Standardisering Bransjepolitikk Markedsinformasjon Miljø Kompetanse Møteplasser
FAGTEMA:
MILJØ OG BÆREKRAFT BYGG 21
Kostnadsreduksjon og bærekraft går hånd i hånd BREEAM-NOR
Vil komme seg bak førstelinjen MILJØDIREKTORATET
Få importører overholder kravene LAVENERGIPROGRAMMET
– Gøy å se at programmet leverer resultater
5-2016
UTFORDRING #16
ORDEN OG OVERSIKT I FESTEMIDLENE
Mange håndverkere opplever at pappforpakninger faller fra hverandre når de blir våte, eller at festemateriell flyter rundt i bilen og på byggeplassen. Med ESSBOX-systemet samles alle festemidlene på ett sted. Kofferten pakkes raskt til ulike prosjekter og de solide boksene i plast tåler regn og tøffe forhold. Systemet gir orden og oversikt, slik at tid og penger spares. Uansett hvilken utfordring håndverkeren står overfor, har ESSVE løsningen som gjør arbeidet enklere og mer effektivt.
Leder
Innhold Handel og industri har kommet lengst
4
Må jobbe mer med varebeskrivelsene 6 Bransjenytt 8 Kostnadsreduksjoner og bærekraft går hånd i hånd 10 Vil komme seg bak førstelinjen
12
– Gøy å se at programmet leverer resultater 14 Få importører overholder kravene 16 Smartere og mer lønnsomt å ta miljøansvar 18 Nye energikrav i byggteknisk forskrift 20 Kan en arbeidstaker som er sykmeldt reise til utlandet?
Direktør Virke Byggevarehandel Bengt Herning
22
Leverandørnytt 24 Vi spør!
26
Tikk takk, tikk takk... Det er den grønne digitale klokka som tikker. Aldri før har vi sett digitaliseringen skyte fart som nå. Aldri har det vært mer fokus på grønne konsepter og miljøriktige produkter. Og digitaliseringen understøtter det grønne skiftet. Ja, regelrett driver det fremover. Om du liker det eller ei. Det har vært mye preik om BIM og egenskaper og standardisering og andre ulne begreper, men nå begynner en ny byggevareverden å ta form. Myndighetene og politikerne er mer på banen. Snart kommer en ny Virke-rapport fra Handelens digitale arbeidsgruppe. Det har kommet et veikart for grønn handel. Det
4. mai på Oslo Plaza
kommer en ny standard for digital samhandling med byggeplass. Det skjer
HOLD AV DATOEN!
redaktøren at vi snart får en Rehab-tek å forholde oss til når bygg skal
www.byggevaredagen.no
mye rundt Breeam-kravene – også på bolig, og jammen tror ikke denne renoveres i fremtiden. I mai kommer Byggevaredagen med Tema «Grønne Forretningsmuligheter». Det er ikke uten grunn! Vær der!
BYGG & HANDEL Ansvarlig redaktør: Bengt Herning, Virke Layout: Sidsel Eide, Virke
Det er mye spennende å lese om alt dette i dagens nummer av Bygg &Handel. Ha en god lesestund og en god jul!
Forsiden: Guro Hauge, Lavenergiprogrammet Opplag: 1.200 Trykk: Grøset Trykk AS ØMERKE ILJ T M
1
01
48
204 Tr y k k s a k
BYGG & HANDEL 3
NYHETER BYGGEVAREHANDEL
Handel og industri har kommet lengst – Vi er stolte av å ha vært med på det nærmest fulldigitalisert samspillet mellom industri og handel, der NOBB som produkt har fått en sterkere og sterkere rolle de siste 20 årene.
krav til korrekt vareinfo. Vinneren bruker NOBB-kontrakt, har god dekning på dokumentasjon på sine mer enn 15 000 aktive produkter i NOBB. Vinneren er et forbilde for bransjens øvrige aktører, uttalte administrerende direktør Halvard Gavelstad i Norsk Byggtjeneste.
Et felles bransjeløft Administrerende direktør Stig Seljeseth i Ambita holdt et foredrag om Boligmappa. no under årets NOBB-konferanse. Han fastslo at Boligmappa er en plattform, og at plattformer er kjernen i den fremvoksende delingsøkonomien – som endrer bransjer og verdikjeder.
MORTEN KRISTIANSEN
Det sa administrerende direktør Halvar Gavelstad da han åpnet årets NOBBkonferanse. Han fastslo at standardiseringen i samarbeid med industri og handel har kommet langt og at en stor andel av transaksjonene går digitalt. – I byggenæringen er det ingen tvil om at industri og handel er de som har kommet lengst i den siste revolusjonen i norsk næringsliv. Vår oppgave nå er å bidra til å få denne transaksjonsorienterte informasjonsstrømmen løftet opp i hele verdikjeden: Inn i informasjonsstrømmen til alle aktørene - fra tidlig planprosjekt, inn i prosjekteringsfasen, bygging og i driftsfasen, sa Gavelstad.
Nytt verktøy Han nevnte også et nytt verktøy som snart er under utrulling: B-Link. Gavelstad beskriver det som et unikt samarbeid på tvers av bransjene i næringen basert på egenskapene som ligger i NOBB-, NRF- og EFO-basene. – B-link er et viktig verktøy for å koble verdikjeden. Vi jobber tungt med innhold i disse tre databasene, og det sentrale her er innholdet må legges inn og kvalitetssikres sammen med leverandørene. Vi tar et tydelig ansvar for forvaltningen av disse, slik at innholdet blir forankret i næringen, sa Gavelstad.
Årets NOBBer Prisen Årets NOBBer ble delt ut for 19. gang under årets NOBB-konferanse. Det
4 BYGG & HANDEL
FIKK PRIS: Sissel Hagen fra Hultafors Group mottok prisen «Årets NOBBer» av Halvar Gavelstad i Norsk Byggtjeneste. (Foto: Morten Kristiansen)
er brukerne av NOBB som gjør en vurdering av leverandørene og det innholdet de har. De som var med på kåringen var Byggmakker, Mestergruppen, Maxbo, Monter Nordek, Coop og Malorama. Det velges ut en håndfull leverandører som blir nominert, og juryen jobber ut fra fem kriterier: Deltakerne har kvantitet og kvalitet på innlegget; Mest mulig informasjon er registrert på varen; Endringer på varer og priser gjøres i henhold til regelverket; Leverandøren har god dekning på produktbilder og dokumentasjon og Nobb-kontrakt brukes med avtaler som oppdateres I år var det fire nominerte: Isola AS, ArborTrading AS, Hafa Bathroom Group AS og Hultafors Group Norge AS. – Alle har gjort en kjempegod jobb, men vinneren i år er Hultafors Group Norge. Årets prisvinner bruker NOBB aktivt som et viktig ledd i sin kunderelasjon, og viser enorm vilje til å oppfylle markedet
– Verdiskapingen skjer i plattformselskaper, som igjen skaper enorme nettverk. Informasjonsdeling er utrolig viktig, og det er nødvendig å tenke helhetlig. Vi gikk tidlig inn på eiersiden i Boligmappa og mener det er et felles bransjeløft, sa Seljeseth. Boligmappa.no samler alt av informasjon om boligen på ett sted, og følger boligen. Boligmappa har en unik identifikator, matrikkelen, som medfører at alle boligeiere har en mappe hvor informasjon om alt vedrørende boligen kan lagres. – Vi bruker tid på dette fordi vi ønsker å lage en kraftig og åpen plattform. Det geniale i systemet er at leverandører kan legge informasjon direkte inn i boligmappa, og slipper å sende dokumentasjon. Og man samler alt på ett sted. Seljeseth fortalte om en enorm vekst i antall registrerte boligmapper. – Vi vil passere 500 000 mapper mot nyttår. Vi legger inn 20 000 prosjekter fra store og små hver måned i boligmappa. Boligmappa er et bransjeløft innen effektivisering med en felles digital plattform, åpen for alle, fastslo han.
1.
2.
3.
4.
NYHETER BYGGEVAREHANDEL
Må jobbe mer med varebeskrivelsene VIL HA KVALITET: Byggmakker-sjef Knut Strand Jacobsen gav tilhørerne på NOBB-konferansen klar melding om å øke kvaliteten på varebeskrivelsene i NOBB-basen. (Foto: Morten Kristiansen)
brorpartene av leverandørene er opptatt av egne nettsider, med gode beskrivelser av produkter som tilbys.
– Skal vi nå målsettingen med BIM må vareeierne løfte vareinformasjonen til et helt annet nivå enn i dag, fastslår administrerende direktør Knut Strand Jacobsen i Byggmakker. MORTEN KRISTIANSEN
Under NOBB-dagene holdt Byggmakkersjefen en forelesning for deltakerne, og han var klar på at vareinformasjonen i NOBB må bli bedre. Han sa det var mye frustrasjon rundt varedata i dag, og kom med eksempler på hvor viktig det er å ha gode varebeskrivelser i den digitale hverdagen både kunder og byggevarehandelen lever i. Han beskrev kjøpsprosessene i dag som en «shitstorm» av informasjon som både proffkunder og forbrukere må forholde seg til. – Det betyr at varedatabaser som NOBB spiller en avgjørende rolle. Det er et komplisert arbeid med mange feil, og vi bruker
6 BYGG & HANDEL
dataene til alt mulig: Overfor arkitekter, entreprenører, BIM, i kassa, prissetting, plakater, reklame og ettermarkedshåndtering med dokumentasjon. Alt kommer fra NOBB, manuelle metoder er ut, sa Knut Strand Jacobsen.
– Men det er ingen som taster inn for eksempel Hitachi dått com. Over 70 prosent av alle varesøk i Norge går via Google, viser tall fra våre sider – selv om vi er en kjent merkevare. Og åpningstiden til Google er lang. Rundt klokken fire på natten er det stille, ellers er det mye søk på byggevarer resten av døgnet. I verden finnes det over en milliard nettsider, så dere må ha varetekster og beskrivelser som er gode hvis dere skal få solgt varene, påpekte Strand Jacobsen.
Avgjørende med varedatabase
Han viste til et eksempel fra egen butikk: Byggmakker hadde svakt med treff på Kärcher høytrykkspyler, men man fant ut at Kärcher kalte sine spylere for høytrykksvaskere.
Han fastslo at byggevarehandelen omsetter varer for over 10 milliarder kroner, og at NOBB er selve hjertet i maskineriet.
