Hva ser du på som byggevareindustriens største utfordringer i årene som kommer?

- Mange stiller spørsmål ved innovasjonsevnen i norsk byggenæring. Hva er deres kommentar til dette, og føler dere at dere selv har bidratt til fremtidsrettet bygningsteknologi?

Brede Bredesen Opset, daglig leder, Bredesen Opset

– Jeg tror en av byggevareindustriens største utfordringer er at myndighetene setter for strenge begrensninger på utbygging i sentrale strøk, der folk vil bo. I tillegg blir byggeforskrifter så fordyrende at prisen pr. enhet forsterker boligbobleeffekten.

- Jeg er ikke nødvendigvis enig i den kritikken. Det finnes mange eksempler på det motsatte. Se på graden av ferdigstillelse på produktene som selges i byggevarehusene nå og for fem år tilbake. Det er stor utvikling. Med de høye lønnskostnadene vi har i Norge, er det jo nettopp teknologi vi kan skape oss forsprang på. Jeg må jo slå et slag for bruk av tre, og nevne et annet eksempel på fremtidsrettet innovasjon: Hunton trefiberisolasjon, som er miljøvennlig og har enestående kvalitet.

Kjetil Ljøkel, adm. dir, Sandermoen

- Lav/manglende praktisk kompetanse. Gjelder fra butikk til utførende.

- Vi er enige i at byggenæringen ikke er utpreget innovative. Vi mener vi har vært, og er, førende innen 2-strøks industriell overflatebehandling av utvendig kledning, og også generelt innen industriell overflatebehandling av produkter.

Virke mener: Det er høy aktivitet i norsk byggevareindustri. Bransjen kan skilte med solid kunnskap og kompetanse, og har generelt høye ambisjoner. Samtidig står det store endringer for døren i årene som kommer. I vårt fagtema på s. 12–21 kan du lese mer om hvordan ulike aktører har gjort grep for å møte fremtiden på en god måte.

Roald Haug, Administrerende direktør, Støren Treindustri

- Ut fra skjerpede lover og krav vil privatmarkedet gå ned.

Når du selger må du ha «bevis» på at alt er utført av fagmann.

– Innovasjonen er stoppet opp, hovedsakelig på grunn av at byggforskserien ikke følger med i tiden. Ingen utførende tør ta sjansen på alternative løsninger. Vi prøver å gjøre noen endringer, men når det gjelder utføringen er vi styrt fra vår kunde, og de vil stort sett ha det trygt; det vil si gjennomprøvde løsninger.

Øyvind Skarholt, adm. dir., Byggevareindustriens Forening

– Fortsatt å være konkurransedyktige på pris – samt sikre at markedet der kjøper sjelden er bruker – verdsetter kvalitetsprodukter.

– Industrien opplever absolutt at man bidrar til en fremtidsrettet bygningsteknologi - der det er konkurransen mellom produsentene som er innovasjonsdrivende.

BYGG & HANDEL 31

Returadresse: Hovedorganisasjonen Virke, Postboks 2900, 0230 Oslo

- bli med oss på Bygg Reis Deg!

Digitalisering av verdikjeden Norsk Byggtjeneste AS inviterer til NOBB-konferansen på Thon Hotell Arena i Lillestrøm, rett ved Bygg Reis Deg. Konferansen er en heldagskonferanse med fokus på hvordan den tradisjonelle verdikjeden utfordres av den digitale.

Våre aktiviteter under Bygg Reis Deg: NOBB-konferansen 2015: Digitalisering av verdikjeden En av årets viktigste konferanser for byggenæringen

Kom og ta en is med oss!

Besøk vår stand i hall D, standnr D07-18. Lær mer om våre tjenester som kan effektivisere din bedrift.

Gratis fagseminarer onsdag, torsdag og fredag

Vi arrangerer gratis fagseminar for to av våre produkter under messen og her er det bare å møte opp! Tema er Byggeportalen og ByggDok, dette er din sjanse til å lære mer om produktene og kunne stille spørsmål.

Byggtjeneste Get-Together

Møt dine bransjekollegaer på Thon Hotell på torsdag fra kl 18. Inngangsbillett får du på vår stand eller via Byggtjenestes messeapplikasjon.

Få gratis inngang på Bygg Reis Deg med vår kode

Benytt vår inngangskode L8OUMZ på byggreisdeg.no for gratis inngang til messen.

Les mer på byggtjeneste.no