Bygg&Handel Nr 02 2016 by GRØSET™

Standardisering Bransjepolitikk Markedsinformasjon Miljø Kompetanse Møteplasser

FAGTEMA:

Trevareindustrien OPTIMERA:

Plan for videre vekst TREVAREINDUSTRIEN

Mange muligheter for norske trevareprodukter ELKJØP OG LEFDAL:

Selger 10 000 Epoq-kjøkken i året MARKEDSINFORMASJON:

Omsetningsvekst på 6,2 prosent for byggevareaktørene

2-2016

UTFORDRING #12

BYGGE TERRASSE MED SKJULT INNFESTNING Passer spesielt godt til: Kebony, malmfuru, royalimpregnert virke, varmebehandlet virke og sibirsk lerk

Med HDS, ESSVEs nye system for montering, kan du enkelt skjule skruene i sidene på bordene. Til det bruker du et spesialtilpasset monteringsverktøy, samt bits. Skruene synes minimalt og gir like god forankring som ved tradisjonell montering. Verktøyet sørger for lik avstand mellom hvert terrassebord. Skruen er i syrefast stål, og gir holdbar montering over tid.

Leder

Innhold Et ressurssenter for hele bransjen Det nye smartsenteret hos GS1 Norway

Optimera: Utfordrer med ny signaturkolleksjon

Byggtorget-utbrytere går til Byggfag

Nyheter Byggevarehandel

Bransjenytt 10

Optimera - Har en plan for videre vekst 12 Ivar Horsberg Hansen Trevareindustrien: Mange muligheter for norske trevareprodukter 14 Selger 10 000 Eqoq-kjøkken i året

NorDan: Sterk konkurranse i vindusmarkedet

Nor-Trapp: Følger forskriftene til punkt og prikke

Linn Bad: Er trofast mot rørleggerkjedene

Langlo: Skreddersøm med vekt på møbelinnredning 24 Scanflex: Heltredøren er på vei tilbake

Gilje Door: Konkurrerer ikke på pris

Dårlig forberedt på tøff omstilling Ny markedstopp i Optimera

Omsetningsvekst på 6,2 prosent for byggevareaktørene i 2015

Leverandørnytt 32 Vi spør:

BYGG & HANDEL Ansvarlig redaktør: Bengt Herning, Virke Layout: Sidsel Eide, Virke Forsiden: Optimera Opplag: 1.200 Trykk: Grøset Trykk AS

ØMERKE ILJ T M

204 Tr y k k s a k

Direktør Virke Byggevarehandel Bengt Herning

Vend ansiktet mot solen, så ser du ikke skyggene! Helen Keller

Helen Keller hadde åpenbart noen kloke tanker. For det er nok av skygger og stormskyer i horisonten, men det er også mye sol. I dagens nummer av Bygg & Handel setter vi fokus på de mange gode historiene og de gode mulighetene som ligger der og venter på de som vet å benytte seg av dem. I byggevarehandelen har vi noen aktører som vokser kraftig, noen har nye konsepter og noen jobber vettet av seg med strategiske planer og utfordringer i eksisterende forretningsmodeller. Vi i byggevarehandelen ser at mange av utfordringene ikke kommer fra våre kjente konkurrenter, men fra kategoributikker innen, kjøkken, verktøy og farge. Og ikke glem lavpriskjeder med bredt vareutvalg og lav produktkompetanse som de siste årene har vært vekstvinnere i et kjøpesterkt marked. Ett eksempel på en «byggevarekategori» som endrer seg er «trevarer». Kategorien omfatter dører og vinduer, trapper, skap og garderobe mm. Det popper opp spesialforretninger på dette området og tilbyr både produkter og montasje i stadig økende grad. Produsentene etablerer egne kjeder og nye kanaler. Et eksempel er elektrokjedene som i økende grad er sterke konkurrenter. Temaet i dagens nummer er nettopp Trevareindustrien. Håper bladet gir deg noe å tenke på. Er det en mørk skygge du ser eller er det en stigende sol? Valget er ditt. Ha en fin lesestund og husk solbriller!

BYGG & HANDEL 3

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

GS1 Norway Smart Centre skal være en møteplass og nettverksarena, der ulike aktørene i bransjen kan møtes, bli oppdatert og få satt fokus på løsninger som vil føre til forbedret logistikk og sporbarhet.

Et ressurssenter for hele bransjen GS1 Norways nye smartsenter kan forenkle digitaliseringen i byggebransjen. JOHAN B. JOHNSEN

GS1 er representert i 112 land, og deres hovedoppgave er å bidra til at kundenes vare- og informasjonsflyt blir enklere, raskere og sikrere. Et tiltak i den forbindelse er GS1 Norway Smart Centre på Bryn i Oslo, som ble gjenåpnet tirsdag 5. april i år etter en omfattende rehabilitering.

Ny møteplass for byggebransjen – Det nye senteret vårt vil være et viktig verktøy i byggebransjens digitaliseringsarbeid. Her kan de ulike aktørene i bransjen møtes, bli oppdatert og få innblikk i mulighetene som finnes. Her kan det settes fokus på løsninger som vil føre til forbedret logistikk og sporbarhet. Her kan ulike løsninger synliggjøres og testes. Senteret vil også være en viktig arena for utvikling, og for kompetanseheving på alle nivåer i bransjen, fastslår Vala. – Vi hadde flere samlinger i GS1 Norways forrige smartsenter. Da fikk vi blant annet demonstrert hvilken betydning gode stamdata har for den elektroniske utvekslingen og informasjonsflyten, opplyser prosjektleder Yngve Jensen i Coop. Han legger til at dette ga de ansatte bedre forståelse av hvordan denne informasjonen blir benyttet gjennom hele verdikjeden. Og ikke minst viktigheten av at dataene må tolkes riktig i alle ledd.

4 BYGG & HANDEL

IKT-direktør Arne Bjørn Mildal i Løvenskiold Handel AS (t.v.) og prosjektleder Yngve Jensen i Coop er enige om at GS1 Norway Smart Centre kan bidra positivt i den digitale utviklingen i byggebransjen. (Foto: June Witzøe)

Henger etter dagligvare – God logistikk på byggeplassen er viktig for bransjen vår. Derfor må vi engasjere oss i kundenes verdikjede, i tillegg til vår egen. Kundene har jo gjerne sine egne systemer fra før, så vi må være aktive bidragsytere og pådrivere for å utvikle dem i riktig retning. I den forbindelse vil demonstrasjoner i det nye GS1 Norway Smart Centre være svært nyttig, fremhever IKT-direktør Arne Bjørn Mildal i Løvenskiold Handel AS. Yngve Jensen i Coop innrømmer at vi er ennå ikke er kommet i mål. – I dagligvarebransjen har de kommet betydelig lengre. Distribusjon fra sentralledd går til butikker i dag, mens vi i byggebransjen driver med multidistribusjon. Våre leveranser går ofte til en stor byggeplass eller til privatboliger og ikke til byggevarehuset, og dette setter selvsagt store

krav til logistikken. Derfor er vi opptatt av å utvikle systemer som også effektiviserer denne delen av vareflyten.

Konkretisert nytten – Ifølge deres «digitale veikart for byggebransjen» skal digitaliseringen stort sett omfatte all flyt av varer og informasjon; fra produsent til byggeplass. Men dette krever standardiserte løsninger. Og her kan vi i GS1 bidra, siden våre systemer og koder gjelder over hele verden, sier Vala. Yngve Jensen forteller at alt dette med EDI, koder og slikt jo kan virke ganske teoretisk og komplisert. – Men i GS1 Norway Smart Centre får vi visualisert og konkretisert nytten av dem, og dermed forhåpentligvis oppnå bedre forståelse for hvordan de ulike tingene henger sammen, sier Jensen.

Metro Branding | Foto: JH studios

– Byggebransjen er i stadig utvikling når det gjelder bruk av masterdata, stamdata og strekkode-teknologi. Derfor er denne bransjen et av våre viktigste satsingsområder, og vårt nye smartsenter kan være et viktig verktøy i deres digitaliseringsarbeid, sier chief operating officer Knut Vala i GS1 Norway.

EKSPERT PÅ NORSKE FORHOLD

Metro Branding | Foto: JH studios

Norge er et krevende land. Barskt, værhardt og skiftende. Det finnes ingen snarveier når man bygger. Isolasjonsjobben må gjøres skikkelig – hver gang.

UTVIKLET FOR Å ISOLERE BEST

Siden 1935 har GLAVA® utviklet isolasjonsprodukter som sikrer komfort og lavt energiforbruk i norske bygg. GLAVA® er Norges mest brukte isolasjon – laget for å isolere best!

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Utfordrer med ny signaturkolleksjon Pål Erichsen og Ståle Mikkelsen i Optimera mente det var på høy tid med innovasjon i form og uttrykk på de tradisjonelle MDFplatene. Nordic Living ble svaret. MORTEN KRISTIANSEN

– De malte MDF-veggplatene har i likhet med furupanelet gjort sitt inntog i mange norske hjem og institusjoner. Det er populære produkter, men innovasjonen i form og utrykk har vært liten. Med så stor utbredelse begynner alt å se veldig likt ut, og det minner meg om tendensene jeg så før folk gikk lei furupanel. Vi ønsker å ta tak i dette og tilby markedet flere valgmuligheter, sier kategorisjef for trelast i Optimera, Pål Erichsen. Sammen med produktsjef Ståle Kvam Mikkelsen har han fått med seg de kjente designerne i selskapet Steen & Aiesh og utviklet en ny signaturkolleksjon på MDF-plater. – Vi kaller det en veggpanelrevolusjon. Dette er plater med et nytt visuelt utrykk som ingen andre kan kopiere. Dette er veggplater med egenart i kvalitet og design, sier Mikkelsen.

Nordisk inspirasjon Designere forteller at de har funnet inspirasjon i vegger fra 1900-tallet og vekselpanelet som ble brukt i svenske «torp» og i fine norske bygårder ved forrige århundreskifte. Det som kjennetegner vegger med vekselpanel er veggens små ujevnheter og struktur. – Vi ønsket å gi veggene liv igjen, sier Tahani Aiesh På den nye kolleksjonen har designerne derfor jobbet mot et naturlig uttrykk der man går litt bort fra det maskinelle

6 BYGG & HANDEL

EGENPRODUKSJON: Nordic Living er en signaturkolleksjon på MDF-plater fra Optimera. Selskapet har drevet frem utviklingen fra idé til ferdig produkt. (Foto: Optimera)

inntrykket man får når alt er slett, rett og symmetrisk. – Med det valgte uttrykket føler vi at man tar naturen inn igjen i rommet, sier Aina Solli Steen.

Mye læring og godt resultat Erichsen legger ikke skjul på at læringskurven har vært bratt i forbindelse med dette prosjektet og at det var utfordrende å få det i land. Han forteller at det var veggpanelenes ujevne struktur som viste seg å være det vanskeligste å få til, og at de måtte gå noen runder på hvordan de skulle løse dette i produksjonen.

I tillegg har platene forskjellige bredder på plankene og en fres på 3,5cm for å skape dybde og spill når lys treffer veggen. Alt dette er spesielt for akkurat disse platene og de kunne derfor ikke gå rett inn i vanlig produksjon der man produserte andre MDF-plater. – Her handler det om detaljer og på et slikt produkt må alt være perfekt. Dette var nybrottsarbeid for oss og produsentene. Men slik blir det når du skal tilføre noe nytt til markedet. Jeg er veldig fornøyd med hvordan resultatet har blitt og ser frem til å se hvordan massene tar tak i dette, sier Erichsen.

Byggtorget-utbrytere går til Byggfag Nesten alle Byggtorgetmedlemmene som ikke ville være med over i Mestergruppen, går inn Byggfag-kjeden.

LOKALE BYGGEVAREHUS: Byggfag-kjeden er utbredt på Sunnmøre som i Søvika og på Haramsøya i Haram kommune i Møre og Romsdal. (Foto: Byggfag)

MORTEN KRISTIANSEN

Tidligere i år falt den bebudede avtalen om at Mestergruppen overtar Byggtorget på plass. Kjeden vil tilføre Mestergruppen ytterligere omsetning, og med Byggeriet under samme vinger - blir den nye konstellasjonen nummer tre på listen over byggevarekjeder i Norge. Kun Optimera og Byggmakker er større. – Dette er en avtale som nærmest har ventet på å bli inngått. Våre to virksomheter passer godt sammen, og vi etablerer nå også en tyngde og utstrekning som setter oss i stand til å tilby våre kunder og samarbeidspartnere enda bedre betingelser og service, sier konsernsjef Mikkel Sandvik i Mestergruppen til Bygg.no.

VIL BLI LANDSDEKKENDE: Daglig leder Jostein Strand i Byggfag har fått 16 nye medlemmer og har en ambisjon om at kjeden skal bli landsdekkende. (Foto: Byggfag)

Men ikke alle Byggtorgets medlemsbedrifter ønsket å være med over til Mestergruppen. Det var motstand hos flere, og det endte opp med at 18 byggevarehus ikke valgte å bli med over.

erfaren bransjemann. Vi skal være et attraktivt alternativ for mange i bransjen, sier Strand.