– Dagligtalen er spylere, og da vi endret dette økte treffene med 150 prosent over natten.
– Uten data på produktene vi selger og kjøper er vi ingenting verdt. Det er helt avgjørende for handelen.
Gjøres ordentlig ett sted
Byggmakker har 1,5 millioner besøkende i året på sine nettsider og jobber koordinert på mange digitale flater. Strand Jacobsen fremhever at det da er bare en nøkkel: En varedatabase. – Vi har over 70 000 følgere på Facebook. Når vi henter data fra en database kommuniserer vi med en stor norsk by hver gang. Da er det viktig at det er korrekt det som står der, sa han.
Søk er alfa og omega Varebeskrivelsene er hovedpoenget. Strand Jacobsen regner med at
Nevnte eksempel, og andre endringer i varetekster og beskrivelser, gjorde Byggmakker selv. Men Strand Jacobsen viste til et regnestykke som sa det vil ta Byggmakker 86 år å lage tilfredsstillende varetekster på alle produktene… – Så vi trenger hjelp. Produktdata må hjelpe kundene ellers skjønner de ingenting. Varedata må gjøres ordentlig på ett sted, for da er det mange klienter som kan dra nytte av dem. Riktig overskrift, varetekst, god bildedokumentasjon, varianter og mersalgsprodukter er digitalisering i praksis. Hvis beskrivelsen gjøres ordentlig får vi salg sammen, fastslo han.
Annonse Boligmappa Bygg og Handel juni 2016.pdf
1
03.06.2016
15.46
M O S E D VIS FREM
N I D N E G I L O B K A B R Å T S
C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
Boligmappa er boligens servicehefte på nett. Her kan kvalifiserte håndverkere legge inn dokumentasjon om utført arbeid, og du som boligeier kan selv legge til egne dokumenter og notater, slik som fargekoden på soverommet og kvitteringen på varmepumpa. I tillegg har vi samlet offentlig tilgjengelig informasjon om din bolig. Har du full kontroll over servicehistorikken til boligen din, gir du trygghet til boligkjøperen om du en dag skal selge. Dermed øker dine sjanser for best mulig pris.
Sjekk mappa og ta kontroll over din bolig, helt kostnadsfritt - på boligmappa.no
BRANSJENYTT
Norsk Byggtjeneste varsler søksmål mot CoBuilder
NY KJEDE: Flaen Sag & Høvleri hopper fra Maxbo til Montér.
Fra Maxbo til Montér i Hurdal Flaen Sag & Høvleris overgang fra Maxbo til Montér skjedde offisielt den 1. oktober 2016. Det er mye som skal på plass når butikken forlater Maxbo til fordel for Montér-kjeden. Montér sitt eget butikkteam har tegnet opp en helt ny butikk som vil fremstå som mer oversiktlig og arealeffektiv når den er ferdig rigget, ifølge en pressemelding. – Vi er veldig fornøyde med at vi nå går over til Montér. Dette tror jeg blir et løft både for både ansatte og våre
Bygger landets største Extra Bygg Det nye byggevarehuset ved innkjøringen til Verdal sentrum blir Norges største Extra Bygg.
8 BYGG & HANDEL
kunder. Montér-kjeden har et godt konsept og et utfyllende utvalg av byggevarer og løsninger, sier daglig leder Håkon S. Rognlien. – Det er mye logistikk involvert i byggevarebransjen og skal man kunne tilby kunden rett produkt til riktig pris er det viktig med sentral innkjøpskraft og godt utbygd logistikk. For kunden er det fagkunnskap og forståelsen av det lokale markedet som er viktig. Vi er derfor veldig glade for at vi nå får med en så kunnskapsrik og dyktig gjeng fra Hurdal med på laget, sier markedsansvarlig Anniken Wollan i Optimera Handel. (MK)
Planlagt åpning er midten av februar 2017, ifølge avisen Innherrad. Coop Midt-Norge investerer omkring 70 millioner kroner i det nye byggevarehuset i Verdal. Det som blir Norges største Extra Bygg vil få en totalflate på 7 000 kvadratmeter. Drive-in-avdelingen vil bli på 4 000 kvadratmeter – Dette har vi trua på. Det er en stor byggeinvestering, og det hele viser jo bare at Coop Midt-Norge satser på bygg i Verdal. På Levanger har vi hatt kjempesuksess med dette byggevarekonseptet, sier daglig leder Ole Gunnar Hallager til Innherrad. (MK)
VARSLER SØKSMÅL: Administrerende direktør Halvard Gavelstad i Norsk Byggtjeneste.
To av de sentrale byggevaredatabaseselskapene i Norge krangler om bruk og gjenbruk av informasjon. Nå har Norsk Byggtjeneste sendt CoBuilder et varsel om søksmål. Det kommer frem i et informasjonsbrev CoBuilder har sendt ut til alle sine samarbeidspartnere, skriver Bygg.no. Stridens kjerne er CoBuilders bruk og gjenbruk av Norsk Byggtjenestes NOBB-nummer og varetekster i sine databaser. Norsk Byggtjeneste mener bruken krever lisens, noe CoBuilder er uenig i. – Vi mener Norsk Byggtjeneste ikke kan kreve lisens fra oss, fordi vi har fått vår info fra kjedene og ikke fra NOBB, sier administrerende direktør Lars Chr. Frendelund til Byggeindustrien. Administrerende direktør Halvard Gavelstad i Norsk Byggtjeneste bekrefter at de har sendt varsel om søksmål, men ønsker ikke å kommentere saken, ifølge Bygg.no (MK) I skrivende stund ser det ut til at saken løses på en god måte. (Red.)
Gausdal Landhandleri flytter til skyen NYTT SYSTEM: Daglig leder Audun Løhre i Gausdal Landhandleri investerer for å gjøre forsyningskjeden mer forutsigbar.
analyse. Denne Supply Chain Planning-teknologien skal støtte planlagt vekst og gi økt varetilgjengelighet, forutsigbarhet og synlighet gjennom selskapets forsyningskjede, ifølge Bygg.no.
Skybasert teknologi skal støtte videreutvikling av logistikk og støtte videre ekspansjon for Lillehammer-basert byggevarekjeden Gausdal Landhandleri. Inventory Investment AS har inngått en avtale med Gausdal Landhandleri AS om å levere planleggingsløsningene fra Blue Ridge, som er globalt ledende innen cloudbaserte løsninger for prognostisering, planlegging, innkjøp og vareforsyning, allokering og
Onninen skal ha ny toppsjef Knut Strand Jacobsen, Keskos landsjef i Norge og adm. direktør i Byggmakker, leder prosessen med å finne ny toppleder til Onninen. – Vi er nå i prosess med å finne en ny leder for Onninen AS i Norge. Dette kan ta noen måneder, sier Strand Jacobsen, til
– Våre kunder krever korte leveringstider og høy servicegrad, noe som stiller økte krav til vår evne til god planlegging og gjennomføring, sier Audun Løhre, daglig leder i Gausdal Landhandleri AS. – For å gjøre vår forsyningskjede mer forutsigbar, lønnsom og konkurransedyktig, trengte vi det mest avanserte og kapable systemet. Vårt samarbeid med Inventory Investment og Blue Ridge setter oss i stand til å fornye vår forsyningskjede og derigjennom skape et godt grunnlag for videre lønnsom vekst, legger han til. (MK)
Rørfag.no. Siden oktober i 2010 har Endre Espeseth (57) vært administrerende direktør i Onninen. – Jeg kan bekrefte at Endre Espeseth takket ja til tilbudet fra vårt eierkonsern Kesko om å ta landsansvar for Polen, det vil si Onninen Polen. Det er en spennende utfordring for ham og et trygt og veldig kompetent valg for Kesko, sier Strand Jacobsen.
Utnytter ikke tidsvinduet En måling viser at kun to prosent av norske boliger rehabiliteres årlig, under halvparten av disse blir energioppgradert. – Det er synd at boligeiere ikke benytter seg av dette tidsvinduet for å heve energistandarden samtidig, sier seniorrådgiver Tor Brekke i Enova til Sinusmagasinet.no For første gang er det målt hvor ofte norske boliger rehabiliteres. Spørreundersøkelsen i regi av Enova viser at den årlige rehabiliteringsraten er på 1,87 prosent. Enova har definert rehabilitering som bygningsmessige tiltak på mer enn 25 prosent av bygningskroppen, eller som koster mer enn 25 prosent av byggets verdi. Lave tall Over 2.600 husholdninger har svart på spørsmål om hvilke av de fire følgende rehabiliteringstiltakene de har gjennomført i boligen sin de siste tre årene; skifte av kledning på minst halvparten av ytterveggene, større arbeider på tak/loft, utskifting av minst halvparten av boligens vinduer og omfattende arbeider på grunnmur eller kjeller. Under halvparten av rehabiliteringsprosjektene inkluderer energioppgradering, det er skuffende lavt ifølge Enova. – Mulighetene man har for å heve energistandarden på boligen er desidert størst når man uansett gjennomfører et større bygningsmessig vedlikehold. Når tidsvinduet ikke blir utnyttet går energioppgraderingen av norske boliger tregt, sier Brekke. Håndverkere er ambassadører Brekke mener forbedringspotensialet er stort. Bedre informasjon til sluttbruker, via håndverkere og byggevarekjedene kan være en fornuftig løsning. – Bransjen og håndverkere spiller en sentral rolle for å få kundene til å tenke energioppgradering. Enova samarbeider med bransjeaktører, men når oppussingsprosjekter er i gang er regnestykket ofte så omfattende at håndverkere ikke ønsker å legge til fordyrende elementer, til tross for at de gode løsningene og energisparende produktene kan spare kunden penger på sikt, sier han.(MK)
Inntil ny toppleder er ansatt, er Jack Ø. Andresen konstituert som administrerende direktør i selskapet. (MK)
BYGG & HANDEL 9
FAGTEMA MILJØ OG BÆREKRAFT
Kostnadsreduksjoner
og bærekraft går hånd i hånd Etter flere år med utredninger er Bygg21 nå klar for å levere. Frem mot 2020 skal byggenæringen redusere kostnadene med 20 prosent. – Bærekraftbegrepet er himmelen over det vi jobber med, fastslår direktør Sverre Tiltnes i Bygg21. MORTEN KRISTIANSEN Bygg & Handel treffer en opplagt direktør som er optimistisk på vegne av næringens evne til å bli mer kostnadseffektiv. Han fastslår at når det gjelder bærekraftige løsninger oppleves norsk byggevarehandel og byggeindustri å være i verdensklasse. – Mange er godt i gang, selv om mange fortsatt sliter med å selge merverdien i bærekraft. Vi må bli bedre selgere, fastslår Tiltnes.
Kostnadene skal ned Bygg21 ble introdusert i Stortingsmelding 28. Formålet med organisasjonen er å øke kostnadseffektiviteten i byggenæringen. I løpet av 2020 skal kostnadene ned med 20 prosent i snitt; både bygge- eie- og driftskostnader. – Men vi skal ikke gjøre det på samme måte som de land, som har tatt mesteparten på kvalitet. Vi skal sørge for god verdi for brukere og omgivelser. I det ligger begrepet bærekraft tungt, sier Tiltnes. Etter en periode med utredning, er Bygg21 nå opptatt av iverksettelse. Strategien
10 BYGG & HANDEL
OPTIMISTISK: Sverre Tiltnes i Bygg21 mener at nøkkelen til suksess for å nå målene med kostnadsreduksjon i byggebransjen, er standardisering og digitalisering. (Foto: Bygg21)
«Sammen bygger vi fremtiden» rommer kunnskap om hvor man kan effektivisere. – I løpet av 2017 og 2018 skal vi ta frem beste praksis på en måte som næringen vil gjenkjennes av. Og jeg håper også at
byggevarehandelen blir gjenkjent av de praksisene vi tar frem. Vi skal etablere beste praksis, og det er ingen hokus pokus ved det – men veldig vanskelig, fastslår Tiltnes.
Gode løsninger må gjentas Å få ned kostnadene 20 prosent i snitt, betyr at noen må forbedre seg radikalt, mens andre allerede representerer beste praksis. Tiltnes er opptatt av at bransjen må lære av hverandre. Alle kan ikke være i front på alt. Industrialisering, digitalisering og kompetanse er nøkkelen til suksess. – Innenfor byggevarehandelen, som er et prioritert område, er det begrenset hvor mye man kan få ned kostnadene på selve varene. Men vi skal jobbe med transaksjonen med disse varene. Tiltnes trekker frem industrialisering og digitalisering ved bestilling av et bygg. Hvorfor skal man bestille på en ny måte hver gang? – Det kan lages standard funksjonsbeskrivelser av kjernekvaliteter og løsninger. Det har vi ikke i dag. Måten man bestiller på kan digitaliseres og standardiseres, uten at det går på bekostning av arkitektur og utforming av byggene, sier han. Og legger til at man kan se en mye større grad av fabrikkproduksjon, men ikke nødvendigvis i en ekstern fabrikk. – Man kan fabrikk-organisere en byggeplass også. Det største hinderet er at vi har lagt oss til en praksis hvor alle skal være særegne og spesielle. Når vi heier på pilotprosjekter er det fordi noen har funnet på noe originalt. Mange kommer på besøk, går hjem igjen – og gjør ingenting… Piloter er bra, men ikke før andre følger etter, og sprer beste praksis ut i effektive løsninger, fastslår Tiltnes.
Løsningen ligger i markedet Utfordringen ligger blant annet i det kulturelle: Man må berømme de som følger etter den gode. Skape anerkjennelse av byggeanvisninger og praksis, anerkjenne investorer, forskning etc. – Jeg er optimistisk i forbindelse med dette. Alle kan ikke være fremst på alt. Ta for eksempel robotisering. Kruse Smith sier «her er vi i front, lær av oss – og så kan vi lære av andre der de er i front». Den dynamikken begynner å tegne seg, sier Tiltnes. Han er også opptatt av at de som skal gjøre nye ting, må ha en nytteverdi av det. – Jeg kan ikke si det mange nok ganger. Hele vår verdikjede er konkurranseutsatt,
og det er liten vilje til å regulere markedet. Løsningen ligger i et velfungerende marked, noe som også slås fast i rapporten Strategi for grønn konkurransekraft fra Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.
Alle vil ha bærekraft – Hva er bærekraften og miljøvennlighetens rolle i å oppnå de kostnadsreduksjonene du snakker om? – Bærekraftbegrepet er himmelen over det vi jobber med! Vårt bidrag er å få markedet til å bli effektivt og velfungerende og preferere bærekraftige løsninger. Vi er veldig optimistiske, og slutter opp om innspillet til Grønn Byggallianse: Det er mye egenmotivasjon i å lage bærekraftige løsninger. Det er nesten utenkelig å tenke motsatt. Hvem vil vel ikke ha bærekraft? Det gjelder både byggherre og investor. Innenfor næringsbygg ser vi dette veldig tydelig, bærekraft velges fordi det er rasjonelt og lønnsomt, sier Tiltnes. Han legger til at innen boligmarkedet er det mer omstridt hva som lønner seg eller ei. – Men vi kommer dit. Ingen ønsker å forurense unødvendig. Noe av utfordringen er at myten om at miljøvennlige løsninger er dyrere, står så sterkt. Men jeg vil påstå at det er en myte. Selvsagt er 55 cm tykk vegg dyrere enn en 10 cm vegg – men se på for eksempel hvordan vindusprodusentene har løst krav til U-verdier. I dag er kvalitetsvinduer omtrent like billige som alternativet. Merkostnadene knyttet til bærekraft er lave fordi produsentene har vært proaktive. Noe jeg håper de vil fortsette å være, og jeg er sikker på at de vil få stadig mer igjen for.
To hovedutfordringer – Hva er de største utfordringene for mandatet til Bygg21 sett i forhold til bærekraft og miljø? – Den ene er industrialisering og digitalisering. Det har vært investert mye i BIM som har blitt innarbeidet i store og også små prosjekter. Hus-produsentene er også digitale. Vi ser et uutnyttet potensial i digitalt innkjøp hos entreprenørene. Kanskje byggevarehandelen har skjemt bort den operative delen. Det å få tatt i bruk de digitale verktøyene mot produktsøk og logistikk, hemmes av at de eksisterende systemene har fungert godt. Vi driver
fortsatt med for mye manuell registrering av varene mange ganger, og mye supplerende leveringer og dårlige systemer. Det er flott at handelen har utviklet gode systemer. Målet må være å koble disse mer aktivt på byggherrenes og entreprenørenes digitale løsninger. – Den andre er kompetanse i alle ledd. Byggevarehandelen svarer alltid, og det er flott. Jeg er opptatt av at de svarer godt, særlig i lys av at vi ofte ikke kjenner kompetanse til dem de svarer til. Markedet må i større grad gjenkjenne og verdsette rett kompetanse. De som bestiller må bli enda bedre til å stille krav til rett kompetanse. Feil kan ofte tilskrives manglende kompetanse. Manglende kompetanse får fort ødeleggende effekt for prosjektets kostnader, sier Tiltnes.
FAKTA Bygg21 skal bidra til samordning, spredning av kunnskap og støtte opp om forbedringsprosessene som skjer i næringen, hos kunnskapsbedriftene, forskningsmiljøene, finansinstutisjonene og andre. Bygg21 vil jobbe gjennom næringens etablerte organisasjoner og løse de oppdrag som gis programmet ved å samordne og støtte relevante aktører. Kun unntaksvis skal Bygg21s sekretariat ta direkte ansvar for gjennomføring. Gjennom effektivt samspill og regional tilstedeværelse, er det Bygg21 sitt mål å nå ut til hele næringen, virkemiddelapparatet, forsknings- og utdanningsmiljøene og relevante myndigheter Bygg21 jobber for en byggenæring som: • Bruker riktig kompetanse i alle ledd • Er konkurransedyktig og produktiv • Er seriøs og har god bransjekultur • Som stimulerer til bærekraft og livsløpsbasert verdiskapning • Gjennomgående bruker IKT • Er innovativ
BYGG & HANDEL 11
FAGTEMA MILJØ OG BÆREKRAFT
Vil komme seg bak førstelinjen BREEAM-NOR-sertifisering har blitt standard i kontormarkedet. I siste revisjon kom boliger inn i ordningen. Neste steg er et sertifiseringsverktøy for ROT-markedet. MORTEN KRISTIANSEN
BREEAM opplever stor interesse og det er mange som bruker sertifiseringen i prosjektene. – Ser vi på kontormarkedet i Oslo er det nesten ingen nybygg som ikke skal BREEAM-sertifiseres. Det begynner også å komme på andre typer bygg som skoler, barnehager, sykehjem etc. Kontorandelen av totalt antall BREEAM-sertifiserte bygg var på 80 prosent, nå er kontorbyggandelen nede i rundt 60 prosent, sier daglig leder Kjersti Folvik i Norwegian Green Building Council (NGBC).
ROT-markedet har prioritet På tampen av august kom en revisjon av BREEAM-NOR slik at også boliger nå kan sertifiseres. – Foreløpig er det et par prosjekter som er registrert på boligfronten, men det er ikke småhusmarkedet vi henvender oss til. Det er bedre egnet hvis man en stor leilighetsutbygging, sier Folvik. For BREEAM-NOR er en omfattende sertifisering, som antakelig blir for komplisert for småhusmarkedet. ROT-markedet derimot, har prioritet. Den nye versjon av BREEAM-NOR som kom i sommer inkluderer totalrehabilitering, men ROT er mer mangslungent. – Vi jobber med å få opp et verktøy som
12 BYGG & HANDEL
AMBISJONER: Daglig leder Kjersti Folvik i Norwegian Green Building Council har på agendaen å bredde NGBCs virksomhet og perspektiv, og være en møteplass for deling av kunnskap. (Foto: NGBC)
fungerer for dette markedet. Vi har en liten andel der, og det vil vi gjøre noe med. Det er der den store endringen kommer til å skje, og vi må ha et sertifiseringsverktøy også for ROT-markedet. Vi har ikke landet på det ennå, men det er et hull vi skal fylle, fastslår Folvik.