Gründer blir med over

Vil bli landsdekkende Majoriteten av utbryterne har nå funnet nytt hjem i Byggfag-kjeden som er geografisk sterke på Sunnmøre. Byggevarekjeden Byggfag ble stiftet i 1990, og eies av medlemmene. Kjeden besto av 18 byggevarehus, før utbryterne fra Byggtorget ble med. Nå øker kjeden med 16 nye byggevarehus, til totalt 34 enheter. I tillegg til byggevareforretning, har mange av medlemmene også entreprenør- eller byggmesterforretning. Hovedkontoret er lokalisert i Ålesund og ledes av Jostein Strand.

– Vi er veldig glade for at de som ikke ville være med videre i Byggtorget, kom inn og valgte oss i Byggfag. For oss er det helt irrelevant alt som skjedde før 1. april. Som jeg har uttalt tidligere har vi en ambisjon om å bli landsdekkende, og nå har vi tatt et godt steg i den retningen, fastslår Strand. Han forteller at konsekvensen av medlemsøkningen er at de nå må styrke bemanningen på kjedekontoret, og investere i aktiv markedsføring og ny it-plattform. – Vi var også så heldige å få inn Jon Oldernes som ny markedssjef, en meget

Den nye markedssjefen i Byggtorget er ingen hvem som helst. Jon Oldernes var gründeren av Byggtorget tilbake i 1997, og jobbet i mange år som daglig leder og kjedeutvikler i Byggtorget. Han forteller at hans familiebedrift, Oldernes byggevare i Vadsø, blir med over i Byggfag. – Da jeg startet Byggtorget var vi 15 medlemsbedrifter, så dette er en ny og spennende start, sier Oldernes. Som markedssjef i Byggfag skal han ha ansvar for rekruttering av nye medlemmer og avtaleforhandlinger med leverandørindustrien.

BYGG & HANDEL 7

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Anders AaslandKittelsen – Ny forretningsadvokat i Virke med spesialfelt innen bygg og entreprise

KRAFTIGE SAKER: Limtrekonstruksjonene til verdens høyeste trehus er levert av Moelven.

Treet ble årets trebyggeri Virke har 22 spesialiserte advokater med lang erfaring innenfor arbeids- og forretningsjus. Avdelingen for forretningsjus har nå en ny spesialist innen bygg- og entreprisebransjen. Hovedtyngden av våre oppdrag kommer fra Virkes medlemmer. Dette gir oss unik bransjeinnsikt. Virke tilbyr advokattjenester av svært høy kvalitet til sterkt subsidierte priser for våre medlemmer. Vårt mål er at våre medlemmer verken skal bekymre seg over juridiske utfordringer eller kostnaden ved å la en advokat løse problemene. Benytt ditt medlemskap til å få juridisk bistand fra våre eksperter. Ring 930 98 491 for en uforpliktende samtale med Anders Aasland-Kittelsen.

8 BYGG & HANDEL

Treet – verdens høyeste trehus – vant prisen Årets trebyggeri 2015. Ifølge Skog.no fikk Treet prisen på grunn av det gode samarbeidet mellom aktørene omkring utvikling og nytenking, samt at bygget har et avansert industrialisert byggesystem som viser vei mot et urbant trebyggeri i framtiden. Limtrekonstruksjonene er levert av Moelven. Direktør Rune Abrahamsen i Moelven Limtre AS er svært fornøyd med prisen. – Jeg er på vegne av Moelven svært stolt av å ha vært med på utviklingen og byggingen av verdens høyeste trehus. Vi gleder oss stort over at prosjektet har blitt tildelt prisen for Årets Trebyggeri 2015. Abrahamsen er sivilingeniør, spesialist på bæresystemer for lange spenn og er ansett som en av de i Norge - ved siden av sin forgjenger Åge Holmestad - som vet mest om prosjektering av bruer, bygg og konstruksjoner med spesiell vekt på tre i konstruksjonene.

Daglig leder Terje W. Gilje i Bergen og Omheng Boligbyggerlag (BOB) sier følgende etter prisutdelingen: – De sa at vi ikke kunne gjøre det, så vi gjorde det likevel. Prisen betyr utrolig mye for oss og vi skal løfte den svært høyt. Det er svært inspirerende å vinne Årets Trebyggeri, noe som gir oss entusiasme til fortsatt å tenke fortsatt nye tanker. Prisen gir også organisasjonen et løft, sier Gilje.

Verdens høyeste Treet er verdens høyeste trehus. Det er på 14 etasjer og et pilotprosjekt for bærekraftige høye trebygninger i urbane områder. Bygningen oppfyller passivhuskravene og har fått støtte fra Enova og Innovasjon Norge. Bæresystemet er i limtre, leilighetene er basert på moduler, og trapper og heissjakter er i massivtre. Prosjektet rommer 62 leiligheter og er på totalt 5600 kvm. Det er Norsk Treteknisk Institutt og TreFokus som i samarbeid med Byggeindustrien deler ut prisen Årets Trebyggeri under Byggedagene.

«Full spiker» i oppussingsmarkedet Halvparten av alle som skal pusse opp i år vil bruke mer penger på oppussingen enn i fjor. Folk flest vil finansiere oppussingen med egne sparepenger. Kun 14 prosent må låne penger til formålet. MORTEN KRISTIANSEN

Det viser den årlige undersøkelsen om oppussingstrender, gjennomført for Byggmakker. Nordmenn bruker betydelige summer på oppussing. I følge ferske tall fra Prognosesenteret vil nordmenn i år bruke hele 70 milliarder kroner på oppussing. Og usikkerheten i norsk økonomi ser ikke ut til å bremse nordmenns investeringslyst i egen bolig. Over halvparten av de som eier egen bolig planlegger å pusse opp i år. Blant de som bare skal pusse opp innvending vil hele 52 prosent bruker mer penger på oppussing i år enn fjor. Blant de som bare skal pusse opp utvendig vil 42 prosent bruke mer penger enn i fjor og blant de som skal pusse opp både utvendig og innvendig, vil hele 58 prosent bruke mer penger på oppussing i år enn i fjor. – Undersøkelsen viser at nordmenn fortsatt er villige til å bruke både tid og penger for å ruste opp egen bolig. Oljebremsen har liten effekt for folks investeringslyst hjemme. For de fleste er oppussing ensbetydende med økt trivsel, samtidig som mange vurderer oppgradering av fast eiendom som en god investering ved fremtidig salg, sier salgsog markedsdirektør Kari Moberg i Byggmakker.

INGEN BREMS: Salgs- og markedsdirektør Kari Moberg i Byggmakker gleder seg over at nordmenn fremdeles er glade i å pusse opp. (Foto: Byggmakker)

Går ikke i banken for å pusse opp I undersøkelsen ble respondentene spurt om hvordan de ville finansiere årets oppussing. Av de som skal pusse opp, sier kun 14 prosent at de vil låne penger til formålet. En kombinasjon av flere egne sparetiltak virker å være fellesnevneren for hvordan oppussingen skal finansieres. Hele 61 prosent vil bruke egne sparepenger til formålet. 28 prosent vil bruke av sin ordinære lønn, og 18 prosent vil bruke av tilgodehavende på skatten og/eller feriepenger for å finansiere årets oppussing. – Dette viser at folk flest ikke tar seg «vann over hode» når de skal pusse opp. Folk bruker gjerne litt tid fra de bestemmer seg for å pusse opp før tiltakene gjennomføres. Mange bruker denne tiden til å planlegge å spare penger til formålet. Blant de som tar opp lån, er det nok flere som skal gjennomføre større og til dels kostbare oppussingsprosjekter som å bygge nytt bad eller kjøkken, skifte bordkledning eller tak, sier Moberg.

Flest vil pusse opp soverommet Mens kjøkken og bad sto øverst på prioriteringslisten i fjor, er det soverommet de fleste vil pusse opp i år. Blant de som skal pusse opp innvendig, svarer 41 prosent at de vil oppgradere soverommet.

Den videre rangeringen er som følger: Kjøkken (38 prosent), bad (38 prosent), stue (37 prosent), gang (38 prosent), Bod (10 prosent) og loft (10 prosent). – Oppgradering av soverommet handler om trivsel. Soverommet er det rommet, sammen med stuen, vi normalt tilbringer mest tid i boligen. For mange handler oppgradering av soverommet om overflateoppussing. Maling av vegger og tak, med nye friske farger, sier Moberg. Blant de som skal pusse opp utvendig vil de fleste prioritere maling og beising av hus (60 prosent). Den videre rangeringen er som følger: Olje/beise terrasse (25 prosent), skifte bordkledning (27 prosent), oppgradere eller skifte tak (19 prosent), grunnmursarbeid/drenering (17 prosent), bygge/ oppgradere utvendig bod (16 prosent) og isolering utvendig (11 prosent). Den landsrepresentative undersøkelsen ble gjennomført av YouGov på vegne av byggevarekjeden Byggmakker. 1000 personer er intervjuet gjennom YuoGovs webpanel.

BYGG & HANDEL 9

BRANSJENYTT

PÅ OFFENSIVEN: Styreleder Thomas Beck i Carlsen Fritzøe jobber for å ekspandere videre. (Foto: Carlsen Fritzøe)

Sikter mot to milliarder Med omsetningen hos Carlsen Fritzøe Akershus AS, som CF handel AS eier 65 prosent av, passerte omsetningen 1,5 milliarder NOK i 2015. Driftsresultatet endte på rundt 80 millioner NOK. Styreleder Thomas Beck viser til både organisk vekst og etableringen av de nye avdelingene som årsakene bak veksten, ifølge Vestviken24.no. I 2014 var Carlsen Fritzøe den niende største byggevarekjeden i landet målt etter omsetning. Beck har tanker om hvorfor de har lykkes i konkurransen mot de mange byggevarekjedene: – Vi gikk ut av Byggmakker og startet for oss selv for å ha kontroll på alle prosesser, med alt fra innkjøp til utvikling av ansatte. Vi dyrker de daglige lederne, som får drive sin forretning som om det var deres egen. Det er viktig at de får ta beslutningene. Nå teller Carlsen Fritzøe 19 varehus. I 2015 ble det åpnet varehus på Rjukan og Jessheim, i tillegg til et oppkjøp i Mandal. I februar i år var det Bø i Telemark sin tur. Salget fordeler seg med 70 prosent fra proff-markedet og 30 prosent fra det private. Planen er å vokse med flere varehus. – Vi har en klar strategi i bunn, og jobber for å ekspandere videre. Men veien blir til mens man går. Vi er mest interessert i å kjøpe opp. Det tar tid å etablere fra bunnen av, selv om vi har gjort det også, sier Beck. Men de har et klart neste økonomisk mål: To milliarder kroner i omsetning, ifølge Vestviken24.no.

10 BYGG BYGG & & HANDEL HANDEL 10

Byggmakker med tidenes roadshow PÅ VEIEN: Storkundeansvarlig Per Anders Ruud i Byggmakker (t.v.) pleier markedet Norge rundt frem mot sommerferien. Her sammen med proffkunde Frode Tofastrud hos BM Skattum Oslo (Foto: Byggmakker)

Frem til 21. juni skal Byggmakker reise rundt i landet med roadshowet «På hjul med proffen». Roadshowet kjøres sammen med 11 sentrale leverandører og besøker 26 steder over hele landet. Det startet i Stavanger og avsluttes i Kirkenes. – Målsettingen er å overføre etterspurt kunnskap og kompetanse til 1500 lokale håndverkere. En semitrailer med to containere vil frakte roadshowet fra sted til sted. Der vil proffkundene få høre siste nytt om produkter og lønnsomme tjenester fra noen av våre største leverandører, sier storkundeansvarlig Per Anders Ruud i Byggmakker. Byggmakker vil også presentere BM Portalen. Her kan håndverkere enkelt bestille varer 24/7 og ha full oversikt over alle ordrer. – Med BM Portalen kan håndverkere blant annet beregne volumet på byggevarer

fordi tjenesten er integrert med ulike leverandørers kalkuleringsverktøy. Du har også tilgang til lover og regler, og registrerer parallelt i ByggDok, sier Ruud.

Energiportal Byggmakker har gjennom flere år drevet opplæring av håndverkere i energieffektivisering. Mange av både de ansatte og proffkundene er godkjente energirådgivere av Enova. – I forbindelse med roadshowet presenterer vi det samarbeidet som er inngått med Entelligens, som har laget en egen energiportal for våre proffkunder. På byggmakker.energiportalen.no kan lokale håndverkere i utvalgte kommuner få laget en gratis, objektiv energianalyse av boliger - og på den måten selv bidra til økt oppdragsmengde. Vi merker større interesse blant norske boligeiere når det gjelder energieffektivisering. Derfor har det vært viktig for oss å lage en tjeneste for proffkundene som bidrar til at norske boligeiere lettere kan ta de gode valgene, sier Ruud.

Byggevarekjeden Neumann Bygg samlet ansatte og leverandører til kjedens internmesse på Gardermoen. Under festmiddagen var det tid for årets ærefulle utdelinger. Neumann Byggs administrerende direktør, Geir Thomas Fossum, delte ut prisen for Årets Varehus med følgende begrunnelse:

Tromsø til topps i Neumann Bygg HELT TIL TOPPS: Årets Varehus ble Neumann Tromsø, og det var en fornøyd gjeng som entret scenen og mottok utmerkelsen. Regionsdirektør Nils Harald Thorbjørnsen ytterst til høyre. (Foto: Neumann Bygg)

«Årets Varehus har hatt en imponerende reise fra å være gjennomsnittlig til å bli en stjerne. Laget på dette varehuset har hatt en god positiv utvikling, kommet med nye salgsinitiativer og gjort en rekke grep for å bli mer driftseffektive. Sterk verdiskapning gjennom finansåret 2015 og god kontroll på kostnader bidro til solid resultatutvikling fra 2014 til 2015».