Utvider bærekraftbegrepet Medlemsforeningen NGBC ble stiftet i
2010, og har som formål å påvirke byggenæringen til å bli mer bærekraftig, og miljøsertifisering er verktøyet for å få det til. – Den første versjonen av BREEAM-NOR kom ut i 2012, og det har vært en reise som har gått fort. Det har skjedd mye i næringen de siste årene: På material og produktsiden, på miljødokumentasjon og fokus på dette – der har vi sett den største
endringen. Byggenæringen har vært gode på energi i en del år, men på andre bærekraft-parametere har det ikke blitt jobbet så dyptpløyende. Med BREEAM og tilsvarende verktøy bredder man ut bærekraftbegrepet. Bærekraft er mye mer enn kilowattimer og CO2-ekvivalenter, fastslår Folvik. I dag er det 260 medlemsbedrifter i NGBC. Det er registrert 225 bygg og nær 900 000 kvadratmeter er sertifisert. Det er BREEAM-prosjekter i 16 fylker. BREEAM-NOR-sertifisering utstedes på fem nivåer Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. – Hvordan ligger vi an i Norge? – Tyngdepunktet ligger på Very Good. De aller fleste er der. Utover det er det ganske normalfordelt. Sammenlignet med Storbritannia ligger vi nok i en høyere klasse, vi har strukket oss lenger i Norge, sier Folvik.
Dytter på offentlige leietakere – Hvor gode er bransjen generelt sett til å tenke grønt? – Det er et ganske stort sprik i laget. Noen jobber seriøst med det, og de norske produsentene er stort sett flinke og har god kontroll på prosjektene sine. For importmarkedet er bildet et helt annet. De store
FAKTA BREEAM-NOR er en sertifiseringsordning for bygg. Utgangspunktet kommer fra Storbritannia, men er tilpasset for Norge. Målet med sertifiseringen er å dokumentere byggene for å høste gevinster som redusert miljøbelastning, høyere markedsverdi, høyere leieinntekter, lavere driftskostnader, økt brukertilfredshet og redusert finansiell risiko. I Norge er det medlemsforeningen Norwegian Green Building Council som forvalter sertifiseringsordningen.
www.ngbc.no
aktørene tenker på en helt annen måte nå enn for noen år siden. De ligger foran myndighetskravene og drar lasset, sier Folvik. Hun legger til at det er en vilje i markedet, men at det er en del som er i kategorien «vet ikke helt hvordan vi skal komme i gang». – Det er de store som drar lasset, og det gjenstår litt på etterspørselssiden; hos leietakerne. Det er ikke veldig stor etterspørsel etter bærekraftige bygg. Vi har prøvd å dytte litt på offentlige leietakere. Hvis det offentlige kan stille miljøkrav, er det en stor markedsmakt. – Hva kan gjøres bedre?
Bygg & Handel Bygg & Handel er fagtidsskriftet til Virke Byggevarehandel. Vi tar opp aktuelle spørsmål innen rammevilkår, forskning og utvikling, økonomi, drift, ledelse og administrasjon i byggenæringen. Bladet kommer ut fem ganger per år, og legger vekt på informasjon om nye produkter, forretningsidéer og teknologiske nyvinninger.
Målgruppe Bygg og Handel er en god annonsekanal for å treffe: • Medlemmer av Virke Byggevarehandel og Virke Bygg & Anlegg
– Når det gjelder materialer og produkter opplever vi at det spørres etter dokumentasjon som egentlig ikke er nødvendig. BREEAM oppleves som et dokumentvelde, og det er omfattende – du skal dokumentere det du gjør. Men vi opplever fra prosjektene at man spør om mer dokumentasjon enn det man trenger. Det kan skape frustrasjon hos produsenter og leverandører. Vi strever litt med å nå ut med dette til prosjektenes innkjøpere, sier Folvik
• Ledelsen og kategorisjef/innkjøpsansvarlige på kjedekontorene i byggevarehandelen
Bak førstelinja
3 26.05 Uke 23 I veggen/det man ikke ser
NGBC har på agendaen å bredde egen virksomhet og perspektiv, og ikke bare være et sertifiseringsorgan.
4 22.09 Uke 40 Verktøy og festemateriell
– Vi forener hele næringskjeden. Det er ikke så mange steder hele verdikjeden kan møtes på tvers. Vi har en ambisjon om å være en møteplass for deling av kunnskap. Det er en av tingene vi jobber med fremover: Bli en tydeligere møteplass. Vi har også blitt medlem av World Green Building Council, slik at vi også kan dra veksler på det internasjonale nettverket. Det er en direktekanal inn mot storpolitikken og det er spennende. Vi kan ikke løse alt ved bare å studere oss selv, fastslår Folvik. – Hva blir den største utfordringen for dere fremover?
• Fagpersonell innen byggevarehandel og byggebransjen • Ansatte i byggevarehusene
Bygg & Handel i 2017 Uke
Matr.frist Utgivelse
1 10.02 Uke 10 Bygget utvendig 2 24.03 Uke 14 Bygget innvendig
5 24.11 Uke 49 Det grønne bygget
Annonser Robert Bekkesletten – Tlf: 913 59 299 E-post: robert@sekundant.no
Abonnement Kr 650,- pr år medlem Kr 900,- pr år ikke-medlem Kr 200,- for påfølgende abonnement
Nyheter/pressemeldinger sendes: se@virke.no | mortenk@loopmedia.no
Kontakt Sidsel Eide, Tlf: 932 10 844 E-post: sidsel.eide@virke.no
– Utfordringen er å komme seg bak førstelinja. Vi har jobbet mest med de som vil selv, og vil ha hjelp. Det krever lite markedsarbeid fra vår side, men nå skal vi ta for oss de som vet at de må – men som ikke helt vet hvordan. Vi har fyrtårnene, men det er ikke de alene som redder verden. Det betyr at vi må jobbe mye mer med påvirkning og dialog med næringen, sier Folvik.
BYGG & HANDEL 13
FAGTEMA MILJØ OG BÆREKRAFT
TAKKER FOR SEG: Guro Hauge forlater Lavenergiprogrammet etter åtte år. Hun mener bransjen har kommet langt innen energieffektivisering de siste årene. (Foto: Lavenergiprogrammet)
– Gøy å se at programmet leverer resultater Guro Hauge mønstrer av som daglig leder i Lavenergiprogrammet for å ta fatt på nye oppgaver i miljøorganisasjonen ZERO. 14 BYGG & HANDEL
Hun mener bransjen har kommet langt de siste årene, men det gjenstår fremdeles arbeid med energieffektivisering i eksisterende bygg.
MORTEN KRISTIANSEN
Den avtroppende sjefen sier hun ikke har gjort noen selvransakelse når hun får spørsmålet om hva hun er mest fornøyd med etter årene i Lavenergiprogrammet. – Da jeg begynte i 2008 så jo verden
hvor mye innsats de har lagt i det og den responsen vi får, sier Hauge.
ganske annerledes ut. Det var nettopp kommet nye forskrifter og energiregler, og det var kanskje bygget ett passivhus den gangen. Det har skjedd mye de åtte årene jeg har vært her. Bransjen har kommet veldig langt, spesielt på nye bygg. Lavenergiprogrammet har spilt en rolle, og det har vært gøy å være med å bidra til dette. At bransjen har kommet såpass langt motbeviser myten om at byggenæringen er treg og at det skjer lite. Tvert om, man har klart å få til ganske mye, fastslår Hauge.
Hun legger til at det selvfølgelig er åpent for flere byggevarehandel-aktører å ta kontakt med Lavenergiprogrammet for å få til et samarbeid. – Vi ser at proffkundene er ute etter å få kunnskap. Byggevarehandelen er en veldig viktig rådgiver for håndverkeren. Den kompetansen man sitter på internt i handelen er viktig for å få frem energieffektivisering, men også for å overleve i handelen: Du må levere den type tjeneste for at kundene dine skal være godt fornøyde.
Populære fagtreff Hun er også godt fornøyd med den siste kampanjen hvor formidling av lavenergibudskapet mot håndverkere har stått i fokus. – Det er gøy å se at programmet leverer resultater, og at veldig mye av det vi gjør får effekt. I år har vi jobbet mye med å være aktive formidlere ut mot håndverkere for å gjøre dem oppmerksomme på at de må være gode rådgivere, sier Hauge. Dette er fulgt opp med 40 fagtreff rundt om i landet sammen med byggevarehandlere fra XL-BYGG, Maxbo, Mitt Anbud og Optimera. – Det har vært superpopulært. Vi har måttet bytte steder og kursene har vært fulle. Vi kommer kanskje opp i 2 500 deltakere i løpet av høsten. Det er moro å se at der er interesse i byggenæringen for å lære seg mer om dette, fastslår Hauge.
Plikt til å gi kunnskap Men det gjenstår fremdeles en del arbeid. Hauge trekker frem eksisterende bygg som et område det må mye kraftigere innsats til. – Lavenergiprogrammet har jobbet lenge med dette, men vi kan ikke stå alene for den endringen. Politisk må det settes i gang økonomiske virkemidler som fungerer sammen med kompetansehevingen – så vi sammen kan få til mer på dette området. Vi når ikke de målsettingene, eller løser de utfordringene vi har på energibruk i bygg, uten at vi gjør noe med eksisterende bygg, sier hun. – Hvor gode er egentlig entreprenørene og håndverkerne på dette feltet? – Innen nybygg styres næringen av krav og regelverket betyr mye for hva man leverer. Det er alltid noen i front, og de
– Hva kan byggevarehandelen bli bedre på?
NY ROLLE I ZERO: Guro Hauge blir fagansvarlig for bygg og materialer i miljøorganisasjonen.
trenger vi flere av. Når det gjelder eksisterende bygg og potensialet der, er næringen etterspørselsdrevet. Det er et stort potensial til å levere mer utover det som er minimum. Man er faglige rådgivere og må ta det ansvaret. Jeg mener næringen har en plikt til å gi god kunnskap overfor de ikke-profesjonelle byggherrene og boligeierne. Det er en vei å gå for næringen, det å ikke bare levere det kunden har bedt om, men synliggjøre muligheten byggherren har. Hauge trekker frem at flere av de store entreprenørene tar rådgiverrollen på alvor, men fremhever de små håndverksbedriftene som gjør dette ut fra eget initiativ og interesse. – Det finnes en del som er flinke til å tenke energi. De er opptatt av det og møter utfordringer og problemer i hverdagen, men som likevel prøver å pushe kundene til å se muligheter. Det er inspirerende, sier hun.
En viktig rådgiver – Hvis vi ser på byggevarehandelen spesielt: Hvordan forvalter den sin rolle rundt energieffektivisering og det grønne skiftet? – Det virker som byggevarehandelen er blitt mer bevisst på sin rolle som rådgiver overfor proffkundene sine. Det har vært gøy å samarbeide med byggevarehandelen om de nevnte fagtreffene. Flott å se
– Å få utløst markedet på eksisterende bygg, spesielt på boliger. Der ligger det et stort marked. Det å markedsføre energieffektivitet på en annen måte enn veldig teknisk eller økonomisk. Hva er det for eksempel kjøkkenleverandørene gjør? Folk pusser opp og kaster ut helt fungerende kjøkken, så hva kan vi lære av disse? Hvordan kan vi selge komfortgevinstene boligeierne får ved å foreta energi-oppgraderinger? Det er en utfordring til byggevarehandelen, som møter alle de som skal pusse opp.
Skal jobbe mer politisk I sin nye stilling i ZERO skal Guro Hauge fortsette med bygg og materialer, som fagansvarlig for området. Hun forteller at hun tidligere arbeidet mye med politikk, men at det ikke har vært så mye av det i Lavenergiprogrammet. – Jeg har hatt en kjempejobb og superdyktige kolleger. I ZERO skal jeg jobbe mer politisk med virkemidler og hva man kan oppnå av resultater. Men jeg skal fortsatt samarbeide med byggevarehandelen og byggenæringen for å få til energieffektivisering og miljøvennlig materialbruk, sier Hauge.
NY LEDER I LAVENERGIPROGRAMMET Christine Molland Karlsen tar over lederansvaret i Lavenergiprogrammet etter Guro Hauge, som hadde sin første arbeidsdag i ZERO den 2. desember.
BYGG & HANDEL 15
FAGTEMA MILJØ OG BÆREKRAFT
TILSYN: Sjefingeniør Brian Kristian Wennberg i Miljødirektoratet sjekker om importørene overholder tømmerforskriften. (Foto: Miljødirektoratet)
Få importører ov e Miljødirektoratet har for første gang ført tilsyn med importører av tømmer og treprodukter. Åtte av ti kontrollerte virksomheter oppfylte ikke kravene. MORTEN KRISTIANSEN
Tilsynet viser at kun to av ti kontrollerte norske importører har iverksatt tiltak for å overholde kravene i den nye tømmerforskriften som regulerer omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge. Det betyr risiko for at de importerte tømmerproduktene som selges i Norge, stammer fra ulovlig hogst. De som oppfylte minstekravene i tømmerforskriften under tilsynet, er to store
16 BYGG & HANDEL
importører i henholdsvis byggevare- og møbelbransjen.
Burde vært godt kjent Miljødirektoratet kontrollerte ti større virksomheter som importerer tømmer- og treprodukter for mer enn en million kroner i året fra høyrisikoland, og som importerer mer enn tre ulike produktgrupper. Importørene plikter å gjøre en risikovurdering for hvert produkt og eventuelt iverksette tiltak for å minimere risikoen for at importen stammer fra ulovlig hogst. – Miljødirektoratet har forberedt og informert bransjen om innføring av regelverket, blant annet gjennom seminarer og møter. Reglene har vært gjeldende i EU siden mars 2013, så dette burde vært godt kjent, sier direktør i tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, Bjørn Bjørnstad. – De to importørene i tilsynet som oppfylte kravene, har satt av ressurser til å
følge kravene. Regelverket er såpass krevende at det er viktig at virksomhetene har personer med kompetanse innen dette området, sier han.
Nye tilsyn neste år Sjefingeniør Brian Kristian Wennberg i Miljødirektoratet forteller at konsekvensen av en feil som må rettes opp, er varsling av tvangsmulkt. – Hvis ikke feilen blir rettet vedtar vi mulkten. Da mulkten vedtas løper det en ny frist og hvis feilen ikke blir rettet innen fristen må importøren betale tvangsmulkten. Hvis vi finner alvorlige avvik, for eksempel at et produkt fra ulovlig hogst blir plassert på markedet eller gjentagende avvik, vil vi følge opp virksomheten og i ytterste konsekvens kan vi anmelde saken til politiet, sier Wennberg. Etter at Miljødirektoratet varslet mulig tvangsmulkt overfor de som ikke har
v erholder kravene iverksatt tiltak, har virksomhetene redegjort for rutiner de har utarbeidet for å sikre overholdelse av regelverket. Miljødirektoratet har også sendt prøver av åtte produkter til analyse hos Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å kontrollere at treslagene stemmer overens med dokumentasjonen. Miljødirektoratet vil følge opp med nye tilsyn hos de virksomhetene som fikk pålegg om å rette opp avvikene. I tillegg vil nye virksomheter bli kontrollert neste år. Hvor mange tilsyn eller hvilke andre typer kontroller direktoratet skal gjennomføre neste år, ønsker de ikke å kommentere.
Skal følge prosedyrer Regler for omsetning av tømmer og treprodukter ble gjort gjeldende i Norge i mai 2015 gjennom tømmerforskriften. Den gjennomfører EUs tømmerforordning, som er en del av EØS-avtalen.
Forskriften forbyr omsetning av tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogst. Virksomhetene pålegges å følge prosedyrer som skal avdekke hvor produktene kommer fra og om de stammer fra lovlig hogst. Produkter som er omfattet av regelverket er importert tømmer og importerte treprodukter som ved, energiflis, sagtømmer, massevirke, byggematerialer, parkett, møbler (unntatt stoler), ferdighus, benkeplater, bilderammer, paller, kasser og tønner samt papir og papirmasse, med unntak for trykt papir og resirkulert materiale.
Internasjonalt regelverk Ulovlig hogst er et utbredt problem i mange land, ikke bare i landene med tropisk tømmer. Ifølge rapporter fra Interpol og FNs miljøprogram, UNEP, anslås det at mellom 50 til 90 prosent av tømmer fra de viktigste tropiske tømmerproduserende
land er ulovlig avvirket. Av den totale tømmerhogsten globalt regnes mellom 15 til 30 prosent å være ulovlig. De nye kravene til importører av tømmer og treprodukter går ut på at de må skaffe seg informasjon om tømmeret er hogget lovlig. De må sikre seg informasjon om hvordan hogsten er gjennomført og hvordan produktene blir videre bearbeidet og produsert. Hele leverandørkjeden, inkludert transport av produktene til Norge, må dokumenteres. – Et internasjonalt regelverk er viktig for å bekjempe og redusere ulovlig hogst, og bidra til mindre fare for skade på naturmangfold og klima, sier Bjørnstad.
BYGG & HANDEL 17
FAGTEMA MILJØ OG BÆREKRAFT
Smartere og mer lønnsomt å ta miljøansvar - NYE MILJØFYRTÅRN gjør veien fram til sertifiseringen enklere og mer effektiv, lover daglig leder Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn. Vi har digitalisert hele prosessen, og tilbyr nå et komplett verktøy for miljøledelse.
Norges største miljøsertifisering lanserer helt nye digitale verktøy som gjør det enklere for virksomheter å ta miljøansvar. CAMILLA S. GRAMSTAD
– Jeg tror mange norske virksomheter leter etter relevante og lønnsomme veier inn i det grønne skiftet. Nye Miljøfyrtårn kan for mange være den konkrete løsningen, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn. For at Norge skal lykkes med å redusere klimagassutslippene må næringsliv og offentlig sektor ta sin del av ansvaret. Det etterlyses konkrete tiltak som har en
18 BYGG & HANDEL
AKTUELT FORDI Samme år som stiftelsen markerer 20 år siden starten lanseres en ny og forbedret sertifiseringsløsning som skal gjøre den mer relevant for flere virksomheter Det nye digitale verktøyet gir oversikt over hvilken innsats den enkelte virksomhet kan gjøre for miljøet. I tillegg tilbys verktøy og hjelpemidler som gjør det enklere å innføre miljørutiner på arbeidsplassen. Dermed blir det både smartere og enklere å ta miljøansvar. Nye Miljøfyrtårn gir virksomheter muligheter til å måle miljøeffekten over tid og har et klimaregnskap bygget inn i måleverktøyet. Dermed får virksomheten konkrete, målbare resultater å vise til for sin miljøinnsats.
miljøeffekt. Miljøfyrtårn har gjennom lengre tid arbeidet frem et bidrag til løsning.
FAKTA
Nye Miljøfyrtårn – Framtidens konkurransekraft er nært knyttet til bærekraft. Vi har i snart 20 år miljøsertifisert virksomheter i privat og offentlig sektor, men lanserer nå et helt nytt verktøy som skal gjøre det enklere for enda flere å ta grep for miljøet, samtidig som det er lønnsomt for bunnlinja. Med det nye verktøyet gir vi bredden i norsk næringsliv et konkret verktøy slik at de kan bidra med klimakutt, sier Ytreberg.
Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning for virksomheter som tar miljøansvar Stiftelsen er opprettet av sentrale organisasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning Nesten 5000 sertifiserte
Nye Miljøfyrtårn for små og mellomstore virksomheter ble lansert 21. juni. I løpet av høsten kommer også en ny løsning for større virksomheter som er del av et konsern eller en kommune.
virksomheter i Norge i dag.
– Nye Miljøfyrtårn gjør veien fram til sertifiseringen enklere og mer effektiv. Vi har digitalisert hele prosessen, og tilbyr nå et komplett verktøy for miljøledelse. Kriteriene virksomhetene sertifiseres etter er nå mer treffende og vesentlige, forteller Ytreberg.
med tusenvis av små og store
Miljøinvesteringer er positivt for både miljø og bunnlinje Det krever investeringer for å ta virksomheten inn i det grønne skiftet. Men investeringene gir ofte en positiv gevinst på både miljø og bunnlinje. Dette skyldes både reduserte kostnader, fremtidig konkurransekraft og omdømmebygging. Mange bedrifter har gjerne et ønske om å bli miljøsertifisert, men nedprioriterer det fordi man tror prosessen koster for mye og gir lite tilbake. I realiteten er det store summer å spare, blant annet på energi. Det kan drift- og personalsjef Stig Rindal i H.C. Thauglands Trælastforretning bekrefte. Bedriften får nå månedlige rapporter med full oversikt over strømforbruket ved hver avdeling. Etter 12 måneder som miljøfyrtårn hadde de redusert energiforbruket tilsvarende 100 000 kroner. – Når våre folk internt ser så tydelige resultater blir de veldig interesserte. Det er god økonomi i dette, sier Rindal. Bedriften har avdelinger på Storo, Abildsø, Bjørnerud og Vækerø. De tre første avdelingene ble sertifisert i 2013 og skal sertifiseres igjen innen utgangen av 2016. Avdelingen på Vækerø er i gang
Kjente Miljøfyrtårn er Meny, Vinmonopolet, Oslo kommune, Thon Hotels, De historiske, Princess, BAMA og Fretex, sammen virksomheter i privat og offentlig sektor over hele landet.