Vil ha handelen på banen Byggevarehandelen må følge særnorsk regelverk ved innkjøp av produkter med isolerglass.

VERVEKAMPANJE: Administrerende direktør Sverre Valde i Ruteretur vil ha flere byggevarehandler med i returordningen av isolerglassruter.

I forbindelse med en vervekampanje som Ruteretur AS nå kjører i samarbeid med Miljødirektoratet, er det avdekket mange byggevarekjeder og forhandlere som ikke kjenner til sine lovpålagte forpliktelser, som kjøpere av isolerglass. I henhold til avfallsforskriftens kapittel 14 er alle som produserer og importerer vinduer og andre produkter med isolerglass til Norge, pliktig å være deltakere i et godkjent returselskap for PCB-ruter. Samtidig må alle som kjøper mer enn 200 isolerglass årlig, etterspørre og kunne dokumentere at leverandørene deres er deltakere i et godkjent returselskap. - Ikke alle kjedene importerer vinduer i egen regi, men alle er i henhold til avfallsforskriften kjøpere, og må derfor forsikre seg om at leverandørene deres er deltaker i godkjent returordning for PCB-holdige isolerglassruter, sier daglig

og importører kan delta for å ivareta sine lovpålagte forpliktelser i henhold til avfallsforskriftens kap.14.

leder Sverre Valde i Ruteretur AS. Eneste godkjente retursystem Det er viktig at kjedene følger opp dette lovpålagte kravet. Det vil si at de setter deltakelse i godkjent retursystem som et kvalifikasjonskrav for å være leverandør av vinduer, dører, porter eller andre produkter som inneholder isolerglass.

Ruteretur AS er et non-profitt selskap som er bransjens eget godkjente retursystem. Virke er en av de fem eierne av selskapet. Retursystemet er landsomfattende med mer enn 350 mottaksplasser for levering av kasserte PCB-vinduer. Retursystemet finansieres gjennom et miljøvederlag som betales av våre deltakere. Ruteretur forventer at alle som importerer isolerglass og/eller isolerglassprodukter vil følge norsk regelverk og inngå avtale som deltaker. Man melder seg enkelt inn i Ruteretur ved å ta kontakt med Ruteretur via telefon, e-post eller ved å gå inn på www. ruteretur.no

Ruteretur AS er i dag det eneste godkjente retursystemet hvor produsenter

BYGG & HANDEL 11

MODERNE BYGGEVAREHANDEL

Har en plan for videre vekst Optimera troner helt på toppen av bransjestatistikken for andre år på rad. Klare strategiske valg får æren for veksten.

HOLDER SEG PÅ TOPPEN: Administrerende direktør Asbjørn Vennebo i Optimera tror på vekst også i 2016. (Foto: Morten Efraimsen Andersen, Optimera )

Mer prefabrikering Optimera kjøpte nylig Mjøstre, og vi lurer på om Optimera har som mål å eie mer av den totale verdikjeden?

MORTEN KRISTIANSEN

Optimera økte omsetningen med over ni prosent i 2015, til 7,82 milliarder kroner. Bygg & Handel tok en kopp kaffe med administrerende direktør Asbjørn Vennebo.

– Vi tenker over hva slags rolle vi skal ha i kundens verdikjede. Hva kan vi gjøre bedre enn kunden? Hvis vi ikke kan gjøre det bedre, lar vi være, fastslår Vennebo. Oppkjøpet av Mjøstre er en del av PreFabkonseptet til Optimera. Vennebo forteller at det for seks, syv år siden ble tatt en beslutning om å satse på prefabrikkerte elementer fordi det stadig blir mer krevende å drive plassbygging: Nye tekniske forskrifter og et stadig våtere klima, øker risikoen for feil - en risiko som reduseres med økende grad av prefabrikkering.

– Hva er nøkkelen til suksess? – Om vi er så suksessfulle får andre vurdere. Vi ser stort forbedringspotensial for egen virksomhet, og det er det vi har fokus på. Men med ni prosent organisk vekst, vokser vi mer enn markedet. Vi tar markedsandeler, fastslår Vennebo.

Spesialisering er nøkkelen Fremgangen kan spores tilbake til tidligere fortidens strategiske valg. – Vi tok noen valg for noen år tilbake hvor hovedfokus skulle være på B2B, som igjen kan deles i mange segmenter. Også det vi gjør innen forbrukermarkedet skjer på proffenes premisser. I privatmarkedet har vi over 10 prosent vekst, så der har vi lykkes, sier Vennebo. Han forteller at spesialisering er nøkkelen: Bygge konsepter og tjenester, og ikke bare pushe produkter til lavest pris. – Dessuten, jo eldre man blir, innser man viktigheten av å ha dyktige folk; rett medarbeider med riktig kompetanse. Vi henter helst ikke folk fra konkurrenter, det er policyen - for det bygger ikke kultur. Vi rekrutterer folk med spesialkompetanse så får de lære seg bransjen etter hvert. Vi har de siste årene også rekruttert yngre medarbeidere som vi får glede av nå, sier Vennebo.

12 BYGG & HANDEL

FAKTA Optimera har ca. 1900 ansatte, og omsatte for 7,82 milliarder kroner i 2015. Omsetningen for egeneiet virksomhet havnet på ca. 6,8 milliarder kroner i 2015 og et driftsresultat på 305 millioner kroner. Optimera eies av franske SaintGobain og ledes av Asbjørn Vennebo Optimera består av byggevarekjedene Montér og Byggi i tillegg til ulike proffkonsepter i Optimeraregi. I Montér eier Optimera 66 av 86 varehus. I Byggi-kjeden er det 46 medlemmer. Ifølge Asbjørn Vennebo skal kjeden skal vokse til 55 medlemmer i år, og det skal i tillegg komme tre nye Montér-varehus.

– Mjøstre passer inn i denne strategien. Vi har i tillegg to andre PreFab-anlegg, pluss en partner i Litauen. På sikt kommer vi til å ha et par til i Norge. Vi er den som har tatt prefab-konseptet lengst og gjort det mest systematisk. Dette er ikke noe man bygger opp i løpet av et par år, fastslår Vennebo.

Kun én kjøkkenpartner I tillegg til PreFab omfatter Optimeras spesialiseringsstrategi også områdene Verktøy og festemidler, Kjøkken, garderobe og bad (KGB), samt Dør og vindu. – Innen verktøy og festemidler konkurrerer vi mot Motek, Würt og til dels Tools. Vi har kundene allerede og hvorfor skal de kjøpe disse produktene hos andre spesialister når vi er like gode? Vi har over 400 containere ute på byggeplass, og over tretti personer med servicebiler som selger ute. På KGB har Optimera satset på danske Aubo som leverandør. Vennebo forteller

PÅ VEIEN: Optimera har over 30 servicebiler på veien som hjelper de utførende med festemidler og verktøy. (Foto: Optimera)

at tradisjonell byggevarehandel vanligvis samarbeider med flere ulike merker.

i utlandet: Optimera-vinduet med full dokumentasjon.

– Men skal man få ordentlig effekt må du ha én partner. Vi har nå 12 regionale kjøkkensentre. Vi hadde 24, men har skrelt vekk halvparten. Man må ha et fagmiljø i hvert senter, det nytter ikke bare med en person, sier Vennebo.

– Kundene skal ikke måtte bry seg om det er prefabrikkert, egenproduserte eller hvor produktene kommer fra. Kunden skal ha kvalitet og dokumentasjon, og det skal vi sørge for.

I dette segmentet jobber Optimera primært i proffmarkedet og konkurrerer med blant annet Sigdal og HTH. – Kommer vi inn i et prosjekt der vi kan levere 20-30 kjøkken, blir det volum. Vi må ha volum for at det skal være lønnsomt, fastslår Vennebo.

Vennebo fastslår at det innenfor alle de strategiske områdene er viktig med egne fagmiljøer. Det er ulike kompetansekrav og folk på kjøkkensalg versus prefab eller verktøy og festemidler. – Vi må ta høyde for at vi skal ha kritisk masse for å få et miljø, ellers er det ikke så interessant å jobbe der.

Viktig med fagmiljøer

Er logistikkpartner

Det siste strategiske området er dør og vindu. Melodien er den samme der. Optimera hadde 20 leverandører, men har redusert antallet til halvparten.

Optimera har investert tungt i egen logistikk og har nå ni logistikksentre og et sentralt transportlager. Vennebo forteller at selskapet i 2015 økte volumet på egen logistikk med 10 prosent, mens timeforbruket ble redusert med fem prosent.

– Vindusprodusentene rapporterte om nullvekst i fjor. Vi vokste med 13 prosent, sier Vennebo. Optimera produserer også egne vinduer

Antall kranbiler er redusert fra 105 til 75, og det er et mål å redusere bruken av tunge biler på vei, for å være mer

energieffektive. – Vi er en logistikkpartner for de store entreprenørene. Det er ikke mange som tenker logistikk som oss, og dette har det tatt mange år å bygge opp, sier han.

Varierte utsikter Vennebo fastslår at fjoråret var godt for Optimera, og han tror 2016 også blir et godt år for selskapet. – Vi har den samme veksttakten inn i de to første månedene. For markedet totalt sett tror jeg ikke på særlig vekst i år, kanskje mellom 2-3 prosent. Det vil være store regionale skiller. Det var en tilbakegang i Rogaland i fjor, og jeg tror det kan bli tøft for Agder. Kysten oppover vil påvirkes i varierende grad, sier han. På den andre siden tror Vennebo på et sterkt marked i sentrale byområder. Spesielt i Oslo-området, men også i Trondheim og Bergen. – Og steder der det er mye hytter i fjellet, som for eksempel i Hallingdal, går bra.

BYGG & HANDEL 13

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

Mange muligheter for norske trevareprodukter Tradisjonelle trevareprodukter konkurrerer hardt med importerte produkter, og prispresset er stort innen vinduer og dører. Men norske trevareprodusenter kunne likevel legge et godt 2015 bak seg. MORTEN KRISTIANSEN

Norsk Trevare organiserer over 300 bedrifter innen trevareproduksjon av trapper, bad, kjøkken, vindu, dør og garderobe. Direktør Ivar Horsberg Hansen er optimistisk på vegne av bransjen til tross for at importen øker og eksporten faller. – Vi har et bra marked i Norge. Tall for 2015 tyder på at det var et godt år for norske produsenter. Generelt er bruk av tre i vinden, og med det grønne skiftet har vi tro på at det er et materiale som vil være attraktivt i lang tid, sier Hansen. Han legger til at utfordringene for bransjen han representerer er forholdet mellom import og eksport, og at bransjen sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. – Eksporten har dalt betydelig og er nesten fraværende. Samtidig har importen økt. Den trenden vil på sikt være en utfordring. Og vi skulle gjerne tatt inn flere lærlinger: Det er flere plasser enn lærlinger i vår bransje, forteller Hansen.

Et marked for skreddersøm Norsk trevare ser mange muligheter på medlemmenes vegne, for som Hansen sier: Mange av dem lever av å selge produkter man ikke får kjøpt i handelen. Det er mye

14 BYGG & HANDEL

skreddersøm og innredninger. Litt til privatmarkedet, men mest til kontorer til det offentlige og næringsbygg generelt.

er standarden, og trekker frem vinduer med trelags-glass versus tolags-glass som eksempel.

– Mange er flinke til å ta utfordringer og lager ting de ikke har laget før, med basis i god kunnskap. Det er definitivt et marked

– Det er en liten prisforskjell, men trelagsglass har en helt annen komfort og energimessig fordel. Andelen trelags-glass som selges er veldig lav, og det omsettes mye tolags-glass til lav pris. Man må fortelle kunden forskjellen og sette opp et regnestykke. Pris er ofte veldig styrende på enkelte områder, fastslår Hansen.

for produkter du ikke kan kjøpe på IKEA og Maxbo, fastslår han. Det finnes ikke tall på hvor mye av produksjonen til medlemmene av Norsk Trevare som selges via byggevarehandelen, det varierer fra segment til segment. Vi tok en runde med Ivar Horsberg Hansen om situasjonen og samarbeidet innenfor segmentene.

Lei av billig-fokus Noen vindusprodusenter har merkevarenavn som klinger, men Hansen forteller at det ikke er så mange som har klart å skille seg ut på det. – Jeg synes det er litt synd at handelen bruker vinduer som lokkemiddel inn til sine butikker, med store rabatter hele året. Hvis man bare kommuniserer billig, billig på produkter som er av god kvalitet, norske produkter for norske forhold, da blir det en mismatch. Vinduer er det produktet med høyest rabatter i handelen. Det er byggevarehandelens svar på bleieavtalen hos Kiwi, fastslår Hansen.

I vindusmarkedet er det en kamp mellom PVC-vinduer og tradisjonelle vinduer med treramme og eventuell aluminiumskledning. – Miljømessig er det ingen tvil om at

FAKTA

Norsk Trevares formål er å styrke bransjen og fremme medlemmenes felles interesser.

Han forteller at det er stor produktutvikling innen vindusproduksjon fra en del produsenter med for eksempel tilvalg på glass, soldemping, støydemping og selvvaskende vinduer.