CSR-ANSVARLIG i Virke, Camilla S. Gramstad.
med sertifisering. Rindal har i tillegg gjennomført konsulentkurs i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn, slik at han kan ta ansvar for miljøtiltak internt i bedriften. – Overordnet ser vi at flere av våre største kunder er miljøsertifiserte. Vi blir stadig bedt om å vise at vi overholder visse krav. Noen steder får man ikke levert hvis man ikke er sertifisert. Vi krever det også av våre leverandører. Vi vinner flere kunder og leveranser når vi kan vise at alt er på stell, forteller Rindal. Rindal trekker fram flere eksempler. Bedriften har fått på plass et nytt avfallssystem der de sorterer plast og papp internt. Tidligere leverte de avfall samlet på avfallsanlegget og betalte andre for å sortere det. Nå får bedriften betalt for å levere avfall ferdig sortert. Pengene ble brukt til å kjøpe en ny komprimator. Bedriften har også fått ladestasjoner for el-biler på alle avdelingene, tilgjengelige for både kunder og ansatte. I dag bruker bedriften elektriske firmabiler. – Alle de ansatte har vært involvert i prosessen, det har vært viktig å tenke helhetlig. Vi har dannet miljøgrupper på hver avdeling som har ansvar for miljøtiltak. Slik har de ansatte også fått mer innblikk
i driften. Prosessen har også vært veldig nyttig med tanke på HMS-arbeidet, sier Rindal.
Alle bedrifter påvirker miljøet - Store selskaper er i ferd med å forstå sitt miljøansvar og innføre miljøledelse, mens bredden i norsk næringsliv fremdeles har mye å ta tak i. En undersøkelse utført av Virke viser at hele 80% av landets bedriftsledere mener at alle bedrifter har et miljøansvar, mens 86% mener at det ikke gjelder dem. Skal vi få til et klimanøytralt Norge innen 2030, må hele bredden i norsk næringsliv ta ansvar, også de mindre virksomhetene, sier Ytreberg. Alle virksomheter har en miljøpåvirkning, også de små. Dersom en ser på hele driften, inkludert innkjøp av varer og tjenester, har alle virksomheter - til og med små enkle kontorbedrifter - en mulighet til å bli langt bedre på miljø. – Med den nye løsningen dekker vi et hull i Norges verktøykasse for klimakutt. Vi gjør det smart og lønnsomt for mindre virksomheter. Og hvis det ikke er smart og lønnsomt får vi aldri næringslivet med, avslutter Ytreberg.
BYGG & HANDEL 19
FAGTEMA MILJØ OG BÆREKRAFT
Nye energikrav i
byggteknisk forskrift glassarealer, spesielt dersom bygget har store porter eller dører i glass. De nye energireglene innholder også viktige endringer for kravene til energiforsyning, blant annet at bygg under 1000 m2 kan bruke strøm til oppvarming, mens bygg over 1000 m2 skal ha energifleksbile varmesystemer og være tilrettelagt for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Småhus skal ha skorstein. Dette kravet gjelder ikke dersom boligen er utstyrt med vannbåren varme eller dersom energibehovet til oppvarming er like lavt som i passivhus.
Boligprodusentene mener kravene er ukompliserte
De nye energikravene i byggteknisk forskrift ( TEK10) trådte i kraft 1. januar 2016. Overgangsordningen varer ett år.
1. januar 2016 kom det nye energikrav i byggteknisk forskrift (TEK 10). I praksis betyr de nye kravene til energirammer bedre vinduer, bedre tetthet, bedre isolerte gulv, høyere tillatt vindusareal og lempede krav til kuldebroverdi. Det er fortsatt mulig å benytte tiltaksmetoden for boliger. SOLVEIG M. IRGENS OG HILDE KARI NYLUND, LAVENERGIPROGRAMMET
Overgangsordningen for de nye energikravene varer til 1. januar 2017. Det er med andre ord på tide å sette seg inn hva de nye kravene innebærer. Dette har gitt rekordstort oppmøte på fagtreffene Lavenergiprogrammet arrangerer denne høsten i samarbeid med Optimera, XL-Bygg og Maxbo.
20 BYGG & HANDEL
– Per 24. november har vi 1460 påmeldte. I tillegg kommer de som melder seg på direkte til byggevarekjeden eller den lokale byggevarehandelen, forteller prosjektleder i Lavenergiprogrammet, Marius Huseby (bildet).
Kravet til luftlekkasjer den største endringen Kravet til luftlekkasjer er den viktigste endringen håndverkerne må forholde seg til. På fagtreffet legger derfor Lavenergiprogrammet vekt på å gi best mulig praktiske råd til hvordan du kan få til god tetthet. Tetthet på 0,6 er lagt til grunn for energirammene, og for tiltaksmetoden. For boliger var kravet i ”gamle” TEK 19 et lekkasjetall på 2,5. For de prosjekterende kan kravene til lavere U-verdi på vinduer innebære noen utfordringer for bygg med store
Mesterhus har gjort detaljerte beregninger av kostnader med tiltaksmetode og energiramme med omfordeling. – Tiltaksmetoden gjør det unødvendig kostbart og komplisert å oppfylle kravene. Forskjellen er stor i rene materialkostnader, opplyser teknisk sjef Elisabeth Bjaanes. Lekkasjetall på 0,6 og kravet til U-verdi på 0,80 for vinduer nevnes som eksempler på fordyrende krav.
Lekkasjetall 1,0 og omfordeling Med energiramme-metode er det derimot ikke veldig krevende å oppfylle forskriften. – Det gir ingen konsekvenser for våre hus utover litt bedre isolasjonskvalitet og noe bedre vinduer. Vi bygger med samme tetthet; vi bruker lekkasjetall på 1,0 i våre standardberegninger. Alle greier det, mener Bjaanes. Det har gått litt sport i å være flink med lekkasjetall, og 1,0 eller bedre har vært vanlig lenge. Bjaanes sier mange også klarer lekkasjetall på 0,6, men da må de legge inn noen flere timer for å være sikre. – I tillegg til lekkasjetall på 1,0 omfordeler vi på en måte som gjør det rimelig å bygge, fortsetter Bjaanes.
gi noen hus med to-lags og noen med trelags glass, sier Bjørkum. Samtidig poengterer han at det også er en salgsjobb knyttet til det å levere tre-lags glass. – Jeg tror vi kommer til å bygge mye mer med trelags enn med tolags. Det gir merverdi for kunden, både bedre komfort og lavere energikostnader.
Lekkasjetall på 1,0 eller lavere Også for lekkasjetall forventer Bjørkum variasjon. – Vi vil se individuelt på det; det er ikke sikkert at vi vil ligge på 0,6 for alle husene. For de mest kompliserte vil vi øke til 1,0, men vi kommer ikke til å legge inn lekkasjetall over dette, sier han. Mer isolasjon for gulv på grunn er en ukomplisert endring ut over økte kostnader, mens valg av varmeløsning blir opp til den enkelte forhandler.
Energiberegninger fra Norgeshus viser at deres kataloghus Nupen oppfyller nye energirammekrav med 20 cm vegger, med lekkasjetall på 1,0 og U-verdi vinduer på 1,0. Alternativt kan kravet oppfylles med to-lags glass (U-verdi 1,2) hvis lekkasjetallet skjerpes til 0,8. Foto: Norgeshus.
Kan beholde alle hustypene Mesterhus velger ikke de dyreste vinduene; gjennomsnittlig U-verdi ligger med de nye energikravene rundt 1,0. Ifølge Bjaanes er det sjelden behov for bedre gjennomsnittlig U-verdi for å overholde den nye energirammen. – I likhet med alle andre beholder vi 20 cm veggtykkelse, og omfordeler det vi trenger. Det er uproblematisk, fastslår hun. I sum mener hun de nye reglene langt fra ble så strenge som fryktet. – Vi har ikke måttet tegne om noen av husene våre; ikke fjernet et eneste vindu eller økt noen veggtykkelse. Noe ekstra isolasjon i gulv eller tak og bedre U-verdi på vinduene må som oftest til, men i prinsippet kan vi bygge på den samme måten som før, sier hun. Men nye tilskudd til katalogen kan bli annerledes. – Vi må utvikle med tanke på at det etter hvert blir strengere krav, poengterer Bjaanes.
Går opp til 25 cm vegg Også Boligpartner legger opp til å bruke rammekravsmetoden framfor
tiltaksmetoden, men ser for seg større endringer enn Mesterhus. – Vi har tatt en avgjørelse om at vi går over til 25 cm yttervegg. Det er ikke så mye å omfordele på med de nye reglene. Vi trenger litt å gå på i kundesaker, for det er alltid mange endringer, sier prosjekteringssjef Gaute Frydendahl. Han opplyser at Boligpartner i liten grad bygger enkle, små eneboliger – mye handler om eneboliger mellom 300 og 700 kvadratmeter. I praksis blir det mye skreddersøm, og Boligpartner sentralt tar seg av nødvendig prosjektering.
Norgeshus foretrekker 20 cm Rammekravsmetoden er det som gjelder også for Norgeshus, som nå holder på å gjøre ferdig energiberegningene for sine kataloghus. – Vi beholder 20 cm vegg så lenge det er mulig, men noen få hustyper vil få 25 cm, sier teknisk sjef Snorre Bjørkum. Han forventer også variasjon for vinduskvalitet. – Byggmestrene våre ønsker at vi skal ligge tett til kravet på netto energibehov, for å konkurrere med andre kjeder. Det vil
– I utgangspunktet legger vi inn skorstein og elektrisk oppvarming, men vi har alternativer. Blant annet har vi avtale med Systemair og Varmetema, som leverer produkter med vannbåren varme , spesielt for små hus med flere boenheter, forteller Bjørkum.
Ingen endringer i energikravene i TEK 17 I november i år sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet forslag til TEK17 på høring. Departementet har ikke lagt opp til endringer i energikapitlet. Det betyr at de nye energikravene i TEK 10 som trådte i kraft 1. januar 2016 videreføres i TEK 17.
VIL DU VITE MER?
www.lavenergiprogrammet.no
BYGG & HANDEL 21
VIRKE JURIDISK
Kan en arbeidstaker som er sykmeldt reise til utlandet? Det er folketrygdloven som regulerer spørsmålet, hvor utgangspunktet er at vilkåret for rett til sykepenger er at arbeidstaker oppholder seg i Norge. Det er imidlertid gjort unntak fra bestemmelsen. Her kan du lese om unntaket som i visse tilfeller gir arbeidstaker rett til sykepenger ved utenlandsopphold. METTE B. PERSSON
EØS-avtalen gir arbeidstaker rett til sykepenger når syketilfellet inntreffer i et EØS-land. Arbeidstaker som er på feriereise i et EØS-land, er medlem i folketrygden og blir syk i løpet av oppholdet, har rett på sykepenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Der sykdom inntreffer under opphold i land utenfor EØS-området, har ikke arbeidstaker rett til sykepenger. NAV gir ikke dispensasjon selv om arbeidstaker fremlegger sykmelding fra utenlandsk lege og er arbeidsufør ved tilbakekomsten.
22 BYGG & HANDEL
Dette fremgår av en kjennelse i Trygderetten med ankenummer 13/00912.
Sykepengene er betinget av søknad En arbeidstaker som er sykmeldt og ønsker å reise til utlandet må søke NAV i forkant av reisen. Arbeidstaker må også avklare med arbeidsgiver at reisen ikke vil være til hinder for oppfølging av sykefraværet på arbeidsplassen. I tillegg skal arbeidstaker avklare med sykmelder om oppholdet vil forverre helsetilstanden slik at sykefraværet forlenges. I tillegg til søknad er den sykmeldte forpliktet til å gi NAV melding på sykmeldingsblankettens del D.
NAV vil foreta en konkret skjønnsmessig vurdering på bakgrunn av de opplysninger som foreligger på søknadstidspunktet. Praksis viser at NAV har godtatt opp til 4 ukers opphold. Dersom arbeidstaker har mottatt avslag på utenlandsopphold og likevel reiser, vil sykepengene bli stanset. Dersom arbeidstaker reiser uten å ha sendt søknad, men søker i ettertid, vil søknaden bli vurdert på samme måte som om søknader kom i forkant av reisen. Dersom NAV konkluderer med at det ikke skulle foregått noen form for oppfølging i perioden, er det ikke brudd på medvirkningsplikten jf. ftrl. § 8-8 og sykepenger vil kunne bli innvilget. Er arbeidstaker sykmeldt kun for den perioden reisen varer, vil det ofte være tvilsomt om vilkårene for uførhet jf. § 8-4 er oppfylt, selv om det foreligger sykemelding. Hvis det er grunn til å mistenke at arbeidstaker spekulerer i sykmeldingen skal NAV ikke innvilge oppholdet i utlandet.
ECO Platform EPDer – en suksesshistorie Adm. dir. Øyvind Skarholt i Byggevareindustrien mottok, på vegne av alle medlemmer som har ECO Platform EPDer, en oppmerksomhet under «Eco Platform - A successful Story», som fant sted i Brussel 6. oktober. Eco Platform, ved president SvenOlof Ryding, takket for at Norge er et foregangsland innen EPDer, pådriver for internasjonal harmonisering og utvikling av EPD programmet, ifølge en pressemelding. ECO Platform er en internasjonal Non-Profit organisasjon etablert av Europeiske EPD operatører, blant annet EPD-Norge, for å arbeide for felles utvikling av EPD retningslinjer, internasjonal harmonisering og PCR-utvikling. – Internasjonal harmonisering av EPDer og samarbeid på tvers av landegrenser er en naturlig og riktig utvikling, i et sta-
Arbeidsuførhet og uttak av lovbestemt ferie ved reise til utlandet Gradert sykmelding kan ikke kombineres med avvikling av lovbestemt ferie. Det er derfor ikke mulig å være sykmeldt og ta ut ferie for dager det skulle vært arbeidet og sykepenger for de resterende dager. Det er likevel ikke til hinder for at en gradert sykmeldt arbeidstaker kan få innvilget opphold i utlandet. Dette kan f.eks. gjøres ved å ta ut opparbeidet fritid (f.eks. fleksitid) i stedet for ferie. Søknad må i slike tilfeller sendes i forkant til NAV som beskrevet ovenfor. Arbeidstaker kan i stedet for søknad om utenlandsopphold velge å ta ut lovbestemt ferie. Ferie må da avtales med arbeidsgiver i forkant. I slike tilfeller vil da arbeidstaker motta feriepenger og ikke sykepenger. Arbeidstaker oppgir i slike tilfelle ferie på sykemeldingsblankettens del D. Sykepengene stoppes under avvikling av ferien og perioden for sykepenger forskyves tilsvarende.
Utbetaling av sykepenger Før utbetaling av sykepenger ved utenlandsopphold bør arbeidsgiver be om kopi av vedtaket fra NAV. Får ikke arbeidsgiver dette anbefales ikke å utbetale sykepenger selv om det vil medføre ekstra
Mette B. Persson, Seniorrådgiver
dig mer internasjonalt marked, sier daglig leder Håkon Hauan i EPD-Norge. (MK)
May Rita Heggelund sluttet i Byggmax May Rita Heggelund har sluttet i Byggmax Norge etter kun seks måneder i selskapet. To av månedene var hun admi-
lønnskjøring. Bakgrunnen er at det er strenge regler for trekk i lønn jf. aml. §1415, dersom det skulle vise seg at arbeidstaker ikke er berettiget til sykepenger under utenlandsoppholdet.
nistrerende direktør.
Dersom arbeidsgiver har utbetalt sykepenger og arbeidstaker ikke er berettiget til det, kan arbeidsgiver og arbeidstaker bli enige om at lønnsutbetalingen omgjøres til ferieuttak og feriepenger.
Byggeindustrien.
– Det ble en kort og heftig flørt, men hvorfor jeg slutter har jeg ikke lyst til å kommentere. Det blir en sak mellom meg og Byggmax, sier May Rita Heggelund til Hun begynte i Byggmax Norge 1. mai i år, først som prosjektleder for eiendomsutvikling med hovedmål om å finne nye norske lokasjoner til den svenske byggevarekjempen. Den 1. september tok hun over som administrerende direktør i
For nærmere spørsmål kan medlemmer kontakte Virkes rådgivningstelefon, 22 54 17 00, tast 1 for Arbeidsrett, eller send em mail til arbeidsrett@virke.no.
Byggmax Norge. – I løpet av disse seks månedene har jeg identifisert 30 nye lokasjoner. Det er ikke alle avtalene som er gjort, men stedene er identifisert. Det har vært utrolig spennende å jobbe med eiendomsutvikling, sier Heggelund til Byggeindustrien. Byggmax ser nå etter en ny norgessjef. (MK)
BYGG & HANDEL 23
LEVERANDØRNYTT
VestlandsHus bytter hovedleverandør
Ny salgssjef for byggevarehandel i Lindab AS
NY SALGSSJEF: Terje Tolleshaug skal fronte Lindabs produkter overfor byggevarehandelen. (Foto: Lindab)
MODERNE: Tua er en av modellene som VestlandsHus tilbyr i markedet (Foto: VestlandsHus)
Etter å ha jobbet med Byggeriet og Mestergruppen de siste fjorten årene, har VestlandsHus bestemt seg for å skifte over til Optimera som ny hovedleverandør av byggevarer. – Vi har hatt et meget godt samarbeid med Byggeriet og Mestergruppen. Markedet vårt er imidlertid i endring, og vi er nødt til å endre oss med det. Vi har sett etter en partner som skal være med å videreutvikle kjeden inn i fremtiden, og fant best match med Optimera denne gangen, sier daglig leder Dagfinn Helsem i en pressemelding.
Avtalen med Byggeriet løper ut året, deretter starter samarbeidet med Optimera. – Vi er svært fornøyde med å få VestlandsHus med på laget. Vi har hatt dialog over lengre tid, nå var tiden moden for å bli mer konkrete. Vi har sans for deres tanker om et strategisk samarbeid, og gleder oss til å jobbe tett sammen de neste årene, sier salgsdirektør Jan Rostad i Optimera. VestlandsHus har en landsdekkende boligleverandør med 46 salgskontor. Selskapet ble etablert i 1974 og har hovedkontor i Ålesund. (MK).
Lindab har ambisjoner om å vokse som leverandør til byggevarehandelen og oppretter en egen organisasjon som skal dekke behovet til kundegruppen. Terje Tolleshaug (50) er ansatt som salgssjef. Han skal bidra til at organisasjonen utvikles og at sortimentet tilpasses best mulig for å kunne gi kundene merverdi både i form av service og produkter. – Vi er svært fornøyd med at Terje Tolleshaug har takket ja til å lede Lindabs satsing mot byggevarehandelen. Han skal utvikle organisasjonen, spisse sortimentet og kommunikasjonen mot forhandlerleddet, slik at Lindab blir bransjens foretrukne leverandør, sier administrerende direktør John Georg Storvik i Lindab ifølge en pressemelding.
Spennende tider
– Vår største kontrakt noensinne Logiq AS landet avtale med VVSgrossisten Brødrene Dahl. Kontrakten er på 20 millioner kroner og løper i tre år, gjeldene fra 1. februar 2017. Prosessen med å få en avtale med Brødrene Dahl har tatt cirka to år. – Dette medfører at Logiq fortsetter å vokse som en ledende leverandør av elektronisk meldingsutveksling og dokumenthåndtering, sier salgssjef Roland Al-Harbi i Logiq AS, til Halden Arbeiderblad. Han legger til at selskapet nå har 30 partnere og søker nye. – Vi jobber med å få flere store kunder i både Norge og Sverige, sier salgssjefen. Logiq er en leverandør av skybaserte
24 BYGG & HANDEL
tjenester for utveksling av elektroniske handelsdokumenter. – Vi effektiviserer blant annet distribuering av fakturer ut til kundene, som får en strømlinjeformet intern prosess og reduserte kostnader. Brødrene Dahl likte våre tjenester og kompetanse, som er ledende i Norge, sier Al-Harbi til avisen. Logiq har kunder som Optimera, KLP, Polaris Media, ISS og Bertel O. Steen. Halden-bedriften har 55 ansatte i Halden, Oslo og Stockholm. Brødrene Dahl driver virksomhet på 72 steder i Norge. Konsernet har 1 500 medarbeidere og en omsetning på over seks milliarder kroner. (MK)
Terje Tolleshaug har jobbet i Lindab siden 2012, først og fremst med prosjektsalg. Før det kom Tolleshaug fra Isola hvor han hadde 12 år i stilling som distriktssjef med salg til byggevarekjeder, samt proffmarkedet. – Jeg er allerede godt i gang og har blant annet jobbet med lansering av nye produkter som vi tror blir godt mottatt. Vi går også spennende tider i møte med bygging av et supermoderne sentrallager lokalisert ved vår fabrikk i syd Sverige. Jeg gleder meg til vi kan tilby enda bedre løsninger for vareforsyning til denne kundegruppen, sier Tolleshaug. Lindab er et internasjonalt konsern som utvikler, produserer, markedsfører og distribuerer produkter og systemløsninger for forenklet bygging og for et bedre innendørsklima. Virksomheten jobber innenfor produktområdene ventilasjon, byggkomponenter og byggsystemer. (MK)
Ny daglig leder i Norsk Trevare Johannens Barbantonis har tatt over roret i Norsk Trevare. – Johannes Barbantonis har lang og bred erfaring fra både det private næringsliv og organisasjonslivet. Gjennom sitt store samfunnsengasjement tar han med seg mange nyttige erfaringer og relasjoner fra ulike organisasjoner, sier styreleder Ole Olsen i en pressemelding. Styret i Norsk Trevare har de siste månedene jobbet aktivt med å finne en person som kan gå inn rollen som ny daglig leder i Norsk Trevare. Det har i denne prosessen vært viktig for styret å finne en person som kan bidra med videreutvikle og lede Norsk Trevare i ønsket retning mot økt lønnsomhet og vekst, heter det i meldingen.