Grunnlaget for bransjeforeningen ble dannet allerede i 1940. Norsk Trevare er i dag tilsluttet Byggenæringens Landsforening - BNL som forhandler og administrerer tariffavtalen for bransjen. Norsk Trevare har 11 aktive lokalforeninger.

– Da er det ikke snakk om billigst mulig, men hva kunden får som skal holde tretti år fremover. Da må man selge opp verdien av produktet!

Norsk Trevare har 306 medlemsbedrifter innen vindu, dør, kjøkken, bad, garderobe, innredning og trapper.

Han legger til at han ikke tror oppsalg

vinduer med treramme har et fortrinn. For å holde vedlikeholdsintervallet nede har vi aluminiumskledte vinduer som ikke koster mye mer. PVC-vinduer blir fremstilt som vedlikeholdsfrie, men det er store kvalitetsforskjeller på PVC-vinduer. PVC har også hatt et dårlig rykte med bruk av tungmetaller som er vanskelige å gjenvinne, selv om det har vært en utvikling der, sier Hansen. Han legger til at i Danmark har PVCvinduer, etter en vekstperiode, begynt å gå tilbake i markedet - og at gode PVCprodukter ikke er mye billigere enn tradisjonelle vinduer med treramme.

Slår et slag for kvalitet Pris er ofte styrende også innenfor dører. Hansen påpeker at en kunde godt kan kjøpe et dørblad til 300 kroner, men koster på seg en rustfri dørvrider til 1000 kroner fordi den er fin. – Det er ingen norske igjen som produserer billigdører, det er import. Vi har en liten en på Toten, Kloppen Trevare, som lager flotte innerdører og gjør det bra. Scanflex også - med god omsetning gjennom kjedene. De lager gode produkter, men de koster mer enn de som ligger i store stabler, sier Hansen. Han noterer at det innen dører ofte er design kunden faller for. – Der har det vært en utvikling fra furu fyllingsdør til dører med et helt annet uttrykk - selv om fyllingsdører er på vei tilbake igjen, men da behandlede. Trender innen farger og design er med på å gi strømninger i markedet, sier Hansen. For ytterdører står de norske produsentene for kvalitet. Hansen forteller at Gilje Door prøvde seg på billigdører, men fant ut at det var vanskelig å tjene penger på det, og har distansert seg fra det markedet. – På ytterdørmarkedet kan man på grunn av prisfokus risikere å kjøpe en dør som ikke tåler å stå ute, ifølge FDVdokumentasjonen. Der har handelen nær sagt bidratt til å forsøple markedet, for når en ytterdør ikke tåler å stå vær og vind…

►

ER OPTIMIST: Direktør Ivar Horsberg Hansen i Norsk Trevare mener trevareprodusentene har mange muligheter med sine produkter og kompetanse. (Foto: Morten Kristiansen)

BYGG & HANDEL 15

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

FAKTA

IMPORT/EKSPORT (februar 2016)

• Totalt har importen av trevarer økt med 13 prosent hittil i år. I løpet av årets to første måneder ble det importert trevarer til Norge for nesten 616 millioner kroner. • I samme periode ble det eksportert trevarer for 36 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 23 prosent. • Importen av PVC vinduer har økt med 30 prosent fra samme periode i fjor, og beløp seg til 36,6 millioner ved utgangen av februar.

TROR PÅ TRE: Ivar Horsberg Hansen er glad for det grønne skiftet og mener det vil styrke norsk trevareindustri fremover.

Det er også noen som markedsfører det de kaller ekstremdører hvis den skal tåler regn, forteller Hansen.

de vil øke enda mer er jeg usikker på, men de vil nok beholde den andelen de har.

Trapper er kompliserte produkter Domineres av IKEA På kjøkkenmarkedet har det vært en enorm bransjeglidning med IKEA i førersetet. – Det er et interessant marked. Her er det mer merkevarenavn og aktører som selger på det, kontra det man har i vindus- og dørmarkedet. En god del av de store aktørene har samme eier i ryggen. Svenske Nobia kontrollerer HTH, Sigdal, Marbodal og Norema. – Det er flott at Sigdal klarer å opprettholde produksjon i Norge og drive lønnsomt. Stray er en annen aktør med som med egne butikker gjør det bra. Hansen trekker frem nisjepregede aktører som Hamran i Vest-Agder. – De beveger seg i det øvre segmentet prismessig med skreddersøm. Det er fagfolk som lager kjøkken etter kundenes ønsker. Men langt under 50 prosent av markedet dekkes av norske produsenter. IKEA alene har vel rundt 50 prosent. Om

16 BYGG & HANDEL

Trappemarkedet er i stor grad skreddersøm, og Hansen påpeker at det er et stort potensial innen ROT-markedet. – Mange produsenter har vært flinke til å fortelle at det går an å bytte ut en trapp, også gamle trapper. Utskiftning er et marked med muligheter. Hansen påpeker at trapp ikke har vært noe produkt for handelen, i alle fall ikke på uskiftningsmarkedet. – Trapper må i stor grad skreddersys, i alle fall når man snakker om utskiftning på grunn av ulike takhøyder etc. Det finnes ingen gode byggesett. Vi har sett noe med stålprofiler, og skal ikke se bort fra at det kommer, men trapper er ofte kompliserte produkter, fastslår Hansen. Han forteller at trappeprodusentene har klart å løfte seg på produktutvikling - fra furu til mer påkostede variasjoner med for eksempel stålspiler og eik. – Mye selges via byggefirma og entreprenører. Vi ser også at mange steder ønsker

• Vindussalget skjøt fart i februar etter en svært rolig start på året. Akkumulert, ligger salget 6 prosent bak fjoråret. • Importen av KGB (kjøkken, garderobe, bad) har økt med 13 prosent, og ligger nå på 270 millioner kroner.

ikke byggmester å montere trappa, de vil ha den ferdig montert.

Import og skreddersøm Bad og garderobe er et marked for spesialinnredning, men også stor grad av import. Hansen trekker frem Linn Bad som en representant blant trevareprodusentene som gjør det bra. – De selger via rørleggerkjedene. Det er en del aktører som driver både med kjøkken, bad og garderobe - som for eksempel Sigdal. Innen garderobesegmentet er det import og skreddersøm. Vi har ingen medlemmer som kun driver med garderobe, men de som driver med spesialinnredninger lager også garderobeløsninger, sier Hansen.

Teknikk, kunnskap og engasjement gir kvalitet SÖDRA er Skandinavias ledende produsent og distributør av interiør- og byggtre, med 15 fabrikker i Norden og 4 lagersteder og produksjonsenheter i Norge. Gjennom mer enn 100 år har vi arbeidet med tre – og i alle disse årene har vi utviklet markedstilpassede løsninger og produkter basert på vår kunnskap om naturens egen råvare. Selv om vi markedsfører Nordens største standardsortiment på tre- og trebaserte produkter, har vi også mulighet til å skreddersy spesialløsninger til det enkelte prosjekt.

Våre skandinaviske fabrikker er ledende innenfor produksjon, kvalitet og leveringssikkerhet. Alle våre aktiviteter har som mål å oppfylle våre kunders behov for høykvalitets treprodukter og yte god service, fokus og stort engasjement. Vårt helhetskonsept skaper stor fleksibilitet, produktbredde, service og effektiv logistikk for våre kunder innenfor byggebransjen.

www.sodra.com

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

SKAL VOKSE MER: Kategorisjef Fredrik Tønnesen i Elkjøp Nordic vil ta nummer to-posisjonen, og beholde den. (Foto: Elkjøp)

Selger 10 000 EPOQ-kjøkken i året Elkjøp og Lefdal har for alvor begynt å spise seg inn på kjøkkenmarkedet. Ambisjonene for ytterligere vekst er klare. MORTEN KRISTIANSEN

Salgstallet tilsvarer en markedsandel på ca. 10 prosent i det norske markedet. Kategorisjef Fredrik Tønnesen i Elkjøp Nordic har klare ambisjoner for veien videre. – Vi har ikke tenkt å stoppe her. Vår ambisjon for Norge er å bli nummer to på markedet, bak IKEA. Kommer vi opp mot 20-22 prosent markedsandel er vi der. Å bli værende som nummer to er målsettingen vår, fastslår han.

18 BYGG & HANDEL

Fantastisk reise

Flere aha-opplevelser

Elkjøps inntreden på kjøkkenmarkedet har vært et eventyr for selskapet. Svenske EPOQ startet opp i Gøteborg i 2004, og fikk Elkjøp inn på eiersiden. I 2011 tok Elkjøp fullt eierskap i selskapet. Gründeren bak EPOQ hadde erfaring fra IKEA og selskapet solgte kjøkken primært via telefon.

– Fordelen vår er at vi har så mange butikker - både egeneide og franchise - som er plassert der IKEA ikke er. Vi har flotte eksempler på butikker som selger utrolig bra i forhold til nedslagsområdet: Steder som Namsos, Sortland og Steinkjer selger masse kjøkken i forhold til størrelsen på nedslagsområdet, forteller Tønnesen.

– Den ordentlige starten var i 2012/2013, og det har vært en fantastisk reise. En tosifret markedsandel…, ingen hadde trodd det for to år siden, sier Tønnesen. Bakgrunnen for selskapets inntreden i kjøkkenmarkedet var at Elkjøp så integrerte hvitevarer ble solgt av kjøkkenleverandørene i stadig større grad. Det var et marked man ikke ville gi slipp på. I 2012/13 rullet selskapet ut EPOQkonseptet med egne kjøkkenselgere.

Men det har ikke bare vært en dans på roser. Ifølge Tønnesen er det største problemet at Elkjøp har vokst for fort og solgt for mye på kort tid. – Det er et luksusproblem, ja - men det må adresseres, påpeker han. Den største aha-opplevelsen for den tradisjonelle elektronikkforhandleren var at man ikke kunne bruke samme salgsog kompensasjonsstrategi som ved salg av

IKEA er kongen på haugen for eksempel hvitevarer. – Vi kan ikke si til en kunde at «den fronten er vi tom for, her har du et alternativ», slik vi kan ved salg av en vaskemaskin. Det vil si tilby en annen modell og gi litt avslag. Dessuten er logistikk en utfordring. Her snakker vi om 150 til 200 deler i en leveranse, og det er mye i forhold til det vi har vært vant til, forteller Tønnesen.

Har hørt fra byggevarehandelen Kampanjedrevet salg har også skapt logistiske utfordringer. Sammenfallende kampanjer hos Lefdal og Elkjøp på tvers av de nordiske landene, har skapt problemer i produksjonsleddet. Elkjøp tilbyr skreddersøm på benkeplater, og selges det for mye gir det forsinkelse ut til kundene. Nå har man valgt å splitte kampanjer på Elkjøp og Lefdal og ikke kjøre like kampanjer på tvers i Norden. Hovedkonkurrenten til EPOQ er kjøkken fra IKEA. Tønnesen fastslår at der Elkjøp har produkter som er sammenlignbare, skal prisen være lik eller lavere. – Men vi har mange konkurrenter: Sigdal, HTH, Norema, Kvik. Expert er også på vei inn i dette markedet med noen butikker som samarbeider med Norema. Det er bare positivt. Men vi ser at det er segmentet flatpakket kjøkken som har vokst mest. Det er mange som ønsker å montere selv. Det varierer litt, men mellom 50 og 70 prosent monterer selv eller via en bekjent, sier Tønnesen. – Skal dere kun selge Epoc-kjøkken via egne butikker? – Det er ikke hugget i stein, men det er planen per dags dato. Vi har fått henvendelser fra byggevarebransjen, men har valgt å ikke gjøre noe med det. Vi skal sørge for våre kunder før vi leverer til andre, men på sikt kan det absolutt være en mulighet, sier Tønnesen. Han tror kjøkkenmarkedet muligens vil oppleve noe lavere vekst fremover på grunn av den økonomiske situasjonen, men markedet vil ikke falle. – Folk flytter mer og det gir mer kjøkkensalg. Det blir nok ikke tosifret vekst i år, men to, tre prosent tror jeg på. Men hittil har vi ikke merket noen som helst brems. Vi går for minimum 30 prosent vekst i Norge neste år, fastslår Tønnesen.

Det norske kjøkkenmarkedet domineres av den svenske flatpakkegiganten. Ifølge tall fra Norsk Trevare ble det i 20017 solgt syv prosent flere kjøkkenskap på det norske markedet enn året før. Omsetningsveksten økte med 11 prosent. Totalt kjøpte norske forbrukere litt over 1,5 millioner kjøkkenskap i fjor, og hvert skap kostet i gjennomsnitt 1 200 kroner. Til tross for sin beskjedne størrelse i antall utsalgssteder, sett i forhold til andre byggevareaktører, har IKEA hatt en eventyrlig suksess med sine relativt sett rimelige kjøkkenløsninger. IKEA har syv varehus, pluss IKEA service & pick-up point i Tromsø og Ålesund. Nettsidene til IKEA, som egentlig er en stor nettbutikk, må nok tilskrives en god del av æren for suksessen. - Hvor stor markedsandel har egentlig IKEA på det norske kjøkkenmarkedet? - Som hjertet i hjemmet er kjøkkenet en veldig viktig del av vår virksomhet, og som en av de eldste aktørene i markedet har IKEA befestet en ledende posisjon innen kjøkken. Vi er stolte over tilliten det norske folk gir vårt tilbud innen kjøkken, og av å ligge i tet av utviklingen innen et marked hvor konkurransen stadig øker. Av hensyn til konkurransen ønsker vi ikke å kommentere direkte når det

POPULÆR MARKEDSLEDER: IKEA-kjøkken er populært blant folk flest. Dette er IKEAs nyeste kjøkken, Torhamn. (Foto: IKEA)

gjelder salgstall eller markedsandeler, sier kommunikasjonsrådgiver Kristian Willanger. - Hvordan ser IKEA på konkurransen på det norske kjøkkenmarkedet? - Vi ser og merker at konkurransen i kjøkkenmarkedet har økt de siste årene. Nye aktører kommer til og sortimentet utvikles raskt. Vi ser på konkurranse i markedet som noe sunt, ikke minst fordi det skjerper oss som aktører og gir kunden et bredt utvalg og et fantastisk utgangspunkt når kjøkkenet skal fornyes. Måten vi møter konkurransen på ligger i å tilby et kjøkken med utallige kombinasjonsmuligheter slik at alle skal kunne finne, og ha råd til, sitt drømmekjøkken hos oss. - Hva har nettbutikken IKEA.com betydd for veksten i det norske markedet? - Lanseringen av nettbutikk handler først og fremst om tilgjengelighet. Det er viktig for oss å jobbe for å være tilstede og tilby våre løsninger der folk er. Å bygge varehus og etablere fysisk tilstedeværelse tar tid. Ved å kunne tilby netthandel og eksperthjelp over telefon og nett har vi kommet nærmere, og dermed blitt mer aktuelle for mange flere nordmenn i rekordfart.

BYGG & HANDEL 19

Sterk konkurranse i vindusmarkedet Alltid å ligge i forkant med nye produkter og være offensive i markedet, er NorDans plan for å holde posisjonen som markedsleder.

SER LYST PÅ FREMTIDEN: Markedsdirektør Johannes Rasmussen opplever kraftig vekst i etterspørselen etter vindusprodukter. (Foto: NorDan)

NorDan. Vi har et godt og nært samarbeid med mange aktører i handelen og målet er å forsterke dette forholdet, fastslår han.

Mange valgmuligheter MORTEN KRISTIANSEN

– Konkurransesituasjonen for de norske fabrikkene er betydelig forbedret som følge av en svekket krone. Det norske byggemarkedet holder seg fortsatt på et meget høyt aktivitetsnivå, men vi ser nå tydeligere regionale forskjeller fra Østlandet på topp til svakere tendenser i oljedistriktene. Men selv der er det fortsatt forbausende god fart, fastslår markedsdirektør Johannes Rasmussen i NorDan.

Stor prisfokus NorDan er markedsleder i et segment som flommer over av produsenter og produkter. – Konkurransen i markedet er meget stor. Jeg kan ramse opp flere titalls konkurrenter i markedet, påpeker Rasmussen. Han legger til at det er gledelig å registre at prosessen med større konsentrasjon og strukturendring ser ut til å skyte fart etter noen år på stedet hvil.

Nødvendig opplæring – Vi konstaterer at vi har en felles utfordring med byggevarehandelen for å få mindre fokus på pris. Det er et vanvittig prisfokus, spesielt i byggevarehandelen, og mange har for lite fokus på tilvalg og å selge opp, sier Rasmussen. Men det handler om å bygge kompetanse. Rasmussen påpeker at vindusproduktene er kompliserte, rent teknisk, og da må man ha kompetanse for å gjøre en god jobb. – Man må identifisere kundenes behov. Et

20 BYGG & HANDEL

hvert bygg er forskjellig når det gjelder for eksempel støy og solforhold. Vår største utfordring er å drive opplæring slik at kompetansen er og blir slik vi vil den skal være, sier han. Rasmussen forteller at NorDan tradisjonelt har blitt oppfattet som en produsent som leverer direkte mot utførende ledd. – Men faktum er at byggevarehandelen er det klart største kundesegmentet i

FAKTA NorDan konsernet er markedsleder på vinduer i det norske markedet. Selskapet kontrolleres av Rasmussen-familien, og hadde i 2015 en omsetning på ca. 1,5 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger på Moi i søndre Rogaland.

NorDan har tre fabrikker i Norge, tre i Sverige og tre i Polen og en i Litauen. Selskapet har omlag 1200 ansatte. Totalt selger NorDan ca. 600 000 vinduer i året, hvorav noe under halvparten av volumet går til det norske markedet.

NorDan blir nitti år i år, og Rasmussen sier at drivkraften for selskapet er produktutvikling. Utvalget er enormt og trenden går mot større format - mer glass og vindu og mer avanserte glassløsninger i forhold til selvvasking, støy, brann mv. Det er også en markant dreining i retning av vedlikeholdsfrie eller tilnærmet vedlikeholdsfrie produkter og robuste, energivennlige produkter. – Det er en voldsom range å velge mellom. Å velge riktig glass til bygg er en skikkelig utfordring. Nå jobber vi aktivt med nye produkter; blant annet smarte produktløsninger med Screens og Solar som gir ytterligere oppsalgsmuligheter. – Hvordan opplever dere konkurransen fra PVC-produkter? – Det er mange aktører med PVCprodukter, og konkurransen har blitt større selv om ting er i ferd med å stabilisere seg. Det er mange interessante egenskaper i PVC, men produktene utgjør en liten del av markedet, mellom 10 - 15 prosent, sier Rasmussen. Han legger til at NorDan selv jobber med PVC-produkter i samarbeid med Venta Windows. – Hva er de største utfordringene for dere fremover? – Vår utfordring er å få nye og spennende ting ut i markedet, så vi ser veldig lyst på fremtiden. Vi er i kraftig vekst, investerer i ny teknologi og kobler nå tradisjonelle dørog vindusprodukter med smart-teknologi med app-styring, sier Rasmussen.

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt. Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

Følger forskriftene til punkt og prikke Nor-Trapp opplever økt etterspørsel fra byggevarehandelen og tror på en større andel i fremtiden.

HVITT ER IN: Salgs og markedsansvarlig Stian Emberland i Nor-Trapp forteller at trenden er hvite trapper, mens trinnene skal være i hardtre. (Foto: Nor-Trapp)

MORTEN KRISTIANSEN

Nor-Trapp er den nest største enkeltstående aktøren i Norge. Trappeprodusenten på Rakkestad opplever markedet som veldig stabilt. Bedriften selger mellom 1200 og 1300 trapper i året, og volumet ligger i hovedsak på salg til nybygg.

– Vil vi se et større innslag av byggevarehandelen fremover? – Jeg vil anta at byggevarehandelen vil ta en større del av dette markedet, men det er ikke ønskelig fra produsentene å få trapper inn på samme mal som for eksempel kjøkken, fastslår Emberland.

– Vi er til stede i ROT-markedet også, men det kommer på toppen av alt annet. Utskifting av trapp skjer som regel i forbindelse med et eierskifte. Jo større omsetning av brukte boliger, desto større aktivitet i ROT-markedet, sier salgsog markedsansvarlig Stian Emberland.

Årsaken er prispress og økt konkurranse, men også graden av kompetanse.

Skal være hvit Han forteller at det er en kostbar affære å bytte ut en trapp, og at det er mye større tradisjon for å bytte kjøkken enn å bytte trapp. For folk flest har trapp en funksjonell verdi, mens et kjøkken i tillegg har en sosial komponent - og dermed en større betydning for de fleste. Trendene for trapper er i hovedsak at den skal være hvitmalt og at kundene ønsker hardtre i trinn. – Når det gjelder stilarter ser vi ingen klar tendens. Vi leverer også trapper med metalldetaljer, men ser ingen tendens til at det etterspørres mer enn tre, sier Emberland.

Større andel i handelen Han forteller at selskapet opplever en økning i etterspørselen fra byggevarehandelen, selv om det er veldig lokalt forankret i prosjekter der byggevarehandelen er inne i et prosjekt og legger trappa inn som en del av totalleveransen. Men det er fremdeles entreprenørmarkedet som er hovedkanalen.

22 BYGG & HANDEL

FAKTA Nor-Trapp ble etablert i 1946 og er den rendyrkede trappeprodusenten med lengst tradisjoner i Norge. Helt fra oppstarten har familiebedriftens visjon vært industriell utvikling av trappeproduksjon, gjennom innovasjon og langsiktig vekst. I 1970 flyttet bedriften til Rakkestad, hvor fabrikken har lokaler på fem tusen kvadratmeter, moderne maskinpark og dyktige faghåndverkere. For å være nær markedet har Nor-Trapp fagrepresentanter i åtte områder i Norge. Nor-Trapp har ca. 35 ansatte, hvorav majoriteten har vært ansatt i selskapet i over 20 år. Selskapet omsatte for ca. 38 millioner kroner i 2014.

– Vi har en historie og vane med å selge direkte til byggmester, og da er det automatisk det man ønsker å fortsette med. Problemet per i dag er at hvis byggevarehusene skal begynne å selge trapper, må salgskompetansen flyttes fra produsent til byggevarehus - og det er en utfordring.

Noen kutter hjørner Av utfordringer fremover ser Emberland mangel på kvalifisert arbeidskraft som en av de største. En annen utfordring er konkurranse på ulike vilkår. – Det er noen aktører i markedet som ikke forholder seg til gjeldende regelverk som Tek 10. Vi opplever at vi som en seriøs produsent, som følger regelverket, oppfattes som litt vanskelig og firkantet, sier han. Lemfeldig omgang med forskriftene kan medføre at produktprisen blir lavere. – Da konkurrerer vi på ulike vilkår. Vi står fast på at vi skal følge Tek 10, og taper nok noen salg i løpet av året som en følge av det, fastslår Emberland.

Er trofast mot rørleggerkjedene Norges største produsent av baderomsmøbler har holdt byggevarehandelen på armlengdes avstand. Og det skal Linn Bad fortsette med.

BESTSELGER: Ingrid-modellen har i flere år vært den mestselgende produktlinjen fra Norges største produsent av baderomsmøbler. (Foto: Linn Bad)

MORTEN KRISTIANSEN

– Det har vært et lite eventyr, spesielt de ti siste årene da skuffemøblene kom inn på markedet. Skuffemodellen Ingrid har vært vår bestselger i mange år. Den har truffet både på design og pris, fastslår administrerende direktør Ragnhild Å. Larsen i Linn Bad.

Utfordrende å være størst Hun forteller at Linn Bad opplever markedet som bra. Selskapet har tatt markedsandeler de siste årene og er i dag Norges største leverandør av baderomsmøbler. – Men det er en utfordring å være ledende. Vi blir kopiert på design og markedsmateriell, men målet vårt er ikke nødvendigvis å bli størst mulig. Vi skal levere best mulig produkter til faghandelen, fastslår Larsen. Det er ikke mange norske produsenter av baderomsmøbler igjen. Foss Bad er den største konkurrenten, mens en annen - Temabad - måtte legge inn årene og forsvant. – Det er synd for vi ønsker heller å konkurrere mot norske leverandører enn mot importprodukter som det stadig kommer mer av, sier Larsen.

Norsk = trygghet Importerte baderomsmøbler er en konkurrent. Blant dem IKEA. Larsen påpeker at Linn Bad i dette konkurransebildet må ha fokus på effektiv og rasjonell produksjon for å kunne konkurrere med importen. – Dessuten er kvalitet og norskprodusert

et viktig budskap til kundene i Norge. Det er en type trygghet som kundene vil ha. Trendene innen baderomsmøbler går mot natur og lyse tresorter: Den skandinaviske stilen. – Det har vært mye høyglans på frontene, men nå er faktisk furu på vei tilbake. Dansk design står veldig sterkt i markedet, og det er representativt for det norske markedet også. Og så er funksjonalitet veldig viktig. Alt handler m å spare tid i dagens samfunn, så funksjonelle produkter er en trend, forteller Larsen.

Er lojal mot VVS-bransjen Linn Bad selger sine produkter gjennom rørlegger-kjedene. Larsen forteller at de har valgt denne kanalen fordi de skal være lojale overfor faghandelen og der de har den nødvendige kompetansen. – Det skal gi trygghet ovenfor kundene, fastslår hun. – Får dere henvendelser fra byggevarehandelen? – Ja, det gjør vi. Vi har hatt mange muligheter, men jeg tror at en av grunnene til at vi er prioritert hos rørlegger-kjedene er at vi fra vår side har prioritert dem. Larsen forteller at et samarbeid med byggevarehandlene sikkert ville økt volumet, men at det ikke er det viktigste.

– Det er ikke størst mulig omsetning som er hovedfokus. Det viktigste er at vi skal levere best mulig produkter, og at disse blir levert med faglig kompetanse via VVS-bransjen.

FAKTA

Linn Bad er Norges største produsent av baderomsmøbler og vaskerommøbler. Bedriften hadde 40 års jubileum i fjor, og er privateid. Selskapet har 30 ansatte og holder til i Vik i Sogn. Linn Bad selger ca. 12 000 bad i året. I 2014 omsatte selskapet for ca. 116 millioner kroner. Det hele startet med et overskap som grunnleggerne kjørte rundt og solgte inn til butikkene. Alle baderomsmøblene blir levert ferdig sammensatt. Det er kun sluttmontering på baderommet som gjenstår.

BYGG & HANDEL 23

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

Skreddersøm med vekt på møbelinnredning Langlo leverer mellom 50 og 60 000 spesialtilpassede garderobeløsninger i året gjennom norske byggevarehandlere.