PÅ NY POST: Johannes Barbantonis er ny sjef i Norsk Trevare. (Foto: Randi Moltke-Hansen)
Johannes Barbantonis er 52 år og opprinnelig gresk. Han kom til Norge som student allerede i 1982. Han er utdannet innen IT og økonomi med spesialisering på ledelse og strategi.
Synlig utviklingsaktør Barbantonis har blant annet hatt lederstillinger i Orkla og Telenor, men også i mellomstore og små bedrifter både i Norge og internasjonalt. Han kjenner til håndverkerbransjen gjennom engasjementet som prosjektleder de siste årene i renoveringsselskapet Renovex i Oslo. – Vi har stor tro på at Johannes kan bidra til at Norsk Trevare blir en synlig utviklingsaktør, pådriver og bidragsyter til en fremtidig lønnsom trevare- og innredningsbransje, sier Olsen. Barbantonis startet opp i jobben som daglig leder 15. november 2016. (MK)
Kjemper for tilskuddsordning Styreleder Øyvind Skarholt og daglig leder Håkon Hauan representerte EPD-Norge under budsjetthøring på Stortinget 20. oktober for kommunal- og forvaltningskomitéen.
sine gode argumenter for å beholde ordningen også i årene som kommer, sier Hauan. (MK)
Saken som ble presentert var ordningen «Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggekvalitet» som Husbanken har forvaltet og som er foreslått avviklet. EPD-Norge har gjennom de siste årene igangsatt en rekke prosjekter som er delfinansiert av denne ordningen via Husbanken. På tross av dette, gjenstår det fortsatt en rekke ubesvarte spørsmål og en mengde uløste problemstillinger. En av de store sakene er digitalisering og muligheten til å utveksle EPD data mellom forskjellige systemer i verdikjeden, blant annet til BIM applikasjoner. – Vi håper at høringskomiteen var lydhør for EPD-Norge
KJEMPER: Daglig leder Håkon Hauan i EPD-Norge på høring i Stortinget (Foto: Stortingets intern-tv)
BYGG & HANDEL 25
VI SPØR
Grønne forretningsmuligheter i byggevarehandelen Grønne forretningsmuligheter settes stadig mer på kartet. Men hvordan står det til i praksis? Finnes de grønne forretningsmulighetene kun på seminarer og konferanser eller eksisterer de allerede i praksis? MORTEN KRISTIANSEN
Vi spør! 1. Hvilke grønne forretningsmuligheter ser du for byggevarehandelen fremover? 2. Hva skal til for at kundene kjøper grønt? 3. Hvordan kan innkjøpere, byggherrer, arkitekter og entreprenører finne frem til grønne bygg og byggevarer i floraen av produkter?
Elisabeth Magnus, NordiskMiljømerking/ Svanemerket 1. – Mulighetene er store! På Zerokonferansen nylig så vi hvordan flere av de store, globale aktørene virkelig satser på kutt av klimagassutslipp og overgang fra fossile råvarer til fornybare. Når giganter som Airbus og Opel satser så mye på nye og miljøvennligere løsninger, så gjør de det fordi de ser at det er her forretningsmulighetene ligger framover. På nesten alle områder ser vi at forbrukerne blir mer opptatt av klimaproblemet, skadelige kjemikalier, etikk og ansvarlighet. Dette kommer bare til å forsterke seg framover. Og da er det utrolig viktig at kundene finner miljøvennlige byggevarer der de handler. 2. – Det må være lett for kunden å finne de miljøvennlige produktene når han gjør research på nettet, når han står i butikken, og når han leser på selve produktet. Det er helt avgjørende at forhandlerne bruker skilt, hylleplassering og andre visuelle virkemidler og viser fram de gode miljøvalgene i butikken. Og ikke minst må de ansatte vite nok til å gi kundene gode råd. 3. – Både forhandlere og andre innkjøpere må stille strenge miljøkrav til varene de skal ta inn og selge videre. Still spørsmål og krev seriøse miljøsertifiseringer som dokumenterer at produsenten har tatt miljøhensyn og kvalitet alvorlig! Et enkelt grep er naturligvis å etterspørre produkter med det offisielle, nordiske miljømerket Svanemerket på. Vi har også et innkjøpernettverk der vi gir råd til innkjøpere om hvordan de skal sikre seg produkter med topp score på miljø.
Håkon Haugan, EPD-Norge 1. – Jeg tror sterkt på at grønne løsninger er et positivt konkurransefortrinn, i tillegg til funksjonalitet, pris, kvalitet
26 BYGG & HANDEL
og design. Grønne løsninger skal være «competitive advantage». Da er viktig med helhetlig tankesett. Byggevarehandelen kan fokusere mer på løsninger enn enkeltkomponenter/produkter. Løsninger som kombinerer økonomi, miljø og verdi på bygg/bolig/utleie etc., uten at det skjer at kvalitet og funksjonalitet forringes, heller tvert imot. Visualisere grønne løsninger med kalkyler for kundene. Kanskje nye forretningsmodeller kan implementeres. Eksempel kan være salg av solcellepanel hvor betaling gjennomføres over tid, overskuddsstrøm kan selges. 2. – Større kompetanse og forståelse for at miljøvennlige løsninger også er bedre økonomi. Hvis vi tar en hypotese om at miljøvennlige produkter koster litt mer i innkjøp enn ikke miljøvennlige produkter, selv om det ikke alltid er slik, er ofte «Life Cycle Costs» bedre med miljøvennlige produkter. Fokusere mer på drift og vedlikeholdskostnader i stedet for dagens situasjon, hvor kostnaden ved investeringer ofte overskygger resten. Miljøvennlige bygg, både for private og profesjonelle, bør ha en høyere verdi både ved salg og utleie enn andre bygg. Involvere kunden mer i grønne innkjøp så tidlig i fasen som mulig. «Selgere» må slutte å tro at kunden bare tenker pris, men faktisk er interessert i gode miljøvennlige løsninger dersom de blir presentert og solgt inn. 3. – Tenke miljøvennlige produkter med en gang og som en integrert del av hele prosessen i hele verdikjeden. Spesifisere i anbudet/prospektet at miljøvennlige produkter skal benyttes og blir foretrukket. Be om publiserte miljødeklarasjoner, velkjent miljømerker som Svanen, EU Blomsten. Sette tydelige og ambisiøse miljømål. Holde seg langt unna egenerklæringer, og kanskje å inkludere BREEAM-NOR sertifisering av bygget.
Kari Moberg, Byggmakker 1. – Med et klima som kommer til å bli våtere, villere og varmere bør mulighetene være mange. På tjenestesiden tror jeg det blir behov for flere dyktige energirådgivere. På produktsiden tror jeg vi kommer til å se en økende etterspørsel etter miljømerkede produkter generelt, men særlig innen vinduer, dører og isolasjon. 2. – For det første må byggevarehandelen bli bedre til å kommunisere både utfordringene og løsningene. Et eksempel på dette er ved å benytte www.erdetfarlig.no. I tillegg må vi selv ta ansvar for å gjøre det synlig, og dermed enkelt, for kundene å ta de gode klimavennlige valgene. 3. – Her kommer NOBB til å bli viktig, og særlig hvis denne kobles enda sterkere til BIM. Sverre Tiltnes, Bygg21 1. – Dokumentere produkter og løsninger i tråd med kravene i BREEAM-NOR. Effektivisere transport og logistikk! 2. – Tydelige byggherrekrav, hvis kunden er entreprenøren. Entreprenørene er avhengig av godt omdømme. 3. – NOBB, NRF, EFO eller Google.
Ivar Horsberg Hansen, Norsk Trevare 1. – Våre medlemmer kan levere vinduer og ytterdører med god isolasjonsevne, noe som bidrar til redusert energiforbruk i bygninger. Bruk av tre som en fornybar naturressurs, er og vil være fornuftig sett i et klimaperspektiv. Noen er opptatt av kortreiste produkter, og her ser vi at medlemmene våre kan bidra på en positiv måte. 2. – Hvis forbrukeren blir fortalt om forskjellen, vil mange velge «grønne» produkter. I byggevarehandelen handler mye om lavest pris og størst rabatt, og da er det ikke sikkert kunden år det som er «grønnest». 3. – Det finnes ulike miljømerker som kan bidra til å gjøre bevisste valg. I tillegg finnes det en del produkter som har en nøytral miljødokumentasjon i form av en EPD, som også kan bidra til valg av riktig produkt.
Returadresse: Hovedorganisasjonen Virke, Postboks 2900, 0230 Oslo
ByggDok Digitalt verktøy for dokumentasjon til alle utførende og entreprenører ByggDok gir deg rask tilgang til sikkerhetsdatablad og løpende oppdatert stoffkartotek for byggeplassen. ByggDok benytter dine innkjøp som grunnlag for å samle all relevant dokumentasjon. Dokumentasjonen settes sammen til byggets sluttdokumentasjon og overføres elektronisk til Boligmappa. Boligmappa er byggets digitale servicehefte. byggtjeneste.no