FOKUSERER PÅ OPPLÆRING: Byggevarebransjen har hatt en tendens til at alt skal være billig. Men vi har ulike erfaringer med kvalitet og innsats i de forskjellige kjedene, forteller salgsog markedsdirektør Bjørn Utgård. (Foto: Langlo)

MORTEN KRISTIANSEN

Langlo på Stranda i Møre og Romsdal er en av landets største leverandører av måltilpassede garderobeløsninger. – Og vi legger vekt på møbelinnredning i løsningene. Det er ikke bare stål og metall, men møbelinnredning. Det er basen vår i dag i tillegg til at vi er underleverandør til møbelbransjen innenfor kontorskillevegger og lignende, forteller salgsog markedsdirektør Bjørn Utgård. I den senere tid har trenden gått over fra tradisjonelle oppbevaringsløsninger til at det skal være led-lys i front, skuffer og innredning - alt skal styres med trådløsbrytere. – Fargene går over til at vi tar naturen inn i huset og vår nye overflateserie, «Bring Nature Home», har en naturlig touch-overflate som gir en opplevelse av ekte tre med struktur i overflatene. Folk er veldig bevisste på farger, innhold og funksjon når det velger oppbevaringsløsninger, sier Utgård.

Alt via byggevarehandelen Han opplever markedet som avventende, mulig litt svakere enn i fjor - men rimelig stabilt og på et høyt nivå. – Men det er litt usikkerhet er det i markedet. Sist vi var inne i ett urolig marked investerte folk i rehabilitering og oppgradering av sine hjem, det håper vi på nå også. Langlo selger alt via byggevarekjedene på lik linje med hovedkonkurrenten, Elfa. – Hovedkonkurrenten har mer stålinnredninger, det er det som skiller oss. Men vi er

24 BYGG & HANDEL

i samme salgskanal, sier Utgård. Han trekker også frem IKEA som en reell konkurrent, selv om de ikke selger måltilpassede løsninger. Men utover det er ikke import en stor trussel for Langlo. Utgård forteller at stort sett alle ordrer de får inn er unike, og importmarkedet klarer ikke å tilfredsstille kravene som stilles. – Det blir en for stor utfordring for utenlandske aktører som helst vil produsere i store serier, fastslår han.

Turnover en utfordring Utgård mener at salgskanalen bør benytte seg mer av produsentens kunnskap og salgsverktøy for å fokusere enda mer på oppsalg på bakgrunn av behovet til kundene. Han legger til at det er vanskelig med kontinuitet i opplæringen fordi det er såpass høyt omløp på ansatte i handelen. – Vi kan ha kurs mange ganger i samme butikker, der utfordringen med turnover er størst. På proffsiden er det mer stabilt. Utgård forteller at Langlo har laget et e-handelssystem, Langlo designer, der sluttkunden tegner løsningen i 3-D, sender den til forhandler som deretter ruter bestillingen videre til Langlo. – Det er et unikt system og en rasjonalisering fra vår side inn til byggevarehandelen, sier han. – Hva er de største utfordringene for dere fremover? – Jeg vil si at økte kostnader i

salgskanalen er tøft, samt usikkerheten i markedet. Vi har også en valutautfordring fordi vi er avhengig av å importere diverse deler selv om vi produserer alt her på Stranda, sier Utgård. Han forteller at all produksjon selges innenlands, men at eksport kan bli aktuelt i fremtiden.

FAKTA Langlo ble etablert i 1918 som en møbelbedrift med kompliserte utskjæringer. Bedriften er kanskje mest kjent for Langlo Panel fra 70- og 80-tallet. Bedriften har vært innom underleveranser til butikkinnredning, før den for 30 år siden startet med skreddersøm for garderobeløsninger. Langlo har ca. 70 ansatte og omsatte i 2014 for ca. 108 millioner kroner. Selskapet holder til på Stranda i Møre og Romsdal. Langlo selger sine produkter gjennom byggevarehandelen. Kolbein Langlo overtok bedriften i «moderne tid», men nå er et generasjonsskifte gjennomført. Langlo ledes nå av Pål Ringstad.

Heltredøren er på vei tilbake Innvendige dører skal holde mer enn i fem år og én dag, fastslår markedssjef Ove Reinhardtsen i Scanflex.

– Vi får veldig mange ordre med spesialfarger. På en uke kan vi ha 15 - 20 farger i tillegg til standard hvit. Men furu lakkert er helt ute, da velger kundene heller ubehandlet furu og gjør noe med dem selv.

MORTEN KRISTIANSEN

Han fastslår at deres fordel i markedet er at bedriften kan produsere alle sine modeller i forskjellige høyder og bredder.

Konkurransen fra billigimport av innvendige dører eksploderte samme med finanskrisen. – Da fikk byggevarekjedene et enormt fokus på dette. Men det vi har sett de siste par årene, og spesielt sterkt nå, er at fokus er i ferd med å flytte seg tilbake til heltredører. Det ser vi på ordreinngangen fra kunder som har ligget litt latent tidligere, forteller Reinhardtsen.

Blandet kompetansebilde Reinhardtsen forteller at enkelte aktører i byggevarehandelen har veldig høy fokus på oppsalg og kan forklare livsløpskostnader og kvalitetsforskjeller.

STØRST I NORGE: Markedssjef Ove Reinhardtsen i Scanflex selger rundt 35 000 heltredører i året. (Foto: Scanflex)

– Henger det sammen med profilen kjeden har?

Skal vare et helt liv Han forteller at mye av billigimporten er av ymse kvalitet. – Det er en kjent sak. Og spranget prismessig opp til en ordentlig heltredør er egentlig ikke så stort. En billigdør har noen ganger en levetid på 6-7 år, mens en heltredør skal leve et helt liv, fastslår Reinhardtsen. Han legger til at det eneste de som importerer og selger disse dørene trenger å forholde seg til er fem år og én dag, med hentydning til kjøpsloven og reklamasjonsrett. – Da er ansvaret deres over. Det er åpenbart at våre dører skal vare lenger enn det. Får vi retur og det kan spores tilbake til produksjonsfeil, spiller det ingen rolle hvor mange år døren er. Den skal holde, sier Reinhardtsen. Han er trygg på at Scanflex er kjent for å være en ryddig, pålitelig og punktlig leverandør med kvalitetsprodukter.

Mange spesialordrer Trenden for innerdører er fremdeles den minimalistiske stilen; en fylling uten profiler, det vil si slette dører. – Vi lanserte serien Bris i fjor, slette heltredører som har solgt veldig bra. I tillegg ser vi også en markant økning på tradisjonelle heltredører med speiler. Hittil i år har de solgt langt over målene våre.

– Og sammen med oss kjører de kursing jevnlig. Andre aktører har dessverre mer skylapper og selger dører de nesten taper penger på.

FAKTA Scanflex ble etablert i 1986 og holder til i Birkeland i Aust-Agder. Bedriften er Norges største innen segmentet innvendige heltredører med en markedsandel på ca. 35 prosent. Bedriften produserer ca. 35 000 dører i året. Scanflex produserer også Pocketprodukter som kottdører, skyvedørskarmer og loftstrapper. Der har bedriften en markedsandel på ca. 60 prosent. Totalt omsatte Scanflex for ca. 106 millioner kroner i 2015. Bedriften har ca. 55 ansatte. Scanflex selger sine produkter gjennom byggevareforretninger og byggevarekjeder over hele landet, samt en del eksport innen Skandinavia.

– Jeg definerer byggevarehus som to avdelinger: Butikkbiten hvor man må ha 15 - 20 mennesker for å betjene den på grunn av lange åpningstider, og så har man de to på bakrommet som driver med proffsalg. De to bak står ofte for 70 prosent av omsetningen, og er stort sett veldig flinke, men i butikk ser vi dessverre litt for ofte et markant behov for produktkunnskap/kursing.

Håper på sluttstrek for papp Reinhardtsen fastslår at Scanflex’ primære satsingsområde er profforientert selv om de også er i butikk. – Men vi kan ikke og ønsker ikke å konkurrere med papp. Det er bortkastet tid! – Hva kan byggevarehandelen gjøre for å øke heltredørandelen? – Helt klart kursing. Og ikke minst at noen snart bare tar det steget å slutte med papp som i mange tilfeller er ment å vare i fem år og én dag.

Ca. 95 prosent av produktene leveres ferdig overflatebehandlet.

Det er primært malte dører det går i, men også beis er i vinden.

BYGG & HANDEL 25

FAGTEMA TREVAREINDUSTRI

Konkurrerer ikke på pris! Gilje Door vet hva som skal til for å selge flere kvalitetsdører: Bygge merkevare! Og ansvaret ligger på bedriften selv. MORTEN KRISTIANSEN

Daglig leder Knut Surdal i Gilje Door er klar på hva som er prioritet hos den største norske produsenten av ytterdører: – Vi konkurrerer ikke på pris, det har vi gitt opp for lenge siden. Målet vårt er å produsere kvalitetsdører for norsk klima, fastslår han.

Proffmarkedet viktigst Det er ikke mange produsenter av hoveddører igjen i Norge. Gilje Door er den største med en markedsandel på 20 prosent. Surdal anslår at mellom 70 - 75 prosent av markedet er import. Totalt selger produsenten på Moi i Rogaland ca. 18 200 dører i året. – Et av våre største marked er proffmarkedet der det er beskrevet spesialdører med eget design eller klassifisert dør i henhold til brann, lyd etc. Og vi er i det segmentet hvor kundene har blitt voksne og har litt penger, og vil ha en dør som varer lenger enn billigdørene, sier Surdal. Han beskriver markedet som litt utfordrende i og med bedriften er lokalisert i Rogaland, men legger til at de har klart å kompensere vanskelighetene der med økning i resten av Norge.

Må bygge merkevare Gilje Door selger via byggevarehandelen, men jobber også i prosjektmarkedet. Surdal synes byggevarehandelen kan bli bedre på å selge opp norske produkter i forhold til importerte produkter. – Det går stort sett på pris. Du ser det på TV-reklamene og ellers. Det er for lite som går på «know how», det er pris det fokuseres på, fastslår han. – Hva kan byggevarehandelen gjøre for å endre det bildet?

sørge for at kunden kommer inn i butikken og spør etter vår dør. Vi må fortelle grunnen til at vår dør koster mer enn konkurrentens dør. Rett og slett merkevarebygging, sier Surdal. Han legger til at de er på vei og at arkitekt-leddet har begynt å beskrive løsninger på dører som Gilje Door er alene om. – Men vi selger også stadig flere påkostede dører gjennom handelen fordi folk spør etter våre dører.

Elektronikken kommer Trenden på ytterdører går stort sett på enkelt design, funkisstil og slette dører med enkle glassåpninger. – Det har ikke skjedd så mye på trendsiden. Jeg hadde forventet at det kom mer tre inn i bildet, men det har ikke skjedd. Men det som kommer for fullt er elektronikk på lås og beslag, og der er kunden villig til å betale. Surdal synes det er merkelig at vi i et høykostland som Norge er billigst på ytterdører, og viser til Tyskland der de rimeligste dørene begynner på ca. 5 000 euro. – Der har de en helt annen vilje til å betale for en hoveddør. Det er to ting som betyr noe: Bilen som står i oppkjørselen og hoveddøra, sier Surdal.

FOR NORSKE FORHOLD: Gilje Door bygger merkevare for å få sluttkundene til å etterspørre produktene. (Foto: Gilje Tre)

FAKTA Gilje Door er en del av Gilje Tre AS som produserer vinduer. Gilje Tre overtok Nordoor på Moi 1992, og bedriften produserer et bredt spekter av ytterdører som møter strenge krav til kvalitet, design og estetikk. Gilje Door as omsatte for ca. 81 millioner kroner i 2015. Selskapet har ca. 60 ansatte. Gilje Tre as omsatte for ca. 280 millioner kroner i 2015. Selskapet har ca. 220 ansatte Totalt har Gilje Tre ca. 280 ansatte som produserer 120 000 vinduer og over 18 000 ytterdører i året. Produkter som lavenergivinduer, brannvinduer, sikkerhetsglass, selvrensende glass, branndører og sikkerhetsdører inngår også i sortimentet.

– Jeg vet i alle fall hva vi kan gjøre: Vi må

BYGG & HANDEL 27

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Dårlig forberedt på tøff omstilling

TROR PÅ ENDRING: Fagsjef Johanne Kjuus i Virke mener mange norske kjeder henger etter i digitaliseringen. (Foto: Virke)

Varehandelen lekker hver måned opp mot to milliarder kroner til netthandelen. Lekkasjen er økende, samtidig som driftskostnadene til de fysiske butikkene øker. MORTEN KRISTIANSEN

Nesten 1 av 3 kjeder opplever ikke lekkasjen til netthandelen som noen trussel, og planlegger å fortsette som før, ifølge en ny undersøkelse gjennomført for Aispot og Virke. Morten Rynning i Aispot er redd norsk handel ikke er forberedt på den tøffe omstillingen som vil skje når netthandelen overtar en større del av omsetningen til de fysiske butikkene. Veksten i netthandelen med varer var på over 11 prosent i fjor, ifølge Virkes eHandelsbarometer - og denne veksten vil fortsetter også fremover. Samtidig viser

28 BYGG & HANDEL

veksten i fysisk butikker en flat utvikling, der pris og ikke volum, vil drive veksten i inneværende år.

eHandelsbarometer har over 50 prosent av de under 40 år en forventning om at fysiske butikker også har en nettbutikk.

Kjedene satser riktignok også på egne nettbutikker. Ifølge en kartlegging fra Virke, har 55 prosent av retailkjedene i dag nettbutikk, samtidig som vi ser at stadig flere har planer om å komme seg på nett.

– Norske forbrukere ligger i verdensklassen hva gjelder bruk av nye teknologiske løsninger, og omfavnet digitaliseringen – men mange norske kjeder henger i dag dessverre etter, sier Johanne Kjuus, fagsjef handel i Virke.

Ulønnsomme butikker

Butikkene blir mindre

I følge undersøkelsen planlegger ytterligere åtte prosent å etablere nettbutikk i 2016/2017. Men det gjør også leverandørene deres, samtidig som «pure-playerne» på nett forbedrer sine konsepter ytterligere.

Ser vi på utlandet skjer der mye mer innovasjon, og omstillingen har kommet lenger både hos store kjeder og kjøpesentre. De satser på brukeropplevelse, teknisk innovasjon, personlige tjenester og kundelojalitet som knytter nett og fysisk butikk sammen, og her er det et potensiale for norske kjeder til å bli enda bedre.

Aispot regner med at dette vil presse marginene i varehandelen ytterligere, samtidig som mer av kjedenes omsetning flyttes fra butikk til nett. Resultatet blir at en økende andel fysiske butikker vil bli ulønnsomme. I dag ser vi klart at det er en forventning fra forbruker om at fysiske butikker også skal ha nettbutikk. I følge Virkes

Hvordan bør så fremtidens butikk se ut? Aispot og Virke har begge kartlagt internasjonale trender og teknologier innen varehandelen. – Vi ser at fremtidens butikker vil bli mindre og fungere mer som rene showroom

Trenger felles innovasjonslab

Norsk varehandel trenger en felles «Innovation Lab». Internasjonalt bygger de store merkevarene og kjedene ut egne Innovation Labs der de tester ut ny teknologi og konsepter. I Norge er det ingen aktive Innvoation Labs og begrenset med innovasjon.

– En annen retning for fremtidens butikk er bruk av ny teknologi for å skape opplevelser og en interaksjon med kunden i butikk, påpeker Rynning.

Hovedgrunnen er at de norske kjedene er for små, og at internasjonale leverandører heller tester i store byer som London, Paris, New York og Seoul.

Her er både interaktive speil, body scanning, bruk av beacons, VR (viritual reality) og interaktive skjermer muligheter som kan testes ut for å gi kunden en bedre butikkopplevelse. Kunden ser i stadig større grad på shopping som en opplevelse, og det handler om å finne ut hvordan kjedene kan benytte seg av ny teknologi for å skape bedre brukeropplevelse og økt lojalitet.

Men behovet for innovasjon er stort hvis norsk handel skal være konkurransedyktige i et stadig mer globalisert marked. Både Aispot og Virke mener norsk varehandel trenger å samarbeide om fremtidens butikk, og vil ta initiativ til en diskusjon om en åpen Innovation Lab der flere aktører i varehandelen kan delta, ifølge Rynning og Kjuus.

der varene prøves og velges, mens varene i etterkant sendes fysisk til kundene fra sentrallagre. IKEA tester nå i år ut dette konseptet i Ålesund og Tromsø, med foreløpig gode resultater, sier Kjuus

FAKTA • 55 % av norske kjeder har allerede egen nettbutikk i dag. I følge kartleggingen planlegger ytterligere 8 % egen nettbutikk i 2016/2017. • 9 av 10 kjeder benytter digital markedsføring i sosiale medier (88 %). Ytterligere 4 % planlegger å bruke disse kanalene fremover. • Av planlagte tiltak vil 14,6 % satse på mobil betaling og nye betalingsformer i 2016/17. • 8 % av kjedene planlegger å ta i bruk mobil markedsføring og nettvarder som Beacons i løpet av 2017. I dag har 18 % aktiviteter innen dette området - slik at 1 av 4 kjeder antas å ha dette i bruk innen 2018. • Konklusjon fra kartleggingsbyrået: «Vårt inntrykk er at kjennskapen til ulike tekniske løsninger fortsatt er lav blant de fleste respondentene. 32 % er totalt ukjente med mobil markedsføring og beacons i butikk.» • Hovedtyngden av kjedene har som strategi å bedre kunde/kjøpsopplevelsen i egne butikker (78,6 %). Litt under halvparten planlegger å bruke ny teknologi for å bedre denne brukeropplevelsen. • Opplevelsen av en krise i varehandelen er ikke dominerende. 30,4% oppgir at de ikke har strategi om å gjøre seg mindre avhengig av fysisk butikk.

Undersøkelsen Fivrill Analyse AS har gjennomført spørreundersøkelsen blant butikkjeder i Norge, på oppdrag fra Aispot, i samarbeid med Virke og Innovasjon Norge. Undersøkelsen er gjennomført ved personlig telefonintervju av 50 kjeder representert ved deres bedriftsledere (markedssjefer/daglig leder) i perioden januar til februar. Undersøkelsens utvalg besto av 219 kjeder, hvorav 137 hadde nettbutikk (63 %) og 82 ikke hadde nettbutikk ennå. Av de 50 kjedene i kartleggingen hadde 76 % nettbutikk i dag.

KLAR FOR OPTIMERA: Tom Erik Brekke tar over markedsansvaret hos den aller største byggevarehandelsaktøren. (Foto: Optimera)

Ny markedstopp i Optimera Tom Erik Brekke er ansatt som ny markedsdirektør i Optimera AS. Brekke er 38 år og er utdannet siviløkonom fra BI, han har tidligere jobbet mange år i Optimera sitt søsterselskap Brødrene Dahl AS hvor han har hatt en rekke ulike funksjoner. Han kommer nå fra en stilling som markedsdirektør i Ahlsell Norge AS. – Optimera er vinden om dagen og 2015 ble et knallår for dem. Jeg er imponert over det selskapet har fått til de siste årene, og det er med stor iver jeg tar fatt på denne oppgaven, sier Brekke. Brekke forklarer de gode resultatene med at Optimera har lykkes godt med optimaliseringen av selskapets logistikkfunksjon og rendyrkningen av sine tjenestekonsepter. – Jeg liker at man kommuniserer klart og tydelig. Den konseptuelle tankegangen som ledelsen fremmer er helt i tråd med det jeg står for. Skal man lykkes i et marked med stadig større konkurranse, må man være en spesialist innenfor både kategori og forretningsområde. – Vi legger mye ressurser i utvikling og videreutvikling av våre konsepter og digitale kontaktflater. Brekke har strålende resultater å vise til fra før, og han bringer med seg spisskompetanse på disse områdene. Vi gleder oss stort over å ha Brekke med på laget, sier administrerende direktør Asbjørn Vennebo.

BYGG BYGG & & HANDEL HANDEL 29 29

MARKEDSINFORMASJON

Omsetningsvekst på 6,2 prosent for byggevareaktørene Særlig sterkt går proffsegmentet, som stadig kaprer andeler av det totale salget. Til tross for god veksttakt viser tallene at det til dels er store geografiske variasjoner. Rogaland kommer dårligst ut. Omsetningsveksten for ti av de største byggevareaktørene i Norge viser en vekst på hele 6,2 prosent målt mot året før. I all hovedsak skyldes de gode tallene ren organisk vekst, men i tillegg farges de også av inngåtte storkundeavtaler og konsolideringer i kjedene. Særlig de lokale aktørene med begrenset geografisk nedslagsfelt viser en kraftig prosentvis utvikling, der flere kan vise til to-sifferet

kampanjearbeid kan være årsaker som gir disse utslagene. Vi vet for eksempel at hyttemarkedet har gått sterkt i flere områder det siste året, mens aktiviteten i Rogaland har avtatt kraftig. Aktørenes geografiske tyngdepunkt påvirker således veksten kraftig, sier Herning. Direktør Bengt Herning

Rådgiver Magnus Flataen

vekst. Målt i antall kroner er derimot bildet mer nyansert. Bengt Herning, bransjedirektør Virke Byggevare mener det kan finnes flere årsaker til at aktørene med lokal forankring gjør det såpass godt. - Både god lokal forankring og sterk merkevare i kjerneområder, men også vekst i lokal byggeaktivitet og lokalt rettet

- Samtidig må det sies at de større aktørene fremdeles vokser godt, og at stordriftsfordeler i både innkjøp og logistikk er fortrinn som de nyter godt av, sier Herning. -Vi ser med glede at byggevarehandelen igjen har hatt et godt år, og fortsatt sterk vekst i bolig- og hyttepriser, samt infrastrukturtiltak over statsbudsjettet er faktorer som vi mener vil gjøre at det også blir omsetningsvekst gjennom 2016. Hvor godt markedet går, gjenstår å se, avslutter Herning.

Fortsatt dreining fra privat mot proff Virkes årsstatistikk for byggevarer viser at 10 av de største byggevareaktørene i Norge omsatte for til sammen 35,6 milliarder* i detaljleddet i 2015, en vekst på 6,2 prosent fra året før. Både god utvikling i salget av byggevarer, men også strukturelle endringer av en viss størrelse har vært med å påvirke veksten i 2015-tallene. Trenden med fortsatt dreining av salg mot proffkundene vedvarte også i 2015. Målt mot fjoråret hadde salget til «proffene» en vekst på hele 8,8 prosent, mens salg til privatkundene var frem med mer ordinære 2,5 prosent. Samlet innebærer dette at salg til proffkundene har økt sin andel av omsetningskaken med 1,4 prosentpoeng og tilsvarende tilbakegang for

30 BYGG & HANDEL

privatkundene. Denne utviklingen er i tråd med tall fra SSB som viser at konsum av tjenester vokser mer enn varekonsum i husholdningene. Dette indikerer i det store

bildet at flere velger å sette ut håndverkertjenester fremfor å utføre det selv, noe som kan forklare den relative tilbakegangen av kjøp fra private.

Privatandel 2015 Ski Bygg

32%

Gausdal Landhandleri Carlsen Frizøe Neumann bygg

68%

36%

64%

30%

71%

16%

Nordek

84% 37%

63%

Mestergruppen 15%

85%

Coop

96%

Løvenskiold handel Byggmakker handel Optimera

Proffandel 2015

48% 39% 28%

52% 61% 72%

Mestergruppen 3 832 Løvenskiold Handel 4 756

Bygg & Handel Nordek 3 825 1 53 l1 e d an eH ø ritz nF e 453 s rl ygg 1 B n Ca n a Neum

Coop Norge Handel 4 902

Gausdal Landhandleri 1 019 Ski B ygg 557

Byggmakker 5 940

Optimera 7 821

Bygg & Handel er fagtidsskriftet til Virke Byggevarehandel. Vi tar opp aktuelle spørsmål innen rammevilkår, forskning og utvikling, økonomi, drift, ledelse og administrasjon i byggenæringen. Bladet kommer ut fem ganger per år, og legger vekt på informasjon om nye produkter, forretningsidéer og teknologiske nyvinninger.

Målgruppe Bygg og Handel er en god annonsekanal for å treffe: • Medlemmer av Virke Byggevarehandel og Virke Bygg & Anlegg • Ledelsen og kategorisjef/innkjøpsansvarlige på kjedekontorene i byggevarehandelen • Fagpersonell innen byggevarehandel og byggebransjen

Sum 35,6 mrd. kroner Kilde: Virke Analyse

• Ansatte i byggevarehusene

Bygg & Handel i 2016 Nr. Matr.frist Utgivelse

Salg til andre handelsvirksomheter Flere av byggevareaktørene selger byggevarer til utsalg de ikke kontrollerer selv, eller som er tilknyttet andres kjeder. Aktørenes grossistomsetning til andre handlende som de selv ikke kontrollerer og/eller utsalg med annen kjedetilknytning, var på til sammen for om lag 350 mill. kroner i 2015.

Kundemiks Ser man på strukturen til aktørene betjener de helt forskjellige markeder. Der Mestergruppen i hovedsak omsetter de store volumene til proffkundene, er omsetningen til Coop i hovedsak drevet av «DIY-markedet*». En rekke av aktørene har i tillegg integrert seg vertikalt i verdikjeden og tatt kontroll over sluttomsetningen i proffmarkedet gjennom å tilknytte seg husbyggere - viktig å ha i bakhodet når man ser på segmentsfordelingen aktørene imellom.

hardere. Det siste året har storbrukeravtaler fra de store entreprenørene vært i spill – og skiftet hender. I tillegg ser man konsolideringer både i detaljmarkedet og gjennom innkjøpssamarbeid. Begge deler vil gi store utslag det kommende året.

Vekst Ved å betrakte veksten separat er det viktig å merke seg at de aktørene som kommer inn med to-sifret vekst, også er de aktørene som befinner seg på nedre halvdel av andelsoversikten, det vil si vekst fra relativt lave nivåer i utgangspunktet. Allikevel er dette aktører som i stor grad har tyngdepunkt i lokale markeder, så det er naturlig anta at de også har kapret markedsandeler i de områder de er representert. Aktørenes utvikling påvirkes både av den organisk veksten, strukturendringer som for eksempel åpning og nedleggelse av utsalg samt overtakelse og salg av allerede eksisterende utsalg.

1 25.02

Uke 10

2 07.04

Uke 16

3 26.05

Uke 23

4 22.09

Uke 40

5 25.11

Uke 48

Annonser Robert Bekkesletten – Tlf: 913 59 299 E-post: robert@sekundant.no

Abonnement Kr 650,- pr år medlem Kr 900,- pr år ikke-medlem Kr 200,- for påfølgende abonnement

Kontakt Sidsel Eide Tlf: 932 10 844 E-post: sidsel.eide@virke.no

Salgsandelene Konkurransen i markedet er stor, og kampen om markedsandelene har aldri vært

BYGG & HANDEL 31

LEVERANDØRNYTT

Rindalslist til topps hos Neumann FORNØYD GJENG: Fra høyre: Thomas Johnsen, Jan Ivar Buljo og Kolbjørn Hellestø fra Rindalslist. Kristin M. Trollerud fra Neumann Bygg ytterst til venstre. (Foto: Neumann Bygg)

Under Neumann Byggs internmesse ble det blant annet utdelt pris for Årets Leverandør. Kåringen gjøres etter vurdering av kriteriene tilstedeværelse, kompetanse, prosjektbearbeidelse, leveringspresisjon og reklamasjonsbehandling. Etter vurdering av leverandørene fra alle varehusene ble Rindalslist AS kåret til Årets Leverandør. Fra begrunnelsen heter det at «leverandøren har gjennomført første år som

nasjonal avtaleleverandør og det ble lagt vekt på at de er kunnskapsrike, proaktive og leverer gode produkter. Dette, sammen med rask og løsningsorientert reklamasjonsbehandling, ga uttelling og årets utmerkelse». Messen ble åpnet med en presentasjon hvor kategori- og markedsdirektør, Kristin M. Trollerud, redegjorde for status og kjedens ekspansive fremtidsplaner: Kjeden er i positiv utvikling og vokser raskere enn markedet i de regioner man er representert med dagens 14 varehus. Det mangler ikke på ambisjoner, og Neumanns plan er å bli en landsdekkende distributør av byggevarer, med fokus på det profesjonelle markedet.

Satt pris på av Montér

Den nye sjefen, Philip Isell Lind af Hageby, fastslår at Inwido skal vokse og bli en betydelig utfordrer i det norske vindus- og dørmarkedet.

SKAL VOKSE: Administrerende direktør Philip Isell Lind af Hageby skal utfordre det norske vindus- og dørmarkedet. (Foto: Inwido )

– Det er viktig å vokse på en måte som er til det beste for bransjen. Våre kunder skal oppleve at de har en solid, serviceorientert og profesjonell samarbeidspartner i Inwido, og vårt mål er å bli Norges mest kundeorienterte leverandør i vinduog dørbransjen, sier Philip Isell Lind af Hageby til bygg.no. Det innebærer blant annet en satsing innen webshop for forhandler. Inwido har i år lansert alle sine brands, Lyssand, Frekhaug og Diplomat, på samme plattform. – Vi vil bidra til at interesse og fokus rettes mot flere områder enn bare pris, sier Isell Lind af Hageby.

Langlo AS ble årets leverandør i kategorien kjøkken, bad og garderobe. Det er tredje året på rad selskapet får denne utmerkelsen av Montér.

GLAD GARDEROBEMANN: Salgs- og markedsdirektør Bjørn Utgård er stolt av de ansatte i Langlo AS.

Kriteriene for å bli valgt som årets leverandør er tilbakemeldinger knyttet til oppfølgning, hvordan leverandørene hjelper butikkene, kundefokus, kompetanse, levering, håndtering av reklamasjon og kvalitet.

– Vi bruker mye ressurser på å tilfredsstille kvalitetskravene som byggevarekjedene stiller til sine leverandører. En slik kåring er en skikkelig motivasjonsfaktor, sier salgsog markedsdirektør Bjørn Utgård i Langlo til Sunnmøringen.

32 BYGG & HANDEL

Ny sjef i Inwido

Han mener det er leverandørenes jobb å fortelle om alle valgmuligheter og løsninger som finnes og hvordan disse kan oversettes til tilleggsverdier for kundens og forbrukerens hverdag. – Her vil vi være en pådriver på alle områder, sier han.

Ny sparkelmasse gir store besparelser

Byggevarer med miljødeklarasjon På sintefcertification.no publiseres ulike typer produktdokumentasjon for byggevarer, og nå er også EPD-er publisert her. Det betyr at du får all produktdokumentasjon for en byggevare på ett sted. Du finner for eksempel Teknisk Godkjenning (TG), Produktsertifikat (PS), Europeisk teknisk bedømmelse (ETA), miljødeklarasjon (EPD) og CPR-sertifikat som grunnlag for CE-merking.

DIREKTE PÅLEGGING: Uniplan Pro er utviklet for å kunne legges rett på alle typer underlag. (Foto: Maipei)

Uniplan Pro er en ny sparkelmasse for gulv fra Mapei, spesielt utviklet for å kunne legges uten priming. Det reduserer kostnadene med inntil en fjerdedel og sparer en dags arbeid per 1000 m2 golvflate som skal sparkles. Hemmeligheten er Lean-tankegang. – Uniplan Pro er en fiberarmert, sementbasert, pumpbar sparkelmasse som kan legges direkte på alle typer underlag og skal kun tilsettes vann før bruk. Et støvsugd underlag er tilstrekkelig som forbehandling, forklarer produktsjef Espen Bothner hos Mapei AS. Høsten 2013 startet de et prosjekt der de fulgte Uniplan Eco på bulk fra råvare til ferdig lagt gulv, med mål om å redusere kostnadene med inntil 25 prosent. – Vi satte sammen et bredt tverrfaglig team bestående av kompetente medarbeidere fra teknisk avdeling, FoU og produksjon, samt én kunde, sier fabrikksjef Jan Roger Broen.

Hentet ekstern kompetanse Harald Westgaard i Sintef Raufoss Manufacturing har vært rådgiver gjennom Økt innovasjonskraft i Glåmdal,

som er et samarbeidsprosjekt mellom industriforeningen 7sterke og SINTEF Raufoss Manufacturing. – Min jobb i en slik prosess har vært å stille spørsmål, og av hundre dumme spørsmål var det kanskje ti veldig nødvendige, forklarer Westgaard.

Fra idé til ferdig produkt – Det har vært et stort prosjekt, men spennende å jobbe med. Vi hadde ingen anelse om hvor lang tid dette ville ta, men ved å bruke våre nettverk utviklet vi en ny resept som gjør at Uniplan Pro kan legges uten primer, forklarer Matteo Costa, forskning- og utviklingsleder for sparkelmasser hos Mapei. Uniplan Pro er miljøsertifisert i henhold til EMICODE EC1 Plus, som er markedets strengeste sertifiseringsklasse for emisjon. Det er også brannsertifisert i henhold til den internasjonale EN-standarden 13501. – Dette er først og fremst et produkt for større bygg der sparkel leveres fra sparkelbiler. Du får det ikke levert i sekk. Etter grundig testing er det nå klart for levering, og de første kundene har allerede meldt sin interesse, sier Bothner.

EPD er en forkortelse for den engelske betegnelsen for miljødeklarasjoner; environmental product declaration. En miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. SINTEF Byggforsk utarbeider EPD-er for byggevarer i Norge.

Ny kampanje mot svart arbeid I løpet av våren kommer en rekke håndverkerbiler til å rulle rundt på veiene i Vestfold med logoen #Medbyggerne. #Medbyggerene er en holdningskampanje som springer ut av prosjektet Akrim Vestfold – et samarbeid mellom en rekke organisasjoner og byggebransjen i Vestfold. Navnet på kampanjen skal vise at man bidrar til felleskapet ved å kjøpe hvite tjenester i byggebransjen, skriver Tønsberg Blad. – Det som er fint med denne kampanjen er at det ikke er tante Sofie med pekefingeren, men at den appellerer til det gode i mennesket. Skremmekampanjer kan fort virke mot sin hensikt, sier regionsdirektør Kristin Saga i NHO Vestfold til avisen. Byggebransjen står selv sentralt i kampanjen. En rekke håndverkerlaug, foreninger og byggevarekjeder deltar. Hittil har 500 bedrifter meldt seg på prosjektet. Det kan bli aktuelt for Samarbeid Mot Svar Økonomi å benytte seg av kampanjen på nasjonalt plan hvis den lykkes.

BYGG & HANDEL 33

VI SPØR: Oljekrisen skyller over Norge, og arbeidsledigheten stiger. Samtidig er renten rekordlav og vil antageligvis holde seg lav lenge. Byggevarehandelen har lagt bak seg et godt 2015. Hvordan ser veien ut videre? – Hvordan tror du den økonomiske utviklingen vil påvirke byggevarehandelen i år og neste år? – Tror du byggevarehandelen vil ha flere eller færre ansatte ved inngangen til 2018, og hvorfor? – Regionen med de største utfordringene er allerede utpekt, men hvor tror du vinnerregionen(e) befinner seg? Kari Moberg, salgsog markedssjef i Byggmakker: – Konkurransen blir tøffere, dette kjenner vi til. Likeledes tror vi at markedet vil være ganske stabilt i år og inn i neste år. Med andre ord: Marginal vekst. – Flere hoder, men færre fast ansatte. Lengre åpningstider vil kreve mer fleksibilitet i turnus og dermed større behov for deltidsansansatte. Likeledes krever handelen mer effektivitet og større krav til lønnsomhet, noe som i sin tur vil redusere ansatthoder. Digital handel er i større og større grad på vei inn - til tross for at det går sakte - men dette vil også redusere behov for faste ansatte i handel. – Akershus og Oslo blir vinner-regionene.

Hvordan vil oljesmellen påvirke byggevarehandelen? Heidi Finstad, administrerende direktør Trevareindustrien: – En raskt stigende arbeidsledighet, gir betydelige usikkerhet i markedsutviklingen. Rehabiliteringsmarkedet er utsatt, og vi vet at dette markedet påvirkes lett av den økonomiske utviklingen. Det varsles daglig om oppsigelser i betydelig omfang i oljenæringen, og det er på det rene at dette vil smitte over på andre bransjer. Byggenæringen er konjunkturutsatt. – Det er vanskelig å spå om fremtiden, men fortsetter den økonomiske utviklingen slik bildet nå tegnes vil det få konsekvenser også for byggevarehandelen. Skal byggevarehandelen fortsatt være en foretrukket handelskanal, må de kunne tilby kundene en forskjell fra dem de konkurrerer med. Digitalisering og økt netthandel stiller krav til kompetanse. Den generelle økonomiske utviklingen vil være en pådriver på de trendene vi nå ser knyttet til økt digitalisering. Sees dette i sammenheng med det grønne skiftet og EU som pådriver for overgangen til sirkulær økonomi, så indikerer dette endringer - betydelige endringer. – Områder med ventet befolkningsvekst, vil ha en positiv markedsutvikling til tross for en dempet økonomisk utvikling. Bare i Oslo og Akershus er det ventet en befolkningsøkning på over 400 000 nye innbyggere i løpet av de nærmeste 20 årene. Økt urbanisering over hele landet, vil gi markedsmuligheter rundt byer og tettsteder.

Øyvind Skarholt, administrerende direktør Norsk Byggevareforening: – 2016 tegner ut til

å bli et bra år, men jeg heller til å tro på lavere vekst i 2017. Særlig på grunn av nedgang i boligbygging og næringsbygg, som nok vil slå ut på byggevarehandelen. ROT-markedet blir derfor stadig viktigere. – Jeg tror den vil ligge mer eller mindre uforandret. Med svakt stigende marked og tøff konkurranse tipper jeg det blir enda mer fokus på å holde personalkostnadene nede. – Vinner vil være Oslo-regionen, innlandet og delvis Nord Norge.

Frode Holm, markedssjef Moelven Wood: – Vi tror på en positiv utvikling for byggevarehandelen i Norge i 2016 og 2017, til tross for noen mørke skyer på himmelen i øyeblikket. For vår del skyldes dette følgende forhold: Lavt rentenivå, dagens valutakurser, høyere bearbeiding av produktene og urbanisering. Dessuten er det god aktivitet de fleste markeder hus, hytte, næring og infrastruktur - og ikke minst økt forbruk av tre som følge av trevirkets positive miljøregnskap. – Det arbeides jo stadig for å effektivisere hele verdikjeden. Dette vil sannsynligvis medføre en marginal reduksjon antall ansatte i byggevarehandelen på grunn av økt industriell bearbeiding, effektivisering av logistikk og elektronisk handel. – Så langt er jo Sørvest-landet den regionen som har hatt de største utfordringene som følge av nedgang i oljenæringen. Samtidig er det jo høy aktivitet i andre næringer langs kysten som for eksempel innen sjømat/oppdrett og deler av verftsindustrien. Vi får stole på at innlandet og Nord-Norge vokser, og oppveier nedgangen i Sørvest, slik at resultatet totalt sett blir positivt.

34 BYGG & HANDEL

Habo_G

Habo_GESE_A383_NO_A4.indd 1

2016-02-23 16:57:50

Returadresse: Hovedorganisasjonen Virke, Postboks 2900, 0230 Oslo

ByggDok Digitalt verktøy for dokumentasjon til små og mellomstore entreprenører

Vårt mål er å redusere tiden som brukes av våre kunder på innsamling av produktdokumentasjon fra 4 timer til 20 min. Arve Solheim, Kvalitetssjef i Mestergruppen. Foredrag NOBB-konferansen

byggtjeneste.no